Komiteen viser til at regjeringen har satt tre hovedmål for bevaring av naturmangfoldet:

• Det skal være god (økologisk) tilstand i økosystemene.


• Truet natur skal tas vare på.


• Naturområder som viser variasjonsbredden i norsk natur, det vil si et «representativt utvalg», skal bevares.

Komiteen er enig med regjeringen i at disse tre hovedmålene oppsummerer retningen og hovedtrekkene i naturmangfoldmålene fra Aichi.

God økologisk tilstand og kvalitetsnorm for naturmangfold

Komiteen har merket seg at regjeringen vil utvikle mål for hva som er god økologisk tilstand for økosystemene, og at målene for økosystemene skal foreligge innen utgangen av 2017. Komiteen understreker at arbeidet med å definere arealene som skal vurderes med hensyn til økologisk tilstand, må bygge på Artsdatabankens typesystem Natur i Norge (NiN). Komiteen mener omforent arealstatistikk er viktig i en kunnskapsbasert forvaltning av natur, og at det derfor må sikres arealrepresentativ kartlegging av alle naturtyper etter NiN-systemet, ikke bare skog slik vi i dag har gjennom landskogtakseringen.

Komiteen viser til at regjeringen i stortingsmeldingen varsler at den vil utarbeide mål for hva som er god økologisk tilstand, basert på vitenskapelige og etterprøvbare kriterier.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen innen utgangen av 2017 vil fastsette mål for hvilken tilstand som skal opprettholdes eller oppnås i norske økosystemer. Komiteen legger til grunn at det vil følge av dette arbeidet hvilke normer og kvaliteter som skal brukes for å vurdere den økologiske tilstanden, og viser til at det tas sikte på å ha en forvaltning basert på definerte mål innen 2020.

Komiteen er positiv til at kvalitetsnormer kan være et godt verktøy for å oppnå god kvalitet i naturforvaltningen.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål.»

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er positiv til denne formen for kvalitetsmål for økosystemer, og mener det er avgjørende at målene forankres i naturmangfoldloven, som kvalitetsnormer for naturmangfold.

Disse medlemmer mener det bør lages kvalitetsnormer for økosystemene innen 2020.

Vern

Komiteen er positiv til at regjeringen i meldingen varsler at den vil verne – etter naturmangfoldloven – naturtyper og økosystemer som i dag er mindre godt dekket av vern. Komiteen har også merket seg at flere av våre verneområder er for små til å ivareta verneverdiene, og er derfor positiv til at regjeringen vil utvide eksisterende verneområder for å ivareta økologiske nettverk og øke robustheten mot klimaendringer.

Komiteen imøteser at det gjennomføres fylkesvise prosesser for suppleringsvern – for å dekke opp manglene i dagens verneområder, og at Ramsarområder og IBA-områder (Important Bird and Biodiversity Areas) prioriteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge er rikt også på andre våtmarkstyper enn myr, og at disse også leverer mange viktige økosystemtjenester.

Flertallet mener det svært bekymringsfullt at hele 9 av totalt 16 ulike typer våtmark i Norge er truet, at tilstanden for våtmark viser klar nedgang i Naturindeks for Norge 2015, og at i alt 183 truede arter har våtmark som viktigste leveområde. Flertallet viser til at våtmarkstyper som aktive marine elvedeltaer og bløtbunnsområder, blant annet utgjør essensielle rasteområder for trekkfugler på vei nordover eller sørover, som kan få problemer når mange våtmarker forringes eller blir borte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er kritisk til at regjeringen i flere sammenhenger har vist sviktende respekt for tidligere vernevedtak. Disse medlemmer viser til at vernede våtmarksområder i blant annet Åkersvika i Hamar og Tyrifjorden i Buskerud er truet av utbygginger som er i strid med tidligere vernevedtak. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at vernevedtak som er ment å gi permanent beskyttelse til nasjonalt og internasjonalt viktige naturverdier, ikke respekteres fullt og helt.

Disse medlemmerforeslår:

«Stortinget ber regjeringen innføre retningslinjer som sikrer at det velges utbyggingsalternativer som ikke truer verneområder eller nasjonalt og internasjonalt viktige våtmarksområder.»

Nasjonalparker

Komiteen viser til at nasjonalparkene skal sikre at et representativt utvalg av store, verdifulle naturområder uten større tekniske inngrep blir bevart for framtida, at dagens nasjonalparker ikke sikrer et representativt utvalg av norsk natur, og at nye nasjonalparker er nødvendig, blant annet i kystnatur og større, sammenhengende områder med barskog i lavlandet.

Komiteen viser for øvrig til Dokument 8:59 S (2015–2016) med forslag om å opprette nasjonalpark i Østmarka og Preikestolen, og viser til at komiteen vil behandle dette forslaget på et senere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at behovet for eventuelt nye nasjonalparker utover de som er opprettet, ikke vil være av et slikt omfang at det er behov for en ny egen nasjonalparkplan.

Disse medlemmer mener at lokalpolitisk tilslutning er en forutsetning for å starte en verneplanprosess med sikte på å opprette eventuelt nye nasjonalparker.

Disse medlemmer viser til at forslagene om opprettelse av nasjonalparker i Tysfjord/Hellemobotn har møtt stor lokal motstand i Finnmark og Nordland, og at regjeringen derfor ikke ønsker å gå videre med disse verneforslagene. Disse medlemmer vil peke på at dersom det er naturtyper i Tysfjord/Hellemobotn som ikke er representert i eksisterende verneområder, vil dette bli vurdert i forbindelse med nytt, supplerende vern. Disse medlemmer viser til at for Treriksrøysa i Troms var det en forutsetning å få et sammenhengende verneområde inn i Sverige og Finland, men at disse landene ikke har prioritert dette arbeidet.

Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at når det gjelder øvrige gjenværende forslag i gjeldende nasjonalpark om utvidelse av Øvre Anarjokha nasjonalpark og opprettelse av Goahteluoppal nasjonalpark/landsskapsvernområde i Finnmark, så er det stor samisk motstand mot opprettelsen av disse verneområdene.

