I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovfesting
av elevenes rett til ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at det er
lange og gode tradisjoner for leirskole i Norge. Leirskole er viktig,
ikke bare ved at det gir elevene ny kunnskap og unike erfaringer,
men også ved at et opphold på leirskole bidrar positivt til elevmiljøet
og elevenes sosiale kompetanse. Komiteen er opptatt
av at leirskolene er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at
elevene får mulighet til å ta del i.
Komiteen er kjent med at GSI-tallene
viser at 9,4 pst. av elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole
forrige skoleår. Komiteen merker seg at dette tallet
har ligget stabilt på rundt 10 pst. siden 2001. Ettersom grunnskolen
til sammen utgjør ti år og om lag 10 pst. av elevene planlegger
å reise på leirskole hvert år, tyder det på at de fleste elevene
får tilbud om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Komiteen er imidlertid
gjort oppmerksom på at det er avdekket feilkilder i dataene som
GSI-tallene bygger på, og at departementet har iverksatt ny elektronisk
registrering for å kvalitetssikre tallene.
Komiteen viser til at leirskoleopphold
tidligere var finansiert gjennom et øremerket tilskudd til kommunene.
Fra og med høsten 2002 ble rammetilskuddet til kommunene økt, slik
at kommunene skulle bli i stand til å dekke alle kostnadene ved
leirskoleopphold. Komiteen viser for øvrig til den
eksisterende tilskuddsordningen, administrert av Fylkesmannen, som
skal stimulere kommunene til å tilby alle elever et leirskoleopphold
i løpet av skoletiden.
Komiteen har fått opplyst blant
annet gjennom tall fra Norsk Leirskoleforening at tendensen med
å sende elever på leirskole er synkende, og at kommunene bidrar
i svært ulik grad i finansieringen av dette.
Komiteen merker seg at departementet
har fulgt opp anmodningsvedtak 273 av 11. desember 2014 ved å gjennomgå
praktisering av gratisprinsippet i leirskoleoppholdet i Prop. 1
S (2015–2016).
Komiteen vil også trekke frem
at en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet for 2014, jf. Innst. 12 S (2013–2014),
uttalte følgende:
«Komiteen legger til grunn at departementet, i samråd
med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere
på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har mulighet
til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.»
Komiteen mener det må legges
opp til forutsigbarhet og klarhet rundt organisering og finansiering
av leirskoletilbudet, slik at flest mulig elever får tilbud om et
leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det ved mange skoler er foreldre og foresatte som påtar seg ansvaret for
å finansiere reise og opphold slik at elevene får den unike opplevelsen
som det ei uke på leirskole gir. Det er dette som i dag holder liv
i tradisjonen om et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Når
skolene så sterkt oppfordrer foreldrene til å finansiere leirskoleopphold,
og foreldrene legger ned en så stor innsats for å samle inn penger,
forteller det noe om hvilken verdi det å delta på leirskole har
for læring og klassemiljø.
Disse medlemmer viser til representantforslaget
som beskriver dagens praksis og det misforholdet som eksisterer
mellom de føringer som utdanningsmyndigheter og den enkelte skole
legger for deltakelse på leirskole, og finansieringen av ordningen.
Selv om de fleste grunnskoleelevene gis et tilbud om leirskoleopphold
i løpet av grunnskolen, så er ikke et slikt tilbud tilgjengelig
for alle norske elever.
Disse medlemmer viser til at
leirskoleopphold tidligere var finansiert gjennom et øremerket tilskudd
til kommunene.
Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet
til kommunene, er det i dag kun lønnstilskudd til de vertskommunene
som har lærere som er ansatt ved leirskolene, som finansieres særskilt
over statsbudsjettet. Utover dette har ikke kommunene eller staten
noen plikt til å dekke elevenes oppholds- og reisekostnader. Disse
medlemmer er kjent med at mange kommuner derfor velger å
prioritere bort dette. I stedet lempes finansieringsansvaret over
på foreldre og foresatte som på ulike måter samler inn penger i
yttergrensen av gratisskoleprinsippet.
Disse medlemmer vil understreke
at det er kommunene som skoleeier og den enkelte skole som bestemmer
aktivitetene i grunnskoleopplæringen, herunder også om det skal
tilbys leirskoleopphold. Kommunene/skolene er som nevnt ikke forpliktet
til å gi leirskoleopphold for elevene i løpet av grunnskolen, men
en del av undervisningstiden kan brukes til slik opplæring, jf.
opplæringsloven § 2-3 første ledd.
