Fagskolerepresentasjon i styret

Komiteen viser til forslaget om å utvide NOKUTs styre. Styret har det overordnede ansvaret for NOKUTs virksomhet. Forslaget om å utvide styret med én representant bunner i ønsket om å sikre representasjon fra fagskolestudentene i NOKUTs styre. I perioden 2004–2014 har ikke fagskolestudentene vært representert i styret. I inneværende periode er en representant for fagskolestudentene vararepresentant for Norsk studentorganisasjons medlem i styret. Komiteen deler synet om at det er viktig å sikre fagskolestudentene representasjon i NOKUTs styre. På denne måten sikres studenter på universiteter, høyskoler og fagskoler representasjon i NOKUTs styre.

Kvalitetsarbeid

Komiteen viser til departementets omtale av bakgrunnen for de foreslåtte endringene i universitets- og høyskoleloven vedrørende kvalitetsarbeid. Universitets- og høyskoleloven fastslår at ansvaret for utdanningskvaliteten ligger til den enkelte utdanningsinstitusjonen. Departementet forslår å endre NOKUTs modell for tilsyns- og akkrediteringsarbeid. Målet er å legge bedre til rette for NOKUTs arbeid med å styrke kvaliteten i høyere utdanning. Hovedendringen i departementets forslag er å endre NOKUTs tilsynsansvar overfor institusjonene fra «kvalitetssikringssystem» til «kvalitetsarbeid». Departementet foreslår også å fastsette en hjemmel for departementet til å kunne gi utfyllende forskrifter om NOKUTs oppgaver og myndighet. Et flertall av høringsinstansene støtter helt eller delvis de foreslåtte endringene. Komiteen er kjent med de betenkeligheter og forslag som har kommet frem i høringsrunden. Komiteen merker seg at departementet foreslår å dreie NOKUTs rolle over til å føre tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid for hele utdanningsløpet, og støtter forslaget. Komiteen understreker behovet for god involvering av universitetene og høyskolene i NOKUTs operasjonalisering av begrepet «kvalitetsarbeid» før det gjennomføres tilsyn etter den nye hjemmelen. Det er viktig at slikt tilsyn skjer etter forutsigbare kriterier og med respekt for institusjonenes selvstendighet og ansvar.

Komiteen er positiv til økt vektlegging av kvalitet og betydningen av systematisk kvalitetsarbeid, men merker seg at flere høringsinstanser problematiserer at kvalitetsbegrepet ikke er tydelig definert i loven, og at rammene for NOKUTs tilsyn etter den foreslåtte lovendringen dermed kan fremstå som uklare. Universitetet i Oslo peker på at lovendringen kan lede til en form for standardisering, der kvalitetsbegrepet – av hensyn til muligheten for å gjennomføre et tilsyn – ikke knyttes til programmenes faglige profil, forskningsorientering og kontekstuelle forhold. Menighetsfakultetet er opptatt av at «god kvalitet» ikke nødvendigvis må innebære «identisk kvalitet», i den forstand at man definerer studiekvalitet som en ensartet størrelse. Komiteen vil understreke betydningen av at departementets og NOKUTs krav fremstår som forutsigbare for sektoren, og at tilsynsmandatet ikke utformes på en måte som truer institusjonenes egenart og autonomi.

Komiteen er opptatt av å sikre kvalitet i hele utdanningssystemet. Komiteen forventer at regjeringen vil sikre at NOKUTs arbeid med tilsyn og akkreditering også vil gjelde for å sikre kvalitet i fagskolene. Komiteen ser frem til regjeringens varslede stortingsmelding om fagskolene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at et bredt flertall av høringsinstansene støtter regjeringens forslag til endringer i modellen for NOKUTs tilsyns- og akkrediteringsarbeid. Disse medlemmer understreker at formålet med endringen er å utløse det potensialet for kvalitetsforbedring og kvalitetsheving som ligger i å dreie tilsynet mot institusjonens kvalitetsarbeid for hele utdanningsløpet. Disse medlemmer mener dette er et av mange ledd i arbeidet for å styrke kvaliteten i høyere utdanning. Disse medlemmer vil fremheve at NOKUTs tilsynsarbeid etter denne nye modellen må skje i nært samråd med institusjonene.

Akkreditering og tilsyn

Komiteen viser til at akkrediteringsprosesser kan være tidkrevende for institusjoner. Samtidig er det viktig å ha et akkrediteringssystem som kvalitetssikrer studietilbud og institusjoner. Komiteen viser til at departementet ønsker at NOKUT i større grad bør arbeide med kvalitetsutfordringer gjennom risikobasert tilsyn med den faglige kvaliteten. Komiteen viser til at departementet ønsker at NOKUT i større grad skal bruke sammenligning som metode for tilsyn. Komiteen viser til departementets forslag om at bachelorgrad, for helt nye institusjoner, skal være den minste enheten som kan akkrediteres. Forslaget gjelder kun akkreditering av første studietilbud. Komiteen viser til at departementet i lovendringsforslaget har tatt inn en presisering som kom inn i høringsrunden fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Komiteen viser til departementets forslag til presisering av universitetenes selvakkrediteringsrett.

Komiteen viser til at strukturreformen i sektoren har ført til at et flertall av institusjonene nå er selvakkrediterte institusjoner som følge av fusjoner mellom universiteter og høyskoler. Komiteen vil understreke at dette ikke må føre til en konkurransevridning eller svakere oppfølging i de selvakkrediterende institusjonene kontra de institusjonene som må søke godkjenning hos NOKUT.