Merknader fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Prinsipper for forvaltning av ulv i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at prinsippene i rovviltforlikene av 2004 (St.meld. nr. 15 (2003–2004)) og 2011 (Dokument 8:163 S (2010–2011)) danner grunnlaget for den videre forvaltning av ulv i norsk natur. Flertallet mener dette innebærer at forvaltningen av ulv skal skje innenfor rammen av internasjonale forpliktelser etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Flertallet vil understreke at vi skal ta vare på ulv i norsk natur, og at ulv som annet naturmangfold har verdi i seg selv. Flertallet viser til at ulven er fredet i Norge, den er fåtallig og den er klassifisert som kritisk truet i Norsk rødliste for arter 2015. Flertallet mener at forvaltningen av ulv ikke må være til hinder for en aktiv bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn, og at Norge tar et selvstendig delansvar for å sikre en levedyktig skandinavisk ulvebestand innenfor Norges grenser. Flertallet anerkjenner at det å leve med rovvilt tett innpå seg kan medføre en belastning for enkeltpersoner i lokalsamfunnet.

Flertallet vil understreke at forvaltningen av ulvestammen må etterstrebe å skape tillit og respekt i befolkningen og søke å dempe konfliktnivået. Flertallet mener dialog og lokal involvering er viktig både for forvaltningen og berørte interesser, slik at utfordringene enkelte opplever kan løses best mulig. Flertallet vil peke på at respekt for privat eiendomsrett må ligge til grunn også i rovviltforvaltningen.

Flertallet mener at størst mulig grad av regional forvaltning innenfor rammene av en nasjonal rovviltpolitikk er et viktig prinsipp. Flertallet mener derfor at regional forvaltning skal ha myndighet til å fatte vedtak om felling når bestanden av ulv er innenfor bestandsmålet. Flertallet vil videreføre prinsippet om at det kun er sentrale myndigheter som kan fatte vedtak om felling når bestanden er under bestandsmålet. Flertallet støtter forslaget om at myndighet til å fatte vedtak som berører grenserevir flyttes fra Miljødirektoratet til nemndene, og at det skjer så raskt som mulig. Flertallet viser til at før det fattes vedtak som berører grenserevir, skal rovviltmyndigheten ta kontakt med svenske myndigheter der man søker å komme til enighet om felling av slike ulverevir, basert på best tilgjengelig kunnskap. Flertallet mener det må utarbeides retningslinjer for dialog og samarbeid med svenske myndigheter i tråd med det nye bestandsmålet på 4–6 ynglinger.

Ulvesonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår å videreføre en nasjonalt fastsatt ulvesone. Flertallet vil peke på at en tydelig soneforvaltning er i samsvar med føringer i rovviltforlikene av 2004 og 2011. Flertallet har merket seg at regjeringen foreslår en endring av ulvesonen ved at område 2, 3 og 7 tas ut og ved at område 4b legges til. Flertallet viser til at en utvidelse av sonen til område 4b ble frarådet av blant annet Sametinget i komiteens høring om stortingsmeldingen. Flertallet vil tillegge Sametingets standpunkt betydelig vekt på grunn av potensielle konflikter med samiske interesser og hensynet til urfolk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at område 2, 3 og 7, slik det er beskrevet i modell 3 i stortingsmeldingen, bør tas ut av sonen, men at område 4b ikke skal legges til. For øvrig videreføres ulvesonen som i dag.

Dette flertallet foreslår:

«Område 2, 3 og 7 i dagens ulvesone skal tas ut, for øvrig skal ulvesonen videreføres som i dag.»

Bestandsmål og grenserevir

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen legger fram to alternative forslag til bestandsmål for ulv. Det blir foreslått enten å videreføre dagens bestandsmål på tre helnorske ynglinger, eller at det fastsettes et nytt bestandsmål for ulv på 5–8 familiegrupper som også omfatter grenserevir med Sverige. Flertallet mener at ynglinger utenfor ulvesonen også skal telle med i vurderingen av hvorvidt bestandsmålet er nådd eller ikke.

Flertallet vil peke på at et nytt bestandsmål er nødvendig fordi man ikke har kommet til enighet med Sverige om en felles forvaltning av den svensk-norske ulvestammen. Flertallet mener at bestandsmålet bør baseres på det faktiske antallet ynglinger hvert år og at grenserevirene skal telle med i en faktor på 0,5. Flertallet mener på denne bakgrunn at et nytt bestandsmål, inkludert grenserevir, bør være på 4–6 ynglinger, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger. Flertallet har merket seg at det har vært diskusjoner om ynglinger helt eller delvis utenfor ulvesonen skal telles med i bestandsmålet. Flertallet legger derfor til grunn at også ynglinger utenfor ulvesonen telles med. Flertallet har merket seg at bestandstallet har vært innenfor dette intervallet siden 2009.

Flertallet foreslår:

«Bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4–6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger, også ynglinger utenfor ulvesonen teller med. Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5.»

Konfliktdempende tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av konfliktdempende tiltak og prinsippet om at staten skal yte full erstatning for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt. Flertallet anerkjenner at etablering av ulv kan ha betydelige konsekvenser for den enkelte rettighetshaver, spesielt innenfor kjerneområdet i revirene.

Flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen og viser til ulvesoneutvalgets forslag knyttet til dette spørsmålet.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak hvor man vurderer mulige ordninger for midler til kommuner med ynglinger innenfor ulvesonen.»

Flertallet mener at jakt er et konfliktdempende tiltak og viser til at dagens regelverk åpner for lisensfelling også innenfor ulvesonen. Flertallet mener at en inkludering av ynglinger i grenserevirene i praksis vil innebære større muligheter for lisensjakt. Flertallet vil i den sammenheng peke på Bernkonvensjonens artikkel 9 nr. 1 som åpner for uttak for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr etc.

Flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å tillate lik jakttid i og utenfor ulvesonen.»

Kunnskapsgrunnlag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av å ha en kunnskapsbasert rovviltforvaltning. Flertallet viser til meldingen og mener at forskning og overvåking av ulv i Skandinavia har ført til at vi har blant de beste kunnskapssystemene i verden. Flertallet vil understreke viktigheten av at kunnskapen om ulv i norsk natur og påvirkningen på lokalsamfunn holdes oppdatert og i størst mulig grad bidrar til å dempe konfliktnivået.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det ville være fornuftig også å gjøre en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.

Dette flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen bestille en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.»

Merknader fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Ulv hører hjemme i norsk natur

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at ulv hører hjemme i norsk natur – og skal tas vare på.

Disse medlemmer viser til at ulven ble fredet over hele landet i 1973, og er kritisk truet av utryddelse på Norsk rødliste for arter 2015.

Disse medlemmer viser til at ulv i likhet med andre arter har egenverdi, og mennesker ikke har noen rett til å utrydde arter fra norsk natur.

Disse medlemmer vil understreke at ulv er et av våre mest utryddingstruede pattedyr, og at enhver nedgang i bestandsmål eller ulvesone vil øke sjansen for at ulv utryddes fra norsk natur.

Om faggrunnlaget

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i meldingen, og i svarene på spørsmålene fra komiteen, har lagt fram et godt og omfattende faggrunnlag for ulv i Norge. Disse medlemmer har merket seg at det er få arter i norsk natur vi har så inngående kjennskap til som ulv.

Bestandsmål

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at et nytt bestandsmål på 8–12 familiegrupper av ulv i Norge inkludert grenserevir, hvorav minst 6 helnorske ynglinger, vil være innenfor Bern-konvensjonen, i tråd med naturmangfoldloven og den todelte målsettingen. Disse medlemmer vil understreke at et slikt mål ikke vil gjøre ulven livskraftig i norsk natur, og at det vil være et begrenset bidrag til en levedyktig skandinavisk bestand. Disse medlemmer mener at bestandsmålet for ulv gradvis må trappes opp, og at et bestandsmål på 8–12 familiegrupper, hvorav minst 6 helnorske familiegrupper, er et anstendig første trinn i en slik opptrapping.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen har vurdert en slik modell for bestandsmålet, og kommet til at: «Basert på best tilgjengelig kunnskap om de skandinaviske ulvenes vandringsmønster mener regjeringen at modellen ikke medfører noen særlig fare for økte tap av husdyr». Disse medlemmer deler denne vurderingen.

Disse medlemmer deler også regjeringens vurderinger om at å fastsette et slikt bestandsmål på 8–12 familiegrupper vil øke Norges ambisjonsnivå, slik at vi tar en større del av vårt felles ansvar for den skandinaviske ulvebestanden.

I likhet med regjeringen mener disse medlemmer at et høyere bestandsmål i Norge også vil sikre at vi i samarbeid med Sverige bedre kan legge til rette for ulvens overlevelse i Skandinavia på lengre sikt.

Disse medlemmer vil i samsvar med regjeringens vurderinger understreke at et bestandsmål på 8–12 familiegrupper legger til rette for et fleksibelt og reelt samarbeid med Sverige i forvaltningen av grenserevir, blant annet avhengig av hvorvidt det opptrer jevnlig innvandring av ulv fra Finland og Russland.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i sin vurdering av denne modellen har pekt på handlingsrommet både hva gjelder helnorske ynglinger og familiegrupper i grenserevir, og at man etter regjeringens vurdering også tar bedre høyde for sårbarheten i ulvebestanden grunnet omfanget av ulovlig avliving. Disse medlemmer deler denne vurderingen.

Disse medlemmer har merket seg at Rovdatas foreløpige tall for ulvebestanden vinteren 2015/2016 er 7 helnorske ynglinger og 4 i grenserevir. Disse medlemmer vil understreke at en situasjon med 7 helnorske ynglinger og 4 i grenserevir vil ligge innenfor et nytt bestandsmål på 8–12 familiegrupper.

Disse medlemmer vil peke på at en videreføring av dagens bestandsmål, eller en faktisk svekkelse av dette, vil kunne føre til den mest omfattende ulvejakta i moderne norsk historie til vinteren.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen som første trinn i opptrappingen av bestandsmålet for ulv i Norge sette bestandsmålet til 8–12 familiegrupper inklusive grenserevir, hvorav minst 6 helnorske ynglinger.»

Ulvesone

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støtter endringene regjeringen foreslår i ulvesonen. Disse medlemmer deler regjeringens vurdering i at det har vært en utfordring med dagens ulvesone at ulv jevnlig etablerer tilhold i området rett nord for sonen. Disse medlemmer viser til at det i lengre perioder har vært ulverevir i området (for eksempel Osdalsreviret, Fuggdalsreviret, Julussareviret og Gråfjellreviret), og at det aktuelle området har stor tetthet av hjortevilt, og det er mye elg i Rendalen vinterstid.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at stortingsflertallet, inkludert regjeringspartiene, snur ryggen til klima- og miljøvernministerens forslag om en utvidelse av ulvesonen nordover. Disse medlemmer peker på at den foreslåtte utvidelsen er svært godt faglig begrunnet og gjelder et område som utgjør et godt egnet habitat for ulv, der det ikke er samisk tamreindrift og heller ikke registrert beitelag med sau på utmarksbeite. Dette er også et område der det jevnlig etableres nye ulverevirer.

