Grunnlovsforslag 4 (2011–2012) som er fremmet
av Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H. Langeland,
Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande,
gjelder innføring av 16-års stemmerett.
Forslagsstillerne viser til at stemmeretten
er blant demokratiets mest grunnleggende og beste borgerrettigheter.
Gjennom avgitte stemmer i valg skal innbyggerne bestemme hvordan
land, lokalsamfunn og egne liv skal styres og utvikles, hvilken
retning man ønsker på samfunnsutviklingen, og hvilke muligheter
ulike mennesker skal ha.
Dagens stemmerettsalder i stortingsvalg er 18
år. Det er ifølge forslagsstillerne et paradoks, når man vet at
dagens 16- og 17-åringer har en rekke plikter og rettigheter pålagt
dem gjennom lov, lover som disse ungdommene ikke har like muligheter
til å påvirke gjennom valg som andre voksne har.
For 16- og 17-åringer gjelder blant annet:
plikten til å forstå
og følge landets lover (den kriminelle lavalder er 15 år, jf. straffeloven
(1902) § 46),
retten til å bli betraktet som voksen når
det gjelder seksualitet (den seksuelle lavalder er 16 år, jf. straffeloven
(1902) § 196),
retten til selv å velge utdanning,
retten til å velge politisk og religiøst
ståsted gjennom å melde seg inn og ut av foreninger og trossamfunn
(fra fylte 15 år, jf. barneloven § 32, kirkeloven § 3 og lov om
trudomssamfunn § 3),
rett til abort uavhengig av foreldrenes
syn (jf. abortloven § 4), og
retten til å samtykke til eller nekte å
motta helsehjelp for øvrig (jf. pasient- og brukerrettighetsloven
§ 4-3)
Forslagsstillerne viser til at den norske valgordningen
står på skuldrene til en lang historie med stadig utvidelse av stemmeretten.
Fra 1814 måtte man være mann på minst 25 år med eiendom for å anses
som stemmeberettiget. I 1898 ble det innført stemmerett for alle
menn over 25 år, i 1913 fikk vi stemmerett for kvinner over 25 år,
i 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23 år, i 1946 til 21 år,
deretter 20 år i 1967, og 18 år fra og med 1978.
Forslagsstillerne viser til at stemmerettsalderen ikke
er hugget i stein. Tvert imot har rammene for stemmeretten stadig
vært under utvikling, på to måter: ved at stadig flere mennesker
får stemmerett, og ved at stemmerettsalderen stadig kryper nedover.
Slik forslagsstillerne ser det, er 16-års stemmerett en naturlig
fortsettelse av denne utviklingen.
Ifølge forslagsstillerne ligger det to prinsipper bak
ønsket om å senke stemmerettsalderen til 16 år.
Det ene er at 16-års
stemmerett innebærer en utvidelse av det deltakende demokratiet.
Det er et viktig prinsipp, fordi det betyr at flere får stemmerett,
flere lærer seg å bruke stemmeretten tidlig og flere kan avgi sin
mening i et velorganisert, stemmebasert demokrati.
Det andre er prinsippet om at den som er
gammel nok til å ta voksne valg, også bør ha rett til å være med
på å velge den lovgivende forsamling, og dermed påvirke de samme
lovene de plikter å følge. I Norge er kriminell lavalder 15 år,
seksuell lavalder er 16 år, retten til sjøl å velge utdanning kommer
etter fylte 15 år, retten til å velge politisk og religiøst ståsted
er 15 år, rett til abort er 16 år og retten til å motta (eller nekte) helsehjelp
er 16 år. Alt dette peker mot at det er rimelig også å ha en stemmerettsalder
i Norge på 16 år.
Forslagsstillerne viser også til at en praktisk tilleggsbegrunnelse
for forslaget, som henger sammen med det første punktet, er ønsket
om økt valgdeltakelse, slik det blant annet forekommer i St.meld.
nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati, hvor det blant annet
vises til at valgdeltakelse er en vane som etableres tidlig i livet, og
at «… dersom ein ikkje røystar i ung alder, reduserer det sjansen
for at ein røyster når ein vert eldre» (stortingsmeldingen punkt
5.2.7).
