1. Innledning

1.1 Sammendrag

Finansdepartementet legger hvert år frem en melding om finansmarkedene. Kapittel 2 i årets melding handler om utsiktene for finansiell stabilitet. Kapitlet inneholder oversikter og vurderinger av markedsforhold, det makroøkonomiske bildet, risikoutviklingen og soliditeten i finansinstitusjonene. Kapittel 3 handler om en helhetlig politikk for finansnæringen. Kapitlet inneholder drøftinger av struktur og konkurranse i de norske finansmarkedene og norsk næringslivs tilgang på kapital fra finansforetak og verdipapirmarkedene. Kapitlet gir også en kort oversikt over noen forhold knyttet til finanssektorens bidrag til det grønne skiftet, arbeidskraft og kompetanse i finanssektoren, samt en oversikt over norske finansforetaks virksomhet i utenlandske finansmarkeder. Kapittel 4 gir en redegjørelse for aktuelle regelverksprosesser på finansmarkedsområdet. Kapittel 5 gir en oversikt over gjennomførte regelverksendringer i Norge, og de viktigste konsesjonssakene som Finansdepartementet og Finanstilsynet har behandlet på finansmarkedsområdet i 2015.

I finansmarkedsmeldingen redegjør Finansdepartementet for virksomheten til bl.a. Norges Bank og Finanstilsynet i det foregående år. Kapittel 6 inneholder en omtale av virksomheten til Norges Bank i 2015 og en vurdering av hvordan pengepolitikken ble utøvd. Kapittel 7 inneholder en omtale av virksomheten til Finanstilsynet i 2015. Kapittel 8 inneholder en omtale av virksomheten til Folketrygdfondet i 2015 og kapittel 10 omhandler virksomheten til Det internasjonale valutafondet (IMF) i 2015.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at det ble avholdt åpen høring om denne saken 19. mai 2016, der sentralbanksjef Øystein Olsen var invitert. Referat følger denne innstillingen.

2. Utsiktene for finansiell stabilitet

2.1 Innledning

2.1.1 Sammendrag

Finanssektoren består av finansinstitusjoner, finansmarkeder og finansiell infrastruktur. Sektoren tilbyr et bredt spekter av produkter og tjenester som gjør det mulig å spare eller låne til bolig, forsikre gjenstander mot skade og personer mot ulykke, spare til pensjon, gjennomføre betalinger og finansiere næringsvirksomhet. Velfungerende finansmarkeder er en forutsetning for økonomisk vekst og bidrar til økonomisk trygghet for den enkelte.

Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er motstandsdyktig nok til å ta imot innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte. Dette kapittelet vil vise at finansinstitusjonene i 2015 økte sin evne til å bære tap uten at disse viktige funksjonene blir alvorlig svekket. Finansinstitusjonene økte også sin evne til å fungere tilfredsstillende i en periode hvor tilgangen til ny finansiering er svekket.

Utsiktene til finansiell stabilitet påvirkes i stor grad av den økonomiske utviklingen utenfor finanssektoren. Tapene for banker og andre som har fordringer på norske husholdninger og foretak, har også i 2015 vært små. Som omtalen av det makroøkonomiske bildet, markedssituasjonen og risikoutviklingen viser, har imidlertid den økonomiske risikoen for tap på utlån til norske husholdninger og foretak økt.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at fallet i oljeprisen siden sommeren 2014 har bidratt til lavere vekst og økt arbeidsledighet i norsk økonomi. Likevel er ikke norsk økonomi i krise. Lavere rente har bidratt til å holde veksten i konsum og investeringer oppe, og svakere krone støtter opp under produksjonen i bedrifter som konkurrerer mot utlandet, og finanspolitikken virker nå ekspansivt på økonomien.

Komiteen viser til at pengepolitikken er førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen, og har respondert raskt til endringene i norsk økonomi. Både boligprisene og husholdningenes etterspørsel har holdt seg oppe, samtidig som offentlig etterspørsel har bidratt til aktiviteten i norsk økonomi. Komiteen understreker at innretningen av statsbudsjettet og strukturpolitikken må bidra til omstillingen av norsk økonomi.

Komiteen mener det er viktig for norsk næringsliv at vi har en solid finansnæring, som kan bidra med verdiskaping i egen sektor og skaffe finansiering til verdiskapingen i andre deler av næringslivet. En god tilgang til både egenkapital og fremmedkapital er en forutsetning for å kunne finansiere de omstillingene som er nødvendig for norsk næringsliv. Komiteen viser til at om lag 30 pst. av bankenes utlån er til næringsmarkedet. Det er fortsatt god kapitaltilgang til lønnsomme prosjekter, selv om markedet er litt strammere. Fra å være i en særstilling, er norsk økonomi på vei mot en ny normal der finansnæringen har en nøkkelrolle for å legge til rette for en slik omstilling.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener boligmarkedet lider av strukturelle problemer som følge av manglende regulering, et skjevt skattesystem samt boligmangel i enkelte pressområder. Dette medlem er bekymret for den økte gjeldsbelastningen det opphetede boligmarkedet medfører, spesielt i en tid der mange mister jobben og økonomien viser klare tegn på nedkjøling. Dette medlem viser til Scheel-utvalgets utredning (NOU 2014:13) og vil peke på behovet for en fornuftig skattlegging av eiendom i Norge. Dette medlem mener dagens organisering av boligmarkedet øker sosiale forskjeller, og skyver en uakseptabel risiko over på vanlige huseiere.

Dette medlem viser til Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt og forslaget om innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester. Dette medlem ønsker tiltaket velkommen og ser frem til innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester i 2017. Dette medlem merker seg omtalen av at det er god kapitaltilgang til lønnsomme prosjekter i Norge, og undrer seg derfor over hvorfor partene i skatteforliket skrev det motsatte da de argumenterte mot formuesskatt på aksjer og driftsmidler og regjeringens forslag om betalingsutsettelse av formuesskatten dersom den formuende eier selskaper som går i underskudd. Dette medlem mistenker at det nevnte forslaget er første steget i et forsøk på å undergrave skattegrunnlaget for formuesskatten og skulle ønske regjeringen og Stortingets flertall var konsistente i sin omtale av finansmarkedene og ikke endret den ut ifra hva som passer dem politisk i den enkelte sak.

