I proposisjonen vises det til at tiltakene antas
å medføre at det ankommer færre asylsøkere enn det ellers ville
ha kommet til Norge. De økonomiske og administrative konsekvensene avhenger
i stor grad av effekten på asyltilstrømningen. Det er anslått at
det vil komme mellom 5 000 og 50 000 asylsøkere i 2016. For Saldert
budsjett 2016 ligger det til grunn et punktanslag på 33 000, men
hva det faktiske tallet blir er svært usikkert. Dagens usikre situasjon
gjør det også særlig vanskelig å si noe konkret om effektene av
forslagene i proposisjonen. Flere av høringsinstansene, herunder
POD og UDI, har imidlertid stilt seg bak at forslagene vil kunne medføre
en reduksjon i asyltilstrømningen.
Innvandring har konsekvenser for norsk arbeidsmarked,
produktmarked og offentlige finanser. Det vises til at det i Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble anslått at en voksen asylsøker som
får opphold vil koste staten om lag 1,4 mill. kroner de første seks
årene, inkludert blant annet utgifter til registrering av asylsøkere,
behandling av asylsøknader, mottaksutgifter og integrering. Antallet
asylsøkere til Norge er derfor av stor betydning for de offentlige
utgiftene de første årene.
På lengre sikt er konsekvensene av innvandring særlig
avhengig av tilknytningen til arbeidsmarkedet. Økt innvandring medfører
økte inntekter i form av økte skatteinntekter, men også økte utgifter
i form av utbetalinger gjennom velferdsordningene. Flere innvandrere
kan medføre et mer presset arbeidsmarked som kan medføre lavere
lønn og sysselsetting. Samtidig vil innvandring kunne føre til økt
etterspørsel, økt arbeidstilbud og økt verdiskapning. Det er derfor en
målsetting at personer som kommer til Norge og får opphold, raskest
mulig og i størst mulig grad integreres, forsørger seg selv og bidrar
til samfunnet. Det anslås på den ene siden at blant annet skjerpede
krav til familiegjenforening og permanent opphold kan bidra til
dette. På den andre siden kan en større grad av usikkerhet rundt fremtiden
i Norge og en lengre periode uten familie bidra til negative konsekvenser
for evnen og viljen til å integreres.
Utover konsekvensene som følger av reduserte ankomster
av asylsøkere til Norge, vil flere av forslagene ha økonomiske og
administrative konsekvenser for forvaltningen. Forslagene vil gi
behov for endringer i systemer og saksbehandlingsrutiner, herunder
i UDI, UNE og politiet. Flere endringer i hvordan ulike sakstyper
skal behandles, vil også kunne redusere produktiviteten i en periode.
Enkelte høringsinstanser, herunder UDI og UNE, har pekt på at innstramninger
kan føre til flere klagesaker og flere saker for domstolene. Dette
kan blant annet medføre økte saksbehandlingstider og restanser. Samtidig
vil ikke endringene nødvendigvis medføre flere saker totalt sett
dersom antallet asylsøkere går ned. De totale utgiftene er derfor vanskelig
å anslå.
I den grad forslagene vil medføre budsjettmessige
endringer, vil regjeringen måtte komme tilbake til dette i kommende
budsjettframlegg.
Den planlagte omformuleringen av bestemmelsen
i utlendingsloven § 9 første ledd vil kunne begrense tilstrømningen
til landet. Politiet vil på grensen måtte vurdere om tillatelse
til innreise uten visum skal gis. Med forutsetningen om at tillatelse
normalt skal gis, vil saksbehandlingen knyttet til § 9 være meget
enkel. Utover dette vil ikke forslaget innebære økonomiske eller
administrative konsekvenser.
Det anslås at ordningen isolert sett vil være
ressurskrevende å håndheve på de tidspunkter hjemmelen eventuelt
tas i bruk. Samtidig vil dette innebære at et betydelig antall asylsøknader
ikke tas til behandling i Norge, noe som ellers ville krevd langt
større ressurser.
Lovforslaget åpner for ulike grader av forenklede
saksbehandlingsregler, noe som vil ha betydning for ressursbruken
dersom hjemmelen tas i bruk. Hvilken ordning som eventuelt iverksettes
vil være avhengig av hvilke tiltak som er praktisk mulige og nødvendige
i den konkrete situasjonen.
Dersom lovforslaget vedtas av Stortinget, vil
departementet vurdere om det er nødvendig og hensiktsmessig på forhånd
å foreta systemtilpasninger for det tilfellet at hjemmelen blir
tatt i bruk. Det er ikke mulig å anslå om og hvor ofte hjemmelen
vil komme til å bli tatt i bruk.