Disse medlemmer viser til at
det ikke er lov å kreve noen former for egenandeler av elevene/foreldrene
til leirskoleopphold (reise, kost og losji) eller til andre turer
som er en del av grunnskoleopplæringen, jf. § 2-15 i opplæringsloven.
Selv om opplæringsloven § 2-15 ikke er til hinder for at skolene
kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats
og klassekasse, utstyr osv.), mener disse medlemmer at
dagens praksis utfordrer gratisskoleprinsippet, ved at foreldre
og foresatte pålegges å bære kostnadene for en del av undervisningen.
I tillegg fører manglende finansiering til at en del elever fratas
en unik læringserfaring fordi skolene velger å ikke sende elevene
på leirskole. Til tross for at skolen legger til rette for leirskoleopphold
gjennom å gi elevene fri og ved å sende skolens egne lærere med under
oppholdet, så er det forutsatt at utgiftene til dette dekkes gjennom
egenbetaling fra elevene og såkalte klassekasser. Disse medlemmer er
kjent med at det ikke er uvanlig at også utgifter til overtidsgodtgjørelse
for medfølgende lærere blir fakturert foreldregruppa.
Disse medlemmer mener dette viser
at svært mange skoler i dag organiserer leirskoleturer slik at det
de facto inngår som en del av undervisningen og følgelig skal finansieres
av skolen. Dagens praksis befinner seg i en problematisk gråsone,
som både utfordrer prinsippet om gratis grunnskole og som fører
til at ikke alle elever får ta del i det samme opplæringstilbudet. Disse medlemmer mener
det er et politisk ansvar å rydde opp i denne situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at kommunene etter opplæringsloven
§ 2-3 første ledd kan benytte en del av undervisningstiden til leirskoleopplæring.
Dette blir i retningslinjene for tilskudd til leirskoleopplæring
definert som en bemannet leirskole eller annen aktivitet med varighet
på minst tre overnattinger i sammenheng. Målet med tilskuddsordningen
er å bidra til å dekke utgifter som kommunene har til leirskoleopplæring
ved leirskoleopphold, og hvor kommunene selv har ansvaret for å
finansiere selve leirskoleoppholdet og deretter søker om tilskudd.
Tilskuddet skal benyttes fullt ut til opplæring i forbindelse med
leirskoleoppholdet eller tilsvarende aktivitet som fyller kravet
om varighet på minst tre overnattinger.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng også
peke på at det følger av opplæringsloven at offentlig grunnskole
skal være gratis for elevene og foreldrene. Gratisprinsippet skal
sikre at alle barn har like muligheter til å delta i alle aktiviteter
i grunnskolen, uavhengig av foreldrenes økonomi. Regelverket er
klart på at kommunen ikke kan kreve at elevene eller foreldrene
dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, herunder
også utgifter til leirskoleopphold. Opplæringsloven er ikke til
hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver, eksempelvis pengegaver,
dugnadsinnsats og liknende. For at slike bidrag ikke skal komme
i konflikt med gratisprinsippet, må de være reelt frivillige. Det kan
ikke stilles krav om gjenytelse, og midlene må benyttes slik at
de kommer alle elevene til gode. Alle elever i gruppen skal kunne
delta uavhengig av om foreldrene deres har gitt slike bidrag. Disse
medlemmer viser til at Fylkesmannen har ansvaret for at
dette følges av den enkelte skoleeier, at det rettledes om regelverket og
føres tilsyn som sikrer at alle følger samme praksis i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at tilskuddet til leirskoleopplæring i sin tid gikk fra å være
et øremerket tilskudd til å inngå i det generelle innbyggertilskuddet
til kommunene. Disse medlemmer er opptatt av at tilskuddet
til leirskoleopplæring skal være målrettet og stimulere til at alle
elever får et leirskoletilbud. Disse medlemmer deler Norsk
Leirskoleforenings bekymring for at enkelte kommuner dropper å sende
elevene på leirskole av økonomiske årsaker. Disse medlemmer mener
det bør vurderes om dagens finansiering av leirskoleopplæringen
bidrar til å nå målet om at alle elever skal få et leirskoletilbud,
og at dette bør gjøres i forbindelse med kommuneproposisjonen for
2017. Disse medlemmer er opptatt av at kommunene
skal ha tilstrekkelige ressurser til å gi et godt tilbud til sine
innbyggere – herunder tilbud om leirskoleopplæring. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets kommuneopplegg for
2016, der det ble foreslått å øke overføringene til kommunene med
over 3,5 mrd. kroner mer enn det regjeringen opprinnelig foreslo.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartimener
en lovfesting er den beste måten å sikre at alle elever gis rett
til et opphold på leirskole i løpet av grunnskolen. Det vil innebære
at kommunene må finansiere utgiftene i tilknytning til leirskoleopphold
for sine elever.
