Regjeringas politiske plattform, Sundvolden-erklæringa
av 16. oktober 2013, løftar fram dei viktigaste utfordringane i
mediemarknaden og legg samstundes hovudlinjene for regjeringas mediepolitikk:
«Digitalisering fører til en ny hverdag i mediebransjen.
Premissene for publikums deltakelse, produktenes utforming og redaksjonenes
arbeidsform endres hurtig. Regjeringen vil legge til rette for god
nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentleg samtale i fremtidens
digitale mediesamfunn. Mediepolitikken må derfor stimulere til nyskapning
og innovasjon, samtidig som den frie pressens tradisjoner og grunnverdier
ivaretas.»
Sundvolden-erklæringa uttrykkjer samtidig at regjeringa
vil
legge frem en stortingsmelding
om NRK-lisens og alternative betalingsordninger
øke andelen eksterne produksjoner i NRK
begrense NRKs mulighet til å bruke sin
robuste økonomi til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag
I Grunnlova § 100 sjette ledd heiter det:
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for
eit ope og opplyst offentleg ordskifte.
Dette blir gjerne omtala som infrastrukturkravet og
inneber bl.a. at staten ikkje berre skal avstå frå inngrep i ytringsfridomen,
men også leggje til rette for borgaranes ytringsvilkår. Dette inneber at
det må leggjast til rette for kanalar og institusjonar som kan bidra
til ei open og opplyst offentleg samtale – eit offentleg rom. Å
syte for eit mangfald av uavhengige og frie medium er ein grunnleggjande
føresetnad for eit velfungerande demokrati og for utviklinga av
eit levande folkestyre.
Allmennkringkasting er eitt av fleire verkemiddel
for å leggje til rette for ei open og opplyst offentleg samtale.
Offentleg finansiert allmennkringkasting må difor sjåast i samanheng
med statens andre verkemiddel i mediefeltet. Dette omfattar bl.a.
ei rekkje økonomiske verkemiddel som skal bidra til å halde oppe
eit mangfald av nyheits- og aktualitetsmedium, bl.a. direkte tilskotsordningar,
og dessutan indirekte mediestøtte i form av reglar for fritak frå
meirverdiavgift. Eit viktig tiltak for å syte for at det ved sida
av NRK eksisterer eit kommersielt allmennkringkastingstilbod, er
å sikre rammevilkår som legg til rette for ein innovativ og konkurransedyktig
kommersiell mediesektor.
Mediesektoren er i rask endring og er prega
av særleg fire sentrale utviklingstrekk. For det første er sektoren
meir global. For det andre er det ein aukande tendens mot konvergens
og fleirmedialitet. For det tredje er den tradisjonelle medieøkonomien
utfordra av nye digitale forretningsmodellar. Det fjerde utviklingstrekket
er dei raske endringane i mediekonsumet og mediebruken blant folk.
Kapittel 3 i meldinga inneheld ei nærare skildring av desse utviklingstrekka.
Førre gongen Stortinget gjorde ein brei gjennomgang
av allmennkringkastinga var i 2007, under handsaminga av St.meld.
nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i ei digital framtid. Dei raske teknologiske
og økonomiske endringane i mediemarknaden tilseier at det er trong
for ei ny vurdering av rammene for allmennkringkasting. Departementet
sende 6. juni 2014 NRK-plakaten på allmenn høyring. Høyringa stadfestar
at det er brei oppslutnad om behovet for allmennkringkasting generelt
og behovet for NRK som ein offentleg finansiert allmennkringkastar
for å sikre mangfald, ytringsfridom og norsk kultur. Hovudfokus
blant høyringsinstansane er å syte for at prinsippa for allmennkringkasting
og NRKs verksemd er innretta på best mogleg måte for å oppfylle
dei overordna medie- og kulturpolitiske målsetjingane. Mange av
instansane er særleg opptekne av at det må vere god balanse mellom
NRK som offentleg finansiert kringkastar og dei kommersielle media.
Allmennkringkasting er særs viktig for å sikre
eit mangfaldig innhaldstilbod av god kvalitet. Dette gjeld særleg
for grupper i samfunnet som gjennomgåande er mindre interessante
i annonsemarknaden, så som yngre og eldre aldersgrupper, minoritetar
og funksjonshemma. Som følgje av dette bidreg allmennkringkasting til
at det finst ein felles arena som gjev betre kommunikasjon og auka
gjensidig respekt og forståing i samfunnet.
Globaliseringa av mediemarknaden inneber at norsk
innhald er utsett for langt større konkurranse enn tidlegare. Allmennkringkastinga
blir difor viktigare for å fremje norsk innhald, kultur og språk.
Allmennkringkastinga har også ei viktig oppgåve som folkeopplysar
og eit særleg ansvar for beredskap.
Sjølv om mediemarknaden er i stadig endring,
er det framleis stort behov for allmennkringkasting. Målet for stortingsmeldinga
er å vurdere korleis allmennkringkastinga bør innrettast for å oppfylle
dei overordna mediepolitiske måla.
Kapittel 2 i meldinga inneheld ein gjennomgang av
allmennkringkastingas historie, og eit oversyn over dagens norske
allmennkringkastarar. Gjennomgangen viser mellom anna at NRKs verksemd
heilt frå starten har hatt grenseflater mot kommersielle aktørar,
og at NRKs verksemd har vore gjenstand for ei rekkje debattar både
blant publikum og marknadsaktørar.
Kapittel 3 tek for seg endringstendensar i mediemarknaden.
I kapittelet beskriv departementet kva konsekvensar endringane har
for norsk innhald og for annonsemarknaden. Vidare handlar det om
tendensar i mediemarknaden som globalisering, konvergens, utviklinga
mot fleirmediale medieføretak og endringar i folks mediebruk.
Kapittel 4 inneheld eit oversyn over internasjonale
og norske rammevilkår for allmennkringkasting. Blant anna blir føresegner
om offentleg støtte i EØS-avtala og Europarådets tekster omtalt.
I kapittel 5 tek departementet til orde for
at NRKs oppdrag blir fastsett i ein overordna NRK-plakat, og at
meir detaljerte føresegner blir fastsette i vedtektene. Føremålet
med å fastsette ein ny plakat er å leggje til rette for ein overordna og
prinsipiell debatt på Stortinget.
I kapittel 6 blir tilsynet med og eigarstyringa
av NRK drøfta. Departementet understrekar kor viktig det er med
tett oppfølging av NRKs rapportering om effektiv drift for å syte
for mest mogleg openheit om bruken av lisensmidlane. Departementet
meiner elles at eigarstyringa er organisert på ein formålstenleg
måte, og legg difor ikkje opp til endringar i eigarstyringa av selskapet.
Kringkastingsrådet blir ført vidare, men departementet vil i samanheng
med ein revisjon av lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
og audiovisuelle bestillingstenester (kringkastingslova) vurdere
om reglane for oppnemning av rådet bør justerast, slik at kvalifikasjonar,
røynsle og breidde, mellom anna mediefagleg bakgrunn og alder, blir
tekne inn i reglane for oppnemning av nye medlemer.
I kapittel 7 blir det vurdert ei rekkje problemstillingar
knytte til distribusjon og tilgjengeleggjering av NRKs innhald.
Departementet konkluderer med at kravet om tilgjengelegheit for
heile befolkninga bør utvidast frå NRKs tre hovudkanalar for høvesvis
radio og fjernsyn til å omfatte alle faste radio- og TV-kanalar.
Departementet legg vidare til grunn at det ikkje er grunnlag for
å leggje konkrete føringar for korleis NRKs innhald skal distribuerast
og gjerast tilgjengeleg på tredjeparts plattformer. Departementet
meiner også at klipp og utdrag frå NRKs arkiv skal gjerast tilgjengelege
for vidarebruk så langt som det er juridisk og praktisk mogleg,
og presseetisk forsvarleg. Dersom NRK tek betalt for utlevering
av arkivmateriale, skal dette skje til sjølvkost.
Kapittel 8 inneheld ei vurdering av NRKs forpliktingar
med omsyn til tilgjengeleggjering for personar med nedsett funksjonsevne
– universell utforming. Sidan NRK er finansiert av allmenta og utgjer
ein felles arena for befolkninga, bør NRKs ansvar tydeleggjerast
ved at det i NRK-plakaten blir fastsett eit generelt prinsipp og målsetjing
om universell utforming som omfattar det samla tilbodet til NRK.
Vidare meiner departementet at det bør vurderast å endre kringkastingslovas
føresegn om teksting av TV-program, slik at det blir stilt breiare
krav om universell utforming, så som konkrete kvantitative krav
til teiknspråk, lydtekst og synstolking. Tilbodet til funksjonshemma
bør reflektere medieutviklinga og framveksten av nye tenester. Departementet
vil difor også vurdere om krav i kringkastingslova til teksting
skal utvidast til også å gjelde audiovisuelle bestillingstenester.
Vidare meiner departementet at NRKs distriktssendingar skal gjerast
tilgjengelege med teksting når programmet blir lagt ut som audiovisuell
bestillingsteneste. Departementet meiner vidare at det bør vurderast
om kravet om teksting av riksdekkjande direktesende TV-program skal skjerpast.
I kapittel 9 blir NRKs innhaldsforpliktingar
vurderte. Departementet ser at den norske musikkbransjen står overfor
fleire utfordringar som potensielt kan påverke eksponeringa og konsumet
av norsk musikk. NRK er ein dominerande aktør på radio, og NRKs
radiokanalar har stor oppslutnad blant lydarane. NRK har eit særskilt, kulturpolitisk
grunngjeve ansvar for å fremje norsk kultur. Departementet meiner
difor at NRKs forpliktingar til å sende norsk musikk på NRK P1,
P2 og P3 bør aukast frå 35 pst. til 40 pst. og at NRK bør arbeide
for å oppnå ein høg del norsk musikk på alle sine andre radiokanalar. Elles
meiner departementet at NRKs innhaldsforpliktingar, slik dei er
utforma i dag, i stor grad fungerer som garanti for at viktige demokratiske og
kulturpolitiske mål blir varetekne. Departementet meiner difor at
dei andre krava til NRKs innhald i all hovudsak bør bli vidareført.
I kapittel 10 vurderer departementet om NRKs allmennkringkastingsoppdrag
bør avgrensast negativt av omsyn til det samla tilbodet til publikum.
NRK er ikkje dominerande i dei breie programkategoriane, men er
bortimot åleine om å tilby smalt TV-innhald. Departementet vil ikkje leggje
konkrete avgrensingar på kor mykje breitt tilbod NRK skal ha, men
konkluderer med at NRK har eit særleg ansvar for å prioritere det såkalla
«smale» programtilbodet. NRK skal også streve etter å tilføre tilbodet
sitt eit element av auka samfunnsverdi. Departementet har vurdert om
det er grunnlag for å avgrense nokre av NRKs tenester eller kanalar.
Vurderingane byggjer på ein konkurransemessig analyse av utvalde
NRK-tenester utført av Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF)
på oppdrag frå Kulturdepartementet. I departementets vurdering blir
det vist til at dagens NRK-plakat har gjeve NRK rom for ei dynamisk
utvikling av innhaldstilbodet i tråd med folks interesser, og opna
for at NRK er til stades på dei plattformene folk nyttar. Dette
har gjeve NRK høve til innovasjon og til å vere relevant for lisensbetalarane. Departementet
viser elles til SNFs konkurransemessige analyse, som bl.a. konkluderer
med at NRK truleg ikkje avgrensar det samla tilbodet til folk. Departementet
meiner at utgreiingane som er gjorde, ikkje gjev grunnlag for å
innføre negative avgrensingar i NRKs tilbod. Departementet konkluderer
med at NRK kan halde oppe den nasjonale nyheits- og aktualitetstenesta
(nrk.no), dei regionale nyheits- og aktualitetstenestene sine på
Internett og sitt eksisterande tilbod av radio- og TV-kanalar. Nye
NRK-tenester skal i hovudsak ha redaksjonell karakter. Departementet meiner
også at NRK skal ha eit sjølvstendig ansvar for å bidra til det
norske mediemangfaldet. Dette kan f.eks. kome til uttrykk ved at
NRKs regionkontor tek aktivt ansvar for å vise trafikk til lokalavisene.
Vidare vil departementet vurdere om kriteria for kva NRK-tenester
som skal førehandsgodkjennast bør klårgjerast ved at det blir presisert
at også vesentlege endringar av eksisterande NRK-tenester må førehandsgodkjennast.
Departementet vil også vurdere om kringkastingslova bør endrast
slik at kompetansen til å førehandsgodkjenne nye NRK-tenester blir
flytt frå Kongen i statsråd til Medietilsynet. Føremålet med ei
slik endring vil vere å gjere vurderingane meir fagleg funderte
og mindre politiserte.
Kapittel 11 inneheld ei vurdering av framtidige finansieringsmodellar
for NRK. Kringkastingsavgifta er i dag knytt til eigarskap til ein
TV eller eit apparat som har fjernsynsmottakar. Distribusjon av
innhald over Internett inneber at folk i aukande grad kan bruke
innhald frå NRK via apparat som ikkje utløyser avgiftsplikt. Det er
ikkje på kort sikt fare for at kringkastingsavgifta som finansieringsmodell
vil svikte, men modellen er sårbar for teknologiske endringar. Departementet
konkluderer med at kringkastingsavgifta blir vidareført i inneverande
stortingsperiode, men at medieutviklinga på sikt kan gjere det naudsynt
å endre NRKs finansieringsgrunnlag. Departementet vil difor greie
nærare ut dei praktiske og økonomiske konsekvensane av ulike former
for finansieringsmodellar.
Kapittel 12 gjer greie for dei faktiske økonomiske
rammene til NRK. Departementet vil i samband med fastsetjing av
dei økonomiske rammene for NRK med jamne mellomrom gjennomføre ei
vurdering av ambisjonsnivået for allmennkringkastingstilbodet og
korleis NRK påverkar kommersielle medium og dermed det totale medietilbodet
til folk. Departementet varslar også at det vil bli stilt auka krav
til NRK om effektivisering av drifta.
I kapittel 13 blir NRKs høve til å ha kommersielle
inntekter vurdert. Desse inntektene utgjer samla sett små summar
for NRK, men er viktige for konkurrentane til NRK. Omsynet til NRKs kommersielle
konkurrentar tilseier at NRK i hovudsak bør vere finansiert av kringkastingsavgifta.
Departementet meiner at løyvet til å ha reklame på nrk.no bør fjernast,
og at høvet til sponsing skal praktiserast restriktivt. Når det gjeld
NRKs kommersielle tenester generelt, bør det stillast krav om at
tenestene skal ha tilknyting til den redaksjonelle verksemda i selskapet.
I kapittel 14 blir det vurdert om NRK bør auke delen
av program som blir kjøpt inn frå eksterne produsentar. Ein større
del eksterne produksjonar vil styrkje dei eksterne produksjonsmiljøa. Moglegheita
for ekstern utsetting vil dessutan kunne verke positivt inn på NRKs
eigenproduksjon. NRK har i eit innspel til departementet sagt at
dersom departementet vil fastsetje formelle krav, kan dette gjerast
ved at selskapet for åra 2016 og 2017 i gjennomsnitt skal setje
ut minst 35 pst. av det frie programbudsjettet for TV (dvs. programbudsjettet
for TV utanom nyheiter, sport, distriktsnyheiter, NRK Sápmi og innkjøp av
utanlandske program). For åra 2018–2020 kan kravet vere at selskapet
legg ut minimum 40 pst. av desse åras budsjetter til eksterne produsentar.
Departementet føreset at NRK gradvis trapper opp kjøp frå eksterne
produsentar og tek NRKs opplegg for kjøp av eksterne produksjonar
i 2016 og 2017 til etterretning og føreset at dei blir gjennomførde.
Frå og med 2018 blir NRK pålagd å leggje ut minimum 40 pst. i gjennomsnitt
i rullerande treårsperiodar til eksterne produsentar.
I kapittel 15 om NRKs beredskapsfunksjon blir det
teke til orde for å tydeleggjere NRKs særskilte beredskapsansvar.
Departementet meiner også at kringkastarars plikt til å sende meldingar i
beredskapssituasjonar bør vidareførast, og går inn for å forskriftsfeste
NRKs overordna plikt til å sikre at viktig informasjon frå regjeringa
når heile folket, og at dei meir detaljerte forpliktingane blir
avtalefesta.
I kapittel 16 understrekar departementet verdien av
å halde oppe eit kommersielt allmennkringkastingstilbod. Departementet
vil difor lyse ut ei ny avtale om status som formidlingspliktig
allmennkringkastar i god tid før TV 2s avtale går ut 31. desember
2016. Departementet varslar også ein revisjon av kringkastingslova,
der det vil bli vurdert om regelverket bør forenklast og liberaliserast
for å betre konkurranseevna og lønsemda for norske kommersielle
kringkastarar. Departementet varslar vidare at det vil bli oppnemnt
eit offentleg utval for bl.a. å vurdere korleis statens økonomiske
verkemiddelapparat for mediesektoren best kan leggje til rette for
ei open og opplyst offentleg samtale og stimulere til eit mangfaldig
medietilbod.
I kapittel 17 presenterer departementet ein
ny og meir overordna NRK-plakat.
Kapittel 18 gjer greie for dei økonomiske og
administrative konsekvensane av tiltaka i meldinga.
I vurderinga av korleis NRKs allmennkringkastingsoppdrag
bør forankrast, vil særleg to omsyn gjere seg gjeldande. For det
første må forankringa leggje til rette for at NRKs allmennkringkastingsoppdrag
speglar fellesskapets forventningar til NRK. For det andre må forankringa
vareta prinsippet om NRKs redaksjonelle sjølvstende. Departementet
legg til grunn at den politiske styringa av NRKs allmennkringkastingsoppdrag bør
skje ut frå ei prinsipiell tilnærming. Ei slik tilnærming er avgjerande
viktig for NRKs redaksjonelle sjølvstende og fridom. Departementet legg
vidare til grunn at det framleis er behov for at Stortinget vedtek
nokre overordna krav om NRKs allmennkringkastingsoppdrag, mellom anna
for å sikre ein open debatt og demokratisk prosess rundt oppdraget.
