Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i alkoholloven som vil åpne for salg direkte fra produsent
av produkter over 4,7 volumprosent alkohol som ikke er omfattet
av EØS-avtalen og som ikke er tilsatt brennevin eller er blandet
med andre alkoholholdige drikkevarer.
Formålet med endringene i alkoholloven er å gjøre
det mulig for små produsenter å drive med salg av disse produktene
som en binæring. Ordningen omhandler produkter som ikke er omfattet
av EØS-avtalen, og det legges til grunn at ordningen ikke får konsekvenser
for den norske alkoholpolitikken og ikke påvirker Vinmonopolets
stilling.
Departementet har innhentet en juridisk utredning
fra professor Finn Arnesen og professor Fredrik Sejersted ved Senter
for Europarett. Utrederne så på om det ville være mulig å åpne for
salg fra nisjeprodusenter av drikkevarer med over 4,7 volumprosent
alkohol, uten at dette ville endre eller svekke dagens monopolordning.
Salg fra nisjeprodusenter ble i mandatet definert som salg av egenproduserte
varer på eget produksjonssted, som del av stedets helhetlige karakter og
salgstilbud.
Hovedkonklusjonen i utredningen er at svaret avhenger
av hvilke alkoholholdige drikkevarer det er tale om. Utgangspunktet
for dette finner vi i EØS-avtalens dekningsområde. For handel med
alkoholholdige drikkevarer som omfattes av EØS-avtalen, slik som
sterkøl og brennevin, mener utrederne at åpning for salg av slike
varer direkte fra produsent vil være vanskelig å forsvare EØS-rettslig.
Etter utredernes vurdering vil det imidlertid
antagelig ikke ha EØS-rettslige konsekvenser om lovgiver åpner for
salg av alkoholholdige drikkevarer som er omfattet av kategorien
«andre gjærede drikkevarer» i posisjon 22.06 i Tolltariffen (HS
22.06), som er utenfor EØS-avtalens dekningsområde. Etter utredernes
vurdering kan det tillates direktesalg av disse varene uten at dette
i prinsippet svekker konsistensen i begrunnelsen for salgsmonopolet
eller på annen måte reiser EØS-rettslige problemer. Utrederne kan imidlertid
ikke utelukke at EFTA-domstolen eller andre vil kunne se dette annerledes,
slik at en ny ordning vil kunne bli ansett som relevant, som et
av flere momenter, ved en fremtidig generell vurdering av den norske
salgsmonopolordningen. Sannsynligheten for dette reduseres etter
utredernes mening jo mer avgrenset en eventuell ordning med direktesalg
gjøres.
Departementet mener at det dermed er grunnlag for
å innføre en ordning med direkte salg fra produsenter av produkter
med over 4,7 volumprosent alkohol som ikke er omfattet av EØS-avtalen.
Departementet ser at flertallet av høringsinstansene støtter forslaget
og mener at omfanget av ordningen vil bli så lite at det ikke vil
utgjøre noen trussel mot konsistensen i den norske alkoholpolitikken,
og dermed heller ingen trussel mot monopolordningen.
Departementet foreslår at bevillingshavere med kommunal
salgsbevilling skal kunne søke om å få utvidet sin bevilling til
å omfatte tillatelse til produksjon av og salg av enkelte egenproduserte produkter
som er over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra produksjonsstedet,
og å åpne for at innehavere av statlig tilvirkningsbevilling skal kunne
søke om kommunal salgsbevilling for salg av de samme produktene,
direkte fra stedet for tilvirkning.
Departementet foreslår å åpne for produkter
som ikke er brennevin og som er omfattet av listen over produkter
i kommentaren til tolltariffposisjon 22.06, altså produkter som
vil omfattes av gruppe 2 i alkoholloven, ikke gruppe 3. Dette innebærer
at produkter ikke kan gjøres sterkere ved å tilsette brennevin,
og at produkter ikke kan blandes med alkoholholdige produkter som
er omfattet av andre tolltariffposisjoner (øl og vin).