Disse medlemmer har registrert at Sametinget ikke ønsker den foreslåtte utvidelsen, og vil understreke at rovdyrpolitikken må ta hensyn til samisk reindrift og samiske rettigheter. Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta hensynet til sørsamisk reindrift. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere å senke terskelen for å skyte ulv nord for ulvesonen, som utgjør en risiko for den sørsamiske reindriften, og vurdere skadeforebyggende tiltak som for eksempel flere gjerder. Disse medlemmer mener imidlertid at den informasjonen Stortinget har fått, tilsier at den foreslåtte utvidelsen av ulvesonen ikke vil få dramatiske konsekvenser for samisk reindrift.

Disse medlemmer viser til stortingsmeldingen, der regjeringen skriver:

«Avstanden fra dagens ulvesone til samiske tamreinområder er ca 22 km. Avstanden fra utvidelsesområde 4b til samiske tamreinområder er ca 27 km, altså ca 5 km lengre unna samiske tamreinområder enn dagens sone.. ved å ta ut område 7 øker avstanden mellom ulvesonen og samiske tamreinområder fra ca 22 km til ca 26 km, altså en økning av buffersonen på ca 4 km.»

Disse medlemmer viser videre til brev fra klima- og miljøministeren til Stortinget 29. april 2016, der statsråden skriver;

«Ulvens revirhevdende atferd medfører som nevnt over en forutsigbar områdebruk, og et etablert revir i den foreslåtte sonen vil følgelig ikke berøre samiske tamreinområder. Skulle det likevel skje, kan det løses ved at det i forskrift gis regler om at etablering av ulverevir, som berører samiske tamreinområder og utgjør fare for skade på tamrein, ikke tillates. Dette vil gi økt forutsigbarhet for samisk tamreindrift, også sammenlignet med gjeldende regelverk. Negative konsekvenser for samisk tamreinnæring ved en slik utvidelse av sonen er derfor minimale.

… I sitt notat til komiteen skriver Sametinget også at det er grunn til å frykte at ulv fra den nye ulvesonen vil forsterke de allerede opplevde konsekvensene av å ha ulv i eller i nærheten av rein. Jeg viser i den sammenheng til min beskrivelse over om at det er svært lite sannsynlig at et ulverevir innenfor den foreslåtte ulvesonen samtidig vil berøre samiske tamreinområder, samt erfaringen med jevnlig etablering av ulverevir i dette området over lengre tid.»

Disse medlemmer vil peke på at ulvesonen bare utgjør 5,5 prosent av Norges areal, og at en så liten ulvesone i liten grad er et bidrag til en levedyktig skandinavisk ulvebestand. Disse medlemmer mener derfor at ulvesonen bør utvides på sikt, og ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede en større ulvesone.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre dagens ulvesone som følger: Arealene som ligger nord for dagens ulvesone, avgrenset av Glomma, fylkesvei 30 og videre langs fylkesvei 217 til Nysæterbekken, fra Nysæterbekken i rett linje til Snerta bru og videre langs Trysil/Femundvassdraget, inkluderes i den nye ulvesonen. Videre skal arealene vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue og Sør-Odal i Hedmark, og de deler av Akershus som ligger vest for Glomma, nord for Øyeren og øst for Nitelva, og de deler av Trysil kommune avgrenset av området som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysil/Femundvassdraget til der kommunegrensa mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa, tas ut av sonen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en økning av ulvesonen, og komme tilbake med forslag som gjør at Norge tar et større ansvar for en levedyktig skandinavisk ulvebestand.»

Tap av sau til rovdyr

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne deler regjeringens vurderinger som sier at erfaringen de senere år har vist at ulv innenfor ulvesonen gjør relativt liten skade på beitedyr, og at skadeomfanget utenfor ulvesonen i hovedsak har sammenheng med streifulv som utvandrer fra Sverige og grenserevir.

Disse medlemmer viser til at klima- og miljøvernministeren i brev til komiteen av 12. april 2016 redegjør for at antallet sau som er erstattet innenfor ulvesonen siden rovviltforliket av 2011, ligger på mellom 39 og 120 i året. Disse medlemmer viser til oversikten vedlagt i samme brev:

Nærmere om genetikk

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er svært uheldig at konspirasjonsteorier om ulvens genetiske opphav ukritisk blir brukt i et forsøk på å underminere en ansvarlig ulveforvaltning i Norge. Disse medlemmer legger til grunn den beskrivelsen av ulvens genetiske opphav som regjeringen har lagt fram i meldingen:

«I debatten omkring vern av ulv i Norge, blir det iblant hevdet at Norge ikke er forpliktet til å ha en ulvebestand. Dels vises det til de internasjonale forpliktelsene, og dels til at ulv som lever i dag er av finsk-russisk avstamming og ikke representerer den opprinnelig skandinaviske ulvebestanden. Det er imidlertid ikke i tråd med verken de internasjonale avtalene eller gjeldende norsk lovverk, å kunne frasi seg ansvar for å medvirke til å bevare en ulvebestand.

