Det vises til brev av 9. mai med forespørsel
om enighetspunkter presentert i et tabelloppsett tilsvarende tabell
14.1 side 140 i Skattemeldingen og mitt svar 10. mai. I svaret ble
det ikke tatt hensyn til at avskrivingssatsen på husdyrbygg ikke blir
redusert fra 6 til 4 prosent. I tabell 1 er virkningene av dette
nå innarbeidet i linjen «Øvrige endringer i selskapsskatten mv.».
Tabell 1 nedenfor viser provenyvirkninger av enkelte
av enighetspunktene, samt reformen som anslått i Skattemeldingen
og anslåtte provenyvirkninger av de deler av reformen som inngikk i
vedtatt budsjett for 2016. Beregningene er i 2016-kroner.
Flere av enighetspunktene er ikke konkrete nok til
at det er mulig å anslå provenyvirkninger. Dette gjelder blant annet
endringer i trinnskatten, skjermingsfradraget og avgrensninger av verdsettingsrabatten
i formuesskatten. For noen av disse har departementet likevel laget
anslag basert på en del beregningstekniske forutsetninger som ikke
framgår av enighetspunktene. Disse provenyene er i tabellen markert
i kursiv og med en fotnote som beskriver forutsetningene som er
lagt til grunn for beregningen.
Provenyet av øvrige endringer kan også variere betydelig
avhengig av hvilke konkrete løsninger som velges. Både forutsetningene
som er lagt til grunn og usikkerheten knyttet til den konkrete utformingen
av forslagene gjør at anslagene i tabell 1 kun bør tolkes som en
illustrasjon. Forutsetningene som er lagt til grunn for enkelte
av provenyberegningene, omtales nærmere nedenfor. Departementet
har ikke laget et anslag på enighetspunkt 7 om økt skjermingsrente.
Nedenfor redegjøres det imidlertid for en virkningsberegning for
en økning i skjermingsrenten på ett prosentpoeng for henholdsvis
aksjonærer og enkeltpersonforetak. Departementet har ikke grunnlag
for å lage en tilsvarende beregning for deltakere i deltakerlignede
selskap.
Tabell 1 Anslåtte påløpte
provenyvirkninger av skattereformen i Skattemeldingen, vedtatt statsbudsjett
for 2016 og finanskomitéens innstilling om Skattemeldingen. Mill.
2016-kroner
| Skattemeldingen endring
2016-2018
I | Saldert budsjett 2016
II | Innstilling
endring
2017-2018
III | Avvik fra
Skattemeld, 2016–2018
(II+III)-I |
Redusere selskapsskattesatsen. 1 | -14 215 | -6 115 | -5 400 | 2 700 |
Øvrige endringer i selskapsskatten mv.
(rentebegrensning, avskrivninger, tiltak mot overskuddsflytting
mv.) 2 | 3 500 | 240 | 3 220 | -40 |
Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer
og justere opp skattesatsen på utbytte mv. 3 | -53 200 | -21 360 | -21 250 | 10 590 |
Ny skatt på personinntekt (trinnskatten) som erstatter
dagens toppskatt 4 | 45 400 | 17 640 | 18 7005 | -9 060 |
Øke lav mva. sats fra 8 til 10 pst. | 650 | 650 | – | 0 |
Ny avgift på finansielle tjenester | 3 500 | 0 | 3 500 | 0 |
Øke skjermingsrenten med 1 prosentenhet6 | 0 | 0 | -340 | -340 |
Skattlegge lån fra selskap til personlig
aksjonær som utbytte | 600 | 600 | – | 0 |
SUM | -13 765 | -8 345 | -1 5707 | 3 850 |
Redusere formuesskatten | –8 | -390 | -1 1209 | – |
1 Redusere selskapsskattesatsen fra 27 pst. til 22 pst. i Skattemeldingen,
fra 27 pst. til 25 pst. i vedtatt budsjett for 2016 og fra 25 pst.
til 23 pst. i innstillingen. Anslaget for meldingen og 2016-budsjettet
inkluderer et provenytap på 715 mill. kroner fra petroleum og vannkraft
i 2016 når grunnrenteskattesatsene økes med 2 prosentenheter. For
2017 og 2018 forutsettes det at grunnrenteskatten justeres slik
at samlet proveny fra disse næringene ikke reduseres ytterligere.