3. En helhetlig næringspolitikk for finansmarkedet

3.1 Innledning

3.1.1 Sammendrag

Bank- og finanstjenester er en sentral del av samfunnets infrastruktur. En sunn finansnæring er avgjørende for finansiell stabilitet, og bidrar til økonomisk vekst, verdiskaping, produktivitetsvekst og omstilling. En usunn finansnæring vil kunne bidra til strukturelle utfordringer, finansiell ustabilitet og store samfunnsøkonomiske utfordringer.

Under behandlingen av Nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014–2015)) fattet Stortinget vedtak om å be regjeringen «fremme forslag om en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen som en del av finansmarkedsmeldingen». I Finansmarknadsmeldinga 2014 (Meld. St. 22 (2014–2015)) pekte regjeringen i kapittel 3 på viktige trekk ved politikken for det norske finansmarkedet og på hvordan også andre politikkområder er viktige for rammevilkårene for finansnæringen i Norge. Meldingen inneholdt bl.a. en drøfting av noen av virkemidlene myndighetene bruker for å sikre god håndtering av risiko og et godt kundevern i finansmarkedet, hvordan finanssektoren bidrar til effektiv ressursbruk i økonomien, og forutsetningene for produksjon av finansielle tjenester i Norge. I meldingens kapittel 3.6 viste departementet også til enkelte temaer som ville bli tatt opp i kommende meldinger.

Dette kapitlet inneholder drøftinger av enkelte temaer i forlengelsen av fjorårets finansmarkedsmelding, bl.a. struktur og konkurranse i de norske finansmarkedene og norsk næringslivs tilgang på kapital fra finansforetak og verdipapirmarkedene. Kapitlet inneholder også en kort oversikt over noen forhold knyttet til finanssektorens bidrag til det grønne skiftet, arbeidskraft og kompetanse i finanssektoren, samt en oversikt over norske finansforetaks virksomhet i utenlandske finansmarkeder. Innledningsvis gis en kort omtale av målene for finansmarkedspolitikken.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at velfungerende finansmarkeder er en forutsetning for økonomisk utvikling og omstilling av norsk økonomi gjennom sin betydning også for all annen type næringsvirksomhet i Norge. Komiteen mener det er viktig med en helhetlig næringspolitikk for bransjen, som ivaretar både kredittvesenet, forvaltningsbransjen, finansiell rådgivning og fondsmegling samt den rolle forsikringsselskap og pensjonskasser har som viktige pilarer i det norske velferdssystemet.

Komiteen støtter målet om å redusere faren for at forstyrrelser i finanssystemet kan svekke vekstevnen i norsk økonomi. Komiteen ønsker å sikre god soliditet i finansforetakene, slik at tap eller svakere inntjening ikke forårsaker eller forsterker tilbakeslag i økonomien. En slik politikk står i kontrast til den som ble ført i en del land i årene før den internasjonale finanskrisen, der svake soliditetskrav kombinert med rask vekst i finanssektoren bidro til økt risiko. Det er viktig å ikke lette på soliditetskrav mv. for å fremme kortsiktig vekst i finanssektoren.

Komiteen viser til at finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er motstandsdyktig nok til å ta imot innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte. Meldingen viser at finansinstitusjonene i 2015 økte sin evne til å bære tap uten at disse viktige funksjonene blir alvorlig svekket. Finansinstitusjonene økte også sin evne til å fungere tilfredsstillende i en periode hvor tilgangen til ny finansiering er svekket.

Komiteen viser til at det er et stort behov for investeringer i infrastruktur, bl.a. innenfor kraftforsyning, og at infrastrukturinvesteringer i en del tilfeller kan være godt egnet til å gi langsiktig og stabil avkastning på private pensjonsmidler. Komiteen støtter derfor at regjeringen vil vurdere endringer i regelverket for å legge til rette for at privat pensjonskapital kan investeres mer i infrastruktur. Dette må selvsagt veies opp mot kundenes sikkerhet for sine pensjoner.

Komiteen viser til at finansnæringen lenge har vært langt fremme når det kommer til omstilling og evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Fremveksten av finansiell teknologi, FinTech, er i ferd med å endre aktørbildet globalt og derfor også i Norge. Innen betalingstjenester og finansiering kommer det nye aktører og tjenester utenfor det etablerte finanssystemet. Komiteen mener at denne utviklingen først og fremst byr på muligheter for den norske finansnæringen og konkurranse som kommer kundene til gode. Men nye forretningsmodeller og måter å tilby finansiell tjenesteyting på, vil også utfordre eksisterende reguleringer, person- og forbrukervern og betydningen for finansiell stabilitet. Komiteen mener myndighetene har et ansvar for å legge til rette for innovasjon og konkurranse innen finansiell tjenesteyting, ikke bare sørge for at dette ikke skjer på bekostning av soliditets- og sikkerhetskrav for aktørene, enten tjenesteytingen skjer innenfor eller utenfor det etablerte og regulerte finanssystemet. Komiteen mener videre at finansnæringen kan være en nøkkel til å realisere myndighetenes digitaliseringsstrategi gjennom samarbeid mellom offentlig sektor for eksempel gjennom bruk av elektroniske ID-tjenester og informasjonsutveksling.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, viser til at Norge har stor politisk stabilitet, og at Norge blir oppfattet som en trygg finanshavn i urolige økonomiske tider. EUs kapitalkravsforordning inneholder en særskilt bestemmelse om lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter, en såkalt SMB-rabatt. Flertallet viser til at en SMB-rabatt som ikke er begrunnet i faktiske risikoforhold, vil kunne ha begrenset virkning for prisingen av lån til små bedrifter, men i stedet gjøre at bankenes soliditet blir svekket over tid. Utlånspraksis og utlånsrenter som ikke gjenspeiler risiko, vil også fort kunne slå tilbake som økte tap i bankene. Flertallet viser dessuten til at kredittveksten til næringslivet holder seg oppe og har siden 2012 ligget mellom 3 og 4 pst. Slik situasjonen er i dag, ser det ut til at det norske kredittmarkedet fungerer godt, og lønnsomme investeringer fortsatt har god tilgang til finansiering. Flertallet mener at godt kapitaliserte banker er en forutsetning for god og riktig utlånsaktivitet, og man skal være svært varsom med å benytte kapitalkravene til andre målsettinger. Flertallet viser til at SMB-rabatten opprinnelig var ment som et midlertidig tiltak, men at EU-kommisjonen nå er i ferd med å vurdere ordningen. Flertallet ber departementet vurdere hva dette kan bety for norsk finansnærings konkurransevilkår og norske bankers kapitaldekning.

