Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil
bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre
sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre
vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes,
og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere.
Regjeringens hovedmål i skattepolitikken er
å finansiere fellesgoder så effektivt som mulig. Regjeringen vil
dessuten redusere skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen
og for å gi større frihet for familiene og den enkelte. Skatter og
avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd. Forbedringer
av skatte- og avgiftssystemet er derfor en sentral del av regjeringens
økonomiske politikk og et av de viktigste virkemidlene for å øke
produktiviteten.
Norsk økonomi må omstilles etter mange år med sterk
vekst i etterspørselen fra petroleumsnæringen. Gradvis må fastlandsøkonomien
i større grad bidra til å finansiere økende utgifter til pensjoner,
helse og omsorg. I en slik situasjon er det særlig viktig å ha et
skattesystem som i minst mulig grad svekker insentivene til å spare,
investere og arbeide. Skatteomlegginger som gir positive dynamiske
virkninger, vil gjøre omstillingene enklere.
Siden skattereformen i 1992 har Norge hatt et stabilt
og velfungerende skattesystem med brede skattegrunnlag, relativt
lave satser og stor grad av likebehandling av ulike investeringer,
finansieringsformer og virksomhetsformer. Dette har bidratt til
forutsigbare og gode rammebetingelser for næringslivet. Det norske
skattesystemet skal derfor bygge videre på hovedprinsippene om likebehandling,
brede skattegrunnlag og lave skattesatser.
Skattesystemet må imidlertid tilpasses nye utviklingstrekk.
Skattegrunnlagene har blitt mer mobile som følge av økt handel og
tettere integrerte markeder. Dette gjelder særlig for selskapsbeskatningen.
Internasjonalt går beskatningen i retning av lavere selskapsskattesats
samtidig som det gjennomføres tiltak for å beskytte skattegrunnlagene
mot uthuling. I årene framover må vi derfor sikre at Norge har et
robust skattesystem som er tilpasset stor internasjonal mobilitet
av skattegrunnlag.
Skatteutvalget ble satt ned for å vurdere selskapsbeskatningen
i lys av den internasjonale utviklingen, jf. NOU 2014:13 Kapitalbeskatning
i en internasjonal økonomi. Skatteutvalget mener at Norge i store
trekk har et godt skattesystem og anbefaler at en viderefører prinsippene
fra skattereformen i 1992. Utvalgets hovedforslag er å redusere
selskapsskattesatsen fra 27 til 20 pst. og redusere skattesatsen
tilsvarende på alminnelig inntekt for personer. Utvalget foreslår
at hoveddelen av provenytapet dekkes inn ved å innføre en ny progressiv
skatt på personinntekt, som også erstatter dagens toppskatt. For
å motvirke at det blir mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til
utbytte (inntektsskifting), foreslår utvalget at utbytteskatten
på eiers hånd økes. Utvalget foreslår også andre endringer i selskaps-
og personbeskatningen og i merverdiavgiften.
Samlet innebærer utvalgets forslag at skattebyrden
forskyves fra selskapsskatt, skatt på sparing og skatt på arbeid
til blant annet skatt på forbruk og eiendom. Dette er i tråd med
internasjonale anbefalinger fra blant annet OECD for å utvikle et
mer effektivt og vekstfremmende skattesystem. Flere av forslagene
innebærer at skattegrunnlagene utvides og at satsene settes ned. Det
bidrar til å redusere de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene ved
å kreve inn skatter.
Regjeringen mener at Skatteutvalgets utredning er
et godt utgangspunkt for å foreslå en skatteomlegging med positive
dynamiske virkninger. Som utvalget påpeker, vil reduksjoner i skatt
på alminnelig inntekt for selskap og personer gi positive dynamiske
virkninger gjennom økte investeringer, økt arbeidstilbud og økt sparing.
Dette vil igjen bidra til økt arbeidsproduktivitet, økte lønninger
og økt avkastning på realkapitalen.
Regjeringen anbefaler at en i løpet av treårsperioden
2016–2018 reduserer selskapsskattesatsen til 22 pst. Ytterligere
reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt. Regjeringen foreslår
også endringer i personbeskatningen slik at det gis brede lettelser
i skatten på arbeid. Grunnlagsutvidelser vil gjøre det mulig med
ytterligere reduksjoner av skattesatsene for personer og selskap.