2 Beregnede provenyvirkninger av endrede avskrivningssatser
er langsiktige virkninger. Avvik mellom innstilling og Skattemelding
skyldes at avskrivingssatsen på husdyrbygg ikke reduseres fra 6
til 4 pst.
3 Forutsatt at skattesatsen på alminnelig inntekt for Nord-Troms
og Finnmark reduseres til 18,5 pst. Skatten på utbytte mv. oppjusteres
slik at samlet marginalskatt på utbytte inklusive selskapsskatt
holdes om lag på 2015-nivå.
4 Inkluderer nedjustering av skattefradraget for pensjonister
slik at dagens innslagspunkt for skatt for pensjonister opprettholdes.
5 Innstillingen inneholder ikke en konkret utforming av trinnskatten
utover at skatten skal økes for å finansiere hoveddelen av satsreduksjonen
i alminnelig inntekt for personer. Innenfor denne rammen finnes
det mange måter å innrette trinnskatten på. Departementet har beregningsteknisk
lagt til grunn et eksempel hvor satsene i trinnskatten som er foreslått
i Skattemeldingen, skaleres forholdsmessig ned til henholdsvis 1,55
pst. i trinn1, 3,37 pst. i trinn 2, 12,37 pst. i trinn 3 (10,37
pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,37 pst. i trinn 4. Denne beregningstekniske
nedskaleringen av satsene i trinnskatten er gjort for å ta hensyn
til at innstillingen kun reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt
til 23 pst., ikke 22 pst. som i Skattemeldingen. Eksemplet med nedskalerte
satser i trinnskatten gir anslagsvis 18,7 mrd. kroner i proveny
sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016.
6 Som illustrasjon er virkningstallet
av en økning i skjermingsrenten (for aksjonærer) på 1 prosentenhet
beregnet. På usikkert grunnlag anslås det umiddelbare provenytapet
til om lag 340 mill. kroner. Dette er bare et virkningstall og innebærer
ingen vurdering av hvor mye eller hvordan skjermingsrenten kan endres.
Beregningen omfatter kun enkeltpersonforetak og aksjonærer. For
deltakere er effekten ikke anslått fordi det ikke foreligger tilstrekkelig
informasjon om deltakernes skjermingsgrunnlag og skjermingsfradrag.
Provenytapet ved å øke skjermingsrenten kan være større på lang
sikt enn på kort sikt. Årsaken til dette er at en del aksjeposter
ikke benytter hele skjermingsfradraget. For slike aksjeposter vil
økt skjermingsfradrag ikke få noen umiddelbar effekt, men gi økt
ubenyttet skjermingsfradrag som kan framføres til senere år.
7 Nettoprovenyet av innstillingen vil avhenge sterkt av utformingen
av trinnskatten, som ikke er konkretisert i innstillingen. Dersom
en legger til grunn illustrasjonene som beskrevet i fotnotene 4
og 5, vil samlet provenytap (utenom formuesskatten) kunne anslås
til om lag 1,5 mrd. kroner.
8 I Skattemeldingen varsles det at formuesskatten skal trappes
videre ned, og at det skal vurderes om lettelsene kan målrettes
mot næringsrelatert kapital. Lettelsen er ikke tallfestet, og formuesskatten
er ikke med i provenytabellen i Skattemeldingen.