Flertallet viser til at EØS-regelverket stiller krav til hvor mye egenkapital bankene må ha når de låner ut penger til ulike formål. I denne beregningen vektes utlånstallene i forhold til antatt risiko. For lån til kommuner og fylkeskommuner er vekten i Norge satt til 20 prosent.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at dagens vekting gjenspeiler korrekt risiko ved utlån til kommuner. Lån i obligasjonsmarkedet (som ikke er omfattet av EUs kapitalkrav) er dyrere for kommuner enn for staten. Disse medlemmer mener dette nettopp reflekterer at det er en risiko også forbundet med kommunelån.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen vurdere om 20 pst. er riktig nivå på vektingen av kommunale lån, eller om dette særnorske høye nivået medfører unødvendig høye låneutgifter for kommunene.

Disse medlemmer viser til at banker og finansinstitusjoner spiller en viktig rolle i økonomien. De tilbyr betalingstjenester, innskudd og utlån for husholdninger og bedrifter og forsikring mot «reell» risiko (brann, død, sykdom osv.) og finansiell risiko (brå prisendringer på valuta, renter, råvarer). Finansnæringen bidrar med avgjørende finansiell infrastruktur som skal tjene husholdninger og bedrifter over hele landet og er å regne som en infrastrukturnæring.

Disse medlemmer understreker at vi må ha med oss lærdommene fra den internasjonale finanskrisen i tiden som kommer. Krisen skyldtes at banker, myndigheter, investorer og husholdninger tillot for stor gjeldsoppbygging og for høy risiko. Bankene hadde for liten egenkapital. De fikk utvikle komplekse finansielle produkter som gjorde prisen og risikoen vanskelig å se for investorene, og de fikk bygge opp store finanskonsern som kunne legge til grunn at de ville bli reddet av myndighetene om det skulle gå galt. Myndighetene, med USAs sentralbank i spissen, bar ved til bålet ved å holde rentene lave over lang tid.

Disse medlemmer er bekymret for at for mye av midlene i finanssektoren delvis går til spekulative formål som er privatøkonomisk lønnsomme, men samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Likeledes er det en fare at finanssektoren tar for høye priser for sine tjenester, på grunn av manglende konkurranse eller manglende åpenhet.

Disse medlemmer viser til at finanskrisen fikk et mindre omfang i Norge, ikke minst fordi vi etter bankkrisen på 90-tallet hadde innført strengere reguleringer enn andre land, blant annet med høyere krav til bankers egenkapital. Særnorske reguleringer var et fortrinn i møte med krisen, fordi det ga oss mer solide banker og færre spekulative finansprodukter.

Disse medlemmer viser til at vi imidlertid også her i landet har store, systemkritiske finanskonsern, i første rekke DNB. Også her i landet fikk de største bankene trappe ned på egenkapitalen og tillegge boliglån lavere risikovekter, paradoksalt nok i takt med stadig høyere boligpriser. Også her fikk kompliserte produkter utvikle seg til bankenes fordel i møte med vanlige investorer og forbrukere med mangelfull informasjon.

Disse medlemmer understreker at en banks kjerneoppgaver er å motta innskudd, yte lån og drive betalingsformidling. Etter finanskrisen ble det klart at mange banker internasjonalt hadde tatt høyere risiko enn det som var forenelig med kjerneoppgavene. Bankene investerte i risikable eiendeler og drev aktiv forvaltning av egne midler, og de undervurderte risikoen. Derfor har amerikanske og britiske myndigheter blant annet foreslått regelverk som skal skille ut verdipapirvirksomheten i egne verdipapirforetak (hhv. Volcker-regelen og «ring-fencing»).

Disse medlemmer viser til at norske banker i mindre grad har drevet slik egenhandel og investeringsbankvirksomhet. Forretningsbankloven § 24 og sparebankloven § 24 sier at bankene ikke kan plassere mer enn 4 pst. av forvaltningskapitalen i aksjer og andeler. Bestemmelsene reflekterer en norsk banktradisjon, der bankene ikke skal være både eiere og långivere til næringslivet.

Disse medlemmer viser imidlertid til at det ikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kan holde av risikable, private rentepapirer eller derivater. De fleste norske banker har rentepapirer, som blant annet fungerer som likviditetsbuffere. En stor del av norske bankers tap under finanskrisen kom fra rentepapirer som falt i verdi. En bank som DNB har også en betydelig derivatportefølje. Norske regler er altså ikke til hinder for at en bank kan ha en utstrakt verdipapirvirksomhet. Større norske banker driver også virksomhet som likner på investeringsbankvirksomhet. Bankene bistår kunder ved utstedelse av rentepapirer og handler aktivt på vegne av seg selv og kunder.

