Stortingets familie- og kulturkomité ba i brev
av 1. desember 2015 om departementets vurdering av Dokument 8:16
S (2015-2016) Representantforslag frå stortingsrepresentantane
Heidi Greni, Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe om å oppretthalde
og styrkje dei åtte regionale statsarkiva som eigne institusjonar. I
brev av 15. desember 2015 viste kulturminister Thorhild Widvey til
Arkivverkets utfordringer og Riksarkivarens arbeid med utvikling
av Arkivverkets organisering. Kulturministeren opplyste at regjeringen
vil vurdere grundig spørsmålet om Arkivverkets videre organisering.
Ved en omorganisering vil saken bli lagt frem for Stortinget, enten
i form av en lovproposisjon dersom omorganiseringen gjør det nødvendig
å endre arkivloven, eller på annen egnet måte dersom lovendring
ikke anses som påkrevet.
Arkivverket er én etat med bl.a. statsarkivene
og Riksarkivet som organisatoriske enheter.
Statsarkivene har oppgaver knyttet til mottak, bevaring
og tilgjengeliggjøring av papirarkiv som er avlevert fra statlige
lokale og regionale virksomheter. Statsarkivene har også ansvar
for veiledning og tilsyn med offentlige organers arkivarbeid. Riksarkivet
har ansvaret for arkivene til den sentrale statsforvaltningen, samt veiledning
og tilsyn. I tillegg har Riksarkivet ansvar for koordinering og
fellesfunksjoner, samt spesialfelt som elektronisk arkivdanning, digitalisering,
digital tilgjengeliggjøring, privatarkiv, kildeutgivelser og formidling.
Riksarkivaren igangsatte i 2015 et arbeid med omstilling
av Arkivverket. Det ble gjennomført undersøkelser og analyser av
nåsituasjonen, herunder Arkivverkets organisering, funksjoner og
prosesser. Gjennomgangen viser at dagens organisering i liten grad
ivaretar Arkivverkets ansvar for digitale arkiv. Videre har dagens
organisering resultert i dårlig utnyttelse av etatens ressurser
og manglende utvikling av kompetanse. Det kom også fram av analysene
at etatens enheter må samhandle bedre, både internt og eksternt.
Arkivverket er ikke organisert for å møte dagens utfordringer.
Det er derfor nødvendig å omorganisere etaten med tydeligere styringslinjer
og mer spesialisert ansvars- og oppgavedeling. Det er behov for
å gjennomføre en omstillingsprosess som vil sikre bedre utnyttelse
av etatens ressurser, og utvikling av Arkivverkets ansvarsområder.
Omstillingen er nødvendig for at Arkivverket skal kunne håndtere
de store utfordringene med digitalt arkivmateriale.
Riksarkivaren har i brev av 17. februar d.å.
presentert en skisse som ivaretar både behovet for omstilling i
etaten og representantforslaget om å opprettholde og styrke statsarkivene,
jf. vedlagt kopi. Riksarkivaren tilrår en løsning der statsarkivene
opprettholdes, og at statsarkivarene får ansvar for ulike nasjonale
oppgaver som blant annet tilsyn med offentlig forvaltning, depot, digitalisering,
brukertjenester med mer. Dette innebærer at flere oppgaver som i
dag ivaretas av Riksarkivet flyttes til statsarkivene. I tillegg
skal alle statsarkivene fortsatt ivareta stedsavhengige tjenester
som blant annet publikumsservice og privatarkiv.
En slik omstilling i Arkivverket vil også kunne gi
bedre og mer effektive tjenester for brukerne, både offentlige virksomheter
og befolkningen.
I Meld. St. 7 (2012-2013) Arkiv orienterte regjeringen
Stoltenberg II om retningen for den fremtidige organiseringen av
Arkivverket. Departementet la her til grunn at statsarkivene skulle
opprettholdes, men at Riksarkivaren måtte gjennomføre en kontinuerlig
vurdering av arbeidsoppgavene i statsarkivene og ansvarsfordelingen
i etaten. Departementet mente det var grunn til å regne med at statsarkivene,
i tillegg til de regionale oppgavene, også kunne påta seg oppgaver
for etaten under ett, uavhengig av geografisk tilknytning. Det
ble i meldingen vist til eksempler på slike oppgaver. I Innst. 243 S
(2012-2013) sluttet familie- og kulturkomiteen seg til de signalene
arkivmeldingen ga om den fremtidige organiseringen av Arkivverket.
