Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
at personell i kommunen som skal yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven
skal fremlegge politiattest. Kravet skal gjelde uavhengig av hvilke
pasient- eller brukergrupper personellet skal yte tjenester til.
Alt personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert
leger og personell som yter personlig brukerstyrt assistanse (BPA), skal
fremlegge samme type attest.
Forslaget får ingen betydning for spesialisthelsetjenesten.
Dagens krav om politiattest for personer som skal yte tjenester
til barn og personer med utviklingshemming videreføres uendret for
spesialisthelsetjenesten. For tannhelsetjenesten videreføres dagens
krav inntil ansvaret for tannhelsetjenesten overføres til kommunene.
Spørsmål om det skal stilles krav om politiattest for
personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester, særlig
til eldre, har løpende vært til vurdering i departementet. Dagens
krav om politiattest gjelder bare for personell som skal yte tjenester
til barn eller personer med utviklingshemning.
I Ot.prp. nr. 86 (2005–2006) kom departementet til
at det ikke burde innføres et alminnelig krav om politiattest for
helsepersonell uavhengig av hvilke pasientgrupper de yter helsehjelp
til. Forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven, Prop. 91 L
(2010–2011), viser til denne vurderingen. I forbindelse med Stortingets
behandling av sistnevnte proposisjon, uttalte komiteen at også alvorlig
syke, eldre, demente, psykisk syke og andre pasientgrupper kan ha
problemer med å ivareta egne interesser og beskytte seg selv mot
overgrep, så vel fysiske, psykiske som økonomiske (Innst. 424 L
(2010–2011). Komiteens flertall ba om at spørsmålet om å innføre krav
om politiattest for ansettelse i jobb med denne gruppen ble vurdert.
Høringsnotat om krav om politiattest for personell
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten var på høring i perioden
10. september til 10. desember 2015.
Proposisjonen drøfter personvernaspekter ved innføring
av krav om politiattest for personer som skal jobbe i helse- og
omsorgssektoren. Et sentralt element i et humanitært samfunn er
at en som har sonet sin straff kan legge lovbruddet bak seg og gå
videre i livet. Et argument som ofte blir anført mot et krav om
politiattest, er at det kan hindre resosialisering.
På den annen side er oppklaringsprosenten på noen
typer kriminalitet er langt lavere enn ønskelig, og det er en rekke
personer som har begått straffbare handlinger uten å være straffet eller
registrert hos politiet. En politiattest uten anmerkninger innebærer
ikke at vedkommende aldri har utført straffbare handlinger eller
at vedkommende ikke vil begå slike handlinger i fremtiden.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at kommunene
skal få adgang til å stille krav om politiattest i egen kommune
for alt personell som skal yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven,
uavhengig av hvilke pasient- eller brukergrupper de skal yte tjenester
til.
Departementet mener at fremleggelse av politiattest
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er ett av flere tiltak
for å trygge pasienter og brukeres tillit til personell i tjenesten.
Etter departementets vurdering kan krav om politiattest bidra til
at pasienter og brukere gis økt grad av trygghet og føler tillit
til at tjenesteyter ikke vil påføre dem skade på noen måte.
Departementet har vurdert om kravet burde begrenses
til konkrete områder innen helse- og omsorgstjenesten, og har kommet
til at en slik avgrensning ikke bør gjøres. Departementet erkjenner
at risikoen for å bli utsatt for en straffbar handling kan være
forskjellig for ulike pasienter og brukere, men det er vanskelig,
eller nærmest umulig, å vite hvilke pasienter og brukere det er
risiko for kan bli utsatt for en straffbar handling.
Departementet antar at det vanskelig kan oppstilles
en enkelt risikofaktor, men at det kan være et samvirke av omstendigheter
som gjør en pasient eller bruker utsatt.
Etter departementets vurdering kan alle som
står i et avhengighetsforhold til den kommunale helse- og omsorgstjeneste
på grunn av sin alder, sykdom eller funksjonshemning ha behov for den
beskyttelse som ligger i at tjenesteyter har fremlagt politiattest.
Departementet mener at foreliggende forslag
om krav om politiattesten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
ligger innenfor rammen av EMK artikkel 8.
I høringsnotatet ba departementet om høringsinstansenes
synspunkter på om utvidelsen av dagens krav til politiattest skal
være obligatorisk eller valgfritt for kommunene. Høringsnotatets forslag
til lovutkast ga den enkelte kommune frihet til selv å bestemme
om det skulle innføres krav om politiattest i kommunen.
