Protokollen om Guatemalas tiltredelse til frihandelsavtalen
mellom EFTA-statene og Costa Rica og Panama ble undertegnet 22. juni
2015.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Costa
Rica og Panama ble undertegnet 24. juni 2013 og trådte i kraft 19. august
2014. Den omfatter handel med varer og tjenester, investeringer,
offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter og konkurranse.
Frihandelsavtalen inneholder et kapittel om handel og bærekraftig
utvikling med bestemmelser om miljø og arbeidstakerrettigheter.
Hovedmålsettingen med avtalen er å stimulere til økt samhandel og
økonomisk samarbeid.
Frihandelsavtalens artikkel 13.4 nr. 1 åpner
for at øvrige stater i den mellomamerikanske sammenslutningen CAEIS
(bestående av Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras, Nicaragua
og Panama) kan tiltre frihandelsavtalen på de vilkår partene blir
enige om. EU har inngått frihandelsavtale med CAEIS-statene, og formålet
med artikkel 13.4 er å legge til rette for at frihandelsavtalen
kan utvides med de samme statene som er parter i EUs frihandelsavtale
for å sikre bedrifter i EFTA-statene like gode eksportvilkår som
bedrifter i EU.
I november 2014 avsluttet EFTA-statene forhandlingene
med Guatemala om vilkårene for Guatemalas tiltredelse til frihandelsavtalen. Forhandlingsresultatet
ble nedfelt i en protokoll mellom EFTA-statene og Costa Rica og
Panama som fastsetter vilkårene for Guatemalas tiltredelse. Dette
er første gang en stat tiltrer en eksisterende EFTA-frihandelsavtale.
EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe
i forhandlingene på basis av omforente forhandlingsposisjoner.
I og med at Guatemalas tiltredelse til frihandelsavtalen
anses som en sak av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke
til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Protokollens hoveddel i engelsk originalversjon med
oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen.
Vedleggene til protokollen overleveres Stortinget som utrykte vedlegg. Vedleggene
er også tilgjengelig elektronisk på http://www.regjeringen.no.
Menneskerettighetssituasjonen i Guatemala er bekymringsfull
og nært knyttet til forhold som fattigdom, ulikhet, dårlig sikkerhet,
straffrihet, urfolks manglende rettigheter og manglende arbeidstakerrettigheter.
I FNs utviklingsprograms indeks for menneskelig
utvikling for 2013 ligger Guatemala på 133. plass av 188 stater.
Bare Haiti skårer lavere i Latin-Amerika til tross for at Guatemala
har høyere BNP per innbygger enn en rekke andre stater i regionen.
Offentlige utgifter til helse, utdanning og sosiale basistjenester
er også blant de aller laveste på kontinentet.
Mer enn halve befolkningen i Guatemala lever under
fattigdomsgrensen, og 13,5 prosent i ekstrem fattigdom. Halvparten
av alle barn mellom null og fem år er kronisk feil- eller underernærte.
Regjeringens politikk for utnyttelse av landets naturressurser
møter motstand fra urbefolkningen, som mener at myndighetene ikke
gjennomfører konsultasjoner med lokalbefolkningen i henhold til
ILO-krav. Forsvarere av menneskerettigheter og journalister blir
utsatt for angrep. Ifølge ulike kilder rangerer Guatemala blant
de farligste landene i verden for fagorganiserte. Guatemala preges
av alvorlig organisert kriminalitet, blant annet knyttet til narkotika,
utpressing og korrupsjonsnettverk i offentlig sektor. Drapstallene
er i verdenstoppen.
Norges politikk i Guatemala er å styrke urbefolkningens,
og da særlig kvinners, rettigheter. I bistandsporteføljen prioriteres
støtte til utvikling og oppbygging av en justissektor som ivaretar alles
rettigheter.
Guatemala har ratifisert kjernekonvensjonene
til den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO som omhandler forbud
mot barnearbeid, forbud mot tvangsarbeid, forbud mot diskriminering
og organisasjonsfrihet, og rett til kollektive forhandlinger. Guatemala
har også ratifisert de fire konvensjonene som er fremhevet som spesielt viktige
og prioriterte. Dette er konvensjonene om arbeidstilsyn, sysselsettingspolitikk,
arbeidstilsyn i jordbruket og trepartsrådslagning med sikte på å
gjennomføre internasjonale standarder for arbeidslivet. Det eksisterer
imidlertid store utfordringer for Guatemala knyttet til gjennomføringen
og håndhevelsen av påtatte forpliktelser.
