Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Merknader fra Senterpartiet
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at ulven som er i Norge i dag er av finsk-russisk opprinnelse, og ikke historisk hører hjemme her i landet. Dette medlem legger til grunn at vårt ansvar for rovdyr etter Bernkonvensjonen gjelder arter som har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse i Norge, såkalte ansvarsarter. Artsdatabanken mener at det finnes rundt 965 norske ansvarsarter. Ulven er ikke en av disse.
Dette medlem vil understreke at rovdyrpolitikken må baseres på et godt og riktig faggrunnlag, og et klart mål om å redusere konflikter og øke respekten for mennesker og rettigheter.
Dette medlem har merket seg at en rekke høringsinstanser påpekte vesentlige mangler ved faggrunnlaget om ulv som ble utarbeidet som grunnlag for stortingsmeldingen. Det stilles spørsmål ved definisjonen av ulvene i Norge som en del av en Sør-Skandinavisk bestand, at forholdet til Bernkonvensjonen ikke drøftes nærmere, og at kostnader og helhetlige konsekvenser av rovviltpolitikken ikke blir vurdert. Den sterkeste kritikken rettes mot faggrunnlagets omtale av holdninger til ulv, basert på en undersøkelse fra NINA fra 2010. Dette medlem vil påpeke at dette er en enkeltstående undersøkelse, og at det ikke stilles spørsmål om holdninger til konsekvensene av ulv i norsk natur, for eksempel når det gjelder bruk av utmarksbeite, jakt og friluftsliv. Dette medlem mener at faggrunnlaget er så mangelfullt at det ikke er et godt nok beslutningsunderlag for stortingsmeldingen.
Dette medlem viser til artikkel 2 i Bernkonvensjonen, hvor det heter:
«The Contracting Parties shall take requisite measures to maintain the population of wild flora and fauna at, or adapt it to, a level which corresponds in particular to ecological, scientific and cultural requirements, while taking account of economic and recreational requirements and the needs of sub-species, varieties or forms at risk locally.»
Dette medlem mener at dagens rovviltforvaltning på denne bakgrunn ikke kan sies å være i tråd med Bernkonvensjonen. Konvensjonen setter tydelige krav til at ivaretakelse av naturhabitater er tilpasset et nivå hvor også økonomiske og rekreasjonsmessige forhold blir tatt hensyn til. Dette medlem vil understreke at intensjonen i rovviltforliket bygger på en slik todelt målsetting som vi finner i Bernkonvensjonen, men at denne todelingen ikke følges opp i praktisk politikk. En ensidig vektlegging av rovdyr har ført til et høyt konfliktnivå i rovviltforvaltningen fordi den påfører de som bor, driver næring og bruker naturen i rovviltområdene store belastninger. Menneskers livskvalitet, næringsgrunnlag og mulighet til friluftsliv, jakt og fiske blir forringet av at hensynet til rovdyr gis forrang.
Dette medlem viser også til at det i Bernkonvensjonen artikkel 9 åpnes for å gi unntak fra ansvar for rovdyrforvaltning for å ivareta flora og fauna, eller for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fisk, vann eller andre former for eiendom. Dette medlem mener at det er grunnlag for å søke slikt unntak for ulv i Norge.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen arbeide for at Norge i samsvar med Bernkonvensjonen artikkel 9 kan få unntak fra ansvar for en selvstendig ulvebestand av hensyn til eiendomsinteresser, husdyrhold, beitebruk og samiske næringsinteresser.»
Dette medlem understreker at det i henhold til Bernkonvensjonens artikkel 11 skal gjøres forundersøkelser før gjeninnføring av en art kan finne sted. En slik utredning er ikke gjort i forbindelse med at ulven etablerte seg i Norge på 1990-tallet. Utredningen skal kartlegge om introduksjonen av arten er effektiv og akseptabel.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i tråd med Bernkonvensjonen artikkel 11 gjøres en forundersøkelse om introduksjon av finsk-russisk ulv i Norge er effektiv og akseptabelt sett i forhold til konsekvenser for lokalbefolkning, næringsinteresser, samiske interesser og privat eiendomsrett.»