Disse medlemmer har merket seg at arbeidet med nasjonalparkene i Jomfruland, Raet og Lofotodden er i god prosess. Disse medlemmer mener at det totale omfanget av behov for nytt vern bør sees under ett, og vurderes som del av prosessen med en fylkesvis gjennomføring av eventuelt suppleringsvern for å dekke opp mangler i dagens verneområder.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fatte vedtak i sakene om nasjonalparkene Jomfruland, Raet, vurdere vernevedtaket knyttet til Lofotodden og varsle Stortinget om dette på en egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en supplerende nasjonalparkplan innen 2020, med forslag til nye nasjonalparker som kan sikre at et representativt utvalg av norsk natur blir vernet som nasjonalparker.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringen raskt må fatte positive vernevedtak knyttet til nasjonalparkene Jomfruland, Raet og Lofotodden.

Disse medlemmerviser til at Nasjonalparkplanen, slik Stortinget vedtok den i 1992, fortsatt har fire nasjonalparker som ikke er opprettet per 1. mars 2016. Blant disse er de foreslåtte nasjonalparkene i Tysfjord/Hellemobotn og Treriksrøysa i Troms.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre gjenværende del av gjeldende nasjonalparkplan, og gjennomføre de foreslåtte nasjonalparkene i Tysfjord/Hellemobotn og Treriksrøysa i Troms i løpet av inneværende stortingsperiode/valgperiode.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er klar over at det er stor motstand lokalt, blant annet begrunnet i samiske interesser. Disse spørsmålene bør belyses i forbindelse med fremleggelse av en supplerende nasjonalparkplan.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen belyse de utfordringer som foreligger i de foreslåtte nasjonalparkene i Tysfjord/Hellemobotn og Treriksrøysa i Troms i forbindelse med supplerende nasjonalparkplan.»

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det bør være høyt prioritert å oppnå tettere samarbeid med Sverige og Finland om å etablere flere store sammenhengende nasjonalparker eller andre typer verneområder på tvers av landegrensene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringen samtidig bør undersøke mulighetene for å etablere et mer ambisiøst verneregime i enkelte større nasjonalparker – hvis dette kan styrke verneverdiene. Et slikt regime kan for eksempel innebære sterkere vern av rovdyr der dette er naturlig, eller strengere regulering av aktiviteter som påvirker dyrelivet og økosystemene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp arbeidet med å etablere et tettere samarbeid med Sverige og Finland – med sikte på å etablere store sammenhengende nasjonalparker på tvers av landegrensene.»

Frivillighet og friluftsliv

Komiteen viser til Aichi-mål nummer 1 som omhandler folks oppmerksomhet på naturverdiene. Komiteen viser videre til regjeringens melding om friluftsliv, jf. Meld. St. 18 (2015–2016). Komiteen vil understreke betydningen av at folk er oppmerksom på den reduksjonen i naturmangfoldet som skjer, og samtidig gjøres oppmerksom på verdien av naturmangfold. Komiteen vil understreke betydningen av å støtte opp under de frivillige organisasjonenes arbeid med dette, og samtidig betydningen av at myndighetene samarbeider med frivilligheten om hvordan Aichi-mål nummer 1 kan nås bedre enn i dag.

Komiteen mener det er avgjørende at viktige friluftsområder avklares i forbindelse med kommunal planlegging og regulering, og vil understreke betydningen av at dette gjøres parallelt med arbeidet for å kartlegge naturmangfold.

Komiteen viser til betydningen av at allmennhetens interesser med hensyn på tilgang til natur ivaretas, og vil understreke betydningen av allemannsretten.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at allemannsretten er foreslått grunnlovfestet, jf. Dokument 12:2 (2015–2016), og vil understreke betydningen av en slik grunnlovfesting.

Komiteen vil understreke at organisasjoner innenfor natur- og friluftsliv spiller en særdeles viktig rolle i å stimulere til friluftsliv, skape naturglede, kunnskap om og kjærlighet til naturen. Det er viktig både i et folkehelseperspektiv og et naturvernperspektiv.

Komiteen viser til at det ytes betydelige årlige bidrag til frivilligheten og arbeidet med å spre kunnskap om naturen og gleden av friluftsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til de siste års budsjettavtaler med samarbeidspartiene, hvor det er tilført ytterligere midler til frivillige organisasjoner innenfor natur og friluftsliv, og at 2015 var friluftslivets år.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener en ytterligere opptrapping av støtten til slike organisasjoner er en god investering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med frivilligheten om hvordan støtten til natur kan videreutvikles i befolkningen.»

Bruk av prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Komiteen mener prioriterte arter og utvalgte naturtyper er moderne virkemidler i naturforvaltningen, som er dynamiske, fleksible og treffsikre. Komiteen mener disse virkemidlene er avgjørende for å stanse tapet av naturmangfold, både i form av redningsaksjoner for arter som er kritisk og sterkt truet av utryddelse, men også for å forebygge at arter og naturtyper får forverret status.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil bruke virkemiddelet prioriterte arter for å bedre tilstanden til arter som er kritisk eller sterkt truet på Norsk rødliste for arter, og i tillegg er ansvarsart truet globalt eller i Europa.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil bruke en kombinasjon av områdevern, utvalgte naturtyper og sektorregelverk, inkludert ulike tilskuddsordninger, for å ivareta de truede naturtypene. Komiteen har merket seg at regjeringen vil vurdere utvalgte naturtyper som virkemiddel for alle truede naturtyper der dette virkemidlet er egnet. Komiteen mener det er positivt at dette virkemidlet vektlegger det lokale selvstyret og gir kommunene mulighet til å ivare naturmangfoldet gjennom sin arealplanlegging. Komiteen har merket seg at Multiconsults rapport har klare indikasjoner på at tilstand er bedret eller i ferd med å bli bedret, alternativt at forringelse er stoppet, for en rekke lokaliteter som er vurdert som utvalgte naturtyper.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil benytte ulike virkemidler som vern, utvalgte naturtyper og truede arter for å sikre langsiktig ivaretakelse av truede arter og deres økologiske funksjonsområder.