ILO har helt siden 2012 hatt en meget tett oppfølgning
av Guatemala. I mars 2013 ble det inngått en intensjonserklæring
mellom ILO og regjeringen i Guatemala om nødvendige tiltak for å
få slutt på avtalebruddene, fulgt opp av en nasjonal handlingsplan
vedtatt i oktober samme år. Presset på Guatemala holdes oppe ved
gjentatte drøftelser av situasjonen i landet i ILOs ekspertkomiteer
og styrende organer. ILO har også egne utsendinger til Guatemala
som vurderer utviklingen.
Guatemala er med sine om lag 16 millioner innbyggere
den mest befolkede staten i Mellom-Amerika, og den med høyest BNP
i regionen. Jordbrukssektoren utgjør om lag 15 prosent av verdiskapningen,
og halve arbeidsstyrken er tilknyttet sektoren. Eksportartikler
som kaffe, sukker og bananer er nøkkelprodukter for Guatemala. Industri-
og tjenestesektorene representerer henholdsvis 24 og 63 prosent
av verdiskapningen. Pengeoverføringer fra ca. 1,5 millioner guatemalanere
i utlandet, som utgjør ca. 10 prosent av BNP-en, er svært viktige
for landets økonomi. Veksten i BNP var i 2015 på 3,5 prosent, en
nedgang fra 4 prosent i 2014.
Muligheten for vekst hemmes av den langsomme
gjennomføringen av økonomiske og sosiale reformer. Et svakt arbeidsmarked
med en uformell sektor på 70 prosent og lav reallønnsutvikling bidrar
også til å svekke den økonomiske utviklingen. Det samme gjør de
mange konfliktene knyttet til utnyttelse av naturressurser i urfolksområder.
Skattereformen fra 2012 har ikke gitt forventede resultater. Landets
skatteinntekter som andel av BNP er de laveste i Latin-Amerika og
ble ytterligere redusert i 2015 til 10,4 prosent.
Guatemala ønsker å inngå nye frihandelsavtaler og
vil trolig søke fullt medlemskap i Pacific Alliance (Chile, Colombia,
Mexico og Peru). For å redusere avhengigheten til USA har Guatemala tatt
skritt for å etablere handelsforbindelser med Kina og styrke relasjonene
med andre framvoksende økonomier.
Guatemalas tiltredelse til frihandelsavtalen
vil åpne markedet i Guatemala for norske eksportører av varer og
tjenester, og vil legge til rette for økt handel mellom statene.
Hovedformålet om å sikre at norske eksportører ikke blir diskriminert
sammenlignet med eksportører fra EU, er innfridd. Guatemalas tiltredelse
vil opprette et forutsigbart rammeverk for norsk næringsliv som
skal handle med eller etablere seg i dette markedet.
Ettersom frihandelsavtalen ble ferdigforhandlet med
Costa Rica og Panama, omhandlet forhandlingene med Guatemala kun
de særlige vilkårene som skal gjelde for landet, det vil si Guatemalas
tollsatser, bindingslister for handel med tjenester, reservasjonslister
for etableringer utenfor tjenestesektoren og særvilkårene for offentlige
anskaffelser. Alle andre bestemmelser i frihandelsavtalen med Costa
Rica og Panama blir gjeldende uendret for Guatemala når Guatemala
tiltrer avtalen.
EFTA-statene har forpliktet seg til å avvikle
all importtoll for industrivarer fra avtalens ikrafttredelse. Norske
bedrifter vil på sin side få minst like gode vilkår i Guatemala
som bedrifter fra EU.
Handelen med landbruksvarer er ikke regulert gjennom
EFTA-samarbeidet. Det er derfor fremforhandlet egne lister om tollreduksjoner
mellom de respektive EFTA-statene; Island, Norge og Sveits/Liechtenstein
og Guatemala. Norge har skilt mellom såkalte bearbeidede landbruksprodukter
og ubearbeidede landbruksprodukter i sine forpliktelser. Norge gir
Guatemala de samme tollreduksjoner Norge har gitt EU for bearbeidede
landbruksprodukter. For ubearbeidede landbruksvarer har Guatemala
fått tollfrihet eller tollnedsettelser inn til Norge for alle sine viktigste
varer i handelen med Norge. Dette er i hovedsak erter, grønnsaker
og kaffe.
Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte
krav for at varene skal regnes som varer med opprinnelse i en av
statene som er part til frihandelsavtalen, slik at varer fra andre
stater ikke får fordeler av de tollreduksjoner som frihandelsavtalen
gir. På grunn av lave krav til bruk av norske innsatsfaktorer for
industrivarer og fisk i frihandelsavtalen som Guatemala tiltrer, blir
flere varer regnet som «norske» i frihandelsavtalen med Guatemala,
enn i Norges handelssamkvem med EU. Dette fører til at noen norske
produkter får tollfritak ved import i Guatemala, men pålegges toll
ved import i EU.
