Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av
18. februar, hvor det bes om min uttalelse til representantforslag
fra Olaug V. Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand og Geir
Jørgen Bekkevold om en helhetlig opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse. Forslaget lyder:
1. Stortinget ber regjeringen
fremme en tverrfaglig og forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse
for barn og unge finansiert gjennom friske, øremerkede midler.
2. Stortinget ber regjeringen innføre en
bindende norm for antall ansatte i skolehelsetjenesten for å sikre
et tilgjengelig og godt tilbud over hele landet, med øremerkede
midler i opptrappingsfasen.
3. Stortinget ber regjeringen legge frem
en plan for opptrapping av psykologkompetansen i kommunen slik at
det blir en reell tilgjengelighet til psykologkompetanse for dem
som trenger det i kommunene, som en del av den øvrige opptrappingsplanen.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere et
krav om at kommunene skal definere hvem som har det overordnede
ansvar for hjelpetjenestene til barn og unge.
5. Stortinget ber regjeringen sørge for
bedre samordning av barneverns- og psykisk helseverntjenester, herunder
endringer i regelverket og praktiseringen av dette som fører til
en styrking av barnets rett til samordnede tjenester i barnevern og
psykisk helsevern.
6. Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt
barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) bør ha en plikt til
å levere ambulante team til barnevernstjenesten.
7. Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i det juridiske rammeverket for psykisk helsevern for barn og unge
slik at det blir utformet med tanke på barns særlige behov og rett
til beskyttelse.
8. Stortinget ber regjeringen sikre at
barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger
tilsier dette.
9. Stortinget ber regjeringen legge frem
en plan for å redusere forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler
og antidepressiva blant barn og unge.
10. Stortinget ber regjeringen foreslå
endringer i spesialisthelsetjenesteloven der det spesifiseres at
et døgnbasert tilbud innen psykisk helsevern til barn og unge skal
være tilgjengelig uavhengig av tjenestemottakerens alder, og at
tilbudet skal være i kontinuerlig drift.
11. Stortinget ber regjeringen foreta en
gjennomgang av de polikliniske refusjonstakstene innen psykisk helsevern
for barn og unge med tanke på om prissettingen kan hemme utviklingen
og omfanget av samarbeidet med andre tjenester.
Jeg er glad for det oppriktige engasjementet
for barn og unges livs- og oppvekstsvilkår, psykiske helse og livsmestring
som tydelig fremgår av representantenes forslag. Mitt prosjekt som
helse- og omsorgsminister er å skape pasientens helsetjeneste. Det betyr
blant annet å ta barn og unges særskilte behov på alvor, lytte til
deres stemme og heve kvaliteten og kompetansen i helse- og omsorgstjenestene
som møter barn og unge.
Å satse på barn og unge er udiskutabelt en riktig investering.
Derfor har regjeringen satt i gang en rekke tiltak for å løfte kvalitet
og kapasitet i helsetjenestene rettet mot barn og unge. Noen viktige
eksempler på tiltak regjeringen har igangsatt eller varslet er styrking
av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, gjeninnføring av den gylne
regel i spesialisthelsetjenesten, økt rekruttering av psykologer
i kommunene, utarbeiding av en ungdomshelsestrategi, etablering av
tverrdepartementalt samarbeid om barn og unge i risiko, og at vi
løftet psykisk helse inn i folkehelsepolitikken.
Regjeringen har allerede lagt frem en opptrappingsplan
for rusfeltet, og vi har varslet en opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering. Stortinget har videre anmodet regjeringen om
å legge frem en opptrappingsplan for arbeidet mot vold og seksuelle
overgrep. Jeg er bekymret for at ytterligere opptrappingsplaner,
som også skal ha sin hovedvekt rettet mot den kommunale helse- og
omsorgstjenesten, gjør at kraften som bør ligge bak særskilte opptrappingsplaner
svekkes.
Samtidig mener jeg de mange tiltakene regjeringen
har iverksatt er tydelige signaler om at vi trapper opp innsatsen
for å styrke helsetjenester til barn og unge. Når vi nå senere i
vår legger frem ungdomshelsestrategien, vil vi også ha på plass
et strategisk grunnlag for den fremtidige satsingen på ungdomshelse.
Når det kommer til de øvrige nummererte forslagene
vil jeg gjerne knytte noen kommentarer til disse.