Disse medlemmer viser til at selv om verdipapirvirksomheten i norske banker er begrenset i en internasjonal sammenheng, har virksomheten stor betydning for bankenes resultater. Norske banker hadde for eksempel et kurstap på 1,2 mrd. kroner på verdipapirer i 2008 og en verdipapirgevinst på 11,5 mrd. kroner i 2009. Til sammenlikning utgjorde bankenes netto renteinntekter i hvert av disse årene om lag 45 mrd. kroner.

Disse medlemmer understreker at vi ikke har noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta større risiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en samordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonell bankvirksomhet være uheldig for finansiell stabilitet. Et knapt mindretall i Finanskriseutvalget, bestående av Randi Flesland, Jon Hippe, Thore Johnsen, Tore Lindholt, Stein Reegård, Bent Sofus Tranøy og Karen Helene Ulltveit-Moe, anbefaler at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten, bør avgrenses ytterligere utover det som i dag er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som gis mandat til å foreslå regler og tiltak som kan bidra til at garanterte fripoliser kan forvaltes på en mer bærekraftig måte. Utvalgets anbefalinger bør foreligge slik at de kan omtales i finansmarkedsmeldingen for 2016.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil videre understreke at det må forutsettes at samfunnets sikkerhets- og beredskapshensyn ivaretas på en god måte når det gjelder private pensjonsmidler investert i infrastruktur.

Disse medlemmer viser til at flere aktører har tatt opp ulike sider ved dagens regelverk for forvaltning av fripoliser. Disse medlemmer mener det åpenbart er utfordringer knyttet til bærekraften i fripolisesystemet og at det er viktig at regjeringen tar dette på alvor.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Finansdepartementet begrunner forslaget om særlig strenge norske krav til uvektet kapitaldekning med ønsket om å synliggjøre soliditeten i den norske finanssektoren og at hensikten ikke er å påføre norske banker store kostnader i form av behov for oppkapitalisering. Dette vil likevel bli tilfellet for noen mindre banker dersom kravet om seks prosent uvektet kjernekapital innføres for alle banker. Dette medlem er i likhet med Finansdepartementet opptatt av at norsk finanssektor skal kunne synliggjøre soliditeten sin overfor utlandet, blant annet fordi man da vil oppnå riktigere og lavere innlånskostnader. Imidlertid er det i det vesentlige store banker, og spesielt såkalte systemviktige banker, som er i en posisjon der de kan nyttegjøre seg dette. Dette medlem oppfatter det som urimelig at små banker skal påføres store kostnader for å gi større banker en fordel de selv i liten grad vil nyte godt av. Dette medlem mener av den grunn at kravet til uvektet kapitaldekning bør settes til seks prosent for systemviktige banker, mens det bør være fem prosent for ikke-systemviktige banker. En slik ordning vil også sikre at det er sammenheng mellom uvektede og vektede krav all den tid systemviktige banker allerede har strengere vektede krav.

Dette medlem vil også påpeke at det ut fra hensyn til økonomisk effektivitet og rettferdig konkurranse både mellom banker og mellom ulike kundegrupper er gunstigere med vektede enn uvektede kapitaldekningskrav. Hovedsakelig er de uvektede kravene tenkt som et supplement til de vektede kravene eller som en sikkerhetsventil for banker som benytter svært lave risikovekter på sine utlån. Ingen norske banker har operert på en måte som gjør det rimelig å stille spørsmål ved de risikovekter som benyttes, og den banken som vil rammes hardest av det nye kravet til uvektet kapitaldekning, benytter standardmetoden og setter således ikke sine egne risikovekter. Dette medlem vil påpeke at det er godt belegg for å hevde at behovet for krav til uvektet kapitaldekning skriver seg fra forhold utenfor Norge. Dersom kravet til uvektet kjernekapital settes til seks prosent for alle norske banker, vil dette kravet likevel bli det førende kravet for en del mindre banker med mindre diversifiserte låneporteføljer. Det vil også således virke konkurransevridende. Dette medlem antar at dette neppe har vært intensjonen, og det er derfor viktig at det uvektede kravet justeres for å hindre eller redusere slike uønskede virkninger. I det videre arbeidet med å sikre bankenes soliditet bør det for øvrig legges større vekt på vektede enn på uvektede krav. I den forbindelse kan det også med fordel gjøres en gjennomgang både av IRB- og standardmetoden og særlig den utstrakte bruken av førstnevnte som nå forekommer blant banker i Norge. Det vil som et ledd i en slik gjennomgang være naturlig å vurdere om dagens ordning med adgang til IRB-vekting innebærer konkurransevridning på bekostning av mindre banker og hvordan dette eventuelt kan kompenseres.

Dette medlem vil ellers påpeke at Kommunalbanken også kan rammes av de nye kravene til uvektet kapitaldekning. Dette vil i så fall gå utover norske kommuner og deres adgang til langsiktige lån til rimelige betingelser. Konsekvensen kan bli at mange kommuner velger å finansiere seg kortsiktig og dermed med større risiko. For å unngå dette bør Kommunalbanken gis status som såkalt «promotional bank», slik som tilsvarende låneinstitusjoner i andre europeiske land. Da vil banken unntas slike krav. I tillegg bør lån til kommunesektoren i de vektede kravene få såkalt 0-vekt, slik det også praktiseres i de fleste sammenlignbare land.