Komiteen vil vise til at det i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven ble lagt opp til at et relativt høyt antall arter skulle prioriteres. Komiteen vil understreke at i Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om naturmangfoldloven, vises det til utredninger fra Direktoratet for naturforvaltning, som mener at ca. 400 arter totalt kan være aktuelle som prioriterte arter. Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 100 (2008–2009) om naturmangfoldloven.

Komiteen mener at ambisjonsnivået for prioriterte arter og utvalgte naturtyper bør være slik det ble lagt opp til i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven, og at det nå haster med å komme i gang med å ta i bruk de nye moderne, dynamiske og treffsikre virkemidlene for å stanse tapet av naturmangfold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er riktig å prioritere å forbedre tilstanden til de sterkt truede eller kritisk truede artene i Norge, som har en vesentlig del av sin europeiske utbredelse i Norge eller på Svalbard.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at det er uheldig dersom Stortinget konkret skal ta stilling til hvilke arter som blir prioritert i dette arbeidet, og mener de miljøfaglige myndighetene er best skikket til å vurdere dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at det framstår som passivt at regjeringen siden 2013 ikke har igangsatt arbeidet med faggrunnlaget til en eneste ny prioritert art eller utvalgt naturtype.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at det å ikke ha igangsatt arbeidet med faggrunnlaget er en for snever inngang, og at det vil hindre at et moderne virkemiddel i naturforvaltningen blir brukt effektivt – nettopp for å forebygge at arter som ennå ikke er sterkt eller kritisk truet, blir det.

Disse medlemmer mener at virkemidlet prioriterte arter særlig må tas i bruk for alle kategorier av trua og nær trua arter og ansvarsarter som trenger ekstra beskyttelse av sitt leveområde, og hvor konkrete tiltak kan bidra til å forbedre situasjonen for arten. Disse medlemmer mener at regjeringen bør vurdere om arter som hare og fjellrype som nå er nær truet, bør vurderes som prioriterte arter.

Hav og kyst

Komiteen har merket seg at miljøtilstanden i norske havområder sammenfattes i forvaltningsplanene for havområdene. Barentshavet og Norskehavet har ut fra en helhetsvurdering god miljøtilstand. Nordsjøen og Skagerrak er mye mer påvirket av menneskelig aktivitet, og selv om tilstanden er bedret de siste tiårene, er den fortsatt utilfredsstillende på mange områder.

Forvaltningsplanene for havområdene

Komiteen har merket seg at meldingen beskriver systemet med forvaltningsplaner for havområdene som et verktøy for en helhetlig og økosystembasert forvaltning, det vil si en forvaltning som fremmer både bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene.

Komiteen vil understreke at de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for havområdene er det viktigste grepet vi har i Norge for å sikre bærekraftig bruk og vern av havressursene. Komiteen mener at skal forvaltningsplanene kunne gi oppdaterte rammer for en økosystembasert forvaltning, må de oppdateres og revideres jevnlig.

Komiteen mener at en revidering, med innhenting av ny kunnskap minimum hvert tolvte år – og en oppdatering for å sjekke måloppnåelse og vurdere virkemiddelbruken hvert fjerde år – vil sikre at forvaltningsplanene for våre havområder både er forutsigbare, dynamiske og inneholder oppdaterte avveininger.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen revidere de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for våre havområder minimum hvert tolvte år, og oppdatere dem hvert fjerde år.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil særlig peke på havområdene rundt Svalbard. Dette er for en stor del områder som tidligere har vært dekket av is, og dermed vernet seg selv. Disse medlemmer viser til at før det gis tillatelser til aktivitet i disse områdene, er det avgjørende at man sikrer tilstrekkelig kunnskap om artsmangfold og bunnvegetasjon. Inntil slik kunnskap er innhentet, må man være svært restriktiv med å tillate fiske - i særdeleshet trålfiske. Disse medlemmer mener at det må sikres tilstrekkelig vern av havressursene i dette området.

Nærmere om forvaltningsplanen for Norskehavet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at regjeringen i meldingen meddeler at den ikke ser behov for å oppdatere forvaltningsplanen for Norskehavet nå, fordi hovedtrekkene i miljøtilstanden og bruken av Norskehavet ikke har endret seg. Flertallet er overrasket over denne konklusjonen, særlig ettersom Stortinget ved behandlingen av forvaltningsplanen i 2009, forutsatte at planen skulle oppdateres i 2014.

Flertallet vil peke på at flere av miljømålene i forvaltningsplanen Stortinget behandlet i 2009, ikke er nådd. Flertallet har merket seg at i kun fem av de elleve områdene som er særlig verdifulle (SVO) og trenger ekstra beskyttelse, er miljømålene nådd. Flertallet mener at når miljømål ikke nås, er det naturlig at regjeringen legger fram forslag for Stortinget til en oppdatert forvaltningsplan, som inneholder tiltak for å nå miljømålene.

Flertallet mener videre at det er tilkommet mye ny relevant kunnskap om spesielt iskanten, Jan Mayen og marin forsøpling, som ikke er fanget opp i forvaltningsplanen for Norskehavet. Flertallet viser visere til at Artsdatabanken har utgitt to utgaver av Norsk rødliste for arter siden Stortinget behandlet forvaltningsplanen for Norskehavet i 2009, og Norge har politisk forpliktet seg til naturmangfoldmålene fra Aichi og til FNs bærekraftmål.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oppdatert forvaltningsplan for Norskehavet, slik at den kan behandles i inneværende stortingsperiode.»