Av hensyn til helheten i lovverket foreslås
at produsenter ikke skal kunne tilsette brennevin i produktene de
tilvirker for salg fra eget produksjonssted, verken for produkter
over eller under 4,7 volumprosent alkohol. Departementet viser til
Helsedirektoratets uttalelse om at det per i dag ikke er produsenter
som benytter seg av denne tilvirkningsmetoden for salg av produkter
under 4,7 volumprosent alkohol fra eget produksjonssted. Departementet
mener dette vil gi den lovteknisk beste løsningen og at det vil
lette kontroll og saksbehandling knyttet til ordningen. I forskrift
om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. stilles
det krav til sikring av varelager. Kravene er strengere for varelager hvor
brennevin eller sats og gjærede væske til fremstilling av brennevin
oppbevares.
Departementet foreslår at tilvirkning skal skje som
en del av et tilbud med helhetlig karakter. Dette er i tråd med
formålet bak ordningen; å gjøre det mulig for nisjeprodusenter å
tilby salg av sine produkter ved eget salgssted. Vilkår om at tilvirkning
skal skje som del av et tilbud med helhetlig karakter er viktig
for å begrense ordningen, gitt at hovedregelen for drikk som inneholder
mer enn 4,7 volumprosent alkohol er at de skal selges gjennom Vinmonopolet.
Kravet om helhetlig karakter og tilbud vil etter departementets
vurdering bidra til å sikre at utvidelsen ikke vil få særlig alkoholpolitisk
betydning, samt ivareta hensynet til ikke å utfordre konsistensen i
den restriktive alkoholpolitikken.
Departementet har vurdert høringsinstansenes innspill
om at vilkårene bør lov- og forskriftsfestes for å hindre ulik tolkning
av regelverket fra kommune til kommune. Etter departementets syn
er forarbeidene i Ot.prp. nr. 42 (2001–2002) klare på hvilke vilkår
som kan inngå i vurderingen av hvorvidt det foreligger et tilbud
med helhetlig karakter. Hvorvidt vilkåret er oppfylt eller ikke,
må avgjøres i den enkelte sak. Dette vurderes etter departementets
syn best av bevillingsmyndigheten i den enkelte kommunen. Å opprettholde
vilkåret for produkter over 4,7 volumprosent vil gi størst grad
av likhet med eksisterende ordninger. Dette sett i sammenheng med
at forslag om å lovfeste innholdet i dette begrepet ikke er hørt,
gjør at departementet foreslår å legge kravet som er skissert i
høringsnotatet til grunn. Lov- eller forskriftsfesting kan eventuelt vurderes
på et senere tidspunkt dersom det viser seg at kommunene ikke følger
opp kravet i tilstrekkelig grad.
Departementet foreslår, av kontrollhensyn og hensyn
til lovens system, at det må gjelde et krav om tilknytning mellom
tilvirkningslokaler og salgslokaler for produkter over 4,7 volumprosent
alkohol slik det også er for produkter under 4,7 volumprosent alkohol.
Kravet om tilknytning mellom tilvirkningslokaler
og salgs-/skjenkelokaler medfører at salget må finne sted på stedet
for produksjonen og ikke kan finne sted gjennom nettbutikk eller
ved bestilling og tilsending av produktet.
Departementet foreslår også at det må gjelde
et krav om separat salgs- og skjenkested. Alkoholloven skiller skarpt
mellom salg og skjenking. Salg kan ikke skje i samme lokale som
skjenking da salgsbevilling etter alkoholloven ikke kan utøves sammen
med skjenkebevilling i samme lokale.
Den foreslåtte ordningen skiller seg fra den
eksisterende ordningen ved at det åpnes for salg av utvalgte produkter
over 4,7 volumprosent alkohol. For å sikre konsistensen i alkoholpolitikken bør
det etter departementets vurdering stilles krav om at en tredjedel
av innsatsvarene må være egenproduserte. Et slikt krav vil gjøre
at ordningen blir begrenset i samsvar med de mulighetene den enkelte
produsent har for produksjon av råvarer. Et krav om at en tredjedel
av innsatsvarene må være egenproduserte, vil gjøre det mulig for
produsenter å drive med salg som binæring, samtidig som det vil
hindre produsenter i å starte utsalgssteder fra rene produksjonsanlegg
uten produksjon av råvarer. Kravet vil komme i tillegg til kravet
om helhetlig karakter og salgstilbud.
En volumbegrensning understreker, etter departementets
syn, at ordningen bare er ment å gi mulighet for begrenset direktesalg
for aktører som driver produksjon av alkoholholdig drikk sammen
med annen virksomhet og dermed ikke som en hovedkanal for distribusjon
av kommersielle produkter.