Forslagsstillerne viser til at en rekke land
i verden derfor har satt ned stemmerettsalderen til 16 eller 17
år. I Europa har Østerrike innført stemmerett for 16-åringer for
valg på alle nivåer – fra lokale til nasjonale valg og folkeavstemninger, vedtatt
av den østerrikske nasjonalforsamlingen i 2007. Det første nasjonale
valget der også 16-åringer hadde stemmerett, var det østerrikske valget
til Europaparlamentet i juni 2009.
Sju delstater i Tyskland har også senket stemmerettsalderen
til 16 år ved kommunevalg, én av dem også ved delstatsvalg. Det
første kommunevalget med en stemmerettsalder på 16 år ble gjennomført
i 1996 i Niedersachsen.
I Sveits er det 16-års stemmerett i delstaten
Glarus ved lokal- og regionvalg.
Innføring av 16-års stemmerett har blitt støttet
av blant annet Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
(LNU) og Barneombudet. I Norge var det en prøveordning med stemmerett for
16- og 17-åringer i kommune- og fylkestingsvalget i 2011.
Ifølge forslagsstillerne er det tre motargumenter som
gjerne trekkes fram i debatten om 16-års stemmerett. Det første
er at ungdom under 18 år ikke er modne nok til å ta stilling i politiske spørsmål.
Det andre er at 16-års stemmerett i praksis ikke bidrar til økt
valgdeltakelse. Det siste er at myndighetsalderen og valgbarhetsalderen
er 18 år, og at disse to bør henge sammen med stemmerettsalderen.
Forslagsstillerne viser til følgende sitat fra
Dagsavisen:
«Valgundersøkelser fra Tyskland tyder på at ungdom
skiller seg fra den øvrige velgerskaren først og fremst ved at de
stemmer mer ideologisk og mindre realpolitisk. De stemmer altså
mer på ideer enn på saker. Noen vil kalle det litt naivt, andre
vil kalle det konsekvent og reflektert. Umodent er det i alle fall
ikke.» (Hege Ulstein, Dagsavisen 30. juli 2012)
I debatter om 16-års stemmerett har det blitt
hevdet at 16-åringer er for umodne til å delta i valg.
Dette er ifølge forslagsstillerne en diskutabel
påstand, av tre årsaker. Først fordi modenhet er vanskelig å måle.
Noen 16-åringer vil klart være umodne. Men objektive kriterier for
modenhet ville slik forslagsstillerne ser det raskt kunne føre til
at også mange voksne og eldre ville vært å regne for umodne, uten
at disse blir fratatt stemmeretten.
Den andre årsaken er at det vil være snakk om glidende
overganger mellom modenhet og ikke-modenhet. Etter forslagsstillernes
syn er det ikke slik at før et visst antall år etter fødselen er
man umoden, og etter denne datoen er man plutselig moden. Forslagsstillerne
viser til at det alltid vil være snakk om glidende overganger, enten
man velger 16 eller 18 års stemmerett.
Disse to årsakene gjør ifølge forslagsstillerne
at modenhet i praksis også er en politisk vurdering, ikke bare en
biologisk vurdering. Forslagsstillerne viser i denne sammenheng
for det tredje til at man tidligere har vurdert andre typer modenhet
i Norge til å være under 18 år, som for eksempel strafferettslig
modenhet til å være 15 år (ikke 18), seksuell modenhet til å være
16 år (ikke 18), og religiøs modenhet til å være 15 år (ikke 18).
Forslagsstillerne viser til at det har blitt
hevdet at å gi stemmerett til ungdom mellom 16 og 18 år vil bety
lavere valgdeltakelse. Det er ifølge forslagsstillerne riktig at
unge velgere har en lavere tilbøyelighet til å stemme, og at valgdeltakelse
gjerne stiger med årene. Om det faktisk blir netto flere som stemmer,
vil derfor andelen som stemmer, synke.
Forslagsstillerne viser til at det i 2011 ble
gjennomført en forsøksordning med stemmerett i kommune- og fylkestingsvalget
for 16- og 17-åringer i 20 utvalgte kommuner. Tallene viser at 16-
og 17-åringene hadde en lavere valgdeltakelse enn landet for øvrig.