9 I beregningen er følgende formuesposter gitt verdsettingsrabatt:
– Verdipapirer (post 4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket
obligasjoner
– Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)
– Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)
– Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)
– Driftsløsøre og andre eiendeler i næring (post 4.4 i selvangivelsen)
– Annen skattepliktig formue (post 4.5.4 i selvangivelsen)
Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten. Aksjefond
er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer, obligasjoner
og ev. andre verdipapirer. I skattemodellen LOTTE-skatt, som baserer
seg på 2014-grunnlaget, inngår imidlertid aksjefond fortsatt som
en egen post. Gjelden er fordelt forholdsmessig etter andelen rabatterte
formuesposter utgjør av samlet brutto formue (der en benytter beregnede markedsverdier
for næringseiendom og bolig, og ligningsverdier før rabatt for andre
formuesposter). Gjelden som tilordnes formuesposter som omfattes
av verdsettingsrabatten, reduseres med samme prosentandel. Det er
lagt til grunn at næringseiendom i unoterte selskap verdsettes til beregnet
markedsverdi, ettersom det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom
som er direkte eid, får samme rabatt som andre næringseiendeler.
Det finnes ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid
gjennom selskap, og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en
eventuell tilsvarende oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.
Provenyvirkningene av endringene i inntektsskatt
for personer og formuesskatt er beregnet med Statistisk sentralbyrås
skattemodell LOTTE-Skatt. Beregningene av enighetspunktene i innstillingen
er gjort med utgangspunkt i datagrunnlag for skattyternes inntekter,
formue mv. fra 2014 framført til 2016, mens beregningene i Skattemeldingen
og for budsjettforliket for 2016 er gjort med utgangspunkt i tilsvarende datagrunnlag
for 2013 framført til 2016.
Innstillingen foreslår at skattesatsen på alminnelig
inntekt for personer i likhet med selskapsskattesatsen skal reduseres
til 23 pst. Hoveddelen av provenytapet skal finansieres med økt
trinnskatt, men innstillingen inneholder ingen konkret utforming
av trinnskatten. Innenfor denne rammen av innstillingen kan trinnskatten
innrettes på mange måter. Departementet har beregningsteknisk lagt
til grunn et eksempel hvor satsene i trinnskatten som er foreslått
i Skattemeldingen, skaleres forholdsmessig ned til henholdsvis 1,55
pst. i trinn1, 3,37 pst. i trinn 2, 12,37 pst. i trinn 3 (10,37
pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,37 pst. i trinn 4. Denne beregningstekniske
nedskaleringen av satsene i trinnskatten er gjort for å ta hensyn
til at innstillingen kun reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt
til 23 pst., ikke 22 pst. som i Skattemeldingen. Eksemplet med nedskalerte
satser i trinnskatten gir anslagsvis 18,7 mrd. kroner i proveny
sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016.
I innstillingen er det ikke foreslått et bestemt nivå
på skjermingsrenten, men regjeringen bes om å komme tilbake i statsbudsjettet
for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.
På usikkert grunnlag anslås det umiddelbare provenytapet fra skatt
på aksjeinntekter til om lag 250 mill. kroner ved 1 prosentpoengs
økning i skjermingsrenten. Anslaget er bare et virkningstall og
innebærer ingen vurdering av hvor mye eller hvordan skjermingsrenten
kan endres. Virkningstallet er basert på Statistisk sentralbyrås
aksjestatistikk. Det er tatt utgangspunkt i at økt skjermingsrente i
første omgang bare vil påvirke skattleggingen av aksjeposter der
hele skjermingen benyttes, og det er lagt til grunn at hele det
økte skjermingsfradraget for denne gruppen blir benyttet. I 2013 utgjorde
beregnet skjerming på slike aksjeposter 25 pst. av samlet beregnet
skjerming. For aksjeposter som ikke benytter hele skjermingsfradraget,
vil ikke økt skjermingsfradrag få noen umiddelbar effekt, men gi
økt ubenyttet skjermingsfradrag som kan framføres til senere år. Provenytapet
ved å øke skjermingsrenten kan derfor være større på lang sikt enn
på kort sikt. Anslaget omfatter kun virkningen for aksjonærer.
En endring i skjermingsrenten vil også ha virkning
for deltakere i deltakerlignede selskap og enkeltpersonforetak.