Introduksjonen av NRK-plakaten i 2007 vart grunngjeven
med mellom anna eit ønske om å samle Stortingets krav til NRKs allmennkringkastingstilbod
i eitt dokument. Det vart vidare framheva at NRK-plakaten skulle
fungere som eit politisk styringsinstrument og eit utgangspunkt
for diskusjonar på politisk nivå. Intensjonen var at NRK-plakaten
skulle innehalde overordna føringar for NRKs oppdrag. Samtidig vart
det lagt til grunn at meir detaljerte føringar for oppdraget skulle
fastsetjast av NRKs generalforsamling i vedtektene. Trass i dette
inneheld NRK-plakaten både overordna og detaljerte føringar for
NRKs allmennkringkastingsoppdrag.
Departementet konstaterer at fleire høyringsinstansar
er positive til at NRKs allmennkringkastingsoppdrag blir forankra
i ein NRK-plakat. Samtidig blir det gjeve uttrykk for behov for
å innføre ei arbeidsdeling mellom NRK-plakaten og NRKs vedtekter.
Det blir blant anna vist til at NRK-plakaten er for detaljert, og
at den difor bør reindyrkast til å gje uttrykk for NRKs overordna oppdrag.
Det blir vidare peikt på at meir detaljerte føringar for NRKs allmennkringkastingsoppdrag
kan fastsetjast i vedtektene innanfor den ramma Stortinget vedtek.
Etter departementets vurdering er det fleire
argument som talar for at NRK-plakaten bør vere mindre detaljert.
Dette vil leggje til rette for at Stortinget drøftar og vedtek NRKs
oppdrag på eit prinsipielt og overordna nivå, medan Kulturdepartementet
som eigar av NRK kan stille meir detaljerte krav til NRKs oppdrag
innanfor dei rammene Stortinget fastset. Dette vil opne for at detaljane
i NRKs allmennkringkastingsoppdrag kan gjevast eit meir dynamisk
preg, slik både Medietilsynet, NRK sjølv og fleire mediehus peikar
på. Departementet viser elles til at fleire andre land har ei «arbeidsdeling»
mellom eit overordna allmennkringkastingsoppdrag, som regel vedteke
av parlamentet i kvart einskilt land, og meir detaljerte reglar
i vedtekter og liknande styringsverkty. Slike arbeidsdelingar er gjennomførde
i bl.a. Sverige, Danmark og Storbritannia. Departementet meiner
på dette grunnlaget at NRK-plakaten bør opphevast og erstattast
med ein ny og meir overordna NRK-plakat. Utkast til ein ny NRK-plakat
følgjer av kapittel 17 i meldinga. Prinsippa som følgjer av denne
plakaten vil bli tekne inn i NRKs vedtekter og liggje til grunn
for meir detaljerte reglar fastsette av NRKs generalforsamling.
Somme høyringsinstansar tek til orde for at NRKs
allmennkringkastingsoppdrag bør forankrast i lov og forskrift, blant
anna for å sikre at NRKs allmennkringkastingsoppdrag følgjer allmenne
prosedyrar for høyring og kontradiksjon. Etter departementets syn
er det ikkje noko klårt behov for ei slik forankring av NRKs allmennkringkastingsoppdrag
ettersom Stortinget fastset NRK-plakaten i samsvar med ein open
og føreseieleg prosess. For det andre må nye NRK-tenester som utgjer
ei vesentleg endring av NRKs allmennkringkastingstilbod, gå igjennom
ein førehandsgodkjenningsprosedyre, jf. kringkastingslova § 6-3.
Denne prosedyren føreset blant anna at Medietilsynet skal opne for
kommentarar frå andre interessentar, og at desse skal gjevast ein
frist på minimum tre veker til å uttale seg. Førehandsgodkjenningsprosedyren
inneber difor at alle nye NRK-tenester som utgjer ei vesentleg endring
av allmennkringkastingstilbodet vil bli sende på høyring. Departementet
meiner difor at det ikkje er behov for å gjere endringar i allmennkringkastingsoppdragets
formelle status på det noverande tidspunktet. Departementet meiner
at NRK-plakaten bør bli verande eit politisk styringsinstrument
på lik linje med noverande NRK-plakat. Den formelle styringa av
NRK vil difor framleis skje via eigarstyring. Dette inneber blant
anna at NRKs allmennkringkastingsoppdrag må gjerast formelt bindande
for NRK i selskapets vedtekter. Departementet ser samstundes behovet
for at demokratiske prinsipp om høyring og kontradiksjon blir varetekne
både i Stortingets handsaming av det overordna allmennkringkastingsoppdraget
og ved regjeringas behov for justering av meir detaljerte føresegner. Departementet
er difor positiv til å vurdere ei lovfesting av NRKs overordna allmennkringkastingsoppdrag
og vil kome tilbake til dette spørsmålet i ein komande revisjon
av kringkastingslova.
Departementets konklusjonar om allmennkringkastingsoppdragets
forankring og formelle status:
NRK-plakaten blir
oppheva og erstatta av ein ny og meir overordna NRK-plakat som blir
fastsett av Stortinget.
NRK-plakaten blir teken inn i NRKs vedtekter og
lagd til grunn for meir detaljerte føresegner fastsette av NRKs
generalforsamling.
Departementet vil i ein komande revisjon
av kringkastingslova vurdere om NRKs overordna allmennkringkastingsoppdrag
bør lovfestast.
Det er naudsynt at NRKs rapportering om effektivitet
er dynamisk og stendig utvikla i takt med endringar både i medielandskapet
og samfunnet elles. I dag inkluderer selskapet som tre dimensjonar
i rapporten: sentrale parameter for kostnadar, utviklinga i produktivitet
og oppslutnad. Samstundes rapporterer NRK i kva grad mandatet er
nådd til Medietilsynet i samanheng med allmennkringkastingsrapporten,
men denne rapporten har ingen direkte samanheng med effektivitetsrapporteringa.
Ein viktig premiss for effektivitetsrapportering er at ein må vurdere eventuelle
avvik (for eksempel i form av uventa utvikling i enkeltkostnader,
eller i form av avvik frå liknande selskap gjennom referansemåling) opp
mot mandatet til selskapet. Å tydeleggjere samanhengen mellom kostnadsbiletet
til selskapet og samfunnsoppdraget kan etter departementets vurdering
ha stor eigenverdi. Departementet legg difor opp til at NRK framover
i større grad enn tilfellet er i dag òg skal rapportere om samanhengen
mellom kostnadseffektivitet og mandatoppfyllinga til selskapet.
Døme på slik rapportering kan vere rapportering av mengd sendetimar
for gjevne mandatområde (distriktssendingar, Barne-TV m.m.), rapportering
om folks vurdering av om NRK oppfyller mandatet eller andre parameter
for mandatoppfylling. Dette kan gjere koplinga mellom ulike utgifter og
samfunnsoppdraget meir tydeleg i rapporten.
Departementet meiner vidare at referansemåling –
måling opp mot tilsvarande kostnadsparameter i samanliknbare selskap,
eller kvantitative rapportar – meir detaljert rapportering om verknaden
av gjennomførte effektiviseringstiltak, i nokre tilfelle kan vere
gode metodar for å måle utviklinga i indikatorane over tid. Samstundes
vil departementet understreke at gode referansemålingar krev stor
innsats og føreset at dei aktørane det gjeld, inngår langsiktig
samarbeid om kva data dei skal måle, korleis dei skal definere data
m.m. Det er difor ikkje sikkert at det i alle omstende vil vere
tenleg å innføre nye referansemålingar.
Avslutningsvis vil departementet peike på at
det kan vere nyttig å auke detaljnivået i rapporteringa. Eit meir
nyansert bilete av utviklinga i faktiske kostnader kan gje betre
grunnlag for å vurdere om kostnadene er relaterte til samfunnsoppdraget
til NRK.
Departementet har lagt opp til at ein med jamne mellomrom
går djupare ned i materien. Dette vil skje i dialog med NRK for
å sikre så relevant og føremålstenleg rapportering som råd. For
departementet er det eit sentralt mål at NRK er mest mogleg open
om bruken av inntektene. Den årlege rapporten om kostnadseffektivitet
er eit viktig verkty for at både styremaktene og allmenta skal ha
størst mogleg kjennskap til denne bruken.
Departementets konklusjon om NRKs rapportering
om effektiv drift:
Medietilsynet fører tilsyn med allmennkringkastingsoppdraget
til NRK. Generalforsamlinga handsamar kvart år Medietilsynets vurderingar som
eiga sak. Føremålet med handsaminga av rapporten i generalforsamlinga
er å sikre at eventuelle brot på pliktene blir retta opp.
Departementet kan ikkje sjå at det er aktuelt
å gjere endringar av tilsynet med NRKs oppfølging av allmennkringkastingsoppdraget.
Kringkastingsrådet er eit rådgjevande organ
for NRK, og det einaste organet som utanom kringkastingssjefen har
formelt lovheimla mandat til å uttale seg om programverksemda og
etiske standardar i NRK.
Etter kringkastingslova § 7-2 har Kringkastingsrådet
14 medlemer med personlege varamedlemer. Stortinget nemner opp åtte
medlemer.
Nokre av sakene Kringkastingsrådet handsamar, blir
også klaga inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). PFU er eit klageorgan
som handsamar klager over brot på det etiske regelverket til pressa
(Vær Varsom-Plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten).
Departementet kan ikkje sjå at det svekkjer
debatten om samfunnsoppdraget eller NRKs arbeid med presseetiske
problemstillingar at ei sak eventuelt blir handsama i to organ og
dermed belyst frå ulike perspektiv. Departementet vurderer det slik
at Kringkastingsrådet fungerer som ein ubyråkratisk kanal for klagarar
der terskelen for å klage er langt lågare enn til dømes å klage
ei sak inn for PFU. Dersom Kringkastingsrådet ikkje eksisterte,
ville ein ikkje lenger ha ein kanal der kvar einskild borgar kan
gje tilbakemeldingar eller lufte engasjement og misnøye om programverksemda
i NRK.
Departementets vurdering av Kringkastingsrådet er
at det fyller ein viktig funksjon. Departementet legg difor til
grunn at rådet bør førast vidare. Departementet ser det ikkje naudsynt
med endringar i det formelle mandatet, men viser til at reglane
i dag ikkje seier noko om kva kvalifikasjonar, røynsle eller breidde
blant medlemene som vil tene føremålet til rådet. Departementet viser
til at erfaringane med oppnemning av medlemer med bakgrunn frå media,
medievitskap og samfunnsliv elles er positive, og vil leggje vekt
på slike kvalifikasjonar ved oppnemning til rådet framover. Departementet
ser det som ein utfordring å gjere Kringkastingsrådet meir representativt
og relevant for alle brukarar av NRK, og vil leggje vekt på å nemne
opp fleire yngre rådsmedlemmer. Departementet vil i samband med
den kommande revideringa av kringkastingslova vurdere å leggje fram
forslag om å endre lova, slik at dette går fram av reglane om oppnemning
av medlemer til Kringkastingsrådet.
Departementets konklusjon om Kringkastingsrådet:
Kringkastingsrådet
blir ført vidare i si noverande form.
Departementet vil i samanheng med revisjonen av
kringkastingslova vurdere om reglane for oppnemning av Kringkastingsrådet
bør justerast, slik at kvalifikasjonar, røynsle og breidde, mellom
anna mediefagleg bakgrunn og alder, blir tekne inn i reglane for
oppnemning av nye medlemer.
I dag blir det stilt krav om at NRKs tre hovudkanalar
for høvesvis radio og TV skal vere tilgjengelege for heile befolkninga.
NRK skal dessutan søkje breiast mogleg distribusjon av det andre programtilbodet
sitt. Når det gjeld NRKs lineære kringkastingstilbod for radio og
TV, har heile befolkninga tilgang til NRKs tre TV-kanalar via det
digitale bakkenettet eller satellitt. Når det gjeld NRKs radiotilbod,
sikrar DAB-nettet at alle NRKs radiokanalar når ut til heile befolkninga.
At NRK no når ut til heile befolkninga med radio- og TV-kanalane
tilseier etter departementets syn at NRKs dekningsplikter ikkje
lenger bør vere avgrensa til NRKs tre hovudkanalar for radio og
TV. Departementet føreslår difor at NRK formelt blir pålagt å gjere
alle radio- og TV-kanalar tilgjengelege for heile befolkninga. Ei
slik endring av ordlyden i vedtektene vil ikkje innebere ei realitetsendring
for NRK, ettersom desse kanalane alt er tilgjengelege i dei landsdekkjande
bakkenetta for radio og TV. Departementet presiserer at endringa
ikkje er meint å hindre at NRK kan tilby mellombelse eller internettbaserte
radio- eller fjernsynskanalar som ikkje dekkjer heile befolkninga.
Departementets konklusjon om dekning av NRKs
radio- og TV-kanalar er at NRKs faste radio- og TV-kanalar skal
vere tilgjengelege for heile befolkninga.
NRK er finansiert av kringkastingsavgifta. I samsvar
med NRK-plakaten pkt. 2 b skal det «som utgangspunkt ikke kreves
betaling for NRKs allmennkringkastingstilbud. NRKs tre hovedkanaler
for hhv. radio og fjernsyn skal være gratis tilgjengelig for alle
lisensbetalerne på minst én distribusjonsplattform.» NRKs fjernsynstilbod
er tilgjengeleg ukryptert i det digitale bakkenettet. NRK har vidare
gjort avtaler om at kanalane skal vere gratis tilgjengelege via
satellitt for alle i område som ikkje er dekte av bakkenettet.
Når det gjeld NRK-plakatens føring om at tilbodet
i hovudsak skal vere gratis, la departementet i St. meld. nr. 6
(2006–2007) til grunn at dette gjeld «individualiserte streaming-
og nedlastningstjenester på Internett», og viste til at det i einskilde
tilfelle vil vere bruksavhengige kostnader med slike tenester, for
eksempel knytte til klarering av bruksrettar. NRK har så langt ikkje teke
i bruk høvet til å ta betalt for strøymetenester. Det vil ikkje
harmonere med prinsippet om at NRK skal vere allment tilgjengeleg
dersom NRK skal kunne ta betalt for strøymetenester som ligg innanfor
allmennkringkastingsoppdraget på Internett. Departementet meiner
difor at NRK ikkje skal ta betalt for allmennkringkastingstilbodet
utover kringkastingsavgifta. Sidan NRK hittil ikkje har nytta seg
av høvet til å ta betalt for strøymetenester, vil dette einast vere
ei kodifisering av gjeldande praksis.
Mange TV-sjåarar ser NRKs TV-kanalar via Kabel-TV,
satellitt eller andre distribusjonsnett der NRK ikkje er formidla
ukryptert. Dei fleste dette gjeld har i praksis høve til å velje
å sjå NRK ukryptert via det digitale bakkenettet. For folk i busamanslutningar
vil likevel situasjonen kunne vere ein annan. I busamanslutningar
vil kvar einskild ofte vere forplikta til å betale for grunnpakka
til den TV-distributøren burettslaget har valt. Denne utgifta kjem
i tillegg til kringkastingsavgifta. I slike situasjonar er forbrukaren
i praksis tvinga til å betale to gonger for å sjå NRKs TV-tilbod.
Departementet ser at dette kan opplevast som urimeleg. Mange busamanslutningar eig
likevel eigne nett og vel sjølve kva TV-leverandørar dei vil ha
gjennom demokratiske prosessar. Vidare er NRK fritt tilgjengeleg
over Internett. Departementet legg til grunn at nettdekninga etter
kvart er såpass god at dei fleste som bur i busamanslutningar kan
dra nytte av NRKs nett-tilbod på ein tilfredsstillande måte. Departementet
meiner likevel at det er eit viktig prinsipp at tilgang til NRKs
TV-tilbod ikkje skal koste noko ekstra ut over kringkastingsavgifta, same
kva slags teknisk plattform dei nyttar. Departementet vil difor
vurdere om det bør setjast i verk tiltak som sikrar at NRK ikkje
kostar noko ekstra ut over kringkastingsavgifta på alle TV-distribusjonsplattformer.
Bakkenettet er den einaste TV-distribusjonsplattforma
som i dag oppfyller kravet om at NRK skal vere tilgjengeleg vederlagsfritt
til alle husstandar, og blir dermed rekna som NRKs primære distribusjonsplattform
for fjernsyn. Det går for tida ein internasjonal debatt om korleis delar
av frekvensressursane som i dag blir nytta til Digital-TV i bakkenettet,
kan omdisponerast til mobil telekom.
Departementets konklusjon om frekvenssituasjonen
i det digitale bakkenettet for fjernsyn er at departementet vil
samarbeide med frekvensstyremaktene med sikte på å finne løysingar
som kan sikre at bakkenettet for fjernsyn også etter utgangen av
noverande konsesjonsperiode i 2021 kan tilby eit breitt og attraktivt
TV-tilbod, sjølv for det tilfelle at heile eller delar av 700 MHz-bandet
skulle bli avsett til andre formål enn kringkasting.
Ein sentral del av NRKs samfunnsoppdrag er å vere
allment tilgjengeleg. I dette ligg bl.a. at NRK skal nå breiast
mogleg ut med sitt samla programtilbod for radio og TV. Etter departementets
syn bør denne delen av oppdraget vere teknologinøytralt. For ei
moderne mediebedrift som NRK er det naudsynt å kunne tilpasse tilgjengeleggjeringa
av innhaldet til teknologien og distribusjonsmetodane folk til kvar
tid brukar eller har tilgang til.
Internettdistribusjon av NRKs radio- og TV-innhald
skjer hovudsakleg på NRKs nettspelarar. Fleire TV-distributørar
meiner at NRK er for restriktiv når det gjeld tilgjengeleggjering
av NRKs nettspelar og NRKs program på TV-distributøranes eigne (proprietære)
plattformer. Viasat meiner bl.a. det er uheldig at NRK føreset samarbeid
om den opne standarden HBB-TV for at distributørane skal kunne ta
i bruk NRKs nettspelar på sine plattformer (mottakarar).
NRK skal nå breiast mogleg ut med sitt tilbod. Dette
inneber at NRK må være til stades på dei plattformene publikum nyttar.
Departementet legg derfor til grunn at NRK både tar omsyn til publikums
etterspørsel, tilgang til og bruk av ulike distribusjonsplattformar,
og publikums tilgang til relevant utstyr i sine vurderingar av korleis
og kvar innhaldet skal distribuerast. Ut over dette meiner departementet
at det ikkje er grunnlag for å leggje konkrete føringar for korleis
NRKs nettspelarar og anna innhald skal distribuerast og gjerast
tilgjengeleg på tredjeparts plattformer.
