Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til forslaget i Prop.
78 L (2015–2016) om å utvide muligheten til å gjennomføre sikkerhetskontroller
i det psykiske helsevernet. Forslaget har to sider: Innføring av
muligheten til å gjennomføre rutinekontroller og utvidelse av dagens
mulighet i loven til å kontrollere med bakgrunn i begrunnet mistanke.
Komiteen viser til at forslagene
gjelder for pasienter som er under frivillig psykisk helsevern,
tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Komiteen viser
til at lovforslaget har vært på høring og at flertallet av høringsinstansene
støtter forslagene om muligheten for utvidet kontroll i psykisk
helsevern. Blant høringsinstansene som støtter forslaget er alle
helseforetakene og de regionale helseforetakene som har uttalt seg
om forslagene, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Fagforbundet, Helsedirektoratet,
Statens helsetilsyn og Sivilombudsmannen. Helseforetakene og de
regionale helseforetakene mener at forslagene vil bidra til økt
trygghet for både pasienter og ansatte.
Komiteen viser også til Innst.
236 L (2015–2016), jf. Prop. 40 L (2015–2016) hvor komiteen har
sluttet seg liknende hjemler for rutinekontroll i rusinstitusjoner.
Komiteen viser til at forslagene
tar sikte på å avverge situasjoner som kan bli farlige for pasienten,
medpasientene eller ansatte og der det kunne vært nødvendig med
mer inngripende tvangsbruk. Komiteen viser til at
flere har påpekt at rutinekontroller blir opplevd som mindre stigmatiserende
enn kontroller basert på konkret mistanke. Formålet med rutinekontroller
er å forebygge handlinger som kan få negative konsekvenser for behandlingsmiljøet
for alle pasientene i institusjonen. Samtidig understrekes det at det
ikke er foreslått at institusjonen skal innføre rutinekontroll,
men at man kan innføre dette om det er nødvendig for å ivareta sikkerheten
eller om det er nødvendig av hensyn til helsehjelpen som skal gis.
Komiteen mener det er behov for
en grundig gjennomgang av bruken av tvang i hele helse- og omsorgssektoren. Komiteen mener
at når en lovhjemmel åpner for at det kan innføres rutinekontroll,
så blir det viktig at mindre inngripende tiltak skal ha vært vurdert,
og at det skal kunne dokumenteres at vilkårene er oppfylt. Komiteen vil
også understreke behovet for at institusjonene må ha tilstrekkelig
bemanning og høy faglig og relasjonell kompetanse, for å sikre gode
og riktige beslutninger både for ev. innføring og gjennomføring
av rutinekontroller og ved kontroll ved grunngitt mistanke, for
å sikre at dette skjer med så lite bruk av tvang som overhodet mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre merker seg at forslagene gir hjemmel
til økt tvangsbruk, samtidig som det er en generell interesse for
å redusere tvangsbruk. Disse medlemmer vil vise til
de høringsinstansene som er skeptiske til forslagene, og understreke
at økte muligheter til å gjennomføre sikkerhetskontroller skjerper
det faglige ansvaret. Disse medlemmer vil videre understreke
viktigheten av å utvikle og spre god praksis og systematisk arbeid
for å redusere tvangsbruk.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre har fremmet Dokument 8:90 S (2015–2016) om utredning
av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren. Dette medlem er
bekymret for tvangsbruken innenfor psykisk helsevern, og at Norge
er blant landene i Europa som har høyest andel tvangsinnlagte i
institusjon.
Komiteen ser behovet
for å kunne utføre kontroll av person (kroppsvisitering) og eiendeler rutinemessig,
men understreker det som proposisjonen også sier: Rutinekontroll
skal kunne innføres når det er nødvendig og for å ivareta sikkerheten.
Formålet med kontrollen skal være å hindre innføring av legemidler,
rusmidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler og farlige gjenstander. Komiteen har
også merket seg at de høringsinstansene som gikk imot forslaget
om rutinekontroll, uttrykker bekymring for økt stigmatisering av
mennesker med psykiske lidelser, og at pasienter vil vegre seg mot
å søke hjelp og at de dermed vil kunne bli sykere. Komiteen deler
også denne bekymringen, og vil derfor understreke at det ikke foreslås at
institusjonene skal innføre rutinekontroller. Det understrekes tvert
imot at det i kravet om at rutinekontroll skal være nødvendig for
å ivareta sikkerheten eller hensynet til helsetjenesten, ligger
at institusjonen må ha vurdert andre tiltak som er mindre inngripende
for pasienten.
Komiteen viser til
at muligheten til å innføre rutinekontroller foreslås lovfestet.
