Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 8. desember 2015

Vurdering av representantforslag 15 S (2015-2016) fra Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes - Om nødvendige regelendringer og tiltak for å sikre flere minoritetsspråklige mulighet til formell utdanning

Jeg viser til brev fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 24.11.15 om representantforslag 15 S (2015-2016) fra Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes. Svaret er utarbeidet med innspill fra Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

Representantene ber regjeringen foreslå regelverksendringer og andre tiltak som skal gi innvandrere mulighet til å kombinere tjenester og tilbud på tvers av sektorer. Representantene mener introduksjonsprogrammet må bli mer fleksibelt og legge mer til rette for utdanning og behov i arbeidslivet. En vekslingsmodell innen videregående opplæring trekkes fram som et særlig egnet utdanningsløp for innvandrere, og Røros og Gloppen nevnes spesielt. Det pekes på behovet for fleksibilitet i regelverket som regulerer introduksjonsprogram, utdanning og NAVs ulike ordninger.

Jeg er enig med representantene i at vi må utnytte tiden og pengene effektivt i opplæring og kvalifisering av flyktninger som kommer til landet og får opphold her. Jeg er enig i at det er behov så langt som mulig å legge inn fleksibilitet i regelverket som regulerer introduksjonsprogram, utdanning og NAVs ulike ordninger. Dagens nivå på flyktningtilstrømningen vil utfordre kapasiteten for eksempel i kommunesektoren, og understreker betydningen av et effektivt kvalifiseringsarbeid. Vellykket integrering er avhengig av innsats fra den enkelte selv. I tillegg krever det ofte innsats fra flere sektorer lokalt for at den enkelte skal komme i gang med livet sitt i Norge, kunne komme seg i arbeid og bli selvforsørget.

Regjeringen skal våren 2016 legge fram en melding til Stortinget om livslang læring og utenforskap. Meldingen retter seg mot voksne med svake grunnleggende ferdigheter, lav utdanning eller som ikke får sin utdanning godkjent - og som står i fare for å falle ut, eller som allerede har falt ut av arbeid. Innvandrere er en sentral del av målgruppen. Meldingen er utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartement, Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Målet er å utvikle en mer samordnet og helhetlig politikk som skal bidra til at flere får en stabil tilknytning til arbeidslivet. Gjennom meldingen om livslang læring og utenforskap vil regjeringen fremme både tiltak som skal forbedre ordningene i hver sektor og som skal gjøre tjenestetilbudet mer samordnet. Det vil i samsvar med representantenes forslag for eksempel fremmes tiltak for å legge bedre til rette for utdanning innenfor introduksjonsprogrammet. For å gjøre opplæring for voksne mer fleksibel og individorientert skal det også settes i gang forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne i utvalgte yrkesfaglige utdanningsprogram. En av hensiktene er å gjøre det lettere å kombinere videregående opplæring med introduksjonsprogrammet og arbeidsrettede tiltak i NAV.

Den nye meldingen om integreringspolitikk som skal legges fram våren 2016, skal vurdere hvordan virkemidlene vi har for å få til rask bosetting og rask inntreden i arbeid og utdanning, kan bli mer effektive og målrettede i lys av den økte asyltilstrømningen.

Representantene er inne på at språkopplæring og arbeid må være mulig å kombinere, og at kvalifiseringen må rettes inn mot behovene i lokalt arbeidsliv. Introduksjonsprogrammet skal nettopp inneholde både opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning. Regelverket gir i dag kommunene stor fleksibilitet til å tilrettelegge programmet ut fra individuelle behov. Mange kommuner har opparbeidet seg god erfaring for eksempel med å kombinere språkopplæring og arbeidspraksis fra et tidlig tidspunkt. Vi ser likevel at en del kommuner har utfordringer med å tilby relevante tiltak og et individuelt nok tilpasset løp. Flere pågående meldingsarbeider tar sikte på forbedringer av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Opplæring som tilbys gjennom NAV skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber. Opplæringen gis som kortvarige arbeidsmarkedskurs (AMO), eller som ordinær utdanning for de som har nedsatt arbeidsevne. Opplæring kan også gis i kombinasjon med for eksempel arbeidspraksis.

NAVs opplæringstilbud til arbeidssøkere vil forsterkes fra 2016, gjennom opprettelse av et nytt to-årig yrkesrettet opplæringstiltak. Dette er et tiltak som er innrettet mot arbeidssøkere med svake kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter som står uten rett til opplæring i det ordinære utdanningssystemet eller innenfor introduksjonsordningen for innvandrere. Tiltaket legger til rette for et utvidet samarbeid med fylkeskommunen for å få flere arbeidssøkere til å fullføre videregående opplæring.

Personer som ikke har rett til dagpenger, kan motta tiltakspenger mens de deltar på tiltak. Dagpenger er en midlertidig ytelse ved arbeidsledighet og hovedregelen er at det ikke gis dagpenger til personer under utdanning. Unntak fra denne hovedregelen er blant annet knyttet til

  • opplæring i form av arbeidsmarkedstiltak eller visse typer kortvarige utdanningsløp

  • opplæring som er tilpasset fullt arbeid

  • på særlige vilkår; utdanning/opplæring påbegynt min. seks måneder før ledigheten

  • deltakelse på full tid i godkjent opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere i inntil ett år

  • deltakelse i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere

Arbeids- og velferdsdirektoratet har foreslått noen mindre justeringer i dagpengeregelverket som Arbeids- og sosialdepartementet nå vurderer.