Komiteen mener god barnevernsfaglig kompetanse for ansatte er viktig for å kunne gi et godt tilbud, og at det må tilbys gode tilbud når det gjelder videreutdanning. Komiteen viser til muligheten som er gitt til etter‑/videreutdanning med betalt vikar, men er kjent med at det ikke alltid er et lett å sette inn vikar, da mange saker er komplekse og langvarige. Mange nyutdannede barnevernsansatte settes i førstelinje, og får stort ansvar tidlig, og komiteen mener kommunene bør være spesielt opptatt av at kompetanse overføres og har mentorordninger for å sikre alle ansatte kompetanse og støtte.

Komiteen viser til at barnevernet i det siste har vært gjenstand for skarp kritikk, særlig internasjonalt. Komiteen vil i denne sammenheng vise til en forskningsrapport fra Nordlandsforskning, publisert høsten 2015. Forskningsrapporten, som er blant de mest omfattende studiene som er gjort av norsk barnevern, har fulgt 715 familier igjennom flere år. Familiene i undersøkelsen er fra tolv utvalgte kommuner i Norge. Når foreldrene i undersøkelsen ble spurt om hvilken grad av tillit de hadde til barnevern i lys av egne erfaringer, oppga 76 pst. at de hadde stor tillit. Komiteen viser til at dette er et langt høyere tall enn i befolkningen generelt. MMI har undersøkt befolkningens tillit til barnevernet en rekke ganger, og andelen som har stor tillit til barnevernet ligger gjennomgående under 25 pst., ifølge forskningsrapporten. Det har vært noe økt tillit, den har steget fra 18 til 23 pst. ved en av de siste undersøkelsene, som ble gjennomført i 2013. Komiteen viser til at familier med forskjellig grad av involvering fra barnevernets side deltar som informanter i forskningsrapporten. Blant foreldre som er blitt fratatt omsorgen for barna, er tilliten noe mindre, men fortsatt betydelig høyere enn i befolkningen for øvrig: 57 pst. av foreldre med barn passert utenfor hjemmet uttrykker stor tillit til barnevernet. Forskerne mener at funnene bryter med forestillingen om et barnevern der det er stor motstand mellom instans og brukere.

Komiteen viser til at kritiske medieoppslag ofte er knyttet til enkeltsaker som er alvorlige og som det er viktig får en ordentlig behandling og at barnevernet lærer av. Komiteen viser til at negativ omtale i media av enkeltsaker ofte er en belastning for ansatte og for fosterbarn, og at det ofte er utfordrende å håndtere enkeltsaker i media for en tjeneste som både er taushetsbelagt og som av hensyn til personene involvert ikke bør gi ut for mye informasjon om enkeltsaker.

Komiteen viser til den aktive tilnærmingen som Fredrikstad kommune har gjort, der de sammen med media fokuserer på et åpent barnevern ved å invitere befolkningen i kommunen inn, varsler om farlige trender i ungdomsmiljøene og har tverrfaglig team på alle skolene, alt for å ufarliggjøre barnevernets rolle, og for å forebygge. Komiteen viser også til Stange kommune, der «Stangehjelpen» er et lavterskeltilbud uavhengig av barnevernet, men er en del av en helhetlig oppfølging, med gode resultater. Bruk av familiehus/familiens hus, der tverrfaglig hjelp kan gis, er etter komiteens syn gode, forebyggende tiltak, og viser til «Almuen» i Sarpsborg som har gode erfaringer med å samle kompetanse og kunnskap. Slike tiltak gir stabilitet og positive opplevelser både til barn som er i omsorg, biologiske forelder, fosterforeldre og ansatte. Komiteen viser til at opplegg med kunnskapsformidling for fosterforeldre, fosterbarn eller biologiske foreldre i slike «Familiens hus» kan bidra til bedre stabilitet og ro for alle.