Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil
bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre
sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre
vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes,
og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere.
Regjeringens hovedmål i skattepolitikken er
å finansiere fellesgoder så effektivt som mulig. Regjeringen vil
dessuten redusere skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen
og for å gi større frihet for familiene og den enkelte. Skatter og
avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd. Forbedringer
av skatte- og avgiftssystemet er derfor en sentral del av regjeringens
økonomiske politikk og et av de viktigste virkemidlene for å øke
produktiviteten.
Norsk økonomi må omstilles etter mange år med sterk
vekst i etterspørselen fra petroleumsnæringen. Gradvis må fastlandsøkonomien
i større grad bidra til å finansiere økende utgifter til pensjoner,
helse og omsorg. I en slik situasjon er det særlig viktig å ha et
skattesystem som i minst mulig grad svekker insentivene til å spare,
investere og arbeide. Skatteomlegginger som gir positive dynamiske
virkninger, vil gjøre omstillingene enklere.
Siden skattereformen i 1992 har Norge hatt et stabilt
og velfungerende skattesystem med brede skattegrunnlag, relativt
lave satser og stor grad av likebehandling av ulike investeringer,
finansieringsformer og virksomhetsformer. Dette har bidratt til
forutsigbare og gode rammebetingelser for næringslivet. Det norske
skattesystemet skal derfor bygge videre på hovedprinsippene om likebehandling,
brede skattegrunnlag og lave skattesatser.
Skattesystemet må imidlertid tilpasses nye utviklingstrekk.
Skattegrunnlagene har blitt mer mobile som følge av økt handel og
tettere integrerte markeder. Dette gjelder særlig for selskapsbeskatningen.
Internasjonalt går beskatningen i retning av lavere selskapsskattesats
samtidig som det gjennomføres tiltak for å beskytte skattegrunnlagene
mot uthuling. I årene framover må vi derfor sikre at Norge har et
robust skattesystem som er tilpasset stor internasjonal mobilitet
av skattegrunnlag.
Skatteutvalget ble satt ned for å vurdere selskapsbeskatningen
i lys av den internasjonale utviklingen, jf. NOU 2014:13 Kapitalbeskatning
i en internasjonal økonomi. Skatteutvalget mener at Norge i store
trekk har et godt skattesystem og anbefaler at en viderefører prinsippene
fra skattereformen i 1992. Utvalgets hovedforslag er å redusere
selskapsskattesatsen fra 27 til 20 pst. og redusere skattesatsen
tilsvarende på alminnelig inntekt for personer. Utvalget foreslår
at hoveddelen av provenytapet dekkes inn ved å innføre en ny progressiv
skatt på personinntekt, som også erstatter dagens toppskatt. For
å motvirke at det blir mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til
utbytte (inntektsskifting), foreslår utvalget at utbytteskatten
på eiers hånd økes. Utvalget foreslår også andre endringer i selskaps-
og personbeskatningen og i merverdiavgiften.
Samlet innebærer utvalgets forslag at skattebyrden
forskyves fra selskapsskatt, skatt på sparing og skatt på arbeid
til blant annet skatt på forbruk og eiendom. Dette er i tråd med
internasjonale anbefalinger fra blant annet OECD for å utvikle et
mer effektivt og vekstfremmende skattesystem. Flere av forslagene
innebærer at skattegrunnlagene utvides og at satsene settes ned. Det
bidrar til å redusere de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene ved
å kreve inn skatter.
Regjeringen mener at Skatteutvalgets utredning er
et godt utgangspunkt for å foreslå en skatteomlegging med positive
dynamiske virkninger. Som utvalget påpeker, vil reduksjoner i skatt
på alminnelig inntekt for selskap og personer gi positive dynamiske
virkninger gjennom økte investeringer, økt arbeidstilbud og økt sparing.
Dette vil igjen bidra til økt arbeidsproduktivitet, økte lønninger
og økt avkastning på realkapitalen.
Regjeringen anbefaler at en i løpet av treårsperioden
2016–2018 reduserer selskapsskattesatsen til 22 pst. Ytterligere
reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt. Regjeringen foreslår
også endringer i personbeskatningen slik at det gis brede lettelser
i skatten på arbeid. Grunnlagsutvidelser vil gjøre det mulig med
ytterligere reduksjoner av skattesatsene for personer og selskap.
Grunnlagsutvidelser kombinert med brede lettelser vil derfor forsterke
de positive dynamiske virkningene av reformen.
Skatteutvalget har skissert ett provenynøytralt alternativ
og ett alternativ med 15 mrd. kroner i lettelser. For å støtte opp
under målet om å øke den økonomiske veksten, lette omstilling og skape
nye arbeidsplasser ønsker regjeringen å gjennomføre en skatteomlegging
med netto skattelettelser. Regjeringens skisse til reform for treårsperioden
2016–2018 gir en samlet lettelse på om lag 13,8 mrd. kroner.
I Skattemeldingens punkt 1.2 beskrives innledningsvis
behov for å møte utfordringene framover (1.2.1) med henvisning til
Skatteutvalget;
Utvalget peker på at selskapsskatten står overfor tre
hovedutfordringer:
En relativt høy selskapsskatt
gir insentiv til å investere i andre land som har lavere skatt.
Gjeld og egenkapital behandles ulikt på
selskapets hånd ved at finansieringskostnadene er fradragsberettiget
når investeringene finansieres med gjeld (renter), men ikke når
de finansieres med egenkapital.
En relativt høy skattesats gir flernasjonale
konsern insentiv til å flytte overskudd til andre land.
Det er mange forhold som har betydning for investeringsnivået
i Norge, blant annet tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, omfanget
av naturressurser, fraværet av korrupsjon og et stabilt politisk
system. Skattenivået har også betydning for investeringsnivået.
Det er særlig uheldig om nivået på selskapsskatten avviker mye fra
det som gjelder i land som ellers er sammenlignbare med Norge.
Etter regjeringens oppfatning er det derfor
fornuftig å bringe nivået på selskapsskatten i Norge ned mot nivået
i sammenlignbare land. Samtidig ønsker vi ikke at Norge skal lede
an i en internasjonal skattekonkurranse mellom land om å ha lavest
mulig beskatning av selskap. Nivået på beskatningen i Sverige og
Danmark vil ha særlig betydning ettersom de ligger nær Norge både samfunnsmessig
og geografisk. Effektive skattesatser på investeringer, som både
tar hensyn til skattesats og skattegrunnlag, er relativt høye i Norge
sammenliknet med de nevnte landene.
Bedre vilkårene for næringsvirksomhet og privat norsk
eierskap (1.2.2) og videreføre prinsippene fra skattereformen i
1992 (1.2.3) omtales deretter.
I Skattemeldingens punkt 1.3 omtales valg av bedriftskattesystem
(1.3.1), endringer i inntektsbeskatningen av personer (1.3.2), enkeltpersonforetak
og behandling av ulike virksomhetsformer (1.3.3), tiltak mot overskuddsflytting
(1.3.4), grenseoverskridende aksjeinntekter (1.3.5), avskrivninger
(1.3.6), beskatning av finanssektoren (1.3.7), skatt på formue og
eiendom (1.3.8) og merverdiavgift (1.3.9).
I Skattemeldingen skisserer regjeringen et skattesystem
som fremmer økonomisk vekst, letter omstilling og legger til rette
for nye arbeidsplasser. Regjeringen foreslår at selskapsskattesatsen
reduseres til 22 pst. over treårsperioden 2016–2018 og at ytterligere
reduksjoner vurderes i lys av utviklingen i andre land. Regjeringen
foreslår at samlet marginalskattesatsene på personinntekt blir satt
med minst 0,8 prosentenheter i løpet av treårsperioden. Skattemeldingens tabell
1.1 gir en oversikt over provenyvirkningene av den foreslåtte skattereformen.
Reduserte satser og riktigere skattegrunnlag
er nøkkelen til å få best mulig utnyttelse av ressursene. Et bredere
og riktigere skattegrunnlag gir større rom for å redusere skattesatsene.
Hvor langt en er villig, til å utvide skattegrunnlaget og fjerne
skatteprivilegier, vil derfor ha betydning for hvor langt en kommer
i å redusere satsene.
Både Skatteutvalget og OECD argumenterer for at
et skifte fra selskapsskatt, skatt på sparing og skatt på arbeid
til andre skatter og avgifter fremmer økonomisk vekst. Regjeringen
er enig i at selskapsskatten samlet sett bør reduseres, men ser
samtidig flere gode grunner til at noe av satsreduksjonen finansieres
innenfor selskapssektoren. Tilsvarende bør det gis skattelettelser
for brede grupper av personlige skattytere, men først og fremst
slik at marginalskatten på arbeid og sparing reduseres.
Skatteutvalgets analyser viser at forslagene
kan ha store positive dynamiske virkninger på lengre sikt. Utvalget
antar at mellom 20 og 40 pst. av det opprinnelige provenytapet fra
lettelsen i selskaps- og kapitalbeskatningen på lengre sikt vil bli
motvirket av høyere skatteinntekter. Det skyldes at omleggingen
antas å gi økte investeringer, økt sparing og økt arbeidstilbud.
Også de langsiktige virkningene av redusert skatt på arbeid er betydelige.
På usikkert grunnlag beregnes en selvfinansieringsgrad på 17 pst.
for utvalgets forslag til endringer i inntektsbeskatningen av personer.
Dette skyldes at forslagene antas å øke arbeidstilbudet.
Regjeringen foreslår å beholde hovedstrukturen i
dagens skattesystem. Mange av forslagene vil derfor ha små administrative
konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen
og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre,
Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, tar den innledende omtalen til orientering, og viser
til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Meld.
St. 4 (2015–2016) – benevnt som Skattemeldingen.
Komiteen viser til sine merknader
nedenfor under de enkelte punkter i denne innstillingen. I det følgende
vil sammendragene hovedsakelig være gjengivelser av regjeringens
vurderinger og forslag. For omtale av gjeldende norsk rett, Skatteutvalget
(Scheel-utvalget) sin utredning, andre utvalg og utredninger, internasjonale
rammebetingelser og utviklingstrekk, utenlandsk rett, høringsuttalelser
mv. knyttet til de enkelte vurderinger og forslag, vises det til
omtalene av dette i Skattemeldingen og i NOU 2014:13 Kapitalbeskatning
i en internasjonal økonomi.
Komiteen viser til
at det er bred enighet om å videreføre viktige prinsipper i vårt
skattesystem fra reformen i 1992 med brede skattegrunnlag, relativt
lave satser og stor grad av likebehandling av ulike investeringer,
finansieringsformer og virksomhetsformer samt symmetrisk behandling av
inntekter og kostnader. Komiteen støtter prinsippene
denne reformen bygger på, og mener det er viktig å opprettholde
og om mulig styrke effektiviteten og symmetriegenskapene i skattesystemet. Komiteen viser
til betydningen av at skatt av alminnelig inntekt for arbeidsinntekt
og kapitalinntekt er lik. Skattesystemet danner en viktig ramme
rundt menneskers privatøkonomi og bedriftenes aktivitet. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av forutsigbarhet knyttet til skatte-
og avgiftspolitikken.
Komiteen vil påpeke at skattesystemet
må tilpasses internasjonale utviklingstrekk. Økt globalisering og
tettere integrerte markeder gjør at skattegrunnlagene har blitt
mer mobile. Dette stiller nye krav til et robust skattesystem, særlig for
selskapsskatten. Komiteen mener det må være et mål
at verdier som er skapt i Norge, skal skattlegges i Norge, men erkjenner
samtidig at dette er krevende å oppnå gjennom ensidige norske tiltak,
og at det kan ramme virksomheter som ikke foretar overskuddsflytting.
Videre vil ulike former for overskuddsflytting medføre en konkurranseulempe
for norske bedrifter. Komiteen viser til at Skatteutvalget
(Scheel-utvalget) ble nedsatt for å vurdere selskapsbeskatningen
i lys av den internasjonale utviklingen. Komiteen vil
understreke betydningen av at vi har et skattesystem som gjør det
mindre attraktivt å bruke store ressurser på internasjonal skattetilpasning
som undergraver det norske skattegrunnlaget. Samtidig må skattesystemet
bidra til at Norge er et attraktivt og konkurransedyktig land å
investere i.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det norske skattesystemet har stor grad av tillit både i befolkningen
og i næringslivet. Dette bidrar til å gi skattesystemet legitimitet
og er en verdifull basis for en effektiv skatteinnkreving.
Komiteen viser til at skatte-
og avgiftssystemet er viktig for å finansiere fellesgoder, sikre
sosial mobilitet og fordeling, oppnå en effektiv og bærekraftig
ressursutnyttelse og gi næringslivet gode vilkår i hele landet.
Komiteen tar for øvrig omtalen
til etterretning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
betydningen av at vi har et skattesystem som oppmuntrer til arbeid,
investering, stimulerer riktig spareadferd og som styrker det private
eierskapet i Norge. For flertallet er det et mål
å gjøre det mer gunstig å investere i arbeidsplasser i Norge både
for norske og utenlandske eiere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om hovedlinjene i Skattemeldingen
og følgende punkter:
1. Utbytteskatten holdes
om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser
utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng.
2. Det innføres en verdsettingsrabatt på
20 pst. i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler.
Tilsvarende reduksjon i verdsetting av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig.
3. Satsen i alminnelig inntekt for selskap
og person reduseres til 23 pst. innen 2018. Ytterligere reduksjoner
vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre
naboland.
4. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017 gi en vurdering av problemet med formuesskatt i forbindelse
med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går
med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Det
bes om en vurdering av hvordan midlertidige likviditetsproblemer
eventuelt kan avhjelpes uten at det skapes en omgåelsesmulighet
for formuesskatten.
5. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt
i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap.
6. Det innføres en finansskatt fra 2017.
Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees
i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.
7. Skjermingsrenten økes til et nivå som
bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake
i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente
bør fastsettes.
8. Det gis en status for hvordan det norske
lovverket er rustet for stadig mer komplekse finansielle instrumenter
og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting i flernasjonale
selskaper.
9. Det vises til at advokater og andre
tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav
fra ligningsmyndighetene plikter å gi opplysninger om pengeoverføringer,
innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene,
på deres konti tilhørende skattyter. Det skal opprettes et ekspertutvalg
som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres,
herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen
av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt
til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon
om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner.
Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker
skal pålegges opplysningsplikt.
10. Regjeringen skal påse en rask og mest
mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske
regelverket.
11. I forbindelse med de vurderinger som
skal gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, bør
det foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten til også
å omfatte hensikten med transaksjoner.
12. Effekten av forskriften for land-for-land-rapportering
(LLR) på å synliggjøre uønsket skattetilpasning samt å sikre at
relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskaper og støttefunksjoner
fremkommer i regnskapet, skal gjennomgås slik Stortinget har bedt
om. Det vurderes også hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige
etter LLR-regelverket.
13. Et norsk offentlig eierskapsregister
skal legge til rette for åpenhet om eierskap i norske selskap, og
det tas sikte på å innrette det slik at det blir lettere å finne
frem til selskapenes ultimate rettighetshavere i tråd med FATFs
anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.
14. Den foreslåtte økningen av formuesskatten
i skogbruket ved økning av skogfaktoren gjennomføres ikke. Videre
beholdes dagens avskrivningssats for husdyrbygg.
15. Regjeringen bes gjennomgå og forbedre
systemet for verdivurdering av fritidseiendom.
16. Rentebegrensningsregelen for selskaper
bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større
del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen bør
utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.
17. Regjeringen bes i forbindelse med budsjettet for
2017 foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer
og aksjefond som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.
Flertallet viser til enighetspunkt
16 og vil understreke at ordinære låneforhold i størst mulig grad
må skjermes. Flertallet er spesielt opptatt av at
små bedrifter og oppstartsbedrifter kan ha høy gjeldsgrad uten at
dette er knyttet til overskuddsflytting.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
regjeringen vurdere å heve terskelbeløpet for rentebegrensningsregelen
for å unngå at små bedrifter rammes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at enigheten om hovedlinjene i skattemeldingen begrenses til
de 17 enighetspunktene i forliket, samt de fellesmerknader som samtlige forlikspartnere
inngår i.
Dette medlem vil understreke
at forslag fremmet i meldingen som ikke omtales i de 17 enighetspunktene,
ikke inngår som en del av forliket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
å uttrykke støtte til punkt 3, punkt 6, punkt 8, punkt 9, punkt
10, punkt 11, punkt 12, punkt 13, punkt 15 og punkt 16 i avtalen
mellom de andre partiene.
Dette medlem viser til at skatte-
og avgiftssystemet er viktig for å finansiere fellesgoder, sikre
sosial mobilitet og jevnere fordeling, oppnå en effektiv ressursutnyttelse
og gi næringslivet gode vilkår i hele landet. Dette medlem vil understreke
betydningen av et skattesystem som utjevner økonomisk ulikhet og
oppmuntrer til arbeid, investering og omstilling.
Dette medlem påpeker at beskatningen
av bolig behandles svært asymmetrisk. Etter fjerning av fordelsbeskatningen
av å bo i egen bolig har denne asymmetrien blitt forsterket. Dette medlem mener
det er uheldig at det ikke gjøres grep for å rette opp denne asymmetrien,
og frykter for konsekvensene det vil ha for investering, fordeling,
gjeldsoppbygging og den finansielle stabiliteten i Norge.
Dette medlem vil i tillegg trekke
fram at hemmelighold i skatteparadis og skatteunndragelsen og hvitvaskingen
av midler som dette legger opp til, er et tett beslektet fenomen
av aggressiv internasjonal skattetilpasning, og det er viktig med et
skatte- og rettssystem som minimerer forekomsten av dette. Dette
medlem vil trekke fram den norske velferdsstatens, utdanningssystemets,
infrastrukturens og rettsapparatets betydning for at Norge er et
attraktivt og konkurransedyktig land å investere i.
Dette medlem påpeker at Norge
står overfor flere langsiktige utfordringer. Overskuddsflytting
og skatteunndragelser undergraver skattegrunnlaget. Eldrebølgen
vil kreve finansiering av en større helse- og omsorgssektor og pensjoner. Norsk
næringsliv må gjennom en stor omstilling, fra petroleum og over
til grønne næringer med større innslag av automatisering og digitalisering.
En slik omstilling krever økt politisk vilje og innsats for å opprettholde
sysselsettingen, den norske spredte bosettingen og de små økonomiske
forskjellene.
Samtidig er norske husholdninger sterkt forgjeldet,
og den manglende beskatningen på eiendom hindrer både omstilling
og truer den finansielle stabiliteten. Dette medlem ser
tendenser til en polarisering av arbeidsmarkedet, som vil presse mot
økte lønnsforskjeller og et mindre organisert arbeidsliv.
Flertallet i Stortinget og forlikspartnerne
svarer ikke på disse utfordringene. Tvert imot vil de samlede endringene
flertallet går inn for begrense skattegrunnlaget, skape større forskjeller og
heller hindre enn stimulere til grønn omstilling.
Dette medlem merker seg at skattekuttene, særlig
til de formuende, er det mest konkrete bindende i flertallets innstilling.
Forslag til økt proveny, omstilling og progressivitet er derimot betydelig
vagere. Det er påfallende for dette medlem at en
finansminister fra et parti som omtaler seg for folk flest er så
lite interessert i skatteregningen disse betaler. Dette medlem mener
Stortinget har et ansvar for å unngå at arbeider- og middelklassen
stadig må ta en større del av regningen etter hvert som utgiftene
øker, og de største økonomiske aktørene trekker mer overskudd ut
av landet.
Stortinget har lenge vært stolte av nøytralitetsegenskapene
i det norske skattesystemet. Dette medlem mener flertallet
med sitt samlede forslag svekker disse egenskapene. Forskjellen på
skatt på aksjeinntekt og samlet toppmarginalskatt på arbeidsinntekt
er betydelig og opprettholdes av flertallet. Dette medlem peker på
behovet for likebehandling mellom eiendom og annen formue i skattesystemet,
og merker seg at en slik forbedring av skattesystemet ikke har vært
uaktuelt for flertallet å se på. Dette medlem mener
det er betenkelig at faglige argumenter fra samfunnsøkonomisk forskning tillegges
så liten vekt når komiteen reformerer skattesystemet.
Dette medlem merker seg at flertallet
heller vil gjøre formuesskatten mer uoversiktlig gjennom en bukett
av verdsettingsrabatter. Dette medlem mener det er
lite logisk at f.eks. en sekundærbolig eid gjennom aksjeselskap
kan få dobbel verdsettelsesrabatt. Videre ønsker flertallet flere
forskjellige kompliserte ordninger for utsettelse av betaling både
ved underskudd i bedrifter og børsintroduksjon. Dette medlem mener
det kan finnes grunner til å se på formuesskattens utforming ved
børsintroduksjon i tilfeller med rask økning i antatt verdi, men
frykter effekten av slike skatteuthulende særordninger og hvordan
slike grep vil legge til rette for utstrakt skattetilpasning og
forskjellsbehandling. Dette medlem vil påpeke at
det i dagens system allerede er et problem med oppkjøp av bedrifter
med fremførbare underskudd av skattemessige grunner.
Dette medlem vil påpeke hvor
lite treffsikkert verdsettingsrabatt er for å sikre en sosial profil på
formuesskatten. Ved å verdsette primærbolig til 25 pst. av estimert
markedsverdi subsidierer man samtlige primærboliger uavhengig av
verdi. Betydelige deler av disse subsidiene går da til boligeiere
som ikke trenger støtte for å komme seg inn på boligmarkedet. Dette
medlem vil heller utrede andre muligheter for en mer progressiv
beskatning av formue og eiendom, og ønsker bl.a. å utrede å gi enkelte
formuesobjekter særskilte konstante fradrag, mot å øke verdsettingen.
Ved for eksempel et primærboligfradrag på 1 mill. kroner per person vil
et par som eier en nedbetalt primærbolig sammen, være fritatt formuesskatt
opp til 4,8 mill. kroner. Samtidig vil investering på marginen for dem
med boligverdier utover dette fradraget ikke bli påvirket av skattesystemet.
Samme logikk kunne brukes om en f.eks. ønsker å skjerme fritidsboliger,
skogbruk og gårdsbruk. Dette medlem savner at flertallets
vilje til å endre formuesskatten hadde blitt brukt til mer konstruktive
og nyttige endringer for samfunnet.
Dette medlemviser
til regjeringens omtale av økt skjermingsrente på side 63 i Skattemeldingen. Dette medlem vil slutte
seg til denne vurderingen i sin helhet. Særlig vildette
medlem trekke frem følgende:
«Samlet sett mener departementet at skjermingsrenten
fortsatt bør være en risikofri rente. Insentivene til tilpasninger
som følger av en markert høyere skjermingsrente, kan lett uthule
ekstraskatten på utbytte ved at eiere opparbeider seg store skjermingsfradrag.
Det kan reise spørsmålet om dagens system med skjermingsfradrag
i det hele tatt er bærekraftig.»
Dette medlem mener det er synd
at regjeringen ikke har blitt hørt i denne saken, ikke engang av
partiene den utgår fra. Dette medlem mener, blant
annet basert på departementets egen vurdering, at skjermingsfradraget
bør avvikles eller i det minste begrenses.
Dette medlem vil peke på hvordan
verdsettingsrabatten på aksjer og økningen av skjermingsrenten hindrer
omstilling framfor å legge til rette for den. Kutt i formuesskatt
og økt skjermingsrente går til dem med allerede etablerte formuer.
Det tar vanligvis lang tid før de som starter opp nye bedrifter
kommer i betydelig netto formuesposisjon med betydelig framført skjerming. Dette
medlem vil utrykke skepsis mot et verdensbilde der en tror
at å øke de allerede rikestes formuer vil føre til at det drypper
mer på unge og nye bedrifter som vil bidra til omstilling.
Dette medlem viser til Norges
forpliktelser i bærekraftsmålene, som statsminister Erna Solberg
er ambassadør for. Dette medlem mener statsministerens
engasjement for bærekraftsmålene er svært positivt. Derfor skulle dette
medlem ønske at flertallet delte det samme engasjementet.
Blant bærekraftsmålene er at de 40 pst. med lavest inntekt skal
ha høyere inntektsvekst enn resten. Dette gjelder for alle land. Dette
medlem mener flertallets entydige fokus på skattekutt på toppen
av inntektsfordelingen vil gi motsatt effekt. Dette medlem vil
etterlyse at Norges internasjonale forpliktelser blir tatt mer på
alvor enn det flertallet legger opp til i denne behandlingen.
Dette medlem viser til kampen
mot overskuddsflytting og skatteunndragelse i OECD, EU-kommisjonen,
G20 og avsløringene i de såkalte Panama-papirene. Dette var også hovedtema
for Scheel-utvalgets utredning. Internasjonal overskuddsflytting
og skatteunndragelse er et finmasket tema, der kompliserte forslag
kan ha uønskede effekter og det må gjøres avveininger. Likevel er
det foreslått flere konkrete tiltak fra Scheel-utvalget, Økokrim, Skatteetaten,
akademia og sivilsamfunnet som dette medlem mener
burde kunne innføres rimelig raskt.
Skattemeldingens kapittel 2 omtaler Skatteutvalgets
utredning med innledende omtale av bakgrunn og prinsipielt utgangspunkt
(2.1) før en oppsummering av Skatteutvalgets forslag (2.2); selskapsskattens
nivå og utforming (2.2.1), beskatning av grenseoverskridende aksjeinntekter
(2.2.2), tiltak for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av
selskapsskattegrunnlaget (2.2.3), begrensning av rentefradraget
for å motvirke overskuddsflytting (2.2.4), beskatning av finanssektoren
(2.2.5), avskrivninger (2.2.6), endringer i inntektsbeskatningen
av personer (2.2.7), skatt på formue og eiendom (2.2.8), endringer
i merverdiavgiften (2.2.9) og kortsiktige provenyvirkninger av utvalgets
forslag (2.2.10). Deretter omtales høringsrunden (2.3).
Komiteen tar Skatteutvalgets
utredning til orientering.
Departementet deler utvalgets syn på hvordan skatte-
og avgiftssystemet bør utformes for å begrense de samfunnsøkonomiske
kostnadene. I Norge har skatte- og avgiftssystemet langt på vei vært
bygget på disse prinsippene siden skattereformen i 1992. Grunnrenteskattene
innenfor petroleum og kraftverk er utformet for å virke nøytralt
på investeringsbeslutningene og trekker inn store skatteinntekter.
Videre er det todelte inntektsskattesystemet, med lavere skattesats
på kapitalinntekter enn arbeidsinntekter, bl.a. begrunnet med at
kapital er mer mobil over landegrensene enn arbeidskraft, jf. første
retningslinje for utformingen av vridende skatter.
Regjeringen legger stor vekt på at de skattemessige
rammebetingelsene bør være mest mulig stabile og forutsigbare. Særlig
for næringsvirksomhet og investeringer kan hyppige og svakt begrunnede
endringer i skattereglene være skadelig. Regjeringen mener at et
nødvendig utgangspunkt for stabile skattemessige rammebetingelser
er å basere skattleggingen på gode, gjennomgående prinsipper, som
de ovennevnte prinsippene.
Departementet mener nøytralitet bør være førende
for utformingen av kapitalbeskatningen. Likebehandling av investeringer,
virksomhetsformer og finansieringsmåter har vært et grunnleggende
prinsipp ved de to siste skattereformene i Norge. Følgende prinsipper har
ligget til grunn siden skattereformen i 1992:
Nøytralitet. Likebehandling
av bl.a. ulike eierformer, spareformer og investeringer.
Symmetri. Inntekter og tilhørende kostnader
bør behandles likt.
Kontinuitet. Kapitalens skattemessige stilling bør
ikke endres ved arv, gave, fusjon mv.
Samordning. Resultatutjevning over tid
og mellom ulike virksomheter (underskudd bør kunne føres til fradrag
mot overskudd).
Lave skattesatser for å redusere effektivitetstapet ved
beskatning, motivet til skatteomgåelser og lønnsomheten av skatteplanlegging.
Brede skattegrunnlag som samsvarer med
faktiske inntekter. Det bidrar til effektiv ressursbruk.
Departementeter
enig med utvalget i at næringsnøytralitet i utgangspunktet bør prioriteres framfor
konkurransenøytralitet.
Departementet mener det er fornuftig å basere skattesystemet
på residensprinsippet. Det gjør at verken nordmenn eller utlendinger
blir motivert til å investere utenlands framfor å investere i Norge.
Gis det i tillegg fullt kreditfradrag (fradrag i skatt) for betalt
skatt i kildelandet ved utenlandske investeringer, vil en oppnå
kapitaleksportnøytralitet. Det innebærer at norske investorer står
overfor samme effektive beskatning ved investeringer i alle land,
og at investoren dermed fordeler investeringene mellom land ut fra
hva som gir høyest avkastning før skatt.
Departementet mener residensprinsippet og kapitaleksportnøytralitet
er gode idealer, men at det i en del tilfeller ikke er mulig eller
ønskelig å etterleve disse idealene. Eksempelvis krever kapitaleksportnøytralitet
at det gis fullt kreditfradrag, uavhengig av skattenivået i utlandet.
Det vanlige er imidlertid å begrense kreditfradraget oppad til beregnet
skatt i bostedslandet. Ubegrenset kreditfradrag vil gi kildelandene
sterke insentiver til å skattlegge utlendingers inntekt høyt. På
den måten kan kildelandet tiltrekke seg skatteinntekter fra bostedslandet
uten at selskapenes samlede skattebelastning øker. For å unngå slik
overføring av skatteinntekter til utlandet er det nødvendig å begrense
kreditfradraget, slik de fleste land gjør.
En bør også avvike fra residensprinsippet når
det foreligger landspesifikk grunnrente (f.eks. tilgang på verdifulle
naturressurser), noe utvalget selv nevner. Slik grunnrente kan skattlegges uten
at det går ut over lønnsomheten av investeringene. Potensialet for
å innhente grunnrente bør derfor utnyttes i størst mulig grad. Det
vil redusere behovet for å innføre andre vridende skatter.
Komiteen vil understreke
betydningen av at vi har et effektivt skatte- og avgiftssystem som
begrenser de samfunnsøkonomiske kostnadene. Komiteen vil
videre peke på at både Skatteutvalget og regjeringen støtter de
prinsippene som er lagt til grunn for dagens skattesystem, nemlig
likebehandling av investeringer, virksomhetsformer og finansieringsmåter. Komiteen er
enig i at skattereglene bør være mest mulig stabile og forutsigbare,
og tar for øvrig omtalen om mål og prinsipper for skattesystemet
til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti skulle
ønske de andre partiene tok konsekvensen av støtten til prinsippene
for kapitalbeskatningen om likebehandling av investeringer, og turte
å endre beskatningen av eiendom deretter.
De siste to tiårene har Norge gradvis blitt
knyttet enda tettere sammen med andre land gjennom handel, arbeidsinnvandring
og kapitalstrømmer. Dette har bidratt til at skattenes innvirkning
på bedriftenes investeringer, finansiering og eierskap har endret
seg. Flere skattegrunnlag er mer mobile enn før. Dels ser man økt
fysisk mobilitet for både selskap og personer, og dels en økt digitalisering
av økonomien som gjør fysisk tilstedeværelse mindre relevant. Handlingsrommet for
skattetilpasning, over landegrensene, både lovlige og ulovlige,
har blitt større. Selv om det er gjort lite forskning på dette i
Norge, er det mye som tyder på at skattyterne utnytter mulighetene
i større grad nå enn tidligere. EØS-avtalen bidrar også til at slike
grenseoverskridende transaksjoner lettere kan gjennomføres innenfor
EØS, og begrenser samtidig Norges muligheter til å iverksette tiltak
mot overskuddsflytting. Selv om økt mobilitet er positivt for verdiskapingen,
er det en utfordring for beskatningen.
Departementet mener at skattesystemet må tilpasses
nye utviklingstrekk. Internasjonalt går det i retning av lavere
selskapsskattesats samtidig som det gjennomføres tiltak for å beskytte
skattegrunnlagene mot uthuling. Mange land har dessuten innført
egne skatteregimer som tiltrekker seg særlig mobil kapital, for
eksempel renteinntekter og inntekter fra immaterielle eiendeler.
Departementet legger vekt på at en i årene framover sikrer at Norge
har et robust skattesystem som er tilpasset stor internasjonal mobilitet
i skattegrunnlag.
Det er mange forhold som har betydning for investeringsnivået
i Norge, blant annet tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, omfanget
av naturressurser, fraværet av korrupsjon og et stabilt politisk
system. Selskapsskatten har også betydning, for investeringsnivået.
Det er særlig uheldig dersom skattenivået avviker mye fra det som
gjelder i land som ellers er sammenlignbare med Norge.