Grunnlagsutvidelser kombinert med brede lettelser vil derfor forsterke
de positive dynamiske virkningene av reformen.
Skatteutvalget har skissert ett provenynøytralt alternativ
og ett alternativ med 15 mrd. kroner i lettelser. For å støtte opp
under målet om å øke den økonomiske veksten, lette omstilling og skape
nye arbeidsplasser ønsker regjeringen å gjennomføre en skatteomlegging
med netto skattelettelser. Regjeringens skisse til reform for treårsperioden
2016–2018 gir en samlet lettelse på om lag 13,8 mrd. kroner.
I Skattemeldingens punkt 1.2 beskrives innledningsvis
behov for å møte utfordringene framover (1.2.1) med henvisning til
Skatteutvalget;
Utvalget peker på at selskapsskatten står overfor tre
hovedutfordringer:
En relativt høy selskapsskatt
gir insentiv til å investere i andre land som har lavere skatt.
Gjeld og egenkapital behandles ulikt på
selskapets hånd ved at finansieringskostnadene er fradragsberettiget
når investeringene finansieres med gjeld (renter), men ikke når
de finansieres med egenkapital.
En relativt høy skattesats gir flernasjonale
konsern insentiv til å flytte overskudd til andre land.
Det er mange forhold som har betydning for investeringsnivået
i Norge, blant annet tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, omfanget
av naturressurser, fraværet av korrupsjon og et stabilt politisk
system. Skattenivået har også betydning for investeringsnivået.
Det er særlig uheldig om nivået på selskapsskatten avviker mye fra
det som gjelder i land som ellers er sammenlignbare med Norge.
Etter regjeringens oppfatning er det derfor
fornuftig å bringe nivået på selskapsskatten i Norge ned mot nivået
i sammenlignbare land. Samtidig ønsker vi ikke at Norge skal lede
an i en internasjonal skattekonkurranse mellom land om å ha lavest
mulig beskatning av selskap. Nivået på beskatningen i Sverige og
Danmark vil ha særlig betydning ettersom de ligger nær Norge både samfunnsmessig
og geografisk. Effektive skattesatser på investeringer, som både
tar hensyn til skattesats og skattegrunnlag, er relativt høye i Norge
sammenliknet med de nevnte landene.
Bedre vilkårene for næringsvirksomhet og privat norsk
eierskap (1.2.2) og videreføre prinsippene fra skattereformen i
1992 (1.2.3) omtales deretter.
I Skattemeldingens punkt 1.3 omtales valg av bedriftskattesystem
(1.3.1), endringer i inntektsbeskatningen av personer (1.3.2), enkeltpersonforetak
og behandling av ulike virksomhetsformer (1.3.3), tiltak mot overskuddsflytting
(1.3.4), grenseoverskridende aksjeinntekter (1.3.5), avskrivninger
(1.3.6), beskatning av finanssektoren (1.3.7), skatt på formue og
eiendom (1.3.8) og merverdiavgift (1.3.9).
I Skattemeldingen skisserer regjeringen et skattesystem
som fremmer økonomisk vekst, letter omstilling og legger til rette
for nye arbeidsplasser. Regjeringen foreslår at selskapsskattesatsen
reduseres til 22 pst. over treårsperioden 2016–2018 og at ytterligere
reduksjoner vurderes i lys av utviklingen i andre land. Regjeringen
foreslår at samlet marginalskattesatsene på personinntekt blir satt
med minst 0,8 prosentenheter i løpet av treårsperioden. Skattemeldingens tabell
1.1 gir en oversikt over provenyvirkningene av den foreslåtte skattereformen.
Reduserte satser og riktigere skattegrunnlag
er nøkkelen til å få best mulig utnyttelse av ressursene. Et bredere
og riktigere skattegrunnlag gir større rom for å redusere skattesatsene.
Hvor langt en er villig, til å utvide skattegrunnlaget og fjerne
skatteprivilegier, vil derfor ha betydning for hvor langt en kommer
i å redusere satsene.
Både Skatteutvalget og OECD argumenterer for at
et skifte fra selskapsskatt, skatt på sparing og skatt på arbeid
til andre skatter og avgifter fremmer økonomisk vekst. Regjeringen
er enig i at selskapsskatten samlet sett bør reduseres, men ser
samtidig flere gode grunner til at noe av satsreduksjonen finansieres
innenfor selskapssektoren. Tilsvarende bør det gis skattelettelser
for brede grupper av personlige skattytere, men først og fremst
slik at marginalskatten på arbeid og sparing reduseres.