Det juridiske begrepet som er brukt om hva som skal vernes etter Bernkonvensjonen, er 'vill flora og fauna', og artene er spesifisert i vedlegg til konvensjonen. Ulv er oppført på vedlegg II, som omhandler totalfredete arter. Artenes genetiske opprinnelse er ikke av betydning for statenes ansvar. Historisk sett har arten ulv naturlig hatt tilhold på nesten hele den nordlige halvkule, og i Europa var ulv en vanlig art i de fleste land frem til og med 1800-tallet. Ulv vandret inn på den skandinaviske halvøya sammen med villreinen etter den siste istiden for 10–12 000 år siden. På 1500-tallet var ulv troligvis en ganske tallrik art i Skandinavia, for så å bli redusert på 1600-tallet. På begynnelsen av 1800-tallet økte ulvebestanden sterkt i Sverige, og man antar at bestanden kan ha vært oppe i ca. 1 500 individer. Flere hundre ulver ble skutt årlig i Skandinavia på midten av 1800-tallet. Den store reduksjonen i bestanden skjedde fra ca. 1830 og fremover. Da ulv ble fredet i Sverige i 1966 og i Norge i 1971/1973, var ulv funksjonelt utryddet i Skandinavia. Den siste kjente reproduksjonen den gang fant sted i 1964. I perioden 1964–1983 ble det dokumentert kun én yngling av ulv i Skandinavia (Norrbotten 1978), men enkeltindivider er regelmessig registrert. I Norge ble det blant annet skutt fem ulver i perioden 1980–1989 (Pasvik 1980 og 1981, Vegårshei 1984, Engerdal 1988 og Valdres 1989). I 1983 ynglet et ulvepar på Finnskogen i Värmland nær grensen til Hedmark, og disse to individene fra den finsk-russiske delen av populasjonen er opphavet til dagens ulvebestand i Skandinavia.»

Disse medlemmer viser også til svar fra klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen av 2. mai 2016 på spørsmål fra komiteen om ulvens genetiske opphav. Klima- og miljøvernministeren har innhentet svar fra seniorforsker Øystein Flagstad ved NINA og Rovdata, som skriver:

«Ulven er en av klodens mest tilpasningsdyktige arter, med utbredelse over store deler av den nordlige halvkule. I de nordlige deler av Eurasia er den skandinaviske bestanden en utløper fra den store sammenhengende ulvebestanden i de vidstrakte russiske skogene, genetisk differensiert fra morpopulasjonen på grunn av svært få founders (ubeslektede ulver som hele bestanden kan føres tilbake til) og begrenset utveksling av individer. Slik var det også i historiske tider. Dette ble dokumentert i et studium av museumsmateriale av ulv fra 1800- og tidlig 1900-tall, som inngikk i min egen PhD (artikkel; Two centuries of the Scandinavian wolves). Også den gangen var det genetisk forskjell mellom bestandene, men med en viss immigrasjon, som i dag. Og slik vil det alltid være med bestander som lever i randsonen av utbredelsesområdet til en art. Utvekslingen av dyr mellom disse randbestandene og de mer sentrale kjernebestandene, samt eventuelle miljøforskjeller vil være bestemmende for hvor stor forskjell det er mellom mor- og datterbestand. Det blir derfor kunstig å skille mellom en stedegen historisk bestand og dagens bestand. Begge er stedegne utløpere av en større bestand i øst.»

Disse medlemmer har videre merket seg at klima- og miljøvernministeren i brevet til komiteen slutter seg til seniorforsker Øystein Flagstad sin redegjørelse, og viser til at denne er i overensstemmelse med regjeringens forståelse av de genetiske sammenhengene som er lagt til grunn i stortingsmeldingen.

Konfliktdempende tiltak lokalt

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at lokalt forankrede konfliktdempende tiltak kan ha stor betydning for holdningene til og aksepten av rovvilt i norsk natur. Disse medlemmer vil derfor at det opprettes en ordning over statsbudsjettet, slik at kommunene innenfor ulvesonen kan søke om midler til konfliktdempende tiltak. Disse medlemmer mener det må opprettes en tilskuddsordning der alle kommuner med ulverevir mottar en fast bevilgning til konfliktdempende og tapsforebyggende tiltak, og ber regjeringen komme tilbake med forslag til bevilgning i statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil understreke at hensynet til beitedyr også skal veie tungt i norsk rovdyrpolitikk. Norske utmarksressurser bør utnyttes i større grad enn i dag, og nærvær av rovdyr kan påvirke mulighetene til å ta disse ressursene i bruk. Nærvær av rovdyr kan også være en stor belastning for den enkelte bonde. Disse medlemmer støtter derfor en regulert rovdyrpolitikk med en tydelig soneinndeling for å redusere rovdyrtap.

Disse medlemmer mener at fellesskapet må ta ansvar for å løse utfordringene som oppstår for næringen. I tillegg må de økonomiske rammebetingelsene i beitenæringen bedres betydelig for å gjøre næringen mer robust og gjøre det mulig å utvikle nye løsninger for å forebygge rovdyrtap. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen bør legge frem en stortingsmelding som inkluderer en plan for videreutvikling av norsk utmarksnæring mot en framtid der rammevilkårene inkluderer levedyktige bestander av store rovdyr i norsk natur. Disse medlemmer mener at det også er potensial for å videreutvikle dagens forebyggende tiltak. Det bør derfor etableres et nasjonalt program for systematisk utvikling av skadeforebyggende tiltak, som kartlegger hvilke tiltak som har fungert best hittil og hvilke tiltak som fungerer best i andre deler av verden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning over statsbudsjettet slik at kommunene innenfor ulvesonen kan søke om midler til konfliktdempende og tapsforebyggende tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt program for systematisk utvikling av skadeforebyggende tiltak i beitenæringen.»

Disse medlemmer mener det må settes i gang forsøk med risikobaserte erstatningsordninger for å innhente kompetanse og erfaring.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang forsøk med risikobaserte erstatningsordninger.»