Departementet foreslår en volumbegrensning. Denne
skal kun gjelde direktesalget og vil ikke være en begrensning på
produksjonen, eventuelt skjenkingen, eller en begrensning på det
volumet som for eksempel en produsent med statlig tilvirkningsbevilling
kan selge til Vinmonopolet eller horeca-markedet. Det er departementets vurdering
at en volumbegrensning, sammen med de andre kravene i ordningen,
er med på å sikre at konsistensen i alkoholpolitikken ikke svekkes. Volumbegrensningen
bidrar til å sikre at ordningen ikke implementeres på en alkoholpolitisk uheldig
måte. Hovedinntrykket fra høringsinnspillene er at det er enighet
om dette.
Departementet har vurdert høringsinstansenes innspill
og foreslår å sette en volumbegrensning på 15 000 liter per produsent
per år. I vurderingen har departementet sett hen til det volumet som
produseres i dag, samt at Vinmonopolets minste utsalg i dag selger
om lag 20 000 liter per år. Departementet mener 15 000 liter gir
tilstrekkelig rom for innovasjon av nye produkttyper og tilstrekkelige
muligheter for vekst. Departementet anser salg av 15 000 liter per
produsent per år for å være et tilstrekkelig volum til å dekke etterspørselen
ved et utsalgssted i tilknytning til produksjonen, og hvor produksjonen
og salget inngår i stedets helhetlige karakter og salgstilbud.
Begrensninger i tilgjengeligheten er et av de mest
effektive virkemidlene for å redusere skader fra alkoholbruk, og
er derfor en nødvendig del av alkoholpolitikken. Departementet mener
derfor at det må gjøres gjeldende åpningstidsbegrensninger for de
foreslåtte ordningene med begrenset salg av produkter over 4,7 volumprosent
alkohol. Begrensninger i åpningstiden vil forhindre at utsalgsstedet
blir en alternativ salgskanal utover dagligvarehandelens åpningstider.
Dette vil bidra til å sikre fortsatt konsistens i den generelle
alkoholpolitikken og motvirke negative alkoholpolitiske konsekvenser.
Departementet foreslår at åpningstidene skal følge
salgstidene for øl og annen alkoholholdig drikk som inneholder 4,7
volumprosent alkohol eller mindre. Kommunen vil stå fritt til å innskrenke
eller utvide salgstiden utover lovens normaltid, men ikke lenger
enn lovens maksimaltid som er klokken 20.00 på hverdager og klokken
18.00 på dager før søn- og helligdager.
Etter departementets vurdering vil dette gi
den praktisk enkleste løsningen både for de aktørene som får salgsbevilling
og for de myndighetene som skal kontrollere bevillingen.
Departementet vil understreke at alkohollovens eksisterende
ordninger for saksbehandling og tilsyn vil gjelde tilsvarende for
de foreslåtte ordningene med utvidet salgsbevilling for tilvirkning
av produkter over 4,7 volumprosent alkohol for salg i egen virksomhet
og med salgsbevilling med rett til å selge produkter over 4,7 volumprosent
alkohol tilvirket i henhold til statlig tilvirkningsbevilling.
Ordningen med salg av alkoholholdige drikkevarer
som ikke er omfattet av EØS-avtalen, på de vilkårene som er skissert
her, antas ikke å føre til endrede administrasjonskostnader for
bevillingsmyndigheten utover det som følger av normal vekst i etablering
av salgs- og skjenkesteder. Antall aktører denne ordningen vil være
aktuell for, antas å være lavt, og det er ikke grunn til å tro at
kostnadene til behandling av bevillingssøknader og kontroll vil
endres utover det som følger av normal vekst i etablering av salgs- og
skjenkesteder. Ordningen vil være selvfinansierende på den måten
at bevillingsmyndigheten innkrever gebyrer som er beregnet ut fra
de kostnadene som påregnes ved administrasjon, det vil si kostnader
knyttet til saksbehandling og kontroll av bevillingsordningene.