Departementet mener det er viktig at skattesystemet
blir innrettet slik at det i størst mulig grad bygger opp om vekst
og verdiskaping. Konklusjonene fra Skatteutvalget og resultater
fra ulike nasjonale og internasjonale studier viser at selskapsskatten
har større betydning for investeringene enn residensbaserte kapitalskatter. Departementet
er enig med utvalget i at det er en fare for at investeringsnivået
blir redusert dersom de effektive skattesatsene over tid er vesentlig
høyere enn i land som er relativt like på andre måter. Etter departementets
oppfatning er det derfor fornuftig å bringe den effektive beskatningen
av selskap i Norge ned mot nivået i sammenlignbare land. Samtidig
er det ikke ønskelig at Norge leder an i en internasjonal skattekonkurranse
mellom land.
Overskuddsflytting var en viktig grunn til at Skatteutvalget
ble nedsatt. Overskuddsflytting uthuler skattegrunnlaget og fører
til lavere skatteinntekter for staten. Samtidig vris konkurransen
i disfavør av nasjonale selskap som blir gjenstand for høyere effektiv
beskatning enn de flernasjonale. Departementet mener at dette over tid
vil kunne svekke selskapsskattens legitimitet.
For å møte utfordringene i selskapsskatten mener
departementet at det er nødvendig å senke selskapsskattesatsen.
Det vil øke investeringsinsentivene og gi grunnlag for økt vekst.
Lavere selskapsskattesats vil også gjøre overskuddsflytting mindre
lønnsomt. Blant annet vil det redusere effekten av forskjellsbehandlingen
av gjeld og egenkapital på selskapets hånd. Redusert selskapsskatt
vil imidlertid ikke løse problemet. Departementet mener derfor at det
er viktig å iverksette særskilte tiltak for å motvirke overskuddsflytting
der det er mulig.
Komiteen tar omtalen
av internasjonale utviklingstrekk og rammebetingelser til etterretning.
Det norske skattesystemet har en solid prinsipiell
forankring. Siden skattereformen i 1992 har Norge hatt et stabilt
og velfungerende skattesystem med brede skattegrunnlag og relativt
lave satser. Dette har bidratt til gode rammebetingelser for næringslivet.
I utformingen av den norske selskapsbeskatningen har det vært lagt
stor vekt på nøytralitet og effektiv ressursbruk. Hensynet til effektiv
ressursbruk tilsier at det skattemessige resultatet bør sammenfalle
med faktisk økonomisk resultat og at skattesatsen bør være lav.
Skattesystemet må tilpasses nye utviklingstrekk. Skattegrunnlagene
har blitt mer mobile som følge av økt handel og tettere integrerte
markeder. Dette gjelder særlig selskapsbeskatningen. Internasjonalt
går beskatningen i retning av lavere selskapsskattesats samtidig
som det gjennomføres tiltak for å beskytte skattegrunnlagene mot
uthuling. Skatteutvalget ble satt ned for å vurdere selskapsbeskatningen
i lys av den internasjonale utviklingen. Målet med utredningen var
å sikre at Norge i årene som kommer har et robust skattesystem som
er tilpasset stor internasjonal mobilitet av skattegrunnlag.
I mandatet ble utvalget bedt om å vurdere om forskjellen
i skattemessig behandling av gjeld og egenkapital fra utenlandske
eiere skaper rom for tilpasning, og i så fall vurdere tiltak. Utvalget
ble særlig bedt om å vurdere om et tiltak for å beskytte det norske
selskapsskattegrunnlaget kan være å likebehandle gjeld og egenkapital. Mandatet
viste til at dette enten kan gjøres ved å fjerne retten til å trekke
fra renteutgifter i selskapsskatten i sin helhet eller ved å gi
selskapene fradrag for alternativ avkastning på egenkapital i tillegg
til fradrag for gjeldsrenter. Utvalget ble også bedt om å vurdere
om selskapsskattesatsen bør endres.
Utvalget peker på tre hovedutfordringer i selskapsskatten.
For det første gir en relativt høy selskapsskatt insentiv til å
investere i andre land som har lavere skatt. For det andre behandles gjeld
og egenkapital ulikt på selskapets hånd. For det tredje gir en relativt
høy skattesats flernasjonale konsern insentiv til å flytte overskudd
til andre land. Utvalget har drøftet ulike utforminger av selskapsskatten
ut fra virkninger på investeringene, finansieringsnøytralitet og mulighetene
for å motvirke overskuddsflytting.
På bakgrunn av en samlet vurdering anbefaler utvalget
at gjeldende selskapsmodell videreføres, men selskapsskattesatsen
bør reduseres og skattegrunnlaget bør utvides slik at skattegrunnlaget
i størst mulig grad gjenspeiler faktisk økonomisk resultat. Utvalget
mener dette vil bidra til økte investeringer, økt arbeidstilbud og
økt sparing som igjen vil bidra til økt arbeidsproduktivitet, økte
lønninger og økt avkastning på kapital.
I Skattemeldingens punkt 5.2 gis det en nærmere omtale
av utvalgets vurderinger av selskapsskattemodell, mens i punkt 5.3
vurderes nivået på selskapsskattesatsen. Punkt 5.3 omhandler også tilpasninger
i beskatningen av grunnrentenæringer ved redusert selskapsskattesats.
Departementet deler utvalgets syn om at gjeldende
utforming av selskapsskatten i grove trekk har gitt et stabilt og
velfungerende skattesystem. Det bør derfor bygges videre på prinsippene
fra skattereformen i 1992 om nøytralitet og symmetri med brede grunnlag
og lave satser for å bidra til effektiv ressursbruk. Dette tilsier
at skattesystemet i størst mulig grad bør likebehandle ulike investeringer,
finansieringsformer og virksomhetsformer. Departementet slutter
seg samtidig til at det er behov for å tilpasse skattesystemet til
den internasjonale utviklingen.
Departementet er enig med utvalget i at skattemodeller
som skjermer kostnaden ved å binde kapital fra beskatning har noen
attraktive egenskaper. Slike modeller bidrar til å likebehandle gjeld
og egenkapital på selskapets hånd. De påvirker heller ikke marginale
investeringsbeslutninger og investorenes avkastningskrav, i prinsippet
uavhengig av selskapsskattesats (for en nøytralt utformet skatt).
I slike modeller påvirker heller ikke avskrivningsprofilen lønnsomhet
og avkastningskrav. Utvalget peker derfor på en variant av slike
modeller, ACE-modellen, som et aktuelt alternativ dersom en ønsker
å styrke investeringsinsentivene. ACE-modellen bygger på det samme
faglige grunnlaget som aksjonærmodellen, grunnrenteskatten på vannkraftverk
og særskatten på petroleumsvirksomhet.
Departementet vil i likhet med utvalget likevel ikke
foreslå å innføre en ACE-modell. Departementet legger vekt på at
ACE-modellen vil kreve en høyere skattesats enn en standard selskapsskatt
for et gitt proveny. Dette øker isolert sett insentivet til å flytte
overskudd ut av Norge. Videre kan også høyere selskapsskattesats isolert
sett føre til at investorer velger å lokalisere prosjekter som genererer
ekstraordinær avkastning (såkalte mobile renprofitter) i andre land,
jf. omtale i kapittel 4. I tillegg vil beregningen av ACE-fradrag
komplisere beskatningen på selskapsnivå.
Departementet legger også stor vekt på at modellen
er krevende å integrere med personbeskatningen. Uten særskilt tilpasning
av personbeskatningen, dvs. at skjermingsfradraget i utbytteskatten
videreføres, vil den gi forskjellig skattemessig behandling av ulike
kapitalplasseringer. For eksempel vil alternativavkastningen fra
investeringer i selskap ikke bli beskattet, verken på selskapets
eller på personens hånd, mens alternativavkastningen fra låneinstrumenter
beskattes.
Denne forskjellsbehandlingen kan motvirkes ved
å fjerne skjermingsfradraget i utbytteskatten. I så fall vil det
oppstå insentiver til å holde kapital tilbake i selskap for å spare
skatt (innlåsing). Dette skyldes at investor rentefritt kan utsette
beskatningen av avkastningen ved å holde kapitalen tilbake i selskapssektoren.
Nåverdien av skattebelastningen blir da lavere (skattekreditt).
Utvalget har utviklet modeller for også å motvirke denne vridningen.
Det kan for eksempel innføres et særlig tillegg i skattepliktig inntekt
på personlig hånd som utligner fordelen (i tillegg til ordinær utbytteskatt),
eller en kapitalinntektsskatt i kombinasjon med et justert skjermingsfradrag
i aksjonærmodellen. Modellene er administrativt kompliserte, og
de kan i noen grad omgås. Skattetillegget skal tilordnes personlige eiere,
og i kompliserte konsernstrukturer (som også kan inkludere utenlandske
selskap) kan det for skattemyndighetene bli administrativt krevende
å finne fram til den ultimate eieren.
NHO argumenterer for at utvalget ikke har vurdert
hvor stort problemet med innlåsing faktisk er. NHO mener det neppe
er mulig å påvise en like stor negativ effekt på investering og
skattegrunnlag som følge av innlåsing, som den positive effekten
utvalget legger til grunn at ACE-modellen har. Departementet ser
at ACE-modellen kan innføres uten en særskilt og komplisert tilpasning
av personbeskatningen, dvs. med en ordinær utbytteskatt (uten skjerming).
Departementet mener likevel det vil være problematisk å utforme
et skattesystem som gir insentiv til å holde kapital tilbake i selskapssektoren
for å spare skatt. Skattesystemet bør i størst mulig grad utformes
nøytralt slik at investorer har insentiv til å plassere kapital
der den kaster mest av seg. Dette har vært et hovedhensyn i skattesystemet
siden 1992-reformen.
Departementet vil heller ikke foreslå ulike
varianter av modeller som fjerner fradrag for finansieringskostnader
i selskapsskatten. Som utvalget påpeker, vil CBIT-modellen medføre betydelige
utfordringer når en ser personbeskatningen i sammenheng med selskapsbeskatningen.
CBIT-modellen vil også reise betydelige utfordringer i beskatningen
av finanssektoren. En variant av CBIT-modellen der netto finansieringskostnader
avskjæres, slik det svenske skatteutvalget har foreslått, er også
komplisert å integrere med personbeskatningen, og den kan skape
vridninger internt i selskapssektoren.
Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til
at dagens modell for selskapsbeskatningen bør videreføres.
Selskapsskatten i Norge er relativt høy sammenlignet
med andre land, og internasjonalt går det i retning av lavere selskapsskattesats.
I 2015 ligger den formelle selskapsskattesatsen i Norge 1,9 prosentpoeng
over gjennomsnittet i OECD og 4,5 prosentpoeng over gjennomsnittet
i EU. I likhet med utvalget mener også departementet at det er en
fare for at investeringsnivået i Norge vil reduseres dersom de effektive
skattesatsene over tid er vesentlig høyere enn i våre nærmeste naboland.
Den effektive beskatningen av selskap i Norge bør derfor reduseres.
Departementet er samtidig enig med utvalget i at Norge ikke bør lede
an i en internasjonal konkurranse om å tilby lave skattesatser.
Departementet anbefaler at en i løpet av perioden
2016–2018 tar sikte på å redusere selskapsskattesatsen ned til 22
pst. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt.
Både Storbritannia, Finland og Island har en selskapsskattesats
på 20 pst., mens Sverige har en skattesats på 22 pst. Danmark skal
redusere satsen til 22 pst. I statsbudsjettet for 2016 foreslås
det at en som et første skritt reduserer selskapsskattesatsen ned
til 25 pst.
Provenytapet fra redusert selskapsskatt bør
delvis finansieres gjennom grunnlagsutvidelser. Etter departementets
vurdering er det rom for forbedringer i skattegrunnlagene som gir
grunnlag for satsreduksjon og et mer vekstvennlig skattesystem.
For at en skal kunne redusere skattesatsen ned til 22 pst. i de
årlige budsjettene, forutsettes det derfor at flere av utvalgets
forslag til innstramminger i selskapsskattereglene gjennomføres.
Særlig er det viktig å gjennomføre grunnlagsutvidelser som bidrar
til at skattegrunnlaget gjenspeiler faktisk økonomisk resultat. Dette
gjør at selskapsskatten i minst mulig grad vil påvirke selskapenes
investeringsbeslutninger.
Lavere selskapsskattesats vil isolert sett redusere beskatningen
også i grunnrentenæringene. Grunnrentenæringene er basert på naturressurser
som tilhører fellesskapet, og næringsaktiviteten er stedbunden.
Bekymringen for at høy norsk selskapsskattesats kan motivere til
flytting av selskap og skattegrunnlag til utlandet, gjør seg ikke gjeldende
for disse næringene på samme måte som for annen næringsvirksomhet.
I en åpen økonomi med mobile skattegrunnlag er det spesielt viktig
å verne om provenyet fra skatt på stedbundne naturressurser. Samtidig
bør selskapsskattesatsen være lik for alle næringer. Det vil legge
til rette for at ressursene brukes der de gir høyest avkastning
for samfunnet. Dette tilsier at den samlede beskatningen av grunnrentenæringene
ikke reduseres som følge av redusert selskapsskattesats. Regjeringen
anbefaler derfor at lavere selskapsskatt kombineres med en justering
av grunnrentebeskatningen.
I Prop. 1 LS (2015–2016) foreslår regjeringen
at grunnrenteskattesatsene i 2016 økes med 2 prosentenheter, tilsvarende
reduksjonen i selskapsskattesats. Det fører til et visst provenytap fordi
grunnlagene for grunnrenteskattene er smalere enn selskapsskattegrunnlaget,
blant annet på grunn av et særskilt fradrag (friinntekt). Når selskapsskatten
settes videre ned, bør grunnrenteskatten justeres slik at det samlede
provenyet fra grunnrentenæringene ikke reduseres ytterligere. En
provenynøytral omlegging er i tråd med hensynet til forutsigbarhet
for selskapene.
I likhet med utvalget ser departementet at det finnes
andre stedbundne potensielle renprofitter i norsk økonomi. Dette
gjelder blant annet fiskeri- og havbrukssektoren og frekvensressurser
i telesektoren. Også mineralnæringen kan potensielt gi ekstraordinær
avkastning. Reduksjon av selskapsskattesatsen vil styrke behovet
for skattlegging av slik ekstraordinær avkastning. Eventuell grunnrente
fra disse næringene kan imidlertid alternativt hentes inn gjennom
andre virkemidler enn grunnrenteskatter, herunder auksjoner og konsesjonsvederlag.
For eksempel har det blitt hentet inn betydelige inntekter til staten
gjennom auksjon av frekvenstillatelser i enkelte tilfeller. Regjeringen
har også det klare utgangspunkt at nye tillatelser innenfor havbruksnæringen
som hovedregel skal tildeles gjennom auksjon. Samtidig har regjeringen
satt ned et utvalg som bl.a. vurderer hvordan ressursrenten i fiskerinæringen
skal benyttes i framtiden, herunder alternativer for ressursrentebeskatning. Regjeringen
vil løpende vurdere hvilke virkemidler som er mest hensiktsmessig
for å hente inn eventuelle grunnrenter fra stedbundne ressurser
i Norge.
Komiteen viser til
at siden skattereformen i 1992 har Norge i grove trekk hatt et stabilt
og velfungerende skattesystem med brede skattegrunnlag og relativt
lave skattesatser. Dette har bidratt til gode rammebetingelser for
næringslivet. Komiteen vil understreke betydningen
av at det i skattesystemet har vært lagt vekt på nøytralitet og
effektiv ressursbruk, og vil understreke betydningen av at de samme
prinsipper legges til grunn videre. Komiteen vil
derfor legge til grunn at dagens modell for selskapsbeskatningen
videreføres.
Økt globalisering gjør at bedrifter og kapital flyttes
lettere over landegrenser. Komiteen viser til at
dette gir noen hovedutfordringer i selskapsskatten. En relativ høy
selskapsskatt gir bedrifter insentiv til å investere i andre land
som har lavere skatt. I tillegg gir en relativt høy skattesats flernasjonale
selskaper motiv til å flytte overskudd til andre land med lavere
skatt. Komiteen vil understreke betydningen av at skattesystemet
tilpasses nye utviklingstrekk og bidrar til konkurransedyktige rammebetingelser for
næringsliv og arbeidsplasser.
Komiteen viser til at satsen
for selskapsskatt i Norge etter hvert har blitt høyere enn i landene rundt
oss. Komiteen vil peke på at i 2015 lå den formelle
selskapsskatten i Norge 1,9 prosentpoeng over gjennomsnittet i OECD
og 4,5 pst over gjennomsnittet i EU. Komiteen legger til grunn at
Norge verken bør eller skal være ledende på et lavt skattenivå,
men ser behovet for en større grad av harmonisering av selskapsskatten
i forhold til de andre nordiske landene og land det er naturlig
å sammenligne oss med. Komiteen støtter regjeringens
forslag om å redusere selskapsskatten og mener at denne skal reduseres
til 23 pst i løpet av perioden 2017–2018, og at eventuelle ytterligere
reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt og spesielt
i våre naboland.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til høringsinnspill
fra vannkraftbransjen der det pekes på at lave kraftpriser i kombinasjon
med beskatning av denne sektoren medfører at det er krevende å foreta
nødvendige investeringer og vedlikehold.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
videre til at det i forbindelse med den nylig fremlagte Meld. St.
25 (2015–2016) Kraft til endring. Energipolitikk mot 2030 er varslet
at det tas sikte på å etablere en ekspertgruppe som skal se nærmere
på hvordan vi kan oppnå en mer effektiv og samfunnsmessig rasjonell
utnyttelse av vannkraftressursene. Videre vil dette flertallet vise
til at det i den nylig fremlagte Meld. St. 29 (2015–2016) Finansmarkedsmeldingen
2015 varsles at regjeringen vil vurdere lempinger i regelverket
for å fjerne det som eventuelt hindrer pensjonskasser og livselskaper
i å investere private pensjonsmidler i infrastruktur. Dette
flertallet vil understreke betydningen av at lokalsamfunn
som avstår naturressurser kompenseres for dette.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, viser til
at det i en åpen økonomi med mobile skattegrunnlag er spesielt viktig
å verne om provenyet fra stedbundne naturressurser. Denne type aktivitet
er ikke mobil på samme måte som annen type næringsvirksomhet. For
å opprettholde provenyet på om lag det samme nivået som tidligere
støtter dette flertallet regjeringens syn om at lavere
selskapsskatt kombineres med en justering av grunnrentebeskatningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
betydningen av at lokalsamfunn som har avstått og avstår naturressurser, kompenseres
for dette.
Komiteens medlem fra Venstre støtter ikke
flertallets syn på at lavere selskapsskatt må kombineres med en
justering av grunnrentebeskatningen. En slik politikk gjør det skattemessig
mindre lønnsomt å investere i fornybar energi som vannkraft og mer
skattemessig lønnsomt for petroleumssektoren. Det er stikk i strid med
den utviklingen dette medlem ønsker, og går også
i motsatt retning av det som regjeringspartiene, Venstre og Kristelig
Folkeparti uttrykte i forliket om statsbudsjettet for 2016, hvor disse
partiene forpliktet seg til en framtidig skatteomlegging som skal
«være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige
reduksjoner i klimautslippene».
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartivil påpeke at hovedtrusselen mot det
norske skattegrunnlaget kommer fra skatteparadisene og overskuddsflytting
gjennom smutthull til disse.
Dette medlem vil understreke
at justering av grunnrentebeskatningen bør innebære en reversering
av skattekuttene på 630 mill. kroner til petroleumssektoren og 85
mill. kroner til vannkraftsektoren i statsbudsjettet for 2016, da friinntekten
ikke ble justert opp for å kompensere for lavere alminnelig selskapsskatt.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå å redusere
friinntekten i særskatten for å nøytralisere skattekuttene gitt
til petroleumssektoren og vannkraftsektoren på henholdsvis 630 mill.
kroner og 85 mill. kroner og at den justeres videre i tråd med endringer
i satsen på selskapsskatt og skatt på aksjeutbytte.»
«Stortinget ber regjeringen utrede grunnrentebeskatning
innen gruvevirksomhet og havbruk.»
I det norske skattesystemet er det mange tilknytningspunkter
mellom selskaps- og personbeskatningen. Endringer i selskapsbeskatningen
vil også få konsekvenser for personbeskatningen.
I dette kapitlet drøftes hvordan personbeskatningen
bør tilpasses redusert selskapsbeskatning. Følgende temaer vurderes
i denne sammenheng:
Ulike metoder for
å tilpasse personbeskatningen til redusert selskapsskattesats, jf.
Skattemeldingens punkt 6.4 (og nedenfor i innstillingens punkt 6.1.2–6.1.4).
Satsstrukturen i personbeskatningen, jf.
meldingen punkt 6.5 (og innstillingens punkt 6.1.5).
Inntekts- og skattefradrag i personbeskatningen, jf.
meldingens punkt 6.6 og 6.7 (behandlet nedenfor i innstillingens
punkt 6.1.6 og 6.1.7).
Skattlegging av utbytte mv., jf. meldingens punkt
6.8 (og innstillingens 6.8.1).
Andre endringer knyttet til beskatning
av selskapsdeltakere, jf. punkt 6.9 i meldingen (behandlet i punkt
6.1.9 i innstillingen).
Innledningsvis i kapitlet gis en sammenfattende oversikt
over utvalgets forslag og høringsinstansenes synspunkter, jf. punkt
6.2 og 6.3. En mer detaljert gjengivelse av utvalgets forslag og høringsuttalelsene
gis ved gjennomgangen av de ulike temaene i de etterfølgende punktene
i kapitlet.
Departementet mener
det er klare fordeler med å bevare alminnelig inntekt som ett netto
skattegrunnlag og redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for
personer like mye som for selskap. Det gjør systemet transparent
og enkelt å forholde seg til for skattyterne og skattemyndighetene. Blant
annet behøver en ikke å ta stilling til hvilke inntekter hvert enkelt
fradrag skal kunne føres mot. Systemet med ett nettogrunnlag har
bestått siden 1992-reformen, og hensynet til stabilitet bør tale
for å bevare alminnelig inntekt som ett nettogrunnlag for personer
og selskap. Hvis en skal gå inn for alternative løsninger, bør det
etter departementets mening foreligge tungtveiende grunner for dette.
Forutsatt at en skal bevare alminnelig inntekt som
ett nettogrunnlag, er en lavere skattesats på alminnelig inntekt
også for personer den eneste løsningen for å unngå satsforskjeller
mellom kapitalinntekter innenfor og utenfor selskap. Det hindrer
skattemotiverte overføringer av kapitalinntekter og kapitalkostnader
mellom person og selskap. Departementet mener ensartet beskatning
av netto kapitalinntekter innenfor og utenfor selskap er en god
egenskap ved det norske skattesystemet som det er verdt å verne
om.
Det brede grunnlaget alminnelig inntekt innebærer
imidlertid at det ikke er mulig å redusere skattesatsen på enkelte
inntektstyper, f.eks. kapitalinntekter, uten at dette direkte berører
andre inntektstyper, f.eks. lønnsinntekter, eller skatteverdien
av fradragene. Alminnelig inntekt omfatter alle skattepliktige inntekter,
og derfor vil alle skattytere som har inntekt over summen av personfradraget
og minstefradraget, påvirkes av lavere skattesats. Hvis intensjonen
er å redusere skattesatsen på netto kapitalinntekter, f.eks. renteinntekter,
kan ikke dette gjennomføres uten at skatteverdien av fradrag med
liten tilknytning til kapitalinntektene, som f.eks. foreldrefradraget, går
ned. For en gitt bruttoinntekt vil lavere skattesats på alminnelig
inntekt omfordele fra skattytere med mange fradrag til skattytere
med relativt få fradrag, med mindre en samtidig øker fradragene.
Samlet er departementet enig med utvalget i
at lavere skatt på alminnelig inntekt for personer er den beste
løsningen for å tilpasse personbeskatningen til lavere selskapsskattesats.
Regjeringen mener på denne bakgrunn at det i utgangspunktet
skal være felles skattesats på alminnelig inntekt for personer og
selskap. Regjeringen legger til grunn en skattesats på alminnelig
inntekt på 22 pst. i skisse til reform. Hoveddelen av provenytapet
fra satsreduksjonen dekkes inn ved å innføre en ny bruttoskatt på personinntekt,
trinnskatten, som erstatter toppskatten, jf. Skattemeldingens punkt
6.5.
Departementethar
også vurdert om det kan være hensiktsmessig å skille ut netto kapitalinntekter (eksklusive
såkalte eierinntekter) fra alminnelig inntekt. Netto kapitalinntekter
kan da skattlegges med samme sats som selskapsoverskudd, mens dagens
system for skattlegging av f.eks. lønnsinntekter kan bevares. Formålet
med en slik utskillelse vil være å ha anledning til å skattlegge
kapitalinntekter innenfor og utenfor selskap på en ensartet måte
uten å gripe inn i beskatningen av andre inntekter for personer, bl.a.
lønns- og pensjonsinntekter.
Det er imidlertid en rekke spørsmål knyttet
til en slik løsning. Det må spesifiseres hvilke fradrag som skal
kunne føres mot hvilke grunnlag ettersom skatteverdien av fradragene
vil være ulik i de to grunnlagene. I tillegg oppstår det spørsmål om
samordning mellom netto kapitalinntekter og den resterende delen
av alminnelig inntekt. I dag er det full samordning innenfor alminnelig inntekt,
det vil si at f.eks. negative netto kapitalinntekter kan føres mot
lønnsinntekter. Det gjør systemet oversiktlig og enkelt. I utgangspunktet vil
denne samordningsadgangen opphøre med ulike grunnlag. Adgangen kan
bevares ved hjelp av skattefradrag mellom grunnlagene, som skisseres
av utvalget, men det vil komplisere systemet.
Samlet sett kan heller ikke departementet se
at fordelene ved en utskillelse av netto kapitalinntekter er store
nok.
En tredje mulighet kunne vært å holde skattesatsen
på alminnelig inntekt for personer uendret og akseptere en satsforskjell
mellom kapitalinntekter innenfor og utenfor selskap.
Departementet støtter utvalgets syn om at skattesatsen
på kapitalinntekter i utgangspunktet bør være den samme innenfor
og utenfor selskap. Dette har vært en bærebjelke i det norske skattesystemet
siden 1992-reformen. Som utvalget framhever, er det økonomisk sett
en nær sammenheng mellom person- og selskapsbeskatningen. Selskap
er konstruksjoner som i siste instans er opprettet av personer.
For enkeltpersoner er det som regel av mindre betydning om et kapitalobjekt
eies direkte eller indirekte gjennom et (heleid) selskap. For ikke
å uthule den personlige inntektsbeskatningen av kapital bør derfor
person- og selskapsbeskatningen ses i nær sammenheng. Etter departementets
syn bør det framsettes gode argumenter for å fravike prinsippet
om lik skattesats på kapitalinntekter innenfor og utenfor selskap.
En særskilt, lavere sats for selskap vil gi
insentiver til å opptjene kapitalinntekter i selskap til lav sats
og føre kapitalutgifter mot høy sats på personlig hånd for å spare
skatt. Dette kan gjennomføres ved å flytte eksisterende gjeld og
egenkapital mellom person- og selskapssektoren. Skattyter kan også
utnytte satsforskjellen gjennom nye arrangementer mellom person
og selskap. Departementet mener skattesystemet ikke bør gi slike
muligheter for tilpasninger (arbitrasje).
Flere av høringsinstansene, bl.a. Den Norske Advokatforening,
peker på at kapitalinntekter innenfor og utenfor selskap står overfor
ulike satser i mange andre land. Departementet kan imidlertid ikke
se at dette i seg selv er en god begrunnelse for å innføre en satsforskjell
i Norge. Begrunnelsen for en satsforskjell måtte vært at det er
for store ulemper ved å holde fast på felles sats når selskapsskatten
reduseres. Departementet kan ikke se at det er tilfellet.
Med uendret skattesats for personer vil ikke
deltakerlignede selskap og enkeltpersonforetak uten videre ta del
i den samme skattelettelsen som aksjeselskap. Slike virksomheter
er ikke egne skattesubjekter, det vil si at inntekter fra slik virksomhet
skattlegges sammen med øvrige inntekter hos personlig deltaker/eier.
En tilsvarende lettelse for deltakerlignede selskap og enkeltpersonforetak
som for aksjeselskap vil derfor kreve særregler i personbeskatningen.
Det vil være krevende å gi den nøyaktig samme lettelsen for slike
virksomheter uten å komplisere systemet for mye.
Samlet sett mener departementet at det ikke
er en god løsning å redusere selskapsskattesatsen uten en korresponderende
satsreduksjon for personer.
Departementet er enig med utvalget i at hoveddelen
av provenytapet ved lavere skattesats på alminnelig inntekt for
personer bør dekkes inn ved en ny skatt på personinntekt som også
erstatter dagens toppskatt. I praksis betyr dette en viss veksling
fra nettobeskatning til bruttobeskatning. Deloitte Advokatfirma
AS og Skattebetalerforeningen påpeker at dette kan være problematisk
ut fra et skatteevneperspektiv. I utgangspunktet er departementet
enig i at en overveiende vektlegging av bruttoskattlegging kan være
uheldig ut fra et skatteevneperspektiv.
Det er imidlertid flere forhold som taler for
at økt vekt på bruttoskatt ikke nødvendigvis er et problem. For
det første foreslår utvalget at den nye skatten på personinntekt
kun skal gjelde for inntekt over et visst nivå (140 000 kroner i
2013-verdi), og at satsen skal øke med inntekten over tre eller
fire trinn. Det betyr at skattesatsen øker med skatteevnen. Slikt
sett opprettholdes hensynet til skatteevne i det samlede skattesystemet. Det
vil også være mulig å justere innslagspunktene i den nye skatten
på personinntekt slik at man sikrer den ønskede fordelingsprofilen.
For det andre gis det allerede i dag betydelige fradrag
i alminnelig inntekt som ofte går langt utover de reelle kostnadene
til inntektens erverv (blant annet minstefradraget og jordbruksfradraget),
eller som har svak sammenheng med tilhørende inntekt (blant annet
rentefradraget og ulike særfradrag). For eksempel var minstefradraget
i utgangspunktet ment som et sjablongfradrag for kostnader til inntektens
erverv. Likevel har fradraget siden 1992 blitt økt en rekke ganger
slik at det nå er vesentlig høyere enn de faktiske kostnadene til
inntektens erverv for de aller fleste. Ingen av disse oppjusteringene har
vært begrunnet med at kostnadene til inntektens erverv har økt.
I tillegg kommer en rekke særskilte fradrag som for mange reduserer
netto skattbar inntekt langt utover reell nettoinntekt. Nettoinntekten
(alminnelig inntekt fratrukket særlige fradrag) er derfor i dag
ikke nødvendigvis et spesielt godt mål på reell skatteevne for den
enkelte. En noe større vektlegging av bruttoskatt med fornuftige
innslagspunkter kan derfor faktisk trekke i retning av en mer riktig beskatning
etter skatteevnen.
For det tredje er det en relativt begrenset
forskyvning av skattleggingen fra nettoskatt til bruttoskatt utvalget
foreslår. For en lønnsinntekt på om lag 550 000 kroner og med 40 000
kroner i fradrag utover standard fradrag utgjør nettoskatten i dag
om lag 64 pst. av samlet inntektsskatt. Med utvalgets skattelettealternativ
vil denne andelen synke til om lag 54 pst. Det vil si at over halvparten
av inntektsskatten fremdeles vil være skatt på nettoinntekt.
Etter en samlet vurdering mener regjeringen
at utvalgets forslag om en ny bruttoskatt på personinntekt, som
erstatter toppskatten, virker hensiktsmessig. Målet må imidlertid
være å utforme skatten slik at den sammen med lavere skattesats på
alminnelig inntekt reduserer marginalskatten på arbeid. Empirisk
forskning indikerer at dette vil bidra til økt arbeidstilbud, jf.
Skattemeldingens kapittel 14.
Regjeringen foreslår å innføre den nye bruttoskatten
på personinntekt (trinnskatt) i skatte- og avgiftsopplegget for
2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016. Forslaget
innebærer at trinnskatten innføres i fire trinn. For 2016 starter
trinn 1 på 158 800 kroner, noe som er litt høyere enn utvalget foreslo.
Satsen i trinn 1 foreslås satt til 0,8 pst. Trinn 2 starter på 224 900
kroner med en sats på 1,6 pst. Trinn 3 og 4 tilsvarer dagens toppskatt.
For 2016 foreslås det at satsen settes til 10,6 pst. for personinntekt
over 565 400 kroner (trinn 3) og til 13,6 pst. for personinntekt
over 909 500 kroner (trinn 4).
Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten økes
gradvis i takt med reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt,
til 2,1 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2, 13,2 pst. i trinn 3
og 16,2 pst. i trinn 4. Dette innebærer en reduksjon i marginalskatten
på lønn på 0,8 prosentenheter for de fleste lønnstakere.