Etter høringsrunden er departementet kommet
til at argumentene som taler for at kravet til politiattest bør
være obligatorisk, veier tyngre enn argumentene som taler for valgfrihet
for kommunene. I proposisjonen foreslår derfor departementet at
kravet om politiattest skal være obligatorisk.
Fra departementets ståsted er det viktig å legge til
rette for kommunesamarbeid og kommunesammenslåing. Ulike regler
fra kommune til kommune kan gjøre det vanskeligere for kommunene å
samarbeide om helse- og omsorgsfaglige oppgaver.
Departementet minner likevel om at innhenting av
politiattest ikke er et enerådende virkemiddel. En politiattest
skal ikke erstatte gode ansettelsesrutiner, et godt fungerende internkontrollssystem,
veiledning og oppfølging av ansatte etc.
I høringsforslaget ble det foreslått at politiattesten
skulle gi informasjon om samme straffbare forhold som en barneomsorgsattest,
og i tillegg enkelte straffbare forhold om voldslovbrudd og inngrep
i den personlige frihet. Departementet holdt åpent spørsmålet om
bedrageri og ulike former for vinningskriminalitet også burde fremgå,
og etterspurte høringsinstansenes vurdering av spørsmålet.
31 høringsinstanser uttalte seg positivt om
at opplysninger om vinningskriminalitet bør inngå i politiattesten.
Voksne pasienter og brukere kan også være sårbare
og ha behov for beskyttelse mot andre straffbare handlinger enn
seksuelle overgrep. Pasienter og brukere over 18 år er sårbare på
andre måter enn barn. Mange voksne pasienter og brukere har behov
for heldøgns omsorg og pleie. I motsetning til barn, vil ikke disse
i utgangspunktet ha andre voksenpersoner å forholde seg til i det
daglige når tjenesten mottas.
I tillegg til straffebud som skal fremgå av
en barneomsorgsattest, foreslår departementet å følge opp høringsforslaget
om at den nye attesten skal anmerke lovbrudd som gir informasjon
om ulike former for legemsfornærmelse/kroppsskade, trusler og frihetsberøvelse.
Pasienter og brukere som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse
mottar helse- og omsorgstjenester i eget hjem, eller på sykehjem,
har særlig behov for trygghet og sikkerhet, ettersom de har nedsatt evne
til å beskytte seg selv. Det er av stor betydning at pasienter,
brukere, pårørende, samarbeidende helsepersonell og arbeidsgivere
kan stole på og ha tillit til helse- og omsorgspersonellet. For
å bidra til at pasienter og brukere skal ha tillit til og kan stole
på at helsepersonell og eventuelt andre personer som tilbyr dem
tjenester ikke skader dem, bør politiattesten også gi informasjon
om slike straffeovertredelser.
Hensynet til pasienter og brukere kan videre
tilsi at det er like viktig å få kunnskap om straffbare forhold
av mindre graverende karakter og «leilighetstyverier», som de mer
alvorlige lovbruddene, som enkelte former for vinningskriminalitet
og bedrageri. Når tjenestene ytes i private hjem kan anledningen
til å kunne begå slike straffbare handlinger være større enn om
tjenestene ytes på tjenesteyters kontor. Pasientens og brukerens
risiko for å bli utsatt for en straffbar handling kan derfor også være
større.
I lys av høringsuttalelsene har departementet foretatt
en ny vurdering av spørsmålet og foreslår i proposisjonen at informasjon
om vinningsforbrytelser (tyveri, underslag og utpressing) og bedrageri
skal fremgå av attesten. Departementet ser at nødvendigheten av
å få informasjon om vinningsforbrytelser kan være større for personell
som skal yte helse- og omsorgstjenester i hjemmet, enn når det ytes
tjenester på et fastlegekontor. Departementet mener likevel ikke
at dette er tungtveiende nok til å utelate informasjon om slik kriminalitet
fra tjenesteytere som yter andre tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven,
enn tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første
ledd nr. 6. Det vil være opp til kommunen/ansettende myndighet å
ta stilling til i hvilken grad det er relevant å legge vekt på anmerkninger
om vinningskriminalitet eller bedrageri. I dag er det ofte slik
at Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester gjør politidistriktene
oppmerksom på overtredelsene, slik at aktuelt distrikt kan vurdere
om opplysningene kan eller bør utleveres til arbeidsgivere i medhold
av unntakene fra taushetsplikten i politiregisterloven kapittel
6, for eksempel for å forebygge eller avverge lovbrudd.
