Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Bernt Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar
J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad,
og fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv
Elin Hansen, mener at konkurransepolitikken er et sentralt
virkemiddel for å sikre en effektiv ressursutnyttelse, både for
private og offentlige aktører.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at regjeringen foreslår opprettelse av en uavhengig konkurranseklagenemnd,
og en styrking av forbrukernes posisjon gjennom å legge konsumentvelferdsstandarden
til grunn i Konkurransetilsynets fusjonskontroll.
Flertallet har merket seg at
ny OECD-forskning viser at en effektiv konkurransepolitikk fører til
omfordeling i samfunnet, fra de mest velstående til de som har mindre. Flertallet har videre
merket seg at en tidligere studie gjennomført i regi av EU-kommisjonen
viser at samfunnets lavinntektsgrupper er de som klart vinner mest
på konkurransepolitiske inngrep. Desto mer vekt forbrukerhensyn
får i konkurransesaker, desto tydeligere blir disse resultatene.
God konkurransepolitikk motvirker ulikheter og at privilegier får
utvikle seg.
Flertallet mener at myndighetenes
muligheter til å gripe inn mot fusjoner eller samarbeid som kan
hemme eller hindre konkurranse, eller har som formål å sikre en
høyere profitt enn hva en kan oppnå med fri konkurranse, er viktig. Komiteen er
opptatt av hvordan ulike former for vertikale relasjoner mellom
ulike ledd i produksjons- og distribusjonskjeden påvirker konkurransen
i sluttmarkedet, dvs. salget til forbrukerne.
Flertallet mener likevel at både
horisontalt og vertikalt integrerte fusjoner i enkelte sammenhenger
kan være samfunnsøkonomisk fordelaktige. Makt og maktstrukturer
i markedet må måles opp mot markedskonsentrasjon og effektivitet
i markedet. Dette blir sett på som en viktig del av konkurransepolitikken
og er Konkurransetilsynets ansvar.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er viktig å skille klagesaksbehandling og eventuell omgjøring
av Konkurransetilsynets vedtak ut i en uavhengig nemnd slik at de
konkurransemessige faglige vurderingene som gjøres i enkeltsaker,
ikke blir gjenstand for politisk overprøving.
Dette flertallet støtter regjeringen
i at det opprettes en uavhengig klagenemd for konkurransesaker.
Dette flertallet mener det er
avgjørende at Konkurranseklagenemda har sterk faglig tyngde i konkurranserett
og konkurranseøkonomi. Dette for å sikre at avgjørelsene som fattes
er materielt sett riktige, slik at næringslivet vil benytte seg
av klageorganet som et godt og solid overprøvingsorgan.
Dette flertallet erkjenner at
Konkurransetilsynets vedtak kan være svært inngripende, og gjelde
store verdier for både foretak og samfunnet. Derfor er en forvaltningsklagerett
på Konkurransetilsynets vedtak en viktig rettssikkerhetsgaranti
også i fremtiden.
Dette flertallet ser at en konkurranseklagenemd
vil ha en viktig rolle med sin faglige tyngde som et spesialisert
og uavhengig klageorgan, og vil kunne erstatte rettens bruk av fagkyndige
når retten finner det tjenlig.
Dette flertallet mener at en
slik nemnd vil sikre en mest mulig enhetlig og korrekt behandling
av saker der konkurranselovgivningen gjelder.
Dette flertallet registrerer
at det offentliges samlede ressursbruk på konkurransesaksbehandlingen
kan antas å bli om lag det samme som tidligere, ved å overføre klagesakene
som i dag behandles enten i departementet eller i tingretten til
Konkurranseklagenemda.
Dette flertallet mener det er
domstolene som til syvende og sist skal være den dømmende instans,
og ikke regjeringen ved Kongen i statsråd. Dersom klageorganets
praksis fører til resultater i strid med det politiske flertallets
vilje, bør dette i så fall løses ved lov- eller forskriftsendringer
og ikke gjennom inngripen i enkelttilfeller. Denne muligheten vil
også gjelde etter en endelig klagebehandling eller endelig dom fra
domstolene. Dette er et viktig prinsipp av landets form for styring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
en effektiv konkurranselovgivning er viktig. Disse medlemmer vil
likevel peke på at konkurransemessige hensyn ikke alltid kan avgjøres
uten hensyn til andre samfunnsmessige interesser. Det kan altså
oppstå saker der det er behov for å foreta bredere avveininger som
gjør at dette er naturlige politiske spørsmål.
