Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 9 første ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:
En utlending som er på norsk grense og som søker
beskyttelse etter reglene i kapittel 4, eller for øvrig gir opplysninger
som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil komme til anvendelse, kan likevel gis tillatelse til innreise. Avgjørelse
om tillatelse til innreise treffes av politiet og anses ikke som
enkeltvedtak.
§ 9 femte ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om asylsøkeres adgang til innreise uten visum, om
hvem som er unntatt fra visumplikt etter annet ledd og om tidsberegningen
i fjerde ledd.
Forslag 2
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 32 nytt femte ledd skal lyde:
Kongen i statsråd kan beslutte at søknader om beskyttelse,
jf. §§ 28 og 28 a, skal kunne nektes realitetsbehandlet dersom søkeren
ankommer direkte fra en nordisk stat. Kongen i statsråd kan beslutte
at myndighet til å nekte realitetsbehandling, og myndighet til å
bortvise i medhold av § 17 første ledd, i slike tilfeller legges
til polititjenestemann. Kongen i statsråd kan beslutte at nektelse
av realitetsbehandling, og bortvisning i medhold av § 17 første
ledd, i slike tilfeller ikke anses som enkeltvedtak. Bestemmelsene
i første til tredje punktum gjelder uten hen-syn til hva som ellers
ville fulgt av fjerde ledd. Det gjelder ikke plikt til forhåndsvarsling
etter forvaltningsloven § 37 før Kongen i statsråd fatter beslutninger
som nevnt i første til tredje punktum.
Forslag 3
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 32 nytt femte ledd skal lyde:
Kongen i statsråd kan beslutte at søknader om beskyttelse,
jf. § 28, skal kunne nektes realitetsbehandlet dersom søkeren ankommer
direkte fra en nordisk stat. Kongen i statsråd kan beslutte at myndighet
til å nekte realitetsbehandling, og myndighet til å bortvise i medhold
av § 17 første ledd, i slike tilfeller legges til polititjenestemann. Kongen
i statsråd kan beslutte at nektelse av realitetsbehandling, og bortvisning
i medhold av § 17 første ledd, i slike tilfeller ikke anses som enkeltvedtak.
Bestemmelsene i første til tredje punktum gjelder uten hensyn til
hva som ellers ville fulgt av fjerde ledd. Det gjelder ikke plikt
til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 37 før Kongen i statsråd
fatter beslutninger som nevnt i første til tredje punktum.
Forslag 4
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 18 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) utlendingen
oppgir å være flyktning, jf. § 28, eller å
ha rett til beskyttelse etter § 28 a, eller forøvrig gir opplysninger
som tyder på at utlendingen er vernet mot utsendelse etter § 73,
§ 28 første til fjerde ledd skal lyde:
En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal
etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen har en
velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge,
religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller
på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på
grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands
beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1
A og protokoll 31. januar 1967.
En utlending som anerkjennes som flyktning etter
første ledd, har rett til oppholdstillatelse som flyktning.
Ved vurderingen etter første ledd skal det tas hensyn
til om søkeren er barn.
Søkeren skal som hovedregel anerkjennes som flyktning
etter første ledd også når beskyttelsesbehovet har oppstått etter
at søkeren forlot hjemlandet, og skyldes søkerens egne handlinger. Ved
vurderingen av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen, skal
det særlig legges vekt på om beskyttelsesbehovet skyldes handlinger
som er straffbare etter norsk lov, eller om det fremstår som mest
sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært
å oppnå oppholdstillatelse.
§ 28 sjette til åttende ledd skal lyde:
På de vilkår som er fastsatt
i loven her og med de unntakene som er fastsatt av Kongen
i forskrift, har også ektefelle eller samboer til en utlending som
gis oppholdstillatelse som flyktning etter annet ledd, og flyktningens
barn under 18 år uten ektefelle eller samboer, rett til oppholdstillatelse som
flyktning.
Dersom vilkårene for oppholdstillatelse
etter denne bestemmelsen ikke er oppfylt, skal vedtaksmyndigheten
av eget tiltak vurdere om bestemmelsene i § 28 a skal
anvendes.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om
anvendelsen av denne paragrafen og §§ 29 og 30.