Disse medlemmer viser til representantforslaget
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag til lovfesting av elevenes rett til ett leirskoleopphold
i løpet av grunnskolen.»
Komiteen mener leirskole
er et verdifullt tilbud som bidrar til både læring og sosial utvikling.
Det å reise bort over flere dager sammen med medelever og innenfor
trygge rammer med et godt pedagogisk opplegg byr på nye erfaringer,
utfordringer og mestringsopplevelser for elevene. Komiteen viser
til at det er et misforhold mellom rapporteringstallene fra Grunnskolens
Informasjonssystem og Norsk Leirskoleforenings egne tall når det
gjelder utviklingen i antallet elever som får tilbud om et leirskoleopphold.
Det virker imidlertid klart at enkelte skoler og kommuner unnlater
å tilby elevene et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen, til
tross for at kommunene mottar tilskudd til dette.
Mens dette for enkelte kommuner er et rent sparetiltak,
velger andre skoler og kommuner å prioritere andre turer for elevene,
som for eksempel besøk ved tidligere konsentrasjonsleirer i Polen og
Tyskland. Selv om dette er noe annet enn leirskole, mener komiteen at
også slike turer er av stor verdi, og kan oppfylle enkelte av intensjonene
bak leirskoletilbudet – samtidig som de byr på annen kunnskap og
andre opplevelser og erfaringer. Komiteen ser samtidig
med bekymring på at mange elever i dag hverken får tilbud om leirskoleopphold
eller alternative turer eller opplegg.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
alle elever skal ha en lovfestet rett til tilbud om et leirskoleopphold
i løpet av grunnskolen, eller en annen overnattingstur av flere
døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål
i skolens læreplaner.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
mener at Stortingets ønske om at alle elever skal gis tilbud om overnattingsturer,
kan vurderes ivaretatt gjennom sterkere føringer i læreplanene,
slik statens føringer for skolens innhold normalt gis. Flertallet mener
at rettighetsfesting gjennom lov er et sterkt virkemiddel som først
og fremst skal gi et juridisk rettsvern, og at det ikke er det riktige virkemiddelet
i denne saken.
Flertallet vil også peke på at
leirskole og overnattingsturer kan bidra positivt til integrering,
og på viktigheten av at enkeltgrupper ikke faller utenfor når slike
turer gjennomføres. Det er grunn til bekymring for at elever med
minoritetsbakgrunn holder seg hjemme også av andre årsaker enn de
økonomiske. I siste instans er det skolens ansvar å finne kloke
løsninger for å inkludere alle.
Flertallet fremmer følgende forslag
til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan læreplanene
kan bidra til å ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur
av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med
kompetansemål i skolens læreplaner, for eksempel gjennom leirskole,
studieturer eller andre løsninger i regi av skolen, og komme tilbake til
Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak
for å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på
overnattingsturer i skolens regi.»
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag til lovfesting av elevenes rett til ett leirskoleopphold
i løpet av grunnskolen.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at alle elever skal ha en lovfestet rett til tilbud om et leirskoleopphold
i løpet av grunnskolen, eller en annen overnattingstur av flere
døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål
i skolens læreplaner.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan læreplanene
kan bidra til å ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur
av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med
kompetansemål i skolens læreplaner, for eksempel gjennom leirskole,
studieturer eller andre løsninger i regi av skolen, og komme tilbake til
Stortinget på egnet måte.
II
Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for
å hjelpe skolene med å sikre minoritetselevers deltakelse på overnattingsturer
i skolens regi.
III
Dokument 8:146 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Torgeir Knag
Fylkesnes og Jenny Klinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæring
i løpet av grunnskolen – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 4. februar 2016
Trond Giske | Christian Bjørnø |
leder | ordfører |