Det bør vere opp til NRK sjølv å avtale dette
med TV-distributørar og andre aktørar i marknaden. Det same gjeld
bruk av tekniske standardar som for eksempel HBB-TV. Departementet
viser elles til at NRK i vedtektene sine er forplikta til å ta i
bruk opne standardar så langt som råd, så sant ikkje økonomiske
eller kvalitative omsyn talar imot det.
NRK-arkivet er finansiert med offentlege midlar.
Departementet meiner difor det skal vere høve til vidarebruk av
klipp frå NRK-arkiv så langt dette er praktisk, juridisk og presseetisk mogleg.
Vidarebruk av NRKs rikhaldige arkiv kan bidra til verdiskaping på
fleire plan, for eksempel gjennom bruk i dokumentarfilm, nyheits-
og aktualitetsmedia og TV-seriar. Sidan NRK-arkiva er finansierte
med offentlege midlar, meiner departementet at NRK berre skal kunne
ta betalt for dei kostnadene selskapet har med å hente ut og klargjere
klipp for vidarebruk etter eit sjølvkostprinsipp. Den praktiske
konsekvensen av dette for NRK vil vere avgrensa. Departementet legg
til grunn at NRK bør gjere mest mogleg av arkivet tilgjengeleg for
sjølvbetening.
Departementet understrekar at vidarebruk av klipp
frå NRK skal skje i samsvar med opphavsrettar og presseetiske omsyn.
Når det gjeld presseetiske omsyn, har NRK bl.a. gjeve
uttrykk for at det er medias eiga presseetiske plikt å gjere greie
for premissane for intervjuet eller deltakinga overfor alle medverkande.
Når einkvan er med i NRK-program, er det ein føresetnad – anten
den er eksplisitt uttrykt eller ikkje – at produksjonen skal publiserast
av NRK. Presseetikken inneheld også eit prinsipp om at media skal
vere varsame med å publisere opptak i annan samanheng enn den opphavlege.
Dersom NRK skulle misse høvet til å kontrollere korleis opptaka
blir utnytta vidare, vil det vere risiko for auka skepsis til deltaking
blant intervjuobjekt og andre medverkande, og for svekt tillit til
NRK. Selskapet må difor kunne krevje opplyst og stille vilkår om
i kva samanheng eit klipp eller eit utdrag skal brukast av andre
aktørar, og følgje opp eventuell misbruk, slik at presseetiske omsyn
blir varetekne.
Departementet vil vurdere om det skal fastsetjast meir
konkrete føringar i NRK-vedtektene for vidarebruk av klipp og utdrag
frå NRKs arkivmateriale.
Departementet vil leggje større vekt på omsynet til
funksjonshemma og tydeleggjere NRKs ansvar for å syte for at innhaldet
er tilgjengeleg for funksjonshemma. Etter gjeldande NRK-plakat gjeld
prinsippet om allmenn tilgjengelegheit dei tre hovudkanalane på
radio og TV. Når det gjeld funksjonshemma, pålegg dagens plakat
NRK å ta omsyn til funksjonshemma ved utforminga av tilbodet.
Departementet meiner at tilbodet til funksjonshemma
bør reflektere medieutviklinga, og at NRKs ansvar bør tydeleggjerast
ved at det i NRK-plakaten blir fastsett eit prinsipp om universell
utforming som omfattar NRKs samla tilbod. Dette inneber blant anna
at målet om universell tilgjengelegheit også vil omfatte NRKs distriktstilbod,
NRKs tilbod på nett og nisjekanalane på radio.
Dei konkrete krava til universell utforming
av NRKs tilbod går fram av kringkastingslova § 2-19. I dag inneheld
fråsegna konkrete krav til teksting av NRKs riksdekkjande TV-kanalar
for å leggje til rette for høyrslehemma. I tillegg til å innføre
meir ambisiøse krav til teksting av TV-program, meiner departementet
at fråsegna bør utvidast med konkrete krav som omfattar fleire grupper
enn høyrslehemma. Vidare tilseier framveksten av ikkje-lineære tenester
at verkeområdet til fråsegna ikkje bør avgrensast til TV, men også
omfatte audiovisuelle bestillingstenester. Departementet vil vidare
foreslå å utvide fråsegna slik at den ikkje er avgrensa til NRKs riksdekkjande
TV-kanalar, men også omfattar NRKs distriktstilbod.
Departementet viser til at fleire andre land
har fastsett konkrete kvantitative krav til allmennkringkastarens
tilbod med omsyn til teiknspråk, lydtekst og synstolking. Slike
krav kan bidra til å styrkje tilgjengeleggjeringa blant funksjonshemma
og til at NRKs innhald i større grad blir tilgjengeleg for blinde
og svaksynte. Departementet meiner difor at det bør vurderast å
fastsetje konkrete kvantitative krav til NRKs tilbod med omsyn til
teiknspråk, lydtekst og synstolking for å bidra til å nå det overordna
målet om universell utforming. Departementet vil difor sende eit
forslag til slike krav på allmenn høyring i samband med revisjonen
av kringkastingslova.
Når det gjeld krava til teksting, stiller kringkastingslova
§ 2-19 i dag krav om at alle ferdigproduserte riksdekkjande program
skal tekstast, og at alle direktesende program mellom klokka 18:00
og klokka 23:00 skal tekstast dersom det er teknisk og praktisk
mogleg. Departementet ønskjer å skjerpe kravet om teksting av direktesende
program slik at det gjeld heile døgnet med atterhald om at det er
teknisk og praktisk mogleg.
Etter departementets syn bør framveksten av
nye medietenester reflekterast i dei konkrete tekstekrava i kringkastingslova
§ 2-19. Departementet meiner difor at det bør vurderast krav om at
program som har vore teksta på TV, skal vere tilgjengeleg med teksting
når programmet blir lagt ut som audiovisuell bestillingsteneste.
Departementet vil sende eit forslag om dette på allmenn høyring
i samband med revisjonen av kringkastingslova.
Lovbestemminga omfattar ikkje NRKs distriktssendingar
i dag. Bakgrunnen for dette er at det ville krevje urimeleg store
ressursar av NRK, både økonomisk og praktisk, med å skaffe nok kompetente
tekstarar. Ifølgje NRK er det ikkje kapasitet i det digitale bakkenettet
for TV til å leggje inn skjult tekst utan å redusere biletkvaliteten
i stor grad. For å kunne tilby teksting må teksta difor brennast
inn i biletet. Slik tekst må i så fall gjerast tilgjengeleg for
alle sjåarar utan at det er mogleg å velje den bort. Departementet
viser til at direkteteksting av 11 parallelle direktesende distriktssendingar
stiller omfattande krav både til NRKs ressursar, tilgang til tekstarar
og tekstaranes kompetanse til å kunne tekste på direkten. Dersom
tekstekrava skal utvidast slik at dei også omfattar NRKs direktesende distriktssendingar,
vil det kunne påverke kvaliteten på tekstinga. Departementet meiner difor
at dei funksjonhemmas behov for å tileigne seg NRKs distriktssendingar
kan varetakast på ein betre måte ved at det blir stilt krav om at
teksting skal vere tilgjengeleg når distriktssendingane blir lagde
ut som audiovisuell bestillingsteneste. Det bør samstundes stillast krav
om at desse programma blir gjorde tilgjengelege snarast mogleg etter
at direktesendinga er avvikla. Departementet vil sende eit forslag
om dette på allmenn høyring i samband med revisjonen av kringkastingslova.
I den allmenne høyringa vil departementet vurdera
tekstekrav for NRKs program på samiske språk for å betre tilgangen
til slike program blant hørselshemma samar.
Departementets konklusjon om universell utforming
av NRKs allmennkringkastingsinnhald er følgjande:
Det bør fastsetjast
eit generelt prinsipp og målsetjing i NRK-plakaten om at NRKs samla allmennkringkastingstilbod
skal vere universelt utforma.
Departementet vil i samband med revisjonen
av kringkastingslova sende eit forslag på allmenn høyring med følgjande
innhald:
Konkrete kvantitative
krav til NRKs tilbod med omsyn til teiknspråk, lydtekst og synstolking.
Krava til teksting av direktesendte riksdekkjande TV-program
utvidast slik at kravet gjeld heile døgnet med atterhald om at det
er teknisk og praktisk mogleg.
Program som har vore teksta på TV, skal
også vere tilgjengelege med teksting når programmet blir lagt ut
som audiovisuell bestillingsteneste.
NRKs distriktssendingar skal snarast mogleg gjerast
tilgjengelege med teksting når slike program blir lagde ut som audiovisuell
bestillingsteneste.
Fleire omsyn innverkar på kor detaljert NRKs innhaldsforpliktingar
bør vere utforma. Det er viktig at NRK har tilstrekkeleg fleksibilitet
og redaksjonell fridom, samtidig som det er legitimt at styremaktene,
i kraft av den offentlege eigarskapen og på vegne av lisensbetalarane,
fastset overordna krav til NRKs redaksjonelle tilbod. Uavhengig
av detaljeringsnivå i NRKs mandat er det kringkastingssjefen som
har ansvaret for NRKs redaksjonelle verksemd og tek avgjerder i redaksjonelle
spørsmål, jf. kringkastingslova § 6-3. Det tyder at kringkastingssjefen
innanfor rammene av samfunnsoppdraget har full fridom med omsyn
til innhaldet i NRKs tilbod, inkludert utveljing av materiale, vinkling,
prioritering av stoff, presentasjon av haldningar, osv. Prinsippet om
at det er opp til eigaren å definere formål og overordna oppdrag
er også nedfelt i Redaktørplakaten, så vel som i lov om redaksjonell
fridom.
Dagens NRK-plakat vart fastsett i 2008. Før plakaten
vart fastsett, fanst det ikkje eitt enkelt dokument som på uttømande
måte atterspegla NRKs samfunnsoppdrag. NRK-plakaten representerte
i så måte noko nytt. Departementet kan ikkje sjå at høyringsrunda
har avdekt behov for at det bør gjerast store endringar i detaljeringsgraden
i innhaldsforpliktingane. Einskilde etterlyser instansar ei forenkling
av forpliktingane, medan andre ber om presiseringar og utvidingar. Røynslene
frå då NRK-plakaten vart vedteken i 2008 og fram til i dag er etter
departementets oppfatning positive. Innhaldsforpliktingane er utforma
på ein måte som har sikra at samfunnsforventningane til NRK er komne tydeleg
fram, samstundes som NRKs redaksjonelle sjølvstende er vareteke
fullt ut. Departementet vil elles vise til at fleire samanliknbare land
regulerer offentlege kringkastarar på ein tilsvarande eller meir
detaljert måte enn tilfellet er i Noreg. Vidare er Noreg etter EØS-avtalas reglar
om offentleg støtte forplikta til å ha eit ganske presist definert
allmennkringkastingsoppdrag for NRK.
Departementet viser også til at NRK sjølv gjev uttrykk
for at detaljeringsnivået i dagens allmennkringkastingsoppdrag balanserer
desse omsyna på ein akseptabel måte. Departementet legg såleis opp
til at NRKs innhaldsforpliktingar i hovudsak blir førte vidare.
Sidan det i kapittel 5 i meldinga vart tilrådd at NRK-plakaten blir gjord
meir overordna og prinsipiell, vil dei detaljerte innhaldsforpliktingane
i hovudsak bli førte vidare i NRK-vedtektene.
I høyringa av NRK-plakaten kom det mange innspel
om NRKs innhaldsforpliktingar. Høyringsrunda viser at mange interesseorganisasjonar
og grupper med særinteresser ønskjer å føre vidare, endre eller
presisere innhaldskrava som blir stilte til NRK.
NRK er ein viktig kulturinstitusjon og eitt
av statens viktigaste verkemiddel for å nå språk- og kulturpolitiske
mål. Departementet meiner at innhaldsforpliktingane, slik dei er
utforma i dag, i stor grad fungerer som ein garanti for at viktige demokratiske
og kulturpolitiske mål blir varetekne. Høyringa av NRK-plakaten
viser at mange instansar er opptekne av at NRKs allmennkringkastingsoppdrag
på ein klar og transparent måte reflekterer institusjonens samfunnsmessige
rolle og tyding. Etter departementets vurdering bør NRKs innhaldsforpliktingar
i hovudsak vidareførast. I det følgjande vil departementet drøfte
nærare nokre tema knytte til NRKs innhaldsforpliktingar som vart
særleg framheva i høyringa.
NRKs nynorskkrav ligg i dag på 25 pst. Samla sett
når ikkje NRK nynorskkravet på 25 pst. Særleg låg var nynorskdelen
på nrk.no (16 pst.).
Departementet vil understreke at NRK har eit viktig
ansvar for å formidle nynorsk og meiner at språkpolitiske omsyn
klart talar for at nynorskkravet på 25 pst. bør førast vidare. Departementet
føreset at NRK arbeider med å styrkje nynorskdelen på radio, TV
og Internett. NRKs språkpolitiske rolle og tyding tilseier også
at dette kravet blir gjort synleg som eitt av elementa i den nye
overordna NRK-plakaten som departementet føreslår.
Samane har status som urfolk og er verna gjennom
nasjonale lover og internasjonale konvensjonar. Som urfolk har samane
rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betyding for dei,
jf. Prosedyrar for konsultasjonar mellom statlege myndigheiter og
Sametinget.
Departementet deler Sametingets syn på at NRK som
allmennkringkastar har eit viktig ansvar for å tilby samisk innhald.
Det er departementet si vurdering at dagens NRK-tilbod på samisk
er prega av at selskapet stadig utviklar sitt tilbod for heile den
samiske befolkninga. Departementet forventar at NRK vil fortsette
denne utviklinga, men av omsyn til selskapets redaksjonelle fridom
legg departementet ikkje opp til å uttrykke ei konkret forventning
om å styrkje det samiske innhaldet. Departementet understrekar vidare
at krava i dagens forpliktingar inneber at NRK skal tilby innhald
på alle dei tre samiske språka. NRK må på grunnlag av redaksjonelle
vurderingar ta stilling til kva av dei samiske språka som bør nyttast
i eit konkret program eller innhaldstilbod.
Departementet viser elles til at NRKs forpliktingar
for samisk språk, identitet og kultur er nedfelte i den nye NRK-plakaten,
og at vedtektene vil bli gjennomgått i lys av desse formuleringane.
Nasjonale minoritetar omfattar grupper som «har
langvarig tilknytning til landet». I dag er kvener/norskfinnar,
jødar, skogfinnar, rom (sigøynarar) og romanifolk/taterar definerte
som nasjonale minoritetar i Noreg.
Departementet ventar at NRK følgjer opp kravet om
å styrkje tilbodet til språklege og nasjonale minoritetar, men finn
det elles ikkje naudsynt å spesifisere innhaldskrava til NRK ytterlegare. Departementet
viser elles til at forpliktingane overfor dei nasjonale minoritetane
også er nedfelte i den nye NRK-plakaten.
Departementet understrekar at NRK har ei viktig rolle
som ein felles offentleg arena for heile befolkninga i Noreg. Det
inneber at NRK kontinuerleg må vurdere korleis ein best formidlar kunnskap
om det fleirkulturelle Noreg og avspeglar mangfaldet i befolkninga.
Tala for oppslutnad om NRKs tilbod i innvandrarbefolkninga illustrerer
kor viktig det er at NRK har fokus på å nå ut til heile befolkninga.
NRKs tilbod skal avspegle mangfaldet i befolkninga
og appellere til alle aldersgrupper. NRK har eit særleg ansvar for
å fremje borns rett til informasjon og ytringsfridom.
Departementet meiner det er viktig at NRK har eit
godt tilbod til heile befolkninga. NRKs forpliktingar om å tilby
innhald til born og unge på norsk og dei samiske språka er framheva
som eitt av elementa i den nye, overordna NRK-plakaten.
Mange høyringsinstansar var opptekne av NRKs ansvar
for norsk musikkliv. Departementet ser at den norske musikkbransjen
står andsynes fleire utfordringar som potensielt kan påverke eksponeringa
og lyttinga til norsk musikk. Departementet vil særleg vise til
at når FM-nettet blir slokka i 2017, vil NRK vere den einaste radioaktøren med
allmennkringkastingsforpliktingar. Radio Norge og P4 vil framleis
etter alt å dømme halde fram med å spele norsk musikk når allmennkringkastingsforpliktingane
deira tek slutt. Det er likevel ikkje sikkert at Radio Norge og
P4 vil halde fram medå spele minst 35 prosent norsk musikk, slik
dei er forplikta til i nogjeldande konsesjonskrav.
NRK er ein dominerande aktør i radio, og NRKs radiokanalar
har stor oppslutnad blant lydarane. Det er difor viktig at NRK tek
ansvar for å fremje norsk musikk. NRK har også teke eit slikt ansvar.
I 2014 låg totalmengda av norsk musikk på NRKs hovudkanalar P1,
P2 og P3 på 38 pst., altså meir enn dagens krav på 35 pst.
For å sikre eksponering av norsk og norskspråkleg
musikk i framtida, vil departementet heve minimumskravet i vedtektene
for speling av norsk musikk frå 35 til 40 pst. Departementet legg
til grunn at dette kravet gjeld for hovudkanalane NRK P1, P2 og
P3. Departementet understrekar at NRK også bør sende mykje norsk musikk
på alle kanalar der musikk utgjer ein vesentleg del av innhaldet.
Når radiomediet blir digitalisert i 2017, vil alle NRK-kanalane
kunne nå same potensielle lydarmasse. Det vil då i praksis ikkje
vere skilnader i dekning mellom hovudkanalane og nisjekanalane.
Departementet vil difor sjå an utviklinga og vurdere om det er behov
for å utvide krinsen av kanalar som er omfatta av musikkravet i
vedtektene.
Når det gjeld kva som blir rekna for «norsk musikk»,
vil departementet presisere at det er nok at anten utøvar, språk
og/eller opphavsperson (komponist, tekstforfattar og liknande) er norsk.
Norsk musikk inkluderer også norsk samisk musikk og joik.
Basert på høyringa av NRK-plakaten og andre innspel
til stortingsmeldinga om allmennkringkasting vurderer departementet
følgjande problemstillingar:
I kva grad skal NRK
kunne tilby tenester på nett som ikkje har direkte samanheng med
NRKs radio- og TV-verksemd, m.a.:
Bør NRK kunne
tilby ei nasjonal nyheits- og aktualitetsteneste på nett?