Dette medlem vil ellers fremheve at den såkalte SMB-rabatten i kapitaldekningskravene som Norge nå er alene om ikke å ha innført, snarest bør gjøres gjeldende også her i landet. Dette er viktig for å sikre finansieringen av små og mellomstore bedrifter særlig med tanke på den omstillingen som nå er nødvendig i næringslivet. SMB-rabatten er et målrettet tiltak som vil svare på konkrete utfordringer deler av norsk næringsliv i dag opplever. Bankene oppgir i Norges Banks utlånsundersøkelse at kapitaldekningskrav er den viktigste grunnen til at man har strammet inn på næringslån, noe deler av norsk næringsliv og særlig SMB-bedrifter har fått merke. Det kan således neppe være tvil om at SMB-rabatt er et virksomt tiltak. Et annet moment som bør vektlegges er, etter dette medlems syn, at det har oppstått en uheldig konkurransevridning mellom norske og utenlandske banker, siden utenlandske banker, i motsetning til norske banker, kan benytte SMB-rabatt på sine utlån til norske (og utenlandske) bedrifter. I Finanstilsynets rapport «Finansielle utviklingstrekk» fra november 2015 går det frem at utenlandske banker øker sine markedsandeler for næringslån betydelig på bekostning av norske banker. Dette må etter dette medlems syn ses i sammenheng med at SMB-rabatten ikke er innført for norske banker.

Dette medlem vil for øvrig påpeke at lokale banker er svært viktig for SMB-bedrifter og deres mulighet til finansiering og rådgivning. Dette medlem anmoder om at regjeringen tar hensyn til dette i sine disposisjoner med tanke på rammebetingelsene for sektoren og særlig med hensyn til hvordan den nye finansskatten utformes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest innføre reduserte kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter i henhold til EUs kapitalkravregelverk.»

«Stortinget ber regjeringen snarest gjøre nødvendige endringer slik at vekting av utlån til kommuner settes til 0 pst.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at finansnæringen er et av de viktigste redskapene for å få til den omstilling og nyskaping Norge trenger i framtiden. Det er sterk konkurranse i det norske bankmarkedet, og det er positivt med utenlandsk konkurranse i det norske utlånsmarkedet, men det er utvilsomt klare fordeler med en betydelig hjemmehørende banknæring. Dette medlem vil derfor sterkt understreke at det er viktig med like konkurranseforhold for norske og utenlandske banker og finansinstitusjoner. Dette faktum ble også understreket av finansministeren på Finansnæringens dag 2016 i regi av Finans Norge. På tross av dette er det ingen tiltak i finansmarkedsmeldingen som tilsier en slik politikk. Snarere tvert imot. I finansmarkedsmeldingen fastslår departementet nok en gang at den særnorske reguleringen av kapitalkravene for banker og kredittinstitusjoner vil bli videreført, uten noen spesiell begrunnelse. Det er etter dette medlems syn beklagelig at Høyre og Fremskrittspartiet viderefører denne næringsfiendtlige politikken i Stortinget, under begrunnelsen at kredittveksten i næringslivet holder seg oppe og ligger mellom 3 og 4 pst. Dette medlem viser til at en innføring av SMB-rabatten vil, alt annet like, kunne medføre en økning av norske bankers og kredittinstitusjoners utlånskapasitet til små og mellomstore bedrifter med 31 pst. Dette vil ikke minst være viktig i en tid hvor svært mange bedrifter rapporterer om problemer med tilgang på lån. Dette medlem viser også til at EU-kommisjonen nylig har bekreftet at SMB-rabatten blir videreført i EUs regelverk. Land som Sverige og Danmark har innført disse reduserte kapitalkravene. Konsekvensen er at konkurranseulempen norske banker og finansinstitusjoner har, forsterkes og videreføres.

Dette medlem viser til at det som en del av budsjettavtalen for 2016 ble gjort følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i finansmarknadsmeldinga 2016 med en vurdering av kriteriene i EØS-regelverket for vekting av kommunelån ved beregning av kapitalkrav for banker og forsikringsselskap.»

Dette medlem understreker at intensjonen i vedtaket var å se på mulighetene for å redusere vektingen av kommunelån og dermed redusere kostnadene for kommunene. I stedet for å følge opp denne intensjonen har regjeringen gitt en lang og teknokratisk redegjørelse for dagens ordning.

Dette medlem viser til at EØS-regelverket klart slår fast at et lands myndigheter selv kan avgjøre hvilken vekt som skal tilordnes lån til lokalforvaltningen i landet, enten samme vekt som for lån til stater, 0 pst., eller 20 pst. Nesten alle EU-land har 0-vekting av kommunelån. Igjen velger regjeringen og regjeringspartiene strengest mulig tolkning, med dårligst mulig utfall. Konsekvensen er at norske kommuner får dyrere lån enn nødvendig og må således kompenseres over statsbudsjettets utgiftsside. Dette medlem stiller seg svært undrende til en slik praksis. Det er svært lite som tyder på at det er risikabelt å låne ut penger til norske kommuner. Det er et stort paradoks at norske banker kan gi billigere lån til svenske kommuner enn til norske. Ferske eksempel viser at Bergen kommune betaler 0,42 prosentpoeng mer i rente enn Stockholm på identiske lån og i samme marked. Samlet sett medfører dagens politikk en helt unødvendig renteregning til norske kommuner i størrelsesorden 500 mill. kroner til 1 mrd. kroner.

Dette medlem deler den oppfatning at det er viktig med solide banker og finansinstitusjoner med en kapitaldekning og kapitalkrav som sikrer dette. Dette medlem mener likevel at regjeringen og regjeringspartiene i altfor stor grad har en holdning om at «strengest mulig er best mulig». Det får utilsiktede konsekvenser, bl.a. når det gjelder SMB-rabatten som innebærer at et mulighetsrom om økt utlånsrammer for norske småbedrifter ikke benyttes. Det gjelder vekting av kommunelån, som medfører en renteregning i mangehundremillionersklassen til norske kommuner, helt unødvendig, og spesielt i en situasjon hvor mange kommuner står overfor en betydelig svikt i skatteinntekter. Dette medlem viser videre til at Finanstilsynet 31. mars 2016 fremmet et forskriftsforslag til Finansdepartementet om at norske banker skal ha en uvektet kjernekapital, såkalt leverage ratio, på 6 pst. Det er dobbelt så høyt som det kravet EU med stor sannsynlighet innfører. Som beskrevet i finansmarknadsmeldinga er forslaget nå på høring, men dette medlem varsler allerede nå sterk skepsis til forslaget. I høringen om finansmarkedsmeldingen 2015 kom det bl.a. fram at et slikt forslag vil ha dramatiske konsekvenser for bl.a. Kommunalbanken, men også for andre typer banker som f.eks. Skandiabanken Norge som i all hovedsak har boligutlån til privatkunder (93,6 pst. av samlet utlån).