Skatteutvalgets analyser viser at forslagene
kan ha store positive dynamiske virkninger på lengre sikt. Utvalget
antar at mellom 20 og 40 pst. av det opprinnelige provenytapet fra
lettelsen i selskaps- og kapitalbeskatningen på lengre sikt vil bli
motvirket av høyere skatteinntekter. Det skyldes at omleggingen
antas å gi økte investeringer, økt sparing og økt arbeidstilbud.
Også de langsiktige virkningene av redusert skatt på arbeid er betydelige.
På usikkert grunnlag beregnes en selvfinansieringsgrad på 17 pst.
for utvalgets forslag til endringer i inntektsbeskatningen av personer.
Dette skyldes at forslagene antas å øke arbeidstilbudet.
Regjeringen foreslår å beholde hovedstrukturen i
dagens skattesystem. Mange av forslagene vil derfor ha små administrative
konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen
og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre,
Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, tar den innledende omtalen til orientering, og viser
til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Meld.
St. 4 (2015–2016) – benevnt som Skattemeldingen.
Komiteen viser til sine merknader
nedenfor under de enkelte punkter i denne innstillingen. I det følgende
vil sammendragene hovedsakelig være gjengivelser av regjeringens
vurderinger og forslag. For omtale av gjeldende norsk rett, Skatteutvalget
(Scheel-utvalget) sin utredning, andre utvalg og utredninger, internasjonale
rammebetingelser og utviklingstrekk, utenlandsk rett, høringsuttalelser
mv. knyttet til de enkelte vurderinger og forslag, vises det til
omtalene av dette i Skattemeldingen og i NOU 2014:13 Kapitalbeskatning
i en internasjonal økonomi.
Komiteen viser til
at det er bred enighet om å videreføre viktige prinsipper i vårt
skattesystem fra reformen i 1992 med brede skattegrunnlag, relativt
lave satser og stor grad av likebehandling av ulike investeringer,
finansieringsformer og virksomhetsformer samt symmetrisk behandling av
inntekter og kostnader. Komiteen støtter prinsippene
denne reformen bygger på, og mener det er viktig å opprettholde
og om mulig styrke effektiviteten og symmetriegenskapene i skattesystemet. Komiteen viser
til betydningen av at skatt av alminnelig inntekt for arbeidsinntekt
og kapitalinntekt er lik. Skattesystemet danner en viktig ramme
rundt menneskers privatøkonomi og bedriftenes aktivitet. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av forutsigbarhet knyttet til skatte-
og avgiftspolitikken.
Komiteen vil påpeke at skattesystemet
må tilpasses internasjonale utviklingstrekk. Økt globalisering og
tettere integrerte markeder gjør at skattegrunnlagene har blitt
mer mobile. Dette stiller nye krav til et robust skattesystem, særlig for
selskapsskatten. Komiteen mener det må være et mål
at verdier som er skapt i Norge, skal skattlegges i Norge, men erkjenner
samtidig at dette er krevende å oppnå gjennom ensidige norske tiltak,
og at det kan ramme virksomheter som ikke foretar overskuddsflytting.
Videre vil ulike former for overskuddsflytting medføre en konkurranseulempe
for norske bedrifter. Komiteen viser til at Skatteutvalget
(Scheel-utvalget) ble nedsatt for å vurdere selskapsbeskatningen
i lys av den internasjonale utviklingen. Komiteen vil
understreke betydningen av at vi har et skattesystem som gjør det
mindre attraktivt å bruke store ressurser på internasjonal skattetilpasning
som undergraver det norske skattegrunnlaget. Samtidig må skattesystemet
bidra til at Norge er et attraktivt og konkurransedyktig land å
investere i.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det norske skattesystemet har stor grad av tillit både i befolkningen
og i næringslivet. Dette bidrar til å gi skattesystemet legitimitet
og er en verdifull basis for en effektiv skatteinnkreving.
Komiteen viser til at skatte-
og avgiftssystemet er viktig for å finansiere fellesgoder, sikre
sosial mobilitet og fordeling, oppnå en effektiv og bærekraftig
ressursutnyttelse og gi næringslivet gode vilkår i hele landet.