Om forlik

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at man har klart å samle seg om to rovviltforlik i Norge de siste årene, både i 2004 og i 2011. Disse medlemmer beklager at flertallet nå velger å legge ansvarligheten til side for å tekkes rovdyrfiendtlige holdninger i egne parti, spesielt siden regjeringens melding burde ha vært et godt grunnlag for en bred enighet på Stortinget.

Kunnskapsbasert forvaltning

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om effekten av ulike forebyggende tiltak. Disse medlemmer ber derfor om at forskningen på rovvilt og forebyggende tiltak styrkes med 5 mill. kroner i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

Disse medlemmer viser til at Rovdata nyter stor tillit i alle leire i rovviltdebatten. Disse medlemmer mener det er avgjørende for rovviltpolitikken å ha så gode og omforente overvåkingstall som mulig, og ber om at Rovdata blir styrket med 5 mill. kroner i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

Merknader fra Senterpartiet

Kunnskapsgrunnlag

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at ulven som er i Norge i dag er av finsk-russisk opprinnelse, og ikke historisk hører hjemme her i landet. Dette medlem legger til grunn at vårt ansvar for rovdyr etter Bernkonvensjonen gjelder arter som har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse i Norge, såkalte ansvarsarter. Artsdatabanken mener at det finnes rundt 965 norske ansvarsarter. Ulven er ikke en av disse.

Dette medlem vil understreke at rovdyrpolitikken må baseres på et godt og riktig faggrunnlag, og et klart mål om å redusere konflikter og øke respekten for mennesker og rettigheter.

Dette medlem har merket seg at en rekke høringsinstanser påpekte vesentlige mangler ved faggrunnlaget om ulv som ble utarbeidet som grunnlag for stortingsmeldingen. Det stilles spørsmål ved definisjonen av ulvene i Norge som en del av en Sør-Skandinavisk bestand, at forholdet til Bernkonvensjonen ikke drøftes nærmere, og at kostnader og helhetlige konsekvenser av rovviltpolitikken ikke blir vurdert. Den sterkeste kritikken rettes mot faggrunnlagets omtale av holdninger til ulv, basert på en undersøkelse fra NINA fra 2010. Dette medlem vil påpeke at dette er en enkeltstående undersøkelse, og at det ikke stilles spørsmål om holdninger til konsekvensene av ulv i norsk natur, for eksempel når det gjelder bruk av utmarksbeite, jakt og friluftsliv. Dette medlem mener at faggrunnlaget er så mangelfullt at det ikke er et godt nok beslutningsunderlag for stortingsmeldingen.

Dette medlem viser til artikkel 2 i Bernkonvensjonen, hvor det heter:

«The Contracting Parties shall take requisite measures to maintain the population of wild flora and fauna at, or adapt it to, a level which corresponds in particular to ecological, scientific and cultural requirements, while taking account of economic and recreational requirements and the needs of sub-species, varieties or forms at risk locally.»

Dette medlem mener at dagens rovviltforvaltning på denne bakgrunn ikke kan sies å være i tråd med Bernkonvensjonen. Konvensjonen setter tydelige krav til at ivaretakelse av naturhabitater er tilpasset et nivå hvor også økonomiske og rekreasjonsmessige forhold blir tatt hensyn til. Dette medlem vil understreke at intensjonen i rovviltforliket bygger på en slik todelt målsetting som vi finner i Bernkonvensjonen, men at denne todelingen ikke følges opp i praktisk politikk. En ensidig vektlegging av rovdyr har ført til et høyt konfliktnivå i rovviltforvaltningen fordi den påfører de som bor, driver næring og bruker naturen i rovviltområdene store belastninger. Menneskers livskvalitet, næringsgrunnlag og mulighet til friluftsliv, jakt og fiske blir forringet av at hensynet til rovdyr gis forrang.

Dette medlem viser også til at det i Bernkonvensjonen artikkel 9 åpnes for å gi unntak fra ansvar for rovdyrforvaltning for å ivareta flora og fauna, eller for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fisk, vann eller andre former for eiendom. Dette medlem mener at det er grunnlag for å søke slikt unntak for ulv i Norge.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at Norge i samsvar med Bernkonvensjonen artikkel 9 kan få unntak fra ansvar for en selvstendig ulvebestand av hensyn til eiendomsinteresser, husdyrhold, beitebruk og samiske næringsinteresser.»

Dette medlem understreker at det i henhold til Bernkonvensjonens artikkel 11 skal gjøres forundersøkelser før gjeninnføring av en art kan finne sted. En slik utredning er ikke gjort i forbindelse med at ulven etablerte seg i Norge på 1990-tallet. Utredningen skal kartlegge om introduksjonen av arten er effektiv og akseptabel.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i tråd med Bernkonvensjonen artikkel 11 gjøres en forundersøkelse om introduksjon av finsk-russisk ulv i Norge er effektiv og akseptabelt sett i forhold til konsekvenser for lokalbefolkning, næringsinteresser, samiske interesser og privat eiendomsrett.»

Dette medlem er av den oppfatning at en i norsk rovviltforvaltning så langt har tolket Bernkonvensjonen ensidig og uten at de mulige og rettmessige forbehold som kan tas, er blitt hensyntatt. I den videre rovviltforvaltningen er det avgjørende at man tar alle konvensjonens bestemmelser i betraktning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at Bernkonvensjonen tolkes bredt når den legges til grunn for rovdyrpolitikken og at også artikkel 2, 3, 9 og 11 tas med som grunnlag for politikkutformingen.»

Lisensfelling og skadefelling

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det etter at bestandsmålet for ulv ble nådd i 2010, ble åpnet for lisensjakt på ulv i Norge. Lisensjakt er skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. Man må være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å delta i lisensfellingen.