Dette medlem legger til grunn at regjeringen påser at kravet om uvektet kapitalandel også tilpasses de bankene som fokuserer på lavrisikosegmenter i det norske markedet, slik at det er det risikovektede kapitalkravet som også blir førende for disse bankene. Dette medlem ber derfor regjeringen å vurdere å differensiere kravet til uvektet kapitalandel for banker ut fra forretningsmodell, og eventuelt gjøre unntak for enkeltbanker som Kommunalbanken, og derigjennom sikre at det er det risikobaserte kapitalkravet som også blir det førende kapitalkravet for banker som fokuserer på lavrisikosegmenter. Dette medlem har merket seg at Norges Bank anbefaler å differensiere kravet mellom de banker som i regulatorisk forstand er definert som systemviktige og øvrige banker.

Et differensiert krav etter systemviktighet og/eller forretningsmodell vil legge til rette for at norske banker kan stilles overfor strengere krav enn det som foreslås internasjonalt samtidig som det sikrer at banker som fokuserer på lav risiko, fortsatt kan være effektive konkurrenter og utfordrere til de større og mer tradisjonelle bankene, noe som vil være gunstig for konkurransen i det norske markedet og for norske bankkunder.

Dette medlem viser videre til at verdien av nordmenns fripoliser var om lag 238 mrd. kroner ved utgangen av 2015. Det er ingen konkurranse om forvaltning av fripoliser. Fripoliseinnehavere er i dag låst til en leverandør og får ikke flytte fripolisen, selv om de måtte ønske det. Dagens lovkrav om årlig, endelig tildeling av rentegaranti og avkastningsoverskudd er effektivt til hinder for at fripoliseinnehavere kan få et reelt avkastningsoverskudd og pensjonsregulering i takt med lønnsveksten. Dette medlem viser til at et uhensiktsmessig regelverk for forvaltning av fripolisebestanden bidrar til at norske pensjonister går glipp av store midler. Finanstilsynet har i likhet med Finans Norge i lengre tid påpekt at regelverket må endres. Regjeringen synes også på dette punkt å innta en svær rigid holdning og vil ikke ta de store fripoliseutfordringene inn over seg. Dette medlem viser til at analysebyrået Menon konkluderer med at det å gå fra årlig garanti til en sluttgaranti, vil gi en netto nytte på 16 mrd. kroner (nåverdi i 2014-kroner for en periode på 20 år).

4. Regelverksutvikling

4.1 Innledning

4.1.1 Sammendrag

Departementet har de siste årene jevnlig beskrevet de viktigste prosessene som er satt i verk for å bedre internasjonal og norsk finansmarkedsregulering etter den internasjonale finanskrisen, bl.a. i finansmarkedsmeldingene og i meldingene om nasjonalbudsjettet. Omtalene i dette kapitlet gir oversikt over sentrale utviklingstrekk i reguleringen. De konkrete regelverksendringene som ble gjennomført i 2015 er omtalt i kapittel 5.

Det er iverksatt omfattende prosesser for å videreutvikle finansmarkedsreguleringen, bl.a. i G20, Det internasjonale valutafondet (IMF), Baselkomiteen for banktilsyn (BCBS), Financial Stability Board (FSB), OECD og EU. Regelverksutviklingen i Norge bygger i stor grad på arbeidet med nye regler i EU, som igjen i stor grad reflekterer anbefalingene fra bl.a. Baselkomiteen.

Reguleringen av finansmarkedet bør legge til rette for økonomisk vekst, god markedsatferd og beskytte kundene, særlig forbrukerne, mot misbruk, og sikre deres rettigheter. Ansvaret for regler som bidrar til finansiell stabilitet, ligger først og fremst hos nasjonale myndigheter, og kostnadene ved finansielle ubalanser rammer i særlig grad økonomien i det aktuelle landet. Det er derfor viktig at hvert land har tilstrekkelige virkemidler til å sikre stabilitet i sine finansielle markeder. Departementet vil fortsette å legge vekt på å benytte det nasjonale handlingsrommet i internasjonale regelverk, slik at det norske regelverket bidrar best mulig til solide finansinstitusjoner. Dette vil også støtte opp om konkurranseevnen til norsk økonomi og til finansinstitusjonene.

Etter etableringen av det europeiske finanstilsynssystemet, jf. boks 4.1, har EU vedtatt nærmere 200 EØS-relevante rettsakter på finansmarkedsområdet. De fleste av disse nye rettsaktene inneholder bestemmelser som bygger videre på forordningene som etablerer de tre europeiske tilsynsmyndighetene. Det har vært nødvendig å avklare EØS-tilpasningene til EUs finanstilsynssystem før disse rettsaktene kan tas inn i EØS-avtalen. Med de EØS-tilpasningene som nå er fremforhandlet, som redegjort for i Prop. 100 S (2015–2016), ligger det nå til rette for at det store antallet rettsakter som har «stått på vent», kan innlemmes i EØS-avtalen. Innlemmelse av alle disse utestående rettsaktene i EØS-avtalen, og gjennomføring av disse nye EØS-forpliktelsene i nasjonal rett, må påregnes å ta noe tid. Samtidig vil dette på noe sikt sikre at det igjen kan etableres rettslikhet i hele EØS på området finansielle tjenester. Selv om Norge ensidig har innarbeidet flere nye EU-regler i norsk rett, som for eksempel nye kapitalkravsregler for banker og nytt regelverk for forvaltere av alternative investeringsfond, vil innlemmelsen i EØS-avtalen bidra til økt sikkerhet om rammebetingelsene for norsk finansnæring fremover.