Skissen til omorganisering, som Riksarkivaren har
presentert i vedlagt brev av 17. februar d.å., er i samsvar med
signalene i Meld. St. 7 (2012-2013) Arkiv.
I arkivloven § 4 er det fastsatt at Riksarkivet, statsarkivene,
Samisk arkiv og Norsk helsearkiv utgjør det statlige Arkivverket,
som ledes av Riksarkivaren. Det framgår videre av denne paragrafen
at Riksarkivaren kan gi fullmakter til lederne av statsarkivene,
Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.
Den videre omorganiseringen av Arkivverket kan
gjennomføres uten at det er nødvendig å endre arkivloven. Regjeringen
kommer derfor ikke til å legge frem en lovproposisjon i forbindelse med
omorganiseringen.
I lys av Stortingets behandling av saken, vil
jeg be Riksarkivaren om å gå videre med omorganiseringen av etaten.
Statsarkivene og statsarkivarene skal beholdes, og spesialiseres
ved å få overført nasjonale oppgaver fra Riksarkivet. Riksarkivaren
skal spesifisere nærmere hvilke oppgaver som skal overføres til
statsarkivene.
Jeg vil i budsjettproposisjonen for 2017 orientere
Stortinget om status for Arkivverkets organisering.
Arkivloven § 4 fastslår at Arkivverket består
av Riksarkivet, 8 statsarkiv, Norsk helsearkiv og Samisk arkiv.
Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den sentralstatlige
forvaltning og statsarkivene etter den regional- og lokalstatlige forvaltning.
Norsk helsearkiv er et helsearkivregister etter helseforetakene
og Samisk arkiv tar vare på arkiver av betydning for den samiske befolkningen.
Riksarkivet, Norsk helsearkiv og ett statsarkiv holder til i Oslo.
De syv andre statsarkivene er i Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger,
Bergen, Trondheim og Tromsø. Samisk arkiv holder til i Kautokeino.
I vårt samfunnsoppdrag heter det at vi skal
sikre arkiver som har kulturell eller forskningsmessig verdi eller
som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon,
slik at disse kan bli tatt vare på og gjort tilgjengelige for ettertiden.
For å utføre dette samfunnsoppdraget skal Arkivverket ikke bare
ta vare på og gi tilgang til all informasjon i materialet vi selv
forvalter, uavhengig av papir/elektronisk lagring. Vi skal veilede
og føre tilsyn med arkivarbeidet i offentlig sektor. Vi har også
ansvar for utvikling av noark-standarden og andre fellesløsninger
for arkivsektoren. I digital arkivdanning er dette siste spesielt
viktig, fordi muligheten for å lykkes med å langtidsbevare digitalt
skapte arkiv henger nøye sammen med måten arkivet er dannet på.
Arkivverket har i løpet av 2015 gjennomført
en rekke analyser som bakgrunn for omstillingsarbeidet. Dette har
blant annet dekket dagens organisering, Arkivverkets arbeidsprosesser, omverdenanalyse,
IT analyse, interessentanalyse med mer. Analysene er lagt til grunn
for omstillingsarbeidet av Arkivverket.
Hovedfunn fra analysene
Det er i dag lite
ressursutnyttelse og samhandling på tvers av organisasjonen. En
av årsakene til dette er at statsarkivene håndterer hele verdikjeden
for de papirbaserte arkivene; de er generalister, ikke spesialister.
Det betyr at alle statsarkivene jobber med de samme oppgavene og
ansvarsområdene innenfor sin egen geografiske enhet. Dette medfører
uklare ansvarslinjer; Arkivverkets fagområder styres gjennom mange
parallelle rapporteringslinjer, noe som gjør det uklart hvor og
hvordan det overordnede faglige ansvaret skal følges opp.
Fra 2007 til 2015 har andel ansatte i statsarkivene
sunket fra 51 % til 45 % i Arkivverket. Dette er en kontinuerlig
trend og den vil fortsette dersom dagens organisasjonsstruktur videreføres.