Departementet foreslår at kriminalitet, som tyveri,
underslag, utpressing og bedrageri, skal fremgå av attesten, og
proposisjonen lister opp de straffebud som foreslås å inngå i den
nye politiattesten i tillegg til de straffbare forhold som i dag
skal anmerkes på en barneomsorgsattest.
Dette er lovbrudd ansettende virksomhet/arbeidsgiver
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør ha informasjon om
i forbindelse med en ansettelse, fordi det kan bety at personen er
uegnet til den omsøkte stillingen. Det er opp til arbeidsgiver å
vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet for stillingen.
Departementet foreslår at overtredelsene skal anmerkes
etter politiregisterloven § 40. Det innebærer blant annet at straff
på inntil seks måneder ubetinget fengsel ikke skal opplyses lenger
enn tre år etter at dom er avsagt eller forelegg vedtatt. Videre
innebærer det at dom på betinget fengsel eller bot ikke oppgis,
dersom lovbruddet er begått av person som var under 18 år mer enn
to år før utstedelse av attesten.
Departementet mener at dette, sett i sammenheng
med at anmerkninger i seg selv ikke automatisk innebærer yrkesforbud,
ivaretar hensynet til resosialisering av tidligere straffedømte,
og er godt innenfor rammen av EMK artikkel 8.
Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet
om at det presiseres at adgangen til å kreve politiattest ikke skal
omfatte personell som bare sporadisk yter tjenester etter helse-
og omsorgstjenesteloven og som i alminnelighet ikke vil være alene
med pasienten eller brukeren. Plikten til å fremlegge politiattest
for personell som yter tjenester til barn eller personer med utviklingshemming
har en tilsvarende avgrensning.
Formålet med krav om politiattest kan tilsi
at politiattesten bør kunne avgrenses til arbeidsforhold/oppdrag
hvor personen som yter tjenestene har ansvar eller oppgaver som
innebærer at tjenesteyter har personlig kontakt med pasienten eller
brukeren (ansikt til ansikt), tjenestene ytes hjemme hos pasienten
eller brukeren, eller at tjenesteyter på annen måte kan komme i
en situasjon hvor overgrep kan finne sted.
Overgrep mot pasienter og brukere kan i prinsippet
forekomme ved all tjenesteutøving etter helse- og omsorgstjenesteloven,
bortsett fra ved rent merkantile stillinger, der personellet ikke kommer
i direkte personlig kontakt med pasienten eller brukeren. Vurderingstema
er hvorvidt tjenesteyter ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme
i situasjoner med tjenestemottaker der en straffbar handling, som
seksual- eller voldslovbrudd mv, inngrep i pasientens eller brukerens
personlig frihet eller vinningskriminalitet eller bedrageri kan
finne sted.
Departementet vil presisere at brukerstyrt personlig
assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk
og personlig bistand på for personer med nedsatt funksjonsevne og
som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet,
jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav
b og § 3-8, se Prop. 86 L (2013–2014). Det betyr at personer som
yter slike tjenester må fremlegge politiattest etter forslaget.
Hvorvidt en farmasøyt skal fremlegge barneomsorgsattest,
må slik departementet ser det vurderes etter helsepersonelloven
§ 20 a på samme måte som en gjør for andre helsepersonellgrupper.
Departementer legger til grunn at farmasøyttjenester i utgangspunktet
ikke er en helse- og omsorgstjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven,
og farmasøyter skal derfor i utgangspunktet ikke fremlegge politiattest
etter forslaget.
Departementet foreslår at anmerkninger på en politiattest
av de nye straffebudene ikke automatisk skal medføre yrkesforbud.
Dersom kommunen eller annen arbeidsgiver mottar en politiattest
med merknader, må de vurdere om og eventuelt hvilke konsekvenser
anmerkningene skal få for søkers jobbtilbud. Et naturlig utgangspunkt
vil være at arbeidsgiveren vurderer anmerkningene i lys av informasjon/kunnskap
om hva som er skjedd i tiden etter at det straffbare forholdet ble
begått. Det overordnede vurderingstemaet må være om vedkommende
søker er egnet til å utføre de oppgaver han eller hun skal ansettes
til, og om det er grunn til å tro at pasienter eller brukere kan
ha tillit til og kan stole på vedkommende.
En del helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten
plikter allerede i dag å fremlegge politiattest. Dette gjelder personell
som skal yte tjenester til barn og til personer med utviklingshemning.