57,3 prosent av 16- og 17-åringene som fikk mulighet til å stemme, brukte
denne muligheten. Valgdeltakelsen i kommunevalget var samlet på
rundt 65 prosent.
På den andre siden viste tallene at deltakelsen var
langt høyere enn den pleier å være for førstegangsvelgere ellers.
Tilsvarende tall for førstegangsvelgere har tidligere ligget så
langt nede som på 33 prosent. I forsøket var deltakelsen altså 57
prosent, og blant 16- og 17-åringer i enkeltkommuner som Marker
og Vågå var den på over 70 prosent. I Luster kommune var den høyest,
med 82,2 prosent.
Det blir ifølge forslagsstillerne stadig hevdet som
et argument mot stemmerettsalder på 16 år at stemmerettsalderen
bør følge myndighetsalderen. Myndighetsalder, valgbarhetsalder og stemmerettsalder
er alle i dag 18 år, slik det har vært siden 1979. I perioden 1948
til 1967 var alderen 21 år for alle tre.
Forslagsstillerne viser til at det i et norsk
historisk perspektiv ikke er noen sammenfall mellom stemmerettsalder,
valgbarhetsalder og myndighetsalder. De fleste årene har det ikke
vært noen sammenfall mellom de tre. I periodene 1814–1948, samt
perioden 1967–1969 og 1978–1979, til sammen nærmere 140 av de 200
siste årene, har myndighetsalder, valgbarhetsalder og stemmerettsalder
ikke sammenfalt, mens i 60 av disse årene har de vært sammenfallende
– inkludert perioden fra 1979 og fram til i dag.
Om man bare ser på alder for valgbarhet og stemmerett,
har disse sammenfalt i Norge siden 1948, mens de foregående 150
årene var de ulike: Fram til 1948 var valgbarhetsalderen i Norge
30 år, mens stemmerettsalderen varierte mellom 21 og 25 år.
Valgreformen i Østerrike er ifølge forslagsstillerne
et aktuelt eksempel på hvordan det er fullt mulig å skille mellom
aldersgrensene for stemmerett og valgbarhet. I Østerrike, som har
innført 16-års aldersgrense ved nasjonale valg, er ikke 16- og 17-åringer
valgbare. Her er grensen for å bli valgt 18 år.
Forslagsstillerne viser til at siden det i inneværende
periode også fremmes grunnlovsforslag om å innføre republikk og
avvikle det arvelige monarkiet, til behandling i perioden 2013–2017,
fremmes forslaget om å endre § 12 i tre ulike alternativer, tilpasset
ulike mulige utfall av behandlingen av forslaget om republikk. Dokument
12:10 (2011–2012) om innføring av republikk som styreform i Norge,
jf. Innst. 164 S (2015–2016), ble behandlet i Stortinget 31. mars 2016
og med 135 mot 28 stemmer ikke bifalt.
I grunnlovsforslag 4 (2011–2012) fremmes forslagene
i originalspråk. I grunnlovsforslag 4B (2011–2012) fra Hallgeir
H. Langeland fremmes forslagene på tidsmessig bokmål og nynorsk. Under
henvisning til grunnlovsvedtak 6. mai 2014 omhandler innstillingen
bare forslagene fremmet på bokmål og nynorsk.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«§ 12 første ledd første punktum skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske
borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget
holdes.
–
Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar
som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir
halde.
Alternativ 2 B (bokmål
og nynorsk):
Regjeringen velger selv et råd av stemmeberettigede
norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget
holdes.
–
Regjeringa vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar
som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir
halde.
Alternativ 3 B (bokmål
og nynorsk):
Presidenten velger selv et råd av stemmeberettigede
norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget
holdes.
–
Presidenten vel sjølv eit råd av røysteføre
norske borgarar som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året
valtinget blir halde.
§ 50 første ledd skal lyde
(på bokmål og nynorsk):
Stemmerett ved stortingsvalg har de norske borgere
som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det år valgtinget holdes.
–
Røysterett ved stortingsval har dei norske borgarane
som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det året valtinget blir
halde.
§ 61 skal lyde (på bokmål
og nynorsk):
§ 61
Bare den kan velges til representant som har stemmerett
og har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget holdes.