Disse medlemmer støtter ikke
forslaget om å etablere konkurranseklagenemd for konkurransesaker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
forslaget om å innføre en ordning med kartellforlik i konkurranseloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det ikke er grunnlag for å
etablere konkurranseklagenemnd når ikke nemnda overtar den kompetansen som
i dag ligger til Kongen i statsråd.
Disse medlemmer vil på dette
grunnlag stemme imot følgende forslag til endringer i konkurranseloven
under I: §§ 8, 12, 13, 20 a, 21, 22, 26, 27 og 29 samt nytt kapittel
8 Klagenemnd for konkurransesaker §§ 35–40.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
regjeringen i proposisjonen argumenterer med at innføring av en
konsumentvelferdsstandard som ny standard i konkurranselovens fusjonskontroll
vil gjøre det noe lettere å gripe inn mot konkurransebegrensende
foretakssammenslutninger i dagligvaremarkedet, herunder overtakelser
i lokale markeder. Regjeringen mener derfor at denne lovendringen
vil være ett element i oppfølgingen av Stortingets vedtak fra februar
2015 om virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i
dagligvaremarkedet. Disse medlemmer deler ikke dette
syn, og mener at lovendringen på ingen måte oppveier for de hensyn
en lov om god handelsskikk skal ivareta for å sikre en velfungerende
verdikjede for mat. Disse medlemmer opprettholder
forslaget om at det må etableres en lov om god handelsskikk med
tilsynskapasitet, i tråd med kjedemaktutvalgets konklusjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter forslaget om opprettelse av konkurranseklagenemd. Dette
medlem mener det er prinsipielt riktig at det er en uavhengig nemnd
som er klageinstans.
Dette medlem mener imidlertid
at det kan være et fåtall saker der samfunnsmessige hensyn må vektlegges
fremfor konkurransehensyn og at det derfor fortsatt bør være mulig
for Kongen i statsråd å omgjøre vedtak. Dette medlem mener
tilgangen til direkte inngripen gjennom Kongen i statsråd skal være
sterkt begrenset til saker av tung samfunnsmessig betydning, og
at denne ikke skal være en siste klageinstans i alminnelige saker.
Dette medlem mener at dersom Konkurransetilsynets
vedtak påklages, kan tillatelse ikke gis før klagebehandlingen er
avsluttet.
Dette medlem ønsker å beholde
muligheten for at saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig
betydning fortsatt kan gå til Kongen i statsråd for avgjørelse. Dette
medlem ønsker derfor å beholde §§ 13 og 21 uendret. Dette medlem vil
på denne bakgrunn stemme imot forslaget til opphevelse av §§ 13
og 21.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen leverer et forslag som gir inntrykk av at konkurransepolitikk
er et fenomen som skal leve i et rom der regler og teoretisk sett
nøytrale tekniske betraktninger alene skal kunne avgjøre forhold med
omfattende samfunnsmessig betydning. Dette medlem mener
dette kan føre til situasjoner der samfunnet og befolkningens behov kommer
i bakgrunnen for rene kapitalinteresser, og vil advare mot en slik
utvikling.
Dette medlem viser til at konkurranse
kan sikre bedre ressursutnyttelse. Skal det å opprettholde en sunn
konkurranse lykkes, kreves en aktiv politikk som er i forkant av
begivenhetene og som kan ta samfunnsmessige hensyn i det løpende
arbeidet. Dette medlem mener det er for defensivt
å lene seg på at problemene et nytt vil skape, kun skal løses for
nye tilfeller.
For å sikre sunn konkurranse og ivartar sentrale samfunnshensyn
for fremtiden vil dette medlem stemme imot samtlige
forslag til lovendringer under I, bortsett fra § 18 syvende ledd, § 18
a første ledd, § 20 fjerde ledd og § 31 første ledd.
Komiteen viser for
øvrig til brev av 21. februar 2016 fra Nærings- og fiskeridepartementet
om feil i spesialmerknadene i Prop. 37 L (2015–2016). Brevet er
vedlagt innstillingen.