Finanssektoren består av finansinstitusjoner,
finansmarkeder og finansiell infrastruktur. Sektoren tilbyr et bredt
spekter av produkter og tjenester som gjør det mulig å spare eller
låne til bolig, forsikre gjenstander mot skade og personer mot ulykke,
spare til pensjon, gjennomføre betalinger og finansiere næringsvirksomhet. Velfungerende
finansmarkeder er en forutsetning for økonomisk vekst og bidrar
til økonomisk trygghet for den enkelte.
Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet
er motstandsdyktig nok til å ta imot innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler
fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele
risiko på en tilfredsstillende måte. Dette kapittelet vil vise at finansinstitusjonene
i 2015 økte sin evne til å bære tap uten at disse viktige funksjonene
blir alvorlig svekket. Finansinstitusjonene økte også sin evne til
å fungere tilfredsstillende i en periode hvor tilgangen til ny finansiering
er svekket.
Utsiktene til finansiell stabilitet påvirkes
i stor grad av den økonomiske utviklingen utenfor finanssektoren.
Tapene for banker og andre som har fordringer på norske husholdninger
og foretak, har også i 2015 vært små. Som omtalen av det makroøkonomiske
bildet, markedssituasjonen og risikoutviklingen viser, har imidlertid
den økonomiske risikoen for tap på utlån til norske husholdninger
og foretak økt.
Det vises til meldingen for nærmere omtale.
Komiteen viser til
at fallet i oljeprisen siden sommeren 2014 har bidratt til lavere
vekst og økt arbeidsledighet i norsk økonomi. Likevel er ikke norsk
økonomi i krise. Lavere rente har bidratt til å holde veksten i
konsum og investeringer oppe, og svakere krone støtter opp under
produksjonen i bedrifter som konkurrerer mot utlandet, og finanspolitikken
virker nå ekspansivt på økonomien.
Komiteen viser til at pengepolitikken
er førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen, og har respondert
raskt til endringene i norsk økonomi. Både boligprisene og husholdningenes
etterspørsel har holdt seg oppe, samtidig som offentlig etterspørsel
har bidratt til aktiviteten i norsk økonomi. Komiteen understreker
at innretningen av statsbudsjettet og strukturpolitikken må bidra
til omstillingen av norsk økonomi.
Komiteen mener det er viktig
for norsk næringsliv at vi har en solid finansnæring, som kan bidra
med verdiskaping i egen sektor og skaffe finansiering til verdiskapingen
i andre deler av næringslivet. En god tilgang til både egenkapital
og fremmedkapital er en forutsetning for å kunne finansiere de omstillingene
som er nødvendig for norsk næringsliv. Komiteen viser
til at om lag 30 pst. av bankenes utlån er til næringsmarkedet.
Det er fortsatt god kapitaltilgang til lønnsomme prosjekter, selv
om markedet er litt strammere. Fra å være i en særstilling, er norsk
økonomi på vei mot en ny normal der finansnæringen har en nøkkelrolle
for å legge til rette for en slik omstilling.
Komiteen tar for øvrig omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
boligmarkedet lider av strukturelle problemer som følge av manglende regulering,
et skjevt skattesystem samt boligmangel i enkelte pressområder. Dette
medlem er bekymret for den økte gjeldsbelastningen det opphetede
boligmarkedet medfører, spesielt i en tid der mange mister jobben
og økonomien viser klare tegn på nedkjøling. Dette medlem viser til
Scheel-utvalgets utredning (NOU 2014:13) og vil peke på behovet
for en fornuftig skattlegging av eiendom i Norge. Dette medlem mener
dagens organisering av boligmarkedet øker sosiale forskjeller, og
skyver en uakseptabel risiko over på vanlige huseiere.
Dette medlem viser til Meld.
St. 4 (2015–2016) Bedre skatt og forslaget om innføring av merverdiavgift
på finansielle tjenester. Dette medlem ønsker tiltaket
velkommen og ser frem til innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester
i 2017. Dette medlem merker seg omtalen av at det
er god kapitaltilgang til lønnsomme prosjekter i Norge, og undrer
seg derfor over hvorfor partene i skatteforliket skrev det motsatte
da de argumenterte mot formuesskatt på aksjer og driftsmidler og
regjeringens forslag om betalingsutsettelse av formuesskatten dersom
den formuende eier selskaper som går i underskudd. Dette
medlem mistenker at det nevnte forslaget er første steget
i et forsøk på å undergrave skattegrunnlaget for formuesskatten og
skulle ønske regjeringen og Stortingets flertall var konsistente
i sin omtale av finansmarkedene og ikke endret den ut ifra hva som passer
dem politisk i den enkelte sak.