Bør NRK kunne tilby regionale nyheits-
og aktualitetstenester på nett?
Bør NRK tilby tenester som yr.no og ut.no?
Er det konkurransemessige utfordringar
knytte til NRKs tilbod av radio- og TV-kanalar?
Er det behov for å avgrense NRKs tilbod
av breie (populære) programformat?
Vurdering av ulike tiltak som kan bidra
til at NRKs aktivitetar ikkje svekkjer mangfaldet i mediemarknaden.
For at NRK skal kunne nå breiast mogleg ut med innhaldet
sitt, må NRK vere der publikum til ei kvar tid oppheld seg. Dette
heng saman med at publikum har stadig meir fragmentert mediebruk.
Som følgje av dette må media drive kontinuerleg innovasjon og tilpassing
av innhaldet sitt til ulike plattformer og ulik teknologi. Sett
i lys av at Internett i dag er den mest brukte medieplattforma,
vil ei avgrensing i NRKs nærvær på nettet såleis svekke NRKs evne
til å nå folk der dei er. Særleg vil det redusere NRKs evne til å
nå den yngre delen av befolkninga, som har eit høgt mediekonsum
på Internett, medrekna mobile plattformer og sosiale media. Departementet legg
difor til grunn at svekking av NRKs nett-tilbod på sikt vil kunne
gå ut over NRKs oppslutnad og legitimitet som allmennkringkastar.
Det er difor departementets konklusjon at NRKs nasjonale nyheitsteneste
på nett, nrk.no, ikkje bør avgrensast.
Departementet legg til grunn at ei negativ avgrensing
av NRKs regionale nyheitstilbod vil kunne svekkje det samla tilbodet
og NRKs innovasjonsevne og høve til nå folk der dei er.
Departementets konklusjon om NRKs regionale nyheits-
og aktualitetstenester er at NRK kan halde oppe dei regionale nyheits-
og aktualitetstenestene sine på Internett.
Departementet meiner at NRK bør avgrense utviklinga
av framtidige tilbod på Internett til tenester som i hovudsak er
av redaksjonell karakter. NRKs tenester som yr.no, ut.no (som NRK
i mai 2015 vedtok å gå ut av) og trafikkportalen (som vart førehandsgodkjend
av Kongen i statsråd, men seinare lagd bort av NRK) er tenester
som primært har ein nyttefunksjon. Sjølv om desse tenestene kan
ha redaksjonelt innhald, ligg desse tenestenes primære funksjon
og verdi for brukarane i nytteverdien, anten dette er vêrvarsling eller
turforslag. Det mest grunnleggjande for ein allmennkringkastar er
å vareta sosiale, kulturelle eller demokratiske behov i samfunnet.
Etter departementets syn blir desse behova primært oppfylte gjennom
redaksjonelle tenester. Departementet meiner på bakgrunn av dette
at NRKs allmennkringkastingsoppdrag framover skal oppfyllast gjennom
å tilby tenester som primært er redaksjonelt funderte. Det vil for
eksempel seie at NRK ikkje skal opprette nye nyttetenester. Dette
gjeld ubunde av om tenesta blir utvikla og tilboden av NRK åleine
eller i samarbeid med eksterne aktørar. At NRKs allmennkringkastingsoppdrag
skal oppfyllast ved å tilby tenester som i hovudsak er av redaksjonell
karakter, er tatt inn i den nye NRK-plakaten § 10.
Departementet understrekar at NRKs eventuelle nye
radio- og TV-kanalar må førehandsgodkjennast. I samsvar med førehandsgodkjenningsordninga
vil bl.a. dei konkurransemessige verknadene av at NRK tilbyr ei
ny teneste bli vurderte av Konkurransetilsynet. NRKs radio- og TV-kanalar
har elles ulike programprofilar i samsvar med NRKs redaksjonelle
prioriteringar. Eit konkret pålegg frå eigar om at NRK skal leggje
ned eller avgrense den eksisterande radio- og TV-verksemda si vil
difor kunne svekkje NRKs redaksjonelle sjølvstende. På dette grunnlaget meiner
departementet at det ikkje er aktuelt å innskrenke NRKs eksisterande
TV- og radiotilbod.
Departementet viser vidare til at regjeringa
vil oppretta eit utval som skal vurdere mediemangfaldet. Utvalet
skal vurdere det samla medietilbodet i Noreg, medrekna kringkasting,
bl.a. med særleg fokus på medias funksjon i nyheits- og debattformidlinga.
Departementets konklusjon om radio- og TV-kanalar
er at NRK kan halde oppe sitt eksisterande tilbod av radio- og TV-kanalar.
Nye radio- og TV-kanalar som skil seg vesentleg frå NRKs eksisterande
allmennkringkastingstilbod, må førehandsgodkjennast i samsvar med
ordninga for førehandsgodkjenning av nye NRK-tenester, jf.
kringkastingslova § 6-1-a.
Departementet konkluderer med at breitt innhald er
viktig for at NRK skal oppfylle mandatet sitt. Utan eit breitt oppdrag
vil NRK truleg misse oppslutnad blant folk, noko som på sikt kan
undergrave NRKs funksjon som allmennkringkastar. Konkrete avgrensingar
i NRKs høve til å ha breitt innhald vil også påverke NRKs redaksjonelle
fridom. Departementet vil likevel understreke at NRK som allmennkringkastar
har eit særleg ansvar for å prioritere det såkalla smale programtilbodet.
Det følgjer av gjeldande NRK-plakat at NRK kan formidle same type
tilbod som også blir tilbode av kommersielle aktørar, men bør streve
etter å tilføre tilbodet eit element av auka samfunnsverdi i høve
til det kommersielle tilbodet. Departementet meiner at denne føringa
bør vidareførast.
Departementet meiner at det er behov for å gjennomføre
nokre tiltak som kan klårgjere at NRK – som offentleg finansiert
allmennkringkastar – har eit særskilt ansvar for å bidra til mediemangfaldet.
For det første meiner departementet at det i utkastet til ny NRK-plakat
blir teke inn at NRK skal ha sjølvstendig ansvar for å bidra til
mediemangfaldet. For det andre meiner departementet at det bør gjerast
visse justeringar av ordninga for førehandsgodkjenning av NRKs nye
medietenester, bl.a. for å klårgjere at også vesentlege endringar
av eksisterande NRK-tenester må førehandsgodkjennast.
Som ein medieaktør nær fullfinansiert av offentleg
støtte står NRK i ei særstilling i det norske medielandskapet. Den
offentlege finansieringa gjer at selskapet, i motsetnad til kommersielle
medieaktørar, ikkje treng å ta omsyn til omsetning og profitt. Den
offentlege finansieringa er naudsynt for at NRK skal kunne fungere
som korrektiv til marknaden ved å tilby innhald og program som kommersielle
aktørar ikkje tilbyr. Samtidig kan NRKs nærvær i mediemarknaden
også trekkje folk frå kommersielle tenester, og dermed svekkje inntektsgrunnlaget til
kommersielle aktørar. NRKs funksjon som korrektiv og supplement
til den kommersielle delen av marknaden bør ideelt sett bidra til
å halde ved lag eller auke mediemangfaldet.
Dersom NRK svekkjer mediemangfaldet, kan NRKs
rolle og funksjon som allmennkringkastar seiast å ha svikta. Departementet
føreset at NRK er medviten om rolla si som bidragsytar til det norske
mediemangfaldet. På grunn av utfordringane den kommersielle mediebransjen
står overfor, er det likevel viktigare no enn nokon gong før at
dette blir understreka. Departementet meiner på dette grunnlaget
at NRK skal ha eit sjølvstendig ansvar for å bidra til det norske
mediemangfaldet.
Ifølgje kringkastingslova § 6-1a avgjer Kongen
i statsråd om det skal gjevast løyve til å innlemme nye tenester
i allmennkringkastingsoppdraget til NRK.
Etter departementets syn bør det vurderast å flytte
kompetansen til å førehandsgodkjenne nye NRK-tenester frå Kongen
i statsråd til Medietilsynet. Dette kan bidra til å gjere vurderingane
av nye NRK-tenester meir fagleg funderte og mindre politiserte.
I tillegg kan det bidra til å minske faren for rollekonfliktar på
mediefeltet. Ei endring i kompetansen til å førehandsgodkjenne nye
NRK-tenester føreset at Medietilsynet einast kan godkjenne tenester
som ligg innanfor NRKs oppdrag slik dette er nedfelt av Stortinget
og departementet gjennom si eigarstyring. Dette inneber at rammene
for NRKs verksemd må vere tilstrekkeleg klårt angitt i vedtektene.
Det er ein føresetnad for at førehandsgodkjenningsordninga skal
fungere som eit verkty for å trekkje grensene for NRKs verksemd.
Ei flytting av kompetansen frå Kongen i statsråd til Medietilsynet
krev lovendring. Departementet vil difor kome tilbake til dette
spørsmålet i samband med den varsla revisjonen av kringkastingslova.
Dersom førehandsgodkjenningsordninga skal fungere
etter formålet, er det avgjerande at den fangar opp alle relevante
nye NRK-tenester. Departementet meiner at det med fordel kan klårgjerast
at ikkje berre nye NRK-tenester, men også vesentlege endringar i
eksisterande tenester må førehandsgodkjennast. Departementet meiner
også at det bør presiserast i kringkastingsforskrifta § 6-1 fjerde
ledd at Medietilsynet i tvilstilfelle kan avgjere om NRK må søkje
om førehandsgodkjenning av ei bestemt teneste. Dei nemnde endringane
krev endring av kringkastingsforskrifta. Departementet vil lage
eit utkast til endring av forskrifta som blir sendt på allmenn høyring.
Fram til for få år sidan var ei avgift knytt
til eigarskap av ein fjernsynsmottakar rekna som ei stabil og sikker
form for finansiering av allmennkringkasting i Europa. Den teknologiske utviklinga
dei seinare åra inneber at allmennkringkastingsinnhald blir distribuert
via fleire ulike plattformer. Folk kan dermed i aukande grad skaffe
seg tilgang til og gjere bruk av innhald produsert av allmennkringkastarar
frå andre apparat enn det tradisjonelle fjernsynsapparatet. Sidan
kringkastingsavgifta i dei fleste land har vore knytt til eigarskap
til eit fjernsynsapparat og andre apparat som inneheld fjernsynsmottakarar,
har dette i fleire land ført til at fleire omgår avgifta, med etterfølgjande
svikt i inntektene frå kringkastingsavgifta. Sjølv om ei slik apparatbasert
avgift framleis er den mest vanlege finansieringsmodellen i Europa,
har fleire land den siste tida gått over til husstands- eller individbaserte
finansieringsmodellar, eller dei vurderer ulike alternativ til apparatbasert kringkastingsavgift.
Desse hovudtypane av offentleg finansiering
av allmennkringkasting er i bruk i Europa:
Koppskatt er eit fast beløp som alle skattepliktige
(individ eller husstand) må betale uavhengig av betalingsevna til
skattytaren. Skattesummen varierer såleis ikkje med storleiken på
inntekta til dei skattepliktige. I dei europeiske landa som har
ein slik modell, er inntektene frå koppskatten øyremerkt til føremålet.
Finansiering over statsbudsjettet inneber å
bruke etablerte skattegrunnlag til å finansiere NRK. Då må ein enten
auke skattane eller redusere utgiftene til andre føremål.
Kringkastingsavgifta er ei øyremerkt, teknologiavhengig
avgift. Inntektene går uavkorta til allmennkringkastaren. Kringkastingsavgifta
opnar for at dei som melder frå om at dei ikkje eig ein mottakar
eller har sett den bort, kan sleppe å betale.
Dagens kringkastingsavgift baserer seg på meldeplikt,
som inneber at forhandlarar og private som overdreg og sel fjernsynsapparat
har plikt til å melde frå til NRK Lisensavdelinga.
Innkrevjinga av kringkastingsavgifta er teknologiavhengig,
sidan den i hovudsak baserer seg på registrering av omsette (tradisjonelle)
fjernsynsapparat. Det har, i alle fall dei ti siste åra, vore mogleg
å sjå fjernsynsinnhald utan å ha eit tradisjonelt fjernsynsapparat.
For delvis å redusere risikoen for omgåing, vart meldeplikta for
dei som omset TV-apparat frå 2009 supplert med ein heimel i kringkastingslova
som gjev NRK rett til innsyn i kundelistene til tilbydarar av betalingsfjernsyn.
Talet på lisensbetalarar aukar meir enn talet på husstandar i Noreg.
Det kan difor slåst fast at talet på dei som omgår avgifta i Noreg
er redusert det siste tiåret, sjølv om teknologien har lagt til
rette for auka omgåing.
Det statistiske materialet som ligg føre, viser
at kringkastingsavgifta så langt har tolt utfordringa frå teknologiske
endringar. Trass i at det har late seg gjere å sjå fjernsyn utan
fjernsynsmottakar i ei årrekkje, har talet på «tjuvtittarar» gått
svakt ned dei siste ti åra. Kvart år aukar talet på lisensbetalarar.
Kringkastingsavgifta baserer seg på å fange
opp nye lisensbetalarar gjennom meldeplikta for omsetning av tradisjonelle
fjernsynsapparat supplert med ein kontroll med kundane til Betal-TV-tilbydarar.
Dersom strøyming skulle føre til at husstandane kvitta seg med tradisjonelle
fjernsynsapparat og slutta å abonnere på norske Betal-TV-tenester,
ville det gjere innkrevjinga av kringkastingsavgifta vanskelegare.
Det er så langt ikkje lagt fram empiri som tyder på at norske husstandar
kvittar seg med fjernsynsapparat. Dei fleste ser framleis ein god
del på lineært fjernsyn på skjermen i stova, og truleg skjer dessutan
ein god del av strøyminga på fjernsynsskjermen via Smart-TV, Apple-TV,
spegling av datamaskiner og liknande teknologiar. Mykje attraktivt
innhald vil også i framtida utelukkande bli tilbode mot betaling.
NRK Lisens har lovheimla tilgang til kunderegistra til selskap som
tilbyr Betal-TV.
Departementet legg til grunn at kringkastingsavgifta
vil gje relativt stabile og føreseielege inntekter for NRK i nokre
år til, men at medieutviklinga på sikt kan gjere det naudsynt å
endre NRKs finansieringsgrunnlag.
Alternativ til kringkastingsavgifta har ulike styrkar
og veikskapar. Departementet har heller ikkje fullgodt oversyn over
dei konkrete konsekvensane ulike alternativ vil ha. Det er til dømes
naudsynt å få meir kunnskap om dei administrative kostnadene som
følgjer med ulike løysingar. Departementet meiner difor at ein må analysere
nærare kva dei praktiske og økonomiske konsekvensane av ulike modellar
vil bli. Departementet vil greie ut dette nærare, og eventuelt kome
tilbake til Stortinget med eit lovforslag om ny finansieringsmodell
for NRK.
Oppsummert viser drøftinga i dette kapitlet
at NRK har hatt stor vekst i inntekter dei siste ti åra. Veksten
i inntekter har vore høgare enn tilsvarande vekst i trykt presse
og blant utanlandske allmennkringkastarar, men ikkje sterkare enn
dei riksdekkjande, kommersielle kringkastarane. NRK har i nokon
grad forsvart marknadsposisjonen sin, og eit stort fleirtal i folket
finn at lisensen gjev god valuta for pengane.
NRKs økonomiske rammer må i nokon grad stå i
høve til NRK sitt allmennkringkastingsoppdrag. Konklusjonane i meldinga
knytte til omfanget av allmennkringkastaroppdraget til NRK inneber
i praksis korkje innsnevring eller utviding av oppdraget. Dette
tyder at allmennkringkastingsoppdraget isolert sett ikkje er ein
grunn til å endre nivået på NRKs inntekter. Departementet vil samstundes
understreke at allmennkringkastingsoppdraget til NRK i nokon grad
er «elastisk» i den forstand at NRK kan velje å leggje større eller
mindre vekt på dei ulike delane av oppdraget. Dei faktiske økonomiske
rammene heng vel så mykje saman med kva ambisjonsnivå samfunnet
har for NRKs tilbod, som med korleis det formelle oppdraget er utforma.
Styremaktene kan dermed velje å redusere dei økonomiske rammene
for NRK utan å justere det formelle samfunnsoppdraget.
Av omsyn til konkurransen i marknaden kan heller
ikkje dei økonomiske rammene til NRK vere heilt lausrivne frå dei
økonomiske tilhøva i bransjen. Samstundes kan det heller ikkje vere
slik at dei økonomiske rammene til NRK slavisk skal følgje konjunkturane
i bransjen. Det vil vere ei utfordring berre å finne ein praktikabel
normal for kva dei generelle konjunkturane i bransjen er, når nokre
media har økonomiske utfordringar medan andre opplever oppgangstider.
Det kan òg vere uheldig om NRK veks år for år, medan
andre media må stramme inn. Nokre kommentatorar har til dømes peikt
på at det kan vere eit demokratisk problem om ein stadig større
del av norske journalistar er tilsette i NRK. Samstundes har ein
allmennkringkastar til oppgåve å korrigere ein svikt i marknaden
gjennom å tilby noko som marknaden elles ikkje produserer. Dette
kan tilseie at det er enda viktigare å halde ved lag ein sterk allmennkringkastar
dersom norske media snevrar inn det redaksjonelle tilbodet sitt.
På grunnlag av desse vurderingane legg departementet
til grunn at den økonomiske situasjonen blant konkurrentane til
NRK må takast med i vurderinga når dei faktiske økonomiske rammene
til NRK blir fastlagde. Det sentrale omsynet må vere at lisensen
blir fastsett på eit nivå som i størst mogleg grad sikrar folk eit
balansert (offentleg og privat) medietilbod.
Departementet konstaterer at økonomien til NRK
fram til i dag ikkje har vore til hinder for å halde oppe eit mangfald
av kommersielle media – både kringkastarar og dagspresse. Utviklinga på
mediefeltet er prega av dramatiske endringar i medievanar og press
mot etablerte forretningsmodellar. Dette skapar utfordringar for
aktørar som blir finansierte i marknaden. Det inneber at styremaktene
bør vere merksame på korleis verksemda til NRK påverkar føresetnadane
for drifta til dei kommersielle aktørane. Departementet vil difor
med jamne mellomrom vurdere korleis dei faktiske økonomiske rammene
til NRK – og verksemda til allmennkringkastaren – kan tenkjast å
påverke det totale tilbodet til folk.
