Komiteen viser til
finansminister Siv Jensens presentasjon på Stortingets høring om
fondsmeldingen 2015 den 29. april 2016, hvor hun omtalte SPUs rolle
i spørsmålet om lukkede jurisdiksjoner. Komiteen viser
til foreliggende melding hvor det i flere sammenhenger omtales og
vektlegges størst mulig åpenhet som et sentralt element i forvaltningen
av våre felles sparepenger, og at åpenhet er en forutsetning for å
sikre tillit til den forvaltning som utøves. Komiteen viser
til at det er lovverket i det enkelte land som avgjør hvorvidt man
har med en lukket jurisdiksjon å gjøre å gjøre og at bekjempelsen av
slike jurisdiksjoner, også kalt skatteparadiser, må rettes inn på
myndighetsnivå gjennom internasjonale organisasjoner, slik det allerede
gjøres i stor utstrekning også fra norsk side. Det vil være det
mest effektive virkemiddel for å påvirke skattepolitikk og lukkede
jurisdiksjoner. Komiteen viser til at Norge er en
pådriver i OECD-sammenheng for dette arbeidet, at det er en tett
informasjonsutveksling gjennom nordiske avtaler, at Norge har tilgang
til automatisk utveksling av kontoopplysninger med svært mange land
og at land-for-land rapporteringen er stadig utvidet og forbedret.
Komiteen viser til at representantskapet
over flere år har gjennomgått styringsrammeverket for fondets eiendomsinvesteringer
og ikke har avdekket forhold som gir grunnlag for særskilte merknader
etter sentralbankloven.
Komiteen viser til sentralbanksjefens
redegjørelse i den åpne høringen hvor han omtalte Norges Banks brev
til Finansdepartementet fra november 2015 med bankens erfaringer
med unoterte eiendomsinvesteringer, investeringer i partnerskap
og bruk av datterselskaper. Komiteen har merket seg
at Norges Bank i dette brevet har uttalt at banken utreder muligheten
for å gruppere datterselskapene i regionale holdingsstrukturer for
hhv. Europa, USA og Asia, og at den vurderer om det kan være hensiktsmessig med
norske i stedet for utenlandske holdingselskaper. Komiteen mener
det er positivt at fordeler og ulemper ved ulike måter å organisere virksomheten
på, herunder skattespørsmålene, blir nærmere belyst, og ber derfor
at om at Norges Banks og Finansdepartementets vurderinger av disse
spørsmålene omtales i neste års forvaltningsmelding.
Komiteen mener at økte krav til
åpenhet og rapportering fra selskapene SPU er investert i om inntektsstrømmer
og skatteforhold kan motvirke effekten av hemmeligholdet som jurisdiksjonene
tilbyr. Tydelige forventninger fra finansielle investorer som SPU
kan på dette området motvirke bruk av lukkede jurisdiksjoner til å
skjule ulovlige handlinger som blant annet korrupsjon, hvitvasking
og skatteunndragelser og slik bidra til mer velfungerende og legitime markeder. Komiteen mener
det vil være viktig med mer kunnskap om de forskjellige sider av skattespørsmål
i og ved de selskaper Norges Bank investerer i, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget anmoder regjeringen om å be Norges Bank
vurdere å utarbeide et forventningsdokument om skatt for de selskaper
de investerer i.»
Komiteen viser til eventuell
utelukkelse av børsnoterte selskaper i SPU/SPN basert på tilknytning
til såkalte lukkede jurisdiksjoner og viser til at dette tidligere
har vært vurdert bl.a. i forbindelse med meldingen om fondet som
ble lagt frem for Stortinget våren 2009. En generell utelukkelse
ble vurdert som lite gjennomførbar og ikke å ha særlig selvstendig
effekt, da det er det internasjonale samarbeid og selskapspåvirkning
som antas å gi de beste resultater. Komiteen peker
imidlertid på at ulovlig eller uetisk selskapsaktivitet i skjul
av hemmelighold i lukkede jurisdiskusjoner uansett vil kunne medføre
uttrekk av enkeltselskaper basert på råd fra Etikkrådet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, understreker
at det er viktig å skille mellom det som er manglende åpenhet og
hemmelighold og det som er skattekonkurranse mellom land. Flertallet viser
til at SPU har sine investeringer i unotert eiendom organisert i
datterselskaper i Luxembourg og delstaten Delaware i USA, og at
begrunnelsen for dette er at det begrenser og klargjør det økonomiske
ansvaret slik at SPU ikke løper unødig risiko økonomisk og at selskapene
er organisert i steder med et godt internasjonalt anerkjent rettsregelverk
for eventuelle konfliktsituasjoner. Videre medfører dette korrekt
skattlegging, men ikke større enn nødvendig, og det avverger problemer
for dobbeltbeskatning på grunn av skatteavtaler og et godt regelverk. Flertallet viser i
den forbindelse til at fondets mandat medfører at det ikke kan investeres
i unoterte selskaper og fondskonstruksjoner i land Norge ikke har
skatteavtale med eller andre land enn de som Norge i medhold av
annen folkerettslig overenskomst kan kreve skatteopplysninger fra. Flertallet understreker
at alle Norges Banks kontroll- og tilsynsorganer har nødvendig tilgang
til opplysninger og nødvendig innsyn i datterselskapene som er del
av eiendomsforvaltningen i SPU. Representantskapet har nødvendig
innsyn i alle avtaler og selskapsdokumenter, også de som ikke er
offentlig tilgjengelig, og representantskapets leder bekreftet under
høringen 29. april 2016 at representantskapet fullt ut hadde utført de
nødvendige kontroller, noe som også fremgår av representantskapets
årsrapport til Stortinget for 2015.
