Uttalelse fra næringskomiteen til Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur. Bestandsmål for ulv og ulvesone, som komiteen mottok fra energi- og miljøkomiteen torsdag 19. mai 2016:

«Næringskomiteen viser til utkast til Innst. 330 S om Meld. St. 21 (2015-2016).

Næringskomiteen avholdt egen høring i saken mandag 23.05.16.

Næringskomiteens flertall bestående av AP, H, FrP, KrF og SP vil understreke at den todelte målsettingen for norsk rovdyrpolitikk innebærer at man skal avveie hensynet til rovvilt opp mot hensynet til beitenæringene. Komiteens flertall mener at hensynet til beite- og utmarksnæringene burde ha vært sterkere belyst i stortingsmeldingen og også i energi- og miljøkomiteens merknader. Ulv er så ekskluderende at all tradisjonell utmarksbruk – beitebruk og jaktrettigheter – i stor grad fortrenges når ulv etablerer revir. Dette er svært dramatisk for enkeltmennesker og lokalsamfunn, men er svakt beskrevet i meldingen.

Komiteens flertall viser til at det er et mål for Stortinget å øke norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser. Da må man også legge til rette for økt bruk av beiteressursene. I dag anslås det at kun 40 % av beiteressursene utnyttes. Det er også klare tegn på at matproduksjon med grunnlag i beiteressursene er redusert i områder med ulv og andre rovdyr. I ulvesona i Hedmark og i de områder der man har hatt ulv etablert lengst, er i praksis all beitebruk i utmark opphørt. Det er en betydelig verdi som er fratatt næringsutøvere innenfor ulvesona. Norges bondelag viste i høringen til at utmarksbeite har en årlig verdi på 1 milliard kroner.

Komiteens flertall er enig i energi- og miljøkomiteens påpekning av at årlige tap skal erstattes fullt ut, men vil også understreke at når selve rettighetene går tapt og man gir opp å bruke utmarksbeite, så erstattes ikke dette. Komiteens flertall vil understreke at en utredning rundt tapte rettigheter også må inkludere tap som rettighetshavere har hatt fram til i dag.

Komiteens flertall viser til at det er reist spørsmål om ulvens genetiske opprinnelse. Under høringen ble det vist til en undersøkelse ved Uppsala Universitet i 2001 som indikerer at dagens ulvestamme heller ikke er fra Finland eller nord-vest Russland, men antyder opprinnelsen til å være Baltikum eller Hvite-Russland.

Det vises til at flertallet i energi- og miljøkomiteen foreslår en uavhengig utredning av den genetiske opprinnelse til ulvestammen i Norge. Næringskomiteens flertall vil understreke at utredningen av den genetiske opprinnelse til ulvestammen i Norge i dag også må ta sikte på en nærmere spesifisering av geografisk opphav. Komiteens flertall forutsetter at undersøkelsen må utføres av uavhengige miljøer og av miljøer som har infrastruktur og kompetanse til å følge populasjonsdannelsen på helhetlig DNA-sekvens (helgenom-nivå) både hva gjelder hanndyr og hunndyr.

Komiteens flertall viser også til høringen der det kom fram at parasitten gyrodactylus salaris kom til norske lakse-elver fordi man ikke var oppmerksom nok på hvor viktig genetisk opphav er for å unngå at man importerer uønskede parasitter eller sykdommer. Komiteens flertall mener derfor at setningen «Artenes genetiske opprinnelse har ingen betydning for statenes ansvar» (s. 72) er en tolkning av Bernkonvensjonen som strider med folkelig fornuft og heller ikke finner støtte i det faktum at Bernkonvensjonen omhandler «truede arter». Det kom fram i høringen at man kan ha lignende utfordringer som gyrodactylus salaris, knyttet til ulv. Komiteens flertall mener det er helt avgjørende å få avklart om bl.a. dvergbendelorm er påvist i Sverige og om det er en risiko for at denne kan komme til Norge. Komiteens flertall mener det må settes frem forslag der Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med en sak om mulige risiko for at parasitter og smittefare følger med ved en reintroduksjon av ulv i Norge.

Komiteens flertall vil også understreke at det ved forståelsen av Bernkonvensjonen må legges større vekt på å ivareta næringsutvikling, eiendomsinteresser, husdyrhold, beitebruk og samiske næringsinteresser. Komiteens flertall mener vi snakker om en aktiv reintroduksjon av ulv i Norge og mener Bernkonvensjonen gir alle muligheter for større næringshensyn. Komiteens flertall er av den oppfatning at så konfliktfylt miljøvern som reintroduksjon av ulv er, generelt sett, ikke er godt miljøvern. Man må utvikle aksept hos dem som skal leve med belastningen, og komiteens flertall stiller seg undrende til at art. 11 i Bernkonvensjonen ikke er omtalt i stortingsmeldingen.