Departementet legg vidare til grunn at det er
viktig å stille krav til at NRK driv kostnadseffektivt. NRK må rekne
med at selskapet framover må drive stadig meir effektivt. Det tyder
at selskapet ikkje kan vente full kompensasjon for auka kostnader.
NRK er i hovudsak finansiert av kringkastingsavgifta.
Selskapet er difor i ein særeigen posisjon i den norske mediemarknaden,
fordi selskapet ikkje treng å ta kommersielle omsyn i si daglege
drift. NRK kan drive med kommersiell verksemd, i hovudsak i regi
av dotterselskap.
I høyringa av NRK-plakaten vart høyringsinstansane
bedne om å kome med innspel om NRK framleis bør ha høve til å ha
inntekter frå kommersiell verksemd, og om det er behov for å avgrense
NRKs kommersielle handlingsrom. I høyringsrunden kritiserer fleire
instansar at NRK kan engasjere seg i forretningsdrift, og meiner
NRK bør reindyrkast som ein ikkje-kommersiell aktør. I dette kapitlet
omtalar departementet NRKs kommersielle verksemd og vurderer om
det er behov for endringar i dei formelle rammene for selskapet.
Det er departementets vurdering at NRK i all
hovudsak bør finansierast med kringkastingsavgifta. Departementet
viser til at NRK har ein særeigen posisjon i den norske mediemarknaden,
og at NRK har store inntekter frå kringkastingsavgifta. Omsynet
til NRKs kommersielle konkurrentar, som er avhengige av marknadsfinansiering,
tilseier at NRK i monaleg grad bør avstå frå kommersielle inntekter.
I rapporten Konkurransemessige virkninger av noen utvalgte NRK-tjenester
skriv SNF (Samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole)
følgjande:
«Et annet mulig tiltak som kan bidra til å rette opp
den tøffe konkurransen kan være å pålegge NRK å være bruker- og
reklamefinansiert. Vi advarer mot et slikt tiltak. Det vil gjøre
NRK mer lik de andre medieaktørene, og ikke bidra til mangfold.
En bør isteden opprettholde dagens lisensfinansiering (eller tilsvarende
husstandsfinansiering hvis dagens ordning endres), slik at NRK fortsatt
har interesse av å tiltrekke seg kundegrupper som adskiller seg
noe fra de kundegruppene de kommersielle aktørene finansiert ved
reklame eller brukerbetaling sikter seg inn mot.»
Departementet sluttar seg til SNFs vurdering. Når
NRK er finansiert på ein annan måte enn resten av media, er dette
eit positivt tilskot til mediemangfaldet. Eldre lydarar og sjåarar
blir normalt vurderte som mindre attraktive av annonsørane. Dette
tyder at reklamefinansierte kringkastarar helst vil vende seg til
eit yngre publikum. NRK står som offentleg finansiert kringkastar
friare til å utforme medietilbodet sitt på ein måte som appellerer
til heile befolkninga.
NRK hadde i 2014 i underkant av 5,3 mrd. kroner
i lisensinntekter. Dette inneber at over 97 pst. av inntektene var
lisensmidlar. Dette er eit høgt tal i internasjonal samanheng.
Departementet meiner at NRK bør ha eit visst høve
til å ha kommersielle inntekter, men at det bør gjerast nokre innstrammingar
i det kommersielle handlingsrommet. NRK nyttar seg ikkje av løyvet
vedtektene gjev til å ha reklame på nrk.no. Departementet ser dette
som ei klok tilpassing. Etter departementets vurdering bør det lisensfinansierte
medietilbodet i størst mogleg grad vere ikkje-kommersielt. For å
markere dette prinsippet vil departementet fjerne det formelle løyvet til
å tilby reklame, som dei noverande vedtektene opnar for.
Sjølv om sponsereglane gjev klåre føringar for korleis
sponsing kan gå føre seg og kva som skil sponsing frå reklame og
produktplassering, er dette skiljet truleg ikkje like klårt for
folk. Det er departementets meining at det bør vere minst mogleg
forvirring om rolla som ikkje-kommersiell medieaktør for å vareta
NRKs omdøme og legitimitet. Departementet vil vidare framheve at sponsorinntekter
i størst mogleg grad bør reserverast private medieaktørar som er
bundne av marknadsfinansiering av verksemda si. På prinsipielt grunnlag
kan det også haldast fram at NRKs redaksjonelle tilbod bør vere
basert einast på redaksjonelle vurderingar. Sponsing av enkeltprogram
kan potensielt utfordre dette prinsippet. Alle desse momenta talar
for at omfanget av sponsing i NRK blir avgrensa.
Det er samstundes ein realitet at sponsing kan vere
viktig for NRKs forpliktingar om å dekkje store kultur- og sportshendingar.
Det kan ikkje utelukkast at somme av desse programma ikkje ville
vorte sende utan inntekter frå sponsorat. Det er også mogleg at
høvet til sponsing er ein føresetnad for at NRK skal kunne samarbeide med
andre media om kjøp av sportsrettar, slik tilfellet var under Fotball-VM
for herrar i 2014, då TV 2 og NRK delte senderettane.
Departementet har konkludert med at det ikkje vil
vere tenleg å forby all form for sponsing av program i NRK. Det
er likevel ein føresetnad at NRK praktiserer tilgjenge til sponsing
på ein restriktiv måte. Departementet vil elles vise til at NRK
sjølv har redusert omfanget av sponsing noko i seinare år.
Departementet føreslår elles at NRK framleis bør
ha høve til å drive ein del kommersielle aktivitetar som har tilknyting
til den redaksjonelle verksemda. Dette gjeld for eksempel utleige
av ledige produksjonsressursar. Både omsyn til kapasitetsutnytting
og vedlikehald av kompetanse tilseier at dette er gagnleg. Departementet
har heller ikkje noko imot at NRK tilbyr ulike spin-off-produkt.
Det er verdfullt at NRK har kompetanse og kapasitet
til å halde store nasjonale arrangement som for eksempel minneseremonien
etter terroråtaka 22. juli 2011 og arrangementet på Eidsvoll under grunnlovsjubileet
i 2014. Det er likevel vanskeleg å sjå nokon grunn til at selskapet
skal involvere seg i arrangement som ikkje har tilknyting til det
redaksjonelle produktet. Dette er aktivitet som kan fjerne fokus
frå primærverksemda til selskapet, og som difor med fordel kan overlatast til
andre. Departementet vil difor leggje inn i vedtektene ein generell
føresetnad om at alle kommersielle tenester NRK tilbyr, skal ha
tilknyting til den redaksjonelle verksemda.
Det står i Sundvolden-erklæringa at regjeringa har
som mål å auke delen eksterne produksjonar i NRK. Etter departementets
syn bør NRK ha ambisiøse planar om eksternutsetjing av produksjonar.
NRK er i kraft av storleiken på programbudsjettet sitt ein stor
aktør i den norske marknaden. Dersom NRK plasserer ein større del
av programbudsjettet i eksterne produksjonar, vil det gje ein positiv
stimulans til den uavhengige produksjonsbransjen i heile Norge. Blant
anna vil det kunne føre til større kontinuitet i det einskilde produsentselskapet. Konkurranse
frå ekstern utsetting verker positivt inn på NRKs eigenproduksjon.
NRKs interne produksjonsmiljø må vere opne for moglegheita for at
ein større del av programbudsjettet kan brukast på eksterne produksjonar,
dersom dei eksterne produksjonane har ein høgare kvalitet enn interne
produksjonar. Konkurransen vil kunne stimulere til auka innovasjon
og kreativitet hos NRKs eigne produsentmiljø. Departementet vil
samstundes understreke kor viktig det er at NRK held ved lag eit
sterkt internt produksjonsmiljø. Sterke, kreative miljø med ymse
former for kompetanse i NRK kan ha positiv overføringsverdi på tvers
av redaksjonane. Vidare kan NRK med sine tradisjonar og breie røynsle
fungere som eit kompetansesenter i bransjen. Når NRK investerar
i eksterne produksjonar, kan dette òg innebere gjensidig utveksling
av kompetanse og erfaring til beste for både NRK og dei eksterne
produksjonsmiljøa. Krafta i det interne produksjonsmiljøet er viktig
for oppfylling av allmennkringkastingsoppdraget. Eit vitalt internt
produksjonsmiljø kan også vere ein viktig føresetnad for at NRK
skal kunne opptre som ein profesjonell og kompetent tingar av eksterne
produksjonar.
Spørsmålet om kva krav som skal stillast til NRK
om eksternutsetjing, handlar dermed om å finne god balanse mellom
omsynet til NRKs interne kompetansemiljø på den eine sida og omsynet
til eit vitalt miljø av uavhengige produsentar på den andre.
Departementet har merkt seg at somme høyringsinstansar
er opptekne av at nokre av produsentselskapa har utanlandske eigarar.
Dette kan etter departementets syn ikkje tilleggjast vekt. Den kulturpolitiske
interessa kjem av eit mangfald av uavhengige produksjonsmiljø, og av
at einskilde produksjonar er forankra i ein norsk kontekst og atterspeglar
norsk røyndom.
Det er indikasjonar på at NRK i dag har relativt avgrensa
tyding for produksjonsbransjen. Det er difor sannsynleg at NRK kan
auke eksterne kjøp over tid utan at dette utfordrar kapasiteten
i bransjen. Departementet vil i denne samanhengen også vise til
at NRK i nokon mon nyttar seg av ekstern arbeidskraft når dei produserer
program internt. Denne arbeidskrafta vil truleg vere tilgjengeleg
for dei uavhengige produksjonsselskapa dersom NRK set ut meir av
produksjonen sin.
Departementet vil samstundes nemne NRKs behov
for intern produksjonskompetanse. NRK bør halde ved lag sterke interne
produksjonsmiljø som kan sikre høg fagleg kvalitet og vareta allmennkringkastingsverdiar.
Det er ikkje ønskeleg at NRK blir ein rein innkjøpsorganisasjon.
Det er likevel rom for at NRK aukar mengda eksterne kjøp.
Departementet viser til at NRK stiller seg positiv til
å setje ut meir av programproduksjonen. I 2014 brukte NRK ca. 28
pst. av det frie programbudsjettet på eksterne produksjonar. NRK
har sjølv signalisert at denne delen vil auke. NRK har i eit innspel
til departementet sagt at dersom departementet vil fastsetje formelle
krav, kan dette gjerast ved at selskapet for åra 2016 og 2017 i
gjennomsnitt skal setje ut minst 35 pst. av det frie programbudsjettet
for TV (dvs. programbudsjettet for TV utanom nyheiter, sport, distriktsnyheiter,
NRK Sápmi og innkjøp av utanlandske program). For åra 2018–2020
kan kravet vere at selskapet leggar ut minimum 40 pst. av desse
åras budsjett til eksterne produsentar.
Som nemnd over meiner departementet at NRK bør
ha ambisiøse planar om eksternutsetjing av produksjonar. Departementet
føreset at NRK gradvis aukar kjøp frå eksterne produsentar og tek
NRKs opplegg for kjøp av eksterne produksjonar i 2016 og 2017 til
etterretning og føreset at dei blir gjennomførde. Frå og med 2018
meiner departementet at NRK i rullerande treårsperiodar skal leggje
ut minst 40 pst. i gjennomsnitt av det frie programbudsjettet for
TV til eksterne produksjonar. Departementet legg til grunn at dette
vil sikre auka innkjøp av eksterne produksjonar i NRK, samstundes
som NRK får ein viss tidsmessig fleksibilitet til å nå dette målet.
I Noreg har TV 2 som nemnt vore pålagt å betale eit
årleg vederlag til Filmfondet som ein del av vilkåra i avtala mellom
Kulturdepartementet og TV 2. For 2015 utgjer TV 2s vederlag til
Filmfondet 10,7 mill. kroner. Med unntak av TV 2-vederlaget har
ikkje dei norske allmennkringkastarane formell plikt til å investere
i filmproduksjon.
Så sant allmennkringkastarane framleis har stor interesse
av å investere i norske kvalitetsseriar og filmar, er det etter
departementets vurdering ikkje behov for å leggje statlege føringar
for omfanget av investeringane til allmennkringkastarane i norske
audiovisuelle produksjonar. Bransjen har teke ansvar for å føre
arbeidet vidare, og vil kome tilbake til departementet med resultatet
av arbeidet med å finne berekraftige løysingar for filmbransjen
som også handlar om bl.a. ansvaret kringkastarane har for å sikre produksjon
og formidling av norsk film- og serieinnhald i framtida.
I ein beredskapssituasjon vil det kunne vere
viktig for styremaktene å nå raskt fram med informasjon nasjonalt,
regionalt eller lokalt. For å vareta beredskapsomsyn har styremaktene
etablert regulering med føremål å sikre
Departementets konklusjonar om beredskap:
Den generelle bestemminga
etter kringkastingslova § 2-4 som gjeld alle kringkastarar i ein
beredskapssituasjon, og som inneber plikt til å sende meldingar
frå statsmakta når det er vesentleg viktig, blir ført vidare.
NRKs overordna plikter om å sikre at informasjon
frå regjeringa når heile befolkninga, skal vere regulerte i forskrift.
NRKs meir detaljerte beredskapsmessige
plikter til å gje teknisk bistand til regjeringa skal vere regulerte
i ei eiga avtale med departementet.
Styremaktene har aktivt lagt til rette for kommersiell
allmennkringkasting i ei årrekkje. Dette kjem dels av at frekvensressursar
for kringkasting har vore eit knappheitsgode som det har vore knytt
forpliktingar til, og dels av eit politisk ønske om å sikre at NRK
ikkje skal vere åleine om å tilby allmennkringkastingsinnhald. Per
i dag er det ein TV-kanal (TV 2) og to radiokanalar (Radio Norge
og P4) som har status som riksdekkjande kommersielle allmennkringkastarar
i Noreg. I tillegg er ei rad kommersielle lokalradioar underlagde
allmennkringkastingsplikter.
I Meld. St. 8 (2010–2011) Digitalisering av
radiomediet la Kulturdepartement til grunn at det ikkje vil vere
grunnlag for å stille konsesjonsplikter etter at FM-nettet blir
sløkt. Avgjerda vart grunngjeven med at det riksdekkjande DAB-nettet
vil ha kapasitet tilnærma lik etterspurnaden, og at det difor ikkje
lenger vil vere grunnlag for å stille konsesjonsplikter for riksdekkjande
radiokringkasting. Dette tyder at kommersiell allmennkringkasting
på radio vil bli avvikla når FM-nettet blir sløkt i 2017. Vurderingane
i dette kapittelet er difor knytte til kommersiell allmennkringkasting
i TV.
Å halde ved lag eit kommersielt allmennkringkastingstilbod
er verdfullt for mediemangfaldet. Kommersiell allmennkringkasting
har også ein skjerpande effekt på NRKs tilbod. Dersom NRK skulle
vere åleine om å tilby visse programkategoriar og å tene smale grupper,
ville selskapet misse eit insentiv til å prioritere kvalitet og mangfald
overfor desse kategoriane. Departementet vil difor lyse ut ei ny
avtale om status som formidlingspliktig allmennkringkastar som alle
interesserte aktørar kan søkje på. Dette vil bli gjort i god tid
før TV 2s avtale med staten går ut 31. desember 2016.
Departementet kjem attende til innhaldet i den nye
avtala. Krav om eigenprodusert nyheitstilbod og lokalisering i Bergen
vil liggje fast.
Offentleg støtte er eit mogleg tiltak som kan bidra
til kommersiell allmennkringkasting. Regjeringa vil gje eit offentleg
utnemnt utval i oppdrag å vurdere mediemangfaldet i Noreg. Utvalet
skal bl.a. vurdere behov, omfang og offentleg finansiering av allmennkringkasting
og nyheits- og aktualitetsmedia. Departementet har difor ikkje vurdert
offentleg finansiering av kommersiell allmennkringkasting i stortingsmeldinga.
Departementet vil setje i gang eit arbeid med
å revidere kringkastingslova. I revisjonen vil departementet vurdere
om kringkastingsregelverket bør liberaliserast og forenklast for
å betre konkurranseevna og lønsemda til norske kommersielle kringkastarar.
AMT-direktivets sendarlandsprinsipp inneber
at TV-kanalar einast er underlagde jurisdiksjonen i det landet kanalane
er etablerte i. Eitt av hovudformåla med direktivet er å leggje
til rette for fri rørsle av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstenester.
Prinsippet om fri vidareformidling inneber at det einskilde EØS-landet
(heretter mottakarland) i utgangspunktet ikkje kan hindre vidaresending
av TV eller audiovisuelle bestillingstenester frå tilbydarar som
er etablerte i eit anna EØS-land (sendarland), jf. AMT-direktivet artikkel
3 nr. 1. Sendarlandsprinsippet og prinsippet om fri vidareformidling
inneber at Noreg i utgangspunktet ikkje kan setje seg imot sendingar
frå TV-kanalar som har etablert seg i eit anna EØS-land med lempelegare
reglar og som rettar sendingane sine mot Noreg. For eksempel er TV3
etablert i Storbritannia og dermed underlagt britisk kringkastingsregulering,
sjølv om TV3 konkurrerer i den same annonsemarknaden som norske
kringkastarar. Dette tyder i praksis at TV3 har ein konkurranseføremon
samanlikna med norske kringkastarar, fordi det britiske regelverket
er meir liberalt enn det norske. Ei liberalisering og forenkling
av reglane i kringkastingslova er difor eit verkemiddel til å styrkje konkurranseevna
til norske kringkastarar.
Departementet meiner at det er eit klårt behov for
å vurdere ei opprydding i kringkastingsregelverket.
Departementet vil leggje fram eit høyringsnotat med
forslag til endringar i reklameregelverket hausten 2015. Departementet
viser elles til at Helse- og omsorgsdepartementet 17. april 2015 sende
på høyring eit framlegg om å oppheve forbodet mot reklame for reseptfrie
legemiddel på fjernsyn.
Regjeringa vil notifisere eit meirverdiavgiftsfritak
for alle nyheits- og aktualitetsmedium, medrekna nyheits-TV-kanalar.
Eit meirverdiavgiftsfritak for nyheits-TV-kanalar vil kunne stimulere
til auka produksjon av norsk nyheitsbasert TV-innhald og vil kunne
kome bl.a. TV 2 Nyhetskanalen til gode. Dersom ordninga blir godkjend
av EFTAs overvakingsorgan, legg departementet til grunn at tiltaket
vil ha positiv effekt for produksjon av norsk audiovisuelt nyheits-
og aktualitetsinnhald og stimulere nyheits- og aktualitetstilbodet
til norske brukarar.