Departementet antar at økt sats i minstefradraget eller
øvre grense i minstefradraget ikke vil gjøre det mer lønnsomt å
gå fra trygd til arbeid. Det skyldes at minstefradraget er det samme
for trygdeinntekter som for lønnsinntekter. SSBs mikrosimuleringsmodell
LOTTE-Arbeid anslår at ulike varianter av økt minstefradrag for lønnsinntekter
heller ikke har betydelig virkning på arbeidstilbudet blant lønnstakere.
Selvstendig næringsdrivende får fradrag for faktiske kostnader og
påvirkes ikke av endring i minstefradraget med mindre de har lønnsinntekt
eller lignende i tillegg til næringsinntekten.
Hvis bunnfradragene skal kunne bidra til bedre arbeidsinsentiver,
må strukturen i disse fradragene endres. Fradragene må da innrettes slik
at det lønner seg å gå fra trygd til arbeid for dem som har muligheten
til det. Regjeringen signaliserte i tilleggsproposisjonen til budsjettforslaget
for 2014 at strukturen i inntektsfradragene for personer vil bli
vurdert med sikte på å forenkle og gjøre det mer lønnsomt å arbeide
framfor å være trygdet. Det vises til Sundvolden-erklæringens punkt
om å «gjøre det mer lønnsomt å jobbe, spesielt for personer med
lave inntekter, blant annet ved å heve minstefradraget i inntektsbeskatningen».
Departementet har vurdert en omlegging i fradragsstrukturen.
Økte insentiver til arbeid framfor trygd kan oppnås ved å innføre
et nytt fradrag som kun gis for arbeidsinntekt inkl. næringsinntekt.
Et slikt arbeidsfradrag vil bedre balansen i fradragsstrukturen
mellom lønnstakere og personlig næringsdrivende, samt i større grad
enn i dag stimulere til selvstendig næringsvirksomhet.
For at arbeidsfradraget skal stimulere til arbeid på
en mest mulig effektiv måte, bør inntektsgrunnlaget som gir rett
til arbeidsfradraget, i størst mulig grad samsvare med inntekt fra
reell arbeidsaktivitet. Grunnlaget bør omfatte lønn i arbeidsforhold,
honorar, skattepliktige naturalytelser, beregnet personinntekt fra
næring og arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignende selskap. Det
må vurderes nærmere om også foreldrepenger/svangerskapspenger og
sykepenger betalt av arbeidsgiver og eventuelt Nav bør inkluderes
i grunnlaget. Dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd fra
både Nav og tjenestepensjon, kvalifiseringsstønad og overgangsstønad
til enslige forsørgere som i dag gir rett til minstefradrag, bør
derimot ikke inngå i grunnlaget for et eventuelt arbeidsfradrag.
Det er usikkert hvor mye en eventuell omlegging i
fradragsstrukturen vil påvirke arbeidstilbudet. Den største effekten
på arbeidstilbudet vil trolig komme fra redusert netto kompensasjonsgrad for
trygdemottakere som følge av at lønn og næringsinntekt skattlegges
lavere enn tilsvarende trygdeinntekt. Det gjør det mer lønnsomt for
denne gruppen å arbeide. Samtidig blir det mindre lønnsomt å gå
fra arbeid til trygd. For personer som allerede er i arbeid, antas
det at et arbeidsfradrag vil ha liten virkning.
Provenytapet ved et nytt arbeidsfradrag kan isolert
sett være betydelig. Det er imidlertid mulig å innføre et slikt
fradrag innenfor en realistisk ramme dersom en ser det i sammenheng
med endringer i andre fradrag. For eksempel kan et arbeidsfradrag
innføres uten et betydelig provenytap hvis for eksempel minstefradraget for
lønn og trygd reduseres tilsvarende størrelsen på arbeidsfradraget.
En omlegging av strukturen i bunnfradragene for å stimulere til
arbeid framfor trygd må utredes nærmere før den eventuelt gjennomføres.
Departementet vil vurdere endringer i fradragsstrukturen parallelt
med gjennomføringen av skattereformen i de årlige budsjettene.
Skattefradraget for pensjonister skal sikre
at pensjonister med litt over minste pensjonsnivå etter høy sats
ikke skal betale skatt. Forslaget om lavere skattesats på alminnelig
inntekt for personer og ny personskatt vil føre til at skatt på minste
pensjonsnivå før skattefradrag reduseres. Nødvendig skattefradrag
for å skjerme pensjonister med minste pensjonsnivå vil derfor også
reduseres. Regjeringen legger derfor til grunn at skattefradraget
justeres ned i takt med reduksjonen i inntektsskatten før skattefradraget.
Det ble foretatt en tilsvarende endring da skattesatsen på alminnelig
inntekt ble redusert fra 28 til 27 pst. i 2014.
Departementet er enig med utvalget i at inntektsskattegrunnlaget
for personer bør fastsettes slik at det er best mulig samsvar mellom
skattepliktig inntekt og den faktiske avkastningen av arbeid og
kapital. Et effektivt skattesystem er kjennetegnet ved brede skattegrunnlag
der skattepliktig inntekt i størst mulig grad samsvarer med faktisk
inntekt. Bredere skattegrunnlag kan gi rom for større reduksjoner
i marginalskatten på personinntekt.
Fradrag og særordninger utvalget har vurdert,
er omtalt i Skattemeldingens punkt 6.7.2; skatteklasse 2, BSU, sjømanns-/fiskerfradrag,
gaver til frivillige organisasjoner, fagforeningskontingent, reise
mellom hjem og arbeidssted, fradrag for merutgifter for kost og
losji og reiser for pendlere, foreldrefradrag, og særlige skatteregler
i Nord-Troms og Finnmark omtales.
Skattemeldingens tabell 6.1 gir en oversikt
over provenyeffekten av å fjerne ulike fradrag i tråd med utvalgets
forslag. Sammenlignet med utvalgets forslag er anslagene oppdatert
med nye grunnlagsdata og regnet i forhold til referansesystemet
for 2016. I beregningene er det lagt til grunn en skattesats på
alminnelig inntekt på 22 pst. og en trinnskatt som tilsvarer skissen
i punkt 6.5 i Skattemeldingen.
Andre fradrag og særordninger er omtalt i Skattemeldingens
punkt 6.7.3; særfradrag for enslige forsørgere, skattefritak for
arbeidsgivers tilskudd til barnehage, skattefritt sluttvederlag, skattefri
fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs, særfradrag for
store sykdomsutgifter, særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne,
skattefri kjøregodtgjørelse, skattefritt hyretillegg for sjøfolk,
særskilte skatteregler for fri kost for sjøfolk, fiskere og ansatte
på sokkelen, særskilt fradrag i jordbruksinntekt, særskilt fradrag
for reindrift, særskilt fradrag i næringsinntekt fra skiferdrift
i Finnmark og Nord-Troms, fradrag for tilskudd til vitenskapelig
forskning og yrkesopplæring, og Individuell pensjonsordning (IPS)
omtales.
I tabell 6.2 i Skattemeldingen er disse skatteutgiftene
sammenstilt. I beregningene er det lagt til grunn en skattesats
på alminnelig inntekt på 22 pst. og en personskatt som tilsvarer
skissen i punkt 6.5 i Skattemeldingen.
Lavere skatt på alminnelig inntekt kombinert med
økte skattesatser på personinntekt vil gjøre det betydelig mer lønnsomt
å omdanne arbeidsinntekt til det utvalget omtaler som eierinntekt
(inntektsskifting). Skatteutvalget mener derfor det er nødvendig
å øke skatten på eierinntekter på eiers hånd. Utvalget bruker betegnelsen
eierinntekt på inntekt som overstiger skjermingsfradraget og ekstrabeskattes
i tråd med aksjonær- og deltakermodellen, dvs. aksjeutbytte, aksjegevinster
og utdeling og gevinst ved salg av andeler fra deltakerlignede selskap.
I det følgende blir slik inntekt av forenklingsgrunner omtalt som
«utbytte».
Skatteutvalget mener den samlede marginalskatten
på utbytte inklusive selskapsskatt bør tilsvare maksimal marginalskatt
på lønnsinntekt inklusive arbeidsgiveravgift, som i 2015 er 53,7
pst. Da vil motivet til inntektsskifting fjernes helt.
Et avvik mellom marginalskatt på utbytte inklusive
selskapsskatt og maksimal marginalskatt på lønnsinntekt inklusive
arbeidsgiveravgift vil gjøre det lønnsomt for enkelte å omdanne
arbeidsinntekt til utbytte. Det er viktig å unngå at motivet til
slik inntektsskifting blir for stort. Lønnsbeskatningen kan uthules
dersom enkeltpersoner har mye å tjene på å omdanne arbeidsinntekt
til utbytte. Utstrakt bruk av inntektsskifting vil bryte med prinsippet
om horisontal likhet (personer med samme skatteevne skal betale
like mye i skatt) og redusere skattesystemets omfordelende funksjon.
Det kan være en fare for at skattesystemets legitimitet svekkes om
de mest velhavende relativt enkelt kan omgå omfordelingen gjennom
skattesystemet. Den maksimale marginalskatten på lønn inklusive
arbeidsgiveravgift bør derfor ikke ligge for høyt over marginalskatten
på utbytte inklusive selskapsskatt. Forskjellen var 6,1 prosentenheter fra
2006 til 2013, men økte til 7 prosentenheter fra 2014 som vist i
Skattemeldingens figur 6.1.
Det er imidlertid enkelte ulemper ved å øke
utbytteskatten, og disse ulempene gjentas av flere av høringsinstansene.
Økt utbytteskatt vil blant annet øke lønnsomheten av ulovlig omgåelse
av utbytteskatten, for eksempel gjennom økt privat konsum i selskap,
og øke motivet til å flytte ut av Norge. Skjermingsfradraget skal
i utgangspunktet bidra til at økt utbytteskatt ikke svekker insentivene
til å investere i aksjer. Skattyter har likevel ikke full sikkerhet
for skatteverdien av skjermingsfradraget, jf. punkt 6.8.2 i Skattemeldingen.
Økt skatt på utbytte kan derfor isolert sett gjøre det mindre lønnsomt
å investere i aksjer. Disse ulempene taler for at en er varsom med
å øke utbytteskatten for mye. Ulempene var en av grunnene til at
utvalget i alternativet med skattelettelser foreslo å bruke hele
provenyet på å redusere skatten på arbeid. Lavere marginalskatt
på lønn vil både stimulere arbeidstilbudet og kreve en mindre økning
av utbytteskatten.
For en del eiere vil det ikke være nødvendig
å øke utbytteskatten så mye som utvalget foreslår (fra 46,7 pst.
til enten 53,7 eller 49,6 pst. når en inkluderer selskapsskatten),
for å fjerne motivet til inntektsskifting. En del eiere vil f.eks.
ha lavere marginalskatt enn høyeste marginalskatt ved utbetaling
av lønns- eller næringsinntekt. Lønnsinntekter skattlegges progressivt
og ilegges ulike arbeidsgiveravgiftssatser avhengig av hvor arbeidsstedet
er, mens høyeste marginalskatt på næringsinntekter er noe lavere
enn for lønnsinntekter (50,4 pst.). Videre gir lønns- og næringsinntekter
under et visst inntektsnivå (7,1 G eller om lag 635 000 kroner)
rettigheter i Folketrygden som utbytte ikke gir, bl.a. pensjons-
og trygderettigheter. Eiere med personinntekt under dette nivået
kan derfor foretrekke lønn framfor utbytte selv om marginalskatten
på lønn er noe høyere.
Samlet mener regjeringen at det er nødvendig
å øke skatten på utbytte når skattesatsen på alminnelig inntekt
blir satt ned, men at ulempene ved en skatteøkning taler for å øke
skatten mindre enn det utvalget foreslår. Regjeringen mener likevel
motivet til inntektsskifting ikke bør øke. Regjeringen mener den
samlede marginalskatten på utbytte inklusive selskapsskatt bør opprettholdes
på dagens nivå. Dette vil sammen med lavere marginalskatt på lønn
redusere motivet til inntektsskifting. Uendret marginalskatt på
utbytte sammen med lavere formuesskatt vil slå positivt ut for norske
eiere.
Skatteutvalget har lagt til grunn at dagens
system for skattlegging av utbytte skal videreføres. Det innebærer
at personlige eiere fremdeles kun skal skattlegges for den delen
av inntekten som overstiger et skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget regnes
ut ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget, som er aksjens kostpris
tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år,
med skjermingsrenten. Skjermingsrenten settes til årlig gjennomsnittlig
rente på tre måneders statskasseveksler (etter skatt) og skal om
lag tilsvare en risikofri rente (etter skatt).
Hovedformålet med skjermingsfradraget er å forhindre
uheldige vridninger i investeringene og selskapenes finansieringsstruktur
som følge av ekstraskatten på utbytte. En ekstraskatt uten skjerming
kunne presset opp avkastningskravet på aksjeinvesteringer og ført
til at nordmenn flyttet sin sparing fra aksjer til obligasjoner, eiendom
mv. Tilgangen til norsk egenkapital, og dermed også næringslivets
mulighet til å finansiere lønnsomme prosjekter som er avhengig av slik
kapital, kunne blitt svekket.
Flere høringsinstanser har framhevet at skjermingsfradraget
er bagatellmessig og av liten betydning for eieren, at skjermingsrenten
er for lav eller at skjermingsfradraget i for mange situasjoner
ikke blir utnyttet. Det er også blitt nevnt, bl.a. av Skattedirektoratet,
at skattytere som eier aksjer utenfor Skatteetatens aksjonærregister, finner
det vanskelig å regne ut skjermingsfradraget selv.
Tanken bak skjermingsfradraget er at eieren
skal få fradrag for sin finansielle alternativkostnad ved å binde
kapital. I så fall vil ekstraskatten på utbytte ikke gjøre det mindre
attraktivt å investere i f.eks. aksjer sammenlignet med andre plasseringer.
Det er viktig å klargjøre hva som i dette tilfellet er investors
finansielle alternativkostnad ved å binde kapital. Som Skatteutvalget
er inne på, vil dette avhenge av hvordan ekstraskatten på utbytte
er utformet. Hvis ekstraskatten er utformet symmetrisk, slik at
alle fradrag inklusive skjermingsfradraget blir sett på som helt
sikre for eieren, vil det være korrekt å skjerme kun risikofri rente
fra beskatning. Da vil staten i nåverdiforstand ta en like stor
andel av inntektene og kostnadene/tapene fra aksjeinvesteringen.
Når skatten følger proporsjonalt med nåverdien av aksjeinvesteringen,
vil alle investeringer med positiv nåverdi før skatt også ha positiv
nåverdi etter skatt. Skatten påvirker dermed ikke lønnsomheten av
investeringene og vil være helt nøytral.
Forutsetningen om symmetrisk skattlegging er viktig
for at det skal være korrekt å skjerme kun risikofri rente. Hvis
det er usikkert om skjermingsfradraget blir godtgjort, vil staten
ta en større del av inntektene enn den dekker av kostnadene. Da
vil skatten øke risikoen ved investeringen, og risikofri rente vil
ikke lenger avspeile eiers finansielle alternativkostnad ved å binde kapital.
Ekstraskatten er i dag ikke helt symmetrisk
utformet fordi skjermingsfradraget gis per aksje, slik at eventuelle
ubenyttede skjermingsfradrag går tapt ved realisasjon av aksjen.
Dette påpekes blant annet av NHO. Et spørsmål er om det er mulig
å forbedre skattens symmetriegenskaper, og eventuelt om en videreføring
av dagens asymmetri kan rettferdiggjøre en høyere skjermingsrente.
Skatteutvalget mener det er krevende å gi full sikkerhet
for skjermingsfradraget. Årsaken til at det ikke gis adgang til
å trekke fra ubenyttet skjerming for eksempel i andre aksjeinntekter eller
i alminnelig inntekt, er å unngå tilpasninger gjennom årsskiftehandler.
Insentivene til årsskiftehandler henger sammen med at aksjonæren
som eier aksjen 31. desember, tilordnes hele årets skjermingsfradrag.
Dersom ubenyttet skjermingsfradrag ved realisasjon kunne trekkes
fra i annen inntekt, ville det blitt svært lønnsomt for skattytere
som får utnyttet skjermingen (personlige aksjonærer), å overta aksjer
rundt årsskiftet fra skattytere som ikke får utnyttet skjermingen
(først og fremst selskapsaksjonærer under fritaksmetoden). Det kan
innebære at aksjonærene får tilordnet skjermingsfradraget for hele
året uten nevneverdig kostnad eller risiko. En kunne tenke seg at det
ble innført tiltak for å motvirke slike tilpasningsmuligheter, herunder
tilordne skjerming ut fra den tiden aksjonæren har eid aksjen eller
knytte et eiertidskrav til retten til ubenyttet skjerming. NHO lanserer
også tilsvarende forslag i sin høringsuttalelse. Utvalget mener
imidlertid at disse løsningene ville gitt et mer administrativt krevende
system.
Utvalget er også skeptisk til å innføre et risikopåslag
i skjermingsrenten. Et risikopåslag for alle aksjeinvesteringer
vil skape nye vridninger fordi risikofrie eiendeler vil bli tildelt
en for høy skjermingsrente. Det kan da bli lønnsomt å øke egenkapitalen
i selskapet og investere kapitalen i risikofrie eiendeler. På den
måten oppnås et økt skjermingsfradrag som kan benyttes til å skjerme
inntekter fra andre risikable eiendeler med høyere avkastning. Dette
vil gjøre skjermingen mindre effektiv og gi vridninger i investeringsbeslutningene.
Asymmetrien i utbytteskatten kan isolert sett
tale for en høyere skjermingsrente enn i dag, men samtidig ser departementet
at en høyere skjermingsrente vil skape tilpasningsproblemer. Videre
er usikrede skjermingsfradrag kanskje et mindre problem i praksis
for mange ettersom eiere kan samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer
gjennom et investeringsselskap. Skjermingen gis nemlig på eierens
innskudd i investeringsselskapet, ikke på selskapets innskudd i de
ulike aksjene som selskapet eier.
Flere høringsinstanser har bemerket at skjermingsrenten
er særlig lav nå på grunn av det lave generelle rentenivået i økonomien,
og at fradraget derfor oppfattes som bagatellmessig. Departementet
mener imidlertid dette i seg selv ikke er et argument for å heve
skjermingsrenten, snarere tvert imot. Årsaken er at når renten er
lav, er betydningen av usikret skjermingsfradrag mindre enn når
renten er høy. I spesialtilfellet hvor risikofri rente er lik null,
har det ingen betydning at skjermingsfradraget er usikkert, ettersom skjermingsfradraget
faller bort uansett utfall av aksjeinvesteringen. Så lenge skattleggingen
for øvrig er symmetrisk, dvs. at det gis fradrag for aksjetap, bør
det derfor ikke tillegges en risikopremie i skjermingsrenten ved
en risikofri rente lik null.
Samlet sett mener departementet at skjermingsrenten
fortsatt bør være en risikofri rente. Insentivene til tilpasninger
som følger av en markert høyere skjermingsrente, kan lett uthule
ekstraskatten på utbytte ved at eiere opparbeider seg store skjermingsfradrag.
Det kan reise spørsmålet om dagens system med skjermingsfradrag
i det hele tatt er bærekraftig.
Det er viktig at skjermingsreglene er enkle
å forholde seg til for skattyterne, og at de administrative kostnadene
holdes så lave som mulig. For skattytere som eier aksjer som er
registrert i aksjonærregisteret, bør ikke skjermingsreglene i seg
selv øke skattyternes kostnader med å etterleve skattereglene eller
skattemyndighetenes kostnader forbundet med kontroll av ligningen. Skjermingsfradraget
vil regnes ut automatisk for slike aksjer. I noen tilfeller vil
det imidlertid kunne være vanskelig for skattyter å kontrollere at
skjermingsfradraget er riktig beregnet. Skattytere som eier aksjer
som ikke er registrert i aksjonærregisteret, må beregne skjermingsfradraget
selv. Det samme gjelder for skattytere som eier andeler i deltakerlignede
selskap og enkeltpersonforetak. Spørsmålet er om kostnadene forbundet
med slik manuell beregning er uforholdsmessig store, og om det er
skjermingsfradraget i seg selv som bidrar til dette. Ifølge Skattedirektoratet
er skattytere som eier aksjer utenfor aksjonærregisteret, som regel
ikke i stand til å beregne riktig skjermingsfradrag selv.
Departementet viser til at det som ledd i evaluering
av skattereformen 2006 ble gjennomført en analyse av de administrative
konsekvensene av reformen, herunder av aksjonærmodellen og fritaksmetoden.
Etter departementets vurdering tilsier denne gjennomgangen og senere
erfaringer at det ut fra disse hensyn ikke er grunnlag for å gjøre
større endringer i aksjonærmodellen og den tekniske fremgangsmåten
ved beregning av skjerming.
Økt beskatning av utbytte kan skatteteknisk gjennomføres
på ulike måter. Departementet har vurdert tre løsninger:
Utbytte mv. skal
ikke inngå i alminnelig inntekt, men være et eget skattegrunnlag
som skattlegges med høyere sats enn alminnelig inntekt, kalt eierinntekt
(«eierinntekt som selvstendig skattegrunnlag»)
Utbytte mv. skal inngå i alminnelig inntekt,
og i tillegg være eget skattegrunnlag som skattlegges i tillegg
til alminnelig inntekt, kalt eierinntekt («eierinntekt som supplerende
skattegrunnlag»)
Utbytte mv. skal kun inngå i skattegrunnlaget alminnelig
inntekt, men beregningsgrunnlaget økes med en justeringsfaktor («oppjustering
av alminnelig inntekt»).
I Skattemeldingens punkt 6.8.3 gjennomgås hver av
disse løsningsmulighetene.
Etter departementets vurdering bør økt utbytteskatt
gjennomføres enten ved å innføre et supplerende skattegrunnlag til
alminnelig inntekt eller gjennom oppjustering av alminnelig inntekt.
Det er fordeler og ulemper knyttet til hver av løsningene. Etter
en samlet vurdering mener departementet at den mest hensiktsmessige
løsningen vil være oppjustering av alminnelig inntekt.
Oppjusteringen kan gjennomføres ved at utbytte mv.
som skattegrunnlag multipliseres med en oppjusteringsfaktor. I skatteloven
må en slik oppjusteringsfaktor innarbeides i følgende bestemmelser
i skatteloven:
§ 10-11 om skatteplikt
for utbytte,
§ 10-31 om skatteplikt for gevinst og fradragsrett
for tap ved realisasjon av aksjer mv.,
§ 10-42 om tillegg i alminnelig inntekt
ved utdeling fra deltakerlignet selskap, og
§ 10-44 om gevinst og tap ved realisasjon
av andel i deltakerlignet selskap.
For å oppnå at den samlede marginalskatten på utbytte
(inkludert selskapsskatt) holdes uendret med en skattesats på 22
pst., må det benyttes en oppjusteringsfaktor på ca. 1,44.
En oppjustering av utbytte mv. foreslås allerede i
budsjettet for 2016. For 2016 foreslås det at utbytte mv. oppjusteres
med faktoren 1,15 slik at den samlede marginalskatten på utbytte
(inklusive selskapsskatt) holdes om lag uendret. Da det for 2016
foreslås lavere marginalskatt på lønn, vil likevel motivet til inntektsskifting
bli noe mindre enn i dag. Det vises til Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter,
avgifter og toll 2016 punkt 3.1.
Økt beskatning av utbytte mv. vil i all hovedsak kunne
gjennomføres på samme måte for deltakere i deltakerlignet selskap
som for aksjonærer i aksjeselskap. Den løpende beskatningen av overskudd/underskudd
vil bli gjennomført hos deltakerne på samme måte som i dag, og skattlagt
med den lavere satsen på alminnelig inntekt. Denne løpende beskatningen
berøres ikke av økt skatt på utbytte mv. Økt ekstraskatt vil bli
gjennomført ved utdeling til personlig deltaker etter skatteloven
§ 10-42 og for realisasjonsgevinst på selskapsandel som er skattepliktig
etter skatteloven § 10-44. Tilsvarende vil gjelde for tap.
Deltaker i deltakerlignet selskap kan motta
særskilt godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet etter selskapsloven
§ 2-26. Slik godtgjørelse skal som hovedregel skattlegges som virksomhetsinntekt,
og vil ikke bli berørt av den økte skatten på utbytte mv.
Departementet viser til at spørsmålet om overgangsregler
stiller seg annerledes enn i utvalgets forslag, som følge av at
det legges opp til andre skattesatser og en annen innfasing av endringene.
Departementet legger til grunn at formålet med videre
overgangsregler vil være å skattlegge inntekt som er opptjent før
satsendringene, med en lavere sats enn inntekt som er opptjent etter satsendringene.
Det er imidlertid flere utfordringer med å innføre slike overgangsregler. Blant
annet vil det bli nødvendig å identifisere selskapenes tilbakeholdte
skattlagte kapital på tidspunktet satsendringene blir gjennomført. Denne
størrelsen fremgår ikke i forbindelse med ligningen. Det må derfor
gis særskilte regler om beregningen av tilbakeholdt skattlagt kapital
tilpasset dette formålet. Denne størrelsen må beregnes av alle selskap.
Tilbakeholdt skattlagt kapital i underliggende selskap vil også
bli beskattet med den nye satsen for utbytte hvis den senere deles
ut via eierselskapet til dette selskapets aksjonærer. Det tilsier
at aksjonærene i eierselskapet også kompenseres for aksjenes andel av
tilbakeholdt skattlagt kapital i det underliggende selskapet. Dette
kan bli komplisert, og bør i tilfelle begrenses til situasjoner
der morselskapet har en kvalifisert eierandel i det underliggende
selskapet.
I tillegg må det etableres et system slik at
den kapitalen som skal beskattes med en lavere sats, fordeles riktig
på aksjonærnivå (eventuelt at skjermingen blir riktig fordelt).
Videre er det bare utdelinger ut over skjermingsfradrag som skattlegges
med den nye skattesatsen på utbytte. Hvis aksjonæren har ubenyttet
skjerming fra tidligere år, må denne derfor trekkes fra aksjenes andel
av tilbakeholdt skattlagt kapital.
Ved realisasjon vil tilbakeholdt kapital i selskapet
reflekteres i prisen på aksjene. Dermed vil deler av gevinsten skyldes
tilbakeholdt kapital. Dette tilsier at en eventuell overgangsregel
i utgangspunktet også burde gjelde for gevinster. Det kunne gjennomføres
ved at det beløpet som skal beskattes med en lavere sats ved utdelinger, også
benyttes ved beskatningen av gevinst hvis aksjen selges. Det vil
si at en del av gevinsten som tilsvarer dette beløpet, på samme
måte som ved utdelinger, skattlegges med lavere sats.
Ut fra formålet med eventuelle overgangsregler bør
de kun gjelde aksjer i norske selskap fordi utenlandske selskap
ikke omfattes av de norske endringene i selskapsskattesats. Etter
departementets vurdering er det imidlertid usikkert om en slik begrensning
kan gjennomføres uten å komme i konflikt med EØS-avtalen. Skal overgangsreglene
også omfatte aksjer i utenlandske selskap, vil det komplisere systemet
ytterligere.
Etter departementets syn vil overgangsregler som
skissert ovenfor bli svært kompliserte og administrativt krevende.
Uansett utforming vil de pålegge selskapene og ligningsmyndighetene ekstra
oppgaver. Systemet kompliseres ytterligere av at det ved beregningen
av tilbakeholdt kapital i selskapet bør tas hensyn til tilbakeholdt kapital
i underliggende selskap. Det kan også reises spørsmål om det er
nødvendig å innføre kompliserte overgangsregler dersom regjeringens
forslag til nivåmessig tilpassing av utbytteskatten, jf. punkt 6.8.1,
gjennomføres. Regjeringen legger opp til å øke utbytteskatten mindre
enn det utvalget foreslo. Videre sikter regjeringen mot å redusere
selskapsskatten noe mindre enn utvalgets forslag, og endringene
vil bli faset inn over tre år. Samlet sett reduserer dette behovet
for å innføre kompliserte overgangsregler.
På denne bakgrunn tar departementet ikke sikte på
å fremme forslag til særskilte overgangsregler i forbindelse med
endringene i satser for beskatning av selskap og eiere.
Departementet følger denne saken opp i forbindelse
med budsjettet for 2016. Det vises til Prop. 1 LS (2015–2016) punkt
5.2, jf. Innst. 4 L (2015–2016) punkt 5.2.
Departementet følger denne saken opp i forbindelse
med budsjettet for 2016. Det vises til Prop. 1 LS (2015–2016) punkt
5.1, jf. Innst. 4 L (2015–2016) punkt 5.1.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av
at økt utbytteskatt kan forsterke insentivet til privat konsum i
selskap. Samtidig må det tas i betraktning at reglene om uttaksbeskatning
og ekstrabeskatning av utbytte bidrar til å redusere lønnsomheten
av å eie formuesgoder for privatbruk i selskap. For bolig- og fritidseiendommer må
det også tas i betraktning at man ved eie gjennom selskap mister
muligheten til å selge eiendommen skattefritt på grunnlag av egen
bruk, noe som kan gjøre eie gjennom selskap mindre lønnsomt enn
privat eie. Departementet er likevel enig i at det er ønskelig å
finne tiltak som kan begrense privat konsum i selskap.
Departementet ser klare begrensninger i løsninger
som er basert på avskjæring av fradragsretten for kostnader knyttet
til bestemte typer eiendeler. Som utvalget påpeker vil slike tiltak skape
vanskelige avgrensningsspørsmål mot utleievirksomhet og annen reell
næringsvirksomhet. Selv om det oppstilles krav om at selskapet for
å få fradrag uoppfordret må godtgjøre at eiendelene utgjør en naturlig
del av hovedvirksomheten i selskapet, vil slike avgrensningsspørsmål
oppstå. Etter departementets vurdering er det tvilsomt om slike
regler effektivt kan motvirke privat konsum i selskap, og gjøre
det lettere for Skatteetaten å avdekke forholdene. Etter departementets
vurdering taler tilsvarende hensyn også mot at det blir forbudt for
selskapet å eie visse typer eiendeler.
Departementet vil i samråd med Skattedirektoratet
vurdere om det kan gjennomføres nye kontrollrutiner eller andre
tiltak for å møte problemet med privat konsum i selskap.
Departementet viser til at den foreslåtte modellen
innebærer en lavere utbytteskatt enn utvalgets tilråding, og at
dette virker dempende på tilpasning gjennom privat konsum i selskap.
Departementet vil følge opp dette som en egen sak.
Komiteen støtter regjeringens
forslag om å redusere skatt på alminnelig inntekt og mener at denne
skal reduseres til 23 pst. i løpet av perioden 2017–2018, og at
hoveddelen av provenytapet fra satsreduksjonen dekkes inn ved innføring
av en trinnskatt til erstatning for den tidligere toppskatten. Satsene
i trinnskatten endres gradvis i takt med endring i skattesatsen
på alminnelig inntekt. Komiteen mener det er et mål
å redusere marginalskatt på lave og middels arbeidsinntekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Skatteutvalget fremhever
den nære sammenhengen mellom person- og selskapsbeskatningen. Flertallet viser
til at det siden skattereformene av 1992 og 2006 har vært nær kobling
mellom reglene, blant annet ved felles sats for alminnelig inntekt. Flertallet viser
til at Skatteutvalget vurderte spørsmålet om en lavere sats kun
for selskaper, men at utvalget kom til at det ville skape insentiver
til å overføre kapitalinntekter og kapitalkostnader mellom person
og selskap, samt øke forskjellsbehandlingen av ulike virksomhetsformer. Flertallet viser
til at utvalget anbefaler å holde fast ved en felles sats på kapitalinntekter for
personer og selskap og bevare alminnelig inntekt som skattegrunnlag. Flertallet slutter seg
til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
et mål at progressiviteten øker gjennom trinnskatten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
en videre reduksjon i skatt på alminnelig inntekt må ses i sammenheng med
grep som gjør skattesystemet mer omfordelende enn i dag og breier
ut skattegrunnlaget. På tross av lovordene om å redusere skatter
på lave inntekter, er det skatten til landets rikeste som flertallet
blant partiene gjør konkrete lettelser i.
Dette medlem mener det er et
mål å øke gjennomsnitts- og marginalskatten på høye arbeidsinntekter,
både fra et effektivitets-, proveny- og fordelingshensyn. Som en
konsekvens at dette mener dette medlem at justeringsfaktoren
på inntekt fra aksjeutbytte økes tilsvarende. Dette medlemviser til bærekraftsmålene og forpliktelsen
til at inntektene til de 40 pst. med minst skal være høyere enn
for resten.