Regelverksarbeidet for norske myndigheter har de senere årene vært preget av erfaringene fra den seneste internasjonale finanskrisen, og økt oppmerksomhet om reguleringer som skal bidra til finansiell stabilitet, herunder hvordan myndighetene best kan bidra til å sikre soliditeten og likviditeten i banker og andre finansinstitusjoner, jf. avsnitt 4.2. I forlengelsen av dette har også arbeidet med regler for håndtering av finansforetak i økonomiske vansker vært sentralt, jf. avsnitt 4.3.

Også for forsikringsselskap har det over tid vært arbeidet med nye soliditetsregler, men disse har ikke på samme måte vært initiert av erfaringene fra finanskrisen. EU har vedtatt et nytt solvensregelverk for forsikringsselskaper (Solvens II) som EU-landene har innført med virkning fra 2016. I Norge ble nærmere solvensregler for forsikringsselskaper fastsatt i forskrifter som ble satt i kraft 1. januar 2016. Videre har norske myndigheter arbeidet med soliditetsregler for pensjonskasser og med tilpasningen av det private tjenestepensjonsmarkedet til folketrygdreformen.

I kjølvannet av den internasjonale finanskrisen har det også vært arbeidet internasjonalt med å forbedre reguleringen av kapitalmarkedene for blant annet å styrke investorvernet, samt å trygge handelen i verdipapirmarkedet med krav til større åpenhet og nye regulatoriske krav til infrastrukturforetakene, se avsnitt 4.6. Finanskrisen viste at heller ikke nasjonale myndigheter hadde tilstrekkelig god oversikt over risikoen i markedene. Nye rapporteringskrav om blant annet OTC-derivater skal bidra til økt åpenhet om finansielle risikoer.

Etter tiltredelse, ga Juncker-kommisjonen raskt uttrykk for en ambisjon om å legge til rette for en europeisk kapitalmarkedsunion, jf. boks 3.3. Nye EU-regler om en kapitalmarkedsunion vil gjennom EØS-avtalen kunne få innvirkning på det norske kapitalmarkedet.

I tillegg til arbeidet med å sikre soliditeten og likviditeten til finansinstitusjonene, samt arbeidet med forbedret kapitalmarkedsregulering, arbeider norske myndigheter bl.a. med regler som skal forbedre foretaks finansielle og ikke-finansielle rapportering, jf. avsnitt 4.6 og 4.8, tiltak mot hvitvasking mv., jf. avsnitt 4.7, samt ulike initiativ for å styrke forbrukernes stilling på finansmarkedet, jf. avsnitt 4.9.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5. Endringer av regelverk og konsesjoner i 2015

5.1 Utvikling av regelverket

5.1.1 Sammendrag

Kapitlet gir en oversikt over de viktigste endringene i regelverket på finansmarkedsområdet i 2015. Det inneholder også en omtale av sentrale konsesjoner som ble gitt i 2015, med en kort omtale av hver enkelt sak.

Endringene i regelverket på finansmarkedsområdet i 2015 hadde et overordnet mål om å medvirke til finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

6. Virksomheten til Norges Bank i 2015

6.1 Innledning

6.1.1 Sammendrag

Norges Bank utfører samfunnsoppgaver og forvalter verdier på vegne av fellesskapet. Gjennom sentralbankvirksomheten skal Norges Bank fremme økonomisk stabilitet. Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av Finansdepartementet. Målet for kapitalforvaltningen er å oppnå så høy avkastning som mulig på midlene i SPU innenfor rammene som de politiske myndighetene har fastsatt.

Norges Bank skal fremme effektive markeder og et robust og veldrevet betalingssystem. Banken skal være en pådriver i arbeidet med å bedre effektiviteten i det norske pengemarkedet, utføre oppgjørstjenester i betalingssystemet og utstede kontante betalingsmidler i samsvar med beste internasjonale praksis.

Norges Bank skal være en åpen og veldrevet sentralbank. Banken skal kommunisere åpent, etterrettelig og gjenkjennelig. Ressursbruken skal være nøktern og forsvarlig og tilpasset oppgavene til banken.

Norges Banks virksomhet er regulert i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). Loven slår fast at Norges Bank skal være et utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken. Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken gjennom en forskrift til sentralbankloven. Banken skal utstede pengesedler og mynt, fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet og overvåke penge-, kreditt- og valutamarkedene. Loven gir banken mulighet til å iverksette tiltak som er vanlige eller naturlige for en sentralbank.

Oppgaven Norges Bank har med å forvalte SPU, er regulert gjennom lov om Statens pensjonsfond og mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland fastsatt av Finansdepartementet.

Det vises til meldingen for nærmere omtale av bl.a.:

• Arbeide med finansiell stabilitet.

• Betalingssystemet, sedler og mynter.

• Utøvelse av pengepolitikken.

• Kapitalforvaltningen.

6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen har satt ned et utvalg for å gjennomgå sentralbankloven i lys av de store endringene som har funnet sted i bankens oppgaver siden gjeldende sentralbanklov ble vedtatt i 1985. Utvalget skal vurdere styringsstrukturen for Norges Bank og forholdet mellom Norges Bank og statsmyndighetene. Utvalget skal i arbeidet se hen til internasjonal praksis på området, herunder erfaringer med ekspertkomiteer, og vurdere om det er hensiktsmessig med tydeligere målformuleringer i loven. Basert på utredningsarbeidet skal utvalget foreslå eventuelle endringer i sentralbankloven og styringen med Norges Bank.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

7. Virksomheten til Finanstilsynet i 2015

7.1 Innledning

7.1.1 Sammendrag

Finanstilsynet er det sentrale offentlige organet som fører tilsyn med at finansinstitusjonene følger lover og forskrifter. Etter finanstilsynsloven § 8 andre ledd skal Finanstilsynet hvert år gi en melding om virksomheten sin til Finansdepartementet. I meldingen omtaler Finanstilsynet organisatoriske forhold, regnskap, tilsynsarbeidet allment og arbeidet på hvert tilsynsområde. Årsmeldingen til Finanstilsynet er et utrykt vedlegg til denne meldingen.

