Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, ser at
i tidlig barndom utvikler barn seg mer enn i noen annen periode
i livet, og grunnlaget for videre læring og utvikling legges her.
Barn som ikke får god omsorg og stimulering i denne perioden av
livet, kan få problemer senere. Komiteenviser til at spesialpedagogisk hjelp
bidrar til å sikre at barn får nødvendig hjelp for å avhjelpe vansker
og utfordringer, for eksempel knyttet til språk og adferd, på et
tidlig tidspunkt. Hjelpen kan også bidra til å minske sjansen for
at barnet senere i utdanningsløpet vil ha behov for spesialundervisning.
Komiteen viser til at hvilket
innhold den sakkyndige vurderingen og vedtak om spesialpedagogisk
hjelp skal ha, følger av opplæringsloven. Opplæringslovens utforming
av vurderingstema og innhold er i stor grad knyttet til spesialundervisning
for elever og ikke barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagelovutvalget foreslo
i NOU 2012: 1 Til barnas bestederfor
endringer i innholdet i den sakkyndige vurderingen.
Komiteen viser til at rapporten
Barnehagetilbudet til barn med særlige behov utarbeidet av NTNU
Samfunnsforskning i 2015 viser at saksbehandlingstiden for spesialpedagogisk
hjelp varierer mye. I gjennomsnitt er saksbehandlingen mellom 13
og 15 uker. I de tilfellene hvor barn med behov for spesialpedagogisk
hjelp eller tegnspråkopplæring flytter fra én kommune til en annen,
er det en nærliggende risiko for at det skjer lengre avbrudd i det
tilbudet som barnet trenger. Komiteen vil påpeke
at barn i barnehagealder er særlig sårbare for slike avbrudd. Det er
avgjørende for barnets utvikling at tilbudet er sammenhengende,
og at barnet ikke går uten hjelp eller opplæring over lengre tid.
Komiteen viser til at spesialpedagogisk
hjelp og tegnspråkopplæring er gratis. Foreldrene skal ikke pålegges
noen utgifter knyttet til den hjelpen eller opplæringen barnet mottar.
Foreldre med barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller
tegnspråkopplæring, har også rett til fritak i foreldrebetalingen
for den tiden barnet mottar hjelp eller opplæring. Et av formålene med
ordningen er å bidra til høy barnehagedeltakelse for barn med behov
for spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. Tall fra 2015
viser at andelen barn som går i barnehage i Norge, er over 96 prosent
for aldersgruppen tre til fem år. Komiteen viser
til at barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, har også
høy barnehagedeltakelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Barnhagelovutvalget
i NOU 2012:1 Til barnas beste konkluderte med at fritaket i foreldrebetalingen
burde videreføres. Utvalget argumenterte med at redusert foreldrebetaling
for denne gruppen barn kan stimulere til økt barnehagedeltakelse,
det er sannsynlig at barnehagedeltakelse kan ha særlig positiv effekt
for disse barna, og fratrekk i foreldrebetalingen vil bidra til
at barnets behov for spesialpedagogisk hjelp lettere kan sees i
sammenheng med barnets barnehagehverdag. Det er også påpekt av høringsinstanser
og regjeringen i proposisjonen at familier med barn med funksjonsnedsettelser ofte
har større økonomiske belastninger enn andre familier og at disse
familiene ofte har lavere yrkesdeltakelse. Familier med lave inntekter
vil være omfattet av de generelle moderasjonsordningene, men familier
med inntekt over inntektsgrensene i moderasjonsordningene og med
høye utgifter, vil falle utenfor ordningene. For disse familiene
vil en fjerning av refusjonsordningen være av økonomisk betydning.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med
fradrag i foreldrebetalingen for barn som mottar spesialpedagogisk
hjelp.»
Komiteen ser at mange
PP-tjenester arbeider allerede med kompetanse- og organisasjonsutvikling
i en eller annen form overfor barnehagene. En undersøkelse fra 2012
om kvalitet i barnehagen viser at 95 prosent av barnehagene har
etablert rutinemessig kontakt med PP-tjenesten.
Komiteen viser til at ifølge
opplæringsloven skal PP-tjenesten hjelpe både offentlige og friskoler
med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen
bedre til rette for barn med særlige behov.