Regjeringen har hatt et stort fokus på utviklingen av
helsetjenester til barn og unge, herunder utvikling av helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. Tjenesten har svært stor oppslutning i befolkningen.
Ingen annen helsetjeneste når en så stor andel av sin målgruppe,
og det er bred politisk enighet om tjenestens viktighet. Men det
er noen utfordringer. Blant annet mener vi at de kommunale helse-
og omsorgstjenestene ikke jobber tilstrekkelig flerfaglig. Flerfaglighet
er ofte nødvendig for å gi brukere med sammensatte behov, gode tjenester.
Selv om hver enkelt tjeneste oppfyller sine lovpålagte krav om forsvarlighet,
sikrer ikke dette alene at kommunenes overordnede ansvar for å sikre
forsvarlige og gode tjenester er oppfylt. I Meld. St. 26 (2014 –
2015) Fremtidens primærhelsetjeneste peker vi på en mer teambasert
tjeneste som fremtidens tjeneste. Dette gjelder også for tjenester til
barn og unge. Derfor er det vesentlig at vi i utviklingen av helsestasjons-
og skolehelsetjenesten legger til rette for flerfaglighet.
De siste årenes store fokus på helsestasjons-
og skolehelsetjenesten har ført til et taktskifte i veksten i antall
årsverk i denne tjenesten. Men veksten har ikke vært i samsvar med
veksten i midlene. For kommunene kan det være en utfordring hvis
staten kommer med satsinger som krever ansettelser og dette er engangssatsinger
i statsbudsjettet. Det er ikke tilfelle her. Kommunenes frie inntekter
er i Prop. 1 S (2015-2016) styrket med totalt 667,7 mill. 2016-kroner
i årene 2014–2016 begrunnet i behov for å styrke helsestasjons-
og skolehelsetjenesten/tilbudet til barn og unge. I budsjettforliket
for 2016-budsjettet ble det i tillegg bevilget et øremerket tilskudd
på 100 mill. kroner til utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Det er en utfordring at SSB sin KOSTRA-statistikk
i dag ikke skiller mellom årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
KOSTRA-tallene sier derfor ikke noe spesifikt om personellsituasjonen
i de ulike deltjenestene. For å kunne følge med på utviklingen, er
det behov for at tjenestene splittes når det gjelder telling av
årsverk. På denne måten vil man kunne følge med på de to deltjenestene
og sette inn mer målrettede tiltak både knyttet til antall årsverk
og sammensetting av yrkesgrupper for å møte befolkningens behov
og utfordringer. I Meld. St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste,
går det fram at Helsedirektoratet vil samarbeide med SSB for å få en
bedre oversikt over de ulike deltjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet
har i tillegg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede mulige løsninger
for og virkninger av, en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten,
også sett i sammenheng med utviklingen i helsestasjonstjenesten.
Helsedirektoratet vil rapportere på status på oppdraget i løpet
av høsten 2016.
Jeg er stolt over at regjeringen i Meld. St.
26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste varslet innføring
av et lovkrav om psykologkompetanse, tidligst fra 2020. I budsjettet
for 2016 har vi samlet bevilget 145 mill. kroner til rekruttering,
noe som gir rom for 150 nye psykologårsverk i kommunene. Den videre
satsingen på psykologrekruttering er en budsjettsak, og må behandles
i forbindelse med budsjettprosessen.
Kommunen har etter Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester plikt til å legge til rette for samhandling mellom
ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der
dette er nødvendig for å tilby nødvendige og forsvarlige helse-
og omsorgstjenester. Det innebærer blant annet et ansvar for å sikre
at den enkelte pasient eller bruker sikres et helhetlig og koordinert
tjenestetilbud med tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene.
Kommunene er også gjennom lov pålagt å tilby helsestasjons-
og skolehelsetjeneste til barn og ungdom mellom 0 og 20 år. Forskriften
som regulerer denne tjenesten slår fast at helsestasjons- og skolehelsetjenesten
skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale
tjenester, med tannhelsetjeneste, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten.
Jeg mener at dagens regelverk gjør det klart
at kommunene har et ansvar for både å levere innholdsmessig gode
tjenester, men også for å sikre at tjenestene er koordinerte og
helhetlige. Hvordan kommunene velger å organisere sine tjenester
for å oppfylle sine lovpålagte plikter, mener jeg må være opp til
den enkelte kommune å vurdere.