Det legges til grunn at ordningen vil være aktuell for et fåtall produsenter
og at kommunen derfor ikke vil få veldig mange søknader å behandle.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til Prop. 116 L (2015–2016)
Endringer i alkoholloven mv. (retten til begrenset salg av alkoholdig drikk
mv.) og registrerer at en sak som har vært debattert i mange år,
nå kommer til Stortinget for avgjørelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Venstre, ser at de foreslåtte endringene i alkoholloven,
som vil åpne for direkte salg fra produsent av produkter over 4,7
volumprosent alkohol som ikke er omfattet av EØS-avtalen og som
ikke er tilsatt brennevin eller blandet med andre alkoholholdige
drikkevarer, vil kunne tjene som en binæring spesielt knyttet til
gårdsturisme.
Flertallet understreker at det
må legges til grunn at de foreslåtte endringene i alkoholloven ikke
får konsekvenser for den norske alkoholpolitikken og ikke påvirker
Vinmonopolets stilling.
Flertallet understreker videre
at Vinmonopolet er et av de viktigste virkemidlene for å redusere
forbruk og hindre skader som følge av alkoholbruk.
Flertallet viser til at flertallet
av høringsinstansene mener omfanget av ordningen vil bli så lite
at det ikke vil utgjøre noen trussel mot konsistensen i den norske
alkoholpolitikken, og dermed heller ingen trussel mot monopolordningen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
er opptatt av i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige
og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære, men ser ikke
den foreslåtte endringen i lovverket som noen stor utfordring, siden
dette i liten grad vil øke tilgjengeligheten eller utfordre monopolordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
det som en forutsetning at lovendringen ikke skal svekke Vinmonopolets stilling.
Med bakgrunn i dette, og for å sikre at produsentene som selger
sine produkter fra Vinmonopolet og de som selger fra egen gård skal
få like vilkår, ønsker disse medlemmer at åpningstidene
for gårdssalg skal følge Vinmonopolets åpningstider.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Åpningstidene for den foreslåtte ordningen med
begrenset salg av produkter over 4,7 volumprosent alkoho, skal følge
salgstidene for annen alkoholholdig drikk som inneholder mer enn
4,7 volumprosent alkohol.»
Komiteen viser til
at høringsinstansene er delt i synet på forslaget, men at et flertall
av dem støtter det, blant andre NHO Reiseliv, Innovasjon Norge,
Stiftelsen Matmerk og Fylkesmannen i Hedmark.
Komiteen peker på at Helsedirektoratet
mener at «Forslaget synes i første rekke å være rettet mot gårdsturisme,
og det er i liten grad vurdert hvilken betydning dette vil få for
befolkningen for øvrig.». Videre skriver Helsedirektoratet at det
er «neppe grunnlag for å tro at ordningen vil få en svært stor utbredelse
på kort sikt, blant annet fordi det per i dag ikke er svært stor
etterspørsel etter de aktuelle alkoholtypene som kan produseres
i henhold til forslaget».
Komiteen viser til at Helse-
og omsorgsdepartementet etter høringen foreslår en volumbegrensning
på 15 000 liter per produsent per år, en reduksjon fra det opprinnelige
forslaget på 20 000 liter.
Komiteen viser til at det eksisterer
en begrenset ordning for gårdssalg av alkoholholdig drikk i Finland.
Spørsmålet om å åpne for dette har også blitt utredet i Sverige,
men ordningen er foreløpig ikke innført.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
å følge utviklingen av ordningen med begrenset salg av produkter
over 4,7 volumprosent alkohol nøye. Disse medlemmer ønsker
derfor en evaluering av ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen
med begrenset salg av produkter over 4,7 volumprosent alkohol evalueres
etter tre år.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til regjeringens forslag til endringer i
alkoholloven mv. (retten til begrenset salg av alkoholholdig drikk
mv.) Dette medlem påpeker at regjeringen foreslår
endringer som vil åpne for salg direkte fra produsent av produkter over
4,7 volumprosent alkohol. Regjeringen viser til at dette gjelder
produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen og som ikke er tilsatt brennevin
eller blandet med andre alkoholholdige drikkevarer. Regjeringen
foreslår videre at bevilling for salg bare kan gis dersom tilvirkningen
skal skje ved salgsstedet og minst 1/3 av innsatsvarene er egenproduserte,
og det skal maksimalt kunne selges 15 000 liter per år per produsent.