Komiteen påpeker det
faktum at overføring av lovhjemmelen for rett til spesialpedagogisk
hjelp fra opplæringsloven til barnehageloven, er tidligere blant
annet foreslått av Barnehagelovutvalget i NOU 2012:1 Til barnas
besteog av Midtlyng-utvalget i NOU 2009:18
Rett til læring. Da Meld. St. 24 (2012–2013)
Framtidens barnehageble behandlet i
familie- og kulturkomiteen våren 2013, støttet en enstemmig komité
forslaget om overføring til barnehageloven.
Komiteen viser til at en klar
overvekt av barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, går i barnehage. Komiteen vil
understreke at også barn under opplæringspliktig alder som ikke
går i barnehage, fortsatt skal ha lik rett til spesialpedagogisk
hjelp som i dag. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjelder uavhengig
av om et barn går i barnehage eller ikke. Komiteen vil
understreke behovet for godt samarbeid med andre relevante kommunale
tjenester, herunder kommunens helsestasjoner. Komiteen vil
videre peke på at regjeringens forslag viderefører lovfesting av
kommunens ansvar for å sikre at retten til spesialpedagogisk hjelp
blir oppfylt. Det foreslås også fastsatt i barnehageloven at når foreldrene
ber om spesialpedagogisk hjelp til sitt barn, har kommunen en plikt
til å sikre at PP-tjenesten utarbeider en sakkyndig vurdering, og at
kommunen deretter fatter et vedtak. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til
at personer med nedsatt funksjonsevne er gjennom nasjonal lov og
internasjonale konvensjoner sikret rett til å kunne delta i samfunnet
på linje med funksjonsfriske. Det betyr at barn med nedsatt funksjonsevne
skal ha mulighet til å delta i barnehage i likhet med andre barn.
Komiteen viser til at det i Norge
fødes årlig ca. 60 000 barn. Alle nyfødte i Norge screenes med tanke
på hørselstap ved en enkel test på barselavdelingen. Forekomsten
av hørselstap hos nyfødte er 1–2 promille. I tillegg kommer barn
som får hørselstap på et senere tidspunkt. Det er ikke kjent hvor
mange av barna med hørselshemming som går i barnehage, og det er
generelt lite kunnskap om denne barnegruppen og tilbudet barna mottar
i barnehagen. Men siden rundt 97 prosent av alle fireåringer i Norge
går i barnehage, er det grunn til å tro at de fleste barn med hørselshemminger
også går i barnehage.
Komiteen ser at tilbudet til
barn med hørselshemming organiseres ulikt i kommunene. Noen kommuner
har opprettet egne barnehager som er spesielt tilrettelagt for barn
med hørselshemming, hvor det blir tilbudt et tegnspråklig miljø.
Komiteen viser til at skyss i
noen tilfeller kan være nødvendig for at barnet skal kunne benytte seg
av tilbud om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. Komiteen ser
at tilbudet til de aktuelle barna vil kunne ligge langt fra hjemmet,
og det kan være en særlig byrde for foreldre å frakte barnet til
hjelpen eller opplæringen. Komiteen ser derfor at
man bør videreføre retten til gratis skyss for de barna som har
rett til spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring.
Komiteen vil vise til at i Meld.
St. 7 (2009–2010) Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn
med kommunene,er det lagt føringer om
at det ikke skal innføres statlig tilsyn med nye kommunale plikter
før dette har vært gjenstand for grundig vurdering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser at det er tatt utgangspunkt
i at omtrent 200 stillinger på landsbasis oppfyller PP-tjenestens
oppgaver for barnehagebarn. I høringsnotatet la departementet til
grunn et økt ressursbehov på 27 mill. kroner til PP-tjenestens arbeid
med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Utgiftsbehovet knyttet
til dette forslaget dekkes av anslåtte merinntekter som følge av
at fritak i foreldrebetalingen fjernes, jf. proposisjonen pkt. 10.5.
Kommunerammen vil dermed ikke endres ettersom forslagene under ett
er tilnærmet nøytrale for kommuneøkonomien. Flertallet viser
til at forslaget om at PP-tjenesten skal hjelpe barnehagene med
kompetanse- og organisasjonsutvikling, medfører derfor ikke økonomiske konsekvenser
av betydning.
Flertallet viser til at en del
høringsinstanser har stilt spørsmål om departementets vurdering av
økonomiske og administrative kostnader er tilstrekkelig til at PP-tjenesten
kan bistå barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling,
uten at dette går på bekostning av andre oppgaver.