Handlingsplan for sjøfugler

Komiteen viser til at mange sjøfuglbestander har opplevd en langvarig tilbakegang, og flere sjøfugler, som lunde, er truet av utryddelse fordi tilbakegangen har vært særlig stor. Komiteen viser til at både Norsk rødliste for arter fra 2010 og 2015 viste en negativ utvikling for mange sjøfuglbestander.

Komiteen viser til at regjeringen mener Norge har et særlig ansvar for bestandene av havhest, storskarv (marin underart), toppskarv, praktærfugl, fiskemåke, sildemåke (nordlig underart), polarmåke, svartbak, ismåke, polarlomvi, alkekonge, teist og lunde, hvor Norge har mer enn 25 pst. av de europeiske hekkebestandene.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har videre merket seg at lunden er en norsk ansvarsart som er globalt truet av utryddelse.

Flertallet har merket seg at årsaken til sjøfuglenes tilbakegang er sammensatt, hvor blant annet klimaendringene kan spille en rolle, og at det derfor er nødvendig med en bred handlingsplan for å redde sjøfuglene våre.

Flertalletpeker på at det er vanskelig for forskningsmiljøene å fastslå årsakene til den dramatiske nedgangen i sjøfuglbestandene de siste 20 åra.

Flertallet viser til Fisken og Havet nr. 6, 2007, (arealrapporten; grunnlag for Forvaltningsplan Norskehavet), som peker på at sil/tobis kanskje er den viktigste føde for nesten alle sjøfuglartene i Norskehavet. Silartene er dermed svært viktige for sjøfuglbestandene, men den er ikke tatt med i beskrivelsen av fiskeressursene i forvaltningsplanen for Norskehavet. Dette er en svakhet med rapporten/planen og gjenspeiler den dårlige overvåkinga av silartene.

Flertallet mener det er avgjørende viktig at status for fiskearter som er føde for sjøfuglbestander, blant annet sil, blir kartlagt, og ber regjeringen sikre at arbeidet med å overvåke på fiskeribestander utvides til å sikre en god overvåkning av bestander som er viktige for sjøfugl, selv om bestandsmålingen ikke har kommersiell interesse for fiskeriet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen bør sørge for at lunde får status som prioritert art.

Hubro og strandmurerbie

Komiteen har merket seg at hubro er sterkt truet av utryddelse i henhold til Norsk rødliste for arter 2015. Komiteen registrerer at arten har vært fredet siden 1971, men at arten har hatt en betydelig bestandsnedgang de siste tiårene.

Komiteen registrerer at strandmurerbie er sterkt truet av utryddelse både i Norge og Europa. Komiteen viser til at villbier er viktige pollinatorer, og at så langt er 12 arter av villbier utryddet fra Norge.

Komiteen mener hubro og strandmurerbie er eksempler på arter som trenger ekstra beskyttelse og aktive redningstiltak i norsk natur.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det bør sørges for at strandmurerbie og hubro får status som prioriterte arter, og at det så raskt som mulig utarbeides en opptrappingsplan over hvilke andre arter knyttet til kystnaturen som trenger prioritering.

Ålegraseng og åpen, grunnlendt kalkmark

Komiteen har merket seg at ålegrasenger er viktige marine økosystemer på verdensbasis som oppvekstområder for fisk, og at naturtypen er listet som truet og i nedgang under OSPAR-konvensjonen. Komiteen har også merket seg at i Emerald Networks naturtypeliste under Bernkonvensjonen er ålegraseng en av naturtypene som trenger beskyttelse.

Komiteen har merket seg at åpen, grunnlendt kalkmark er en liten naturtype i areal, men huser en sjettedel av alle Norges karplanter, samt et stort antall trua moser, lav, sopp og insekter. Komiteen viser til at arealet med åpen, grunnlendt kalkmark er mer enn halvert siste 80 år.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at verken ålegraseng eller åpen, grunnlendt kalkmark har noen form for særskilt beskyttelse, og mener at disse naturtypene bør bli utvalgte naturtyper.

Disse medlemmer mener det bør sørges for at ålegraseng og åpen, grunnlendt kalkmark får status som utvalgt naturtype, og at det så raskt som mulig må utarbeides en opptrappingsplan over hvilke andre naturtyper knyttet til kystnaturen som bør få status som utvalgt naturtype.

Elver og innsjøer

Komiteen viser til at den første karakteriseringen etter vannforskriften fra 2013 viste at om lag en tredjedel av vannforekomstene ikke har god tilstand, og at nærmere halvparten står i fare for ikke å ha god tilstand i 2021.

Vassdragsvern

Komiteen viser til at gjennom Verneplan for vassdrag er 389 vassdragsobjekter vernet mot vannkraftutbygging, og at verneplanen inneholder et stort mangfold av vassdrag og er et vesentlig bidrag til å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen.

Komiteen har merket seg at om lag 15 pst. av ferskvann i Norge i dag er vernet eller foreslått vernet av naturmangfoldloven. Komiteen viser til at vassdrag vernes mot kraftutbygging gjennom Verneplan for vassdrag og at denne sist ble revidert av Stortinget i 2009.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen vil vurdere en begrenset supplering av nåværende områdevern i elver og innsjøer, og at områder som allerede er vernet mot kraftutbygging vil bli prioritert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Verneplan for vassdrag i liten grad omfatter den kystnære vassdragsnaturen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke at vassdragene i verneplanen er gitt varig vern, og at det ikke bør åpnes for konsesjonsbehandling av prosjekter som er tilknyttet verna vassdrag.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer at utbyggingen av småkraft de senere årene har lagt et betydelig press på vassdragene i fjordarmene, og at disse også trenger vern, og at landskapsvernområde kan være en aktuell verneform.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en verneplan for kystnær vassdragsnatur.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner det naturlig at kystnær vassdragsnatur vies spesiell oppmerksomhet i neste revisjon av Verneplan for vassdrag.

Elvemusling og fossesprøytsoner

Komiteen har merket seg at Norge har mer enn halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling, og at elvemuslingen er sterkt truet av utryddelse globalt. Komiteen viser til at elvemuslingen er naturens eget vannrenseanlegg, og at elvemuslingen er helt avhengig av laks eller ørret for å formere seg.