–
§ 61
Berre den kan veljast til representant som har røysterett
og har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir halde.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E.B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til forslaget og dets ulike
begrunnelser for å senke stemmerettsalderen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,er enig i forslagets utgangspunkt, nemlig
at flest mulig borgere bør ha stemmerett i et samfunn som har et
demokratisk styresett som mål. Flertallet peker på
at når borgerne gjennom valg utpeker dem som skal styre landet,
understreker dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår
fra folket. Flertallet viser til at dette var et
viktig argument for at stemmeretten i 1978 ble senket fra 20 til
18 år, og tilsvarende når stemmerettsalderen ble senket til hhv.
21 år i 1946 og 20 år i 1967.
Flertallet understreker at Norge
gjennom FNs barnekonvensjon har forpliktet seg til å øke ungdommens
makt og innflytelse. Flertallet viser videre til
at andre land og områder allerede er under utvikling på dette området.
Østerrike har innført stemmerett for 16-åringer for valg på alle nivåer
– fra lokale valg til nasjonale valg og folkeavstemninger. Fem tyske
delstater har også innført stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg
og én i delstatsvalg. Skottland er i ferd med å innføre stemmerett
for 16-åringer ved alle valg. Ved folkeavstemningen om løsrivelse
fra Storbritannia i 2015 fikk 16- og 17-åringene stemme, og hele
78 prosent av dem brukte stemmeretten. I Slovenia, Bosnia, Serbia
og Montenegro har alle 16-åringer som er i arbeid stemmerett. Også
land som Brasil, Nicaragua og Filippinene har 16-års stemmerettsalder.
I Danmark, Sverige, England, Wales, Irland og Sveits
diskuteres det om 16-års stemmerett er veien å gå. Også i Australia,
New Zealand, USA og i Canada vurderes stemmerett for 16-åringer ved
lokalvalg.
Flertalletviser
videre til at det er gjennomført prøveordninger med 16-års stemmerett
i 20 ulike kommuner både i lokalvalget i 2011 og 2015. Erfaringene
fra 2011 viste at det var flere 16- og 17-åringer som stemte i de
aktuelle kommunene enn 18-åringer. Hadde det vært opp til kommunene
selv, ville det blitt langt flere enn 20 kommuner som hadde gjennomført
slik prøveordning. Før valget i 2011 ba 146 av landets kommuner
om å få være med på prøveordningen. 124 kommuner ønsket å være med
i 2015, bl.a. Oslo.
Flertallet vil peke på at det
norske samfunnet er vesentlig endret siden forrige senking av stemmerettsalderen.
Siden 1978 har vi fått et enda bedre utdanningssystem, barn begynner tidligere
på skolen, og unge har mer kunnskap om samfunnet enn tidligere.
Vi vet også at flere unge i dag har deltatt mer i politiske aktiviteter enn
gjennomsnittet av voksne.
Flertallet viser også til at
det er blitt avholdt skolevalg i Norge i forkant av hvert lokal-
og stortingsvalg fra 1989. Alle videregående skoler kan delta og
rapportere inn sine resultater. Skolevalgene i Norge spiller en
sentral rolle i det valgforberedende arbeidet til skolene. Formålet
er likevel først og fremst å være et pedagogisk virkemiddel i arbeidet
med å øke den politiske kompetansen og interessen blant de unge.
Gjennom ordningen med skolevalg er de fleste 16- og 17-åringer vel
så forberedt på å delta i valg som mange eldre velgere. Det faktum
at Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD) har spilt en
sentral rolle i gjennomføringen av alle skolevalgene i Norge og
har fått i oppdrag å arrangere skolevalg til og med valget i 2021,
viser tydelig at myndighetene legger vekt på demokratiopplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil bemerke at det at forslagsstillerne
viser til en valgundersøkelse fra Tyskland, som antyder at ungdom
stemmer mer ideologisk og mindre realpolitisk enn andre, og at dette
angivelig skulle være et betryggende grunnlag for å delta i valg,
reiser spørsmål om aldersgrupper skal få sin valgrett avgjort ut
fra eventuelle utvalgsundersøkelser om motiver for sin stemmegivning,
hvor myndighetene vurderer noen begrunnelser som bedre enn andre.