Dette medlem vil trekke fram
skatt på personlig kapitalinntekt. Denne skattes i dag kun som alminnelig
inntekt, i motsetning til personinntekt, som skattes med trinn og
skatt på aksjeinntekter som vektes opp. Dette medlem mener
at å skattlegge inntekter fra utleie av bolig som virksomhet fra
første krone framfor fra femte boenhet, samt innføring av merverdiavgift på
finansielle tjenester, vil kunne begrense avviket mellom justeringsfaktoren
på skatt på aksjeinntekter og ikke oppjustert skatt på kapitalinntekter
dersom skjermingsfradraget avvikles. Dersom forskjellen likevel
blir uforholdsmessig stor, ønsker dette medlem å utrede
oppjustering av skatt på kapitalinntekt med en faktor etter modell
for skatt på aksjeinntekter.
Komiteen viser til
at norsk arbeids- og næringsliv er i en betydelig omstilling, aktualisert
av de store endringene i petroleumsmarkedet med sterkt reduserte
priser i løpet av en relativt kort periode og et tilsvarende fall
i etterspørselen i den tilknyttede leverandørindustri.
Komiteen tar for øvrig omtalen
til etterretning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det ikke kan forventes at petroleumsnæringen skal bidra inn i
norsk økonomi med samme kraft og vekstimpuls som i de årene som
ligger bak oss. I en slik omstillingsperiode vil det være helt avgjørende
å tilrettelegge for vekst og nye arbeidsplasser innenfor eksisterende
næringer, samtidig som vi også må stimulere gründervirksomhet, ny
industrivirksomhet og helt nye bedriftsetableringer. Et sentralt
virkemiddel i en slik sammenheng er å stimulere til investeringer
med norsk egenkapital i Norge.
Kapitalmarkedene er ikke nødvendigvis perfekte,
og mange bedrifter, særlig mindre og mellomstore, ikke minst de
familieeide, er helt avhengige av tilgang på norsk, privat risikokapital
for å kunne gjennomføre investeringer for vekst og flere arbeidsplasser. Flertallet vil
understreke at det er viktig at skattesystemet oppmuntrer til at
norsk kapital kanaliseres inn i produktive arbeidsplasser.
Flertallet viser i den anledning
til innspill fra Verdipapirforetakenes forbund til finanskomiteen
under høringen om Skattemeldingen, som viser at emisjoner på under
200 mill. kroner sjelden fatter interesse internasjonalt og at slike satsinger
da er helt avhengig av norske investorer. Dette viser at vi trenger
et skattesystem som inspirerer norsk kapital og lokalt eierskap
til å investere i Norge og i sine lokalmiljøer.
Flertallet mener derfor at en
bedre innretning av den norske eierbeskatningen og særlig av formuesskatten
på arbeidende kapital, kan føre til at norsk kapital bedre kan bidra
til å skape nye arbeidsplasser gjennom produktive og verdiskapende
investeringer.
Flertallet viser til at utenlandske
investorer ikke er underlagt formuesskatt i Norge, og at en reduksjon
i selskapsskatten uten tilpasninger i eierbeskatningen for norske
eiere ikke vil styrke konkurranseevnen til norske bedrifter og norsk eierskap
i forhold til utenlandsk eide selskaper i Norge.
Flertallet viser til at skatt
først og fremst er et instrument for å finansiere velferdsstaten
og fellesgoder, men systemet har også en fordelingsmessig side.
Den største omfordelingen av verdier over statsbudsjettet skjer
gjennom de ulike budsjettdisponeringene som foretas der, men flertallet viser
til og anerkjenner at også skattesystemet har en fordelingsmessig
funksjon. Flertallet viser til at det er bred oppslutning
om at vi skal ha et progressivt skattesystem, hvor skattebetaling
skal være etter evne. Flertallet mener det vil være
uheldig for legitimiteten til skattesystemet om landets aller mest formuende
betaler null eller svært lite i skatt, selv om disse gjennom selskaper
de måtte være eiere i, bidrar med skatteinntekter til samfunnet. Flertallet vil
understreke betydningen av et samfunn med relativt små inntektsforskjeller
for stabilitet, tillit og vekstevne. Flertallet er
derfor enig i at en gradvis reduksjon av formuesskatten på arbeidende
kapital for å styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser må
sees i lys av fordelingsvirkningene.
Flertallet viser til at en måte
å redusere skatten på arbeidende kapital på vil være å benytte en verdsettelsesrabatt
som grunnlag for lettelser i formuesbeskatning på aksjer og driftsmidler.
Flertallet viser til enighet
mellom partiene og mener at en innretning av formuesskatten, hvor skatten
på arbeidende kapital som utgangspunkt reduseres i form av en verdsettelsesrabatt
på aksjer og driftsmidler på 20 pst. og en tilsvarende reduksjon
i grunnlaget for gjeldsfradrag, hvor skjermingsrenten økes og utbytteskatten
sammen med selskapsskatten holdes om lag på dagens nivå, vil være
en modell som er godt tilpasset den manglende hensiktsmessighet
dagens formuesskatt har for norskeiet næringsliv og som påpekes
av mange som en hindring for sparing og investering i tiltrengte
nye arbeidsplasser.
Flertallet mener videre at vanlige
primærboliger og vanlige fritidsboliger bør skjermes for økt formuesskatt.Selveierprinsippet har lang tradisjon i
Norge, og flertallet mener at det at de fleste nordmenn
eier sin egen bolig har stor verdi både for den enkelte og for samfunnet
som helhet. Selveie bidrar til stabile og trygge bomiljøer, øker
enkeltindividets motivasjon til sparing og bidrar således til formuesutjevning
i samfunnet. Selveie gir enkeltindividet større økonomisk trygghet
og selvstendighet.
Flertallet viser til at uheldige
sider ved formuesskatten er at denne ikke tar hensyn til hvorvidt
et selskap går med underskudd. Norske, private eiere må betale formuesskatt
på arbeidende kapital uavhengig av den faktiske inntjeningen fra
den arbeidende kapitalen. Flertallet er bekymret
for at dette skaper likviditetsproblemer for en del eiere og bedrifter
når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å
betale utbytte. Flertallet ønsker derfor en vurdering
av hvordan midlertidige likviditetsproblemer eventuelt kan avhjelpes
uten altfor store administrative kostnader og uten at det skapes
en omgåelsesmulighet for formuesskatten.
Videre vil flertallet påpeke
at formuesskatten kan ha negative virkninger for eiere av selskap ved
børsintroduksjon fordi formuesskattegrunnlaget kan endres betydelig
på kort tid. Flertallet viser til enighet mellom
partiene om å vurdere muligheten for en midlertidig formuesskatterabattordning
for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap.
Flertallet viser til innspill
fra flere organisasjoner om forholdet mellom beskatning av utbytte og
beskatningen av annen kapitalinntekt og på de skjevheter som etter
de foreslåtte endringene i personbeskatning og alminnelig inntektsskatt kan
oppstå mellom forskjellige spareformer. Flertallet viser
til at en økning av skjermingsfradraget kan bidra til å kompensere
for ulempene ved økt utbytteskatt, men vil i tillegg understreke
betydningen av at det foretas en gjennomgang for å unngå ulik beskatning
av tilnærmet like spareprodukter.
Flertallet vil videre vise til
enighet mellom partiene om å foreslå en ordning for langsiktig sparing
i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for
2017, som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.
Flertallet viser til at skattesatsen
på alminnelig inntekt skal være den samme for både personer og selskap,
slik at kapitalinntekter innenfor og utenfor selskap skattes likt.
Flertallet viser til enighet
mellom partiene og legger til grunn at den samlede marginalskatten på
utbytte inklusive selskapsskatt, den såkalte eierskatten, holdes
om lag på dagens nivå.
Flertallet legger til grunn at
skjermingsfradraget videreføres og viser til enighet mellom partiene
om å foreta en oppjustering av denne. Skjermingsfradraget skal forhindre
uheldige vridninger i investeringene og selskapenes finansieringsstruktur
som følge av utbytteskatten.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at en økt eierskatt vil kunne bidra til å øke lønnsomheten i
ulovlig omgåelse av eierskatten, for eksempel gjennom økt privat
konsum i selskap, eller øke motivet til å flytte aktivitet ut av
Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er enig i at skattebyrden for norsk
privat eierskap skal reduseres. Formuesskatten på arbeidende kapital
må reduseres, og på sikt bør formuesskatt på arbeidende kapital fases
ut. Når redusert verdsettelse for formuesskattegrunnlaget for arbeidende
kapital fases inn gjennom en verdsettingsrabatt, mener disse medlemmer at
formuesskattesatsen til arbeidende kapital ikke skal økes, men trappes
videre ned gjennom reduksjon i satsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at lik verdifastsettelse på næringseiendom, sekundærbolig,
aksjer og driftsmidler gjør at vi får en mer harmonisert formuesskatt
som vil bidra til at kapital i større grad vil kanaliseres inn i
produktive bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at forliket ikke binder nivået på formuesskatten. Disse
medlemmerser det som rimelig
at når lønnsomheten i bedriftene økes gjennom redusert selskapsskatt,
skal eierne fortsatt betale skatt etter evne. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet siden regjeringen tiltrådte har stemt imot
de generelle kuttene i formuesskatt, fordi disse i liten grad har sysselsettingseffekt
og fordi det svekker fordelingsprofilen i skattesystemet; lavere
selskapsskatt er den skatteendringen som gir klart størst effekt
på investeringer og arbeidsplasser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis partiprogram,
der det fremgår at Kristelig Folkeparti vil fjerne formuesskatten
på arbeidende kapital. Dette medlem er derfor tilfreds
med at det nå er tverrpolitisk enighet om å redusere formuesskatten
på arbeidende kapital på en enkel, ubyråkratisk og treffsikker måte,
ved å innføre en verdsettingsrabatt på 20 pst. for aksjer og driftsmidler. Dette
medlem mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør
trappes videre ned og på sikt fases ut. Dette kan gjøres ved at
det innføres en egen sats i formuesskatten for aksjer og driftsmidler,
som reduseres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at en veksling fra nettobeskatning til bruttobeskatning kan
være problematisk ut fra et skatteevneperspektiv, slik blant andre
Deloitte og Skattebetalerforeningen har pekt på.
Dette medlem vil fremheve at
fradragene i personbeskatningen, foruten fradrag som er nevnt i
forliket, etter dette medlems mening ikke skal svekkes.
Utformingen av fradragene bør tilpasses slik at fradragene ikke
mister verdi når skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres. Fradrag
er et viktig politisk virkemiddel, blant annet for å sikre sosial
og geografisk utjevning og gi lettelser til grupper med særlige
behov, for eksempel barnefamilier.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i mange år har stått alene om å være imot den forrige
regjerings gradvise nedtrapping, og til slutt fjerning av, verdsettingsrabatten
for aksjer. Dette medlem viser også til at det bare
er Venstre som ved de siste tre budsjettbehandlinger i Stortinget
har foreslått å gjeninnføre en slik verdsettingsrabatt. Det er derfor
gledelig at et bredt flertall i Stortinget nå tilslutter seg en slik
politikk, med den samme begrunnelse som den Venstre har framført
i lang tid.
Dette medlem mener at formuesskatten
bør trappes videre ned og på sikt fases ut. Dette bør i første omgang
gjøres ved at formuesskatten for aksjer og driftsmidler reduseres
ytterligere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
skatt på formue, eiendom og arv handler om å sikre proveny, progressivitet i
skattesystemet, og om å forhindre mektige dynastier som stadig akkumulerer
større deler av kapitalen i Norge. Et demokrati som ikke kan kjøpes
for penger, men tar hensyn til vanlige folks interesser, behov og
samfunnets bærekraft er noe dette medlem setter pris
på.
Dette medlem viser til tidligere
advarsler om oljeavhengighet grunnet en uforholdsmessig stor åpning
av felt det siste tiåret og manglende nøytralitet særskatteregimet
for petroleum. Dette medlem mener den høye ledigheten
på Vest- og Sørlandet er en del av prisen vi nå betaler for oljepolitikken
de tre store partiene i norsk politikk har ført. Dette medlem viser
videre til Paris-avtalen om klima som regjeringen undertegnet 22. april
i år. Dette medlem mener norsk økonomi og næringsliv
står overfor en stor omstilling fra en petroleumsøkonomi til en fornybar
kunnskapsøkonomi. Dersom omstillingen skal bli vellykket, trenger
Norge en aktiv stat som bistår i dette gjennom å legge til rette
samt å vise vei. Utover en høy og troverdig prising av karbon vil dette
medlem påpeke at de fleste, treffsikre virkemidlene for
god omstilling ligger på statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser til debatten
om såkalt «arbeidende kapital». Dette medlem mener
at all kapital per definisjon er arbeidende. Dette medlem undres
over at komiteens flertall gjennomgående er mer opptatt av skattekutt
for «arbeidende kapital» framfor arbeidende arbeidskraft.
Dette medlem vil påpeke at det
er ikke gårsdagens formuer som vil skape den omstillingen vi skal
inn i, det er fremtidens formuer som skal skapes gjennom den prosessen
som skal det. Derfor mener dette medlem det er helt
feil medisin å kutte i formuesskatten og øke skjermingsfradraget
for å bidra til omstilling. I tillegg viser dette medlem til
OECDs estimater som viser at Norge er et lavskatteland på eiendom, kapital
og arv. Dette medlem viser til at små, norskeide
bedrifter med overskudd vil få lavere skatt på disse ved redusert
selskapsskatt.
Dette medlem mener progressivitetsegenskapene
til formuesskatten bør forbedres. Dette medlem mener
en høyere prosentsats bør slå inn på formuer over et visst nivå.
Dette medlem er bekymret for
effekten av den lave beskatningen av bolig og eiendom. Fremfor å
hjelpe unge i dag inn på boligmarkedet fører dagens system til et
unødvendig høyt gjeldsnivå i husholdningene, der økt gjeld presser
prisene opp, som øker egenkapital til boligeiere som igjen øker
gjelden.
Dette medlem er opptatt av like
muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn. Dette medlem mener
barn ikke velger sine foreldre. Dette medlem mener
det er en pinlighet at arveavgiften har blitt avviklet i denne stortingsperioden.
Skatt på arv er både progressivt og reduserer ikke insentivet til
å arbeide.
Dette medlem viser til produktivitetskommisjonens
gjennomgang av utredninger om markedssvikter i det norske kapitalmarkedet. Dette
medlem registrerer at det ikke er tilstrekkelig belegg for
å hevde at det samlet sett er knapphet på kapital i norsk næringsliv.
Utfordringer med informasjonsasymmetri, risikoaversjon, moralsk
hasard o.l. vil etter dette medlems syn være vanskelige
å korrigere med skattesystemet. Dette medlem viser
til det norske virkemiddelapparatet innen innovasjon og den ventede
opprettelsen av Fornybar AS. Dette medlem mener markedssvikt
i kapitalmarkedet best kan løses gjennom å forbedre de offentlige
støtteordninger, programmer og selskap som er til for å sikre innovasjon,
omstilling og gründerskap.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget viser til det alternative statsbudsjettet til
Sosialistisk Venstreparti og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et konkret forslag til et mer progressivt skattesystem som særlig
kommer de fire første desilene i inntektsfordelingen til gode, i
tråd med FNs bærekraftsmål.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til hvordan sikre symmetri mellom øverste marginalskatt på personinntekt
og samlet skatt på aksjeinntekter uten å gå på bekostning av progressiviteten
i skattesystemet.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
om utfasing av skjermingsfradraget.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om skattlegging av leieinntekter fra første krone framfor
femte boenhet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede om forsikringsbaserte
spareordninger bør skattlegges som aksjeinntekt.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017 fremme forslag til et flyttefradrag for kostnader ved flytting
på tvers av fylker. Videre skal forslaget vurdere fradraget for
daglig arbeidsreise, fradrag for besøksreise til hjemmet for pendlere,
BSU-ordningen, skatteklasse 2 og foreldrefradraget.»
Næringsinntekt fra enkeltpersonforetak skattlegges
løpende hos eieren sammen med andre inntekter eieren har. Næringsinntekten
inngår i alminnelig inntekt og skattlegges etter dagens regler løpende
med 27 pst. I tillegg inngår næringsinntekten i fastsettelsen av
skattyterens personinntekt, som er grunnlaget for beregning av trygdeavgift
og toppskatt. Beregningen av personinntekten fra næring skjer etter
foretaksmodellen. Foretaksmodellen fastsetter beregnet personinntekt
til næringsinntekten utover risikofri avkastning på kapitalen i
foretaket (skjermingsfradraget). Foretaksmodellen bygger følgelig
på samme prinsipp som aksjonærmodellen for aksjonærer og deltakermodellen
for personlige deltakere om å ekstrabeskatte avkastning utover det
som tilsvarer risikofri rente. I aksjonærmodellen og deltakermodellen
skattlegges imidlertid slik avkastning som alminnelig inntekt.
Avkastning fra næringsvirksomhet i aksjeselskap
og deltakerlignede selskap ekstrabeskattes først når inntekten deles
ut til eierne. For næringsdrivende med enkeltpersonforetak er det ikke
et tilsvarende skille mellom virksomhetsøkonomien og privatøkonomien
som for næringsvirksomhet organisert i selskap. For eiere av enkeltpersonforetak
er derfor ikke beskatning ved utdeling en god og praktikabel løsning.
Ekstrabeskatningen skjer derfor løpende. Dette kompenseres imidlertid
med at reinvestering i enkeltpersonforetak øker skjermingsgrunnlaget,
noe som ikke er tilfellet i deltakermodellen og aksjonærmodellen.
Gitt en riktig utforming av skjermingsfradraget i de ulike modellene
vil samlet nåverdi av skattene være den samme med løpende beskatning
som med beskatning ved utdeling.
De ulike virksomhetsformene skal ivareta forskjellige
behov blant de næringsdrivende. Mens næringsvirksomhet i enkeltpersonforetak
er nært knyttet til den næringsdrivendes private økonomi, er næringsvirksomhet
gjennom aksjeselskap i utgangspunktet atskilt fra eiernes private økonomi.
Eiernes økonomiske risiko er begrenset til innskuddet av aksjekapital.
Deltakerlignede selskap er en variant som ligger mellom enkeltpersonforetak
og aksjeselskap, og har varierende grad av personlig ansvar hos
deltakerne, som kan være både personer og selskap.
Forskjellene mellom de ulike virksomhetsformene
gjør at skattereglene av praktiske grunner ikke kan utformes helt
likt. I forbindelse med skattereformen 2006 utredet Uttaksutvalget (NOU
2005:2) mulighetene for at enkeltpersonforetak kunne få samme type
beskatningsmodell som for aksjonærer og deltakere. Utvalget anbefalte
imidlertid at enkeltpersonforetak ikke ble skattlagt ved utdeling.
Begrunnelsen var hovedsakelig at det ikke lar seg gjøre på en tilfredsstillende
måte å identifisere og kontrollere utdelinger fra næringsvirksomheten
i enkeltpersonforetak siden næringsvirksomheten og eierens private
økonomi ikke er tilstrekkelig atskilt. Dette gjør enkeltpersonforetak
lite egnet for beskatning ved utdeling. En slik deling ville blant
annet øke behovet for en tett regnskaps- og revisjonsmessig oppfølging
av enkeltpersonforetak.
Selv om skattereglene for de ulike virksomhetsformene
av praktiske grunner må variere i enkeltdeler, er det et sentralt
mål at den samlede beskatningen er så lik som mulig for de ulike virksomhetsformene.
Overskuddet i virksomhetene skattlegges løpende som alminnelig inntekt
med 27 pst. uavhengig av virksomhetsform og utdelinger. Videre er
foretaksmodellen, aksjonærmodellen og deltakermodellen basert på
det felles prinsippet om å ekstrabeskatte avkastning utover risikofri
avkastning. Det er imidlertid også enkelte forskjeller, blant annet
i hvordan kostnader til inntektens erverv kommer til fradrag og
opptjening til rettigheter i folketrygden gjennom trygdeavgiftene.
Skatteutvalget omtalte ikke skattleggingen av enkeltpersonforetak
særskilt, men utvalgets forslag til endringer i personbeskatningen
vil ha konsekvenser også for denne gruppen. For det første vil reduksjonen
i skattesatsen på alminnelig inntekt for personer også gjelde eiere
av enkeltpersonforetak. For det andre vil innføringen av ny bruttoskatt
istedenfor dagens toppskatt også gjelde for beregnet personinntekt
fra foretaksmodellen.
Etter departementets syn kan dagens noe lavere marginal-
og gjennomsnittsskatt på næringsinntekt enn på lønnsinntekter forsvares med
at næringsinntekt ikke gir samme opptjening i folketrygden som lønnsinntekt.
Det er imidlertid ikke ønskelig med for store forskjeller mellom
enkeltpersonforetak og tilsvarende aksjeselskap. I punkt 6.8.1 konkluderer
regjeringen med at det er nødvendig å øke utbytteskatten, men at
ulempene ved en skatteøkning kan tale for å øke skatten mindre enn
det utvalget foreslår. Regjeringen mener den samlede marginalskatten
på utbytte inklusive selskapsskatt bør opprettholdes på dagens nivå.
Dette vil også under visse forutsetninger bidra til en mer lik behandling
av virksomheter organisert som henholdsvis selskap og enkeltpersonforetak,
særlig for arbeidsintensiv virksomhet.
Departementet har vurdert mulighetene for å
endre foretaksmodellen slik at skattyter med større sikkerhet får
godtgjort den skattemessige verdien av skjermingsfradraget. Som
utvalget påpeker, er det to forhold som vil ha betydning i denne
sammenheng. Det ene er spørsmålet om renteberegning for ubenyttet
skjermingsfradrag, det andre er bortfall av negativ beregnet personinntekt
ved opphør av virksomheten.
Når det gjelder rentekompensasjon ved framføring
av negativ beregnet personinntekt, vil departementet vise til følgende:
Det går et hovedskille mellom skjermingsmetoden
i selskap (aksjonærmodellen og deltakermodellen) og foretaksmodellen.
I aksjonærmodellen og deltakermodellen skattlegges deltakerne når
de tar midler ut fra selskapet, mens all beskatning skjer løpende
i foretaksmodellen. Dette skillet mellom utdelingsbeskatning og
løpende beskatning har etter departementets vurdering betydning
for spørsmålet om rentekompensasjon for ubenyttet skjerming.
I aksjonærmodellen og deltakermodellen vil ubenyttet
skjermingsfradrag oppstå når utdelingen fra selskapet ikke er stor
nok til at deltakeren får fradrag for hele skjermingsbeløpet. Innenfor selskapsrettslige
rammer står selskapsdeltakere fritt til å velge tidspunkt for utdelinger
fra selskapet. Med en slik utdelingsbasert beskatning er det et
særlig behov for skatteregler som ikke påvirker valget av utdelingstidspunkt.
Rentejustering nøytraliserer den økonomiske effekten av valg av
utdelingstidspunkt, og bidrar til at deltakernes beslutninger om
utdelinger fra selskapet ikke påvirkes av skattemessige forhold.
I enkeltpersonforetak vil derimot all beskatning skje
løpende, ved at overskudd eller underskudd fra virksomheten inngår
ved fastsettelsen av den næringsdrivendes alminnelige inntekt, og
ved at det beregnes personinntekt fra virksomheten. Den næringsdrivendes
disposisjoner påvirker ikke beskatningstidspunktet, slik som for
selskapsdeltakere som tar midler ut fra selskapet. Beskatningen
er ikke på samme måte knyttet til skattyterens disposisjoner. Da
er det heller ikke et tilsvarende behov for å nøytralisere skattevirkningene
av hans eller hennes valg.
Departementet viser også til at det både i aksjonærmodellen
og deltakermodellen ligger til rette for å gjennomføre en rentejustering
på en enkel måte. Den valgte løsningen med å legge ubenyttet skjerming
til neste års skjermingsgrunnlag er lett å forholde seg til for
både skattyterne og skattemyndighetene.
En rentekompensasjon for negativ beregnet personinntekt
må derimot gis som et direkte rentetillegg. Etter departementets
vurdering vil en slik rentekompensasjon være et fremmedelement i
et skattesystem som det norske, som bygger på et nominalistisk prinsipp.
Det vil være lite konsekvent å fravike dette utgangspunktet på et avgrenset
område i den alminnelige næringsbeskatningen. Det vil for eksempel
kunne framstå som inkonsistent å beregne rentetillegg for negativ
beregnet personinntekt, men ikke for framførbart underskudd i alminnelig
inntekt.
Etter en samlet vurdering mener departementet at
det ikke bør gis rentekompensasjon ved framføring av negativ beregnet
personinntekt.
Departementet har også vurdert om det bør bli adgang
til å videreføre negativ beregnet personinntekt etter opphør av
virksomhet.
At negativ beregnet personinntekt bortfaller
når virksomheten opphører, må ses i sammenheng med at negativ beregnet
personinntekt som hovedregel ikke kan samordnes med positiv personinntekt
fra andre kilder. Den manglende samordningsadgangen gjelder både
for samme og etterfølgende inntektsår og etter opphør av virksomheten.
Regelen om at det ikke er adgang til å samordne negativ
beregnet personinntekt med personinntekt fra andre kilder, ble innført
som en del av delingsmodellen ved skattereformen i 1992. I Ot.prp.
nr. 35 (1990–1991) ble denne begrensningen begrunnet med at full
adgang til å samordne negativ beregnet personinntekt med annen personinntekt
ville innebære et brudd på nøytralitetsprinsippet. Dette skyldes
at samordningsadgangen i så fall vil avhenge av hvordan skattyteren
har organisert virksomhetene. Det ble vist til at det ikke er noen
prinsipiell begrunnelse for at skattyter skal kunne samordne beregnet
personinntekt i én næring med positiv personinntekt i en annen næring,
når negativ beregnet personinntekt ikke skal kunne samordnes med
lønnsinntekt fra virksomhet som er organisert som eget skattesubjekt,
eksempelvis aksjeselskap.
I Ot.prp. nr. 35 (1990–1991) ble det også vist
til at en samordningsadgang for negativ beregnet personinntekt med
annen personinntekt ville føre til et press for å få anerkjent hobbyer
og frititidspregete aktiviteter som virksomhet i skattelovens forstand.
I tillegg ble det pekt på at når en næringsvirksomhet over en lengre
periode gir negativ beregnet personinntekt, er dette som utgangspunkt
tegn på lav avkastning av næringskapitalen og den næringsdrivende arbeidsinnsats.
Det kan indikere at det er andre motiver enn inntektsopptjening
som ligger til grunn for driften, og derfor liten grunn til at skattyter
skal kunne samordne inntektene.
Departementet mener disse argumentene mot samordning
har tilsvarende gyldighet under foretaksmodellen, og at det fortsatt
ikke bør være adgang til å samordne negativ beregnet personinntekt
med annen personinntekt. Den manglende samordningsadgangen tilsier
også at negativ beregnet personinntekt bortfaller ved opphør av
virksomheten.
Departementet vil også vise til at skjermingsrenten
i foretaksmodellen er fastsatt med sikte på å skjerme risikofri
avkastning av den investerte kapitalen, og at renten er lavere enn
i delingsmodellen («kapitalavkastningsraten»). Den lavere renten
i foretaksmodellen innebærer at negativ beregnet personinntekt forekommer
i færre tilfeller enn i delingsmodellen, og at den praktiske betydningen
av negativ beregnet personinntekt derfor er mindre enn den var tidligere under
delingsmodellen.
For øvrig vil departementet påpeke at bortfall
av negativ beregnet personinntekt ved opphør av virksomhet er konsistent
med at ubenyttet skjerming bortfaller etter realisasjon av selskapsandel
i aksjonærmodellen og deltakermodellen.
Etter en samlet vurdering mener departementet at
regelen om at negativ beregnet personinntekt bortfaller ved opphør
av virksomhet bør videreføres uten endringer.
Komiteen støtter regjeringens
syn på enkeltpersonforetak og behandling av ulike virksomhetsformer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at enkeltpersonforetak er den vanligste selskapsformen i Norge. Dette
medlem vil videre vise til at enkeltpersonforetak er den
vanligste selskapsformen for nystartede virksomheter. Dette
medlem vil fremheve at det i den omstillingsfasen norsk
økonomi nå er inne i, er viktigere enn noen gang å legge til rette
for nyetableringer. Enkeltpersonforetak er for de aller fleste det
naturlige valget når man skal starte egen virksomhet. Det å forbedre
enkeltpersonforetak som selskapsform vil således være å gi en håndsrekning
til gründervirksomhet og omstilling i norsk næringsliv. Dette
medlem er tilfreds med forlikspartnernes vektlegging av likebehandling
av ulike selskapsformer og vil følge dette videre opp når det gjelder
vilkårene for enkeltpersonforetakene.
Skatteutvalget peker på at overskuddsflytting
er en av hovedutfordringene med dagens selskapsskatt. Med overskuddsflytting
sikter en til disposisjoner som reduserer skattebelastningen i Norge,
men i liten grad påvirker realøkonomiske forhold. Det betyr at vesentlige
innsatsfaktorer som ligger til grunn for verdiskapingen, fortsatt befinner
seg i Norge.
Overskuddsflytting skjer hovedsakelig gjennom grenseoverskridende
aktivitet. Det er derfor først og fremst konsern med aktivitet i
flere land som kan bruke ulike teknikker for å flytte overskudd ut
av Norge, til land med lavere skattesatser. Typisk skjer overskuddsflytting
gjennom gjeldsforskyvning og skattemotivert prising av interne transaksjoner.
I utgangspunktet skal prising av varer og tjenester mellom selskap
i konsern skje på markedsvilkår, dvs. følge armlengdeprinsippet.
I en del sammenhenger er det likevel vanskelig å anvende armlengdeprinsippet,
for eksempel ved låneforhold. Videre kan det være krevende å kontrollere
om pris og vilkår på transaksjoner som bare forekommer i interessefellesskap,
er i samsvar med armlengdeprinsippet. Særlig kan dette være tilfellet
for transaksjoner som involverer immaterielle eiendeler.
Det er flere negative sider ved overskuddsflytting.
Overskuddsflytting gir lavere skatteinntekter og kan over tid gjøre
det vanskelig å opprettholde inntektene fra selskapsskatten. Overskuddsflytting
kan samtidig medføre en negativ konkurransesituasjon for rene nasjonale aktører.
Disse aktørene kan i liten grad utnytte teknikker for overskuddsflytting
og vil dermed kunne stå overfor høyere effektiv beskatning. Skattesystemer
som gir vide muligheter og insentiver til overskuddsflytting, vil
samtidig kunne få gradvis svekket legitimitet.
Utvalget viser til at en lavere selskapsskattesats vil
gjøre overskuddsflytting mindre lønnsomt, men at det ikke vil løse
problemet. Utvalget anbefaler derfor at man kombinerer en senkning
av selskapsskattesatsen med andre tiltak mot overskuddsflytting.
Utvalget foreslår blant annet å stramme inn i dagens rentebegrensningsregel, samt
å innføre kildeskatt på rente- og royaltybetalinger mv.
I flere sammenhenger viser Skatteutvalget til pågående
internasjonalt arbeid mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag.
Utvalget anbefaler at en tar hensyn til ulike anbefalinger som springer
ut av slike internasjonale initiativ.
Arbeidet med bredest tilnærming er OECD og G20-landenes
BEPS-prosjekt, der Norge deltar aktivt. BEPS er forkortelse for
Base Erosion and Profit Shifting. Den grunnleggende rapporten ble
publisert i februar 2013 og ble etterfulgt av en handlingsplan i
juli 2013 med 15 tiltakspunkter. I 2014 ble det publisert særskilte
rapporter til sju av disse tiltakspunktene. Landene har sluttet seg
til anbefalingene i rapportene, men arbeidet er ikke formelt avsluttet
fordi det kan komme endringer som følge av anbefalinger under de
andre tiltakspunktene. Forslag til tiltak under samtlige punkter
skal ferdigstilles høsten 2015.
En sentral problemstilling i BEPS-prosjektet
er hvordan flernasjonale foretak kan rapportere store overskudd
i land med lav eller ingen beskatning og samtidig ha liten fysisk
tilstedeværelse i disse landene. Motstykket er gjerne at kostnader
blir fradragsført i land med relativt høyt skattenivå. Hvis rapportering
av inntekter ikke står i rimelig forhold til hvor inntektsskapende
aktivitet skjer, kan det være i strid med grunnleggende prinsipper
for beskatning.
En beslektet problemstilling, som også er i kjernen
av BEPS-arbeidet, er hvordan en for skatteplanleggingsformål kan
utnytte hull og asymmetrier i nasjonalt og internasjonalt regelverk.
Resultatet av slike arrangement kan være at overskudd ikke blir
effektivt beskattet noe sted. Slike virkninger omtales gjerne som dobbelt
ikke-beskatning.
En overordnet målsetting i BEPS-arbeidet er
å beskytte statenes skattegrunnlag ved å sørge for at overskudd
i større grad blir skattlagt der den inntektsskapende aktiviteten
skjer. Dette forsøker en å oppnå ved å vedta endringer i det internasjonale
rammeverket for beskatning (skatteavtaler og retningslinjer) og
gjennom særskilte anbefalinger om nasjonale regler.