Både avtalestruktur og bestemmelsene om handel
med tjenester er basert på WTOs avtale om handel med tjenester (GATS).
Som i GATS er forpliktelsene om markedsadgang ført inn i nasjonale
lister over spesifikke forpliktelser. Forhandlingsresultatet svarte
i det alt vesentlige til de norske forventningene. Norges bindingsliste
er ikke endret som følge av at Guatemala tiltrer avtalen, og Norges
forpliktelser overfor Guatemala er de samme som i frihandelsavtalen med
Costa Rica og Panama.
Kapittel 5 innebærer at Guatemala garanterer nasjonal
behandling for investeringer, med de forbehold som er tatt inn i
reservasjonslistene. Guatemala har tatt reservasjoner knyttet til
kjøp av fast eiendom i kystnære landområder, energiproduksjon, rettigheter
til minoritetsgrupper samt utnyttelse av naturressurser. Norges
forbehold er ikke endret som følge av at Guatemala tiltrer avtalen,
og Norges forbehold overfor Guatemala er de samme som i frihandelsavtalen
med Costa Rica og Panama.
Frihandelsavtalen gir norske rettighetshavere godt
vern, både for patenter, varemerker, design og opphavsrettigheter.
Kapitlet om immaterielle rettigheter er ikke innholdsmessig endret
som følge av Guatemalas tiltredelse. Avtalen inkluderer bestemmelser
om forholdet til konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og urfolks og
lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Avtalen gjentar prinsippet
i CBD om at statene har suverene rettigheter over genetiske ressurser
på eget territorium.
Frihandelsavtalen innebærer at EFTA-statene gir
Guatemala, på samme måte som Costa Rica og Panama, de samme vilkårene
som EFTA-statene har i WTOs plurilaterale avtale om offentlige anskaffelser.
Guatemala gir et parallelt forpliktelsesnivå til EFTA-statene, både
med hensyn til hvilke institusjoner som er omfattet, terskelverdier
og unntak.
Avtalens kapittel 9 omtaler handel og bærekraftig
utvikling og er ikke innholdsmessig endret som følge av Guatemalas
tiltredelse. Kapitlet bidrar til en bevisstgjøring og aksept av
at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.
Kapitlet om handel og bærekraftig utvikling inkluderer informasjon
om kontaktpunkter og har en egen konsultasjonsmekanisme. Det gis
også anledning til at relevante spørsmål som ikke blir løst gjennom
disse prosedyrene, kan tas videre til konsultasjoner og megling
under avtalens ordinære tvisteløsningsmekanisme. Frihandelsavtalen
inneholder derfor bilaterale mekanismer mellom Norge og Guatemala
for gjennomføring av konsultasjoner om arbeidstakerrettigheter og
miljø.
I Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll
2016 gis Finansdepartementet fullmakt til å iverksette tollreduksjoner
og andre tollmessige forhold som følger av frihandelsavtaler fremforhandlet
med en annen stat for budsjettperioden 2016. Guatemalas tiltredelse
til frihandelsavtalen med Costa Rica og Panama vil bli gjennomført
ved endring av tolltariffen. De nødvendige endringer vil også bli
gjennomført i Finansdepartementets forskrift av 13. desember 2004
nr. 1702 om preferensielle opprinnelsesregler.
Norge har liten eksport til Guatemala, og det
legges derfor til grunn at utvidelsen av frihandelsavtalen til Guatemala
har liten økonomisk effekt for Norge. Enkelte norske bedrifter med eksport
til Guatemala vil likevel merke forbedringer gjennom reduksjon i
tollsatser. Guatemalas tiltredelse til frihandelsavtalen med Costa Rica
og Panama kan også gi positive virkninger for norsk eksport på sikt
fordi frihandelsavtalen innebærer bedre og mer forutsigbar markedsadgang
for norsk eksport og kan således bidra til økt handel og verdiskaping.
Det er ikke gitt vesentlige tollreduksjoner
for sensitive norske jordbruksprodukter. Det årlige provenytapet
som frihandelsavtalen medfører som følge av reduserte tollsatser
for import fra Guatemala, er svært begrenset.
Tiltredelsesprotokollen er forelagt samtlige
departementer som alle anbefaler at ratifikasjon finner sted. Nærings-
og fiskeridepartementet tilrår at protokollen om Guatemalas tiltredelse
til frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Costa Rica og Panama
ratifiseres. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.