Det såkalla infrastrukturkravet i Grunnlova § 100
sjette ledd inneber at staten ikkje berre skal halde seg frå inngrep
i ytringsfridomen, men også leggje til rette for ytringsvilkåra
til borgarane. Dette tyder at det må leggjast til rette for kanalar
som kan medverke til ei open og opplyst offentleg samtale. Staten
har fleire mediepolitiske verkemiddel til å fremje dette. Departementet
meiner at det er behov for å vurdere om verkemidla har ei formålstenleg
innretning sett i lys av endringane i mediemarknaden. Regjeringa
vil derfor nemne opp eit utval som bl.a. skal vurdere korleis statens
verkemiddel kan innrettast for å leggje til rette for ein open og
opplyst offentlig samtale og stimulere til eit mangfaldig tilbod
av medium. Regjeringa vil gje utvalet følgjande mandat:
Utvalet skal vurdere
kva statens mål for mediemangfaldet bør være, og beskrive sentrale
utviklingstrekk på mediefeltet og korleis desse påverkar mediemangfaldet.
Utvalet skal vurdere det samla norske tilbodet med
særleg fokus på to område: nyheits- og aktualitetsmedium og funksjonen
media har i nyheits- og debattformidlinga, samt allmennkringkastarar
og deira betyding for Noregs språk og kultur.
Med utgangspunkt i sin analyse skal utvalet
vurdere korleis det statlege økonomiske verkemiddelapparatet, bl.a.
produksjonstilskotet og kringkastingsavgifta, best kan innrettast
for å leggje til rette for ein open og opplyst offentleg samtale
og stimulere til eit mangfaldig tilbod av medium. Utvalet skal bl.a.
vurdere behov, omfang og offentleg finansiering av allmennkringkasting
og nyheits- og aktualitetsmedium. Utvalet kan også vurdere regulatoriske
verkemiddel dersom dette er relevant.
NRK-plakaten inneheld Stortingets overordna krav
og rammer for NRK og fastset dermed fellesskapets forventningar
til NRKs tilbod. Kulturdepartementet legg i kapittel 5 i meldinga
opp til at det blir innført eit klårare skilje mellom dei overordna
krava i plakaten og meir detaljerte krav i NRK-vedtektene. Føremålet
med dette er at dei overordna krava skal drøftast og vedtakast av
Stortinget for å sikre open debatt og demokratisk forankring av
oppdraget, medan dei meir detaljerte punkta i vedtektene blir fastsette av
NRKs generalforsamling ved kulturministeren og dermed kan endrast
utan Stortingets samtykke.
I tillegg til at plakaten blir utforma på eit
meir overordna plan, inneber den nye NRK-plakaten i hovudsak at
gjeldande oppdrag blir ført vidare. Konkrete endringar går fram
av dei føregåande kapitla i stortingsmeldinga.
NRK-plakaten er det politiske styringsinstrumentet
for allmennkringkasting og NRKs verksemd. Den formelle styringa
av NRK skjer via generalforsamlingas eigarstyring. Dette inneber bl.a.
at NRK-plakaten må gjerast formelt bindande i selskapets vedtekter.
Plakaten legg dermed føringar for generalforsamlingas høve til å
fastsetje meir detaljerte føresegner i vedtektene.
Departementet understrekar at både dei overordna
krava i NRK-plakaten og dei meir detaljerte krava i NRK-vedtektene
må fastsetjast med respekt for NRKs redaksjonelle sjølvstende og kringkastingssjefens
suverene ansvar for NRKs laupande programverksemd, jf. kringkastingslova
§ 6-3 og mediefridomslova. Vidare viser departementet til at EØS-avtala
legg visse føringar for utforminga av NRKs allmennkringkastingsoppdrag
ettersom ESAs retningsliner for offentleg støtte til allmennkringkastarar
stiller krav om at oppdraget bør definerast så klårt og presist som
mogleg og at oppdraget må liggje føre som eit formelt pålegg, jf.
kapittel 4.2.1.2 i meldinga.
§ 1 NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske,
sosiale og kulturelle behov i samfunnet.
§ 2 NRK skal vareta ytringsfridom og ytringsvilkår
for borgarane. NRK skal vere redaksjonelt uavhengig og vere balansert
over tid. NRK skal bidra til å fremje den offentlege samtala og
medverke til at heile befolkninga får tilstrekkeleg informasjon
til å kunne vere aktivt med i demokratiske prosessar.
§ 3 NRK skal ha eit sjølvstendig ansvar for
å bidra til det norske mediemangfaldet.
§ 4 NRKs allmennkringkastingstilbod skal vere tilgjengeleg
for heile befolkninga. NRK skal ta omsyn til funksjonshemma i utforminga
av tilbodet sitt.
§ 5 NRK skal styrkje det norske og dei samiske språka,
og styrkje norsk og samisk identitet og kultur. Ein stor del av
tilbodet skal ha norsk forankring og avspegle det kulturelle mangfaldet i
folket. NRK skal ha daglege sendingar for den samiske befolkninga.
NRK skal ha program for nasjonale og språklege minoritetar.
§ 6 NRK skal formidle norsk kultur og ein brei variasjon
av norske kunstuttrykk frå mange ulike kunstnarar, ubundne miljø
og kulturinstitusjonar. NRK skal formidle norsk musikk, film og drama
og stimulere norske produksjonsmiljø.
§ 7 NRKs tilbod skal spegle Noregs religiøse
arv og mangfald av livssyn og religion i det norske samfunnet.
§ 8 NRKs tilbod skal i hovudsak ha norskspråkleg
innhald, og minst 25 pst. av innhaldet skal vere på nynorsk.
§ 9 NRK skal reflektere det geografiske mangfaldet
i Noreg og ha eit godt lokalt tilbod og lokalt nærvær.
§ 10 NRKs tilbod skal i hovudsak vere av redaksjonell
karakter. NRK skal streve etter høg kvalitet, mangfald og nyskaping.
NRKs tilbod skal ha tematisk og sjangermessig breidde. NRKs tilbod
skal appellere til alle aldersgrupper.
§ 11 NRK skal fremje borns rett til ytringsfridom og
informasjon, og skjerme borna mot skadelege former for innhald.
NRK skal ha norskspråklege program for born under 12 år, jamlege
norskspråklege program for unge, og jamlege program for born og
unge på dei samiske språka.
§ 12 NRK skal leggje til rette for at styremaktene kan
nå ut til befolkninga med informasjon over kringkastingsnetta ved
nasjonale kriser og katastrofar.
Om desse konsekvensane viser ein til meldinga.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Anette Trettebergstuen,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til
Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst. Det er komiteens mening
at denne meldingen har stor viktighet og betydning, både med tanke
på at forrige brede gjennomgang av allmennkringkasting i Norge ble
gjort i St.meld. nr. 30 (2006–2007) Kringkasting i en digital framtid,
og i lys av den store omstillingen norske medier er midt oppe i.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti,
registrerer at meldingen følger opp Sundvolden-erklæringens hovedlinje
for regjeringens mediepolitikk, samtidig som tre av erklæringens
konkrete punkter berøres:
«Legge frem en stortingsmelding om NRK-lisens og
andre betalingsordninger, øke andelen eksterne produksjoner i NRK
og begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke
frie institusjoners aktivitetsgrunnlag.»
Selv om meldingen berører ovenstående, registrerer flertallet at
det samtidig er iverksatt to ulike prosesser som går parallelt og
strekker seg lenger frem i tid enn denne meldingens tidshorisont.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at både Mediemangfoldsutvalget,
som skal utrede hvordan økonomiske virkemidler på medieområdet best
kan innrettes for å stimulere til mediemangfold, og ekspertgruppen
som skal utrede alternativer for offentlig finansiering av NRK,
er to prosesser som må ses i sammenheng med, og i forlengelsen av,
denne meldingen. Ekspertgruppen skal avgi sin anbefaling 1. juli
2016 og Mediemangfoldsutvalgets arbeid skal være avsluttet innen 1. mars
2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
mange av de vurderinger og forslag som ligger i meldingen. Samtidig
vil disse medlemmer påpeke at meldingen har vesentlige
mangler. Disse medlemmer viser til at regjeringen
parallelt med at Meld. St. 38 (2014–2015) ligger til behandling
i Stortinget har satt i gang to ulike prosesser som har stor relevans
for kringkastingsfeltet: både Mediemangfoldsutvalget og ekspertgruppen
som skal utrede finansieringen av NRK. Disse medlemmer hadde
ventet at disse spørsmålene ble avklart i meldingen, men konstaterer
at fristene for dette arbeidet er satt langt frem i tid og etter
at Stortinget har behandlet allmennkringkastingsmeldingen, noe som
er uheldig. Disse medlemmer frykter at regjeringen
med dette skyver problemstillingene foran seg, fremfor å ta tak
i de største utfordringene på kringkastingsfeltet fremover; finansiering
av NRK og fremtiden for kommersiell allmennkringkasting.
Det er komiteens oppfatning
at allmennkringkasting er et viktig virkemiddel for å legge til rette
for en åpen og opplyst offentlig samtale. Herunder er ett tiltak
å sørge for at det ved siden av NRK også eksisterer et kommersielt
allmennkringkastertilbud. Dette innebærer etter komiteens mening
at den kommersielle sektoren må sikres rammevilkår som legger til
rette for en slik eksistens. Balansen i en slik innretning er, slik komiteen ser
det, en viktig del av å legge til rette for uavhengige og frie medier
– som igjen er en grunnleggende forutsetning for folkestyret og
et ekte demokrati. Komiteen mener dette underbygger
Grunnloven § 100. I paragrafens sjette ledd vises det til at det
er en statlig oppgave å legge til rette for det åpne og opplyste
offentlige ordskiftet.
Komiteen viser til at Meld. St.
38 (2014–2015) Open og opplyst. Allmennkringkasting og mediemangfald
i stor utstrekning tar for seg NRK, men registrerer at meldingen
også er utvidet til å ta for seg den kommersielle allmennkringkastingen.
Det er nødvendig at disse ses i sammenheng, slik komiteen har
pekt på tidligere. Det er slik komiteen forstår det
også naturlig at de to kommersielle allmennkringkasterradioene, Radio
Norge og P4, samt lokalradio ikke drøftes i særlig grad i meldingen,
da digitaliseringen av radio gjennomføres i 2017 i henhold til planen. Det
innebærer at kravet om allmennkringkasting fra disse blir avskaffet
fra samme tidspunkt.
Komiteen viser til meldingens
oppbygging fra historien og oversikten over norske allmennkringkastere,
via tendenser i mediemarkedet til dagens situasjon, samt betydningen
av kommersiell allmennkringkasting. Det er trolig en av de mest
krevende omstillinger moderne medier har stått overfor, og med det
bakteppet er komiteen tilfreds med at meldingen går
grundig inn i både NRKs vilkår, forankring, forpliktelser og organisering.
I et marked som er i så hurtig endring, er det, slik komiteen ser
det, viktig å ha jevnlige og brede gjennomganger av den offentlig
finansierte allmennkringkastingen. Dette er både for å sikre at
oppdraget som gis er relevant og sikre at rammevilkårene, herunder
økonomi og organisering, er hensiktsmessige.
Meldingen tar for seg det ovenstående og berører videre
også NRKs distribusjon, universell utforming samt konkrete forslag
som kjøp av eksterne produksjoner, finansieringsmodell, avgrensinger
av oppdrag og NRKs kommersielle virksomhet. Komiteen viser
videre til at meldingen tar for seg NRKs rolle i beredskapsarbeidet
og behovet for myndighetenes tilgang til media i en beredskapssituasjon. Komiteen ønsker
å understreke behovet for allmennkringkasting, særlig i et relativt
lite språk- og kulturområde som Norge representerer. I en stadig
mer globalisert medieverden har sterke norske allmenkringkastere
en egenverdi og er, slik komiteen ser det, en vital
del av demokratiet og folkestyret vårt. Meldingens kapittel 3 går
dypere inn i mediesektorens raske endringer og utfordringer. Komiteen registrerer
og bifaller at det er bred oppslutning om behovet for allmennkringkasting
generelt, og NRK spesielt. Det er komiteens klare
mening at dette er forutsetninger for å sikre ytringsfrihet, mangfold
og røkt av norsk språk og kultur. Komiteen deler regjeringens
mål om at meldingen skal gi grunnlag for vurdering av hvordan allmennkringkastingen
bør innrettes for å oppfylle de overordnede mediepolitiske målsettingene.
Komiteen viser til Meld. St.
38 (2014–2015) Open og opplyst. Allmennkringkasting og mediemangfald.
Digitalisering fører til en ny hverdag i mediebransjen. Premissene
for publikums deltakelse, produktenes utforming og redaksjonenes
arbeidsform endres hurtig. Det må derfor stimuleres til nyskaping
og innovasjon, samtidig som den frie pressens tradisjoner må ivaretas.
Komiteen viser til Grunnloven
§ 100 sjette ledd som sier at «Det påligger statens myndigheter
å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».
En åpen og opplyst samtale er en viktig grunnplanke i demokratiet
og demokratiutviklingen, og allmennkringkasting er ett av flere
virkemidler for å legge til rette for nettopp det.
Komiteen ser at med et mediemarked
i rask endring er det viktig med en allmennkringkaster som tilbyr
både det brede og det smale tilbudet. Sendinger og produksjoner
som favner bredt, som tilbyr felles opplevelser og binder Norge sammen,
samtidig som det også tilbys en stor mengde smalere tilbud som det
ikke er rom for i andre medier.
Komiteen viser til at Norge er
et relativt lite språk- og kulturområde. I en mediehverdag hvor konkurransen
om seerne og lytterne ikke lenger bare er nasjonal, men global,
har NRK en viktig rolle som bærer og formidler av norsk språk, identitet
og kultur.
Komiteen ser viktigheten av at
allmennkringkastere dekker det geografiske mangfoldet i Norge, både
gjennom distriktstilbud på radio, TV, nett og ved lokalt nærvær.
Komiteen understreker viktigheten
av en riksdekkende allmennkringkaster med særlige plikter under
beredskap og krig. Til tross for at konsumet av medieinnhold i dag
er mer fragmentert enn tidligere, fordi det blir distribuert i flere
nett og mottaket skjer via ulike typer terminaler, er kringkasting
fremdeles regnet som den beste metoden for å nå folk med informasjon
i en beredskapssituasjon.
Komiteen mener NRK har en viktig
oppgave med å sørge for at det legges større vekt på hensynet til
mennesker med nedsatt funksjonsevne, at innholdet er tilgjengelig
for funksjonshemmede og at tilbudet reflekterer medieutviklingen.
Komiteen ser at riksdekkende
kommersiell allmennkringkasting har en verdi som et supplement til
NRKs tilbud. Det vil være et tap for mediemangfoldet dersom NRK
skulle bli alene om å tilby allmennkringkastingsinnhold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at NRK-plakaten
gir et uttømmende uttrykk for NRKs allmennkringkastingsoppdrag og
skal fungere som et politisk styringsdokument og et utgangspunkt
for diskusjoner på politisk nivå. Flertallet støtter
meldingens forslag om at NRK-plakaten oppheves og erstattes av en
ny og mer overordnet NRK-plakat som blir fastsatt av Stortinget.
Prinsippene som følger av NRK-plakaten blir tatt inn i NRKs vedtekter
og lagt til grunn for mer detaljerte forskrifter fastsatt av NRKs
generalforsamling.
Flertallet støtter også at departementet
i en kommende revisjon av kringkastingsloven skal vurdere om NRKs
overordnede allmennkringkastingsoppdrag bør lovfestes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, deler regjeringens oppfatning
av at eierstyringen i dag er organisert på en formålstjenlig måte,
og at dialogen med selskapet i det store og hele fungerer godt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at organiseringen av eierstyret av NRK kan anses som problematisk,
blant annet knyttet til habilitet, og mener det vil være hensiktsmessig
å se på en alternativ ordning hvor man vurderer å legge deler av
NRKs drift under Nærings- og fiskeridepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til NRKs årlige rapportering
om kostnadseffektivitet. Rapporteringen har flere siktemål. For
det første skal rapporten gi et godt grunnlag for regjeringens arbeid
med å fastsette lisensnivået for det kommende året. For det andre
skal rapporten gi offentligheten innsyn i ressursbruken i selskapet
og således ivareta både demokrati- og kontrollhensyn. For det tredje
går det frem av eierskapspolitikken til regjeringen og Kulturdepartementets
retningslinjer for eierstyring at NRK skal drive mest mulig kostnadseffektivt.
Flertallet ser at en av hovedutfordringene
med en slik rapportering er at NRK ikke er et selskap med ordinære
profittmål. I hver måling av NRKs effektivitet må man ta høyde for
selskapets særstilling som et sektorpolitisk virkemiddel, og den
vil måtte bli preget av skjønn. En rent bedriftsøkonomisk tilnærming
til effektivitet vil ikke tjene formålet fullt ut.
Flertallet mener at det hører
til god og korrekt eierstyring å følge opp at NRK driver effektivt og
støtter meldingens konklusjon om at regjeringen vil følge opp ordningen
med at NRK utarbeider årlige offentlige rapporter om kostnadseffektivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser at Kringkastingsrådets
videre eksistens har vært gjenstand for hyppig debatt. Flertallet støtter regjeringens
vurdering av Kringkastingsrådet, som konkluderer med at det fremdeles
bør være et kringkastingsråd. Rådet representerer seerne og lytterne,
og som lisensbetalere er det viktig at det finnes et bindeledd mellom
publikum og NRK. Flertallet mener at Kringkastingsrådet skal
være lytternes og seernes forlengede arm inn til lisenskringkasteren,
og at rådet skal ivareta publikums interesser.
Flertallet mener videre at i
sammenheng med revisjonen av kringkastingsloven er det ønskelig å
se på reglene for oppnevning av nye medlemmer, og flertallet ser
frem til at regjeringen ser på både mandat, oppnevning og sammensetning.