Ifølge rovviltportalen er det født minst 6 ulvekull i norske revir i 2015. Dette er ny rekord, og bestandsmålet er med dette overoppfylt. I tillegg er det registrert 4–5 kull i grenserevir. Det er ifølge Høyskolen i Hedmark registrert 92–93 ulver i Norge i vinter. Bestandsnivået har ligget på 30–35 ulver i Norge. Dette er med andre ord en betydelig økning av bestanden. Dette medlem ser med bekymring på denne utviklingen, og ikke minst at det ikke er gjort tiltak for å håndtere en nærmest eksplosiv økning i ulvebestanden.

Dette medlem viser til at lisenskvotene for 2015/2016 var på 17 dyr. 6 dyr ble tatt ut. I tillegg ble 6 ulver som ble avlivet på andre måter belastet lisensfellingskvoten. Det ble ikke gjennomført lisensjakt innenfor ulvesonen.

Dette medlem understreker at det er særlig høyt rovdyrtrykk i ulvesona. I denne regionen er det både ulv, gaupe, jerv og bjørn innenfor samme område. Beitebruk og annen næringsvirksomhet, som jakt og utmarksopplevelser, har blitt nærmest umuliggjort i store områder. Mange føler stor utrygghet som følge av rovdyrene. Dettemedlem mener derfor at det må åpnes for lisensjakt på ulv også i ulvesonen, og at hele familiegrupper må tas ut. Uttak av familiegrupper i områder som har opplevd belastningen med å ha ulv i sine nærområder over tid, vil bidra til byrdefordeling, slik målet også er i rovviltforliket.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre lik jakttid for ulv i hele landet, fra 1. oktober til 31. mars.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir gjennomført lisensjakt på ulv også innenfor forvaltningsområdet for ulv.»

For å sikre effektiv lisensfelling av ulv må regjeringen gjennomføre en prøveordning med bruk av løs på drevet halsende hund. Erfaringer fra Sverige og Finland viser at bruk av hund medvirker til økt effektivitet slik at fastsatte kvoter kan tas ut.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tillate bruk av løs på drevet halsende hund under lisensjakt og skadefelling på ulv.»

Dette medlem mener at det i beitesesongen må innføres en stående fellingstillatelse på ulv i de beiteprioriterte områdene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre fellingstillatelse uten forutgående søknad på ulv i prioriterte beiteområder utenfor ulvesonen forut for og i beitesesongen.»

Ulvesonen

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at norsk rovviltpolitikk bygger på at det skal være en geografisk differensiert forvaltning. På denne bakgrunn ble ulvesonen opprettet. Konfliktene har likevel ikke blitt mindre innenfor sonen, og mange opplever å bære hele belastningen med storsamfunnets ønske om ulv. Dette medlem understreker at slik soneinndeling skal gi rovdyra forrang i sine definerte områder, men at det i de prioriterte beiteområdene også må være en tilsvarende prioritering av beitedyra. Dette medlem kan ikke se at dette er oppfylt på en slik måte at de beiteprioriterte områdene unngår belastningen ved ulv i sine områder.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å utvide ulvesonen i nord. Ifølge stortingsmeldingen er dette godt egnet habitat for ulv, og det skal ikke innebære noen risiko for skade på husdyr eller samisk tamreindrift i dette området. Samtidig vises det til at det vil bli 27 km i avstand til samiske tamreinområder. Det er vel kjent at ulven kan bevege seg mange mil på en dag.

Dette medlem viser til at Sametinget har orientert energi- og miljøkomiteen om at en utvidelse av ulvesonen vil gi langt større fare for tap av rein til ulv. Sametinget aksepterer derfor ikke en utvidelse som gjelder område 4B. Sametinget mener at det er rimelig å anta at det foreslåtte nye området i ulvesonen utgjør et yngleområde for ulv, hvor ulv vil kunne trekke inn i Svahken sijte. Dette medlem påpeker at det vil være tilfellet selv om det blir etablert en buffersone mellom ulverevir og det samiske tamreinområdet. Dette medlem understreker Norges folkerettslige forpliktelser ovenfor reindriften, og mener enhver utvidelse nordover er uakseptabelt.

Dette medlem viser til en rekke tilfeller der rovvilt har tatt beitedyr innenfor rovviltsikkert gjerde, med store tap av beitedyr og dermed alvorlige konsekvenser for dyrevelferden. Dette medlem er opptatt av at slike situasjoner må håndteres raskt, og at det derfor må være rom for å innføre en stående fellingstillatelse innenfor rovviltsikre gjerder.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem følgende:

«Stortinget ber regjeringen innføre stående fellingstillatelse innenfor rovviltsikkert gjerde.»

Bestandsmål

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det må legges betydelig mer vekt på respekten for enkeltmenneskene og eiendomsretten i rovviltforvaltningen. Dette medlem viser til at ifølge stortingsmeldingen mener regjeringen at ulvens overlevelse må tillegges større vekt enn hensynet til rettighetshavere og jegerinteresser. Dette medlem reagerer på en slik holdning, og vil vise til at eiendomsretten er beskyttet både av Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen. Jakt er en del av vår kultur, risset inn i helleristningene for tusenvis av år tilbake. I dag er jegerne helt avgjørende for å drive en langsiktig forvaltning av våre naturverdier.

I stortingsmeldingen foreslår regjeringen to modeller for nytt bestandsmål – enten at det nasjonale bestandsmålet beholdes som i dag med tre ynglinger, uten at grenseflokkene telles med, eller at det innføres et nytt bestandsmål på 5–8 ynglinger inklusiv grenserevir. Regjeringen foreslår at måloppnåelse skal baseres på gjennomsnittet av de siste tre års dokumenterte data.