Ny § 28 a skal lyde:
§ 28 a Oppholdstillatelse for utlendinger
som har rett til subsidiær beskyttelse
En utlending som er i riket eller på norsk grense, og
som uten å falle inn under § 28 likevel står i reell fare for å
bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet,
har rett til oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner.
Ved vurderingen etter første ledd skal det tas hensyn
til om søkeren er barn.
Bestemmelsene i § 28 fjerde og femte ledd gjelder
tilsvarende.
Når det er tvil om utlendingens identitet, når
behovet er midlertidig, eller når andre særlige grunner tilsier
det, kan det fastsettes at
a) tillatelsen
ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse,
b) tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag
for oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 for utlendingens
familiemedlemmer,
c) tillatelsen ikke skal kunne fornyes,
eller
d) tillatelsens varighet skal være kortere
enn ett år.
Dersom vilkårene for oppholdstillatelse etter denne
bestemmelsen ikke er oppfylt, skal vedtaksmyndigheten av eget tiltak
vurdere om bestemmelsene i § 38 skal anvendes.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om
anvendelsen av denne paragrafen.
§ 29 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 29 Nærmere om forfølgelse etter § 28
For at handlinger skal anses å utgjøre forfølgelse i
henhold til § 28, må de enten
a) e nkeltvis
eller på grunn av gjentakelse utgjøre en alvorlig krenkelse av grunnleggende
menneskerettigheter, særlig slike rettigheter som ikke kan fravikes
i medhold av artikkel 15 nr. 2 i den europeiske menneskerettskonvensjon
av 4. november 1950, eller
b) utgjøre flere forskjellige tiltak,
herunder krenkelser av menneskerettigheter, som til sammen er så
alvorlige at de berører et menneske på en måte som kan sammenlignes
med situasjonen beskrevet i bokstav a.
§ 30 skal lyde:
§ 30 Nærmere om grunnlaget for forfølgelse
etter § 28
Ved anvendelsen av § 28 skal
følgende legges til grunn ved vurderingen av grunnlaget for forfølgelsen:
deltakelse i eller tilsiktet fravær fra formell
gudsdyrkelse, enten det skjer privat eller offentlig, alene eller
sammen med andre,
andre handlinger eller meningsytringer
knyttet til vedkommendes religion eller livssyn,
individuelle eller kollektive handlemåter
som er diktert av religiøs eller livssynsmessig overbevisning,
frihet til å skifte religion eller annet
livssyn.
b) Nasjonalitet skal foruten statsborgerskap
eller mangel på statsborgerskap også omfatte medlemskap i en gruppe
som er definert ved sin kulturelle, etniske eller språklige identitet, geografiske
eller politiske opprinnelse eller forbindelse med befolkningen i
en annen stat.
c) En spesiell sosial gruppe skal særlig
anses å omfatte en gruppe mennesker som har et felles kjennetegn
ut over faren for å bli forfulgt, og som oppfattes som en gruppe
av samfunnet. Det felles kjennetegnet kan være iboende eller av
andre grunner uforanderlig, eller for øvrig utgjøres av en væremåte
eller en overbevisning som er så grunnleggende for identitet, samvittighet
eller utøvelse av menneskerettigheter at et menneske ikke kan forventes
å oppgi den. Tidligere ofre for menneskehandel skal anses som medlemmer
av en spesiell sosial gruppe.
d) Politisk oppfatning skal særlig anses
å omfatte oppfatninger om de aktuelle forfølgerne eller deres politikk
eller metoder, uansett om søkeren har handlet i henhold til denne
oppfatningen.
Ved vurderingen av om det foreligger en velbegrunnet
frykt for forfølgelse er det uten betydning om søkeren har de kjennetegn
eller den oppfatning som fører til forfølgelsen, jf. § 28, såfremt forfølgeren mener at søkeren
har kjennetegnet eller oppfatningen.
§ 31 skal lyde:
§ 31 Utelukkelse fra rett til beskyttelse
Rett til beskyttelse etter
§§ 28 eller 28 a foreligger ikke dersom utlendingen faller
inn under flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1D eller
E, eller dersom det er alvorlig grunn til å anta at utlendingen
a) har gjort
seg skyldig i en forbrytelse mot freden, en krigsforbrytelse eller
en forbrytelse mot menneskeheten, slik disse forbrytelsene er definert
i internasjonale avtaler som tar sikte på å gi bestemmelser om slike
forbrytelser,
b) har gjort seg skyldig i en alvorlig
ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser, før han fikk adgang
til Norge som flyktning, eller
c) har gjort seg skyldig i handlinger
som er i strid med FNs formål og prinsipper.