For øvrig kan det nevnes at Tyskland har grunnlovsforbud mot folkeavstemninger,
nettopp med bakgrunn i erfaringer fra «ideologisk» motivert stemmegivning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil gi forslagsstillerne rett
i at det historisk har vært forskjellig stemmeretts-, valgbarhets-
og myndighetsalder. Da disse aldersgrensene i sin tid ble samordnet
og senket til dagens nivå, ble det begrunnet med et prinsipielt
behov for samordning av aldersgrensene, som også løste en del inkonsekvenser og
skapte klarhet i reglene. Disse medlemmer finner
at disse argumentene fortsatt har stor vekt, og viser til tidligere
innstillinger og begrunnelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner at de argumentene som påberopes
for å innføre 16-års stemmerett, delvis mangler relevans og gjennomgående
er lite vesentlige for utviklingen av demokratiet, samtidig som
åpenbare motstående hensyn som kunne svekke den demokratiske legitimitet,
ikke er drøftet særlig inngående.
Disse medlemmer vil også mene
at en del av de paralleller som trekkes til andre bestemmelser,
må bero på misforståelser. Som et eksempel leses bestemmelsen om
den seksuelle lavalder som «retten til å bli betraktet som voksen
når det gjelder seksualitet». En slik oppfattelse må bero på manglende
forståelse for bestemmelsens formål og historiske kontekst. Bestemmelsen
er en vernebestemmelse for kroppslig integritet, og som skal sikre
at barn fortsatt skal bli betraktet som barn under denne lavalder.
Dette alvor understrekes av det faktum at det er snakk om en straffebestemmelse
som retter seg mot enhver som ikke respekterer den seksuelle lavalder.
Disse medlemmer mener eksemplet
like mye kunne vært brukt som et eksempel på at man rundt 16 år
befinner seg i en overgangsfase på vei mot flere rettigheter og
plikter. I den grad man fra denne alder får flere muligheter til
å treffe konkrete beslutninger på egne vegne, er det et sprang til
det å ta beslutninger av nasjonal rekkevidde, slik man idealtypisk
må forestille seg en velger, med de krav til habile egenskaper som følger.
Dette innebærer ikke at alle avgjørelser som er betrodd en 16-åring,
er bagatellmessige, men at man i disse tilfeller har funnet at den
enkelte står nærmere til å vurdere handlinger en direkte bærer de
personlige konsekvensene av.
Disse medlemmer vil også betvile
effekten av å senke stemmerettsalderen for å innlære stemmevaner
tidlig. Det er av større viktighet at de som treffer en beslutning
gjør det ut fra en viss evne til å overveie virkningene av valghandlingen,
enn at man er blitt innlært et mønster som myndighetene har funnet
gunstig. På samme måte vil eventuelt høyere valgdeltakelse oppnådd
ved innlæring fremfor innsikt ikke styrke demokratiets legitimitet.
Disse medlemmer finner det paradoksalt
at forslagsstillerne imøtegår argumentet mot 16-års stemmerettsalder
og derav følgende manglende evne hos en del til å overskue rekkevidden
av valghandlingen, ved å vise til at også senile og umyndiggjorte
mennesker kan delta i valg. Selve sammenligningen er etter disse
medlemmer oppfatning lite treffende. Hvis mennesker med slike
svekkelser skulle fratas stemmeretten, ville det neppe skjedd etter
alderskriterier, på samme måte som det heller ikke er snakk om individuell etterprøving
av 16-åringers modenhet.
Under henvisning til ovenstående drøftelse foreslår disse
medlemmer at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti stiller seg svært undrende
til den tilnærming som komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet
uttrykker for å avvise forslaget. Formuleringer som«Det
er av større viktighet at de som treffer en beslutning gjør det
ut fra en viss evne til å overveie virkningene av valghandlingen»
og «I den grad man fra denne alder får flere muligheter til å treffe
konkrete beslutninger på egne vegne, er det et sprang til det å
ta beslutninger av nasjonal rekkevidde, slik man idealtypisk må
forestille seg en velger, med de krav til habile egenskaper som
følger» viser etter disse medlemmers syn en totalt manglende
tillit til, og innsikt i, hvilken kompetanse de fleste av landets
16-åringer faktisk innehar.