Ved siden av BEPS-prosjektet i OECD/G20 arbeides
det med tilsvarende problemstillinger både i EU og FN. Europakommisjonen
la i juni frem en særskilt handlingsplan for rettferdig og effektiv
selskapsbeskatning i EU. I tråd med handlingsplanen vil blant annet
Kommisjonens arbeid med å reformere konsernbeskatningen i EU bli
gjenopptatt (Common Consolidated Corporate Tax Base). Andre sentrale
temaer vil være økt transparens og andre tiltak mot skatteomgåelse
mv.
Utvalgets flertall mener at en global regel
i teorien vil kunne fjerne mulighetene til overskuddsflytting, men
at en slik tilnærming er vanskelig å gjennomføre i praksis. Flertallet
foreslår derfor å videreføre gjeldende sjablongregel, men å stramme
den inn. Det foreslås å inkludere eksterne renter i fradragsbegrensningen,
og å endre fradragsrammen til 45 pst. av EBIT. Terskelbeløpet for
at regelen skal komme til anvendelse, foreslås redusert fra 5 mill.
kroner til 1 mill. kroner i netto rentekostnader.
Departementet er enig med utvalget i at gjeldende
sjablongregel mot overskuddsflytting bør videreføres, og på visse
punkter strammes inn.
Mange flernasjonale konsern har lav gjeldsandel på
globalt nivå. Selskap i disse konsernene har betydelig rom for overskuddsflytting
innenfor gjeldende sjablongbegrensning. I skatte- og avgiftsopplegget
for 2016 foreslår regjeringen å redusere fradragsrammen i rentebegrensningsregelen
fra 30 til 25 pst. av skattemessig EBITDA. Det vises til nærmere
omtale i Prop. 1 LS (2015–2016) punkt 7.1.
Som vist i utvalgets utredning, kan overskuddsflytting
også skje gjennom gjeld til uavhengige parter, for eksempel en bank.
I likhet med utvalget mener departementet derfor at eksterne rentekostnader
prinsipielt bør inkluderes i en generell rentebegrensningsregel
mot overskuddsflytting. Dette er også lagt til grunn i OECDs diskusjonsnotat
om nasjonale regler mot overskuddsflytting gjennom rentefradraget.
Ved å inkludere eksterne renter vil imidlertid
begrensningen også ramme fradrag for reelle rentekostnader i selskap
som ikke driver, eller ikke har mulighet til å drive, overskuddsflytting. Etter
departementets vurdering er det ikke grunn til å avkorte fradrag
for rentekostnader i ordinære låneforhold der det ikke er risiko
for overskuddsflytting. Det vises til kapittel 5, der departementet
legger til grunn at gjeldende selskapsskattemodell med fradrag for
gjeldsrenter skal videreføres. En avkorting av fradraget for reelle
rentekostnader vil kunne ha uheldige virkninger på selskapenes finansieringsmuligheter
og investeringsinsentiver. En forutsetning for å la fradragsbegrensningen
omfatte eksterne renter, er derfor at en finner en tilfredsstillende
løsning for å unngå at rentebegrensningen rammer ordinære låneforhold.
OECDs diskusjonsnotat fra desember 2014 om nasjonale
rentebegrensningsregler beskriver ulike modeller for å motvirke
overskuddsflytting gjennom rentefradraget. Diskusjonsnotatet behandler
både rentebegrensningsregler basert på et sjablongmessig forholdstall
i det enkelte selskapet (slik som den norske regelen), og globale tilnærminger
der rentebegrensningen tar utgangspunkt i rentekostnader og resultat-
eller gjeldsstørrelser i konsernet. Videre omtales alternativer
som innebærer en kombinasjon av en sjablongregel og en global regel.
En vesentlig fordel med en sjablongregel basert på
forholdstall i det enkelte selskapet, er at den er enkel å anvende
for skattemyndighetene i det landet der selskapet skattlegges. Samtidig
vil en sjablongregel ikke ta høyde for at andelen reelle rentekostnader
til uavhengige varierer mellom konsern. Dersom også eksterne renter
avskjæres med en sjablong, er det en fare for at reelle låneforhold
rammes. En global regel, som bygger på faktiske rente- og gjeldsstørrelser
mv. i konsernet, kan derimot hensynta at forskjellige konsern har
ulikt nivå på ekstern gjeld. En konsekvent og fungerende global
regel vil på mange måter fungere som en fordeling av rentekostnadene
på de enkelte konsernselskapene. Dermed kan en i teorien både hindre
at reelle rentekostnader avskjæres, og samtidig motvirke overskuddsflytting
gjennom rentefradraget.
Globale regler kan på den annen side være svært krevende
for lokale skattemyndigheter å anvende og kontrollere, blant annet
fordi de forutsetter tilgang til informasjon om rentekostnader og gjeld
mv. på globalt nivå. Å basere seg på regnskapstall kan medføre økt
risiko for omgåelse. Av OECDs diskusjonsnotat fremgår at ytterligere
utredning gjenstår før det eventuelt gis en endelig anbefaling om
utforming av en global rentebegrensningsregel, eventuelt i kombinasjon med
en sjablongregel. Noen land, som Tyskland og Finland, har allerede
innført enklere varianter av en global regel i samvirke med en sjablongregel.
Den globale regelen fungerer da som en unntaksregel fra den sjablongmessige
rentebegrensningen (EBITDA-regelen) for selskap som ikke har høyere
regnskapsmessig gjeldsgrad enn den eksterne gjeldsgraden på konsernnivå.
For å motvirke overskuddsflytting gjennom rentefradraget,
vil departementet arbeide videre med sikte på å utvide rentebegrensningsregelen
til også å omfatte renter til uavhengig långiver (eksterne renter).
Departementet vil utrede alternative løsninger for å hindre at reelle
låneforhold dermed rammes av rentebegrensningen, og herunder vurdere
OECDs endelige anbefalinger om nasjonale rentebegrensningsregler
som etter planen offentliggjøres i høst.
Departementet er enig med utvalget i at risikoen for
overskuddsflytting gjennom store rentefradrag er betydelig. Overskuddsflytting
vil kunne redusere den samlede verdiskapningen, uthule skattegrunnlaget
og undergrave skattesystemets legitimitet. Muligheten til å flytte overskudd
mellom konsernselskap gir flernasjonale foretak en konkurransefordel
sammenlignet med innenlandske foretak. Dette er uheldig. Manglende
kildeskatt på renter, sammen med et omfattende skatteavtalenettverk,
kan også gjøre Norge til et attraktivt gjennomstrømmingsland for
slike inntekter. Det foreligger allerede indikasjoner på at dette
er tilfellet.
Departementet deler utvalgets syn om at en intern
hjemmel for kildeskatt på renter kan være et egnet tiltak mot slik
overskuddsflytting. Flere høringsinstanser støtter også forslaget
om å innføre kildeskatt på renter.
Utvalget, og flere av høringsinstansene, har
pekt på viktigheten av at kildeskatten på renter blir tilpasset
Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Departementet er enig i
at reglene må hensynta EØS-forpliktelsene, men er også enig med
utvalget i at en slik regel bør gå så langt som en antar er tillatt
etter avtalen. EU-domstolen har i sin praksis kommet til at det
må gis fradrag for kostnader som er direkte knyttet til inntekten
når det ilegges kildeskatt på inntekt fra tjenesteytelser. Verken
EU- eller EFTA-domstolen har tatt stilling til dette når det gjelder
kapitalinntekter, som renter og royalty. Portugal har forelagt EU-domstolen
spørsmål om det er forenlig med EU-traktaten å ilegge kildeskatt
på renter som betales til finansinstitusjoner hjemmehørende i et
annet EU-land, mens renter som betales til nasjonale finansinstitusjoner,
underlegges netto inntektsbeskatning. Departementet vil vurdere
tilpasninger i en eventuell hjemmel for kildeskatt overfor mottakere
av renter som er hjemmehørende innenfor EØS-området, bl.a. i lys
av utfallet av denne saken.
Flere av høringsinstansene argumenterer mot
innføring av kildeskatt på renter begrunnet i at kildeskatt vil
øke finansieringskostnadene for norsk næringsliv. Departementet
viser til at de fleste land har regler i internretten og i skatteavtaler
som skal avhjelpe en eventuell dobbeltbeskatning av slike inntekter,
for eksempel ved å gi fradrag i innenlandsk skatt (kredit). Dette
innebærer at kildeskatten i de fleste tilfeller ikke medfører en
økt skattebelastning, men kun fører til en fordeling av skattegrunnlagene
mellom statene hvor låntaker og långiver er hjemmehørende. Kildeskatten
vil først og fremst gi økt skattebelastning for betalinger til land
som ikke beskatter renteinntekter. I slike tilfeller vil en kildeskatt
føre til at inntekter som i dag ikke blir beskattet, skattlegges
ett sted. Kildeskatten vil i slike tilfeller motvirke dobbel ikke-beskatning.
Siden Norge ikke har intern hjemmel for å ilegge kildeskatt,
har norsk skatteavtalepolitikk vært å begrense adgangen til kildebeskatning
av renter i skatteavtale. Bestemmelser som åpner for kildeskatt
på renter, finnes både i OECDs og FNs mønsteravtaler, og Norge har
derfor i en rekke avtaler likevel akseptert at kildestaten i en viss
utstrekning gis beskatningsrett til renter. En eventuell norsk internrettslig
hjemmel for kildeskatt vil bare ha betydning der slik kildeskatt
ikke er avskåret gjennom skatteavtale, og overfor långivere i land
Norge ikke har inngått skatteavtale med. Flernasjonale konsern kan
ha muligheter til å unngå kildeskatt ved å sluse renteinntektene
via land som Norge har skatteavtale med, såkalt «treaty shopping»
eller «treaty abuse». I BEPS-prosjektet arbeides det med bestemmelser
som skal motvirke slik misbruk av skatteavtaler. Det er likevel
usikkert hvor stor effekt forslaget vil ha, særlig fordi mange selskap
allerede i dag benytter seg av gunstig beskatning av renteinntekter
i andre EØS-land hvor kildebeskatning kan være avskåret i skatteavtale.
Regelen vil imidlertid fungere som en stoppregel overfor betalinger
til mottaker i lavskatteland.
Etter departementets vurdering er det gode grunner
til å utrede forslaget om innføring av hjemmel for å ilegge kildeskatt
på renter. Departementet tar sikte på å utarbeide et høringsnotat
om kildeskatt på renter.
Departementet er kjent med at flernasjonale
konsern kan benytte royaltybetalinger til overskuddsflytting. Muligheten
til lav eller ingen beskatning av inntekter fra slike eiendeler
ser også ut til å medføre utflytting av norskeide eiendeler. Norge
er et av få land som ikke har intern hjemmel til å kildebeskatte
royaltybetalinger. Manglende kildeskatt på royalty, sammen med et
stort skatteavtalenettverk, kan også gjøre Norge til et attraktivt
gjennomstrømmingsland for slike inntekter.
Departementet er enig med utvalget i at det
er viktig å motvirke flytting av overskudd ut av Norge. Kildeskatt
på royalty vil også kunne motvirke dobbel ikke-beskatning i de tilfellene
hvor den avtalte prisen er markedsmessig, men hvor betalingen går
til et lavskatteland.
Etter departementets syn har en del royaltyinntekter
så nær tilknytning til Norge at det er vanskelig å skille verdien
av eiendelen fra merverdien som oppstår i virksomheten i Norge. I
konsernforhold vil også risikoforholdene rundt slike eiendeler være
uklare. Innenfor armlengdeprinsippet kan det i dag være mulig å
skille risiko fra aktiviteten som gir opphav til inntekten, og dermed
skille inntekter fra en viktig del av verdiskapningen. Departementet
mener derfor at det er særskilt behov for regler som motvirker utflytting
av overskudd som følge av royaltybetalinger og vil utrede videre
forslag om innføring av hjemmel for å ilegge kildeskatt på royalty-
og leiebetalinger.
Departementet legger også vekt på at svært mange
land som det er naturlig å sammenligne seg med, har intern hjemmel
i sin lovgivning til å ilegge kildeskatt på royalty, selv om denne
er begrenset av for eksempel EUs rente- og royaltydirektiv eller
av skatteavtale.
Overføring av eiendeler fra Norge til land med lav
eller ingen beskatning etterfulgt av at disse leies tilbake til
Norge, vil som hovedregel være gjenstand for utflyttingsskatt. Departementet
vil likevel peke på at det for skattemyndighetene kan være vanskelig
å få tilstrekkelig informasjon til å verdsette eiendelen riktig
ved salg. Derfor kan det være vanskelig å finne sammenlignbare transaksjoner
ettersom immaterielle eiendeler i begrenset grad omsettes utenfor
konsern. Muligheten for overskuddsflytting gjennom høye royaltybetalinger
begrenser seg heller ikke til såkalte «salg-/tilbakeleietransaksjoner».
Overskuddsflytting kan like gjerne skje gjennom løpende royalty-
eller leiebetalinger uten forutgående salg.
Kildeskatter er bruttoskatter som ilegges uten fradrag
for kostnader som eieren har knyttet til eiendelen, slik at selv
en lav sats kan gi en skatt som er like høy eller høyere enn den
skatten som ilegges eieren på inntekten i hjemstaten. Fordi de fleste
land har internrettslige regler som skal avhjelpe dobbeltbeskatning,
vil likevel hjemstatens beskatningsrett i mange tilfeller langt
på vei nøytraliseres av kildeskatten.
Flere av høringsinstansene har vist til at adgangen
til å ilegge kildeskatt på royaltybetalinger kan være begrenset
av EØS-avtalen.
Innenfor EU omfattes royaltybetalinger i selskapssektoren
i stor grad av rente- og royaltydirektivet, hvor kildebeskatning
på nærmere vilkår som hovedregel er avskåret på slike betalinger.
I tilfeller som ikke er omfattet av direktivet, kan adgangen til
å ilegge kildeskatt være begrenset av de fire friheter. Overfor
land utenfor EU kan kildeskattesatsene være begrenset i skatteavtaler.
En generell kildeskatt på royalty som ilegges på et bruttogrunnlag,
kan på bakgrunn av EU-domstolens rettspraksis ha en usikker side
mot EØS-retten. Utvalget redegjorde for dette, men mente at en kildeskatt
på royalty bør være så vidtgående som EØS-retten tillater, slik at
skattytere i minst mulig grad kan unngå beskatning ved å kanalisere
betalinger gjennom EØS-land. Det vises til tilsvarende vurdering
i Skattemeldingens punkt 8.4.4 om forholdet mellom kildeskatt på
renter og forpliktelsene etter EØS-avtalen.
Departementet er enig med høringsinstansene
i at forholdet til EØS-retten bør vurderes nærmere. Departementet
er også enig med utvalget i at en eventuell hjemmel for kildeskatt
bør gå så langt som EØS-retten tillater. Som vist i boks 4.1 i Skattemeldingen,
er det tilgjengelige lavskatteregimer (såkalte patentbokser) for denne
typen inntekter også innenfor EØS. Det er derfor usikkert hvor stor
effekt regelen vil ha.
Videre mener departementet i likhet med utvalget
at det bør utredes om inntekter av bareboatleie av fartøy skal unntas
fra rederiskatteordningen slik at også disse leiebetalingene kan
omfattes av kildeskatten.
Bareboatleie er tillatt innenfor den norske
rederiskatteordningen, slik at leieinntekter omfattes av skattefritaket
innenfor ordningen. Kildeskatt på bareboatleie til selskap hjemmehørende
i andre EØS-land kan derfor komme i strid med EØS-avtalen om fri
etableringsrett. Samtidig kan et unntak for slike leiebetalinger
til EØS-land svekke kildeskattens effektivitet. Ved innføring av
en kildeskatt på bareboatleie bør det derfor vurderes å begrense
skattefritaket for inntekter fra utleie på bareboatvilkår i rederiskatteordningen.
Norske rederier benytter kontraktsformen bareboatleie
bl.a. for offshoreskip. Eierskap til skip for bareboatleie krever
i mindre grad enn annen skipsfartsvirksomhet maritim kompetanse
og har i større grad karakter av å være finansielle plasseringer.
EU-kommisjonen praktiserer statsstøtteretningslinjene slik at adgangen
til bareboatleie er begrenset ved støtte til sjøtransport. Det bør
vurderes hvorvidt ordningen kan bidra til å uthule skattegrunnlaget
i ordinær beskatning, både gjennom overskuddsflytting og andre tilpasninger.
Siden Norge ikke har hatt intern hjemmel for
å ilegge kildeskatt på royalty- eller leiebetalinger, har Norges
skatteavtalepolitikk vært at en ikke ønsker kildebeskatning av royalty
i skatteavtalene, på samme måte som for kildeskatt på renter. Norge
har likevel akseptert en viss adgang til kildebeskatning i en del
skatteavtaler, særlig med utviklingsland. Departementet antar likevel
at det er begrenset hvor mye royalty- og leiebetalinger som går
fra Norge til slike land. På kort sikt vil kildeskatt først og fremst
være et virkemiddel for å motvirke overskuddsflytting til land som
Norge ikke har skatteavtale med. Imidlertid kan det være krevende
å motvirke at royalty kanaliseres via tredjeland som vi har skatteavtale
med.
En intern hjemmel for kildeskatt kan uansett
anvendes direkte overfor land som ikke er medlem av EØS, og som
Norge ikke har skatteavtale med. Kildeskatten kan derfor virke som
en stoppregel utenfor EØS og skatteavtaleforhold.
Departementet tar sikte på å sende på høring
et forslag om kildeskatt på royalty- og leiebetalinger.
I likhet med utvalget mener departementet at
det ikke er noen god løsning å innføre en generell fradragsbegrensning
for royalty, men at det kan være grunn til å vurdere behovet for
å innføre regler som begrenser fradragsretten for særskilte betalinger,
for eksempel bareboatleie for fartøy og rigger, i det norske skattegrunnlaget.
Etter departementets oppfatning kreves det likevel mer utredning
før en kan ta stilling til om en slik særlig fradragsbegrensning
bør innføres. Departementet vil vurdere spørsmålet nærmere og eventuelt
komme tilbake med forslag på dette punktet.
Departementet mener utvalgets forslag om å supplere
tilknytningskriteriet i hjemmehørendebegrepet er godt begrunnet.
Departementet har vanskelig for å se at NHOs innvending mot forslaget
er spesielt tungtveiende og viser bl.a. til at bostedsbestemmelsen
for selskap i OECDs mønsteravtale er foreslått endret i en rapport
i BEPS-prosjektet. Som nevnt ovenfor har Norges skatteavtalepolitikk
i nyere skatteavtaler vært å regulere bosted for selskap ved å benytte
OECDs alternative bestemmelse. Bakgrunnen for dette er nettopp at
departementet mener at tilknytningskriteriet i bestemmelsen i OECDs
mønsteravtale ikke er tilstrekkelig. Departementet viser også til
at selv om hjemmehørendebegrepet i internretten strammes inn, så
vil skatteavtalene som hovedregel løse utfordringer med hensyn til dobbelt
bosted. Departementet vil utrede tilknytningskravet nærmere og tar
sikte på å sende et forslag på høring.
Som nevnt i punkt 8.6.1 er hovedregelen i norsk rett
(og etter skatteavtalene) at virksomhetsinntekter beskattes i selskapets
hjemland. Unntak for inntekt ved filial/fast driftssted gjør imidlertid
at selskapsskatten i hovedsak må anses som en kildebasert skatt.
Det er skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b som gir hjemmel for
såkalt begrenset skatteplikt til Norge, når et selskap ikke er hjemmehørende
i riket.
Bestemmelsen gir Norge relativt vid beskatningsrett.
Beskatningsretten kan imidlertid være begrenset av bestemmelser
om fast driftssted i skatteavtalene. En skatteavtale vil normalt
oppstille strengere vilkår enn internretten for når det oppstår
skatteplikt for et utenlandsk foretak for virksomhet som utøves
i en annen stat.
På bakgrunn av Høyesterettspraksis legger utvalget
til grunn at gjeldende lovgivning er tilstrekkelig for tradisjonell
virksomhet hvor varer eller tjenester må leveres eller virksomhet
utføres fysisk i Norge.
Under tiltakspunkt 7 i BEPS-prosjektet skal
det vurderes tiltak mot kunstig omgåelse av etablering av fast driftssted
etter skatteavtalene, og man vil se nærmere på definisjonen av fast
driftssted. Utvalget mener Norge bør følge de anbefalinger som kommer
fra BEPS-prosjektet på dette området. Skatteutvalget uttaler at
spørsmålet om hvor langt skatteplikten etter skatteloven § 2-3 rekker for
nye forretningsmodeller innenfor den digitale økonomien foreløpig
ikke har kommet på spissen, men at gjeldende internasjonale regler setter
uheldige begrensninger for utøvelsen av lands beskatningsrett.
Utvalget legger til grunn at framveksten av,
og utviklingen i, den digitale økonomien, vil være en stor utfordring
for selskapsskattegrunnlaget i framtiden. Foreløpig antar utvalget
at utfordringene først og fremst knytter seg til svakheter i bestemmelsene
om etablering av fast driftssted i skatteavtalene og internprisingsreglene,
men utelukker ikke at det også kan være behov for å vurdere rekkevidden
av den internrettslige bestemmelsen i skatteloven § 2-3, og nærmere hvilke
tilknytningskrav som skal gjelde for beskatning av utenlandske selskap
i Norge. Utvalget viser i den sammenheng til at det for merverdiavgiften
er gitt en særskilt bestemmelse som etablerer avgiftsplikt for elektroniske
tjenester levert av utenlandsk leverandør til forbruker hjemmehørende
i Norge, og skriver at det kan være hensiktsmessig å vurdere om
skatteplikten for enkelte typer virksomhet bør og kan reguleres
på samme måte.
Utvalget påpeker betydningen av internasjonalt samarbeid
og mener det mest hensiktsmessige vil være å vente til BEPS-prosjektet
er avsluttet før en vurderer om det er nødvendig å gjøre endringer
i skatteloven § 2-3.
I høringen har IKT-Norge påpekt at siden tjenester
kan selges i det norske markedet uten fysisk tilstedeværelse, kan
dette gjøre at skatteplikt ikke oppstår eller lett kan unndras.
Dette gir en konkurranseulempe for selskap som selger tjenester
over nett og er lokalisert i Norge. IKT-Norge er enig i at endringer
i skattereglene for å utvide retten til å kunne beskatte utenlandsk virksomhet
i Norge må bygge på internasjonale anbefalinger, særlig OECDs BEPS-prosjekt.
Finansdepartementet må imidlertid, skriver IKT-Norge, være oppmerksom
på at Norge kan komme til å få utfordringen raskere og sterkere
enn de fleste andre industriland fordi Norge og de nordiske land
regnes som fremst i verden på «digital modenhet». OECD kan komme
til å ta seg bedre tid enn Norge og Norden har behov for, noe som
taler for å undersøke mulighetene for et eget nordisk prosjekt for
å håndtere denne utfordringen.
NHO støtter utvalgets konklusjon om at departementet
bør avvente BEPS-planen før det foreslås endringer i skatteloven.
NHO påpeker også at en utvidelse av den interne hjemmelen for skatteplikt
vil kunne føre til mer dobbeltbeskatning for selskap med aktivitet
i flere land.
Finansdepartementet slutter seg til Skatteutvalgets
vurderinger, herunder at det kan være behov for å vurdere rekkevidden
av den internrettslige bestemmelsen i skatteloven § 2-3. Departementet
er enig i at det er hensiktsmessig å avvente vurderinger og eventuelle
anbefalinger fra BEPS-prosjektet før det vurderes endringer i skatteloven
§ 2-3.
I det norske skattesystemet er det et særskilt
ulovfestet rettsgrunnlag som skal motvirke omgåelser av skattereglene. Regelen omtales ofte som den ulovfestede
omgåelsesregelen. Normens funksjon er å trekke grensen mellom akseptabel
skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse. Normens innhold
utledes av høyesterettspraksis og består av et grunnvilkår og et
tilleggsvilkår. Etter grunnvilkåret må det hovedsakelige formålet
med disposisjonen ha vært å spare skatt. Tilleggsvilkåret går ut
på at disposisjonen etter en totalvurdering må være stridende mot
skatteregelens formål. Når vilkårene er oppfylt, kan privatrettslige
disposisjoner mv. omklassifiseres for skatteformål.
Utvalget foreslår å lovfeste den generelle omgåelsesregelen
og begrunner det i behovet for å korrigere nyere høyesterettspraksis
og for å styrke normens anvendelse. Advokatforeningen bemerker at
hvis formålet med slik lovfesting er å senke terskelen for anvendelse,
vil foreningen gå imot forslaget. NHO er ikke enig i at det er behov
for en strengere omgåelsesregel og er i tvil om det er hensiktsmessig
å lovfeste den. Departementet er enig med utvalget i at det er gode grunner
til å lovfeste omgåelsesregelen. Departementet har gitt professor
emeritus Frederik Zimmer ved Universitetet i Oslo i oppdrag å utrede
spørsmålet nærmere. Utredningen fra Zimmer forelå i mars 2016 og
er nå sendt på høring.
Utvalget mener man bør innføre en regel som avskjærer
fritaksmetoden der det er gitt fradrag for betalingen i det utdelende
selskapet. I slike tilfeller slår ikke forutsetningen om å motvirke kjedebeskatning
til. Forslaget er i liten grad berørt i høringssvarene. Departementet
er enig i at det er behov for en avskjæringsregel og foreslår en
slik regel i skatteopplegget for 2016, jf. Prop. 1 LS (2015–2016)
punkt 7.3.
Utvalget mener også det kan være grunn til å vurdere
andre såkalte antihybridregler, jf. blant annet de anbefalinger
om nasjonale regler som har kommet fra OECDs BEPS-prosjekt. Dette
er regler som skal motvirke skatteplanlegging gjennom hybride arrangement,
jf. punkt 4.5.2. Slike arrangement kan utnytte at stater klassifiserer
juridiske enheter eller finansielle instrumenter forskjellig for
skatteformål. Anbefalingene går ut på at det innføres såkalte koblingsregler
som ser hen til den skattemessige behandlingen i den andre staten.
På den måten kan man nøytralisere effekten av ulike skatteplanleggingsopplegg. Departementet
vil vurdere behovet for slike regler nærmere, blant annet på bakgrunn
av endelige anbefalinger fra BEPS-prosjektet.
Departementet mener det er svært viktig at skattemyndighetene
har tilstrekkelige instrumenter til å foreta gode risikovurderinger
som gir grunnlag for målrettede kontrolltiltak og undersøkelser.
Departementet er enig i utvalgets vurderinger om at land-for-land-rapportering
kan bidra til dette. Som påpekt av utvalget og i BEPS-rapporten
av september 2014 til tiltakspunkt 13, kan innføring av land-for-land-rapportering
i konsernforhold være et godt bidrag til dette ved at skattemyndigheten
får tilgang til en samlet framstilling av virksomhet og skattebelastninger
i de enkelte enhetene i foretaket.
Gjennom BEPS-prosessen har deltakerlandene også
kommet til enighet om hvordan en slik land-for-land-rapportering
skal gjennomføres. I tilleggsrapporten fra februar 2015 er det gitt
ytterligere rammeverk for implementering av land-for-land-rapportering.
Rapportene fastsetter rammeverket for hvordan regler om land-for-land-rapport
skal implementeres. Blant annet gis det føringer om hvordan en slik
rapport skal utarbeides og hvilke opplysninger rapporten skal inneholde.
Det er også utarbeidet et skjema til bruk for rapporteringen. Videre
er det gitt retningslinjer om hvor rapportene skal innleveres og
hvordan de skal deles mellom relevante land. Rapporten fra mai 2015
inneholder forslag til modellovgivning for innføring av rapporteringsplikten
og modellavtaler som myndighetene kan bruke for å gjennomføre automatisk
utveksling av land-for-land-rapporter.
Det er blant annet enighet om at hovedregelen skal
være at morselskapet i et flernasjonalt konsern utarbeider og innleverer
rapporten i sin hjemstat. Rapportene skal deretter deles med andre
relevante land gjennom en mekanisme for automatisk informasjonsutveksling,
enten gjennom skatteavtale, særskilte informasjonsutvekslingsavtaler
eller gjennom OECD/Europarådets konvensjon om administrativ bistand.
Det skal være adgang til å innføre en sekundær leveringsforpliktelse
i et datterselskapsland dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt.
Det er også enighet om at deling av land-for-land-rapporter skal
skje under forutsetning av konfidensialitet, at rapportene kun skal
brukes til risikoanalyser og at rapporten ikke skal benyttes til
såkalt formelbasert inntektsallokering (formulary apportionment).
Landene bør innføre slike regler på en standardisert måte, både
når det gjelder innhold og format. Det legges opp til at rapportering
skal skje første gang i 2018, for opplysninger knyttet til inntektsåret
2016.
Departementet mener at en slik land-for-land-rapport
vil være et nyttig instrument i skattemyndighetenes kontrollarbeid.
Videre er det viktig at Norge bidrar i den internasjonale prosessen
ved å innføre land-for-land-rapportering i konsernforhold innenfor
de rammer deltakerlandene har blitt enige om i BEPS-prosjektet.
Departementet tar sikte på å sende på høring et forslag om lovendring
med tilhørende forskrifter.
For å sikre at norske skattemyndigheter har
et best mulig grunnlag for å utføre ligningsarbeidet, bør norske
skattytere etter utvalgets oppfatning
også ha en plikt til etter oppfordring å innhente opplysninger som
foreligger i andre konsernselskap i utlandet.
Departementet er enig med utvalget i at det
er gode grunner til å pålegge norske skattytere en nærmere plikt
til etter oppfordring å gi opplysninger om andre konsernselskap
i utlandet, for eksempel om videresalgspriser til uavhengig tredjepart
mv. Før en eventuelt går inn for et slikt forslag, er det imidlertid
behov for å utrede hva som vil være en mest egnet sanksjon ved brudd på
opplysningsplikten og om det oppstår jurisdiksjonsspørsmål mv.
Komiteen viser til
at økt globalisering og handel over landegrensene bidrar til nye
utfordringer for skatte- og avgiftssystemet. Bedrifter og mennesker
flytter lettere. En økt digitalisering av økonomien gjør også fysisk
tilstedeværelse mindre relevant. På den ene siden gir denne mobiliteten
selskaper, og særlig multinasjonale selskaper, anledning til å uthule
skattegrunnlaget ved å flytte aktivitet og aktiva til land med skattegunstige
regimer. Komiteen peker på at det for så vidt alltid
har vært en tradisjonell form for skattekonkurranse mellom land
basert på ulikhet i skattesatser for å tiltrekke seg aktivitet.
Det nye i dagens situasjon er at enkelte bruker skattesystemet for
å tiltrekke seg skattepliktige inntekter opptjent andre steder,
og at flere land derfor strever med å sikre at overskudd faktisk
skattes i landet der det skapes.
Komiteen viser til at selskaper
som har tilgang til flere skatteregimer kan utnytte ulikheter i beskatningen
mellom regimene til å redusere samlet beskatning. Denne type overskuddsflytting
reduserer skatteinntektene. Den innebærer også en konkurranseulempe
for selskaper som opererer bare nasjonalt, og som ikke har samme mulighet
til å redusere skattbart overskudd. Videre vil komiteen understreke
alvoret i at denne type overskuddsflytting bidrar til å undergrave
finansieringen av velferdsordninger både i Norge så vel som i andre
stater.
Komiteen viser til at flere internasjonale
studier beviser at overskuddsflytting finner sted, og en studie
av europeiske bedrifter viser at flernasjonale selskaper betaler
32 pst. mindre i skatt i høyskatteland enn sammenliknbare nasjonale selskaper. Komiteen viser
videre til at vi globalt er vitne til at inntekter fra til dels
hele sektorer innenfor immaterielle produkter som eksempelvis annonsering,
musikk, media flyttes ut av normalskatteland.
Komiteen vil understreke betydningen
av at Norge anbefaler rask implementering av det internasjonale
prosjektet BEPS, Base Erosion and Profit Shifting, i regi av OECD/G20,
for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av nasjonale skattegrunnlag.
Komiteen viser til betydningen
av å verne om skattegrunnlaget i Norge. Økt globalisert handel og
flernasjonale selskaper aktualiserer utfordringen knyttet til overskuddsflytting. Komiteen understreker
at dette er en utfordring for mange land, og at kampen for en bedre
skattlegging av flernasjonale selskaper har kommet stadig høyere
på agendaen i flere land. Dette skyldes både økningen i globalisert
handel og økningen i antallet flernasjonale selskaper. Overskuddsflytting
skjer ofte gjennom gjeldsforskyvning og skattemotivert prising av
interne transaksjoner og bruk av hybride arrangementer.