Flertallet vil bemerke at de
fleste PP-tjenester bistår barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling
allerede i dag, selv om dette ikke er eksplisitt fastsatt som en
lovbestemt forpliktelse.
Flertallet viser til at i tråd
med innspill fra en rekke høringsinstanser, har departementet avgrenset
lovforslaget i forhold til høringsnotatet. Det forslåes at PP-tjenestens
bistand til kompetanse- og organisasjonsutvikling skal være knyttet
til tematikken barn med særlige behov. Flertallet viser
til at det også vises til at innsparingen for kommunene ved å fjerne
fritaket i foreldrebetalingen, vil bli noe større enn anslått i
høringsnotatet. Nye tall, som kommunene har rapportert i BASIL,
viser at fritaket i foreldrebetalingen utgjorde om lag 39 mill.
kroner i 2015. Departementet vurderer på denne bakgrunn at endringene
i PP-tjenestens lovbestemte oppgaver blir dekket ved at kommunene
får økte inntekter som følge av at fritaket i foreldrebetalingen
fjernes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det ser ut til å være
noe usikkerhet forbundet med beregninger av de økonomiske konsekvensene
av forslagene i proposisjonen, og disse medlemmer forutsetter
at regjeringen i forbindelse med de årlige budsjettene gir informasjon
om utviklingen, og fremmer forslag for Stortinget som gir et godt
beslutningsgrunnlag for Stortingets bevilgninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen
i sin politiske plattform har uttrykt at den vil arbeide for økt
fleksibilitet i barnehageopptaket. Barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon
som berører svært mange. Flertallet ser at retten
til barnehageplass gir barn en mulighet til å delta i et fellesskap
og få mulighet til å utvikle seg uavhengig av foreldrenes økonomiske
og sosiale situasjon. For mange foreldre er retten til barnehageplass avgjørende
for deres økonomi og organisering av hverdagen. Flertallet er
tilfreds med at regjeringen ønsker å legge til rette for at flere barn
tidligere kan benytte seg av retten til barnehageplass og at regjeringen
foreslår å gi flere barn rett til plass ved å redusere ventetiden
for foreldre med barn født i september eller oktober.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen foreslår lovmessig oppfølging av Stortingets
vedtak om å gi barnehagerettigheter til barn født i september og oktober. Disse
medlemmer støtter fullt og helt opp om dette. Videre vises
det til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016, der det
ble foreslått og finansiert utvidede rettigheter til barnefamiliene
til barn født til og med desember.
Når de nye tallene for barnehagekø nå i mars
i år viser en økning fra 8 334 i 2014 til 10 411, vil disse
medlemmer minne om at regjeringen valgte bort en bevilgning
til 6 970 nye plasser, som sitt aller første grep i barnehagepolitikken høsten
2013. Ifølge regjeringen oppfylles dagens rett til plass av samtlige
kommuner, mens køen dreier seg om barn født etter 1. september,
fordi foreldrene har søkt etter hovedopptaket, eller fordi de bor
i en annen kommune enn den det er søkt plass i.
Disse medlemmer viser til at
flere høringsinstanser problematiserer at private barnehager kan
ta inn barn uten rett til plass, fremfor barn med rettigheter. KS
understreker dette slik:
«Kommunene har ansvaret for at alle barn med rett
til barnehageplass får det innen fristen, samtidig som de i realiteten
kun har mulighet til å benytte seg av de kommunale barnehageplassene til
å oppfylle denne plikten.»
Disse medlemmer mener – i likhet
med KS – at ikke-kommunale barnehager på lik linje med de kommunale
må pålegges å tilby plass til barn med lovfestet rett foran barn
uten lovfestet rett. Dette er et av flere eksempler på at ikke-kommunale
barnehager ikke er underlagt de samme krav som de kommunale, og
bekrefter det urimelige i regjeringens opplegg for økonomisk likebehandling.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen ikke finner denne problemstillingen relevant, men uttaler:
«Departementets forslag i høringsnotatet knyttet seg
ikke til de private barnehagenes frihet til å ha egne opptakskriterier.