Sikkerhetskontroller i psykisk helsevern er inngrep i integriteten
til pasientene, og komiteen støtter derfor at dette
reguleres i lov.
Komiteen vil understreke
at virkeområdet må avgrenses til enheter og institusjoner som har
et reelt behov for å gjennomføre rutinekontroller. Det må også understrekes
at avgrensningen må være tydelig nok til at den kan praktiseres formålstjenlig. Komiteen støtter
at muligheten for å innføre rutinekontroll skal gjelde for institusjoner
og enheter for døgnopphold, og bare dersom det er nødvendig for
å ivareta sikkerheten eller hensynet til helsetjenesten for pasienten selv
eller medpasienter. Komiteen presiserer at forslaget
om å innføre muligheten for rutinekontroller avgrenses til å gjelde
pasienter, ikke ansatte og besøkende.
Komiteen viser til
at kontroll ved mistanke om innføring av uønskede gjenstander i
dag ikke gjelder pasienter uten døgnopphold. Psykiske lidelser blir
i økende grad behandlet utenfor døgninstitusjoner ved poliklinikker.
Det vurderes derfor som fornuftig at muligheten til kontroll utvides
til også å gjelde poliklinikker.
Komiteen merker seg
at flere av høringsinstansene etterlyste mer detaljerte regler for
gjennomføring av kontrollene. Komiteen vil framholde
viktigheten av at kontrollen skjer så hensynsfylt som mulig, for
at pasienten ikke skal oppleve kontrollsituasjonen krenkende.
Komiteen mener at
barn og unge er en spesielt sårbar gruppe innen psykisk helsevern.
Enkelte kontrolltiltak vil kunne virke mer skremmende på barn enn
voksne, og man bør derfor være langt mer tilbakeholden med å ta
dem i bruk. Barn og unge har andre behov enn voksne både når det
gjelder informasjon og forståelse for helsetjenestens formål og
gjennomføring av eventuelle kontroller.
Komiteen viser til
regjeringens vurdering av de foreslåtte kontrollene som ikke nedverdigende
etter EMK artikkel 3 og CRPD artikkel 15, og at forslaget ellers
er i tråd med menneskerettighetene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre viser til at denne lovendringen bare kan forsvares
dersom den bidrar til færre uønskede hendelser og reduserer faren
for farlige situasjoner, og dermed gir et bedre helsetilbud for
pasienter med psykisk sykdom. Disse medlemmer merker
seg at støtten til lovforslaget er sterk i fagmiljøene, med noen unntak,
samtidig som det til dels er betydelig motstand fra brukerorganisasjoner. Disse medlemmer merker
seg også at motstanden var til stede, men ikke like stor da lignende
lovgivning ble innført for rusinstitusjoner gjennom Prop. 40 L (2015–2016)
Endringer i psykisk helsevernloven mv. (rettigheter og bruk av tvang
på rusfeltet).
Disse medlemmer mener at det
er svært viktig med god informasjon i forkant og omsorgsfull gjennomføring
med tanke på hvordan pasientene opplever kontrollen. Samtidig må brukerorganisasjonenes
bekymringer om økt tvangsbruk og stigmatisering av personer med psykiske
lidelser tas på alvor. Loven og praksisen bør etter disse
medlemmers syn derfor evalueres etter noen års virke. At
det gjennom media den siste tiden er avdekket mye større tvangsbruk
i norsk helsevesen (VG gjorde en kartlegging av tvangsbruk i april
2016) enn det som det er meldt fra om, forsterker etter disse medlemmers syn
behov for en slik gjennomgang.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en evaluering
av endringene i lov om psykisk helsevern og eventuelle andre endringer
i helselovgivningen som regulerer bruk av tvang, for å synliggjøre hvordan
omfanget av tvangstiltak er og hvordan tjenestene/tiltakene oppleves
av brukerne.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen før sommeren skal sette ned et nytt utvalg
som skal se på tvangsregelverket i sin helhet, og foreslå modernisering.
Utvalget skal også vurdere om det er behov for å tilpasse regelverket
til ulike gruppers ulike behov – for eksempel barn og unge. Det
nye regelverket skal støtte opp under målet om å skape pasientens
helsetjeneste. Videre skal det nye regelverket legge til rette for samhandling
mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, og mellom ulike institusjonstyper. Flertallet viser
videre til at denne lovendringen er en av flere endringer og forbedringer
som har blitt fremmet, eller som er under arbeid. Flertallet mener
at det blir viktig med en evaluering av alle de lovendringer som
blir vedtatt, og vil komme tilbake til omfang og form når disse
endrede lovene er på plass.