Det er viktig å ivareta en god balansegang mellom
hensynet til at Norge skal fremstå som et konkurransedyktig land
for utenlandske investeringer og behovet for å verne om vårt eget
skattegrunnlag. Når det gjelder problemstillinger knyttet til overskuddsflytting
er det viktig å ha et internasjonalt samarbeid og fremstå som harmonisert
med andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Komiteen mener Norge
bør ha en pådriverrolle i dette arbeidet. Komiteen vil
understreke betydningen av at Norge vurderer handlingsrommet knyttet
til kampen mot skatteunndragelse gjennom EØS-avtalen og eventuelt
innenfor offentlige innkjøpsregler, og ber regjeringen komme tilbake med
en vurdering av mulighetene.
Komiteen viser videre til at
OECD og G20-landene i 2014 og 2015 gjennomførte et felles prosjekt
(BEPS-prosjektet) hvor formålet er å styrke internasjonale og nasjonale
regler for å kunne motvirke overskuddsflytting og uthuling av landenes
skattegrunnlag. Komiteen viser i denne forbindelse
til at det for tiden pågår et stort arbeid for å gjennomføre endringene
som ble foreslått i prosjektet.
Komiteen er fornøyd med at Norge
deltok aktivt i prosjektet og vil påpeke viktigheten av at Norge
også deltar aktivt i oppfølgingen. I tillegg til BEPS-prosjektet
er det viktig å følge med på arbeidet innenfor den samme problemstillingen som
foregår innenfor EU og FN.
Komiteen viser til at det alt
er gjennomført en rekke tiltak, som begrensning av rentefradrag
i selskaper og avskjæring av fritaksmetoden som et tiltak mot hybride
finansielle instrumenter.
Komiteenviser
til at internprisingsretningslinjene ble revidert gjennom tiltak
8-10 i BEPS-prosjektet. Komiteen påpeker viktigheten
av hovedprinsippet om at fortjeneste skal tilordnes det stedet hvor
verdiskapningen skjer. Komiteen viser også til at
informasjonsutvekslingsavtalene som nå er gjennomført, er av stor betydning
for at dette prinsippet skal kunne følges opp.
Komiteen viser til at selskapenes
BEPS-rapportering til skattemyndighetene er forutsatt unntatt offentlighet. Komiteen viser
videre til EU-kommisjonens forslag til endringer i regnskapsdirektivet
om offentlig rapportering for denne typen opplysninger, og peker
på at det er ønskelig med størst mulig grad av åpenhet rundt opplysninger
som kan synliggjøre selskapenes skattetilpasning, i regnskapsregelverket.
Komiteen viser til omtalen av
planlagte tiltak for å forebygge overskuddsflytting som er omtalt,
som endring av rentebegrensningsregelen for selskaper, kildeskatt
på renter og royalty mv., og slutter seg til at regjeringen jobber
videre med hensiktsmessige tiltak med sikte på implementering.
Komiteen støtter regjeringens
arbeid med tiltak mot overskuddsflytting gjennom store rentefradrag. Komiteen vil
videre påpeke at dette arbeidet først og fremst er ment å hindre
overskuddsflytting i flernasjonale selskaper. Komiteen mener
det er behov for ytterligere innstramminger i fradragsretten for
renter for å forhindre overskuddsflytting. Komiteen viser til
at overskuddsflytting også gjøres gjennom renter betalt til uavhengige
långiver, og mener derfor at også eksterne renter bør omfattes av avskjæringsregelen.
Regelen bør utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.
Komiteenviser
også til atutvalget foreslo å endre
kriteriet for når selskaper anses hjemmehørende i Norgefor å unngå at selskaper kan bli «bostedsløse»
og dermed unngå å bli fullt ut skattepliktig noe sted, slik at selskaper
som er stiftet etter norsk lovgivning, alltid skal anses hjemmehørende
i Norge. Komiteen er tilfreds med at høringsnotat
om dette er varslet i løpet av 2016.
Komiteen viser også til at man
i skatteretten har et særskilt ulovfestet rettsgrunnlag mot omgåelser
av skattereglene, og at normens funksjon i praksis er å trekke grensen
mellom akseptabel skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse. Komiteen viser
til at utredning om lovfesting ble sendt på høring 15. mars 2016.
Komiteen viser til at Stortinget
i Prop. 1 LS (2013–2014) vedtok lovregler som innebærer at nærmere
angitte foretak som driver virksomhet innen utvinningsindustrien
og/eller skogsdrift innen ikke-beplantet skog, skal utarbeide og
offentliggjøre en årlig rapport om sin virksomhet på land- og prosjektnivå,
såkalt land-for-land-rapportering (LLR).
Komiteen påpeker at hovedformålet
med de nye lovkravene var å bidra til å belyse foretakenes virksomhet
i de land der utvinningsindustrien eller skogsdriften finner sted.
De nye rapporteringsreglene skulle bidra til større åpenhet rundt
utvinningsindustriens virksomhet i de enkelte land, og dermed bidra
til demokratisk kontroll med forvaltningen av inntektene fra landenes
naturressurser.
Komiteen viser til at Stortinget
ba regjeringen om å «sikre at det i regelverket om land-for-land rapportering
innarbeides mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning», jf.
Innst. 4 L (2013–2014).
Komiteen viser videre til at
Finansdepartementet fulgte opp Stortingets anmodning i forskrift
om land-for-land-rapportering som ble fastsatt 20. desember 2013.
Det ble blant annet fastsatt at det i rapporten skal opplyses om
foretakets rentekostnad til andre foretak i samme konsern som er
hjemmehørende i andre jurisdiksjoner enn foretaket, noe som kan
gi indikasjoner på overskuddsflytting.
Komiteen viser til
at Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
2015 anmodet regjeringen om å gjennomgå effekten av forskriften
for LLR, målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning. Komiteen viser
også til at komiteen ba regjeringen sikre at relevante
opplysninger knyttet til LLR fra datterselskaper og støttefunksjoner
i tredjeland fremkommer i regnskapet. Komiteen viser
videre til at Stortinget ba regjeringen vurdere hvordan det kan
etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.
Komiteen har merket seg at regjeringen
i Prop. 1 S (2015–2016) har redegjort nærmere for oppfølgingen av
anmodningsvedtaket av 19. juni 2015. Komiteen viser
til at regjeringen vil søke å få målt effekten av LLR-regelverket
opp mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning
i sammenheng med den evalueringen som ble varslet i Prop. 1 LS (2013–2014). Komiteen merker
seg at denne evalueringen etter Finansdepartementets syn bør basere
seg på LLR-rapporter fra minst to regnskapsår, det vil si for regnskapsåret
2014 og 2015, og bør kunne ferdigstilles senest våren 2017.
Komiteen merker seg videre at
det i proposisjonen er opplyst at regjeringen vil få vurdert hvordan
relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskap og støttefunksjoner
i tredjeland skal kunne fremkomme i regnskapet, samt hvordan det
kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket,
med sikte på å legge frem nødvendige regelendringer i løpet av 2016.
Komiteen understreker at nevnte
krav om land-for-land-rapportering som fremkommer i regnskapsloven
og i verdipapirhandelloven, skal være offentlig tilgjengelige, og
at de ikke må forveksles med land-for-land-rapportering for skatteformål,
som følger opp OECDs BEPS-forslag.
Komiteen har notert seg at Verdipapirlovutvalget
i NOU 2016:2 om endringer i verdipapirhandelloven blant annet foreslår
å presisere at Finanstilsynet skal føre tilsyn med rapportering om
betaling til myndigheter etter verdipapirhandelloven § 5-5a (LLR). Komiteen viser
til at utredningen ble sendt på høring av Finansdepartementet 2.
mars 2016.
Komiteen viser til
at Stortinget 5. juni 2015 anmodet regjeringen om å fremme forslag
om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap
i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon
og hvitvasking. Stortinget ba om at et slikt register følger opp
Financial Action Task Forces tilrådinger fra 2012 om internasjonale
standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering
og spredning, samt at registeret følger opp EU-reguleringen på dette
området.
Komiteen viser til at regjeringen
allerede 6. februar 2015 nedsatte et lovutvalg som fikk i mandat
å revidere det norske hvitvaskingsregelverket for å følge opp FATFs
anbefalinger om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, samt
merknadene i FATFs evalueringsrapport om Norge fra desember 2014.
Komiteen merker seg at lovutvalget
også skal vurdere og fremsette forslag til lov- og forskriftsendringer
for å gjennomføre kommende EØS-regler som svarer til EUs fjerde
hvitvaskingsdirektiv, herunder en vurdering av hvordan kravene om
registrering av «ultimate beneficial ownership» i EU-direktivet
bør følges opp. Komiteen viser til at utvalgets vurderinger
og forslag knyttet til registrering av «ultimate beneficial ownership»
blir lagt frem i utvalgets andre delutredning til høsten, og at
utvalgets forslag deretter vil bli sendt på høring før lovproposisjon med
forslag til nødvendig regelverk oversendes Stortinget.
Dette ser komiteen frem til.
Komiteen viser til at internasjonale
selskapers skattearrangementer for å unngå skatt er en stor utfordring
for hele skattesystemet. Komiteen ønsker et bredest
mulig skattegrunnlag for å muliggjøre så lave satser som mulig,
samtidig som finansiering av fremtidens velferd sikres. Samtidig
er det avgjørende for legitimiteten til skattesystemet at alle bidrar
etter evne. Slike skattearrangementer bidrar til en forverret konkurransesituasjon
for bedrifter som ikke har en internasjonal konsernstruktur i ryggen.
Komiteen tar for øvrig departementets
omtale til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise
til at det i forliket fastslås at regjeringen skal påse en rask
og mest mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i
det norske regelverket, samt at flere av enighetspunktene inneholder
konkrete tiltak i kampen mot skatteunndragelse og skatteparadiser. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at kampen mot skatteunndragelse
og skatteparadiser intensiveres fra norsk side, og vil følge opp med
ytterligere tiltak, blant annet i forbindelse med behandlingen av
Dokument 8:82 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det ved inngåelsen
av EØS-avtalen ble lagt til grunn at avtalen ikke omfattet skatteområdet. Disse
medlemmer vil videre vise til at dagens EØS-avtale begrenser
vårt nasjonale handlingsrom i skatte- og avgiftspolitikken og i
kampen mot skatteunndragelse. Norge har blant annet endret reglene
for kildeskatt på utbytte med bakgrunn i rådgivende uttalelse fra
EFTA-domstolen, som konkluderte med at de tidligere norske reglene
om kildeskatt på utbytte var i strid med EØS-avtalen, jf. sak E-1/04
Fokus Bank. Disse medlemmer mener en handelsavtale
ville vært et bedre alternativ for vår tilknytning til EU. Disse
medlemmer vil samtidig understreke betydningen av at Norge
søker å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen best mulig i kampen
mot skatteunndragelser.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de enorme fremskrittene digitalisering har gitt menneskeheten.
Potensialet er fremdeles stort. Dette medlem mener det
er viktig at skattesystemet i likhet med lovverket blir endret for
å passe til en ny tid.
Dette medlem viser til de store
avsløringene i de såkalte Panamapapirene. Dette medlem viser
til at de samme mekanismene og skatteparadisene misbrukes både for
overskuddsflytting og skatteunndragelse. Grensen mellom de to kan handle
om skattemyndighetene har brukt nok ressurser på å forstå skatteplanleggingspakkene som
selges av store revisjonsselskap.
Dette medlem ønsker tiltakene
fra Scheel-utvalget velkommen. Videre mener dette medlem at
Stortinget har et ansvar utover å kun ønske regjeringen lykke til
i sitt arbeid mot overskuddsflytting og skatteparadis. Ved flere
av Scheel-utvalgets forslag er regjeringen tilbakeholden, og ønsker
kun å eventuelt komme tilbake med forslag. Et eksempel er å ta bareboatutleie ut
av rederiskatteordningen. Dette medlem anser en NOU
å være en tilstrekkelig utredning for de foreslåtte tiltakene, og
stiller seg uforstående til regjeringens manglende engasjement for
feltet. I tillegg til Scheel-utvalgets forslag er det kommet forslag
fra skattemyndigheter, sivilsamfunnet og akademikere som dette
medlem mener burde utredes med mål om implementering, for
de tiltakene som ikke er klare for implementering uten nok en utredning. Dette
medlem mener en større bindende enighet burde vært mulig
om disse punktene.
Dette medlemmener
en naturlig konsekvens av målsettingen om at skattelegging skal
skje der verdiskapningen finner sted, er at norske statseide selskap
og fond også skatter sin rettmessige andel i utlandet til der verdiskapningen
og avkastning finner sted. Dette medlem mener derfor
Stortinget må instruere sine selskaper og fond fra å avstå fra aggressiv
skatteplanlegging og misbruk av skatteparadis. Videre ønsker dette
medlem et åpenhetskrav om skatteopplysninger i aksjonærregisteret,
nye anbudsregler der offentlige innkjøpere kan velge bort leverandører
som ikke er åpne om sine eierforhold og bruk av skatteparadis, utvidet
land-for-land-rapportering i alle bransjer og å innføre en åpenhetsgaranti
for å kunne operere på norsk sokkel og konkurrere i offentlige anbud. Dette medlem mener
videre at Norge ikke inngår i handelsavtaler med land som hindrer
arbeidet mot kapitalflukt.
Dette medlem mener Økokrim, Finanstilsynet og
Skatteetaten må settes i stand til å effektivt forhindre tvilsom
overskuddsflytting, skatteunndragelse og riktig og utfyllende rapportering. Skatteetaten
bør videre kunne kreve inn utestående skatt fra andre enheter i
samme konsern ved oppløsning. Dette medlem vil ha
utredet innføring av informasjonsplikt på eierskap av derivater,
avgrensning av skjerming mot utbytteskatt i kompliserte selskapsstrukturer,
begrensning av skatterådgiveres taushetsplikt ved skatterådgivning
og forklaring bak forskjellige transaksjoner.
Dette medlem ønsker å skattlegge
lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte, samt utvide
rentefradragsbegrensningsregelen til å gjelde eksterne renter i
tillegg til renter til nærstående aktører. Rentefradragsbegrensningen
settes til 45 pst. av EBIT, slik utvalget foreslo.
Dette medlem vil innføre kildeskatt
på renter, royalty og leiebetalinger, videre vil dette medlem ha
fortgang i videre utredning og innføring av fradragsbegrensninger
for royalty. Et slikt system bør baseres på antatte markedspriser
for å forhindre villedende internprising. I sammenheng med dette
bør det gjøres en gjennomgang av alternativer til armlengdeprinsippet
ved internprising der reelle markedspriser ikke kan enkelt observeres
i åpne markeder.
Dette medlem ønsker en gjennomgang
av utflyttingsreglene med mål om umiddelbart oppgjør ved utflytting
fra Norge, gitt hva som er mulig innenfor EØS-avtalens forpliktelser.
Dette medlem ønsker utredningen
av å lovfeste den ulovfestede omgåelsesregel velkommen, og ønsker
en rask innføring etter at forslaget har vært på høring. Videre
ønsker dette medlem en utredning av beskatning av
digitale salg av immaterielle tjenester i Norge fra andre land,
der selskapet opererer fra et lavskatteland.
Dette medlem ber regjeringen
innføre plikt til å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen. Dette
medlem viser til EU-Kommisjonens arbeid med en «Common Consolidated
Corporate Tax Base» i EØS-området. Dette medlem mener
Norge aktivt må støtte opp om dette arbeidet. Til sist vil dette
medlem utrede en omsetningsbasert minimumsskatt for multinasjonale
selskap med stor omsetning og salgsvolum i Norge, men med unaturlig
lave skattegrunnlag etter modell fra Anthony Atkinson. Den høyeste
skatten av den omsetningsbaserte minimumskatten og vanlig selskapsskatt vil
være den gjeldende i hvert enkelt tilfelle.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen trekke alle statseide selskaper
og fond ut av skatteparadis, for eksempel Statens pensjonsfond utland,
Norfund, Statoil og Telenor.»
«Stortinget ber regjeringen opprette et ekspertutvalg
som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres,
herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen
av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt
til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon
om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner.
Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker
skal pålegges opplysningsplikt.»
«Stortinget ber regjeringen innføre åpenhetskrav om
skatteopplysninger i aksjonærregisteret.»
«Stortinget ber regjeringen ikke inngå i handelsavtaler
med land som hindrer arbeidet mot kapitalflukt.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide nye anbudsregler
som gjør det mulig for alle offentlige innkjøpere å velge bort leverandører
som ikke er åpne om eierforhold og skatteparadis.»
«Stortinget ber regjeringen innføre utvidet
land-for-land-rapportering innen alle bransjer.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag for å styrke Økokrim og Skatteetaten i deres arbeid
mot internasjonal skatteunndragelse og overskuddsflytting.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag for å sette Finanstilsynet i stand til å overvåke
og slå ned på banker og finansinstitusjoner som opererer i Norge
og som bruker, tilbyr og legger til rette for bruk av skatteparadis
for skatteunndragelse.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag for å la Skatteetaten kreve inn utestående skatt
fra andre enheter i samme konsern ved oppløsning.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en åpenhetsgaranti
for selskaper som opererer i Norge i møte med skattemyndigheter
i Norge og andre land de opererer i.»
«Stortinget ber regjeringen utrede innføring
av informasjonsplikt på eierskap av derivater.»
«Stortinget ber regjeringen utrede avgrensninger for
å sikre skattegrunnlaget for utbytte i kompliserte selskapsstrukturer.»
«Stortinget ber regjeringen utvide rentefradragsbegrensningsregelen
til å gjelde eksterne renter i tillegg til renter til nærstående
aktører. Rentefradragsbegrensningen settes til 45 pst. av EBIT.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå å innføre kildeskatt
på renter, royalty og leiebetalinger.»
«Stortinget ber regjeringen ta bareboatleie
av fartøy og rigger ut av rederiskatteordningen.»
«Stortinget ber regjeringen utrede fradragsbegrensninger
på fradrag for royalty. Et slikt system bør baseres på antatte markedspriser
for å forhindre villedende internprising.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
gjennomgang av alternativer til armlengdeprinsippet ved internprising
der reelle markedspriser ikke kan enkelt observeres i åpne markeder.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en gjennomgang av utflyttingsreglene med mål om umiddelbart
oppgjør ved utflytting fra Norge, gitt hva som er mulig innenfor EØS-avtalens
forpliktelser.»
«Stortinget ber regjeringen hurtig fremme forslag
om lovfesting av den ulovfestede omgåelsesregel etter at høringen
er avsluttet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede beskatning
av digitale salg av immaterielle tjenester i Norge fra andre land,
der selskapet opererer fra et lavskatteland.»
«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til
å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen.»
«Stortinget ber regjeringen aktivt følge opp, støtte
opp om og ligge i front ved implementering av EU-kommisjonens arbeid
med en ‘Common Consolidated Corporate Tax Base’ i EØS-området.»
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake
til Stortinget med forslag om en omsetningsbasert minimumsskatt
for multinasjonale selskap med stor omsetning og salgsvolum i Norge,
men med unaturlig lave skattegrunnlag. Den høyeste skatten av den
omsetningsbaserte minimumsskatten og vanlig selskapsskatt vil være
den gjeldende i hvert enkelt tilfelle.»
For personlige aksjonærer beskattes aksjeinntekter
etter aksjonærmodellen. Dette gjelder også aksjeinntekter fra utenlandske
selskap. Aksjonærmodellen innebærer at den delen av utbytte og gevinster
på aksjer (aksjeinntekter) som overstiger det som tilsvarer en risikofri
rente (skjermingsfradraget), skattlegges som alminnelig inntekt
hos personlige aksjonærer.
Selskap som eier aksjer i andre selskap omfattes i
mange tilfeller av fritaksmetoden. Etter fritaksmetoden unntas selskap
som hovedregel fra skatt på aksjeinntekter. Fritaksmetoden gjelder
i en rekke tilfeller også for grenseoverskridende aksjeinntekter.
Dersom selskapet er etablert i et lavskatteland
og minst halvparten av selskapets andeler eller kapital direkte
eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere, vil
de norske eierne skattlegges etter NOKUS-reglene (Norsk-Kontrollert
Utenlandsk Selskap). NOKUS-reglene innebærer at de norske eierne
beskattes løpende etter norske regler for sin andel av inntekt opptjent
i det utenlandske selskapet.
Ved utdeling fra norske selskap til aksjonærer
i utlandet skal det svares kildeskatt til Norge. Skattesatsen er
25 pst., men satsen er redusert i en rekke skatteavtaler. Hvis aksjonæren
er hjemmehørende i EØS, gjelder fritaksmetoden og aksjonærmodellen.
Det vil si at det ikke svares kildeskatt hvis den utenlandske aksjonæren
er et selskap som omfattes av fritaksmetoden, mens personlige aksjonærer
kan kreve fradrag for skjerming i kildeskatten.
Skatteutvalget drøfter behovet for endringer
i beskatningen av grenseoverskridende aksjeinntekter. I den forbindelse
viser de til at det i utgangspunktet er ønskelig å praktisere et
konsekvent residensprinsipp. De peker også på at overskuddsflytting
og uthuling av det norske skattegrunnlaget er en av hovedutfordringene ved
dagens selskapsskatt. En konsekvent praktisering av residensprinsippet
ved beskatning av aksjeinntekter ville kreve at norske aksjonærer beskattes
løpende for inntekter som opptjenes i utenlandske selskap. Utvalget
erkjenner at dette ikke er realistisk, men mener det likevel er
grunn til å vurdere endringer i beskatningen av grenseoverskridende
aksjeinntekter for å bidra til økt likebehandling av norske eieres
investeringer utenlands og innenlands. Hensynet til å redusere mulighetene
til overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget tilsier også innstramming
i reglene. De peker videre på at mulige innstramminger i reglene
må avveies mot administrative hensyn. I tillegg begrenses handlingsrommet
av internasjonale forpliktelser, først og fremt gjennom EØS-avtalen.
Utvalget foreslår enkelte endringer i fritaksmetoden,
aksjonærmodellen og NOKUS-reglene. Videre foreslår de å oppheve
reglene om kildeskatt på utgående utbytter. I dette kapitlet vurderes
utvalgets forslag til endringer i beskatningen av grenseoverskridende
aksjeinntekter.
Fritaksmetoden innebærer at selskap som hovedregel
unntas fra skatt på utbytte og gevinster på aksjer, samtidig som
det ikke gis fradrag for tilsvarende tap. Hensikten er å hindre
at aksjeinntekter beskattes flere ganger i eierkjeder (kjedebeskatning).
Som utvalget peker på, kan fritaksmetoden komme til anvendelse på
aksjeinntekter fra utenlandske selskap selv om skattenivået i det
utenlandske selskapets hjemland er vesentlig lavere enn det norske
skattenivået. Dette kan gi insentiver til å investere i utlandet
i stedet for i Norge.
Departementet ser at en overgang fra fritaksmetoden
til å gi kredit for selskapsskatt betalt av det utenlandske datterselskapet,
kan bidra til økt likebehandling av norske eieres investeringer utenlands
og innenlands. Departementet er imidlertid enig med utvalget i at
en overgang fra fritaksmetoden til å gi kredit for selskapsskatt
i underliggende selskap, vil komplisere regelverket. Det vil særlig
være vanskelig å utforme et praktikabelt system som kan virke innenfor EØS.
Departementet viser også til at fritaksmetoder er den vanligste
metoden for å unngå kjedebeskatning av grenseoverskridende utbytter
internasjonalt. Departementet mener på denne bakgrunn at fritaksmetoden
bør videreføres for grenseoverskridende aksjeinntekter.
Departementet er enig med utvalget i at det
kan være grunn til å vurdere enkelte endringer i fritaksmetoden.
Et viktig hensyn ved utformingen av regelverket er å motvirke uønskede
tilpasninger. Departementet deler utvalgets oppfatning av at reglene
som skal hindre at inntekter opptjent i lavskatteland kanaliseres
via selskap i EØS-land, bør være så strenge som EØS-retten tillater.
Departementet vil derfor følge med på utviklingen i EØS-retten og
løpende vurdere om regelverket kan strammes inn.
Departementet er videre enig med utvalget i
at det bør innføres en regel som avskjærer fritaksmetoden for utbytte
der det utdelende selskapet har fått fradrag for utdelingen. Departementet fremmer
forslag om en slik regel i skatteopplegget for 2016, jf. punkt 7.3
i Prop. 1 LS (2015–2016). Denne regelen skal motvirke tilpasninger ved
bruk av hybride instrumenter. Det vises til punkt 8.6.4 i Skattemeldingen
for en nærmere omtale.
For at utenlandske selskap skal omfattes av
fritaksmetoden må de tilsvare en av de norske selskapstypene som
omfattes av fritaksmetoden. Departementet er enig med utvalget i
at vurderingen av om et utenlandsk selskap tilsvarer norske selskap,
kan være komplisert. Det bør derfor vurderes om reglene kan forenkles
på dette punkt. Utvalget foreslår at det utredes mulige løsninger
der selskap hvor eierne har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser,
skal omfattes av fritaksmetoden. Departementet vil vurdere slike
løsninger med sikte på å forenkle reglene.
Departementet vil også i forbindelse med den
videre oppfølgingen av utvalgets innstilling, vurdere om kravet
til eierandel og eiertid for porteføljeinvesteringer utenfor EØS
bør oppheves.
Departementet er enig med utvalget i at hensynene
bak aksjonærmodellen kan tilsi at den ikke skal gjelde for investeringer
i lavskatteland. Utvalget begrunner i tillegg forslaget om å begrense
aksjonærmodellen til å gjelde aksjeinntekter fra norske selskap
og selskap som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet
i EØS, med at aksjonærmodellen er mer krevende å administrere for
utenlandske aksjer.
SKD legger i sin høringsuttalelse til grunn
at utvalgets forslag vil medføre at regelverket blir ytterligere
utfordrende å praktisere både for skattyterne og Skatteetaten, mens
NHO peker på at det er aksjonærene som må beregne og kreve skjermingsfradrag
og dermed bærer de største administrative byrdene.
Høringsuttalelsene indikerer at utvalgets forslag ikke
vil innebære en forenkling, men heller komplisere regelverket. Etter
departementets syn må hensynene for å begrense aksjonærmodellens anvendelse
på grenseoverskridende aksjeinntekter, avveies mot de administrative
konsekvensene av en slik endring. Departementet mener det er behov
for å klargjøre de administrative konsekvensene av forslaget bedre
før det tas endelig stilling til om den foreslåtte endringen bør
gjennomføres.
Departementet er enig med utvalget i at vektleggingen
av ulike formål vil være styrende for utformingen av NOKUS-reglene.
Departementet er videre enig i at residensprinsippet og nøytralitetshensyn
tilsier at NOKUS-reglene bør ha et bredt anvendelsesområde.
Departementet erkjenner at de norske reglene
er mer vidtrekkende enn hva som er vanlig i mange andre land. Det
skyldes særlig at NOKUS-reglene ikke har et generelt unntak for
aktive inntekter. At de norske reglene i en viss utstrekning også
inkluderer aktive inntekter, må imidlertid ses på bakgrunn av det
prinsipielle utgangspunktet. I det norske skattesystemet har residensprinsippet
hatt sterkere forankring enn i mange andre land, og vidtrekkende
NOKUS-regler er et utslag av dette. Skattesystemer som i større
grad baserer seg på territoriell beskatning, vil, innenfor slike
regler, være mer opptatt av å hindre omgåelser enn av å sikre nøytralitet
(dvs. at investeringer i utlandet skattlegges på samme nivå som
nasjonale investeringer).
Departementet mener likevel det er grunnlag
for å vurdere hensynene bak NOKUS-reglene på nytt. Hensynet til
at norske eieres investeringer i lavskatteland blir beskattet på
samme nivå som investeringer i Norge taler for en innstramming i reglene.
Hensynet til å ha gode skattevilkår for norske selskap i utlandet
og samordning av norske regler mot internasjonal praksis taler for
en oppmykning (generelt unntak for aktive inntekter).
Departementet vil utrede NOKUS-reglene nærmere
og tar sikte på å sende et forslag på høring. Et viktig mål for
dette arbeidet er å gjøre reglene mer praktikable. Det vil også
bli vurdert om dagens skille mellom aktive og passive inntekter
er hensiktsmessig. Departementet viser videre til at CFC-regler
(int. betegnelse) inngår som et eget tiltakspunkt i OECDs arbeid
mot overskuddsflytting mv.
Utvalget foreslår å oppheve reglene om kildeskatt
til aksjonærer hjemmehørende i normalskatteland. De viser til at
kildeskatten medfører at den effektive beskatningen av egenkapitalfinansierte
investeringer i Norge er høyere enn selskapsskatten skulle tilsi.
For utbytter utdelt til lavskatteland mener utvalget at kildeskatten
bør beholdes fordi en bør unngå å stimulere til eierskap fra slike
jurisdiksjoner, og av hensyn til at Norge ikke skal benyttes som gjennomstrømmingsland.
Departementet er enig med utvalget i at en opphevelse
av kildeskatten på utbytte kan ha positiv virkning på investeringene
i Norge. Dersom kildeskatten er høyere enn utbyttebeskatningen i aksjonærens
hjemland og aksjonæren dermed ikke får kredit for hele kildeskatten
i skatt betalt i hjemlandet, vil en opphevelse av kildeskatten føre
til en lavere samlet skattebelastning og dermed gi insentiver til
å investere i Norge.
Kildeskatten på utbytte ble omtalt av Skauge-utvalget,
men utvalget foreslo ingen endringer i reglene. Ved innføring av
fritaksmetoden ble det lagt vekt på å unngå at Norge kan bli benyttet som
gjennomstrømmingsland for inntekter fra lavskatteland, og å oppheve
kildeskatten ville være å overføre skattegrunnlag til utlandet.
Videre ble det påpekt at opphevelse av kildeskatten ville stimulere
til eierskap fra lavskattejurisdiksjoner. Det ble lagt vekt på at
fritaket for kildeskatt på utbytte til selskap hjemmehørende innenfor
EØS ikke burde gå lenger enn det Norge er forpliktet til etter EØS-avtalen.
Etter departementets vurdering er det ikke noe som
tilsier at risikoen for at Norge benyttes som gjennomstrømmingsland
er blitt mindre siden innføring av fritaksmetoden. Kanalisering
av inntekter gjennom land som enten ikke skattlegger slike inntekter
eller hvor skatteavtalesatsen er redusert, er også identifisert
som et sentralt ledd i de skatteplanleggingsteknikkene som er beskrevet
i BEPS-prosjektet.
Departementet mener det er viktig at Norge har et
regelverk som så langt det er mulig forhindrer at Norge kan benyttes
som gjennomstrømmingsland i forbindelse med overskuddsflytting. Norge
deltar i internasjonalt skattesamarbeid gjennom bl.a. OECD og FN,
herunder BEPS-prosjektet, og har gjennom dette et ansvar for ikke
å bidra til at det skapes muligheter for skattetilpasninger som
berører andre lands skattegrunnlag. En avgrensning i kildeskatten
mot lavskatteland vil ikke være tilstrekkelig siden en i gjennomstrømmingstilfeller
like gjerne vil ha som mål å få inntekter hjem til en aksjonær hjemmehørende
i et høyskatteland.
Etter departementets syn bør gjeldende regler
for kildeskatt på utbytte opprettholdes for å ha mulighet til å
motvirke særlige tilfeller av gjennomstrømming. Med utgangspunkt
i en skatteplikt etter intern rett kan kildeskatten reduseres, eller eventuelt
frafalles, i skatteavtale for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning,
etter nærmere vurdering og forhandling med aksjonærens hjemstat.
Sammen med det arbeidet som gjøres i BEPS-prosjektet for å styrke
skatteavtalebestemmelser som skal hindre såkalt «treaty shopping»,
vil Norge ha et godt grunnlag for å hindre skattetilpasninger for
utbytteutbetalinger som uten kildeskatt vil bli helt skattefrie.
Departementet viser i denne sammenheng til at de
aller fleste land har regler om kildeskatt på utbytte i sin interne
rett. Det er vanlig med kildeskatt på 10–30 pst. av utbetalt utbytte.
De fleste land setter imidlertid ned kildeskatten i sine skatteavtaler
med andre land. Dette er også den praksis Norge følger ved inngåelse
av skatteavtaler.
Utvalget peker videre på at kildeskatt i mange tilfeller
medfører unødvendig administrasjon ved at det må trekkes kildeskatt
ved utdeling, som aksjonæren deretter kan søke om å få refundert.
Departementet er enig med Skattedirektoratet i at utvalgets forslag
neppe vil medføre betydelige administrative forenklinger når kildeskatten
opprettholdes for utbetalinger til aksjonær i lavskatteland. For
utbytte som utdeles til aksjonærer bosatt i utlandet, vil det utdelende selskap
fortsatt måtte holde tilbake kildeskatt, ev. etter kildeskattesatsen
i skatteavtale. Deretter må aksjonæren kreve refusjon av ev. for
høy tilbakeholdt kildeskatt, og dokumentere at han ikke er bosatt
i et lavskatteland.