Komiteens medlemmer Martin
Kolberg og Gunvor Eldegard fra Arbeiderpartiet og medlemmene fra
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener landets 16-åringer
både er habile og godt kvalifiserte. Disse medlemmer vil
likevel understreke at tiden, på tross av den positive utviklingen,
ikke er inne for å senke stemmerettsalderen til 16 år. Disse medlemmer er
av den oppfatning at prinsippet om at myndighetsalderen og valgbarhetsalderen bør
henge sammen med stemmerettsalderen, fortsatt bør gjøres gjeldende.
I kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling forrige
gang saken var til behandling, viste flertallet også til at Valglovutvalget
hadde drøftet spørsmålet om å senke stemmerettsalderen til 16 år
ved lokalvalg, og at et flertall i sin innstilling den 30. januar
2000 gikk imot en slik endring fordi de mente at myndighetsalder
og stemmerettsalder burde være lik. Disse medlemmer deler
fortsatt den oppfatningen og vil derfor ikke tilrå at forslaget
bifalles.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne og komitémedlem
Jette F. Christensen fra Arbeiderpartiet mener at en endring
av stemmerettsalderen til 16 år bare ytterligere vil understreke
en utvikling på dette området. Disse medlemmer viser
til at i Norge i dag har 16-åringer plikt til å forstå og følge
landets lover, uttrykt gjennom kriminell lavalder. Disse
medlemmer mener det derfor kan framstå som et paradoks at
den som er gammel nok til å straffedømmes etter landets lover, ikke
har den samme rett som alle andre til å påvirke gjennom deltakelse
i valg hvordan disse lovene bør være. Disse medlemmer mener derfor
at den som er gammel nok til å straffedømmes etter landets lover,
fastsatt av landets nasjonalforsamling, også bør ha rett til å være
med og velge den. Disse medlemmer har en grunnleggende
tillit til at de fleste av landets 16-åringer er vel så kvalifiserte,
har evne til å «overveie virkningene av valghandlingene» og har
de nødvendige «habile egenskaper» for å delta i valg.
Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets
behandling 31. mars 2016 av grunnlovsforslag om innføring av republikk
som styreform i Norge, jf. Dokument 12:10 (2011–2012) og Innst.
164 S (2015–2016). Forslaget ble med 135 mot 28 stemmer ikke bifalt.
Som en følge av dette bortfaller alternativene 2 B og 3 B.
På denne bakgrunn tilrår disse medlemmer at forslagene
til endring i Grunnloven §§ 12 (Alternativ 1B), 50 og 61 bifalles,
slik at bestemmelsene på bokmål og nynorsk lyder:
«§ 12 første ledd første punktum
Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske
borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget
holdes.
–
Kongen vel sjølv eit råd av røysteføre norske borgarar
som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir
halde.
§ 50 første ledd
Stemmerett ved stortingsvalg har de norske borgere
som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det år valgtinget holdes.
–
Røysterett ved stortingsval har dei norske borgarane
som har fylt 16 år eller fyller 16 år i det året valtinget blir
halde.
§ 61
Bare den kan velges til representant som har stemmerett
og har fylt 18 år eller fyller 18 år i det år valgtinget holdes.
–
Berre den kan veljast til representant som har røysterett
og har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valtinget blir halde.»
Forslag fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 1
Dokument 12:4 (2011–2012) – Grunnlovsforslag
fra Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H.
Langeland, Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande
om endringer i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 (innføring av 16 års stemmerett)
og Dokument 12:4B – Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland:
Grunnlovsforslag 4 (2011–2012) på bokmål og nynorsk – § 12 første
ledd første punktum, alternativ 1B, § 50 første ledd og § 61 – bifalles.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 12:4 (2011–2012) – Grunnlovsforslag
fra Snorre Serigstad Valen, Frøydis Elisabeth Sund, Hallgeir H.
Langeland, Jette F. Christensen, Stine Renate Håheim og Trine Skei Grande
om endringer i Grunnloven §§ 12, 50 og 61 (innføring av 16 års stemmerett)
og Dokument 12:4B – Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland:
Grunnlovsforslag 4 (2011–2012) på bokmål og nynorsk – samtlige alternativer
– bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
3. mai 2016
Martin Kolberg | Michael Tetzschner |
leder | ordfører |