Rett til beskyttelse etter
§ 28 a foreligger heller ikke dersom
utlendingen har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse
og av den grunn utgjør en fare for det norske samfunnet. Dersom det
er grunnlag for utvisning av en utlending av hensyn til grunnleggende
nasjonale interesser etter § 126 annet ledd, gjelder § 126 femte
ledd.
Rett til beskyttelse etter
§ 28 a foreligger heller ikke dersom
utlendingen forlot hjemlandet kun for å unngå straffereaksjoner
for én eller flere straffbare handlinger som kunne ha blitt straffet med
fengsel dersom handlingene var blitt begått i Norge.
Dersom en utlending som faller inn under første ledd
bokstav a eller c eller annet ledd, allerede har fått oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 28 a, kan oppholdstillatelsen
kalles tilbake.
For utlendinger som faller inn under første
til fjerde ledd, men som etter § 73 annet ledd likevel er vernet
mot utsendelse, gjelder § 74.
§ 32 første til fjerde ledd skal lyde:
§ 32 Internasjonalt samarbeid mv. om behandling
av søknader om opphold av beskyttelsesgrunner
En søknad om beskyttelse,
jf. §§ 28 og 28 a, kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren
a) har fått
asyl eller annen form for beskyttelse i et annet land,
b) kan kreves mottatt av et annet land
som deltar i Dublin-samarbeidet, jf. fjerde ledd,
c) kan kreves mottatt av en annen nordisk
stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten,
d) har reist til riket etter å ha hatt
opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt.
I tilfeller som nevnt i første ledd bokstav
b, c og d skal søknaden likevel tas til
realitetsbehandling dersom utlendingen har en tilknytning til riket som
gjør at Norge er nærmest til å realitetsbehandle den. Kongen kan
gi nærmere regler i forskrift om når en søknad som faller inn under første
ledd, skal realitetsbehandles.
Adgangen til å nekte realitetsbehandling etter første og femte ledd gjelder likevel ikke dersom § 73
er til hinder for det.
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 604/2013
(Dublin III-forordningen) gjelder som norsk lov. Forordningen fastsetter
kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken medlemsstat som er
ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse
som fremlegges i en medlemsstat av en tredjelandsborger eller en statsløs
person.
§ 33 første punktum skal lyde:
Når det foreligger konkrete omstendigheter som kan
begrunne en forventning om snarlig bedring i situasjonen i det området asylsøkere kommer fra, kan departementet
beslutte at behandlingen av søknadene fra personer fra dette området
skal stilles i bero i inntil seks måneder.
§ 34 tredje ledd første punktum skal lyde:
En søknad om individuell beskyttelse, jf. §§ 28 og 28 a, fra en utlending som
nevnt i annet ledd, kan stilles i bero i inntil tre år fra det tidspunktet utlendingen
første gang fikk tillatelse.
§ 35 tredje og fjerde ledd skal lyde:
En utlending som har fått innreisetillatelse
etter første ledd, får oppholdstillatelse etter denne paragrafen
inntil Utlendingsdirektoratet har avgjort om utlendingen skal få
oppholdstillatelse etter §§ 28, 28 a eller
38. Ved vurderingen av en sak etter §§ 28, 28 a og
38 etter innreise skal det legges tilbørlig vekt på om utlendingen
hadde grunn til å regne med å få beskyttelse
etter §§ 28 eller 28 a.
Forvaltningsloven kapittel IV og V om saksforberedelse
og vedtak gjelder bare vedtak truffet etter innreise. Forvaltningsloven
kapittel VI om klage og omgjøring gjelder der det er truffet vedtak
om oppholdstillatelse etter §§ 28, 28 a eller 38.
