Sammendrag

I dokumentet ble følgende forslag fremmet 12. april 2016:

«Stortinget ber regjeringen opprette en KompetanseFUNN-ordning etter modell av SkatteFUNN-ordningen.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Torstein Tvedt Solberg, Vegard Grøslie Wennesland og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 6. mai 2016 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen er i likhet med forslagsstillerne enig i at fremtidens næringsliv vil være kunnskapsbasert, og at det er spesielt viktig med målretta investeringer i kompetanse, læring og kunnskapsutvikling i tider med nedgang og svakere vekst i norsk næringsliv.

Komiteen viser til at finansministeren i sitt brev av 6. mai fremholder at regjeringen etter planen skal legge frem en nasjonal kompetansepolitisk strategi i 2016. Strategien skal utvikles med partene i arbeidslivet, som er i tråd med det norske trepartssamarbeidet. Komiteen viser til at regjeringen har som mål at strategien skal bidra til god kompetanse i arbeidslivet gjennom tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet læring i arbeidslivet, og støtter dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at finansministeren i sitt brev fremholder at regjeringen ikke har planer om å innføre en KompetanseFUNN-ordning, og argumenterer for at det kan stilles spørsmål ved om et skattefradrag er det mest hensiktsmessige virkemiddelet om en ønsker å gi offentlig støtte til kompetanseutvikling. Finansministeren skriver:

«Indirekte tiltak i form av skatteinsentiver vil i de fleste tilfeller være mindre målrettet enn direkte tilskudd. Gjennom direkte tilskudd kan eventuelle tiltak rettes mer direkte mot grupper av arbeidstakere som har behov for økt kompetanse. Dersom skattesystemet belastes med for mange formål, vil det bli unødvendig komplisert, og det vil føre til en uthuling av skattegrunnlaget».

Flertallet deler finansministerens vurdering og understreker viktigheten av et skattesystem med bredt grunnlag og lave satser. Flertallet henviser videre til muligheten for å vurdere endringer i skatte- og avgiftssystemet i forbindelse med de årlige budsjettene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en KompetanseFUNN-ordning etter modell av SkatteFUNN-ordningen.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen opprette en KompetanseFUNN-ordning etter modell av SkatteFUNN-ordningen.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:80 S (2015-2016) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Anders Tyvand og Astrid Aarhus Byrknes om opprettelse av en KompetanseFUNN-ordning – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 6. mai 2016

Dokument 8:80 S (2015-2016) Representantforslag om opprettelse av en KompetanseFUNN-ordning

Jeg viser til brev av 27. april 2016, vedlagt Dokument nr. 8:80 S (2015-2016) representantforslag fra Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Anders Tyvand og Astrid Aarhus Byrknes om opprettelse av en KompetanseFUNN-ordning. I dokumentet bes regjeringen ”opprette en Kompetanse-FUNN-ordning etter modell av SkatteFUNN-ordningen”.

Regjeringen er enig med representantene i at framtidens næringsliv vil være kunnskapsbasert. Derfor satser regjeringen bredt på kunnskapsområdet. Regjeringen vil etter planen legge fram en nasjonal kompetansepolitisk strategi i 2016 i samarbeid med partene i arbeidslivet. Målet er å bidra til god kompetanse i arbeidslivet gjennom tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet læring i arbeidslivet.

Jeg mener det samtidig er forhold som taler mot akkurat det å innføre et nytt skattefradrag for kompetanseutvikling, slik representantene foreslår. Det vil være vanskelig å definere hva som skal regnes som støtteverdig kompetanse. Skal vi ha konkurransedyktige bedrifter i framtiden, er vi avhengig av lønnsomme bedrifter. Det er ikke gitt at all kompetanse vil bidra til det. Et mål på om man satser på riktig kompetanse og lykkes med det, vil være om virksomheten går med overskudd. Jeg mener derfor redusert overskuddsskatt er et godt virkemiddel for å stimulere bedriftene til å investere i realkapital og nyttig kompetanse. Regjeringen har allerede redusert bedriftenes overskuddsskatt fra 27 til 25 pst. og foreslår ytterligere reduksjoner i Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt.

En ulempe med et skattefradrag er at det vil være store utfordringer med å avgrense og administrere fradraget. Det kan også oppstå uklarheter om hvilke kostnader som er fradragsberettiget. Dette kan åpne for at kostnader knyttet til tiltak som ikke er kompetansehevende for den enkelte arbeidstaker, utløser fradrag/støtte. Videre må nødvendigvis hver enkelt bedrifts tiltak godkjennes og følges opp, slik at den administrative ressursinnsatsen vil være betydelig. Hvis det åpnes for store skattefradrag for den enkelte bedrift, kan «KompetanseFUNN» vise seg å være et svært kostbart tiltak.

Hvis en ønsker å gi offentlig støtte til kompetanseutvikling, kan det også stilles spørsmål ved om et skattefradrag er det mest hensiktsmessige virkemiddelet. Indirekte tiltak i form av skatteinsentiver vil i de fleste tilfeller være mindre målrettet enn direkte tilskudd. Gjennom direkte tilskudd kan eventuelle tiltak rettes mer direkte mot grupper av arbeidstakere som har behov for økt kompetanse. Dersom skattesystemet belastes med for mange formål, vil det bli unødvendig komplisert, og det vil føre til en uthuling av skattegrunnlaget.

Forslaget bryter med et viktig hensyn i skattesystemet om brede skattegrunnlag, jf. Meld. St. 4 (2015-2016) Bedre skatt. Brede grunnlag gjør det mulig å holde skattesatsene lave. Fordi kostnadene ved skattlegging gjerne øker mer enn proporsjonalt med skattesatsene, bidrar brede grunnlag og lave satser til å holde de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattlegging nede. Ved innføring av et nytt skattefradrag, som «KompetanseFUNN», må skattesatsene økes for å opprettholde et gitt nivå på skatteinntektene. Det vil kunne gi økt effektivitetstap ved beskatning og dermed dårligere utnyttelse av ressursene. Slike effekter bør medregnes når en vurderer om et nytt fradrag skal innføres.

Regjeringen vurderer endringer i skatte- og avgiftssystemet i forbindelse med de årlige budsjettene. Regjeringen har ikke planer om å innføre en «KompetanseFUNN»-ordning, men jeg er som sagt enig med representantene i at målrettet satsing på læring og kompetanse er viktig for arbeidslivet i framtiden.