Komiteen mener det
bør vurderes retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner som
et verktøy for Norges Bank i vurderingen av finansiell risiko. Komiteen anmoder
regjeringen om å be Norges Bank gjøre nærmere rede for sitt arbeid
med godkjenning av investeringer i statsobligasjoner, herunder vurderinger
av landrisiko og oppfølgingen av mandatbestemmelsen om å ta hensyn
til statsfinansiell styrke. Som en del av dette bes Norges Bank
utdype hvordan det tas hensyn til åpenhet og ansvarlighet i offentlige
budsjettprosesser hos utstederlandene og risiko knyttet til illegitim
gjeld, herunder hvorvidt rammeverk utviklet i IMF og OECD vil kunne
være egnet i den forbindelse. Regjeringen bes om å komme tilbake
med sine vurderinger i forbindelse med neste års fondsmelding. Komiteen viser
videre til de siste års utvikling av denne type retningslinjer som
et resultat av finanskrisen og den påfølgende gjeldskrisen i Europa. Komiteen påpeker
samtidig at en ikke ønsker at slike retningslinjer skal føre til
at fondet oppfattes som et utenrikspolitisk virkemiddel, og at objektive
kriterier derfor legges til grunn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at en betydelig andel av fondets midler er investert i statsobligasjoner. Disse
medlemmer understreker behovet for en grundigere gjennomgang
av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner,
der åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en ny og
mer grundig gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer
for statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene
ligger til grunn.»
Disse medlemmer vil i den sammenheng minne
om at finansielt hemmelighold er en helt sentral driver i utviklingen
av økonomiske og sosiale forskjeller globalt. Hemmeligholdsjurisdiksjoner,
lovverk som hindrer skatteinnkrevere relevant innsyn og selskapskonstruksjoner
som anonymiserer det reelle eierskapet, er helt sentrale utfordringer
som må bekjempes for å opprettholde samfunnskontrakten og skattegrunnlaget
i både rike og fattige land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av Statens pensjonsfond utlands virksomhet i skatteparadis
og hvordan denne kan begrenses.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at uetisk skattepraksis
og skatteunndragelse aktivt følges opp i eierdialogen til NBIM.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
internasjonale spillselskapers markedsføring og produkter skaper
store utfordringer med spilleavhengighet. Disse medlemmer viser
dessuten til at vi her i landet har et spillmonopol hvor Norsk Tipping har
enerett. Overskuddet går til idrett og kultur i Norge. Samtidig
retter en rekke utenlandske spillselskaper sin markedsføring mot
norske kunder og utfordrer den norske enerettsmodellen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget
for å trekke SPU ut av spillselskaper.»
Disse medlemmer viser til at
det på samme måte som for tobakk er store helseproblemer knyttet
til alkohol. Det er også en økende forståelse av alkohol som utfordring
når det gjelder utvikling i fattige land. Ikke minst rammes mange
sårbare barn av foreldres alkoholmisbruk. Mange internasjonale alkoholprodusenter
driver aggressiv markedsføring, særlig rettet mot unge og mot nye
markeder i fattige land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget
for å trekke SPU ut av alkoholselskaper.»
Disse medlemmer vil vise til
at Statens pensjonsfond utland har store deler av sine investeringer
i unotert eiendom organisert gjennom datterselskaper i stater som
Delaware i USA og Luxembourg i Europa, begge stater som faller innenfor
betegnelsen skatteparadis.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at lukkede
jurisdiksjoner brukes til å finansiere illegal virksomhet som narkotikahandel,
våpensmugling, menneskehandel og omgåelse av FN-godkjente økonomiske
sanksjoner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at fremvoksende markeder ble inkludert
i Statens pensjonsfond utlands referanseindeks for aksjer første gang
i 2000, og at man de siste år har investert mye mer i fremvoksende
markeder. Investeringer i disse markeder bidrar til å spre risikoen
mellom ulike land.
Disse medlemmer viser videre
til at fondet har signalisert at investeringene i fattigere land, såkalte
«Frontier markets», vil øke betraktelig i årene som kommer. Årsaken
er behovet for risikospredning og utsiktene til lav vekst og svakere
avkastningsmuligheter i rike land, blant annet på grunn av aldringen
av befolkningen.