Det foreslås at de som får subsidiær beskyttelse skal
bosettes som i dag og utløse integreringstilskudd. Endringen vil
innebære at målgruppen for særordningene for flyktninger i folketrygden reduseres.
Dette vil kunne medføre økte utgifter til sosialhjelp i kommunene.
Det pågår et arbeid i Arbeids- og sosialdepartementet hvor særordninger
for flyktninger og asylsøkere i folketrygden gjennomgås.
Oppheving av rimelighetsvilkåret ved henvisning
til internflukt vil først og fremst ha konsekvenser for hvilken
oppholdsstatus søkeren får i Norge. Det antas at færre personer
vil få flyktningstatus.
Det vises til at det foreslås at den aktuelle
gruppen fortsatt vil bosettes og ha rett til representant. Dersom
det blir vanskeligere å bosette enslige mindreårige asylsøkere,
slik flere høringsinstanser peker på, vil imidlertid utgiftene til
mottak og omsorgssentre likevel øke. Forslaget medfører at UDI må
behandle flere saker. En må forvente at mange vil søke om fornyet
tillatelse når disse personene fyller 18 år. På den ene siden vil
trolig antallet klager til UNE også øke dersom endringen medfører
økt antall avslag. På den andre siden kan antallet enslige mindreårige
asylsøkere til Norge reduseres.
Forslaget vil kunne innebære en viss begrensning
i familieinnvandringen. Det kan også medføre at flere familiemedlemmer
reiser til Norge som asylsøkere istedenfor å søke om familieinnvandring
fra hjemlandet. Forslaget innebærer en mer komplisert og ressurskrevende
saksbehandling hvor det er behov for å vurdere underhold og botid
i flere saker. Det vil også kunne medføre at det i større grad vil
måtte gjøres unntaksvurderinger. Forslaget antas å kunne medføre
økte restanser og lengre saksbehandlingstid.
Forslagets økonomiske og administrative konsekvenser
vil i utgangspunktet være de samme som for øvrige innstramninger
i retten til familieinnvandring, jf. omtale under pkt. 13.4.1. Tilknytningskravet
kan være særlig krevende for UDI og UNE å praktisere, fordi familien
ikke vil ha incentiver til å opplyse at de har oppholdstillatelse
i et annet land. Det legges imidlertid opp til at det kun er i et
mindre antall saker det vil være aktuelt at tilknytningskravet skal
vurderes. Det er foreløpig uvisst i hvilken utstrekning utlendingsmyndighetene
faktisk vil kunne fastslå at familieetablering eller -gjenforening
er mulig i et annet land.
Endringen kan medføre at flere får avslag på
sin søknad om familieetablering og/eller at søkere utsetter å søke
til referansepersonen og søker har fylt 24 år. Det må antas at klagefrekvensen
vil øke noe, men porteføljen av ekteskapssaker som vil kunne omfattes
av forslaget er ikke stor (maksimalt om lag 550 saker ville blitt
rammet i 2014). Klagesakene antas heller ikke å ville være spesielt
kompliserte. Forslaget anslås derfor ikke å ha vesentlige økonomiske
eller administrative konsekvenser.
Det foreslås at førstegangstillatelser fortsatt
gis for opp til tre år med unntak av beskyttelsessaker, som skal
gis for fem år. Heving av botidskravet fra tre til fem år vil derfor
innebære en økning i antall fornyelsessaker ved at flere tillatelser
må fornyes og at tillatelsene må fornyes over et lengre tidsrom.
Videre vil reisebevis for flyktninger og utlendingspass måtte fornyes flere
ganger. Forslaget vil også medføre flere utvisningssaker, da det
tar lengre tid å opparbeide det utvidede utvisningsvernet i utlendingsloven § 68.
Et hevet botidskrav vil medføre at antall søknader om permanent
oppholdstillatelse på kort sikt vil gå ned, men det antas at dette
vil stige igjen når flere personer oppfyller vilkåret om fem års
botid.
Lovendringene vil innebære en varig og betydelig
utgiftsøkning. Det er anslått at heving av botidskravet til fem
år vil medføre samlede økte utgifter til saksbehandling per år på
om lag 33 mill. kroner som kan dekkes inn med økte gebyrinntekter
fra og med 2020. Beregningene er basert på at lovendringen trer
i kraft 1. juli 2016. Økonomiske og administrative konsekvenser
vil gjelde fra ikrafttredelsestidspunktet, men det anslås at utgiftsøkningen
vil være betydelig lavere det første året etter ikrafttredelse enn
i påfølgende år.