§ 37 skal lyde:
§ 37 Opphør og tilbakekall av tillatelser
etter §§ 28, 28 a eller 34
Ved siden av tilbakekall etter § 63 kan status som
flyktning og oppholdstillatelse etter §§ 28 og 34 eller
oppholdstillatelse etter § 28 a også tilbakekalles dersom
utlendingen:
a) frivillig
på nytt har søkt beskyttelse fra det landet utlendingen er borger
av,
b) etter å ha mistet sitt statsborgerskap,
frivillig har gjenervervet det,
c) har ervervet nytt statsborgerskap og
nyter beskyttelse av det landet utlendingen er blitt borger av,
d) frivillig på nytt har bosatt seg i
det landet utlendingen forlot eller oppholdt seg utenfor på grunn
av frykt for forfølgelse eller behandling som
nevnt i § 28 a,
e) ikke lenger kan nekte å nyte godt av
beskyttelse fra det landet utlendingen er borger av, fordi de forholdene
som førte til at utlendingen fikk beskyttelse
etter §§ 28, 28 a eller 34, ikke lenger er til stede, eller
f) ikke er borger av noe land, og på grunn
av at de forholdene som førte til at utlendingen fikk beskyttelse
etter §§ 28, 28 a eller 34, ikke lenger er til stede, er i
stand til å vende tilbake til det landet hvor utlendingen tidligere
hadde sin bopel.
Oppholdstillatelse skal ikke tilbakekalles etter første
ledd bokstav e eller f dersom utlendingen kan påberope seg tvingende
grunner i forbindelse med tidligere forfølgelse eller
behandling som nevnt i § 28 a for å avvise beskyttelse fra
det landet utlendingen har statsborgerrett i, eller å nekte å vende
tilbake til det landet hvor utlendingen tidligere hadde sin vanlige
bopel.
§ 43 overskriften og første ledd første punktum skal
lyde:
§ 43 Familiegjenforening mellom barn med
opphold etter §§ 28, 28 a eller 34 og barnets foreldre og søsken
Søkere som er foreldre til barn under 18 år
med opphold i riket etter §§ 28, 28 a eller
34, har rett til opphold.
§ 56 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsen i første ledd innebærer ingen begrensning
i retten til å søke beskyttelse, jf. §§ 28 og 28 a, eller til å påberope et
vern mot utsendelse, jf. § 73.
§ 58 annet ledd skal lyde:
Kravet til underhold og bolig gjelder ikke for
den som har rett til oppholdstillatelse etter § 28
eller § 28 a eller som fyller vilkårene for vern mot utsendelse
etter § 73.
§ 59 annet ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse etter §§ 28
eller 28 a kan likevel ikke nektes med hjemmel i denne paragrafen.
§ 61 annet ledd første punktum skal lyde:
Med mindre det er grunnlag for opphør eller tilbakekall
etter §§ 37 eller 63, skal en oppholdstillatelse etter §§ 28, 28 a og 34 fornyes.
§ 64 annet ledd første punktum skal lyde:
En utlending som har eller gis oppholdstillatelse i
riket på grunnlag av søknad om beskyttelse, men
uten å ha fått innvilget oppholdstillatelse som flyktning, skal
gis utlendingspass for reise utenfor Norge dersom utlendingens forhold
til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige
grunner som taler mot det.
§ 73 skal lyde:
§ 73 Absolutt vern mot utsendelse
En utlending kan ikke sendes til et område der vedkommende
ville være i en situasjon som nevnt i § 28, med
mindre:
a) utlendingen
er utelukket fra beskyttelse etter § 31, eller
b) utlendingen med rimelig grunn anses
som en fare for rikets sikkerhet eller har fått endelig dom for
en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for
det norske samfunn.
En utlending kan ikke sendes til et område der vedkommende
ville være i en situasjon som nevnt i § 28 a. Vernet
etter denne bestemmelsen gjelder også ved situasjoner som nevnt
i første ledd bokstav a og b.
Vernet etter første og annet ledd gjelder også utsendelse
til et område der vedkommende ikke ville være trygg mot å bli sendt
videre til et slikt område som nevnt i § 28 første ledd eller § 28 a første ledd.
Vernet etter første til tredje ledd kommer til
anvendelse ved alle former for vedtak etter loven.
§ 81 første ledd første punktum skal lyde:
I saker etter §§ 28, 28 a og
73, samt i saker om bortvisning, utvisning, tilbakekall av gitt
tillatelse eller tilbakekall av oppholdsdokument, jf. § 120 annet
ledd, skal utlendingsmyndighetene sørge for at utlendingen får mulighet
til å fremlegge sine synspunkter på et språk utlendingen kan kommunisere
forsvarlig på.