Dette medlem viser til at en
rekke høringsinstanser er bekymret for at direkte salg fra småskalaprodusenter
vil kunne utfordre monopolordningen som vi har i Norge. Regjeringen
argumenterer for at ordningen ikke får konsekvenser for den norske
alkoholpolitikken og ikke vil påvirke Vinmonopolets stilling. Dette
medlem vurderer det dit hen at de foreslåtte lovendringene
kan utfordre salgsmonopolet. Dette medlem merker
seg at det i utredningen regjeringen støtter seg på, også tas høyde
for at EFTA kan vurdere saken annerledes enn slik rapporten konkluderer
når det gjelder salg av alkoholholdige drikkevarer som ligger utenfor EØS-avtalens
dekningsområde. Dette medlem deler bekymringene fra
Actis, Juvente, Helsedirektoratetat, Forbundet mot Rusgift, Statens
institutt for rusmiddelforskning og LO over ulike deler av forslaget,
herunder at forslaget over tid vil kunne utfordre monopolordningen i
Norge, kan ha negativ folkehelseeffekt og forårsake en glidningseffekt
mot ytterligere liberalisering.
Dette medlem reagerer på at regjeringen
vil legge reglene for dagligvaren til grunn når det gjelder åpningstider,
da dette omhandler produktkategorier som i dag selges på Vinmonopolet. Dette
medlem merker seg også at regjeringen har moderert seg i
det endelige lovforslaget, ved at det ikke lenger foreslås at dette
skal inkludere produkter tilsatt brennevin (produktkategori 3 omtalt
i alkoholloven). Når det gjelder volum som kan selges per år, foreslo
regjeringen opprinnelig 20 000 liter, men har nedjustert dette til 15 000. Dette
medlem viser til at Vinmonopolet i sin høringsuttalelse
påpeker at 20 000 liter er like mye som Vinmonopolets minste utsalg selger
per år. Dette medlem er lettet over at forslaget
på disse punktene modereres noe, men mener forslagene til tross
for dette ikke kan forsvares slik de foreligger.
Dette medlem viser videre til
at departementet har bestilt en EØS-rettslig utredning av Senter for
Europarett. Ifølge denne antas det ikke å ville få EØS-rettslige
konsekvenser dersom man begrenser ordningen til å gjelde salg av
alkoholholdige drikkevarer som ligger utenfor EØS-avtalens dekningsområde. Dette
medlem viser til at utredningen regjeringen begrunner sine argumenter
med, også påpeker at man ikke kan utelukke at EFTA-domstolen eller
andre vil se en begrenset utvidelse av salg av alkoholholdig drikk
på en annen måte enn slik rapporten konkluderer. Det vises til faren
for at ordningen kan bli trukket frem i en eventuell fremtidig rettssak om
salgsmonopolet, som et av flere utviklingstrekk i Norge som til
sammen svekker konsistensen i norsk alkoholpolitikk.
Dette medlem viser til at det
er foreslått og vedtatt en rekke alkoholpolitiske endringer de siste årene,
og mener lovforslaget om retten til begrenset salg av alkoholholdig
drikk forsterker liberaliseringen. Dette medlem er
urolig for at regjeringen ikke ser varsellampene når det gjelder
Vinmonopolet. Dette medlem minner om at Vinmonopolet
har stor oppslutning i befolkningen, men er bekymret for at politikken som
vedtas og føres viser at Vinmonopolet ikke har like stor oppslutning
i Stortinget. Det må innføres bevisste virkemidler for å styrke
monopolordningen, ikke svekke den. Dette er også i tråd med våre
felles politiske målsettinger og ambisjoner om en offensiv og solidarisk
alkoholpolitikk. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk
(Dokument 8:88 S (2014–2015)), og forslaget fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet om å la Vinmonopolet overta taxfreesalget (Dokument
8:83 S (2013–2014)). Dette medlem mener regjeringens
forslag i Prop. 116 L (2015–2016) og de øvrige justeringer i alkoholregelverket
de siste årene, utfordrer linjene i norsk alkoholpolitikk, og går
imot de foreslåtte endringene i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
hovedlinjene i lovforslaget som åpner for salg direkte fra produsent
av produkter over 4,7 volumprosent alkohol. Dette medlem legger til
grunn regjeringens vurdering av at forslaget er i tråd med EU-lovgivningen
og ikke medfører en EØS-rettslig prosessrisiko. Dette medlem merker
seg at lovforslaget er mulig fordi det er avgrenset til varer som
ikke omfattes av EØS- avtalen. I motsetning til ved EU-medlemskap dekker
EØS-avtalen som hovedregel ikke handel med landbruksvarer.