Komiteen tar for øvrig omtalen
til etterretning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
betydningen av at vi har et skattesystem som oppmuntrer til arbeid,
investering, stimulerer riktig spareadferd og som styrker det private
eierskapet i Norge. For flertallet er det et mål
å gjøre det mer gunstig å investere i arbeidsplasser i Norge både
for norske og utenlandske eiere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om hovedlinjene i Skattemeldingen
og følgende punkter:
1. Utbytteskatten holdes
om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser
utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng.
2. Det innføres en verdsettingsrabatt på
20 pst. i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler.
Tilsvarende reduksjon i verdsetting av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig.
3. Satsen i alminnelig inntekt for selskap
og person reduseres til 23 pst. innen 2018. Ytterligere reduksjoner
vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre
naboland.
4. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017 gi en vurdering av problemet med formuesskatt i forbindelse
med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går
med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Det
bes om en vurdering av hvordan midlertidige likviditetsproblemer
eventuelt kan avhjelpes uten at det skapes en omgåelsesmulighet
for formuesskatten.
5. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt
i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap.
6. Det innføres en finansskatt fra 2017.
Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees
i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.
7. Skjermingsrenten økes til et nivå som
bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake
i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente
bør fastsettes.
8. Det gis en status for hvordan det norske
lovverket er rustet for stadig mer komplekse finansielle instrumenter
og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting i flernasjonale
selskaper.
9. Det vises til at advokater og andre
tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav
fra ligningsmyndighetene plikter å gi opplysninger om pengeoverføringer,
innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene,
på deres konti tilhørende skattyter. Det skal opprettes et ekspertutvalg
som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres,
herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen
av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt
til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon
om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner.
Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker
skal pålegges opplysningsplikt.
10. Regjeringen skal påse en rask og mest
mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske
regelverket.
11. I forbindelse med de vurderinger som
skal gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, bør
det foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten til også
å omfatte hensikten med transaksjoner.
12. Effekten av forskriften for land-for-land-rapportering
(LLR) på å synliggjøre uønsket skattetilpasning samt å sikre at
relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskaper og støttefunksjoner
fremkommer i regnskapet, skal gjennomgås slik Stortinget har bedt
om. Det vurderes også hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige
etter LLR-regelverket.
13. Et norsk offentlig eierskapsregister
skal legge til rette for åpenhet om eierskap i norske selskap, og
det tas sikte på å innrette det slik at det blir lettere å finne
frem til selskapenes ultimate rettighetshavere i tråd med FATFs
anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.
14. Den foreslåtte økningen av formuesskatten
i skogbruket ved økning av skogfaktoren gjennomføres ikke. Videre
beholdes dagens avskrivningssats for husdyrbygg.
15. Regjeringen bes gjennomgå og forbedre
systemet for verdivurdering av fritidseiendom.
16. Rentebegrensningsregelen for selskaper
bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større
del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen bør
utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.
17. Regjeringen bes i forbindelse med budsjettet for
2017 foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer
og aksjefond som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.
Flertallet viser til enighetspunkt
16 og vil understreke at ordinære låneforhold i størst mulig grad
må skjermes. Flertallet er spesielt opptatt av at
små bedrifter og oppstartsbedrifter kan ha høy gjeldsgrad uten at
dette er knyttet til overskuddsflytting.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
regjeringen vurdere å heve terskelbeløpet for rentebegrensningsregelen
for å unngå at små bedrifter rammes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at enigheten om hovedlinjene i skattemeldingen begrenses til
de 17 enighetspunktene i forliket, samt de fellesmerknader som samtlige forlikspartnere
inngår i.
Dette medlem vil understreke
at forslag fremmet i meldingen som ikke omtales i de 17 enighetspunktene,
ikke inngår som en del av forliket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
å uttrykke støtte til punkt 3, punkt 6, punkt 8, punkt 9, punkt
10, punkt 11, punkt 12, punkt 13, punkt 15 og punkt 16 i avtalen
mellom de andre partiene.
Dette medlem viser til at skatte-
og avgiftssystemet er viktig for å finansiere fellesgoder, sikre
sosial mobilitet og jevnere fordeling, oppnå en effektiv ressursutnyttelse
og gi næringslivet gode vilkår i hele landet. Dette medlem vil understreke
betydningen av et skattesystem som utjevner økonomisk ulikhet og
oppmuntrer til arbeid, investering og omstilling.