Disse medlemmer minner likevel
om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller investeringsprogram
for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe
som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. Disse
medlemmer ønsker at det opprettes et program for investeringer
i fremvoksende markeder i fattige land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på
minst 20 mrd. kroner.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til prinsippet om at skattlegging og skatteinngang skal skje der
verdiskapning finner sted. Dette prinsippet ligger til grunn for
alt internasjonalt arbeid mot aggressiv skatteplanlegging og internasjonal
skatteunndragelse. Dette medlem mener dette prinsippet også
skal gjelde for og følges opp av SPU. Offentlige aktører som deltar
i eller legger til rette for aggressiv skatteplanlegging, stjeler
skatteinntekter fra andre. Slik oppførsel har betydelige negative
eksterne virkninger og er uetisk. Dette medlem mener
SPU bør internalisere disse eksterne virkningene i sin investeringsstrategi. Dette
medlem viser til at SPU har sine investeringer i unotert
eiendom organisert i datterselskaper i skatteparadiset Luxembourg
og delstaten Delaware i USA.
Dette medlem viser til de senere
avsløringer rundt lukkede jurisdiksjoner, omtalt som Luxleaks og
Panama Papers. Rettssaken mot varsleren bak Luxleaks, altså ikke
selskapene eller myndighetene som konspirerte med dem, pågår i disse
dager i Luxembourg. Selv om endringene i skattebetaling ofte er
liten på grunn av SPUs juridiske status, er SPUs tilstedeværelse
med på å legitimere bruken av lukkede jurisdiksjoner samt å gjøre
det økonomisk fristende for land å oppføre seg deretter.
Derfor fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at NBIM flytter sine
datterselskap vekk fra lukkede jurisdiksjoner.»
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen be NBIM varsle relevante
skattemyndigheter dersom NBIM oppdager uetisk skattepraksis blant
selskapene i porteføljen.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at uetisk skattepraksis
og skatteunndragelse innlemmes blant uttrekkskriteriene i de etiske
retningslinjene for SPU.»
Dette medlem mener utarbeidelsen
av retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner
kan være et viktig bidrag til systemisk stabilitet i den internasjonale
finansøkonomien og være et godt verktøy for NBIM i vurderingen av
finansiell risiko.
Dette medlem ber regjeringen
foreta en grundig vurdering av om det bør utvikles egne etiske retningslinjer
for fondets investeringer i statsobligasjoner i forbindelse med
neste års stortingsmelding, hvor kriterier om åpenhet og ansvarlighet
i offentlige budsjettprosesser hos utstederlandene ligger til grunn,
samt vurdere risiko knyttet til illegitim gjeld. Vurderingen bør diskutere
hvorvidt det er mulig å innføre et slikt sett med retningslinjer,
herunder mulige avgrensninger og omfang. Dette medlem viser
til de siste års utvikling av denne type retningslinjer, som et
resultat av finanskrisen og den påfølgende gjeldskrisen i Europa,
og ber regjeringen spesielt vurdere positiv filtrering gjennom eksisterende
indekser eksempelvis fra IMF eller OECD. Dette medlem påpeker
samtidig at en ikke ønsker at investeringspraksisen skal oppfattes
som et utenrikspolitisk virkemiddel, og at objektive kriterier derfor
er en sentral forutsetning for vurderingen av nye retningslinjer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til SPUs etiske retningslinjer, der det heter at «Fondet skal
ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de
kontrollerer: produserer våpen som ved normal anvendelse bryter
med grunnleggende humanitære prinsipper». Disse medlemmer viser
til rapporten «Don’t bank on the bomb», utgitt av den nederlandske
organisasjonen Pax, International Campaign to Abolish Nuclear Weapons
(ICAN) og analyseselskapet Profundo, som viser at Statens pensjonsfond
utland fortsatt er investert i selskaper som er involvert i kjernevåpenvirksomhet,
og mener på denne bakgrunn at en ytterligere presisering av det
etiske regelverket rundt kjernevåpen er nødvendig. Disse
medlemmer mener at produksjon av hydrogen til kjernevåpen, utskytingssystemer
for kjernevåpen, utvikling av ubåter til utskyting av kjernevåpen
og bygging av missiler designet for kjernevåpen alle er eksempler
på virksomhet som åpenbart bør sier å være brudd på de etiske retningslinjene. Disse medlemmer mener
innsatsen for å hindre at SPU investerer i selskaper som produserer
kjernevåpen eller sentralt tilleggsutstyr til kjernevåpen, må styrkes,
og at investeringer av den typen som nevnt her, bidrar til å legitimere
og muliggjøre lands kjernevåpenkapasitet.
Disse medlemmer mener det ikke
er et tilstrekkelig argument mot uttrekk at utstyr og plattformer
for kjernevåpen også kan brukes til konvensjonelle våpen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for
at utelukkelsen fra Statens pensjonsfond utland av våpen som ved
normal bruk strider med grunnleggende humanitære prinsipper, også
omfatter selskaper som produserer kjernevåpen, infrastruktur til
kjernevåpen, tilleggsutstyr til kjernevåpen eller tjenester knyttet
til produksjon, vedlikehold og bruk av kjernevåpen.»