Dette medlem merker seg at i
den EØS-rettslige vurderingen som lovforslaget bygger på (Arnesen/Sejersted),
blir det fremhevet at forslaget i seg selv ikke anses som en trussel
i EØS-rettslig forstand. Men at den samlede utviklingen i den norske
alkoholpolitikken (sammen med for eksempel flere polutsalg, økt taxfree-omsetning,
tillatelse til økt markedsføring og andre forhold), kan bli trukket
fram i så henseende. I utredningen kommer det fram at sannsynligheten
for at EFTA-domstolen vil kunne se saken annerledes, reduseres jo
mer avgrenset ordningen med direktesalg gjøres.
Dette medlem viser til at det
i lovforslaget foreslås å sette en volumbegrensning på 15 000 liter
per produsent per år. Dette medlem viser til at Vinmonopolets
minste utsalg selger om lag 20 000 liter per produsent per år, og
at det i lovproposisjonen presiseres at ordningen bare er ment å
gi mulighet for begrenset direktesalg og ikke er ment å være en
hovedsalgskanal for distribusjon av kommersielle produkter. Dette medlem viser
til at flere høringsinstanser ut fra dette tilrår å sette volumgrensen
til 10 000 liter per produsent per år, noe dette medlem støtter. Dette
medlem viser til at regjeringen i proposisjonen påpeker
at det ved produksjon av et større kvantum vil være aktuelt for
produsenten å bli grossist og komme inn i Vinmonopolets varesortiment
og/eller selge til horeca-markedet ved å få statlig tilvirkningsbevilling.
Komiteen vil i den
forbindelse be regjeringen sørge for at Vinmonopolet, innenfor gjeldende regelverk,
tilrettelegger for salg av produkter fra lokale småskalaprodusenter
og at det gjøres nødvendige tilpasninger og justeringer i innkjøpsordninger,
butikker og nettbutikk for å sikre dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til forslaget om at en tredjedel av innsatsvaren som benyttes til
produksjon av drikken, skal være egenproduserte. Krav til egenproduksjon
er etter dette medlems syn nødvendig for å hindre
at produsenter starter utsalgssteder ut fra rene produksjonsanlegg,
uten produksjon av råvarer. Dette medlem merker seg
at kravet i Finland er at 50 prosent av hovedinnsatsvaren skal være
selvprodusert, og mener at Norge bør legge seg på samme linje. Dette
medlem viser til at selve formålet med ordningen er å gjøre
det mulig for nisjeprodusenter å tilby salg av egne produkter ved
salgsstedet. Dette medlem mener at krav om en betydelig
andel egenproduserte varer vil beskytte dem som er i målgruppen for
ordningen, nemlig småskala alkoholprodusenter som bruker egenproduserte
frukt og bær i produksjonen.
Dette medlem mener det bør settes
krav om at 50 prosent av hovedinnsatsvaren skal være egenprodusert
og at det settes en volumgrense på 10 000 liter per produsent per
år, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Ny § 1-7f skal lyde:
§ 1-7f Krav ved bevilling etter § 3-1b
Bevilling etter § 3-1b kan bare gis hvis tilvirkningen
skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre
en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud.
Bevilling etter § 3-1b første ledd annet punktum og
annet ledd for alkoholholdig drikk gruppe 2 kan bare gis for inntil
10 000 liter per år og på følgende vilkår:
1. Den alkoholholdige
drikken må være omfattet av produktlisten i kommentar til posisjon
22.06 i Tolltariffen og kan ikke være tilsatt brennevin eller blandet
med alkoholholdige produkter utenfor produktlisten i kommentar til
posisjon 22.06 i Tolltariffen.
2. Minst 50 prosent av innsatsvarer som
gir produktet dets karakter, må være egenprodusert.»