Samlet sett mener departementet at gjeldende regler
for kildeskatt på utbytte i tilstrekkelig grad tar hensyn til investeringer
i Norge, samtidig som de gir grunnlag for å hindre skattetilpasninger.
Det foreligger derfor ikke tungtveiende grunner til å endre gjeldende
regler for kildeskatt på utbytte utdelt til aksjonær hjemmehørende
i utlandet.
Komiteen viser til
at NOKUS-reglene er mer vidtrekkende enn hva som er vanlig i mange
andre land. Komiteen viser videre til at regjeringen
ønsker å utrede NOKUS-reglene nærmere, og at det tas sikte på å
sende et forslag på høring med tanke på å gjøre reglene mer praktikable. Komiteen tar
for øvrig beskrivelsen til etterretning.
Selskapsskatten bør utformes slik at den i minst mulig
grad påvirker bedriftsøkonomiske beslutninger. For at riktig overskudd
skal komme til beskatning uavhengig av hvilke driftsmidler det investeres
i, må blant annet de skattemessige avskrivningene følge det økonomiske
verdifallet på driftsmidlene. Dersom skattereglene åpner for avskrivninger
som ligger over det faktiske verdifallet, vil det være bedriftsøkonomisk
lønnsomt å investere mer i slike driftsmidler enn det som er samfunnsøkonomisk
lønnsomt. Det vil også kunne føre til at kapitalintensive og øvrige næringer
får ulik effektiv beskatning og at ressursbruken vris mot mindre
lønnsomme investeringer. Selv om skattelettelser i form av lavere avskrivningssats
på et driftsmiddel kan forbedre den enkelte nærings konkurransekraft,
kan for høye avskrivningssatser redusere den samlede avkastningen
av investeringene og dermed svekke konkurranseevnen i økonomien.
I tilleggsmandatet ble utvalget bedt om å gå gjennom
systemet for skattemessige avskrivninger. Utvalget mente at det
er viktig å holde fast ved prinsippet om at avskrivningssatser skal
tilsvare det økonomiske verdifallet.
Regjeringen ønsker å redusere det samlede skattenivået
og å styrke økonomiens vekstevne. For høye avskrivningssatser kommer
kun enkelte, kapitalintensive næringer til gode. Næringer som har
liten beholdning av avskrivbare driftsmidler, typisk arbeidsintensive
virksomheter, vil ikke nyte godt av økte avskrivningssatser. Regjeringen
legger vekt på at avskrivningssatsene skal tilsvare det økonomiske
verdifallet på driftsmidlene. Regjeringens forslag til omlegging
sikter derfor mot å bringe skattemessige avskrivninger nærmere økonomisk
verdifall.
I praksis er det ikke mulig å utforme et avskrivningssystem
som virker helt nøytralt. Blant annet er det lite tilgjengelig informasjon
om økonomisk verdifall. Den informasjonen som finnes, er også usikker.
Departementet er enig med Skatteutvalget i at forutsigbarhet og
enkelhet tilsier at en er varsom med å gjøre for store endringer
på usikkert grunnlag. Utvalget mener imidlertid at avviket mellom
faktisk verdifall og avskrivningssats for enkelte grupper driftsmidler er
såpass stort at det bør gjøres endringer. Departementet foreslår
at de fleste forslagene følges opp. Hensynet til enkelhet og gjennomførbarhet kan
imidlertid tilsi at en ikke splitter opp saldogrupper. Blant annet
derfor foreslår regjeringen en noe mindre detaljeringsgrad enn det Skatteutvalget
la opp til.
I Skattemeldingen omtales systemet for skattemessige
avskrivninger (10.2.), vurdering av endringer i avskrivningssatser
og saldogrupper (10.3), avskrivning av investeringstilskudd i distriktene
(10.4), vurdering av grensen for direkte utgiftsføring (10.5) og
generelle høringsuttalelser (10.6).
Departementet støtter utvalgets prinsipielle tilnærming
til avskrivningssystemet. Avskrivningsreglene bør i utgangspunktet
samsvare med økonomisk verdifall. I praksis er det ikke mulig å
utforme et system hvor avskrivningene tilsvarer faktisk økonomisk
verdifall for hvert enkelt driftsmiddel. Sjablongmessige avskrivninger
må likevel utformes slik at de i minst mulig grad vrir investeringene.
Departementet er enig med utvalget i at andre lands
avskrivningssatser ikke er noe selvstendig argument for endrede
avskrivningssatser i Norge. For det første vil en isolert sammenligning
av avskrivningssatser mellom land ikke gi et riktig bilde av de
skattemessige betingelsene for investeringer. For det andre vil
økt konkurransekraft i enkeltnæringer gjennom for høye avskrivningssatser
gi feilinvesteringer. Det vil gi vridninger mellom ulike driftsmidler
og mellom ulike næringer. For høye avskrivningssatser reduserer
den samlede avkastningen av investeringene. Et bredt og mest mulig
korrekt fastsatt skattegrunnlag muliggjør generelle skattereduksjoner,
noe som vil bidra til å skape økt vekstevne i økonomien på sikt
og være i tråd med regjeringens ønske om konkurransedyktige skattebetingelser.
Kunnskapen om driftsmidlers levetid og økonomiske
verdifall er imidlertid mangelfull. Mange av de empiriske studiene
som er gjort, er i hovedsak gjennomført for nasjonalregnskapsformål
og er ikke nødvendigvis direkte overførbare til skattesystemet.
Det er vanskelig å gi en grundig sammenligning av det empiriske
materialet som er presentert i utredningen. De ulike analysene er basert
på ulike metoder, omfatter ikke samme tidsperiode og varierer i
forutsetninger om økonomisk levetid og depresiering. Konvertering
av levetid til saldosatser avhenger også av hvilke forutsetninger
som legges til grunn om depresieringsprofil og rente. Dette tilsier
at en er forsiktig med å endre eksisterende satser på usikkert grunnlag.
For enkelte grupper av driftsmidler indikerer likevel
sammenstilt informasjon fra studier og annen statistikk at saldosatsen
i det norske skattesystemet er satt for høyt. I disse tilfellene
bør satsen settes ned. Det samme gjelder der enkelte driftsmidler
er gitt høyere sats enn det som gjelder for gruppen for øvrig, uten
at det finnes grunnlag for å si at økonomisk verdifall avviker fra
gjennomsnittet.
Departementet støtter stort sett utvalgets vurderinger
av inndeling i saldogrupper og satser i avskrivningssystemet, jf.
drøftingen i 10.3 i Skattemeldingen. Departementet er også enig med
mange av høringsinstansene i at hensynet til enkelhet og gjennomførbarhet
taler for at man bør ha få saldogrupper. Det er en ulempe ved brede
saldogrupper at verdifallet kan variere mellom eiendeler i gruppen.
Selv med oppsplitting i mange små grupper er det imidlertid ikke mulig
å sikre riktig avskrivning for hvert driftsmiddel. Samtidig kan
en slik oppsplitting gi opphav til nye avgrensningsproblemer. Hensynet
til forutsigbarhet tilsier dessuten at en ikke gjør hyppige endringer
i avskrivningssystemet.
For enkelte saldogrupper gir imidlertid sammenstilt
informasjon om økonomisk verdifall tydelige indikasjoner på at satsen
samlet sett er for høy. For andre grupper er det gjort ubegrunnede økninger
i sats som er uheldig ut fra prinsippet om likebehandling av ulike
investeringer og effektiv ressursutnyttelse.
Tabell 10.1 i Skattemeldingen sammenstiller
departementets og utvalgets forslag med gjeldende satser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at avskrivninger er et driftsmiddels anskaffelseskostnad
fordelt over driftsmiddelets levetid. Årlig avskrivning bør som
hovedregel være tilnærmet lik det årlige verdifallet for å gjenspeile
den reelle kostnaden.
Flertallet mener i tråd med dette
at selskapsskatten bør utformes slik at den i minst mulig grad påvirker
bedriftsøkonomiske beslutninger, og viser til at dersom skattemessige
avskrivninger er større enn det faktiske verdifallet, vil det investeres
mer i slike driftsmidler og mindre i andre driftsmidler som samfunnsøkonomisk
er mer lønnsomme. Dette vil i sin tur redusere samlet avkastning
av kapitalen og svekke økonomiens konkurranseevne.
Flertallet tar departementets
omtale til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at avskrivningssatser
fortsatt skal kunne brukes som et næringspolitisk virkemiddel. Disse
medlemmer vil vise til at regjeringen i Sundvollen-erklæringen
slår fast at man skal «gjennomgå og forbedre de skattemessige avskrivningsreglene
for å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig», og at Høyre
i sitt partiprogram foreslår å «gjøre det mer lønnsomt å investere
i nye driftsmidler gjennom mer gunstige avskrivningssatser». Dette
er en politikk som disse medlemmer støtter, og som
står i klar motstrid til de konkrete forslag som er fremmet i meldingen,
der blant annet startavskrivningen i saldogruppe d ble foreslått
fjernet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ber regjeringen vurdere avskrivningsmuligheten
for profesjonell utleie av boliger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er glad
for at det gjennom enighetspunktene i forliket slås fast at avskrivningssatsen
på husdyrbruk videreføres som i dag. Dette medlem vil videre
vise til at forliket ikke gir tilslutning til de øvrige endringer
i avskrivningssatser som regjeringen fremmet i meldingen. Dette
medlem vil jobbe videre for en styrking av avskrivningssatsene
for å bedre lønnsomheten i norsk næringsliv og for å fremme overgang
til nye og mer miljøvennlige løsninger.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at gunstige avskrivningssatser er et virkemiddel som kan være målrettet
til både økte investeringer, teknologiutvikling og for å få en mer miljøvennlig
maskinpark. Dette medlem deler ikke flertallets generelle
teoretiske betraktninger rundt hvilke driftsmidler som til enhver tid
vil være «samfunnsøkonomisk lønnsomme» å investere i og hvor skadelig
det vil være dersom skattesystemet ikke innrettes nøytralt nok. Dette
medlem viser også til at økte avskrivningssatser har vært
et vellykket virkemiddel som er brukt flere ganger, bl.a. i forbindelse
med finanskrisen i 2009, og som flere av partiene som nå står bak
flertallsbetraktningene, har foreslått i sine alternative budsjetter
de siste årene. Dette medlem ønsker å beholde og
forsterke dagens system.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er påfallende hvor inkonsistente komiteens flertall er i diskusjonen om
«arbeidende kapital». Dersom man ønsker å «inspirere til investering»,
er avskrivningssatser et direkte virkemiddel som treffer akkurat
det man ønsker: investering. Dette medlem viser til
at Norge har høyere realskattesatser for selskaper blant annet fordi
vi har strengere avskrivningsregler. Dette medlem mener komiteens
flertalls argument om å kutte i formuesskatten for å skape mer investering
og omstilling virker som et vikarierende argument når de da ikke
vil bruke et mer treffsikkert virkemiddel i skattesystemet som avskrivninger
faktisk er. Dette medlem ønsker å beholde startavskrivningen
for maskiner.
Det finansielle systemet gjennomfører betalinger
og legger til rette for at foretak og husholdninger kan omfordele
risiko. Finansmarkedet gjør det mulig å jevne ut forbruk over tid,
kjøpe bosted, finansiere næringsvirksomhet, plassere sparepenger,
forsikre seg mot uførhet og skader og spare til alderspensjon. Et
velfungerende finansmarked medvirker til trygghet og økonomisk vekst.
I perioden fra 1970 til 2013 har den finansielle sektoren
vokst som andel av den totale økonomien. Finanssektoren står for
en vesentlig andel av inntektene fra selskapsskatten. I 2012 og
2013 utgjorde finansiell sektor henholdsvis om lag 25 pst. og 20
pst. av utlignet skatt utenom skatter fra petroleumsvirksomhet mv.
I internasjonal sammenheng er likevel ikke den norske finanssektoren
særlig stor målt som andel av brutto nasjonalprodukt.
Skattesystemet er utformet med utgangspunkt
i at ressursene skal utnyttes best mulig. De generelle prinsippene
for skatt gjelder også for finanssektoren. Samtidig har enkelte
virksomheter egne regler som har sammenheng med særlige egenskaper
ved virksomheten, slik som for eksempel fradrag for avsetninger
i forsikringsselskap. Et særlig unntak fra ordinære skatte- og avgiftsregler
er at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Merverdiavgiftsunntaket
er bredt og omfatter kjerneområdene innenfor bank, forsikring og
verdipapirhandel.
Reglene om begrensning av rentekostnader i interessefellesskap
gjelder heller ikke for finansinstitusjoner. Dette er imidlertid
fordi inntektsgrunnlaget i kredittvirksomhet gjør den gjeldende
regelen uegnet til å motvirke eventuell overskuddsflytting i denne
næringen. Videre er institusjonene underlagt egne krav til kapitalsammensetning
i finansmarkedsreguleringen. Departementet understreket likevel
i forbindelse med innføringen av rentebegrensningsregelen i Prop.
1 LS (2013–2014) at det kan bli aktuelt å innføre egne fradragsbegrensninger
tilpasset finansinstitusjoner.
Skatteutvalget så nærmere på utvalgte problemstillinger
knyttet til beskatning av bank- og forsikringsvirksomhet. Utvalget
mener Finansdepartementet bør arbeide videre med å løse problemene
knyttet til dagens unntak i merverdiavgiften for finansiell sektor.
Utvalget mener at merverdiavgiftsgrunnlaget bør utvides til å omfatte
finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av gebyrer,
provisjon mv., for eksempel skadeforsikring. Samtidig bør en også
beskatte margininntekter i finanssektoren. Utvalget foreslo videre
at departementet vurderer et markedsverdiprinsipp for beskatning av
finansielle instrumenter i banker mv. Utvalget pekte også på svakheter
ved reglene om fradrag for avsetninger mv. i forsikringsselskap.
Ulik beskatning av gjeld og egenkapital på selskapets hånd kan tenkes
å ha innvirkning på finansiell stabilitet. Utvalget mente imidlertid
at forskning på området ikke tydet på at dette har vært en viktig
årsak til finansiell stabilitet. Etter utvalgets mening må hensynet
til solide finansinstitusjoner og finansiell stabilitet i første
rekke ivaretas av finansmarkedsregulering og -tilsyn.
Departementet deler utvalgets syn om at skattesystemet
bør fortsette å være realisasjonsbasert, jf. punkt 1.2.1. Innføring
av et markedsverdiprinsipp for finansielle instrumenter i banker og
andre finansinstitusjoner har vært vurdert ved flere anledninger,
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2014, jf. Prop. 1 LS
(2013–2014) kapittel 24. Ønsket fra næringen om å endre tidfestingsreglene
har særlig vært knyttet til behandlingen av utsatt skatt i kapitaldekningsreglene. Tidligere
kunne utsatt skattefordel ikke tas med ved beregning av bankenes
kjernekapital. Dette problemet er mindre etter innføringen av nytt regelverk
for kapitaldekning (CRD IV), som innebærer at utsatt skattefordel
i en viss grad hensyntas ved beregningen av kjernekapitalen. Under
visse kriterier innebærer de nye reglene at kun 20 pst. av den utsatte
skattefordelen trekkes fra kjernekapitalen. På denne bakgrunn gikk
departementet ikke inn for endringer i reglene om skattemessig tidfesting
av finansielle instrumenter i banker mv. i budsjettet for 2014.
Realisasjonsprinsippet kan gi opphav til midlertidige
forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier for
blant annet finansielle instrumenter generelt. En type næringsvirksomhet
bør ikke ha særlige tidfestingsregler, med mindre det foreligger
særskilte hensyn som tilsier dette. Departementet finner ikke at
det er tilstrekkelig godtgjort at det bør innføres et særskilt tidfestingsprinsipp
for finansielle instrumenter i banker mv. Dessuten er markedsverdiprinsippet
heller ikke gjennomført fullt ut i regnskapslovgivningen for banker
mv. Departementet mener derfor at realisasjonsprinsippet bør videreføres
som tidfestingsregel for gevinst og tap på finansielle instrumenter
i banker mv.
Departementet ser at det er en del svakheter
i skattereglene for forsikringsselskap og at det kan være behov
for en helhetlig gjennomgang. Et nytt regelverk for kapitalkrav
og verdivurdering av de forsikringstekniske avsetningene i forsikringsvirksomhet
(Solvens II) trer i kraft 1. januar 2016. Departementet har hatt
på høring et forslag til endringer i den skattemessige behandlingen
av forsikringsmessige avsetninger med utgangspunkt i Solvens II.
Basert på høringsinnspillene mener departementet at det er behov
for en nærmere vurdering av enkelte elementer av forslaget. Departementet
foreslår derfor å utsette innføring av nye regler som tidligst kan
tre i kraft fra og med inntektsåret 2017. Det vil i forbindelse
med denne gjennomgangen også være aktuelt å se på skattemessige
fradrag knyttet til kundemidler i datterselskap.
Finansiell sektor beskattes i utgangspunktet
som annen næringsvirksomhet. Et viktig unntak er at finansielle
tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Merverdiavgiftsunntaket
for finansielle tjenester er bredt og omfatter kjerneområdene innenfor
bank, forsikring og verdipapirhandel. Dette innebærer at det ikke
ilegges avgift på en hoveddel av finansinstitusjonenes omsetning. Provenytapet
av dette unntaket er på usikkert grunnlag anslått til om lag 8 mrd.
kroner i 2014.
Finanskriseutvalget (NOU 2011:1) pekte på at unntaket
for merverdiavgift for finansielle tjenester har flere uheldige
sider. Unntaket bidrar til en uheldig vridning av produksjon og
forbruk mot finansielle tjenester. Det bryter med nøytralitetsprinsippet
som ligger bak utformingen av merverdiavgiftssystemet, og unntaket
påvirker forbruk og næringsstruktur. Blant annet inngår merverdiavgiften
som en kostnad på vare- og tjenesteinnsatsen i finansiell tjenesteproduksjon siden
det da heller ikke gis fradrag for inngående avgift. Merverdiavgiften
kan dermed være et hinder for innkjøp av tjenester eksternt eller
for utskilling av virksomhet, selv om dette er billigst. Dette gir
ikke samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk. Den manglende fradragsretten innebærer
også at næringsdrivendes bruk av finansielle tjenester og eksport
av slike tjenester blir overbeskattet. Husholdninger er underbeskattet
siden merverdien som skapes i finansinstitusjonene, ikke beskattes
fullt ut.
Finansdepartementet presenterte i Prop. 1 LS (2013–2014)
Skatter, avgifter og toll 2014 en foreløpig skisse til hvordan problemene
knyttet til dagens unntak i merverdiavgiften kan løses.
Merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester og
virkninger av unntaket omtales i Skattemeldingen punkt 11.3.2–11.3.5.
Regjeringen støtter utvalgets forslag om å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget
til å inkludere finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag. Regjeringen
tar sikte på å fremme forslag om dette sammen med forslag om avgift
på marginbaserte tjenester i kommende statsbudsjetter, og tidligst
i forbindelse med 2017-budsjettet.
Regjeringen støtter utvalgets forslag om å innføre
skatt på margininntekter. Departementet vil komme tilbake med et
konkret forslag som i størst mulig grad ivaretar merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper.
I den grad utredningen viser at en slik nøytral avgift blir for
komplisert eller ikke kan gjennomføres, vil det eventuelt bli foreslått
en enklere variant. Forslaget vil legges fram sammen med forslag
til å utvide merverdiavgiften til å omfatte gebyrbelagte finansielle tjenester.
Dette vil tidligst skje i forbindelse med 2017-budsjettet.
Utvidelse av merverdiavgiften til finansielle tjenester
og en avgift på margininntekter kan rette opp flere skjevheter ved
dagens merverdiavgiftsunntak. Endringene vil føre til at finansielle
tjenester til husholdningene blir skattlagt mer på linje med øvrige
varer og tjenester. Innføring av avgiftsplikt vil gi fradragsrett
for vare og tjenesteinnsats i finansiell tjenesteproduksjon som
kan bidra til å redusere næringslivets kostnader ved slike tjenester.
Når insentivene til egenproduksjon i finansforetakene faller bort, vil
det kunne bidra til bedre utnyttelse av ressursene samtidig som
avgiftsplikt gir økte inntekter til staten.
Departementet redegjorde i Prop. 1 LS (2013–2014)
for økonomiske virkninger av å innføre merverdiavgift på finansielle
tjenester som tilbys mot konkrete vederlag, og innføre en egen avgift på
margininntekter. Det ble her lagt til grunn innføring av en avgift
på inntekter fra rentemargin på 25 pst. med mange av merverdiavgiftens
nøytralitetsegenskaper.
Såfremt finanssektoren gis fradrag for inngående merverdiavgift,
kan omleggingen medføre en kostnadsbesparelse for bedriftskunder.
Årsaken er at dagens avgiftskumulasjon bortfaller, noe som for denne
kundegruppen kan gi noe lavere utlånsrenter og skadeforsikringspremier,
og høyere innskuddsrenter. For privatkunder som ikke er merverdiavgiftspliktige,
kan endringene innebære en prisøkning i form av noe høyere utlånsrenter
og lavere innskuddsrenter. Det må imidlertid legges til grunn at
deler av avgiften ikke veltes over på kundene, men isteden påvirker
blant annet overskudd og lønninger i bransjen.
I Prop 1 LS (2013–2014) er det også gitt en
fremstilling av mulige provenyvirkninger ved innføring av merverdiavgift
på finansielle tjenester og avgift på margininntekter ved å ilegge
av avgift på 25 pst. Lavere satser og innhenting av mindre proveny,
for eksempel i tråd med utvalgets forslag på 3,5 mrd. kroner, vil
isolert sett innebære reduserte virkninger sammenlignet med virkningene
beskrevet i Prop. 1 LS (2013–2014). De nærmere konsekvenser for
de enkelte gruppene vil imidlertid også avhenge av avgiftens nøytralitetsegenskaper,
for eksempel om det lar seg gjøre å skille mellom privatkunder og
bedriftskunder. Departementet vil komme tilbake med nærmere vurdering
av de økonomiske konsekvensene når konkrete forslag presenteres
for Stortinget. Som nevnt vil nivået på en avgiftssats avhenge av
i hvilken grad nøytralitetsegenskapene kan ivaretas ved utforming
av avgiften på margininntekter.
Utvalget viser til at finansielle transaksjoner
også har vært foreslått som skattegrunnlag. I motsetning til merverdiavgiften
betales transaksjonsskatter i hvert ledd, som gjør at avgiften kumuleres
i hvert ledd, og den betales av næringslivet. Skattebyrden avhenger
derfor av hvor ofte et verdipapir skifter eier, og ikke av verdiøkningen
på tjenesten. Utvalget mener transaksjonsskatter vil føre til at
verdipapirmarkedene fungerer dårligere. Dette kan igjen bidra til
at det blir vanskeligere for bedriftene å skaffe til veie egenkapital
til å finansiere investeringer. Utvalget påpeker derfor at virkningene av
en transaksjonsskatt er lite forutsigbar, og at en slik skattereform
kan påvirke kapitaltilgangen negativt. Utvalgets vurdering er at
transaksjonsskatter er dårlig begrunnet og har uheldige egenskaper.
Utvalget mener derfor det ikke bør innføres transaksjonskatter i
finanssektoren.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger
og vil ikke foreslå å innføre transaksjonsskatter i finanssektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at finansiell sektor
i utgangspunktet beskattes som annen næringsvirksomhet, men at et
unntak er at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift.
Dette unntaket gjelder for kjerneområdene innenfor bank, forsikring
og verdipapirhandel. Flertallet støtter regjeringens
syn på at unntaket fra merverdiavgift bryter med nøytralitetsprinsippet som
ligger bak utformingen av merverdiavgiftssystemet, og at unntaket
kan bidra til en uheldig vridning av produksjon og forbruk mot finansielle
tjenester.
Flertalletviser
til at regjeringen i Skattemeldingen varsler at den tar sikte på
å fremme forslag om å skattlegge merverdien i finansiell tjenesteyting
i kommende statsbudsjetter, og tidligst i forbindelse med 2017-budsjettet. Flertallet merker
seg videre at det er påpekt at dersom det viser seg at en avgift
med merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper blir for komplisert
eller ikke kan gjennomføres, vil det eventuelt bli foreslått en
enklere variant. Flertallet mener en skatt på merverdien
i finansiell tjenesteyting må komme på plass. Flertallet mener
det bør innføres en finansskatt allerede fra 2017 som kan gi inntekter
som blant annet kan bidra til å redusere skattesatsen på alminnelig
inntekt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at staten i dag
har et skattetap på mer enn 8 mrd. kroner årlig som følge av at
finansnæringa ikke betaler moms. Dette er etter disse medlemmers mening
en helt urimelig forskjellsbehandling. Disse medlemmer mener
skattetapet må hentes inn, hovedsakelig gjennom økt beskatning av
næringas overskudd som i 2014 var på mer enn 80 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Senterpartiet over lengre tid har tatt til orde for en finansskatt,
og at partiet hadde dette inne i sine alternative budsjetter både
for 2015 og 2016. Det er etter dette medlems mening svært
gledelig at et bredt flertall på Stortinget nå slår tydelig fast
at finansskatten skal innføres fra 2017, og dette medlem vil
jobbe aktivt for at Senterpartiets modell for utforming av den nye skatten
blir lagt til grunn.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at den inngåtte avtalen inneholder et punkt om økt beskatning
av finanssektoren. Dette medlem har hele tiden tatt
forbehold om at Venstres tilslutning til dette punktet avhenger
helt av hvilken modell regjeringen og flertallet til slutt vil ende
opp med. For dette medlem er det uaktuelt at store
deler av skattereformen finansieres ved at tjenester som vanlige
skatteytere benytter seg av, som boliglån og forsikring, blir dyrere.
Innføring av en ren momsordning for finansielle tjenester som lån
og forsikring vil derfor ikke få Venstres støtte. Det samme gjelder for
eventuelt andre løsninger som kun medfører at økt skattebyrde for
finanssektoren fører til økte kostnader for kundene generelt og
familier i etableringsfasen spesielt.
Dette medlem viser til at spørsmål
om innføring av en finansskatt har vært oppe ved en rekke anledninger,
uten at man har lyktes med å finne en god nok modell. Dersom det
lar seg gjøre å innføre en skatt på finanssektoren uten å gi folk
en stor tilleggsregning på bank- og forsikringstjenester, kan Venstre
stille seg bak en slik løsning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
en økt beskatning av finanssektoren velkommen. Dette medlem mener
en slik skatt bør ha et bredt grunnlag og gjelde både for finansielle
tjenester produsert innenlands og importerte finanstjenester. Dette medlem understreker
viktigheten av at en slik merverdiavgift på finansielle tjenester
må være vanskelig å vri seg unna.
Formuesskatten er en personlig skatt på kapitalbeholdning.
Skattegrunnlaget er formuesverdier av alle eiendeler fratrukket
gjeld. I formuesverdsettingen av fast eiendom gis det rabatter,
slik at ligningsverdiene er lavere enn markedsverdien. Enkelte andre
eiendeler, f.eks. goodwill, egenutviklede immaterielle rettigheter
og framtidige pensjonsrettigheter er unntatt formuesskatt. Formuesskatten
består både av en statlig og en kommunal del. I 2015 er den statlige formuesskattesatsen
0,15 pst. Det er frivillig for kommunene i hvilken grad de vil pålegge
formuesskatt, men per i dag benytter alle kommunene den maksimale
satsen på 0,7 pst., slik at samlet formuesskattesats er 0,85 pst.
I 2015 anslås de samlede inntektene fra formuesskatten til om lag 11,6
mrd. kroner.
Få andre land har en egen skatt på netto formue. Norges
samlede skatt på fast eiendom, formue og arv som andel av de samlede
skatteinntektene er høyere enn i flere av våre naboland, men likevel
under OECD-gjennomsnittet.
Formuesskatten påvirker først og fremst samlet sparing,
og har dessuten betydning for investeringer og rammevilkårene for
norske eiere. Formuesskatten kan ses på som et fordelingspolitisk supplement
til øvrig skattlegging av kapital og til den progressive beskatningen
av arbeidsinntekt. Formuesskatten er bostedsavhengig (residensbasert).
Det betyr at eiere som er skattemessig bosatt utenfor Norge, ikke
betaler den norske formuesskatten.
Utvalget er i mandatet ikke bedt om å vurdere formuesskatten
spesielt, men om å drøfte hvorvidt en bør legge vekt på mindre mobile
skattegrunnlag. Mandatet åpner for at det kan omtales et alternativ
der økt beskatning av fast eiendom inngår, men det presiseres at
det skal legges hovedvekt på alternativer der den samlede beskatningen
av eiendom er om lag uendret.
Skatteutvalget legger til grunn en videreføring av
formuesskatten på om lag dagens nivå, men foreslår en jevn verdsetting
av ulike formuesposter. Skatteutvalget vurderer også andre skatter
på eiendom. Utvalget mener skattefavoriseringen av bolig i inntektsbeskatningen
bør trappes ned, og foreslår som et første steg at skattefritaket
ved utleie av inntil halvparten av egen bolig oppheves. Videre vurderer utvalget
kort arveavgift, dokumentavgift og eiendomsskatt. Utvalget understreker
at disse vurderingene er frikoblet fra hovedanbefalingen som gjelder
inntektsskattesystemet for selskap og personer. En nærmere beskrivelse
av utvalgets vurderinger og forslag til endringer i skatt på eiendom
gis i punkt 12.2. I punkt 12.3 oppsummeres høringsinstansenes uttalelser,
og i punkt 12.4 vurderer departementet utvalgets forslag.
Komiteen viser til
merknader under punkt 6.2.2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under punkt 6.2.2.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake
med forslag til en progressivt treffende og effektiv formuesskatt.
Følgende elementer bes utredet:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake
med forslag til en ny beskatning av eiendom. Denne skal utrede bl.a.
følgende alternativer:
Gevinstbeskatning
ved salg av primærbolig og medfølgende fradrag ved salg med tap.
Nasjonal eiendomsskatt på toppen av den
kommunale etter modell fra formuesskatten.
Gradvise endringer eller reduksjoner i
rentefradraget.
Skatt på utleie av egen bolig.
En innfasingsplan for total beskatning
på eiendom for å balansere ut fraværet av skatt på fordel av å bo
i egen bolig når rentefradraget beholdes.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til en ny arveavgift med færre tilpasningsmuligheter og bedre omfordelingsevne
enn den tidligere modellen for arveavgift.»
Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlands
forbruk av varer og tjenester og har som formål å skaffe inntekter
til staten. Merverdiavgiften oppkreves og innbetales av avgiftspliktige
næringsdrivende. Merverdiavgiften beregnes i alle omsetningsledd.
Merverdiavgiftspliktige virksomheter får fradragsført inngående
merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette bidrar til at avgiften
ikke belaster avgiftspliktige virksomheter i omsetningskjeden, og
at den dermed beskatter det endelige forbruket av varer og tjenester.
Den generelle merverdiavgiftssatsen i Norge
er på 25 pst. Selv om dagens merverdiavgift i utgangspunktet er
en generell avgift på forbruk, er det flere unntak, fritak og reduserte
satser. I Norge er matvarer omfattet av redusert sats på 15 pst.,
mens flere tjenester er omfattet av lav sats på 8 pst. Enkelte varer
og tjenester har fritak ved såkalt nullsats, som innebærer full
fradragsrett for merverdiavgift på vare- og tjenesteinnsats, men
at det ikke beregnes merverdiavgift av omsetningen. Flere tjenester
er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten, blant annet helsetjenester,
sosiale tjenester, undervisningstjenester og finansielle tjenester.
I Skattemeldingens punkt 13.2 gjennomgås forslagene
til Skatteutvalget, i punkt 13.3 gjengis høringsinstansenes syn
og i punkt 13.4 legges departementets vurdering fram.
Komiteen tar beskrivelsen
til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at den reduserte satsen på 8 pst. er til for å subsidiere de
næringer som er omfattet av dem. Dette medlem mener
det er gode grunner til å fremdeles subsidiere blant annet kultur
og kollektivtransport.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
om at redusert merverdiavgift på 10 pst. settes ned til 8 pst.»
Regjeringen foreslår en vekstfremmende skattereform
med netto skattelettelser på om lag 13,8 mrd. kroner som fases inn
i treårsperioden 2016–2018.
Samlet innebærer regjeringens forslag mindre vekt
på selskapsskatt, skatt på sparing og skatt på arbeid og mer vekt
på skatt på forbruk. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger
fra blant annet OECD for å utvikle et mer effektivt og vekstfremmende
skattesystem. Forslaget vil bidra til økt verdiskaping gjennom å
gjøre det mer lønnsomt å spare, investere og arbeide.
Flere av forslagene innebærer at skattegrunnlagene
utvides. Dette gir større rom for å redusere skattesatsene. Lavere
satser og riktigere skattegrunnlag reduserer de samfunnsøkonomiske
kostnadene ved å kreve inn skatter og bidrar til en bedre utnyttelse
av ressursene.
