Marint restråstoff er en verdifull ressurs som i fremtiden bør utnyttes i mye større grad enn i dag. Ivaretakelse av restråstoff har både en økonomisk, miljømessig og ernæringsmessig side. I 2013 ble det estimert at marin ingrediensindustri genererte en omsetning på i overkant av 2,5 mrd. kroner. Det er imidlertid et stort potensial i å øke utnyttelsesgraden av restråstoff, spesielt i den største flåten i hvitfisksektoren. Optimal utnyttelse av restråstoff innebærer at en også tar hensyn til kostnadene ved å ta i land og utnytte råstoffet, sett opp mot hvilken verdi det gir.

Departementet ønsker en god ivaretakelse av all fangst og råstoff. Dette må også sees i sammenheng med arbeidet innenfor bioøkonomien der en legger vekt på bærekraftig utnyttelse av biologisk materiale, jf. kapittel 10 i meldingen.

Målet er at all fangst skal ilandføres. Havressursloven gir hjemmel til det gjeldende ilandføringspåbudet, men det ligger ikke til rette for et generelt påbud om ilandføring av alt restråstoff. Fiskeflåten er foreløpig ikke i stand til å ivareta råstoffet på en god måte. Landindustrien er heller ikke i stand til å ta imot dette over alt per i dag. Næringen må derfor selv inntil videre vurdere hvordan restråstoffet skal utnyttes på en god måte. Departementet vil arbeide for at reguleringen av næringen, herunder regler for fartøyutforming, ikke hindrer at verdifullt biologisk materiale blir tatt vare på og utnyttet.

Myndighetene og alle aktører i matnæringen har inngått en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Intensjonsavtalen vil erstattes av en konkret avtale om reduksjon i løpet av 2016. Arbeid med å bevare kvalitet er særlig viktig for å redusere matsvinn på sjømatområdet. Det er viktig å sikre kvalitetsbevarende håndtering.