Komiteen har merket seg at naturtypen fossesprøytsoner har internasjonal verneverdi, men trues av kraftutbygging. Komiteen viser til at fossesprøytsonene kjennetegnes ved et kaldt og fuktig miljø-, med særegne arter som trives i vannspruten.

Komiteen viser til at verken elvemusling eller fossesprøytsoner har særskilt beskyttelse.

Komiteen har merket seg at regjeringen i stortingsmeldingen opplyser at fossesprøytsoner, særlig utenfor Øst-Norge, er mindre godt representert i områdevernet. Komiteen viser til at regjeringen vil vurdere supplerende vern av nåværende områder og ordninger med frivillig vern av vassdragsnatur.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener elvemuslingen krever aktive tiltak for å reddes, og at den bør bli en prioritert art, mens fossesprøytsonene bør bli en utvalgt naturtype.

Disse medlemmer mener regjeringen bør sørge for at elvemuslingen får status som prioritert art, fossesprøytsoner som utvalgt naturtype, og at det så raskt som mulig utarbeides en opptrappingsplan over hvilke andre naturtyper knyttet til vassdragsnatur som bør få status som utvalgt naturtype, og hvilke arter som trenger prioritering.

Sporing av rømt oppdrettslaks

Komiteen viser til at målet for norsk villaksforvaltning er å bevare og gjenoppbygge lakseelvenes unike laksestammer, slik at vi sikrer mangfoldet innen arten og kan utnytte ressursen.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at Sjømat Norge, tidligere FHL, allerede i 2011 forpliktet seg til å arbeide for individmerking fra 2012.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at ved å individmerke fisken får man en bedre oversikt over rømmingsproblemet, og vil styrke det forebyggende arbeidet for å hindre rømming, gjennom at den som står for utslippene bøtelegges.

Disse medlemmer viser til at Sjømat Norge på komiteens høring var negative til å innføre merking av oppdrettsfisken av kostnadsgrunner.

Komiteen viser til behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Komiteen viser til Innst. 361 S (2014–2015) hvor Stortinget enstemmig ber regjeringen utarbeide en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon.

Komiteen viser til at det er hjemmel i akvakulturloven for å påby sporing av oppdrettslaks.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til endringene i akvakulturloven (Prop. 103 L (2012–2013)), og viser til at miljønormen i loven § 10 innebærer at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Stortinget vedtok endringer i akvakulturloven § 10, som ga departementet hjemmel til å innføre krav om merking av akvatiske organismer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at oppdrettsnæringen har en plikt til å drive forebyggende arbeid for å unngå uheldige følger for miljøet. For å muliggjøre et lettere skille mellom rømt oppdrettsfisk og villfisk ved utfisking i elv, og for å kunne spore rømt fisk tilbake til den ansvarlige oppdretter, er merking av fisk et viktig tiltak.

Dette flertallet viser til at krav om merking må stilles i tett dialog med og samarbeid med næringen, og viser til akvakulturloven § 10 annet ledd, sitat:

«Departementet kan i enkelt vedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om merking av akvatiske organismer, bruk av akvatiske organismer som ikke kan formere seg og bruk av fremmede organismer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at all oppdrettslaks dobbeltmerkes innen 2020, på en måte som gjør at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores tilbake til oppdrettsanlegget slik at ansvaret for den rømte fisken tillegges riktig produsent. Regelverket skal fremlegges for Stortinget senest våren 2017.»

Kvalitetsnorm for villaks

Komiteen vil understreke at den samlede bredden i kompetansemiljøer innen havbruk og miljø må involveres i arbeidet med å sikre bærekraft i havbruksnæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, legger vekt på at kvalitetsnormen for villaks setter retningsgivende mål for laksebestandene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil påpeke at villaksen har mange påvirkningsfaktorer, og at kunnskapsgrunnlaget må styrkes når det gjelder alle påvirkningsfaktorene.

Dette flertallet vil også vise til Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) og deres arbeid med et nasjonalt villaksprosjekt, og ser det som positivt at det prøves ut forskjellige forvaltningsmetoder for villaks. Dette flertallet mener at formidling av relevant kunnskap om villaksen må styrkes og bli mer tilgjengelig. Dette flertallet mener det kan være behov for flere kultiveringstiltak for å sikre en bærekraftig utvikling. Dette flertallet viser for øvrig til Innst. 361 S (2014–2015) og Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, som omtaler havbruksnæringens påvirkning av villaksen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at resultatet etter at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert de første 104 laksebestander etter kvalitetsnormen for villaks, viser at vi ikke når målet etter kvalitetsnormen for villaks i fire av fem laksebestander – i stor grad på grunn av genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks.

Dette flertallet viser til at det er bestemt at vurderingskriteriene for kvalitetsnormen for villaks skal være bestandenes størrelse og genetiske integritet. Lakselus påvirker det første vurderingskriteriet, og rømming av oppdrettslaks påvirker det andre.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er et mål at alle villaksstammer får kvalitetsnormen «god» eller «svært god».

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker på at det foreslåtte/vedtatte trafikklyssystemet for tildeling/inndragning av biomasse i den enkelte konsesjon ikke medfører reaksjoner overfor oppdrettsnæringen dersom berørt villaksbestand er i «moderat» stand. Det medfører heller ingen reaksjoner dersom en villaksbestand får forringet kvalitetsnorm fra «god» eller «svært god» til «moderat», som følge av tildeling av nye konsesjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener dette innebærer at trafikklyssystemet må tilpasses et slikt mål, og at det må få konsekvenser for oppdrettsnæringen i områder der kvalitetsnormen ikke er «god» eller «svært god».