Dette medlem er av den oppfatning at både innføring av et intervallbasert bestandsmål, og en praksis hvor bestandsutviklingen skal sees over flere år, vil være svært uheldig. Dette vil både være i strid med rovviltforliket og bidra til langt større konflikter og mistillit i rovviltforvaltningen. Dette medlem kan derfor ikke støtte noen av disse forslagene. Dette medlem mener man må basere seg på et tydelig og klart definert mål. Dette medlem mener at man som et kompromiss kan beholde dagens bestandsmål, og at grenseflokkene blir inkludert i dette med en faktor på 0,5 eller høyere.

Dette medlem vil peke på at det flere steder har skjedd en sterk nedgang i villreinbestanden. Dette gjelder ikke minst i områder nær ulvesonen. Det er sannsynlig at økt samlet rovdyrpress er en av grunnene til dette. Dette medlem vil understreke det ansvaret Norge har for forvaltningen av villrein både på Hardangervidda og i Rondane/Dovre. I motsetning til dagens ulvestamme har vill tundrarein levd i disse områdene siden istiden. Villreinen er derfor i høyeste grad en ansvarsart etter Bern-konvensjonen, og det påligger oss derfor et stort ansvar for å klargjøre om rovdyr er en av grunnene til nedgang i villreinstammen. Dette medlem mener det bør settes av ressurser til oppsyn og merking, slik at man kan avgjøre om og hvor mye av nedgangen i villreinstammen som forårsakes av rovdyr.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å kartlegge hvor stor andel av tap av villrein som er forårsaket av rovdyr.»

Uttalelse fra næringskomiteen

Uttalelse fra næringskomiteen til Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur. Bestandsmål for ulv og ulvesone, som komiteen mottok fra energi- og miljøkomiteen torsdag 19. mai 2016:

«Næringskomiteen viser til utkast til Innst. 330 S om Meld. St. 21 (2015-2016).

Næringskomiteen avholdt egen høring i saken mandag 23.05.16.

Næringskomiteens flertall bestående av AP, H, FrP, KrF og SP vil understreke at den todelte målsettingen for norsk rovdyrpolitikk innebærer at man skal avveie hensynet til rovvilt opp mot hensynet til beitenæringene. Komiteens flertall mener at hensynet til beite- og utmarksnæringene burde ha vært sterkere belyst i stortingsmeldingen og også i energi- og miljøkomiteens merknader. Ulv er så ekskluderende at all tradisjonell utmarksbruk – beitebruk og jaktrettigheter – i stor grad fortrenges når ulv etablerer revir. Dette er svært dramatisk for enkeltmennesker og lokalsamfunn, men er svakt beskrevet i meldingen.

Komiteens flertall viser til at det er et mål for Stortinget å øke norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser. Da må man også legge til rette for økt bruk av beiteressursene. I dag anslås det at kun 40 % av beiteressursene utnyttes. Det er også klare tegn på at matproduksjon med grunnlag i beiteressursene er redusert i områder med ulv og andre rovdyr. I ulvesona i Hedmark og i de områder der man har hatt ulv etablert lengst, er i praksis all beitebruk i utmark opphørt. Det er en betydelig verdi som er fratatt næringsutøvere innenfor ulvesona. Norges bondelag viste i høringen til at utmarksbeite har en årlig verdi på 1 milliard kroner.

Komiteens flertall er enig i energi- og miljøkomiteens påpekning av at årlige tap skal erstattes fullt ut, men vil også understreke at når selve rettighetene går tapt og man gir opp å bruke utmarksbeite, så erstattes ikke dette. Komiteens flertall vil understreke at en utredning rundt tapte rettigheter også må inkludere tap som rettighetshavere har hatt fram til i dag.

Komiteens flertall viser til at det er reist spørsmål om ulvens genetiske opprinnelse. Under høringen ble det vist til en undersøkelse ved Uppsala Universitet i 2001 som indikerer at dagens ulvestamme heller ikke er fra Finland eller nord-vest Russland, men antyder opprinnelsen til å være Baltikum eller Hvite-Russland.

Det vises til at flertallet i energi- og miljøkomiteen foreslår en uavhengig utredning av den genetiske opprinnelse til ulvestammen i Norge. Næringskomiteens flertall vil understreke at utredningen av den genetiske opprinnelse til ulvestammen i Norge i dag også må ta sikte på en nærmere spesifisering av geografisk opphav. Komiteens flertall forutsetter at undersøkelsen må utføres av uavhengige miljøer og av miljøer som har infrastruktur og kompetanse til å følge populasjonsdannelsen på helhetlig DNA-sekvens (helgenom-nivå) både hva gjelder hanndyr og hunndyr.

Komiteens flertall viser også til høringen der det kom fram at parasitten gyrodactylus salaris kom til norske lakse-elver fordi man ikke var oppmerksom nok på hvor viktig genetisk opphav er for å unngå at man importerer uønskede parasitter eller sykdommer. Komiteens flertall mener derfor at setningen «Artenes genetiske opprinnelse har ingen betydning for statenes ansvar» (s. 72) er en tolkning av Bernkonvensjonen som strider med folkelig fornuft og heller ikke finner støtte i det faktum at Bernkonvensjonen omhandler «truede arter». Det kom fram i høringen at man kan ha lignende utfordringer som gyrodactylus salaris, knyttet til ulv. Komiteens flertall mener det er helt avgjørende å få avklart om bl.a. dvergbendelorm er påvist i Sverige og om det er en risiko for at denne kan komme til Norge. Komiteens flertall mener det må settes frem forslag der Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med en sak om mulige risiko for at parasitter og smittefare følger med ved en reintroduksjon av ulv i Norge.