Barn og unge med store og sammensatte behov opplever
svikt i tjenestetilbudet. Mange av disse barna og ungdommene har
behov for mange tjenester, også utenfor helse- og omsorgssektoren,
som for eksempel barnevernstjenesten. Trolig er det koordinering
og samhandling som oftest svikter. Regjeringen har derfor gitt tydelige
signaler til begge tjenesteområder om betydningen av god samordning
på dette området. Det er blant annet gitt felles oppdrag til BUFdir
og Helsedir om å kartlegge barnevernsbarnas erfaringer med helsetjenesten
og om å summere opp erfaringene med felles institusjoner. En tverrfaglig
arbeidsgruppe går gjennom foreliggende kunnskap og vurderer konkrete
forslag for å sikre bedre samordning. Gruppen skal avgi rapport
før sommeren 2016. De regionale helseforetakene fikk for 2015 i
oppdrag å etablere rutiner og strukturer som sikrer at barna får
nødvendig helsehjelp. Jeg anbefaler at man avventer vurderingen
av ytterligere tiltak inntil rapport fra arbeidsgruppen og årlig
melding fra de regionale helseforetakene foreligger.
Jeg har hatt møte med Psykisk helseproffene
fra Forandringsfabrikken om foreldre eller foresattes innsynsrett
når barn er i konsultasjon hos behandler i spesialisthelsetjenesten.
Det er viktig å ivareta barns behov for å formidle fortrolig informasjon,
også når det gjelder helsespørsmål. Samtidig er det viktig at foreldre
eller foresatte får den informasjon som er nødvendig for at de skal
kunne ivareta barnas interesser til beste for barna. Problemstillingen
knytter seg både til utformingen av regelverket og praktiseringen av
det. Jeg vil følge med på Barnevernlovutvalgets vurdering av denne
problemstillingen.
Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt
et arbeid med å vurdere dagens tvangsregelverk. Som en del av dette
arbeidet vil departementet også vurdere regelverket for barn og
unge.
Barn og unge som mottar hjelp fra psykisk helsevern
for barn og unge mottar i stor grad frivillig hjelp, og i henhold
til faglige retningslinjer skal medikamenter ikke gis uten at det
samtidig settes i verk andre tiltak. En stor andel mottar kun psykoterapi
og/eller familie- og skolebaserte tiltak.
Jeg legger stor vekt på at brukere og familier
(når pasienten er mindreårig) skal ha stor innflytelse på valg av
behandling. Det å kunne velge et medikamentfritt alternativ når
det er forsvarlig er for mange en viktig del av dette. Jeg har derfor
fulgt oppfordringene fra brukerorganisasjonene om at det skal etableres
egne døgnenheter/poster for medikamentfri behandling, og de regionale
helseforetakene har i oppdrag å etablere slike enheter innen 1.
juni i år. Kravet er i første omgang rettet mot psykisk helsevern
for voksne, da det var deres organisasjoner som fremmet kravet.
Det betyr ikke at et tilsvarende tilbud for
barn og unge ikke er like viktig. Kanskje tvert i mot, men det forutsetter
en vurdering i forhold til en tjeneste som på mange måter er ganske
ulik psykisk helsevern for voksne. Utgangspunktet er at medisinering
av barn under 18 år svært sjelden skjer mot pasientens/pårørendes
ønske. Det kan bety at andre løsninger kan være mer aktuelle.
Legemidler er ett av flere behandlingstilbud
ved depresjon og bør alltid brukes i kombinasjon med andre tiltak
som samtaleterapi, psykososial intervensjon mv. Det er viktig at
pasienter som skal starte behandling med antidepressiva både får
muntlig og skriftlig informasjon. Pasienten skal også tilbys tett oppfølging
av effekt og bivirkning.
15–20 pst. av barn og unge mellom 3 og 18 år
har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon
og atferdsproblemer. Omtrent 8 pst. av barn og unge har så alvorlige
problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse.
De siste ti årene har det vært en økning i andelen barn
og unge (0-17 år) som har brukt psykofarmaka. Økningen gjelder både
gutter og jenter. Fra 2006 til 2015 har det vært en sterk økning
i andelen ungdommer (15 - 19 år) som bruker antidepressiva, i følge tall
fra Reseptregisteret. I denne 10-årsperioden har det vært en økning
på 41 % blant jenter og 31 % blant gutter i andel brukere av antidepressiva.