Flertallet mener det er viktig
at Kringkastingsrådet er et lavterskeltilbud for lisensbetalerne. Kringkastingsrådet
er et rådgivende organ som har til oppgave å drøfte og uttale seg
om hovedlinjene i NRKs programvirksomhet. Pressens Faglige Utvalg
(PFU) har som oppgave å komme med fellelser som skal offentliggjøres
av mediene, og det finnes en sterk norm om at de skal etterleves
i praksis. Det er derfor viktig at grenseoppgangen mot PFU er tydelig. Flertallet ønsker
også at det skal ses på om Kringkastingsrådet skal ha ansvar for
å videresende saker som er av generell faglig presseetisk karakter
til PFU.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at siden NRK-arkivene
er finansierte med offentlige midler, bør arkivene gjøres tilgjengelig
for viderebruk, så langt det er praktisk, juridisk og presseetisk
forsvarlig. Flertallet mener at NRK bare skal kunne
ta betalt for de kostnadene selskapet har med å hente ut og klargjøre
klipp for viderebruk etter selvkostprinsipp.
Flertallet er klar over utfordringene
knyttet til opphavsrett, og viser til at slike rettigheter må ivaretas.
Komiteen mener NRK
har en viktig oppgave i å sørge for at det legges større vekt på
hensynet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, at innholdet er
tilgjengelig og at tilbudet reflekterer medieutviklingen. Komiteen støtter
meldingens konklusjon om at det bør fastsettes et generelt prinsipp
og målsetting i NRK-plakaten om at NRKs samlede allmennkringkastingstilbud
skal være universelt utformet.
Komiteen ønsker å understreke
at de støtter regjeringens forslag til at NRKs distriktssendinger
snarest mulig skal gjøres tilgjengelig med teksting når slike program
blir lagt ut som audiovisuell bestillingstjeneste. Samt at kravene
til teksting av direktesendte riksdekkende TV-program utvides, slik
at kravet gjelder for hele døgnet med forbehold om at det er teknisk
og praktisk mulig.
Komiteen ser at allmennkringkasterne
bør reflektere medieutviklingen. Et godt og oppgradert tilbud med
tegnspråk, lydtekst og synstolkning må være en viktig oppgave for
allmennkringkasterne.
Komiteen viser til
Meld. St. 38 (2014–2015) som peker på at den norske musikkbransjen
står overfor flere utfordringer som potensielt kan påvirke eksponeringen
og konsumet av norsk musikk. NRK er en dominerende aktør på radio, og
NRKs radiokanaler har stor oppslutning blant lytterne. NRK har et
særskilt, kulturpolitisk grunngitt ansvar for å fremme norsk kultur. Komiteen støtter
dette og meldingens forslag om at plikten til å sende norsk musikk
i NRK P1, P2 og P3 blir økt fra 35 prosent. til 40 prosent.
Komiteen mener norskandelen også
bør prioriteres i andre av NRKs radiokanaler.
Komiteen viser til NRKs forpliktelse
til bruk av de norske språkene i det nordiske språkområdet og vil
understreke den viktige oppgaven NRK har med å styrke og utvikle
disse språkene.
Videre mener komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, at det har en
selvstendig verdi at barn får høre andre nordiske språk, og derfor
bør ikke produksjoner med dansk og svensk tale dubbes i sendinger
fra allmennkringkastere.
Flertallet viser til at i et
marked der brede publikumsinteresser ivaretas av private aktører,
bør NRK søke å tilføre sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi.
Det er svært krevende å produsere audiovisuelt innhold i et lite
marked som det norske. Derfor har NRK en viktig rolle å spille når
det gjelder innhold av stor verdi for samfunnet; innhold som ellers
ikke ville blitt produsert på grunn av manglende økonomisk grunnlag.
NRKs store økonomiske ressurser må derfor sees i sammenheng med
den private, kommersielle delen av mediebransjen, slik at mediemangfoldet
ivaretas på best mulig måte.
Flertallet mener at allmennkringkastingens fremtidige
styrke ikke skal komme av at man blir stadig mer lik de kommersielle
konkurrentene. Den bør komme av at man tilbyr noe annet, noe som
er vesensforskjellig fra det man finner i markedet for øvrig. NRK
bør se det som sin oppgave å styrke norsk språk, kultur og identitet fremfor
å gå de kommersielle aktørene i næringen. NRK bør i større grad
fokusere på å ivareta smale publikumsinteresser som ikke får sine
behov dekket i et kommersielt marked. NRK bør også ha stort ansvar
for å bidra til en opplyst samfunnsdebatt sammen med de kommersielle aktørene
– særlig gjennom å bruke sine redaksjonelle ressurser til å dyrke
en kritisk og uavhengig journalistikk på radio og TV.
Flertallet viser til at NRK skal
ha de samme krav til tilbudet sitt som andre allmennkringkastere.
Det er særlig viktig med tilstrekkelig fleksibilitet og redaksjonell
frihet samtidig som kravene tilknyttet allmennkringkasteroppgaven overholdes.
Komiteen peker på
at NRKs posisjon har skapt en debatt der det hevdes at NRK kan fortrenge kommersielle
medietilbud. De kommersielle aktørene argumenterer for at NRKs nærvær
på nett kan utgjøre en fare for mediemangfoldet, fordi NRK svekker
det økonomiske grunnlaget for de kommersielle aktørene, spesielt
gjelder dette når NRK tilbyr gratis nyhetstjenester på nett.
Komiteen viser til Samfunns-
og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole (SNF) som har
undersøkt samtrafikken mellom nrk.no og andre store nasjonale nyhetstjenester
på nett (vg.no, dagbladet.no og aftenposten.no). SNFs undersøkelser
konkluderte med at NRK.no ikke er den nærmeste konkurrenten til
hverken vg.no, dagbladet.no eller aftenposten.no, men at de nevnte
aktørene har sterkere konkurranse seg imellom enn med NRK.
Komiteen støtter meldingens konklusjon
om at NRKs nasjonale nyhetstjenester på nett, NRK.no, ikke bør avgrenses.
Internett er i dag den mest brukte medieplattformen, og en avgrensing
i NRKs nærvær fører til at man svekker NRKs evne til å nå folk der
de er. Komiteen ønsker å vektlegge at NRK, som andre
medier, løpende bør vurdere å ta i bruk de plattformer de ønsker
for å nå ut til publikum.
Komiteen støtter meldingens konklusjon
om at NRK kan opprettholde sitt eksisterende redaksjonelle tilbud.
Nye redaksjonelle tilbud som skiller seg vesentlig fra NRKs eksisterende
allmennkringkastingstilbud må forhåndsgodkjennes, jf. kringkastingsloven
§ 6.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, understreker at NRK skal
ha et selvstendig ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet. Flertallet mener
at videre bør det også vurderes å flytte kompetansen til å forhåndsgodkjenne
nye NRK-tjenester fra Kongen i statsråd til Medietilsynet. Dette
kan bidra til å gjøre vurderingene av nye NRK-tjenester mer faglig
funderte og mindre politiserte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser at ny teknologi gir
en skjevhet når det gjelder hvem som betaler for tilbudet til NRK
og at utviklingen innen medier gir nye utfordringer til hvordan man
skal finansiere NRK framover.
Flertallet legger til grunn at
kringkastingsavgiften vil gi relativt stabile og forutsigbare inntekter
for NRK i noen år til. Flertallet ser imidlertid
at medieutviklingen på sikt vil utfordre NRKs finansieringsmodell.
Flertallet ser frem mot at Ekspertutvalget
for fremtidig finansiering skal avgi sin anbefaling 1. juli 2016
og mener det er naturlig ikke å konkludere før utvalget har avlagt
sin rapport. Samtidig vil Mediemangfoldsutvalgets konklusjoner legge
føringer for rammevilkårene for media, herunder også NRK. Dette
arbeidet er forventet å være avsluttet 1. mars 2017. Både Mediemangfoldsutvalget,
som skal utrede hvordan økonomiske virkemidler på medieområdet best
kan innrettes for å stimulere til mediemangfold, og Ekspertgruppen
for fremtidig finansiering, er to prosesser som må ses i sammenheng
med, og i forlengelsen av denne meldingen. Flertallet ser
frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet viser til ekspertutvalgets
gjennomgang av finansieringsløsninger for NRK og allmennkringkastere
for å møte den nye mediehverdagen på en hensiktsmessig og oppdatert
måte.
Flertallet vil ikke legge føringer
for finansiering av allmennkringkasterne da dette krever grundige
og ryddige prosesser som gir bedre og mer moderne løsninger. Flertallet viser
til at mange som i dag benytter seg av NRKs medietilbud, ikke betaler
lisens, da yngre mennesker ikke nødvendigvis eier et TV-apparat
i like stor grad som tidligere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Meld. St. 38
(2014–2015) som konkluderer med at NRK har hatt stor vekst i inntekter
de siste ti årene. Veksten i inntekter har vært større enn tilsvarende
vekst i trykt presse og utenlandske mediehus, men ikke sterkere
enn de riksdekkende, kommersielle allmennkringkasterne. NRK har
i noen grad forsvart markedsposisjonen sin, og et stort flertall
i folket finner at lisensen gir god valuta for pengene.
Flertallet ser at utviklingen
i mediefeltet er preget av dramatiske endringer i medievaner og press
mot etablerte forretningsmodeller. Dette skaper utfordringer for
aktører som blir finansiert av markedet. Det innebærer at styresmaktene bør
være oppmerksomme på hvordan virksomheten til NRK påvirker forutsetningene
for driften til de kommersielle aktørene.
Flertallet støtter meldingens
konklusjon og ser viktigheten av å stille økt krav til effektivisering
av NRKs drift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at NRK inntil videre
bør finansieres med kringkastingsavgiften. Flertallet ser
viktigheten av å komme tilbake til finansieringsspørsmålet etter at
ekspertutvalget har lagt fram sin konklusjon. NRK har en særegen
posisjon i det norske mediemarkedet, og NRK har store og forutsigbare inntekter
fra kringkastingsavgiften. Hensynet til NRKs kommersielle konkurrenter
som er avhengig av markedsfinansiering tilsier at NRK bør avstå
fra kommersielle inntekter. Flertallet mener derfor
at NRK ikke skal ha inntekter fra reklame. NRK kan fortsatt ha en
viss begrenset adgang til å ha inntekter fra sponsing der det ikke er
mulig å avstå, for eksempel knyttet til samarbeid om kjøp av dyre
sportsrettigheter.
Flertallet mener at utvikling
av kommersielle tjenester som hovedregel ikke bør være en oppgave
for en statlig allmennkringkaster. NRK bør likevel kunne ha kommersielle
aktiviteter som har tilknytning til den redaksjonelle virksomheten.
Dette gjelder for eksempel utleie av ledige produksjonsressurser.
Både hensyn til kapasitetsutnytting og vedlikehold av kompetanse tilsier
at dette vil være hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
også at TV 2 vil miste en stor del av sin egenart om nyhetene blir
borte.
Disse medlemmer mener at avgrensningen av
den statlige allmennkringkastingen i et moderne, demokratisk samfunn
bør være både prinsipiell og fleksibel. Den bør være prinsipiell
hva angår allmennkringkastingens formål og grensene mot det kommersielle
mediemarkedet, men samtidig fleksibel nok til å kunne håndtere endringer
i et dynamisk mediemarked uten at man hele tiden må ty til nye detaljreguleringer.
Disse medlemmer mener atden
også bør være utformet på en måte som gir allmennkringkasteren redaksjonelt
rom til selv å vurdere hvordan oppdraget skal løses innenfor de
tydelige og prinsipielle rammer som er gitt.
Disse medlemmer mener at rammene
for den statlige allmennkringkastingen – og følgelig også NRKs virksomhet
– bør revideres etter følgende prinsipper:
Det er et viktig prinsipp at statlige midler
ikke skal brukes til å utkonkurrere private medier eller påvirke
konkurransen på et kommersielt marked. Gjennom lisensordningen har
NRK i dag en god og forutsigbar inntekt.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør inntas i vedtektene en ny bestemmelse som gjør det til
en plikt for NRK å selv aktivt vurdere de konkurransemessige virkningene
av sitt tilbud, ikke bare ved eventuell etablering av nye tjenester,
men også innenfor kjernevirksomheten. Gjennom å stadfeste disse
prinsippene i NRKs vedtekter fjernes behovet for den ekstreme detaljreguleringen
av allmennkringkasteroppdraget som kommer til uttrykk i dagens NRK-plakat og
NRKs vedtekter.
Det er disse medlemmers klare
oppfatning at slike detaljerte reguleringer verken er fleksible nok
til å håndtere et marked i hurtig endring, uttømmende nok til å
dekke alle relevante tema eller tar tilstrekkelig hensyn til hva
som vil være et naturlig redaksjonelt handlingsrom for en allmennkringkaster
i et moderne demokrati.
Disse medlemmer vil peke på at
NRK ikke er en ordinær mediebedrift. NRK er et statlig verktøy,
riktignok fritt og uavhengig redigert, som ble opprettet for å gi
et tilbud ingen andre den gang kunne gi.
Disse medlemmer mener at NRK
skal ha et selvstendig ansvar for å vurdere egen virksomhets innvirkning
på mediemangfoldet. Og på denne bakgrunn må det utvikles en egnet
metodologi for slike vurderinger, og her kan trolig Konkurransetilsynet
bidra, da dette tilsynet har lang erfaring i å vurdere ulike markeder,
også mediemarkeder.
Disse medlemmer understreker
viktighetenav å gi publikum en valgfrihet og et
bredt og godt tilbud som møter dagens høye krav og standarder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at NRK, i kraft
av størrelsen på sitt programbudsjett, er en stor aktør i det norske
markedet. Flertallet mener at dersom NRK plasserer
en større del av programbudsjettet i eksterne produksjoner, vil
det gi en positiv stimulans til den uavhengige produksjonsbransjen
i hele Norge.
Flertallet viser til at NRK stiller
seg positiv til å sette ut mer av programproduksjonen. I 2014 brukte
NRK ca. 28 prosent av det frie programbudsjettet på eksterne produksjoner.
NRK har selv signalisert at denne delen vil øke. NRK har til departementet
foreslått at minst 35 prosent av det frie programbudsjettet for
TV for årene 2016 og 2017 kan settes ut til ekstern produksjon,
og en økning på minimum 40 prosent for 2018–2020. Flertallet foreslår
en ordning med en rullering i minimum treårsperioder. Det vil gi NRK
en fleksibilitet både for planlagte og uforutsette produksjoner
av ulik størrelse.
Flertallet ber Kulturdepartementet
definere hva som skal beregnes som NRKs frie programbudsjett. Eksternproduksjon
bør vurderes definert som en produksjon utenfor NRK der rettighetene
ligger hos produsenten og NRKs rettigheter begrenses til visningsretten
på NRKs plattformer.
Komiteen viser til
at omsetningen i den britiske TV-produksjonen er firedoblet og eksporten
har skutt fart etter innføringen av Communications Act med Codes
of Practice og Terms of Trade fra 2003. Kontraktsforhandlinger mellom
allmennkringkastere og uavhengige produsenter reguleres ved at kringkasterne inngår
en frivillig avtale med produsentforeninger under oppsyn fra myndighetene.
De primære rettighetene lisensieres i en begrenset periode til én
kanal, og produsenten beholder et minimum av inntekter fra sekundærutnyttelse
og også kringkasters on-line-utnyttelse.
Det britiske TV-markedet har utviklet ideer
og økt kvaliteten i takt med det økonomiske spillerommet de uavhengige
produsentene har skapt ved å tiltrekke seg risikovillig, privat
finansiering, en utvikling som norsk bransje også etter flertallets mening
bør strekke seg etter.
Komiteen mener det bør vurderes
å legges til rette for en liknende utvikling i Norge.
Komiteen ønsker å
understreke at NRK, som offentlig finansiert, riksdekkende allmennkringkaster,
har særlige plikter under beredskap og krig.
Komiteen støtter regjeringen
i å ville tydeliggjøre NRKs særskilte beredskapsansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i tillegg
til NRK eksisterer det tre kommersielle allmennkringkastere, TV 2,
Radio Norge og P4. Disse tre har i dag konsesjon til å drive som
allmennkringkaster. Flertallet ser at for å utføre kringkastingsoppgavene
har de fått tildelt privilegier, som stort sett har bestått av distribusjonsmuligheter,
som tidligere var en knapp ressurs, og for å tjene penger er de
avhengig av høye seertall som gir reklame- og annonseinntekter. Derfor
må de være konkurransedyktige og tilby sendinger og tjenester som
publikum ønsker å betale for, i tillegg til å utføre allmennkringkastingsoppdraget.
Flertallet mener det vil være
et tap for mediemangfoldet dersom NRK skulle bli alene om å tilby
allmennkringkasterinnhold. En rapport konkluderer med at det er
vesentlige merkostnader knyttet til TV 2s allmennkringkastingsoppdrag,
og at kostnadene har økt over tid. Flertallet viser
til meldingens konklusjon om at kommersiell allmennkringkasting
er et viktig supplement til NRKs tilbud. Regjeringen vil derfor
kunngjøre en ny avtale om status som formidlingspliktig allmennkringkaster
før TV 2s avtale går ut 31. desember 2016.
Komiteen ser at kommersiell allmennkringkasting
er viktig for mediemangfoldet og er en redaksjonell motvekt til
NRK. Konkurransen skjerper innsatsen og vil være med og heve nivået
på begge allmennkringkastere.
Komiteen mener det er viktig
å sørge for å legge til rette for forutsigbare rammevilkår for en kommersiell
allmennkringkaster og ønsker å be regjeringen om å utlyse en midlertidig
avtale. Avtalen skal inneholde krav om hovedkontor i Bergen og daglige
nyhetssendinger.
Komiteen mener det er ønskelig
at det blir opprettholdt et kommersielt nyhetstilbud i fjernsyn ved
siden av NRK. I 1990 bestemte politikerne seg for å åpne for riksdekkende
TV-reklame i Norge. TV 2 vant konkurransen om konsesjonen for ti
år og startet opp sendingene 5. september 1992. Siden har TV 2 fått
fornyet konsesjonen og baserer seg nå på en avtale om kommersiell
allmennkringkasting. Komiteen viser til at TV 2 har
gjort det klart at det ikke er noen selvfølge at TV 2 fortsetter
som en nasjonal nyhetsformidler. Komiteen mener at
mediemangfoldet vil svekkes betraktelig dersom NRK blir alene om
å tilby riksdekkende nyheter på fjernsyn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Mediemangfoldsutvalget
bl.a. har fått i oppdrag å vurdere behov, omfang og offentlig finansiering
av allmennkringkasting og nyhets- og aktualitetsmedier. Flertallet ser
frem til Mediemangfoldsutvalgets anbefalinger på dette området.