Komiteens medlem fra Venstre vil primært
ha en volumbegrensning på 20 000 liter per produsent, slik det opprinnelige
høringsforslaget var. For de få denne ordningen gjelder, er markedet
i hovedsak rettet mot utenlandske turister og reiseselskaper som
planlegger og annonserer med et sesongprodukt. For å få en helhet
er det viktig for produsentene at de ikke opplever å måtte si nei
til turister på slutten av sesongen fordi produksjonskvoten er satt
for lavt.
Dette medlem skulle helst sett
at det tillates innblanding av brennevin som et alternativ til gjæring,
forutsatt at råstoffet til brennevinet er dyrket på egen gård, eventuelt
leid jord eller er plukka i norsk utmark. Kun juice av frukt og
bær dyrket eller som vokser vilt i Norge kan benyttes. Alle deler
av tilvirkningsprosessen må skje på egen gård (produksjonssted)
i henhold til tilvirkningsbevilling fra Helsedirektoratet. Terskelen
for å få bevilling, samt øvre volumbegrensning, vil i seg selv sterkt
begrense antall produsenter. For de få det gjelder, vil muligheten
for innovasjon og produktutvikling bli noe bedre ved å åpne for
innblanding av brennevin. Dette medlem ser heller
ikke hvordan noen skal kontrollere hvordan produktene er fremstilt,
da eksisterende kontroll- og tilsynshavere som tollvesen, skatteetaten
eller den kommunale skjenkekontrollen per i dag ikke har kompetanse
til å kontrollere produksjonsmåte. Tilsvarende vil det også være
krevende for produsenter som leverer produkter som kirsebær- eller
eplelikør innblandet med brennevin til salg i Vinmonopol og som
er produsert på samme sted, være krevende å forklare kunder og turister hvorfor
det ene kan selges fra gården og ikke det andre.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Åpningstidene for den foreslåtte ordningen med begrenset
salg av produkter over 4,7 volumprosent alkohol skal følge salgstidene
for annen alkoholholdig drikk som inneholder mer enn 4,7 volumprosent
alkohol.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med
begrenset salg av produkter over 4,7 volumprosent alkohol evalueres
etter tre år.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 3
Ny § 1-7f skal lyde:
§ 1-7f Krav ved bevilling etter § 3-1b
Bevilling etter § 3-1b kan bare gis hvis tilvirkningen
skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre
en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud.
Bevilling etter § 3-1b første ledd annet punktum og
annet ledd for alkoholholdig drikk gruppe 2 kan bare gis for inntil
10 000 liter per år og på følgende vilkår:
1. Den alkoholholdige
drikken må være omfattet av produktlisten i kommentar til posisjon
22.06 i Tolltariffen og kan ikke være tilsatt brennevin eller blandet
med alkoholholdige produkter utenfor produktlisten i kommentar til
posisjon 22.06 i Tolltariffen.
2. Minst 50 prosent av innsatsvarer som
gir produktet dets karakter, må være egenprodusert.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i alkoholloven mv.
(retten til begrenset salg av alkoholholdig drikk mv.)
I
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1-7a annet ledd oppheves.
§ 1-7a nåværende tredje ledd blir annet ledd.
Ny § 1-7e skal lyde:
§ 1-7e Krav ved bevilling etter
§ 4-2 tredje ledd
Bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare gis
hvis tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen
og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter
og serveringstilbud.
Ny § 1-7f skal lyde:
§ 1-7f Krav ved bevilling etter
§ 3-1b
Bevilling etter § 3-1b kan bare gis hvis tilvirkningen
skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre
en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud.
Bevilling etter § 3-1b første ledd annet punktum og
annet ledd for alkoholholdig drikk gruppe 2 kan bare gis for inntil
15 000 liter per år og på følgende vilkår:
1. Den alkoholholdige drikken må være omfattet
av produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen og
kan ikke være tilsatt brennevin eller blandet med alkoholholdige
produkter utenfor produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen.
2. Minst en tredjedel av innsatsvarer som gir
produktet dets karakter, må være egenprodusert.
§ 1-9 første ledd skal lyde:
Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking
av alkoholholdig drikk, kommunal bevilling til salg av
alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og statlig bevilling
etter § 5-3 første ledd tilligger kommunen.
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Alkoholholdig drikk kan bare innføres fra utlandet av den
som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling, salgsbevilling
utvidet til å gjelde innførsel etter§ 3-1b
første ledd eller skjenkebevilling utvidet til å gjelde
innførsel etter § 4-2 tredje ledd.