Departementet vil vise til at denne friheten sikrer fleksibiliteten
i opptaket osv..»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen
av barnehager, med sikte på at likeverdighet i tilskudd mellom kommunale
og ikke-kommunale barnehager forutsetter likeverdighet i krav til
kvalitet og tilgjengelighet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at flertallet
på Stortinget i denne perioden har tilført kommunene 733 mill. kroner
til økt antall barnehageplasser, og gjennom dette har lagt til rette
for økt fleksibilitet i barnehageopptaket.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til budsjettforliket av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Stortingsflertallet var i budsjettavtalen enige om å fremme følgende forslag
for å sikre flere ettåringer plass i barnehage når de trenger det,
jf. Innst. 2 S (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring
i barnehagelovens § 12a slik at barn som fyller ett år senest innen
utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter
søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar
med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal
få plass innen utgangen av august som i dag.»
Dette medlem vil understreke
at hensikten med vedtaket er å sikre flere ettåringer barnehageplass
når familien ønsker det, og at stortingsflertallet med dette vedtar
en utvidelse av retten til barnehageplass med to måneder. Målet er
at alle foreldre som ønsker barnehageplass til sine barn på ett
år og mer, får tilbud om det, uavhengig av når på året barnet er
født og ved hvilken alder foreldrene ønsker barnehagestart. Først
når køene er borte, også for ettåringene, har familiene reell valgfrihet. Dette
medlem viser til at flere av høringsinstansene mener at
retten til barnehageplass bør gjelde alle barn som er fylt ett år,
uavhengig av når på året de er født. Dette medlem er
enig i dette. Kristelig Folkeparti mener det er familievennlig politikk
å legge til rette for at familier som ønsker barnehageplass, skal
få det når de trenger det.
Dette medlem vil understreke
at det er opp til kommunen å bestemme hvordan opptaket av barna
født i september og oktober skal organiseres. Kommunens plikt er
å tilby plass fra den måneden barnet fyller ett år, og barnets rett er
å få plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt fra den
måneden barnet fyller ett år. Kommunen kan velge å tilby disse barna
plass allerede i løpet av august, men kommunen har ikke mulighet
til å kreve oppstart og foreldrebetaling fra og med august for foreldre
med barn født i september eller oktober. Det er opp til barnehagen
eller kommunen å fastsette hvilken dag i løpet av måneden (den måneden
barnet fyller ett år) barnet kan starte opp. Foreldre vil være pliktige
til å betale foreldrebetaling fra den oppstartsdatoen som er fastsatt
av kommunen eller barnehagen, forutsatt at denne er i løpet av den
måneden barnet fyller ett år.
Dette medlem vil understreke
at hensikten med utvidelse av rett til barnehageplass er å sikre flere
ettåringer barnehageplass, ikke å legge til rette for eller gi insentiver
til tidligere barnehageoppstart for barn under ett år.
Dette medlem viser til regjeringens
høringsnotat der det slås fast at barnehagene i perioden august
til oktober må ha en høyere tetthet av barnehagelærere enn minimumskravet
som ligger i pedagognormen for å kunne ta imot barn i løpet av september/oktober:
«En høyere tetthet av ansatte i august/september vil
likevel være en fordel med tanke på kvaliteten i barnehagene. I
august vil det være mange nye barn i de fleste barnehager. Flere barnehagelærere
og ansatte per barn, kan bidra til bedre muligheter til å følge
opp alle barn i en tilvenningsfase.»
Dette medlem vil understreke
at dette lovvedtaket skal legge til rette for at flere ettåringer
kan starte i barnehagen når de trenger plass, og at finansieringen
av dette er et statlig ansvar. Ekstra utgifter for barnehage og
kommune dekkes gjennom bevilgninger i statsbudsjettet. Når barnehagen
i praksis vil måtte ha bemanning i august som er tilstrekkelig ut
ifra antallet barn som kommer inn i barnehagen i løpet av september og
oktober, betyr det at barnehagen vil ha utgifter til plasser som
enda ikke er tatt i bruk, og kommunen og de private barnehagene
mottar ikke foreldrebetaling fra august og frem til oppstart i september
eller oktober for de plassene som er reservert for barna født i
disse månedene. Verken foreldre, barnehager eller kommuner skal
finansiere dette.
Dette medlem viser til at regjeringen
i proposisjonen skriver:
«Departementet ser at forslaget vil kunne ha konsekvenser
for finansieringsordningen for private barnehager. Departementet
vil derfor gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere behovet
for endringer i forskriften om tildeling av tilskudd til private
barnehager.»
Dette medlem støtter dette.