Hovedårsaken til dette er at statsarkivene er for små til at de
klarer å både ivareta tradisjonell arkivfaglig kompetanse og samtidig bygge
kompetanse innenfor nye, arkivfaglige områder, som for eksempel
elektroniske arkiv. Denne kompetansen har derfor hittil blitt utviklet
i Riksarkivet i Oslo. Dette er en trend vi ønsker å bryte ved å
legge ansvar og oppgaver, også på nye arkivfaglige områder, ut i
hele organisasjonen, inkludert regionene.
Arkivverket har også store utfordringer
knyttet til enhetlig betjening av våre brukere, både forvaltningen
og publikum. Med dagens organisering har Riksarkivet og statsarkivene
de samme oppgaver på mange områder, men er ikke samordnet og de
løser dem på forskjellige måter. Det betyr at for eksempel avlevering
av arkivmateriale, tilsyn og veiledning gis på forskjellig nivå
og med forskjellig innhold i vårt arbeid med forvaltningen. I tillegg
opplever brukerne at de får ulik service og at saksbehandlingen
er forskjellig på de ulike statsarkivene.
Overgangen fra papirarkiver til elektroniske arkiver
har skapt helt nye arbeidsprosesser og systembehov i den offentlige
forvaltningen. Forvaltningen jobber i dag i stor grad nasjonalt
og det er ikke lenger det samme behovet for en regional avlevering
av arkiver til hvert enkelt statsarkiv.
Det er svært mye digitalt materiale i forvaltningen
som går tapt fordi systemene de er lagret i går ut av produksjon,
og materialet ikke er overført til sikker lagring. Dette vil på
sikt svekke både forvaltningens tilgang til nødvendig informasjon,
borgernes rettssikkerhet og muligheter for forskning. Arkivverket
trenger å utvikle kompetanse på elektroniske arkiver i regionene dersom
etaten skal kunne møte disse utfordringene.
En gjennomgang av ressursbruk i Arkivverket viser
at rundt 40 % av ressursene går med til ulike oppgaver rettet mot
betjening av publikum og enkeltpersoner. Til sammenlikning er det
kun ca 9 % av dagens ressurser som går med til oppgaver knyttet
til tjenester mot forvaltningen.
Med de store utfordringene beskrevet ovenfor har
det vært Riksarkivarens ønske å gjennomføre en endring som tilrettelegger
organisasjonen bedre for å imøtekomme forvaltningens kritiske behov.
Dersom Arkivverket ikke gjennomfører grunnleggende endringer i
sin måte å arbeide på vil ikke samfunnsoppdraget med å ”sikre arkiv”
lykkes, da svært mange av de digitale arkivene risikerer å gå tapt
for fremtiden.
For å klare å møte de digitale utfordringene
har riksarkivaren et ønske om en omstilling som tar hele etaten
i bruk på en annen måte enn i dag. Arkivverket har et stort behov
for å utvikle moderne arkivfaglig kompetanse i regionene. Uten en
utvikling av kompetansen i statsarkivene vil ikke Arkivverket klare
å møte de digitale utfordringene.
Riksarkivaren ønsker å samle likeartede oppgaver
under samme ledelse for å kunne se fagområder under ett. Dermed
vil Arkivverket få større og mer robuste miljøer. Dette skal gjøres
uten å endre den regionale tilstedeværelsen Arkivverket har i dag.
Omorganiseringen er første skritt på veien for
å omstille etaten. Riksarkivaren har satt av to år til en omstillingsperiode.
Forskjellen mellom Riksarkivarens forslag til
ny organisering og dagens struktur ligger i endret fullmaktsstruktur
og rapporteringslinjer. Dagens organisering og rapporteringslinjer
tar utgangspunkt i geografi, mens ny struktur legger fagområder
til grunn. Dette betyr at lederen ved et statsarkiv vil få et nasjonalt
ansvar for et fagområde i Arkivverket. De geografiske arbeidsstedene
i Arkivverket vil bestå. Oppfatningen om at vi skal legge ned statsarkiv
skyldes for dårlig informasjon rundt omstillingen. For å unngå at denne
misforståelsen opprettholdes ønsker vi at navnene på arbeidsstedene
(statsarkiv) opprettholdes i regionene.