Komiteens flertall vil også understreke at det ved forståelsen av Bernkonvensjonen må legges større vekt på å ivareta næringsutvikling, eiendomsinteresser, husdyrhold, beitebruk og samiske næringsinteresser. Komiteens flertall mener vi snakker om en aktiv reintroduksjon av ulv i Norge og mener Bernkonvensjonen gir alle muligheter for større næringshensyn. Komiteens flertall er av den oppfatning at så konfliktfylt miljøvern som reintroduksjon av ulv er, generelt sett, ikke er godt miljøvern. Man må utvikle aksept hos dem som skal leve med belastningen, og komiteens flertall stiller seg undrende til at art. 11 i Bernkonvensjonen ikke er omtalt i stortingsmeldingen.

Komiteens flertall støtter flertallet i energi- og miljøkomiteen i at område 2, 3 og 7 i dagens ulvesone tas ut, og at ulvesonen for øvrig videreføres som i dag.

Komiteens flertall viser til at flertallet i energi- og miljøkomiteen foreslår et bestandsmål på 4-6 ynglinger per år, hvorav tre skal være helnorske, og at ynglinger i grenserevir skal telle med en faktor på 0,5. Komiteens flertall vil understreke at bestandsmålet skal oppfattes slik at det er et minimums- og maksimumsmål og at dette er nådd når man har passert 4 og det skal ikke overstige 6. Da skal det iverksettes uttak. Komiteens flertall mener det ville forenklet forvaltning og forståelsen av bestandsmålet dersom man ikke hadde en spesifisering av helnorske ynglinger. Det kom under næringskomiteens høring frem bekymring knyttet til å fastslå bestandsmålet som et intervall.

Næringskomiteens flertall mener at det er behov for en tydeligere beskrivelse av hvordan bestandsmålet skal forstås og hvilket tidsrom som skal legges til grunn når man vurderer om bestandsmålet er nådd.

Næringskomiteens flertall merker seg at regjeringen foreslår at måloppnåelsen skal baseres på gjennomsnittet av de tre siste års dokumenterte data. Næringskomiteens flertall har merket seg at flertallet i energi- og miljøkomiteen skriver at bestandsmålet bør baseres på det faktiske antallet ynglinger hvert år, og støtter dette. Komiteens flertall vil likevel anbefale at dette presiseres gjennom et eget vedtak i Stortinget der man ber regjeringen legge til grunn et bestandstall basert på faktisk antall ynglinger hvert år og ikke et gjennomsnitt av de tre siste års dokumenterte data.

Komiteens flertall vil understreke at når bestandsmålet er nådd skal bestandsregulering iverksettes, og da primært gjennom lisensjakt. Lisensjakt gir lokalsamfunn og rettighetshavere/jegere både et ansvar og en rolle i reguleringen av bestandene som er positiv. Kravet om bestandsregulering gjelder også innenfor sona og uavhengig av at det må foreligge skadepotensial på husdyr og tamrein. Komiteens flertall vil understreke at bestandsmål fastsatt av Stortinget er det klart overordnede vedtak.

Komiteens flertall vil understreke at Norge har et ansvar overfor sør-samisk og skog-finsk kultur og mener meldingen burde ha omtalt hvordan disse sårbare kulturene påvirkes av reintroduksjon av ulv. Videre har Norge åpenbart et stort ansvar for villrein. Komiteens flertall finner det besynderlig at ikke stortingsmeldingen er tydelig på at ulv vil kunne ha en sterk påvirkning på en rekke andre sårbare arter.

Næringskomiteens flertall mener at rovviltsikre gjerder er et tiltak som betyr store inngrep i naturen og som er kostbart. Det kom fram under høringen at rovviltsikre gjerder allikevel ikke var en effektiv stopper for rovviltskader. Komiteens flertall vil derfor støtte at det innføres stående fellingstillatelse innenfor rovviltsikkert gjerde.

Næringskomiteens flertall merker seg at direktør i Ipsos, under høringen kom med til dels sterk kritikk av omtalen av hans egne undersøkelser av folks holdninger til ulv. Han påpekte at vesentlig informasjon ikke er presentert i meldingen. Næringskomiteen flertall finner det høyst besynderlig og bemerkelsesverdig at en av landets beste meningsmålere må møte i høring på Stortinget for å påpeke at hans undersøkelser er gjengitt galt. Komiteens flertall understreker betydningen av at regjeringen tilstreber å gi en mest mulig etterrettelig beskrivelse av folks holdning til ulv.

Komiteens medlemmer fra Venstre og SV viser til sine partiers merknader fra behandlingen av saken i Energi- og miljøkomiteen og slutter seg til disse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets merknader og forslag i Energi- og miljøkomiteen og vil påpeke at disse gir uttrykk for partiets ulvepolitikk. Dette medlem viser til at de forslag som er varslet i saken, fra komiteens flertall, vil bli fremmet som «løse forslag» under behandlingen i Stortinget om ikke energi- og miljøkomiteen velger å fremme disse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at jakttidene i og utenfor ulvesonen er forskjellige, og at jakttiden innenfor ulvesonen er harmonisert med de svenske jakttidene. Dette medlem viser til at jakttidene for ulv er satt for å unngå at foreldrepar blir skutt før ulvevalpene har en sjanse til å klare seg selv, eller at jakta forstyrrer ulven under yngling.»

Merknader til uttalelsen

Energi- og miljøkomiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til merknaden fra næringskomiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti om jakttider, og støtter denne.