Disse medlemmer mener at man bør sørge for at trafikklyssystemet som skal implementeres i havbruksnæringen er i tråd med kvalitetsnormen for villaks, slik at samlet miljøbelastning er avgjørende for om videre vekst i oppdrettsnæringen kan tillates.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at trafikklyssystemet som skal implementeres i havbruksnæringen er i tråd med kvalitetsnormen for villaks, slik at samlet miljøbelastning er avgjørende for om videre vekst i oppdrettsnæringen kan tillates.»

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Komiteen viser til at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal gi om lag tre fjerdedeler av den norske villaksressursen en særlig beskyttelse i utvalgte vassdrag og fjordområder.

Komiteen understreker at i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen ikke være tillatt eller ha restriksjoner, og imøteser evalueringen av systemet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, som skal finne sted i 2017.

Vannforvaltning

Komiteen viser til at regjeringen arbeider med å gjøre dagens naturforvaltningsvilkår gjeldende for vassdrag som mangler slike vilkår, og mener dette er et viktig tiltak for å bedre norsk vannmiljø som det haster med å få gjennomført.

Komiteen viser til at det finnes en rekke gamle, konsesjonsløse vannkraftanlegg fra før vassdragsreguleringsloven og vannressursloven, og at regjeringen har til hensikt å få oversikt over slike inngrep og lokaliseringen av dem. Komiteen forutsetter at dette prioriteres, slik at vi snarest mulig får en komplett oversikt i den ordinære konsesjonsdatabasen over vassdragsreguleringer i Norge.

Komiteen viser til at det vil bli gjennomført en rekke vilkårsrevisjoner i første planperiode av gjennomføringen av vannforskriften, og mener det er et vesentlig verktøy for å nå miljømålene i vannforskriften. Komiteen viser til at vilkårsrevisjoner som er gjennomført så langt har tatt svært lang tid, og forutsetter at NVE prioriterer tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre de kommende vilkårsrevisjonene på en effektiv måte.

Våtmark

Komiteen viser til at Norge har en særlig rik myrnatur og et spesielt ansvar i europeisk sammenheng, samtidig som minst 1/3 av det opprinnelige myrarealet under skoggrensa er brukt til landbruks- og utbyggingsformål. Komiteen viser videre til at myr har en viktig funksjon for vannrensing, som vannmagasin, ved å dempe flom, for friluftsliv og ved å levere flere andre økosystemtjenester, ikke minst som ett av verdens største karbonlagre.

Kvalitetsnorm for myr

Komiteen viser til at Naturindeksen viser en jevn nedgang i økologisk kvalitet for våre våtmarker siden 1990. Komiteen har merket seg at for myr/våtmark har vi i dag ikke et helthetlig kunnskapssystem, slik vannforskriften er det for vannforekomster og forvaltningsplanene for havområdene.

Komiteen mener at en kvalitetsnorm for myr etter naturmangfoldloven vil kunne bidra til et godt kunnskapssystem for denne karbon- og artsrike naturtypen.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide kvalitetsnorm for myr.»

Komiteen viser til omtalen av Dokument 8:78 S (2014–2015) og Innst. 304 S (2014–2015). Komiteen vil peke på at Klima- og miljødepartementet i 2015 startet et treårig pilotprosjekt for restaurering av myr.

Komiteen vil videre peke på at regjeringen i arbeidet med å forsterke klimaforliket vil utarbeide en plan for økt restaurering av myr og annen våtmark som klimatiltak i perioden 2016–2020. Komiteen vil understreke viktigheten av å stimulere til økt restaurering av myr i samarbeid med grunneierne.

Statlige planretningslinjer for myr

Komiteen merker seg at regjeringen peker på at våtmarker og flommarker i lavlandet er sterkt utsatt for nedbygging.

Komiteen viser til at kommunene har et selvstendig ansvar for naturmangfoldet, men at regjeringen vil sikre tilstrekkelig naturfaglig kompetanse i kommunene. Komiteen viser til at regjeringen vil videreutvikle veiledningsmateriale for kommunene – om hvordan de kan integrere arbeidet med naturmangfold i sitt virke.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide statlige planretningslinjer, som skal hindre ødeleggelse av myr gjennom nedbygging til veier, idrettsanlegg, tomtegrunn, vannmagasiner m.m.»

Myr og klima

Komiteen viser til at regjeringen vil vurdere å pålegge merking av jordprodukter tydeligere med innholdsinformasjon og vurdere konsekvensene av en utfasing av torv nærmere. Komiteen mener en plan for utfasing av torv er et viktig tiltak, og mener regjeringen må igangsette dette arbeidet snarest mulig, samtidig som det må arbeides fram gode og bærekraftige alternativer til torv som strukturmiddel i hagejord og til bruk i veksthus.

Komiteen viser til at regjeringen vil utarbeide en plan for økt restaurering av myr og annen våtmark som klimatiltak i perioden 2016–2020, og at dette skal gi både reduserte klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene og bedring i økologisk tilstand.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at regjeringen arbeider med å revidere forskriften om nydyrking, slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet, inkludert vurdering av et forbud mot nydyrking. Flertallet viser til at NIBIO (tidligere Bioforsk) har beregnet at utslipp fra dyrket myr tilsvarer ca. 1,9 mill. tonn CO2 i året, at dette utgjør ca. 28 pst. av landbrukets klimautslipp, og mener derfor dette er et svært viktig tiltak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen vil vurdere å pålegge produsentene å merke varene tydeligere med innholdsinformasjon. Dette flertallet har merket seg at regjeringen vil vurdere konsekvensene av en utfasing av bruken av torv nærmere. Dette flertallet har også merket seg at regjeringen vil følge opp spørsmålet om konsekvensutredning for torvuttak under 2 millioner kubikkmeter eller på arealer under 1 500 dekar i forbindelse med revisjon av regelverket om konsekvensutredninger, i lys av EU-direktiv 2014/54.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker på at Norsk torv- og jordprodusenters bransjeforbund i komiteens høring var bekymret for at et ensidig forbud mot å hente ut ny torv, vil føre til at den norske torven blir erstattet av utenlandsk. Disse medlemmer mener dette er en betimelig advarsel, og mener at det parallelt med et nasjonalt forbud bør innføres en tilstrekkelig høy avgift på torv til at andre alternativer vinner i konkurransen.