Det er viktig å ivareta lokal kunnskap i forbindelse
med de regionale arkivene. Dette opprettholdes gjennom å beholde
det lokale tjenestetilbudet slik at det ikke forringes i forhold
til i dag. De tjenestene som fortsatt vil være på statsarkivene
er i hovedsak mottak og bevaring av offentlige og private papirarkiv,
behandling av brukerhenvendelser knyttet til materialet i papirmagasinene,
kulturhistorisk formidling knyttet til papirarkivene. Seks av dagens
statsarkiv er i dag samlokalisert med Interkommunale arkiv, dette
samarbeidet vil ikke bli påvirket. Det er viktig å understreke at
alt samarbeid med våre brukere og interessenter i regionen, både
formelt og uformelt, vil fortsette i regi av statsarkivene slik
som i dag. Med ny skisse til organisering vil arbeidet i regionene styrkes,
dette gjelder blant annet samarbeidet med kommunene.
For de ansatte vil endringene bestå i at medarbeiderne
ved et statsarkiv/Riksarkivet kan rapporterer til ledere som befinner
seg på andre steder i landet. De ansatte ved statsarkivene vil også
oppleve mer spesialisering enn i dag. I tillegg vil de ansatte ved
statsarkivene gjennom omstillingen få mulighet til å utvikle kompetanse
på moderne arkivfaglige områder, og gjennom dette bygge kompetansemiljøer.
Dette vil tilrettelegge for flere arbeidsplasser i regionene. Hvert
statsarkiv får ansvaret for en nasjonal oppgavene. To av de nasjonale
oppgavene, depot og brukertjenester (knyttet til papirarkivene), vil
ha ansatte ved alle arbeidsstedene fordi disse er stedsavhengige.
De øvrige nasjonale oppgavene er ikke direkte knyttet til papirarkivene
og vil derfor være representert ved 2-5 av statsarkivene. Øvrige
nasjonale oppgaver kan være tilsyn, forskning, dokumentasjonsforvaltning, mediekonvertering,
tilgjengeliggjøring og bevaringsvurdering og avlevering.
Det har hele tiden vært et sentralt premiss
i prosessen at ingen ansatte skal sies opp eller flytte som en følge
av omorganiseringen. Det er essensielt for Arkivverket å ha et regionalt
nettverk med et regionalt ansvar. Arkivverket organiserer seg med
denne skissen i tråd med arkivmeldingen (Mld. St. 7, 2012-2013):
”Arkivverket må organiserast slik at behovet for nasjonal samhandling
og samordning blir sikra. Ikkje minst er dette aktuelt i handteringa
av sentraliserte digitale løysingar for arkivskaparane, og når digital
tilgang til arkiva kan etablerast uavhengig av geografisk plassering.”
Skissen ivaretar også at “nettverket av statsarkiv i regionane bør
haldast oppe og at vilkåra bør leggjast til rette for at statsarkiva
kan spele ei sentral rolle i etablering og drift av nye integrerte
løysingar.”
Det har i denne saken kommet frem at mange er opptatt
av den regionale ledelsen på hvert arbeidssted. For å imøtekomme
dette foreslår vi i den nye skissen at det er en regional leder
fra Arkivverket på hvert arbeidssted. Vedkommende vil, i tillegg
til ”plassansvar”, også ha nasjonalt ansvar for et fagområde i Arkivverket,
som for eksempel tilsyn eller digitalisering. For at dette skal være
en synlig og tydelig rolle også i regionene foreslår vi at dagens
statsarkivarer, i tillegg til fagdirektør for sitt nasjonale ansvarsområde,
også beholder statsarkivartittelen. På denne måten blir det ingen
tvil om statsarkivenes regionale betydning.
Nasjonalt fagansvar som i dag ivaretas fra Riksarkivet,
flyttes med dette ut i regionene. Antallet ledere i Oslo vil reduseres
betydelig gjennom omstillingen. Skissen innebærer at Riksarkivaren
fortsatt vil lede alle enhetene i Arkivverket, slik det allerede
er fastsatt i arkivloven § 4.