For enkeltpersonforetak anslås en tilsvarende økt skjermingsrente
å gi et provenytap på om lag 90 mill. kroner.
Skjermingsrenten for enkeltpersonforetak
fastsettes før skatt mens renten for aksjonærer er etter skatt.
En økning i skjermingsrenten for aksjonærer på 1 prosentenhet tilsvarer
derfor en økning i renten for enkeltpersonforetak på 1,33 prosentenheter.
Som illustrasjon er provenyvirkningen av å øke skjermingsrenten
med 1 prosentenhet (for aksjonærer) for enkeltpersonforetak og aksjonærer,
340 mill. kroner, lagt inn i tabell 1. For deltakere
er effekten ikke anslått fordi det ikke foreligger tilstrekkelig
informasjon om deltakernes skjermingsgrunnlag og skjermingsfradrag.
I innstillingen til Skattemeldingen bes regjeringen
om å innføre en verdsettingsrabatt i formuesskatten på 20 pst. for
aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld. Det er noe uklart
hva som skal regnes med som driftsmidler, men departementet legger
til grunn at formålet er at rabatten skal gjelde for alle næringsrelaterte
eiendeler uavhengig av eierform. En slik rabatt vil kreve avgrensninger
og gi opphav til tilpasninger og forskjellsbehandling. Den konkrete
utformingen av rabatten må vurderes nærmere i lys av dette. Det
er videre en forutsetning at løsningen lar seg implementere i Skatteetatens
systemer.
Departementet har begrenset mulighet til å beregne
virkninger av rabatt for ulike eiendeler. I LOTTE-Skatt finnes informasjon
om formuesposter, men mange av disse kan ikke splittes opp etter
de ulike eiendelene som inngår. I beregningene er følgende formuesposter
gitt verdsettingsrabatt:
Verdipapirer (post
4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket obligasjoner
Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)
Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)
Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)
Driftsløsøre og andre eiendeler i næring
(post 4.4 i selvangivelsen)
Annen skattepliktig formue (post 4.5.4
i selvangivelsen)
Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten.
Aksjefond er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer,
obligasjoner og ev. andre verdipapirer. Versjonen av LOTTE-skatt som
er benyttet i beregningen, baserer seg på 2014-grunnlaget. Der inngår
aksjefond fortsatt som en egen post i selvangivelsen. Det må utredes
nærmere hvordan rabatten kan inkludere en aksjeandel for personlige
eiere av verdipapirfondsandeler.
Gjelden er fordelt sjablonmessig etter andelen rabatterte
formuesposter utgjør av samlet brutto formue. Gjelden som tilordnes
formuesposter som omfattes av verdsettingsrabatten, reduseres med
samme prosentandel. I denne tilordningen er ligningsverdier av næringseiendom
og bolig oppjustert til beregnede markedsverdier. For andre formuesposter
er ligningsverdier før rabatten lagt til grunn.
I beregningene er det lagt til grunn at næringseiendom
i unoterte selskap verdsettes til beregnet markedsverdi, ettersom
det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom som er direkte
eid, får dermed samme rabatt som andre næringseiendeler. Det finnes
ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid gjennom selskap
og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en eventuell tilsvarende
oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig.
Provenytapet ved en verdsettingsrabatt som skissert
ovenfor anslås til om lag 1 120 mill. kroner påløpt sammenlignet
med vedtatte 2016-regler.
Beregningene omfatter trolig noen flere eiendeler
enn en slik verdsettingsrabatt ville gjort i praksis. For eksempel
er post 4.5.4 tatt med for å fange opp andeler i deltakerlignede
selskap, men posten inkluderer også noe annen formue utover dette,
for eksempel formue av kapitalisert festeavgift og rettigheter knyttet
til skog/utmark. Dette kan medføre at provenytapet er noe overvurdert
i beregningen. På den annen side vil en slik rabatt medføre tilpasningsmuligheter
som kan uthule skattegrunnlaget på sikt. Provenytapet vil over noe
tid derfor kunne bli betydelig høyere enn det den statiske beregningen
viser.