Dette medlem er av den oppfatning at en i norsk rovviltforvaltning så langt har tolket Bernkonvensjonen ensidig og uten at de mulige og rettmessige forbehold som kan tas, er blitt hensyntatt. I den videre rovviltforvaltningen er det avgjørende at man tar alle konvensjonens bestemmelser i betraktning.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at Bernkonvensjonen tolkes bredt når den legges til grunn for rovdyrpolitikken og at også artikkel 2, 3, 9 og 11 tas med som grunnlag for politikkutformingen.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det etter at bestandsmålet for ulv ble nådd i 2010, ble åpnet for lisensjakt på ulv i Norge. Lisensjakt er skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. Man må være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å delta i lisensfellingen.
Ifølge rovviltportalen er det født minst 6 ulvekull i norske revir i 2015. Dette er ny rekord, og bestandsmålet er med dette overoppfylt. I tillegg er det registrert 4–5 kull i grenserevir. Det er ifølge Høyskolen i Hedmark registrert 92–93 ulver i Norge i vinter. Bestandsnivået har ligget på 30–35 ulver i Norge. Dette er med andre ord en betydelig økning av bestanden. Dette medlem ser med bekymring på denne utviklingen, og ikke minst at det ikke er gjort tiltak for å håndtere en nærmest eksplosiv økning i ulvebestanden.
Dette medlem viser til at lisenskvotene for 2015/2016 var på 17 dyr. 6 dyr ble tatt ut. I tillegg ble 6 ulver som ble avlivet på andre måter belastet lisensfellingskvoten. Det ble ikke gjennomført lisensjakt innenfor ulvesonen.
Dette medlem understreker at det er særlig høyt rovdyrtrykk i ulvesona. I denne regionen er det både ulv, gaupe, jerv og bjørn innenfor samme område. Beitebruk og annen næringsvirksomhet, som jakt og utmarksopplevelser, har blitt nærmest umuliggjort i store områder. Mange føler stor utrygghet som følge av rovdyrene. Dettemedlem mener derfor at det må åpnes for lisensjakt på ulv også i ulvesonen, og at hele familiegrupper må tas ut. Uttak av familiegrupper i områder som har opplevd belastningen med å ha ulv i sine nærområder over tid, vil bidra til byrdefordeling, slik målet også er i rovviltforliket.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre lik jakttid for ulv i hele landet, fra 1. oktober til 31. mars.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir gjennomført lisensjakt på ulv også innenfor forvaltningsområdet for ulv.»
For å sikre effektiv lisensfelling av ulv må regjeringen gjennomføre en prøveordning med bruk av løs på drevet halsende hund. Erfaringer fra Sverige og Finland viser at bruk av hund medvirker til økt effektivitet slik at fastsatte kvoter kan tas ut.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tillate bruk av løs på drevet halsende hund under lisensjakt og skadefelling på ulv.»
Dette medlem mener at det i beitesesongen må innføres en stående fellingstillatelse på ulv i de beiteprioriterte områdene.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre fellingstillatelse uten forutgående søknad på ulv i prioriterte beiteområder utenfor ulvesonen forut for og i beitesesongen.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at norsk rovviltpolitikk bygger på at det skal være en geografisk differensiert forvaltning. På denne bakgrunn ble ulvesonen opprettet. Konfliktene har likevel ikke blitt mindre innenfor sonen, og mange opplever å bære hele belastningen med storsamfunnets ønske om ulv. Dette medlem understreker at slik soneinndeling skal gi rovdyra forrang i sine definerte områder, men at det i de prioriterte beiteområdene også må være en tilsvarende prioritering av beitedyra. Dette medlem kan ikke se at dette er oppfylt på en slik måte at de beiteprioriterte områdene unngår belastningen ved ulv i sine områder.
Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å utvide ulvesonen i nord. Ifølge stortingsmeldingen er dette godt egnet habitat for ulv, og det skal ikke innebære noen risiko for skade på husdyr eller samisk tamreindrift i dette området. Samtidig vises det til at det vil bli 27 km i avstand til samiske tamreinområder. Det er vel kjent at ulven kan bevege seg mange mil på en dag.
Dette medlem viser til at Sametinget har orientert energi- og miljøkomiteen om at en utvidelse av ulvesonen vil gi langt større fare for tap av rein til ulv. Sametinget aksepterer derfor ikke en utvidelse som gjelder område 4B. Sametinget mener at det er rimelig å anta at det foreslåtte nye området i ulvesonen utgjør et yngleområde for ulv, hvor ulv vil kunne trekke inn i Svahken sijte. Dette medlem påpeker at det vil være tilfellet selv om det blir etablert en buffersone mellom ulverevir og det samiske tamreinområdet. Dette medlem understreker Norges folkerettslige forpliktelser ovenfor reindriften, og mener enhver utvidelse nordover er uakseptabelt.
Dette medlem viser til en rekke tilfeller der rovvilt har tatt beitedyr innenfor rovviltsikkert gjerde, med store tap av beitedyr og dermed alvorlige konsekvenser for dyrevelferden. Dette medlem er opptatt av at slike situasjoner må håndteres raskt, og at det derfor må være rom for å innføre en stående fellingstillatelse innenfor rovviltsikre gjerder.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem følgende:
«Stortinget ber regjeringen innføre stående fellingstillatelse innenfor rovviltsikkert gjerde.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det må legges betydelig mer vekt på respekten for enkeltmenneskene og eiendomsretten i rovviltforvaltningen. Dette medlem viser til at ifølge stortingsmeldingen mener regjeringen at ulvens overlevelse må tillegges større vekt enn hensynet til rettighetshavere og jegerinteresser. Dette medlem reagerer på en slik holdning, og vil vise til at eiendomsretten er beskyttet både av Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen. Jakt er en del av vår kultur, risset inn i helleristningene for tusenvis av år tilbake. I dag er jegerne helt avgjørende for å drive en langsiktig forvaltning av våre naturverdier.
I stortingsmeldingen foreslår regjeringen to modeller for nytt bestandsmål – enten at det nasjonale bestandsmålet beholdes som i dag med tre ynglinger, uten at grenseflokkene telles med, eller at det innføres et nytt bestandsmål på 5–8 ynglinger inklusiv grenserevir. Regjeringen foreslår at måloppnåelse skal baseres på gjennomsnittet av de siste tre års dokumenterte data.
Dette medlem er av den oppfatning at både innføring av et intervallbasert bestandsmål, og en praksis hvor bestandsutviklingen skal sees over flere år, vil være svært uheldig. Dette vil både være i strid med rovviltforliket og bidra til langt større konflikter og mistillit i rovviltforvaltningen. Dette medlem kan derfor ikke støtte noen av disse forslagene. Dette medlem mener man må basere seg på et tydelig og klart definert mål. Dette medlem mener at man som et kompromiss kan beholde dagens bestandsmål, og at grenseflokkene blir inkludert i dette med en faktor på 0,5 eller høyere.
Dette medlem vil peke på at det flere steder har skjedd en sterk nedgang i villreinbestanden. Dette gjelder ikke minst i områder nær ulvesonen. Det er sannsynlig at økt samlet rovdyrpress er en av grunnene til dette. Dette medlem vil understreke det ansvaret Norge har for forvaltningen av villrein både på Hardangervidda og i Rondane/Dovre. I motsetning til dagens ulvestamme har vill tundrarein levd i disse områdene siden istiden. Villreinen er derfor i høyeste grad en ansvarsart etter Bern-konvensjonen, og det påligger oss derfor et stort ansvar for å klargjøre om rovdyr er en av grunnene til nedgang i villreinstammen. Dette medlem mener det bør settes av ressurser til oppsyn og merking, slik at man kan avgjøre om og hvor mye av nedgangen i villreinstammen som forårsakes av rovdyr.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å kartlegge hvor stor andel av tap av villrein som er forårsaket av rovdyr.»