Skatteutvalget anslår på usikkert grunnlag at mellom
20 og 40 pst. av det direkte provenytapet knyttet til selskaps-
og kapitalbeskatningen vil bli motvirket av høyere skatteinntekter
på sikt (selvfinanseringsgrad). Departementet antar at virkningen
av regjeringens forslag i selskapsbeskatningen også vil ligge i
dette intervallet.
Regjeringen legger vekt på at forslagene, når
de ses som en helhet, skal gi skattelettelser til brede grupper.
Marginalskatten på lønn reduseres for de fleste skattytere for å
stimulere til økt arbeid.
Punkt 14.2 gir en oversikt over provenyvirkninger
av hovedelementene i reformen på kort sikt. Punkt 14.2 drøfter også
utfordringer knyttet til fordelingsanalyser og oppsummerer hovedtrekk
i fordelingsvirkningene av reformen. Punkt 14.3 drøfter mulige langsiktige
økonomiske virkninger. I punkt 14.4 drøftes administrative konsekvenser
for skattyterne og ligningsmyndighetene.
Komiteen viser til enighet mellom
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre som omtalt under punkt 1.2.3 og viser til
at de økonomiske konsekvensene av enigheten anslås å gi følgende estimater:
Tabell: Anslåtte påløpte
provenyvirkninger av skattereformen i Skattemeldingen, vedtatt statsbudsjett
for 2016 og finanskomitéens innstilling om Skattemeldingen. Mill.
2016-kroner
| Skattemeldingen endring
2016–2018
I | Saldert budsjett 2016
II | Innstilling
endring
2017–2018
III | Avvik fra
Skattemeld, 2016–2018
(II+III)-I |
Redusere selskapsskattesatsen. 1 | -14 215 | -6 115 | -5 400 | 2 700 |
Øvrige endringer i selskapsskatten mv.
(rentebegrensning, avskrivninger, tiltak mot overskuddsflytting
mv.) 2 | 3 500 | 240 | 3 220 | -40 |
Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer
og justere opp skattesatsen på utbytte mv. 3 | -53 200 | -21 360 | -21 250 | 10 590 |
Ny skatt på personinntekt (trinnskatten) som erstatter
dagens toppskatt 4 | 45 400 | 17 640 | 18 7005 | -9 060 |
Øke lav mva. sats fra 8 til 10 pst. | 650 | 650 | – | 0 |
Ny avgift på finansielle tjenester | 3 500 | 0 | 3 500 | 0 |
Øke skjermingsrenten med 1 prosentenhet6 | 0 | 0 | -340 | -340 |
Skattlegge lån fra selskap til personlig
aksjonær som utbytte | 600 | 600 | – | 0 |
SUM | -13 765 | -8 345 | -1 5707 | 3 850 |
Endret verdsetting i formuesskatten | –8 | -390 | -1 1209 | – |
1 Redusere selskapsskattesatsen fra 27 pst. til 22 pst. i Skattemeldingen,
fra 27 pst. til 25 pst. i vedtatt budsjett for 2016 og fra 25 pst.
til 23 pst. i innstillingen. Anslaget for meldingen og 2016-budsjettet
inkluderer et provenytap på 715 mill. kroner fra petroleum og vannkraft
i 2016 når grunnrenteskattesatsene økes med 2 prosentenheter. For
2017 og 2018 forutsettes det at grunnrenteskatten justeres slik
at samlet proveny fra disse næringene ikke reduseres ytterligere.
2 Beregnede provenyvirkninger av endrede avskrivningssatser
er langsiktige virkninger. Avvik mellom innstilling og Skattemelding
skyldes at avskrivingssatsen på husdyrbygg ikke reduseres fra 6
til 4 pst.
3 Forutsatt at skattesatsen på alminnelig inntekt for Nord-Troms
og Finnmark reduseres til 18,5 pst. Skatten på utbytte mv. oppjusteres
slik at samlet marginalskatt på utbytte inklusive selskapsskatt
holdes om lag på 2015-nivå.
4 Inkluderer nedjustering av skattefradraget for pensjonister
slik at dagens innslagspunkt for skatt for pensjonister opprettholdes.
5 Innstillingen inneholder ikke en konkret utforming av trinnskatten
utover at skatten skal økes for å finansiere hoveddelen av satsreduksjonen
i alminnelig inntekt for personer. Innenfor denne rammen finnes
det mange måter å innrette trinnskatten på. Departementet har beregningsteknisk
lagt til grunn et eksempel hvor satsene i trinnskatten som er foreslått
i Skattemeldingen, skaleres forholdsmessig ned til henholdsvis 1,55
pst. i trinn1, 3,37 pst. i trinn 2, 12,37 pst. i trinn 3 (10,37
pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,37 pst. i trinn 4. Denne beregningstekniske
nedskaleringen av satsene i trinnskatten er gjort for å ta hensyn
til at innstillingen kun reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt
til 23 pst., ikke 22 pst. som i Skattemeldingen. Eksemplet med nedskalerte
satser i trinnskatten gir anslagsvis 18,7 mrd. kroner i proveny
sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016.
6 Som illustrasjon er virkningstallet
av en økning i skjermingsrenten (for aksjonærer) på 1 prosentenhet
beregnet. På usikkert grunnlag anslås det umiddelbare provenytapet
til om lag 340 mill. kroner. Dette er bare et virkningstall og innebærer
ingen vurdering av hvor mye eller hvordan skjermingsrenten kan endres.
Beregningen omfatter kun enkeltpersonforetak og aksjonærer. For
deltakere er effekten ikke anslått fordi det ikke foreligger tilstrekkelig
informasjon om deltakernes skjermingsgrunnlag og skjermingsfradrag.
Provenytapet ved å øke skjermingsrenten kan være større på lang
sikt enn på kort sikt. Årsaken til dette er at en del aksjeposter
ikke benytter hele skjermingsfradraget. For slike aksjeposter vil
økt skjermingsfradrag ikke få noen umiddelbar effekt, men gi økt
ubenyttet skjermingsfradrag som kan framføres til senere år.
7 Nettoprovenyet av innstillingen vil avhenge sterkt av utformingen
av trinnskatten, som ikke er konkretisert i innstillingen. Dersom
en legger til grunn illustrasjonene som beskrevet i fotnotene 4
og 5, vil samlet provenytap (utenom formuesskatten) kunne anslås
til om lag 1,5 mrd. kroner.
8 I Skattemeldingen varsles det at formuesskatten skal trappes
videre ned, og at det skal vurderes om lettelsene kan målrettes
mot næringsrelatert kapital. Lettelsen er ikke tallfestet, og formuesskatten
er ikke med i provenytabellen i Skattemeldingen.
9 I beregningen er følgende formuesposter gitt verdsettingsrabatt:
– Verdipapirer (post 4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket
obligasjoner
– Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)
– Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)
– Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)
– Driftsløsøre og andre eiendeler i næring (post 4.4 i selvangivelsen)
– Annen skattepliktig formue (post 4.5.4 i selvangivelsen)
Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten. Aksjefond
er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer, obligasjoner
og ev. andre verdipapirer. I skattemodellen LOTTE-skatt, som baserer
seg på 2014-grunnlaget, inngår imidlertid aksjefond fortsatt som
en egen post. Gjelden er fordelt forholdsmessig etter andelen rabatterte
formuesposter utgjør av samlet brutto formue (der en benytter beregnede markedsverdier
for næringseiendom og bolig, og ligningsverdier før rabatt for andre
formuesposter). Gjelden som tilordnes formuesposter som omfattes
av verdsettingsrabatten, reduseres med samme prosentandel. Det er
lagt til grunn at næringseiendom i unoterte selskap verdsettes til beregnet
markedsverdi, ettersom det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom
som er direkte eid, får samme rabatt som andre næringseiendeler.
Det finnes ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid
gjennom selskap, og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en
eventuell tilsvarende oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at det har vært betydelig usikkerhet knyttet til hvorvidt den
framlagte tabellen som er inntatt i innstillingen tar opp i seg
samtlige 17 enighetspunkter i forliket og at den endelige versjonen
av tabellen har kommet svært sent. Dette medlem tar
med bakgrunn i dette forbehold for innholdet i tabellen og de forutsetninger som
er lagt til grunn. Dette medlem vil videre vise til
at tabellen legger til grunn at man slutter seg til resten av meldingen,
noe dette medlem ikke har gjort.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen foreslå å redusere
friinntekten i særskatten for å nøytralisere skattekuttene gitt
til petroleumssektoren og vannkraftsektoren på henholdsvis 630 mill.
kroner og 85 mill. kroner og at den justeres videre i tråd med endringer
i satsen på selskapsskatt og skatt på aksjeutbytte.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede grunnrentebeskatning
innen gruvevirksomhet og havbruk.
Forslag 3
Stortinget viser til det alternative statsbudsjettet til
Sosialistisk Venstreparti og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et konkret forslag til et mer progressivt skattesystem som særlig
kommer de fire første desilene i inntektsfordelingen til gode, i
tråd med FNs bærekraftsmål.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til hvordan sikre symmetri mellom øverste marginalskatt på personinntekt
og samlet skatt på aksjeinntekter uten å gå på bekostning av progressiviteten
i skattesystemet.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
om utfasing av skjermingsfradraget.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om skattlegging av leieinntekter fra første krone framfor
femte boenhet.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen utrede om forsikringsbaserte
spareordninger bør skattlegges som aksjeinntekt.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017 fremme forslag til et flyttefradrag for kostnader ved flytting
på tvers av fylker. Videre skal forslaget vurdere fradraget for
daglig arbeidsreise, fradrag for besøksreise til hjemmet for pendlere,
BSU-ordningen, skatteklasse 2 og foreldrefradraget.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen trekke alle statseide selskaper
og fond ut av skatteparadis, for eksempel Statens pensjonsfond utland,
Norfund, Statoil og Telenor.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen opprette et ekspertutvalg
som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres,
herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen
av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt
til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon
om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner.
Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker
skal pålegges opplysningsplikt.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen innføre åpenhetskrav om
skatteopplysninger i aksjonærregisteret.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen ikke inngå i handelsavtaler
med land som hindrer arbeidet mot kapitalflukt.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen utarbeide nye anbudsregler
som gjør det mulig for alle offentlige innkjøpere å velge bort leverandører
som ikke er åpne om eierforhold og skatteparadis.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen innføre utvidet land-for-land-rapportering
innen alle bransjer.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag for å styrke Økokrim og Skatteetaten i deres arbeid
mot internasjonal skatteunndragelse og overskuddsflytting.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag for å sette Finanstilsynet i stand til å overvåke
og slå ned på banker og finansinstitusjoner som opererer i Norge
og som bruker, tilbyr og legger til rette for bruk av skatteparadis
for skatteunndragelse.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forlag for å la Skatteetaten kreve inn utestående skatt fra
andre enheter i samme konsern ved oppløsning.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen innføre en åpenhetsgaranti
for selskaper som opererer i Norge i møte med skattemyndigheter
i Norge og andre land de opererer i.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen utrede innføring
av informasjonsplikt på eierskap av derivater.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen utrede avgrensninger for
å sikre skattegrunnlaget for utbytte i kompliserte selskapsstrukturer.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen utvide rentefradragsbegrensningsregelen
til å gjelde eksterne renter i tillegg til renter til nærstående
aktører. Rentefradragsbegrensningen settes til 45 pst. av EBIT.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen foreslå å innføre kildeskatt
på renter, royalty og leiebetalinger.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen ta bareboatleie av
fartøy og rigger ut av rederiskatteordningen.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen utrede fradragsbegrensninger
på fradrag for royalty. Et slikt system bør baseres på antatte markedspriser
for å forhindre villedende internprising.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
gjennomgang av alternativer til armlengdeprinsippet ved internprising
der reelle markedspriser ikke kan enkelt observeres i åpne markeder.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en gjennomgang av utflyttingsreglene med mål om umiddelbart
oppgjør ved utflytting fra Norge, gitt hva som er mulig innenfor EØS-avtalens
forpliktelser.
Forslag 27
Stortinget ber regjeringen hurtig fremme forslag om
lovfesting av den ulovfestede omgåelsesregel etter at høringen er
avsluttet.
Forslag 28
Stortinget ber regjeringen utrede beskatning
av digitale salg av immaterielle tjenester i Norge fra andre land,
der selskapet opererer fra et lavskatteland.
Forslag 29
Stortinget ber regjeringen innføre plikt til
å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen.
Forslag 30
Stortinget ber regjeringen aktivt følge opp,
støtte opp om og ligge i front ved implementering av EU-kommisjonens
arbeid med en «Common Consolidated Corporate Tax Base» i EØS-området.
Forslag 31
Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake
til Stortinget med forslag om en omsetningsbasert minimumsskatt
for multinasjonale selskap med stor omsetning og salgsvolum i Norge,
men med unaturlig lave skattegrunnlag. Den høyeste skatten av den
omsetningsbaserte minimumsskatten og vanlig selskapsskatt vil være
den gjeldende i hvert enkelt tilfelle.
Forslag 32
Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake
med forslag til en progressivt treffende og effektiv formuesskatt.
Følgende elementer bes utredet:
Forslag 33
Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake
med forslag til en ny beskatning av eiendom. Denne skal utrede bl.a.
følgende alternativer:
Gevinstbeskatning
ved salg av primærbolig og medfølgende fradrag ved salg med tap.
Nasjonal eiendomsskatt på toppen av den
kommunale etter modell fra formuesskatten.
Gradvise endringer eller reduksjoner i
rentefradraget.
Skatt på utleie av egen bolig.
En innfasingsplan for total beskatning
på eiendom for å balansere ut fraværet av skatt på fordel av å bo
i egen bolig når rentefradraget beholdes.
Forslag 34
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til en ny arveavgift med færre tilpasningsmuligheter og bedre omfordelingsevne
enn den tidligere modellen for arveavgift.
Forslag 35
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
om at redusert merverdiavgift på 10 pst. settes ned til 8 pst.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
1. Utbytteskatten
holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når
vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng.
2. Det innføres en verdsettingsrabatt på
20 pst. i formuesskatten innen 2018 for aksjer og driftsmidler.
Tilsvarende reduksjon i verdsetting av tilordnet gjeld gjøres sjablongmessig.
3. Satsen i alminnelig inntekt for selskap
og person reduseres til 23 pst. innen 2018. Ytterligere reduksjoner
vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre
naboland.
4. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017 gi en vurdering av problemet med formuesskatt i forbindelse
med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går
med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Det
bes om en vurdering av hvordan midlertidige likviditetsproblemer
eventuelt kan avhjelpes uten at det skapes en omgåelsesmulighet
for formuesskatten.
5. Regjeringen bes i forbindelse med statsbudsjettet
for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt
i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap.
6. Det innføres en finansskatt fra 2017.
Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees
i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.
7. Skjermingsrenten økes til et nivå som
bedre reflekterer risikofri avkastning. Regjeringen bes komme tilbake
i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente
bør fastsettes.
8. Det gis en status for hvordan det norske
lovverket er rustet for stadig mer komplekse finansielle instrumenter
og selskapsstrukturer, med tanke på inntektsskifting i flernasjonale
selskaper.
9. Det vises til at advokater og andre
tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav
fra ligningsmyndighetene plikter å gi opplysninger om pengeoverføringer,
innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene,
på deres konti tilhørende skattyter. Det skal opprettes et ekspertutvalg
som skal vurdere om det bør gjøres ytterligere begrensninger i skatterådgiveres,
herunder advokaters, taushetsplikt på skatteområdet. I forlengelsen
av dette skal det vurderes om skattyteres og deres rådgiveres plikt
til å gi kontrollopplysninger bør utvides til å gjelde informasjon
om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner.
Det skal også vurderes om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker
skal pålegges opplysningsplikt.
10. Regjeringen skal påse en rask og mest
mulig fullstendig implementering av BEPS-anbefalingene i det norske
regelverket.
11. I forbindelse med de vurderinger som
skal gjøres etter den pågående høringen om omgåelsesregelen, bør
det foretas en vurdering om å utvide opplysningsplikten til også
å omfatte hensikten med transaksjoner.
12. Effekten av forskriften for land-for-land-rapportering
(LLR) på å synliggjøre uønsket skattetilpasning samt å sikre at
relevante opplysninger knyttet til LLR fra datterselskaper og støttefunksjoner
fremkommer i regnskapet, skal gjennomgås slik Stortinget har bedt
om. Det vurderes også hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige
etter LLR-regelverket.
13. Et norsk offentlig eierskapsregister
skal legge til rette for åpenhet om eierskap i norske selskap, og
det tas sikte på å innrette det slik at det blir lettere å finne
frem til selskapenes ultimate rettighetshavere i tråd med FATFs
anbefalinger og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.
14. Den foreslåtte økningen av formuesskatten
i skogbruket ved økning av skogfaktoren gjennomføres ikke. Videre
beholdes dagens avskrivningssats for husdyrbygg.
15. Regjeringen bes gjennomgå og forbedre
systemet for verdivurdering av fritidseiendom.
16. Rentebegrensningsregelen for selskaper
bør utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større
del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen bør
utformes på en måte som i minst mulig grad rammer ordinære låneforhold.
17. Regjeringen bes i forbindelse med budsjettet for
2017 foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer
og aksjefond som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.
II
Meld. St. 4 (2015–2016) – En skattereform
for omstilling og vekst – vedlegges protokollen.
Det vises til brev av 9. mai med forespørsel
om enighetspunkter presentert i et tabelloppsett tilsvarende tabell
14.1 side 140 i Skattemeldingen og mitt svar 10. mai. I svaret ble
det ikke tatt hensyn til at avskrivingssatsen på husdyrbygg ikke blir
redusert fra 6 til 4 prosent. I tabell 1 er virkningene av dette
nå innarbeidet i linjen «Øvrige endringer i selskapsskatten mv.».
Tabell 1 nedenfor viser provenyvirkninger av enkelte
av enighetspunktene, samt reformen som anslått i Skattemeldingen
og anslåtte provenyvirkninger av de deler av reformen som inngikk i
vedtatt budsjett for 2016. Beregningene er i 2016-kroner.
Flere av enighetspunktene er ikke konkrete nok til
at det er mulig å anslå provenyvirkninger. Dette gjelder blant annet
endringer i trinnskatten, skjermingsfradraget og avgrensninger av verdsettingsrabatten
i formuesskatten. For noen av disse har departementet likevel laget
anslag basert på en del beregningstekniske forutsetninger som ikke
framgår av enighetspunktene. Disse provenyene er i tabellen markert
i kursiv og med en fotnote som beskriver forutsetningene som er
lagt til grunn for beregningen.
Provenyet av øvrige endringer kan også variere betydelig
avhengig av hvilke konkrete løsninger som velges. Både forutsetningene
som er lagt til grunn og usikkerheten knyttet til den konkrete utformingen
av forslagene gjør at anslagene i tabell 1 kun bør tolkes som en
illustrasjon. Forutsetningene som er lagt til grunn for enkelte
av provenyberegningene, omtales nærmere nedenfor. Departementet
har ikke laget et anslag på enighetspunkt 7 om økt skjermingsrente.
Nedenfor redegjøres det imidlertid for en virkningsberegning for
en økning i skjermingsrenten på ett prosentpoeng for henholdsvis
aksjonærer og enkeltpersonforetak. Departementet har ikke grunnlag
for å lage en tilsvarende beregning for deltakere i deltakerlignede
selskap.
Tabell 1 Anslåtte påløpte
provenyvirkninger av skattereformen i Skattemeldingen, vedtatt statsbudsjett
for 2016 og finanskomitéens innstilling om Skattemeldingen. Mill.
2016-kroner
| Skattemeldingen endring
2016-2018
I | Saldert budsjett 2016
II | Innstilling
endring
2017-2018
III | Avvik fra
Skattemeld, 2016–2018
(II+III)-I |
Redusere selskapsskattesatsen. 1 | -14 215 | -6 115 | -5 400 | 2 700 |
Øvrige endringer i selskapsskatten mv.
(rentebegrensning, avskrivninger, tiltak mot overskuddsflytting
mv.) 2 | 3 500 | 240 | 3 220 | -40 |
Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer
og justere opp skattesatsen på utbytte mv. 3 | -53 200 | -21 360 | -21 250 | 10 590 |
Ny skatt på personinntekt (trinnskatten) som erstatter
dagens toppskatt 4 | 45 400 | 17 640 | 18 7005 | -9 060 |
Øke lav mva. sats fra 8 til 10 pst. | 650 | 650 | – | 0 |
Ny avgift på finansielle tjenester | 3 500 | 0 | 3 500 | 0 |
Øke skjermingsrenten med 1 prosentenhet6 | 0 | 0 | -340 | -340 |
Skattlegge lån fra selskap til personlig
aksjonær som utbytte | 600 | 600 | – | 0 |
SUM | -13 765 | -8 345 | -1 5707 | 3 850 |
Redusere formuesskatten | –8 | -390 | -1 1209 | – |
1 Redusere selskapsskattesatsen fra 27 pst. til 22 pst. i Skattemeldingen,
fra 27 pst. til 25 pst. i vedtatt budsjett for 2016 og fra 25 pst.
til 23 pst. i innstillingen. Anslaget for meldingen og 2016-budsjettet
inkluderer et provenytap på 715 mill. kroner fra petroleum og vannkraft
i 2016 når grunnrenteskattesatsene økes med 2 prosentenheter. For
2017 og 2018 forutsettes det at grunnrenteskatten justeres slik
at samlet proveny fra disse næringene ikke reduseres ytterligere.
2 Beregnede provenyvirkninger av endrede avskrivningssatser
er langsiktige virkninger. Avvik mellom innstilling og Skattemelding
skyldes at avskrivingssatsen på husdyrbygg ikke reduseres fra 6
til 4 pst.
3 Forutsatt at skattesatsen på alminnelig inntekt for Nord-Troms
og Finnmark reduseres til 18,5 pst. Skatten på utbytte mv. oppjusteres
slik at samlet marginalskatt på utbytte inklusive selskapsskatt
holdes om lag på 2015-nivå.
4 Inkluderer nedjustering av skattefradraget for pensjonister
slik at dagens innslagspunkt for skatt for pensjonister opprettholdes.
5 Innstillingen inneholder ikke en konkret utforming av trinnskatten
utover at skatten skal økes for å finansiere hoveddelen av satsreduksjonen
i alminnelig inntekt for personer. Innenfor denne rammen finnes
det mange måter å innrette trinnskatten på. Departementet har beregningsteknisk
lagt til grunn et eksempel hvor satsene i trinnskatten som er foreslått
i Skattemeldingen, skaleres forholdsmessig ned til henholdsvis 1,55
pst. i trinn1, 3,37 pst. i trinn 2, 12,37 pst. i trinn 3 (10,37
pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,37 pst. i trinn 4. Denne beregningstekniske
nedskaleringen av satsene i trinnskatten er gjort for å ta hensyn
til at innstillingen kun reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt
til 23 pst., ikke 22 pst. som i Skattemeldingen. Eksemplet med nedskalerte
satser i trinnskatten gir anslagsvis 18,7 mrd. kroner i proveny
sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016.
6 Som illustrasjon er virkningstallet
av en økning i skjermingsrenten (for aksjonærer) på 1 prosentenhet
beregnet. På usikkert grunnlag anslås det umiddelbare provenytapet
til om lag 340 mill. kroner. Dette er bare et virkningstall og innebærer
ingen vurdering av hvor mye eller hvordan skjermingsrenten kan endres.
Beregningen omfatter kun enkeltpersonforetak og aksjonærer. For
deltakere er effekten ikke anslått fordi det ikke foreligger tilstrekkelig
informasjon om deltakernes skjermingsgrunnlag og skjermingsfradrag.
Provenytapet ved å øke skjermingsrenten kan være større på lang
sikt enn på kort sikt. Årsaken til dette er at en del aksjeposter
ikke benytter hele skjermingsfradraget. For slike aksjeposter vil
økt skjermingsfradrag ikke få noen umiddelbar effekt, men gi økt
ubenyttet skjermingsfradrag som kan framføres til senere år.
7 Nettoprovenyet av innstillingen vil avhenge sterkt av utformingen
av trinnskatten, som ikke er konkretisert i innstillingen. Dersom
en legger til grunn illustrasjonene som beskrevet i fotnotene 4
og 5, vil samlet provenytap (utenom formuesskatten) kunne anslås
til om lag 1,5 mrd. kroner.
8 I Skattemeldingen varsles det at formuesskatten skal trappes
videre ned, og at det skal vurderes om lettelsene kan målrettes
mot næringsrelatert kapital. Lettelsen er ikke tallfestet, og formuesskatten
er ikke med i provenytabellen i Skattemeldingen.
9 I beregningen er følgende formuesposter gitt verdsettingsrabatt:
– Verdipapirer (post 4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket
obligasjoner
– Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)
– Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)
– Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)
– Driftsløsøre og andre eiendeler i næring (post 4.4 i selvangivelsen)
– Annen skattepliktig formue (post 4.5.4 i selvangivelsen)
Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten. Aksjefond
er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer, obligasjoner
og ev. andre verdipapirer. I skattemodellen LOTTE-skatt, som baserer
seg på 2014-grunnlaget, inngår imidlertid aksjefond fortsatt som
en egen post. Gjelden er fordelt forholdsmessig etter andelen rabatterte
formuesposter utgjør av samlet brutto formue (der en benytter beregnede markedsverdier
for næringseiendom og bolig, og ligningsverdier før rabatt for andre
formuesposter). Gjelden som tilordnes formuesposter som omfattes
av verdsettingsrabatten, reduseres med samme prosentandel. Det er
lagt til grunn at næringseiendom i unoterte selskap verdsettes til beregnet
markedsverdi, ettersom det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom
som er direkte eid, får samme rabatt som andre næringseiendeler.
Det finnes ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid
gjennom selskap, og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en
eventuell tilsvarende oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
Provenyvirkningene av endringene i inntektsskatt
for personer og formuesskatt er beregnet med Statistisk sentralbyrås
skattemodell LOTTE-Skatt. Beregningene av enighetspunktene i innstillingen
er gjort med utgangspunkt i datagrunnlag for skattyternes inntekter,
formue mv. fra 2014 framført til 2016, mens beregningene i Skattemeldingen
og for budsjettforliket for 2016 er gjort med utgangspunkt i tilsvarende datagrunnlag
for 2013 framført til 2016.
Innstillingen foreslår at skattesatsen på alminnelig
inntekt for personer i likhet med selskapsskattesatsen skal reduseres
til 23 pst. Hoveddelen av provenytapet skal finansieres med økt
trinnskatt, men innstillingen inneholder ingen konkret utforming
av trinnskatten. Innenfor denne rammen av innstillingen kan trinnskatten
innrettes på mange måter. Departementet har beregningsteknisk lagt
til grunn et eksempel hvor satsene i trinnskatten som er foreslått
i Skattemeldingen, skaleres forholdsmessig ned til henholdsvis 1,55
pst. i trinn1, 3,37 pst. i trinn 2, 12,37 pst. i trinn 3 (10,37
pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,37 pst. i trinn 4. Denne beregningstekniske
nedskaleringen av satsene i trinnskatten er gjort for å ta hensyn
til at innstillingen kun reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt
til 23 pst., ikke 22 pst. som i Skattemeldingen. Eksemplet med nedskalerte
satser i trinnskatten gir anslagsvis 18,7 mrd. kroner i proveny
sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016.
I innstillingen er det ikke foreslått et bestemt nivå
på skjermingsrenten, men regjeringen bes om å komme tilbake i statsbudsjettet
for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.
På usikkert grunnlag anslås det umiddelbare provenytapet fra skatt
på aksjeinntekter til om lag 250 mill. kroner ved 1 prosentpoengs
økning i skjermingsrenten. Anslaget er bare et virkningstall og
innebærer ingen vurdering av hvor mye eller hvordan skjermingsrenten
kan endres. Virkningstallet er basert på Statistisk sentralbyrås
aksjestatistikk. Det er tatt utgangspunkt i at økt skjermingsrente i
første omgang bare vil påvirke skattleggingen av aksjeposter der
hele skjermingen benyttes, og det er lagt til grunn at hele det
økte skjermingsfradraget for denne gruppen blir benyttet. I 2013 utgjorde
beregnet skjerming på slike aksjeposter 25 pst. av samlet beregnet
skjerming. For aksjeposter som ikke benytter hele skjermingsfradraget,
vil ikke økt skjermingsfradrag få noen umiddelbar effekt, men gi
økt ubenyttet skjermingsfradrag som kan framføres til senere år. Provenytapet
ved å øke skjermingsrenten kan derfor være større på lang sikt enn
på kort sikt. Anslaget omfatter kun virkningen for aksjonærer.
En endring i skjermingsrenten vil også ha virkning
for deltakere i deltakerlignede selskap og enkeltpersonforetak.
For enkeltpersonforetak anslås en tilsvarende økt skjermingsrente
å gi et provenytap på om lag 90 mill. kroner.
Skjermingsrenten for enkeltpersonforetak
fastsettes før skatt mens renten for aksjonærer er etter skatt.
En økning i skjermingsrenten for aksjonærer på 1 prosentenhet tilsvarer
derfor en økning i renten for enkeltpersonforetak på 1,33 prosentenheter.
Som illustrasjon er provenyvirkningen av å øke skjermingsrenten
med 1 prosentenhet (for aksjonærer) for enkeltpersonforetak og aksjonærer,
340 mill. kroner, lagt inn i tabell 1. For deltakere
er effekten ikke anslått fordi det ikke foreligger tilstrekkelig
informasjon om deltakernes skjermingsgrunnlag og skjermingsfradrag.
I innstillingen til Skattemeldingen bes regjeringen
om å innføre en verdsettingsrabatt i formuesskatten på 20 pst. for
aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld. Det er noe uklart
hva som skal regnes med som driftsmidler, men departementet legger
til grunn at formålet er at rabatten skal gjelde for alle næringsrelaterte
eiendeler uavhengig av eierform. En slik rabatt vil kreve avgrensninger
og gi opphav til tilpasninger og forskjellsbehandling. Den konkrete
utformingen av rabatten må vurderes nærmere i lys av dette. Det
er videre en forutsetning at løsningen lar seg implementere i Skatteetatens
systemer.
Departementet har begrenset mulighet til å beregne
virkninger av rabatt for ulike eiendeler. I LOTTE-Skatt finnes informasjon
om formuesposter, men mange av disse kan ikke splittes opp etter
de ulike eiendelene som inngår. I beregningene er følgende formuesposter
gitt verdsettingsrabatt:
Verdipapirer (post
4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket obligasjoner
Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)
Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)
Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)
Driftsløsøre og andre eiendeler i næring
(post 4.4 i selvangivelsen)
Annen skattepliktig formue (post 4.5.4
i selvangivelsen)
Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten.
Aksjefond er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer,
obligasjoner og ev. andre verdipapirer. Versjonen av LOTTE-skatt som
er benyttet i beregningen, baserer seg på 2014-grunnlaget. Der inngår
aksjefond fortsatt som en egen post i selvangivelsen. Det må utredes
nærmere hvordan rabatten kan inkludere en aksjeandel for personlige
eiere av verdipapirfondsandeler.
Gjelden er fordelt sjablonmessig etter andelen rabatterte
formuesposter utgjør av samlet brutto formue. Gjelden som tilordnes
formuesposter som omfattes av verdsettingsrabatten, reduseres med
samme prosentandel. I denne tilordningen er ligningsverdier av næringseiendom
og bolig oppjustert til beregnede markedsverdier. For andre formuesposter
er ligningsverdier før rabatten lagt til grunn.
I beregningene er det lagt til grunn at næringseiendom
i unoterte selskap verdsettes til beregnet markedsverdi, ettersom
det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom som er direkte
eid, får dermed samme rabatt som andre næringseiendeler. Det finnes
ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid gjennom selskap
og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en eventuell tilsvarende
oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig.
Provenytapet ved en verdsettingsrabatt som skissert
ovenfor anslås til om lag 1 120 mill. kroner påløpt sammenlignet
med vedtatte 2016-regler.
Beregningene omfatter trolig noen flere eiendeler
enn en slik verdsettingsrabatt ville gjort i praksis. For eksempel
er post 4.5.4 tatt med for å fange opp andeler i deltakerlignede
selskap, men posten inkluderer også noe annen formue utover dette,
for eksempel formue av kapitalisert festeavgift og rettigheter knyttet
til skog/utmark. Dette kan medføre at provenytapet er noe overvurdert
i beregningen. På den annen side vil en slik rabatt medføre tilpasningsmuligheter
som kan uthule skattegrunnlaget på sikt. Provenytapet vil over noe
tid derfor kunne bli betydelig høyere enn det den statiske beregningen
viser.
Oslo, i finanskomiteen, den 10. mai 2016
Hans Olav Syversen | Siri A. Meling |
leder | ordfører |