Det legges til grunn at forslaget er budsjettnøytralt.
I Saldert budsjett for 2016 er inntektsbevilgningen på kap. 3440
post 6 økt med 0,5 mill. kroner, og politiets tilknyttede utgifter
på kap. 440 post 1 økt med 0,5 mill. kroner, med forbehold om at
lovendringene vedtas i Stortinget. Resterende økte utgifter for
UDI og politiet skal dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. UDI er
imidlertid styrket med 20 mill. kroner i Saldert budsjett 2016,
utover bevilgningsøkningene knyttet til økte asylankomster. Dette
blant annet for å kunne behandle økt antall saker som vil følge
av lovforslaget.
Det vil også påløpe utgifter i forbindelse med avbøtende
tiltak knyttet til familieinnvandrere som utsettes for mishandling
i samlivsforholdet. Flere av informasjonstiltakene er allerede iverksatt.
Videreføring av informasjonstiltak, nye tiltak knyttet til informasjon,
opplæring, bruk av tolk, klargjøring av vedtak, gjennomgang av praksis
med påfølgende vurdering av regelverket mv. iverksettes og dekkes
innenfor gjeldende budsjettrammer.
I tillegg vil forslaget forlenge perioden andre etater
vil ha behov for å kontrollere oppholdsstatusen til personer med
utenlandsk statsborgerskap. Dagens ordning med innhenting av opplysninger
fra utlendingsforvaltningen er manuell, og forslaget vil dermed
kunne generere noe merarbeid både for utlendingsforvaltningen og
for etater som har behov for å kontrollere personers oppholdstillatelse.
De skjerpede vilkårene for permanent opphold kan
medføre en mer komplisert saksbehandling for utlendingsforvaltningen.
I tillegg vil antallet fornyelsessøknader trolig øke. Forslaget
antas å kunne medføre økte restanser og lengre saksbehandlingstid.
De skjerpede kravene for permanent opphold kan føre til at noen
flere faktisk avlegger prøve, og at flere vil ønske å ta prøvene på
nytt dersom de ikke består. Dette kan medføre merutgifter for kommunene
og for VOX.
Forslaget kan medføre en noe mer komplisert saksbehandling
i enkelte saker.
Forslaget innebærer at noen flere personer har plikt
til å gjennomføre opplæring. Det legges til grunn at eventuelle
merutgifter dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Forslaget medfører ikke vesentlige økonomiske eller
administrative konsekvenser.
Forslaget vil føre til at det i noen flere saker
enn i dag skal treffes vedtak om utvisning. Dette gjelder saker
hvor det uansett treffes vedtak om å avslå realitetsbehandling av
asylsaken og hvor utlendingen blir pålagt å forlate riket. Den ekstra ressursbruken
ved å treffe utvisningsvedtak i disse sakene vil være begrenset.
Utvidet opptak og lagring av biometri medfører behov
for praktiske, tekniske og organisatoriske endringer. Først og fremst
må dagens utlendingsregister oppgraderes for en stor volumøkning.
I dag registreres det 10 000–15 000 saker per år i registeret. Med
foreslått utvidet bruk vil dette øke til over 250 000 registreringer
per år. Det må etableres nye prosesser i førstelinjen ved utenriksstasjonene,
slik at dagens opptaksutstyr for biometri også kan oppta biometri
i oppholdssaker og overføre dette til en sentral nasjonal biometribase.
Det må videre tilrettelegges for at biometri opptatt for lagring
i Schengens VIS-database også overføres og lagres i den nasjonale basen.
For å kunne gjennomføre den foreslåtte utvidede registreringen,
er det påkrevd investeringer og endringer i utlendingsforvaltningens
saksbehandlingssystemer og databaser. Det er anslått en investeringskostnad
på 54 mill. kroner og årlig økte driftsutgifter på 6,5 mill. kroner
for UDI, politiet og utenrikstjenesten samlet. Det er ikke tatt
stilling til når lovendringen vil kunne tre i kraft. Regjeringen
vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettframleggene.