§ 82 skal lyde:
I saker om bortvisning, utvisning, tilbakekall
av gitt tillatelse eller tilbakekall av oppholdsdokumenter, jf.
§ 120, og når en utlending påberoper seg rett
til beskyttelse, skal politiet gi veiledning om at utlendingen
har rett til fullmektig, jf. forvaltningsloven § 12, og rettshjelp,
jf. § 92, samt rett til å sette seg i kontakt med sitt lands representasjon,
en representant for FNs høykommissær for flyktninger og en norsk flyktningorganisasjon.
§ 88 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom det i en sak om beskyttelse eller
i en sak om oppholdstillatelse for et familiemedlem ikke er mulig
å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over eller under
18 år, kan utlendingen anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre
alderen.
§ 92 annet ledd første punktum skal lyde:
En utlending som søker beskyttelse etter §§ 28 eller 28 a, eller påberoper seg
vernet mot utsendelse etter § 73, har rett til fritt rettsråd uten
behovsprøving ved negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet.
Kapittel 11 del II overskriften skal lyde:
II Særskilte regler for søknader om beskyttelse
§ 93 første og annet ledd skal lyde:
En søknad om beskyttelse,
jf. §§ 28 eller 28 a, skal fremsettes for politiet uten ugrunnet
opphold. Pass eller annet reisedokument utlendingen er i besittelse
av, skal innleveres sammen med søknaden.
Dersom omstendigheter som nevnt i §§ 28 eller 28 a inntreffer først etter
utlendingens innreise i riket, skal søknad fremsettes uten ugrunnet
opphold etter at utlendingen ble klar over omstendighetene.
§ 98 d første og annet ledd skal lyde:
Representanten skal ivareta den mindreåriges
interesser i saken og ellers utføre de
oppgaver som tilkommer en verge i henhold til annen lovgivning.
I forbindelse med behandlingen
av søknaden om beskyttelse skal representanten blant annet
a) være til
stede ved de samtaler myndighetene har med den mindreårige,
b) bistå den mindreårige ved undersøkelser
om identitet, alder mv.,
c) bistå den mindreårige i forbindelse
med oppsporing av foreldre eller andre omsorgspersoner, og
d) ha kontakt med den mindreåriges advokat
og holde seg underrettet om fremdriften i saken.
§ 105 første ledd bokstav c skal lyde:
c) utlendingen har søkt beskyttelse eller har ulovlig
opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes
på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan
føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder,
I § 108 annet ledd bokstav a erstattes «§ 90 femte ledd» av «§ 90
sjette ledd».
§ 108 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
§ 126 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Det gjelder ikke en rett til beskyttelse
etter § 28 a dersom det er grunnlag for å utvise utlendingen av
hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.
§ 129 femte og sjette ledd skal lyde:
Vedtak kan iverksettes på et tidligere tidspunkt enn
det som følger av § 90. Det kan settes en kortere frist enn sju
dager eller unnlates å gi en utreisefrist etter § 90 sjette ledd, dersom utlendingen er funnet
å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser.
Påberoper en utlending seg rett
til beskyttelse, jf. §§ 28 eller 28 a, eller for øvrig gir
opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil
komme til anvendelse, kan et vedtak bare iverksettes før det er
endelig dersom
a) søknaden
om opphold er nektet realitetsbehandlet i
medhold av § 32,
b) søkeren tidligere har fått avslag på
søknad om beskyttelse i annet land, eller
c) vilkårene for opphold etter §§ 28 eller
28 a eller for vern mot utsendelse etter § 73 åpenbart ikke er oppfylt.
Forslag 5
I introduksjonsloven gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd bokstav a skal lyde:
Forslag 6
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
Ny § 28 b skal lyde:
§ 28 b Midlertidig og begrenset oppholdstillatelse
til enslige mindreårige asylsøkere som har beskyttelsesbehov fordi
de mangler forsvarlig omsorg ved retur
Der det er avgjørende for vurderingen av beskyttelsesbehovet
til en enslig mindreårig asylsøker at vedkommende vil være uten
forsvarlig omsorg ved retur, har den enslige mindreårige bare rett
til midlertidig og begrenset oppholdstillatelse etter §§ 28 eller
28 a. Tillatelsen kan ikke fornyes etter fylte 18 år og danner ikke
grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller oppholdstillatelse
til familiemedlemmer etter lovens kapittel 6.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om
anvendelsen av denne paragrafen.