Departementet foreslår at kravet om politiattest blir
obligatorisk for personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Med denne forutsetning vurderer departementet at alle personer som
i dag må fremlegge barneomsorgsattest, i den kommunale helse- og omsorgstjeneste,
i stedet bør fremvise samme type attest som personell som skal yte
tjenester til personer over 18 år. Det vil si at alle som yter tjenester
skal fremlegge samme type attest, uavhengig av om de yter tjenester
til bare barn eller til både barn og voksne.
Forhold som taler for en slik løsning er blant
annet hensynet til et mer enklere/oversiktlig regelverk og at én
type attest er enklere å håndtere, både for den enkelte kommune,
politiet som utsteder attesten og tjenesteyter som skal fremlegge
den.
Innføring av én type attest vil innebære at
noen flere straffebud (voldsbruk, inngrep i den personlige frihet,
tyveri, underslag, utpressing og bedrageri) vil omfattes av attesten
for tjenesteytere som bare yter tjenester til barn (som ikke lider
av utviklingshemning). Personer som yter tjenester, til både barn
og voksne eller til personer med utviklingshemning, skulle også
etter høringsforslaget fremlegge den noe mer omfattende politiattesten.
Departementet antar at det er relativt få kommuner, om noen, som
skiller mellom personell som yter tjenester til barn og til barn
med utviklingshemning. Endringen i lovforslaget kan derfor antas
å få liten praktisk betydning.
Departementet foreslår at attesten som skal fremlegges
skal være utvidet. En utvidet attest innebærer at også verserende
saker anmerkes. Verserende saker er siktelser, tiltaler og ilagte reaksjoner
som ikke er rettskraftig.
Departementet presiserer at enhver som er siktet og
eventuelt tiltalt for en straffbar handling skal antas uskyldig
inntil «skyld er bevist etter loven».
Dette betyr imidlertid ikke at informasjon om eventuelle
siktelser, tiltaler eller dommer ikke bør anmerkes på en politiattest.
Departementet mener at dette er en type informasjon som er relevant
for en arbeidsgiver å få. For søker vil det være særlig uheldig
dersom arbeidsgiver får kunnskap om en verserende sak, eller om
at vedkommende har vært under straffeforfølgning fra andre. Etter
departementets vurdering kan manglende åpenhet om et slikt forhold
fra søkers side lett lede til manglende tillitt/mistillit til arbeidstaker.
Politiregisterloven og politiregisterforskriften har
regler om hvordan verserende saker skal anmerkes. Ved anmerkning
av tiltale skal for eksempel anmerkningen gi informasjon om hva tiltalen
gjelder, hvilke lovbrudd, og tidspunkt for overtredelsen. Videre
skal det fremgå hvem som har tatt ut tiltale, datoen for tiltale,
og om saken er berammet eller når den antas å bli avholdt.
Det nye kravet om politiattest vil gjelde ved tilbud
om stillinger/oppdrag eller avtaleforhold fra lovhjemmelen trer
i kraft. En eventuell mistanke om at en ansatt, eller en som har
inngått avtale med kommunen om å yte en tjeneste etter helse- og
omsorgstjenesteloven, har begått straffbare forhold før lovhjemmelen
trer i kraft, gir ikke grunnlag for å innhente politiattest etter det
nye hjemmelsgrunnlaget.
Departementets forslag innebærer at personell som
yter tannhelsetjenester skal fremlegge politiattest etter tannhelsetjenesteloven
før tannhelsetjenesten formelt er overført til kommunen.
Forskrift om opptak til høyere utdanning § 6-1(1)
til (3) fastslår:
«(1) Søkere til utdanninger hvor studenter kan komme
i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller
praksisstudier, skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven
§ 39 første ledd i forbindelse med opptak.
(2) Hvis
det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving,
gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier
eller klinisk undervisning.
(3) Den enkelte utdanningsinstitusjon
må vurdere om utdanningene de tilbyr omfattes av første ledd eller
andre ledd og kreve fremlagt politiattest av studenter til disse
utdanningene.»
Departementet antar at politiattest etter andre ledd
i denne forskriften, vil omfatte helsepersonellstudier der klinisk
praksis i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er en obligatorisk
del av utdanningsløpet.
De samlede kostnadene ved forslaget anslås til om
lag 2,5 mill. kroner. De økte utgiftene for politimyndigheten vil
bli dekket innenfor Helse- og omsorgsdepartementets gjeldende budsjettrammer.