Dette medlem påpeker at beskatningen
av bolig behandles svært asymmetrisk. Etter fjerning av fordelsbeskatningen
av å bo i egen bolig har denne asymmetrien blitt forsterket. Dette medlem mener
det er uheldig at det ikke gjøres grep for å rette opp denne asymmetrien,
og frykter for konsekvensene det vil ha for investering, fordeling,
gjeldsoppbygging og den finansielle stabiliteten i Norge.
Dette medlem vil i tillegg trekke
fram at hemmelighold i skatteparadis og skatteunndragelsen og hvitvaskingen
av midler som dette legger opp til, er et tett beslektet fenomen
av aggressiv internasjonal skattetilpasning, og det er viktig med et
skatte- og rettssystem som minimerer forekomsten av dette. Dette
medlem vil trekke fram den norske velferdsstatens, utdanningssystemets,
infrastrukturens og rettsapparatets betydning for at Norge er et
attraktivt og konkurransedyktig land å investere i.
Dette medlem påpeker at Norge
står overfor flere langsiktige utfordringer. Overskuddsflytting
og skatteunndragelser undergraver skattegrunnlaget. Eldrebølgen
vil kreve finansiering av en større helse- og omsorgssektor og pensjoner. Norsk
næringsliv må gjennom en stor omstilling, fra petroleum og over
til grønne næringer med større innslag av automatisering og digitalisering.
En slik omstilling krever økt politisk vilje og innsats for å opprettholde
sysselsettingen, den norske spredte bosettingen og de små økonomiske
forskjellene.
Samtidig er norske husholdninger sterkt forgjeldet,
og den manglende beskatningen på eiendom hindrer både omstilling
og truer den finansielle stabiliteten. Dette medlem ser
tendenser til en polarisering av arbeidsmarkedet, som vil presse mot
økte lønnsforskjeller og et mindre organisert arbeidsliv.
Flertallet i Stortinget og forlikspartnerne
svarer ikke på disse utfordringene. Tvert imot vil de samlede endringene
flertallet går inn for begrense skattegrunnlaget, skape større forskjeller og
heller hindre enn stimulere til grønn omstilling.
Dette medlem merker seg at skattekuttene, særlig
til de formuende, er det mest konkrete bindende i flertallets innstilling.
Forslag til økt proveny, omstilling og progressivitet er derimot betydelig
vagere. Det er påfallende for dette medlem at en
finansminister fra et parti som omtaler seg for folk flest er så
lite interessert i skatteregningen disse betaler. Dette medlem mener
Stortinget har et ansvar for å unngå at arbeider- og middelklassen
stadig må ta en større del av regningen etter hvert som utgiftene
øker, og de største økonomiske aktørene trekker mer overskudd ut
av landet.
Stortinget har lenge vært stolte av nøytralitetsegenskapene
i det norske skattesystemet. Dette medlem mener flertallet
med sitt samlede forslag svekker disse egenskapene. Forskjellen på
skatt på aksjeinntekt og samlet toppmarginalskatt på arbeidsinntekt
er betydelig og opprettholdes av flertallet. Dette medlem peker på
behovet for likebehandling mellom eiendom og annen formue i skattesystemet,
og merker seg at en slik forbedring av skattesystemet ikke har vært
uaktuelt for flertallet å se på. Dette medlem mener
det er betenkelig at faglige argumenter fra samfunnsøkonomisk forskning tillegges
så liten vekt når komiteen reformerer skattesystemet.
Dette medlem merker seg at flertallet
heller vil gjøre formuesskatten mer uoversiktlig gjennom en bukett
av verdsettingsrabatter. Dette medlem mener det er
lite logisk at f.eks. en sekundærbolig eid gjennom aksjeselskap
kan få dobbel verdsettelsesrabatt. Videre ønsker flertallet flere
forskjellige kompliserte ordninger for utsettelse av betaling både
ved underskudd i bedrifter og børsintroduksjon. Dette medlem mener
det kan finnes grunner til å se på formuesskattens utforming ved
børsintroduksjon i tilfeller med rask økning i antatt verdi, men
frykter effekten av slike skatteuthulende særordninger og hvordan
slike grep vil legge til rette for utstrakt skattetilpasning og
forskjellsbehandling. Dette medlem vil påpeke at
det i dagens system allerede er et problem med oppkjøp av bedrifter
med fremførbare underskudd av skattemessige grunner.