Komiteens flertall støtter flertallet i energi- og miljøkomiteen i at område 2, 3 og 7 i dagens ulvesone tas ut, og at ulvesonen for øvrig videreføres som i dag.

Komiteens flertall viser til at flertallet i energi- og miljøkomiteen foreslår et bestandsmål på 4-6 ynglinger per år, hvorav tre skal være helnorske, og at ynglinger i grenserevir skal telle med en faktor på 0,5. Komiteens flertall vil understreke at bestandsmålet skal oppfattes slik at det er et minimums- og maksimumsmål og at dette er nådd når man har passert 4 og det skal ikke overstige 6. Da skal det iverksettes uttak. Komiteens flertall mener det ville forenklet forvaltning og forståelsen av bestandsmålet dersom man ikke hadde en spesifisering av helnorske ynglinger. Det kom under næringskomiteens høring frem bekymring knyttet til å fastslå bestandsmålet som et intervall.

Næringskomiteens flertall mener at det er behov for en tydeligere beskrivelse av hvordan bestandsmålet skal forstås og hvilket tidsrom som skal legges til grunn når man vurderer om bestandsmålet er nådd.

Næringskomiteens flertall merker seg at regjeringen foreslår at måloppnåelsen skal baseres på gjennomsnittet av de tre siste års dokumenterte data. Næringskomiteens flertall har merket seg at flertallet i energi- og miljøkomiteen skriver at bestandsmålet bør baseres på det faktiske antallet ynglinger hvert år, og støtter dette. Komiteens flertall vil likevel anbefale at dette presiseres gjennom et eget vedtak i Stortinget der man ber regjeringen legge til grunn et bestandstall basert på faktisk antall ynglinger hvert år og ikke et gjennomsnitt av de tre siste års dokumenterte data.

Komiteens flertall vil understreke at når bestandsmålet er nådd skal bestandsregulering iverksettes, og da primært gjennom lisensjakt. Lisensjakt gir lokalsamfunn og rettighetshavere/jegere både et ansvar og en rolle i reguleringen av bestandene som er positiv. Kravet om bestandsregulering gjelder også innenfor sona og uavhengig av at det må foreligge skadepotensial på husdyr og tamrein. Komiteens flertall vil understreke at bestandsmål fastsatt av Stortinget er det klart overordnede vedtak.

Komiteens flertall vil understreke at Norge har et ansvar overfor sør-samisk og skog-finsk kultur og mener meldingen burde ha omtalt hvordan disse sårbare kulturene påvirkes av reintroduksjon av ulv. Videre har Norge åpenbart et stort ansvar for villrein. Komiteens flertall finner det besynderlig at ikke stortingsmeldingen er tydelig på at ulv vil kunne ha en sterk påvirkning på en rekke andre sårbare arter.

Næringskomiteens flertall mener at rovviltsikre gjerder er et tiltak som betyr store inngrep i naturen og som er kostbart. Det kom fram under høringen at rovviltsikre gjerder allikevel ikke var en effektiv stopper for rovviltskader. Komiteens flertall vil derfor støtte at det innføres stående fellingstillatelse innenfor rovviltsikkert gjerde.

Næringskomiteens flertall merker seg at direktør i Ipsos, under høringen kom med til dels sterk kritikk av omtalen av hans egne undersøkelser av folks holdninger til ulv. Han påpekte at vesentlig informasjon ikke er presentert i meldingen. Næringskomiteen flertall finner det høyst besynderlig og bemerkelsesverdig at en av landets beste meningsmålere må møte i høring på Stortinget for å påpeke at hans undersøkelser er gjengitt galt. Komiteens flertall understreker betydningen av at regjeringen tilstreber å gi en mest mulig etterrettelig beskrivelse av folks holdning til ulv.

Komiteens medlemmer fra Venstre og SV viser til sine partiers merknader fra behandlingen av saken i Energi- og miljøkomiteen og slutter seg til disse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets merknader og forslag i Energi- og miljøkomiteen og vil påpeke at disse gir uttrykk for partiets ulvepolitikk. Dette medlem viser til at de forslag som er varslet i saken, fra komiteens flertall, vil bli fremmet som «løse forslag» under behandlingen i Stortinget om ikke energi- og miljøkomiteen velger å fremme disse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at jakttidene i og utenfor ulvesonen er forskjellige, og at jakttiden innenfor ulvesonen er harmonisert med de svenske jakttidene. Dette medlem viser til at jakttidene for ulv er satt for å unngå at foreldrepar blir skutt før ulvevalpene har en sjanse til å klare seg selv, eller at jakta forstyrrer ulven under yngling.»