Tiltakene anslås ikke å ha vesentlige økonomiske
eller administrative konsekvenser. Forslaget om redusert klagefrist
kan effektivisere saksbehandlingen i UDI og UNE noe. Forslaget om
å kunne forskriftsfeste unntak for retten til fritt rettsråd anslås
ikke i seg selv å ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Lovendringen
om utsatt iverksetting anslås å kunne legge til rette for mer effektiv
saksbehandling og retur, og kan også medføre at det fremsettes færre
begjæringer om utsatt iverksetting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil bemerke at regjeringen har fremsatt forslag
om innstramninger i utlendingsretten på meget kort tid, og at proposisjonen
i stor grad tar opp i seg de vurderinger som er relevante i en slik
sak. Flertallet vil her peke på vurderingene gjort
opp imot folkeretten, menneskerettighetene og norsk lovverk samt
praksis.
Store deler av proposisjonen inneholder tiltak som
bygger på asylforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre inngått i november
2015. Det er også noen av forslagene som bygger på Nydalen-avtalen
mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Flertallet viser til at både
Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet stiller seg bak at forslagene
som her fremmes vil kunne medføre en reduksjon i asyltilstrømmingen. Flertallet vil
understreke at det mest effektive tiltaket for å få kontroll ved
våre grenser, begrense den økonomiske belastningen for staten og
danne grunnlaget for en bærekraftig integrering, er at man får begrenset
tilstrømmingen til Norge. Videre er det viktig at de som kommer
til landet så raskt som mulig blir integrert og tar del i det norske samfunnet.
Derfor er det viktig å stille strenge krav til blant annet språkkunnskap,
samfunnskunnskap og selvforsørgelse for å få opphold i Norge. Flertallet slutter
seg til de innstramminger som asylforliket mellom de seks partiene
la grunnlag for.
Flertallet er bekymret for at
man uten disse grepene vil oppleve at situasjonen vi har nå, og som
vi kanskje kan få igjen, blir en stor belastning for den norske
velferdsstaten. Lykkes vi derimot, vil flertallet peke
på at det å få flere hender og kloke hoder til landet vårt, vil
være en fordel vi kan bygge videre på.
Flertallet vil her peke på at
nedgang i antall asylsøkere og flyktninger vil bety mindre belastning
og saksbehandling på alle ledd i utlendingsforvaltningen. Flertallet vil
understreke at ikke alle forslag som fremmes i seg selv vil bety mindre
arbeid for forvaltningen, men hvis tilstrømmingen begrenser seg,
og de som får bli i større grad skal forsørge seg og sine selv,
vil dette i sum bety at asyltilstrømmingen blir mer bærekraftig
på sikt.
En del av innstrammingene vil måtte bety nye saksbehandlingsrutiner
og opplæring av medarbeidere i forvaltningen. Flertallet viser
til at dette uansett er en kostnad som er der når regelendringer
blir foretatt. Dessuten vil flertallet vise til at
endringene innen opptak av biometri vil medføre behov for investeringer.
Likevel er slike kostnader helt nødvendig for å få bedre kontroll
med hvem som kommer inn i landet, samt motvirke alvorlig kriminalitet
som menneskehandel, smugling av personer og terror.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at flere høringsinstanser stiller spørsmålstegn ved om forslagene
til innstramming vil virke slik at færre kommer til Norge som asylsøkere.
Dette gjelder blant annet innstramminger i retten til familiegjenforening
hvor blant annet UDI i sin høringsuttalelse mente at dette kunne
føre til at hele familier flykter og at vi får større asyltilstrømming.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartivil videre peke på at flyktningkrisen
ikke har blitt noe mindre verken i Syrias nærområder, Tyrkia eller
Europa, og at mye av nedgangen i antall søkere i 2016 skyldes at
flere land har satt i gang grensekontroller. Slik det også fremgår
av Prop. 122 S (2015–2016) s. 65. Dette medlemer av den oppfatning at situasjonen som
oppsto høsten 2015 kunne ha vært avverget ved en bedre håndtering
og at regjeringen tidligere hadde forstått at de måtte sette inn
tiltak for å håndtere søkerne.
Dette medlem vil igjen peke på
at for å få en bærekraftig innvandring så er det nødvendig å starte
med integrering så fort som mulig. Slik er det ikke i dag, og de
forslagene som er fremmet her vil heller ikke sørge for dette. Tvert
imot så har regjeringen kuttet i tiltak som skal sikre integrering,
og ikke sørget for en raskere saksbehandling av dem som er her.
Dette resulterer i at mange blir sittende altfor lenge på mottak
og miste det initiativet mange har når de kommer til å bli en del
av det norske samfunnet.
Dette medlemvil
også vise til at det ikke er gjort noen beregninger av hvordan endringene
i reglene kan slå ut negativt for kommuneøkonomien, spesielt forslaget
om å dele inn flyktninger i et A- og B-lag.