Ny § 38 a skal lyde:
§ 38 a Midlertidig og begrenset oppholdstillatelse
til enslige mindreårige asylsøkere som mangler forsvarlig omsorg
ved retur
En enslig mindreårig asylsøker som ikke har
annet grunnlag for oppholdstillatelse enn at norske myndigheter
anser at søkeren vil være uten forsvarlig omsorg ved retur, har
bare rett til midlertidig og begrenset oppholdstillatelse etter
lovens § 38 første ledd. Tillatelsen kan ikke fornyes etter fylte
18 år og danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller oppholdstillatelse
til familiemedlemmer etter lovens kapittel 6.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om
anvendelsen av denne paragrafen.
Forslag 7
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
Ny § 28 b skal lyde:
§ 28 b Midlertidig og begrenset oppholdstillatelse
til enslige mindreårige asylsøkere som har beskyttelsesbehov fordi
de mangler forsvarlig omsorg ved retur
Der det er avgjørende for vurderingen av beskyttelsesbehovet
til en enslig mindreårig asylsøker at vedkommende vil være uten
forsvarlig omsorg ved retur, har den enslige mindreårige bare rett
til midlertidig og begrenset oppholdstillatelse etter § 28. Tillatelsen
kan ikke fornyes etter fylte 18 år og danner ikke grunnlag for permanent
oppholdstillatelse eller oppholdstillatelse til familiemedlemmer
etter lovens kapittel 6.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om
anvendelsen av denne paragrafen.
Ny § 38 a skal lyde:
§ 38 a Midlertidig og begrenset oppholdstillatelse
til enslige mindreårige asylsøkere som mangler forsvarlig omsorg
ved retur
En enslig mindreårig asylsøker som ikke har
annet grunnlag for oppholdstillatelse enn at norske myndigheter
anser at søkeren vil være uten forsvarlig omsorg ved retur, har
bare rett til midlertidig og begrenset oppholdstillatelse etter
lovens § 38 første ledd. Tillatelsen kan ikke fornyes etter fylte
18 år og danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller oppholdstillatelse
til familiemedlemmer etter lovens kapittel 6.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om
anvendelsen av denne paragrafen.
Forslag 8
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 48 første ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse med inntil seks måneders varighet
kan gis til en søker som skal inngå ekteskap etter innreisen med
en referanseperson som nevnt i § 40 første ledd. Det er et vilkår
at begge parter er over 18 år. Bestemmelsene i § 40 tredje, femte
og sjuende ledd og §§ 41 a, 41 b og 41 c gjelder
tilsvarende. Kongen kan fastsette nærmere vilkår i forskrift.
Forslag 9
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 40 a oppheves.
§ 41 annet ledd siste punktum oppheves.
Ny § 41 b skal lyde:
§ 41 b Krav til visse referansepersoner
om fire års arbeid eller utdanning i Norge for familieetablering
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter
§§ 40 (ektefeller) og 41 (samboere) at referansepersonen har arbeidet
eller tatt utdanning i Norge i fire år, når referansepersonen har
a. oppholdstillatelse
som flyktning, jf. § 28,
b. oppholdstillatelse for utlending som
har rett til subsidiær beskyttelse, jf. § 28 a,
c. oppholdstillatelse etter innreisetillatelse
som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd,
d. kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf.
§ 34,
e. oppholdstillatelse på grunn av sterke
menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. § 38,
f. oppholdstillatelse som familiemedlem,
jf. §§ 40 til 53, eller
g. permanent oppholdstillatelse på grunnlag
av tillatelsene nevnt i bokstav a til f, jf. § 62.
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når
a. ekteskapet
var inngått eller samlivet var etablert før tidspunktet for referansepersonens
innreise i Norge, eller
b. partene har inngått ekteskap eller
levd i et etablert samliv mens begge har hatt oppholdstillatelse
i Norge.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige
grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for det.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
Ny § 41 c skal lyde:
§ 41 c Krav til visse referansepersoner
om tre års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening
For søknader som omfattes av unntaket i § 41
b annet ledd, er det et vilkår for oppholdstillatelse etter §§ 40
(ektefeller) og 41 (samboere) at referansepersonen har arbeidet
eller tatt utdanning i Norge i tre år, når referansepersonen har
a. oppholdstillatelse
som flyktning, jf. § 28,
b. oppholdstillatelse for utlending som
har rett til subsidiær beskyttelse, jf. § 28 a,
c. oppholdstillatelse etter innreisetillatelse
som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd,
d. kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf.