§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:
Salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan bare foretas
av AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling, eller på grunnlag
av tillatelse som nevnt i § 3-1a eller bevilling etter
§ 3-1b.
Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan
bare foretas på grunnlag av kommunal bevilling, eller på grunnlag
av tillatelse som nevnt i § 3-1a eller bevilling etter
§ 3-1b. Det gjelder også der salget skal drives av et
selskap som helt eller delvis eies av kommunen. Bevillingen gjelder
for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Salgsbevilling
kan ikke utøves sammen med skjenkebevilling i samme lokale.
§ 3-1 tredje ledd oppheves.
§ 3-1 nåværende fjerde og femte ledd blir tredje
og fjerde ledd.
§ 3-1 nåværende sjette ledd blir femte ledd og skal
lyde:
Det kan bare selges alkoholholdig drikk som er levert av
en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive
engrossalg, eller som er innført eller tilvirket med hjemmel i § 3-1b eller
av AS Vinmonopolet med hjemmel i § 2-1 annet ledd. AS Vinmonopolet
kan likevel besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av personer
uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk. Departementet kan
gi nærmere forskrifter om slik auksjon, herunder om gebyr.
§ 3-1 syvende ledd oppheves.
§ 3-1a annet ledd skal lyde:
For slikt salg gjelder § 3-1 femte ledd
tilsvarende.
Ny § 3-1b skal lyde:
§ 3-1b Salg av alkoholholdig
drikk tilvirket i egen virksomhet
Kommunal bevilling etter § 3-1 annet ledd kan, dersom
kravene i § 1-7f første ledd er oppfylt, utvides til å omfatte innførsel
eller tilvirkning for salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk
gruppe 1. Dersom også kravene i § 1-7f annet ledd er oppfylt, kan
den også utvides til å omfatte tilvirkning for salg i egen virksomhet
av alkoholholdig drikk gruppe 2.
Kommunal bevilling etter § 3-1 annet ledd kan videre,
dersom kravene i § 1-7f er oppfylt, omfatte salg i egen virksomhet
av alkoholholdig drikk gruppe 2 tilvirket i henhold til statlig
tilvirkningsbevilling etter kapittel 6.
Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller
for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke
utvides til å omfatte tillatelse til innførsel eller tilvirkning
for salg i egen virksomhet eller til å omfatte salg i egen virksomhet
av alkoholholdig drikk gruppe 2 tilvirket i henhold til statlig
tilvirkningsbevilling etter kapittel 6.
Bestemmelsene i kapittel 1 og 3 får anvendelse
så langt de passer for bevillinger etter første og annet ledd.
Tilvirkning på grunnlag av utvidet bevilling etter første
ledd kan ikke skje i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel
6.
Ny § 3-4a skal lyde:
§ 3-4a Tidsinnskrenkninger for
salg av alkoholholdig drikk etter § 3-1b
Salg av alkoholholdig drikk etter § 3-1b kan skje fra
kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget
opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for
det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold
til det som følger av første ledd. Salg av drikk som nevnt i første
ledd er likevel forbudt etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl.
18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi
Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til
bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager.
Salg av alkoholholdig drikk som nevnt i første ledd
skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
§ 6-1 første ledd første punktum skal lyde:
Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag
av bevilling gitt av departementet, eller etter § 3-1b
første ledd eller § 4-2 tredje ledd.
§ 7-1 første ledd skal lyde:
For bevilling til salg av alkoholholdig drikk utenom
Vinmonopolet og til skjenking av alkoholholdig drikk skal
det betales et årlig bevillingsgebyr som beregnes i forhold til
forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.
§ 10-1 tredje ledd skal lyde:
Overtredelse av §§ 2-1, 3-1, 3-1b, 8-1,
8-2 og 8-3 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig
drikk, straffes etter straffeloven § 233.
II
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) gjøres
følgende endringer:
§ 233 første ledd skal lyde:
Med fengsel inntil 6 år straffes overtredelse av alkoholloven
§§ 2-1, 3-1, 3-1b, 8-1, 8-2 og 8-3 som gjelder
en meget betydelig mengde.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
2. juni 2016
Kari Kjønaas Kjos | Morten Wold |
leder | ordfører |