Komiteen peker på
at når FM-nettet blir slukket fra og med 2017, vil allmennkringkasteroppdraget
til Radio Norge og P4 opphøre. Komiteen vil vise
til at digitaliseringen skaper grunnlag for et økt radiotilbud. Komiteen ser det
som hensiktsmessig å avvente denne utviklingen før man vurderer
behovet for kommersiell allmennkringkasting på radio, men viser
til at det prinsipielt er ønskelig med et tilbud som styrker norsk
språk og kultur, og bidrar til den offentlige og opplyste samtalen,
også i radiomediet, på samme måte som på TV.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, støtter meldingen med det
utgangspunkt at Ekspertutvalget kommer med sin konklusjon på nye
finansieringsløsninger i juli 2016. Flertallet understreker
med dette at regjeringen har satt i gang to prosesser for å utbedre
kringkastingsfeltet, som har stor betydning for regjeringens videre
arbeid med utvikling av politikk hva angår finansiering av Norges
medier og tilbud. Det er satt ned et ekspertutvalg og et mediemangfoldsutvalg
som begge skal utrede finansieringen av allmennkringkastere.
Flertallet avventer å legge føringer
for hvordan NRK og andre allmennkringkastere skal finansieres, med
begrunnelse i at utvalgene ikke har avgitt sin vurdering før meldingen
vedtas i Stortinget.
Flertallet viser med dette til
at omleggingen av finansieringen av allmennkringkasterne er så viktig
for framtiden og medieutviklingen at flertallet vil
vise til ekspertutvalget og Mediemangfoldsutvalgets arbeid før videre
konklusjon. Flertallet understreker viktigheten av
å ha et bredt allmennkringkastertilbud i den nye mediehverdagen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer
i forståelse med Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne følgende merknader og forslag, men slutter
seg for øvrig til Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker
et sterkt og nyskapende NRK. Et NRK som tilbyr felles innsikt og
opplevelser, og som binder Norge sammen. Et NRK som samtidig tilbyr
et vell av spesialiserte tilbud som det ikke er rom for i andre
medier. Målet er å legge det politiske grunnlaget for at NRK kan
fortsette å være dette i en ny tid.
Flertallet ønsker en mer overordnet
og forenklet NRK-plakat vedtatt i Stortinget. Flertallet viser
til dagens NRK-plakat og ønsker følgende justeringer: Dagens adgang
til reklame på nett bør fjernes, og viktigheten av å ivareta allmennkringkasteroppdraget
på nett bør utdypes og presiseres. Et krav om tilstedeværelse i
alle fylker bør inkluderes, og et selvstendig ansvar for å bidra
til mediemangfold bør understrekes. Dessuten må NRKs beredskapsansvar
konkretiseres i plakaten.
Flertallet ber regjeringen sikre
at disse prinsippene blir ivaretatt i ny NRK-plakat, og melde tilbake
til Stortinget på egnet måte.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ny
NRK-plakat og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen viser til
at NRKs sterke posisjon har skapt en debatt der det hevdes at NRK
har blitt så dominerende i det norske mediemarkedet at selskapet
fortrenger kommersielle medietilbud. De kommersielle aktørene argumenterer
for at NRKs sterke nærvær på nett utgjør en fare for mediemangfoldet,
fordi NRK svekker det økonomiske grunnlaget for de kommersielle
aktørene, spesielt gjelder dette når NRK tilbyr gratis nyhetstjeneste
på nett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at samtidig er NRK i dag mindre, ikke mer, dominerende i det
norske mediemarkedet enn de har vært historisk sett. Det ville være
en stor feilslutning å laste et sterkt NRK for den vanskelige situasjonen
særlig papiravisene er i. Tvert imot er det viktig med en mediepolitikk
som kan ivareta både sterke avisredaksjoner og et sterkt NRK, i
møte med tøff internasjonal konkurranse på fjernsyn, nett og i sosiale
medier.
Flertallet viser til at meldingens
konklusjon er at NRKs nasjonale nyhetstjenester på nett, nrk.no,
ikke bør avgrenses, og støtter dette. Internett er i dag den mest
brukte medieplattformen, og en avgrensing i NRKs nærvær fører til at
man svekker NRKs evne til å nå folk der de er. Flertallet vil
vektlegge at NRK – som andre medier – bør ha full frihet til løpende
å ta i bruk de plattformer de ønsker, for å nå ut til befolkningen.
Flertallet støtter meldingens
konklusjon om at NRK kan opprettholde sitt eksisterende redaksjonelle
tilbud. Nye redaksjonelle tilbud som skiller seg vesentlig fra NRKs
eksisterende allmennkringkastingstilbud må forhåndsgodkjennes, jf.
Kringkastingsloven § 6.
NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra
til det norske mediemangfoldet. Når NRK har frihet og tillit til
å forvalte sitt innhold, så har de samtidig et vesentlig ansvar
for mediemangfoldet for øvrig. NRK skal og må balansere sitt konkurranseforhold
til andre medier. I forbindelse med utformingen av oppdragsbrev
bes regjeringen fortløpende vurdere hvordan NRK arbeider med å styrke
mediemangfoldet.
Flertallet viser til at regjeringen
i meldingen vurderer å flytte kompetansen til å forhåndsgodkjenne
nye NRK-tjenester fra Kongen i statsråd til Medietilsynet.
Flertallet viser til at meldingen
peker på at den norske musikkbransjen står overfor flere utfordringer
som potensielt kan påvirke eksponeringen og konsumet av norsk musikk.
NRK er en dominerende aktør på radio, og NRKs radiokanaler har stor
oppslutning blant lytterne. NRK har et særskilt, kulturpolitisk
grunngitt ansvar for å fremme norsk kultur. Flertallet støtter meldingens
forslag om at plikten til å sende norsk musikk i NRK P1, P2 og P3
blir økt fra 35 prosent til 40 prosent. Flertallet mener
det også bør vurderes om en andel av dette skal være norskspråklig
musikk.
Flertallet ønsker at NRK forpliktes
til å ta et større ansvar for å løfte frem nye talenter og lokale
artister, for eksempel i distriktssendingene.
Komiteen viser til
at meldingen nevner at NRK har lavere oppslutning i innvandrerbefolkningen
enn i befolkningen totalt sett. Siden meldingen ble lagt frem, har
situasjonen knyttet til flyktninger, mangfold og integrering blitt
aktualisert ytterligere. Det er mange som ikke behersker det norske
språket, og i enkelte tilfeller er det også en realitet at slik
språkmestring ikke kommer til å finne sted i resten av levetiden. Komiteen ønsker
at allmennkringkasterrollen kan benyttes til å gi informasjon om
norske tilstander og norsk offentlig debatt også til dem som ikke
mestrer norsk.
Komiteen vil fremheve jobben
NRK gjør overfor barn gjennom NRK Super. Den jevnt over høye kvaliteten
– også barnefaglig – på innhold rettet mot barn viser til fulle
at NRK tar sitt allmennkringkasteroppdrag på alvor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber
regjeringen utrede hvorvidt kulturministerens rolle som NRKs generalforsamling
skal delegeres til en stiftelse etter svensk modell, for å skape
større avstand mellom regjeringen og journalistikken og understreke NRKs
rolle som folkets felleseie.
Flertallet ønsker at lisensen
og NRKs oppdrag gis med større forutsigbarhet gjennom et styringssignal
for en fireårsperiode.
Flertallet fremmer følgende forslag
til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen utrede en delegering av
NRKs generalforsamling til en stiftelse etter svensk modell.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at NRK
og lisensbetalerne gis økt forutsigbarhet gjennom et styringssignal
hvert fjerde år.»
Komiteen viser til
at meldingen stiller krav om effektivisering av NRKs drift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
dette må gjøres samtidig som NRK har solid økonomi til å utvikle
seg. Sportsrettigheter, egenproduserte og innkjøpte kvalitetsproduksjoner
og andre store satsinger koster. Det koster også å ha et landsdekkende nett
av distriktskontor og å ligge i forkant av utviklingen. Flertallet mener
derfor NRK bør få gode og forutsigbare rammevilkår og legger til grunn
at NRK bør få kompensasjon for pris og lønnsvekst i årene som kommer.
Dette må komme til uttrykk i styringssignalet fra regjeringen. Flertallet legger
til grunn at kompensasjon for pris og lønnsvekst, samt fastsettelse
av lisensen over lengre perioder, vil gi NRK gode forutsetninger
for både effektivisering og nyutvikling.
Komiteen legger til
grunn at kringkastingsavgiften vil gi relativt stabile og forutsigbare inntekter
for NRK i noen år til, men at medieutviklingen på sikt vil utfordre
NRKs finansieringsmodell. Komiteen viser til at regjeringen
har nedsatt et ekspertutvalg for fremtidig finansiering av NRK,
som skal avgi sin anbefaling 1. juli 2016. Komiteen ber
regjeringen fremme forslag om fremtidig finansiering av NRK etter
at ekspertutvalget har levert sin anbefaling, og senest innen utgangen
av 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at NRK fortsatt skal finansieres av fellesskapet. Ordningen som
foreslås må
ivareta NRKs uavhengighet
være langsiktig og fremtidsrettet
gi forutsigbarhet for både NRK og lisensbetalerne
være ubyråkratisk
ivareta en sosial profil i større grad
enn i dag
Flertallet fremmer følgende forslag
til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen forsikre seg om
at det som en del av ekspertutvalgets arbeid med alternative finansieringsmodeller
for NRK blir utredet en ordning etter finsk modell.»
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fremtidig
finansiering av NRK etter at ekspertutvalget har levert sin anbefaling,
og innen utgangen av 2016.»
Komiteen mener det vil være et
betydelig tap for mediemangfoldet dersom NRK skulle bli alene om
å tilby allmennkringkastingsinnhold. Komiteen viser
til at en rapport konkluderer med at det er vesentlige merkostnader
knyttet til TV 2s allmennkringkastingsoppdrag, og at kostnadene har
økt over tid. Komiteen vil understreke behovet for
at staten sikrer videreføring av en avtale med en kommersiell allmennkringkaster
med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen, og ber regjeringen
snarest utlyse avtale som sikrer dette. Komiteen ber
videre regjeringen utrede en modell der deler av merkostnadene som
er forbundet med forpliktelsene en kommersiell allmennkringkaster
påtar seg, blir kompensert.
Komiteen fremmer følgende forslag
til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
å sikre kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon
i Bergen innen utgangen av 2016.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
som del av Mediemangfoldsutvalgets arbeid blir utredet modeller
som også kan finansiere andre statlige bidrag til et vitalt demokrati
og en mangfoldig medieoffentlighet, slik som allmennkringkasteroppdrag
på radio, pressestøtte, tilskudd til lokalkringkasting, samiske
aviser, stipender og lignende.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at meldingen foreslår at minst 35 prosent av det frie programbudsjettet settes
ut for årene 2016–2017, med et mål om økning til 40 prosent for
2018–2020. Flertallet viser videre til at NRK allerede
setter ut over 30 prosent til tross for at NRK i dagens regelverk ikke
er pålagt å legge ut mer enn 10 prosent Flertallet er
opptatt av betydningen av å opprettholde et sterkt internt produksjonsmiljø
i NRK. Samtidig har utviklingen de senere årene bidratt til en svært
positiv utvikling for den uavhengige bransjen. Flertallet ønsker
at denne utviklingen skal fortsette, og mener at NRK skal medvirke
til mangfold i programproduksjonen gjennom både utlegginger, samarbeidsprosjekt
og innkjøp av program. Et eventuelt krav til andel eksterne produksjoner bør
rulleres minimum i treårsperioder. Det vil gi NRK en fleksibilitet
både for planlagte og utforutsatte produksjoner av ulik størrelse.
Flertallet mener regjeringen
bør ta initiativ til at norske allmennkringkastere skal investere
mer i nasjonal filmproduksjon og TV-serieproduksjon. Som del av
dette må det gjøres mer attraktivt å produsere i Norge.
Flertallet er enige i at standardkontrakter
mellom NRK og eksterne produsenter bør fastsettes i avtaler mellom
partene. NRK er en stor markedsaktør i produksjonsbransjen og har
derfor stor makt i forhandlinger, ikke minst overfor de mange freelancerne
i bransjen. Flertallet vil derfor understreke viktigheten
av at NRK setter en god bransjestandard for slike forhandlinger.
Alle tjener på ansvar og ryddighet overfor produsenter og rettighetshavere.
Komiteen viser til
at store idrettsarrangementer av nasjonal interesse gjennom tidene
har vært en viktig del av allmennkringkasternes tilbud og samlende
begivenheter for det norske folk. Det er sterk konkurranse om TV-rettighetene
til store internasjonale idrettsarrangementer, og det blir en større
utfordring å sikre at slike er tilgjengelige for hele det norske
publikum. Komiteen ser det som et mål at slike begivenheter
bør være tilgjengelig på en allmennkringkaster, eventuelt en annen
åpen kanal. Dette kan sikres gjennom samarbeid mellom norske og
nordiske kringkastingsaktører der det er naturlig. Det kan også kreve
andre virkemidler og være avhengig av økonomiske prioriteringer.
Komiteen fremmer følgende forslag
til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
om hvordan direktesending av store idrettsbegivenheter av nasjonal
betydning i framtiden kan være tilgjengelig for det norske folk
på en allmennkringkaster eller annen åpen kanal.»
Komiteen viser til
at det i meldingen foreslås å fastsette et generelt prinsipp og
en målsetting om universell utforming som omfatter det samlede tilbudet
til NRK, gjennom NRK-plakaten. Komiteen støtter dette.
Det må være høyt prioritert for en fellesskapsfinansiert allmennkringkaster
å gi et tilbud som alle innbyggere kan benytte seg av. Komiteen støtter
også en skjerping av kravene til å gjelde teksting av audiovisuelle bestillingstjenester
og teksting av riksdekkende direktesendte TV-programmer, slik regjeringen vurderer.
Komiteen peker på at teksting
også har en språkpolitisk side og ønsker at barn skal kunne fortsette
å høre andre nordiske språk enn norsk på NRK, ved at det gjøres
en grundig vurdering før man velger å dubbe dansk- og svenskspråklige
barneprogram.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at NRK Sápmi har en avgjørende rolle i å styrke samisk språk,
kultur og identitet. Det er svært viktig at NRK gir et godt medie-
og kulturtilbud til den samisktalende befolkningen, men også løfter
fram det samiske i det øvrige tilbudet som når hele den norske befolkningen.
Ny teknologi og nye publiseringsplattformer gir også bedre rammer
for å utvikle det samiske tilbudet.
Komiteen viser til
at meldingen konkluderer med at NRKs arkivmateriale skal gjøres
tilgjengelig for viderebruk, så langt det er praktisk og juridisk
presseetisk forsvarlig. Komiteen støtter denne konklusjonen.
Ordningen med at fellesskapet finansierer NRK, taler for at allmennheten
i størst mulig grad skal ha tilgang til det NRK produserer. På denne
måten ivaretar NRK sine forpliktelser for et mediemangfold. Komiteen mener
NRK i utgangspunktet bare bør kunne ta betalt for de kostnadene
selskapet har med å hente ut og klargjøre klipp for viderebruk.
Samtidig er det en forutsetning at opphavsrettigheter blir ivaretatt.
Komiteen fremmer følgende forslag
til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at NRKs arkiv
i større grad gjøres tilgjengelig for viderebruk, forutsatt at opphavsretten
blir ivaretatt.»
Komiteen viser til
at Kringkastingsrådet har vært gjenstand for hyppig debatt. Komiteen viser
til at regjeringen har vurdert Kringkastingsrådet og kommet til
at ordningen bør videreføres. Komiteen støtter dette,
men vil understreke at grensene mot pressens selvdømmeordning (PFU)
bør tydeliggjøres, og at Stortinget bør utnevne en større andel
av rådets medlemmer.
Komiteen mener likevel det bør
utredes alternative modeller som ivaretar publikums klageadgang
og kontakt med NRK, og som er i tråd med en endret medievirkelighet
og de behov NRK som landets største medieaktør har for tilbakemeldinger.
Komiteen fremmer følgende forslag
til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing
av Kringkastingsrådets mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer
til Kringkastingsrådet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller
for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.»
Komiteens tilråding romertall V, VI, VII, VIII, IX,
X, XI og XII fremmes av en samlet komité, og romertall I, II, III
og IV fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ny NRK-plakat
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
II
Stortinget ber regjeringen utrede en delegering av
NRKs generalforsamling til en stiftelse etter svensk modell.
III
Stortinget ber regjeringen sørge for at NRK og lisensbetalerne
gis økt forutsigbarhet gjennom et styringssignal hvert fjerde år.
IV
Stortinget ber regjeringen forsikre seg om at det som
en del av ekspertutvalgets arbeid med alternative finansieringsmodeller
for NRK blir utredet en ordning etter finsk modell.
V
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fremtidig
finansiering av NRK etter at ekspertutvalget har levert sin anbefaling,
og innen utgangen av 2016.
VI
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sikre kommersiell
allmennkringkasting med hovedkontor og nyhetsredaksjon i Bergen
innen utgangen av 2016.
VII
Stortinget ber regjeringen sørge for at det som del
av Mediemangfoldsutvalgets arbeid blir utredet modeller som også
kan finansiere andre statlige bidrag til et vitalt demokrati og
en mangfoldig medieoffentlighet, slik som allmennkringkasteroppdrag
på radio, pressestøtte, tilskudd til lokalkringkasting, samiske
aviser, stipender og lignende.
VIII
Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan
direktesending av store idrettsbegivenheter av nasjonal betydning
i framtiden kan være tilgjengelig for det norske folk på en allmennkringkaster
eller annen åpen kanal.
IX
Stortinget ber regjeringen bidra til at NRKs arkiv i
større grad gjøres tilgjengelig for viderebruk, forutsatt at opphavsretten
blir ivaretatt.
X
Stortinget ber regjeringen foreslå avgrensing av Kringkastingsrådets
mandat, samt endring i oppnevnelse av medlemmer til Kringkastingsrådet.
XI
Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller
for å ivareta publikums klageadgang og kontakt med NRK.
XII
Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst. Allmennkringkasting
og mediemangfald – vedlegges protokollen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
18. februar 2016
Svein Harberg | Kårstein Eidem Løvaas |
leder | ordfører |