Skog

Komiteen har merket seg at skogen er den naturtypen i Norge med flest rødlistearter. Av totalt 2 355 truede arter på rødlista lever 1 122 arter (48 pst.) utelukkende eller delvis i skog.

Komiteen mener at aktiv bruk av skogen er en forutsetning for å redusere de norske klimagassutslippene. Samtidig gir utnyttelse av skogressursene store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping gjennom utvikling av trevirke til nye produkter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at det ikke er en motsetning mellom å forvalte skogen i et langsiktig og bærekraftig perspektiv som ivaretar artsmangfoldet, og å utnytte det betydelige potensialet som skogen representerer i fornybarsamfunnet.

Gammelskogen

Komiteen har merket seg at av all skog i Norge er bare 2,4 pst. ordentlig gammel, som i biologisk forstand betyr mer enn 160 år, og at denne skogen er særlig rik på naturmangfold, og er hjemmet til mange trua arter. Komiteen understreker gammelskogens betydning som karbonlager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det må tas initiativ overfor skognæringen for å prioritere frivillig vern av den eldste skogen.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre automatisk vern av skog eldre enn 160 år.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at det har blitt betydelig mer av døde trær og gammelskog i Norge de siste 20 årene. Disse medlemmer har også merket seg at både naturindeksen og Norsk rødliste for arter 2015 viser en positiv utvikling for artsmangfoldet i skog. Disse medlemmer vil peke på at Landsskogtakseringen viser at antall dekar gammel skog økte kraftig fra 1996 til 2012.

Disse medlemmer understreker at det har blitt flere arter i den norske skogen. Norsk skogbruk drives på en måte som tar hensyn til det biologiske mangfoldet gjennom miljøsertifiseringen, som stiller krav til at det blir etablert kantsoner, at det tas særlig hensyn til f.eks. edellauvskog og at livsløpstrær skal bli stående.

Huldrestry

Komiteen har merket seg at Norge er et av landene i verden med flest ulike arter lav, og at mange av dem er truet av utryddelse. Komiteen har merket seg at huldrestry er en relativt storvokst lav som liker seg best i gammel, fuktig granskog, og som er sterkt trua på den norske rødlista for arter.

Komiteen mener huldrestry er et eksempel på en art som trenger ekstra beskyttelse og aktive redningstiltak i norsk natur.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det bør sørges for at huldrestry får status som prioritert art, og at det så raskt som mulig utarbeides en opptrappingsplan over hvilke naturtyper i skog som bør få status som utvalgt naturtype, og hvilke andre arter som trenger prioritering.

Bærekraftforskriften og meldeplikt for hogst

Komiteen er tilfreds med at regjeringen tar sikte på å revidere forskrift om bærekraftig skogbruk, slik at også rensk av grøfter der det ikke er etablert produktiv skog blir forbudt, og imøteser en slik revisjon snarest mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, peker på behovet for å sikre at skog som har høye verneverdier ikke felles. Flertallet ber regjeringen vurdere ulike løsninger for å innføre en meldeplikt for hogst av trær.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike løsninger for å innføre meldeplikt ved hogst av trær.»

Bevar de siste villmarkene

Komiteen har merket seg at villmarkspregede områder er blitt kraftig redusert i Norge de siste 100 år, og at rundt år 1900 var nesten halvparten av landet villmark, mens i dag er kun ca. 10 pst. av landet mer enn 5 km fra et større teknisk inngrep i naturen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at kun 6 pst. av den produktive skogen ligger i inngrepsfrie naturområder (INON-områder), og det er derfor viktig at disse skogområdene i størst mulig grad bevares. Flertallet mener at det er viktig å bevare de siste villmarkspregede områdene i norsk natur.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til regjeringserklæringen, hvor det ble varslet at man vil avvikle INON som verktøy i arealpolitikken. Disse medlemmer vil peke på at INON er beholdt som indikator, og at miljøverdiene i naturområder uten større tekniske inngrep skal vurderes i hver enkelt sak på verdi med andre miljøverdier.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre INON som forvaltningsbegrep, og gjeninnføre forbudet mot subsidiering av skogsbilveier inn i villmarkspregede områder.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at landbruks- og matminister Sylvi Listhaug i 2014 endret forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, slik at alle søknader om tilskudd til skogsbilveier nå blir vurdert ved tildelingen av midler. INON blir imidlertid fortsatt benyttet i kommunal arealplanlegging. Det er ingen tvil om at uberørt natur har en stor egenverdi, men dette medlem mener at INON som forvaltningsbegrep er problematisk, da dette kriteriet ikke har noen juridisk forankring i lov, det hindrer lokalt sjølstyre, det har store mangler som indikator, og bruken av det er et betydelig hinder for næringsutvikling.

Dette medlem viser til at det i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring, står at «Inngrepsfrie naturområder (INON) brukes ikke lengre som verktøy i arealpolitikken». Dette medlem legger dette til grunn, og forutsetter at regjeringen sørger for at INON fjernes fra data som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget umiddelbart.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for at INON fjernes fra data som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget.»

Kulturlandskap og åpent lavland

Komiteen viser til at hele 24 pst. av de trua artene er avhengige av at det seminaturlige kulturlandskapet opprettholdes og skjøttes slik det har blitt gjennom tusenvis av år. Opphør av bruk (slått og beite) med påfølgende gjengroing, samt intensivering av jordbruksdrift eller endring i arealbruk, er de viktigste negative faktorene i at vi har hatt et betydelig tap av det artsrike kulturlandskapet – som også gir tap av viktige økosystemtjenester, som pollinering.