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, e-pengeforetak, forsikringsselskap, pensjonskasser, verdipapirforetak, verdipapirfondsforvaltningen, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsadferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Tilsynet skal se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Tilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene og skal ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

8. Virksomheten til Folketrygdfondet i 2015

8.1 Innledning

8.1.1 Sammendrag

Folketrygdfondet er et statlig særlovselskap som på oppdrag fra Finansdepartementet forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN). Styret i Folketrygdfondet er ansvarlig for den operative forvaltningen av fondet, som er regulert gjennom et mandat fastsatt av departementet. Målet for forvaltningen er høyest mulig avkastning, målt i norske kroner og etter kostnader. Finansdepartementet følger opp Folketrygdfondets forvaltning av SPN, bl.a. gjennom kvartalsmøter.

Folketrygdfondets forvaltning av SPN er nærmere omtalt i fondsmeldingen for 2015, se Meld. St. 23 (2015–2016) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2015. I fondsmeldingen gjør departementet rede for resultatene i forvaltningen og vurderinger av disse. Folketrygdfondet har for 2015 rapportert offentlig om forvaltningen av SPN gjennom kvartalsrapporter, en egen årsrapport og rapportering om eierskapsutøvelsen.

Riksrevisjonen skal følge opp og føre tilsyn med Finansdepartementets forvaltning av SPN og eierskap av Folketrygdfondet, jf. riksrevisjonsloven § 9.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

8.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

9. Virksomheten til Det internasjonale valutafondet (IMF)

9.1 Innledning

9.1.1 Sammendrag

Det internasjonale valutafondet (IMF) ble opprettet i 1945 og har i dag 188 medlemsland. Norge har vært medlem siden starten. IMF skal fremme samarbeid om det internasjonale monetære systemet, styrke finansiell stabilitet globalt og regionalt, og støtte opp under internasjonal handel. IMFs tre hovedoppgaver er

• overvåke økonomien i medlemslandene for å forebygge økonomiske ubalanser og kriser,

• gi teknisk assistanse til medlemslandene,

• gi lån til medlemsland som har problemer med betalingsbalansen.

IMF samarbeider med andre internasjonale organisasjoner som Financial Stability Board (FSB), Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Verdens handelsorganisasjon (WTO). IMF bidrar også til arbeidet i G20 med å stabilisere og styrke verdensøkonomien.

Det øverste organet i IMF er guvernørrådet, der alle medlemslandene er representert. Sentralbanksjefen er Norges guvernør til IMF, med departementsråden i Finansdepartementet som vara. Det daglige arbeidet ledes av et styre med 24 medlemmer. Norge deler en styreplass med de andre nordiske og de tre baltiske landene. Landene i valgkretsen samarbeider tett om hvilke synspunkter som skal fremmes i styret, og posisjoner og verv går på omgang. Norge hadde styreplassen fra januar 2013 til januar 2016. Nå har Sverige overtatt for de neste fire årene. I andre halvår 2015 og første halvår 2016 representerer Norge valgkretsen i IMFs rådgivende komité av finansministre og sentralbanksjefer (IMFC). Deretter har Danmark denne posisjonen for en tilsvarende periode.

Dette kapittelet redegjør for virksomheten til IMF med vekt på de siste 12–18 månedene, samt noen sentrale spørsmål det skal tas stilling til i nær fremtid.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

9.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

10. Andre merknader og forslag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til avsløringene i Panama Papers. Flertallet vil understreke viktigheten av at Finanstilsynet settes i stand til å drive effektivt tilsyn med finansinstitusjoner i Norge slik at eventuell tilrettelegging og medvirkning i skatteunndragelse forhindres eller avdekkes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til digitalisering av betalingssystemet i Norge. Dette medlem viser til utviklingen i blokkjedeteknologi og digital valuta og den britiske sentralbanks (Bank of England) arbeid med utsteding av en sentralbankkontrollert digital valuta, såkalt RSCoin. En slik valuta vil kunne minske utbredelsen av illegale transaksjoner som hvitvasking og skatteunndragelse, samt gi sentralbanken en helt annen pengepolitisk kontroll over pengemengden enn i dag.

Derfor fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av digitale norske kroner, i første omgang i tillegg til dagens fysiske valuta.»

Dette medlem viser til avsløringene i Panama Papers og finansnæringens rolle i å tilrettelegge for og profitere på skatteunndragelse og aggressiv skatteplanlegging. Dette medlem mener det trengs nye globale innretninger for å bekjempe skatteparadis og hemmeligholdsjurisdiksjoner. Derfor fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for opprettelsen av et globalt, obligatorisk register over finansielle verdier.»

11. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som gis mandat til å foreslå regler og tiltak som kan bidra til at garanterte fripoliser kan forvaltes på en mer bærekraftig måte. Utvalgets anbefalinger bør foreligge slik at de kan omtales i finansmarkedsmeldingen for 2016.

Forslag fra Senterpartiet og Venstre:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen snarest innføre reduserte kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter i henhold til EUs kapitalkravregelverk.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen snarest gjøre nødvendige endringer slik at vekting av utlån til kommuner settes til 0 pst.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen utrede innføring av digitale norske kroner, i første omgang i tillegg til dagens fysiske valuta.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen arbeide for opprettelsen av et globalt, obligatorisk register over finansielle verdier.

12. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Meld. St. 29 (2015–2016) – om Finansmarkedsmeldingen 2015 – vedlegges protokollen.

Vedlegg fra åpen høring 19. mai 2016, finnes kun i PDF