Rovviltforskriften regulerer myndigheten til å fatte vedtak om felling av ulv i Norge. Det skal være tre årlige ynglinger av ulv innenfor ulvesonen, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor ulvesonen, skal reviret regnes som innenfor sonen. Når en del av reviret ligger i Sverige, skal familiegruppen ikke regnes med i målet på tre årlige ynglinger.

Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om felling etter rovviltforskriften, når bestanden av den enkelte art ligger over de fastsatte bestandsmålene for regionen. Nemndene kan ikke fatte vedtak om felling av ulv innenfor en familiegruppe eller på et revirmarkerende par dersom bestanden utelukkende består av tre familiegrupper eller revirmarkerende par innenfor ulvesonen.

Vedtak om kvote for felling innenfor familiegrupper eller revirmarkerende par av ulv som berører Sverige, kan bare fattes av Miljødirektoratet.

For lisensfelling av ulv er hovedregelen at det ikke fastsettes kvote innenfor ulvesonen dersom bestandsmålet ikke er nådd. Skademotivert lisensfelling av ulv kan imidlertid tillates også i ulvesonen dersom ulvebestanden er på eller over bestandsmålet.

Det er for ulv valgt å differensiere perioden for lisensfelling innenfor og utenfor ulvesonen. Fellingsperioden innenfor sonen er fastsatt til 1. januar til og med 15. februar. Utenfor ulvesonen er formålet med å åpne for lisensfelling i hovedsak rettet mot å forhindre nye pardannelser av voksne dyr eller streifdyr, og her er fellingsperioden fastsatt til 1. oktober til og med 31. mars.

En rovviltnemnd kan tildele kvote for betinget skadefelling på gaupe, jerv, bjørn og ulv til Fylkesmannen for å forhindre at disse artene gjør skade på bufe eller tamrein. Miljødirektoratet har myndighet til å fatte vedtak om skadefelling, og har lagt til grunn at uttak av enkeltdyr som regel bør prioriteres etter lisensfellingsperiodens slutt.