I 2006 lå andelen brukere blant jenter på 1,7 % i denne aldersgruppen
og økte til 2,9 % i 2015. Tilsvarende tall for gutter; 0,8 % i 2006,
med økning til 1,1 % i 2015. Økningen har vært langt mindre i andre
aldersgrupper.
Jeg er enig i at det fortsatt er behov for mer
kunnskap om bruk av antidepressiva hos unge, og har tillit til at
Helsedirektoratet gjør sine vurderinger av hvordan oppdatert og
riktig informasjon og veiledning til forskrivere kan gjøres kjent.
Bruken av legemidler ved ADHD blant barn og unge
i alderen 6-17 år økte fram til 2010, men har vært relativt stabil
fra 2010, og har stabilisert seg på et nivå på cirka 2 % i denne
aldersgruppen i 2015. Det er 2-3 ganger så mange gutter som jenter
som har fått utlevert ADHD -legemiddel i 2015 blant barn og unge
i alderen 6-17 år.
Andelen brukere av vanedannende sovemidler (zopiclone,
zolpidem, flunitrazepam og nitrazepam) er meget lav blant barn og
unge, og har også gått noe ned de siste 10 årene. Bruk av sovemiddel
med antihistamin som virkestoff (alimemazin) gikk ned med 20 prosent
i perioden 2004-2011. Bruken av sovemidler totalt har vært økende
blant barn og unge. Denne økningen skyldes i all hovedsak økt bruk
av det søvnfremkallende legemidlet melatonin. Melatonin er ikke
godkjent til bruk blant barn og unge. Folkehelseinstituttet har
gjort en ny studie basert på en sammenstilling av data fra Reseptregisteret
og diagnoser fra Norsk pasientregister publisert i oktober 2015
som viser at slik off-label langtidsbruk av melatonin ser ut til
å ha en rolle hovedsakelig i behandling av sekundære søvnproblemer
blant barn og ungdom med psykiske og nevrologiske helseutfordringer som
for eksempel ADHD.
Alle helseregioner har etablert døgntilbud for barn/ungdom
under 18 år. På landsbasis er det om lag 300 plasser. Alle regioner
har også døgnbasert akuttilbud, men jeg er kjent med at det i enkelte
helseforetak har vært en praksis hvor barn under 18 år legges inn
på voksenpsykiatrisk akuttavdeling. De fleste steder der dette skjer
handler det om å finne en løsning for nærmeste døgn inntil psykisk
helsevern for barn og unge kan overta. De regionale helseforetakene
opplyser at i de tilfelle barn under 18 år innlegges på voksenavdeling
søkes det å legge særlig til rette for dette. En kartlegging blant
de regionale helseforetakene viser at det i hovedsak er sykehuset
Telemark HF og i noen grad Sykehuset Vestfold som fortsatt har praksis
med å bruke voksenavdelinger, men også her er barna overført til
BUP innen 24 timer. Øvrige HF har enten ikke har slik praksis eller
arbeider med å finne andre løsninger.
Barn og unge med behov skal etter min vurdering ha
hjelp på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Det er der de har
nødvendig kompetansen og fasiliteter for dette. Jeg opplever at
de regionale helseforetakene har oppmerksomhet mot dette.
Jeg anbefaler ikke at denne type føringer lovfestes,
men at det må vurderes i forbindelse med retningslinjearbeid og
gjennom presisering av føringer i ordinære styringslinjer.
For at aktivitetsbasert finansiering i større
grad skal fange opp relevante aktivitetsformer ble det med virkning
fra 1. januar 2016 foretatt en utvidelse av regelverket knyttet
til polikliniske tjenester innen bl.a. psykisk helsevern for barn
og unge. Utvidelsen gjaldt ambulant virksomhet, herunder teambaserte
løsninger.
I tildelingsbrevet for 2015 fikk Helsedirektoratet i
oppdrag å utrede og planlegge en mulig utvidelse av ISF-ordningen
med poliklinisk psykisk helsevern og TSB fra 1. januar 2017. Oppdraget
inkluderer bl.a. en vurdering av hvilken innretning det aktivitetsbaserte tilskuddet
bør ha for å understøtte aktivitet som er faglig riktig. Dersom
regjeringen beslutter å endre aktivitetsbasert finansiering som
angitt over, vil dette legges frem for Stortinget i forbindelse
med forslaget til statsbudsjett for 2017.