Utvalgte kulturlandskap

Komiteen har merket seg at ordningen med utvalgte kulturlandskap i jordbruket sikrer næringsmessig skjøtsel og drift gjennom frivillige avtaler, og er et godt eksempel på et presist virkemiddel som er rettet mot å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap.

Komiteen viser til en evaluering fra 2014 som konkluderer med at offentlig forvaltning, grunneiere og næringsorganisasjoner er fornøyd med forvaltning, prosesser, tilskuddsnivå og effekter av ordningen.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av representantforslag om nasjonal strategi for bier og pollinering, Dokument 8:6 S (2015–2016), vedtok at «Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter». Komiteen vil påpeke at en utvidelse av ordningen med utvalgte kulturlandskap er særdeles viktig også i denne sammenhengen.

Komiteen viser til at «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket» ble etablert i 2009 og omfatter i dag 22 områder i hele landet. Alle fylker har minst ett utvalgt område. I disse områdene finnes det svært store biologiske og kulturhistoriske verdier – fra lyngheier og andre beitemarker til steingjerder og bygninger. Komiteen viser til at «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket» er et samarbeid mellom miljø- og landbruksmyndighetene, og ledes av Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Miljødirektoratet, og er basert på frivillige avtaler mellom staten og grunneierne. Arbeidet med «utvalgte kulturlandskap i jordbruket» er et virkemiddel som fungerer godt.

Komiteen viser til at 24 pst. av de trua artene er avhengige av at kulturlandskapet opprettholdes og skjøttes. Opphør og gjengroing er den største påvirkningsfaktoren for de fleste trua artene i kulturlandskap.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet anbefaler utvidelse til flere områder, slik at vi får en bedre representativitet av verdifulle kulturlandskap i Norge. Komiteen ber regjeringen igangsette et arbeid for å sikre flere «utvalgte kulturlandskap i landbruket». Å utvide dagens ordning med utvalgte kulturlandskap vil sikre leveområdene til mange av våre rødlistede arter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er behov for langt flere slike områder, og at en ordning som er så populær i lokalsamfunnene derfor bør utvides.

Komiteen viser til at det i dag brukes til sammen 12 mill. kroner på ordningen med utvalgte kulturlandskap over ulike departements budsjetter.

Komiteen har merket seg at regjeringen i meldingen varsler at det vil foretas en gjennomgang av områder med truede naturtyper i åpent lavland. Komiteen viser for øvrig til at en økning i utvalgte kulturlandskap vil bety en betydelig økning i budsjettet.

Komiteen viser til at bærekraftig jordbruk er ett av målene med jordbrukspolitikken, og prioriteringene innenfor jordbruksavtalen bestemmes i de årlige jordbruksforhandlingene.

Komiteenforeslår:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle dagens ordning med utvalgte kulturlandskap med sikte på å øke antall områder frem mot 2020».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med jordbruksforhandlingene ha som forhandlingsmål at en økt andel av jordbruksavtalens rammer går til beitetilskudd.»

Komiteen viser til at om lag 24 pst. av artsmangfoldet er avhengig av at det drives aktivt beitebruk og at kulturlandskapet holdes åpent. Det er i stor grad de store beitedyrene som har formet det europeiske kulturlandskapet over de siste 10 000 år.

Komiteen vil peke på at bruk av utmark over tid er redusert og at store utmarksareal ligger ubrukt. Komiteen viser til at en rekke arter, blant annet orkideer, fioler, sopp, mose, sommerfugler og insekter, er avhengige av dyrehold og beiting.

Komiteen vil understreke behovet for en variasjon av virkemidler der både vern og bruk inngår i en fornuftig forvaltning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at noen av årsakene til nedgang i artsmangfold i kulturlandskapet kan være nedlegging av jordbruk, en rovviltpolitikk som vanskeliggjør beitebruk og en vernepolitikk som legger begrensninger på bruken av et naturområde, som bidrar til forringelse av naturmangfold i kulturlandskapet.

Dette medlem vil advare mot å tro at økte mål for vern av områder i seg sjøl vil bidra til ivaretakelse av naturmangfold. Med en slik statisk inngang til naturmangfold risikerer vi det motsatte. Et aktivt jordbruk over hele landet er i seg sjøl avgjørende for å opprettholde artsmangfold i kulturlandskapet.

Vipe, heroringvinge og styvingstrær

Komiteen viser til at vipe og sommerfuglen heroringvinge begge er arter som er oppført som «sterkt truet» på den norske rødlista, og at begge artene er avhengige av aktive tiltak i form av skjøtsel i kulturlandskapet. Komiteen viser videre til at styvingstrær er viktige levesteder for en rekke truede arter av sopp og lav, og nå regnes som en sterkt truet naturtype.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det bør sørges for at vipe og heroringvinge får status som prioriterte arter – og styvingstrær som utvalgt naturtype, og at det så raskt som mulig utarbeides en opptrappingsplan over hvilke arter i kulturlandskapet som trenger prioritering.

Fjell

Komiteen har merket seg at påvirkningene på naturmangfoldet i fjellet er økende. Planter og dyr i fjellet er tilpasset ekstreme miljøbetingelser, og det er lite som skal til før forstyrrelser får negative konsekvenser for naturmangfoldet.

Miljøkvalitetsnorm for høstbare arter

Komiteen har merket seg at flere av våre høstbare arter har hatt en negativ utvikling de siste tiårene, og at trusselbildet er sammensatt. Komiteen viser til at i 2015 kom begge rypeartene og hare inn på norsk rødliste for arter. Komiteen understreker at det derfor trengs gode kunnskapssystemer for å kunne følge med på utviklingen av høstbare arter, og at disse høstbare artene må få en egen miljøkvalitetsnorm.

Komiteen er positiv til at regjeringen vil vurdere å lage en egen kvalitetsnorm for villrein, og mener at også lirype, fjellrype, hare, bever og skogshøns bør få sin egen kvalitetsnorm i henhold til naturmangfoldloven § 13.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvalitetsnorm for villrein, og vurdere kvalitetsnorm for flere utvalgte arter.»