1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til inngåelse av konvensjon mellom Norge og Finland av 9. desember 2014 om oppføring og vedlikehold av reingjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer inn på det andre rikets område.

Utgangspunktet for forhandlingene om konvensjonen var at grensen mellom Norge og Finland er stengt for grensekryssende reindrift. Den nye konvensjonens formål er å regulere ansvarsfordeling for oppføring og vedlikehold av gjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer over grensen mellom de to landene, samt regulere oppfølgingen når rein likevel krysser grensen. Konvensjonen vil medføre at det oppføres gjerder på de mest utsatte strekningene, noe som forventes å ville redusere problemet med rein som trekker over grensen. Konvensjonen innebærer også mer funksjonelle og effektive erstatningsordninger når rein krysser grensen og gjør skade. Videre etablerer konvensjonen mulighet til å fremme regresskrav overfor eierne av den reinen som har gjort skade.

Av artikkel 26 fremgår det at konvensjonen skal gjelde i 30 år fra ikrafttredelsesdatoen. Dersom den ikke sies opp senest fem år før utgangen av den perioden, forlenges den for ytterligere ti år og skal senere anses forlenget for ti år av gangen, om den ikke sies opp to år før utgangen av den løpende tiårsperioden. Det fremgår også at partene ved noteveksling kan kreve reforhandlinger av konvensjonens bestemmelser.

Siden konvensjonen krever lovendring, innebærer økonomiske utgifter og antas å være en sak av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til inngåelse nødvendig etter Grl. § 26, annet ledd.

Prop. 50 L (2015–2016) Endringer i reindriftsloven mv. (reingjerde mot Finland m.m.) ble fremmet av Landbruks- og matdepartementet 22. januar 2016. Endringene i reindriftsloven skal erstatte lov 11. mars 1983 nr. 8 i henhold til konvensjon av 3. juni 1981 mellom Norge og Finland om bygging av reingjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer over grensen mellom de to riker.

Konvensjonen i norsk tekst samt kart over det aktuelle området følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

1.2 Nærmere om bakgrunnen og forhandlingene om ny konvensjon

Under 1981-overenskomstens funksjonstid har det vært problemer med rein som har trukket over grensen. Mange av de problemene som er knyttet til rein som trekker over grensen, viser at dagens reingjerdeoverenskomst ikke fungerer tilfredsstillende. I medhold av overenskomsten er det oppnevnt en norsk-finsk reingjerdekommisjon på fire medlemmer som har ansvaret for å overvåke bygging og vedlikehold av gjerdestrekningene. Denne kommisjonen fremmet høsten 2007 forslag om at det gjennomføres en revisjon av overenskomsten, og i kontakt med finske myndigheter ble det enighet om å starte forhandlinger.

Ved kongelig resolusjon av 1. februar 2012 ble det oppnevnt en delegasjon for å forestå gjennomføringen av forhandlingene. Mandatet for den norske forhandlingsdelegasjonen ble fastlagt etter drøftelser i regjeringen. Det er avholdt totalt ti forhandlingsmøter. Den 25. september 2014 ble forhandlingene avsluttet ved parafering av forslag til ny konvensjonstekst.

Konvensjonen ble undertegnet av Norges og Finlands landbruksministre den 9. desember 2014.

1.3 Høring, konsultasjoner og Sametingets vedtak

Konvensjonen av 9. november 2014 ble sendt på høring den 2. februar 2015, med høringsfrist 16. mars 2015. Det kom i alt inn syv høringsuttalelser. Tana kommune, Reindriftsstyret og Finnmarkseiendommen gir sin tilslutning til ratifisering. Deler av den norske forhandlingsdelegasjonen har underveis i prosessen hatt møter med berørte reinbeitedistrikt, kommuner og Sametinget.

Den 30. oktober 2014 ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget og NRL. Sametinget og NRL slutter seg til inngåelse av den fremforhandlede konvensjonen. Den 4. juni 2015 behandlet Sametinget forslaget til ratifikasjon av den nye konvensjonen. Sametinget hadde ingen innvendinger til at Stortinget ratifiserer den nye reingjerdekonvensjonen mellom Norge og Finland.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vil knytte seg økonomiske og administrative kostnader til bygging og vedlikehold av gjerdene, samt til møter i reingjerdekommisjonen. Byggingen av gjerdet skal gå over fem år.

Kostnadene for bygging av reingjerdet vil totalt beløpe seg til ca. 10–15 mill. kroner, og vil dekkes over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

De siste årene har Norge utbetalt erstatningskrav fra finske myndigheter under reingjerdekonvensjonen. Ved ikrafttredelse av ny konvensjon forventes en betydelig reduksjon i omfanget av nye erstatningskrav. Ut over dette forventes ikke tiltredelsen til konvensjonen å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

1.5 Vurdering og tilråding

Gjeldende konvensjon av 1981 mellom Norge og Finland har vært utfordrende både på grunn av manglende gjerde og på grunn av en del av bestemmelsene, ikke minst reglene om erstatning. Den nye konvensjonen forutsetter at det oppføres gjerder på de mest utsatte strekningene, noe som forventes å ville redusere problemet med rein som trekker over grensen. Konvensjonen innebærer også mer funksjonelle og effektive erstatningsordninger når rein krysser grensen og gjør skade. Videre etablerer konvensjonen mulighet til å fremme regresskrav overfor eierne av den reinen som har gjort skade.

For å ha et best mulig grunnlag for forhandlingene, gjennomførte Landbruks- og matdepartementet en konsekvensutredning for bygging av gjerde på hele strekningen. Tilsvarende utredning ble gjort av Finland. Løsningen som nå foreligger, innebærer at det ikke bygges gjerde i det område hvor et gjerde vil ha sterkest negative effekter for naturmangfold, friluftsliv og kulturminner. Der det skal oppføres gjerde på norsk side av grensen, skal det så langt som mulig gjennomføres avbøtende tiltak i samsvar med konsekvensutredningen. Når det gjelder kulturminner, skal Sametinget gis mulighet for å uttale seg om tiltaket vil berøre kjente kulturminner, og om tiltaket krever ytterligere registreringer. Arbeidet med oppføring av gjerdet skal skje etter dialog med Fylkesmannen i Finnmark og Sametinget.