Dette medlem vil påpeke hvor
lite treffsikkert verdsettingsrabatt er for å sikre en sosial profil på
formuesskatten. Ved å verdsette primærbolig til 25 pst. av estimert
markedsverdi subsidierer man samtlige primærboliger uavhengig av
verdi. Betydelige deler av disse subsidiene går da til boligeiere
som ikke trenger støtte for å komme seg inn på boligmarkedet. Dette
medlem vil heller utrede andre muligheter for en mer progressiv
beskatning av formue og eiendom, og ønsker bl.a. å utrede å gi enkelte
formuesobjekter særskilte konstante fradrag, mot å øke verdsettingen.
Ved for eksempel et primærboligfradrag på 1 mill. kroner per person vil
et par som eier en nedbetalt primærbolig sammen, være fritatt formuesskatt
opp til 4,8 mill. kroner. Samtidig vil investering på marginen for dem
med boligverdier utover dette fradraget ikke bli påvirket av skattesystemet.
Samme logikk kunne brukes om en f.eks. ønsker å skjerme fritidsboliger,
skogbruk og gårdsbruk. Dette medlem savner at flertallets
vilje til å endre formuesskatten hadde blitt brukt til mer konstruktive
og nyttige endringer for samfunnet.
Dette medlemviser
til regjeringens omtale av økt skjermingsrente på side 63 i Skattemeldingen. Dette medlem vil slutte
seg til denne vurderingen i sin helhet. Særlig vildette
medlem trekke frem følgende:
«Samlet sett mener departementet at skjermingsrenten
fortsatt bør være en risikofri rente. Insentivene til tilpasninger
som følger av en markert høyere skjermingsrente, kan lett uthule
ekstraskatten på utbytte ved at eiere opparbeider seg store skjermingsfradrag.
Det kan reise spørsmålet om dagens system med skjermingsfradrag
i det hele tatt er bærekraftig.»
Dette medlem mener det er synd
at regjeringen ikke har blitt hørt i denne saken, ikke engang av
partiene den utgår fra. Dette medlem mener, blant
annet basert på departementets egen vurdering, at skjermingsfradraget
bør avvikles eller i det minste begrenses.
Dette medlem vil peke på hvordan
verdsettingsrabatten på aksjer og økningen av skjermingsrenten hindrer
omstilling framfor å legge til rette for den. Kutt i formuesskatt
og økt skjermingsrente går til dem med allerede etablerte formuer.
Det tar vanligvis lang tid før de som starter opp nye bedrifter
kommer i betydelig netto formuesposisjon med betydelig framført skjerming. Dette
medlem vil utrykke skepsis mot et verdensbilde der en tror
at å øke de allerede rikestes formuer vil føre til at det drypper
mer på unge og nye bedrifter som vil bidra til omstilling.
Dette medlem viser til Norges
forpliktelser i bærekraftsmålene, som statsminister Erna Solberg
er ambassadør for. Dette medlem mener statsministerens
engasjement for bærekraftsmålene er svært positivt. Derfor skulle dette
medlem ønske at flertallet delte det samme engasjementet.
Blant bærekraftsmålene er at de 40 pst. med lavest inntekt skal
ha høyere inntektsvekst enn resten. Dette gjelder for alle land. Dette
medlem mener flertallets entydige fokus på skattekutt på toppen
av inntektsfordelingen vil gi motsatt effekt. Dette medlem vil
etterlyse at Norges internasjonale forpliktelser blir tatt mer på
alvor enn det flertallet legger opp til i denne behandlingen.
Dette medlem viser til kampen
mot overskuddsflytting og skatteunndragelse i OECD, EU-kommisjonen,
G20 og avsløringene i de såkalte Panama-papirene. Dette var også hovedtema
for Scheel-utvalgets utredning. Internasjonal overskuddsflytting
og skatteunndragelse er et finmasket tema, der kompliserte forslag
kan ha uønskede effekter og det må gjøres avveininger. Likevel er
det foreslått flere konkrete tiltak fra Scheel-utvalget, Økokrim, Skatteetaten,
akademia og sivilsamfunnet som dette medlem mener
burde kunne innføres rimelig raskt.