§ 34,
e. oppholdstillatelse på grunn av sterke
menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. § 38,
f. oppholdstillatelse som familiemedlem,
jf. §§ 40 til 53, eller
g. permanent oppholdstillatelse på grunnlag
av tillatelsene nevnt i bokstav a til f, jf. § 62.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige
grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for det.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
Denne paragrafen oppheves fra og med 1. januar 2020.
Forslag 10
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 40 a oppheves.
§ 41 annet ledd siste punktum oppheves.
Ny § 41 b skal lyde:
§ 41 b Krav til visse referansepersoner
om fire års arbeid eller utdanning i Norge for familieetablering
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter
§§ 40 (ektefeller) og 41 (samboere) at referansepersonen har arbeidet
eller tatt utdanning i Norge i fire år, når referansepersonen har
a. oppholdstillatelse
som flyktning, jf. § 28,
b. oppholdstillatelse etter innreisetillatelse
som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd,
c. kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf.
§ 34,
d. oppholdstillatelse på grunn av sterke
menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. § 38,
e. oppholdstillatelse som familiemedlem,
jf. §§ 40 til 53, eller
f. permanent oppholdstillatelse på grunnlag
av tillatelsene nevnt i bokstav a til f, jf. § 62.
Vilkåret i første ledd gjelder ikke når
a. ekteskapet
var inngått eller samlivet var etablert før tidspunktet for referansepersonens
innreise i Norge, eller
b. partene har inngått ekteskap eller
levd i et etablert samliv mens begge har hatt oppholdstillatelse
i Norge.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige
grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for det.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
Ny § 41 c skal lyde:
§ 41 c Krav til visse referansepersoner
om tre års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening
For søknader som omfattes av unntaket i § 41
b annet ledd, er det et vilkår for oppholdstillatelse etter §§ 40
(ektefeller) og 41 (samboere) at referansepersonen har arbeidet
eller tatt utdanning i Norge i tre år, når referansepersonen har
a. oppholdstillatelse
som flyktning, jf. § 28,
b. oppholdstillatelse etter innreisetillatelse
som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd,
c. kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf.
§ 34,
d. oppholdstillatelse på grunn av sterke
menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. § 38,
e. oppholdstillatelse som familiemedlem,
jf. §§ 40 til 53, eller
f. permanent oppholdstillatelse på grunnlag
av tillatelsene nevnt i bokstav a til f, jf. § 62.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom særlige
grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for det.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.
Denne paragrafen oppheves fra og med 1. januar 2020.
Forslag 11
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 60 første ledd skal lyde:
Førstegangs oppholdstillatelse gis som midlertidig
oppholdstillatelse for inntil fem år.
Med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven, skal tillatelse
gis for minst ett år. Varigheten av en tillatelse gitt etter bestemmelsene
i kapittel 6 skal ikke overstige utløpet av tillatelsen til referansepersonen,
jf. § 39. Varigheten av en tillatelse etter bestemmelsene i kapittel
3 skal ikke overstige arbeidsforholdets lengde.
§ 62 første ledd bokstav a, b og c skal lyde:
En utlending som de siste fem årene
har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som
danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har etter søknad
rett til permanent oppholdstillatelse dersom
a) utlendingen
de siste fem årene ikke har oppholdt
seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen,
b) utlendingen fortsatt oppfyller vilkårene
for en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent
oppholdstillatelse,
c) det ikke foreligger forhold som nevnt
i § 66,
Forslag 12
I statsborgerloven gjøres følgende endringer:
§ 12 skal lyde:
§ 12 Personer som er gift, registrert partner eller
samboer med norsk statsborger
For søker som er gift med en norsk statsborger og
har felles bopel med ektefellen, gjelder ikke vilkåret i § 7 første
ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen ha minst fem års opphold
i riket i løpet av de siste ti årene med oppholdstillatelser av
minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder
medregnes i femårsperioden. Oppholdstiden i riket og tiden som gift med
en norsk statsborger med felles bopel, må dessuten til sammen utgjøre
minst syv år. Oppholdstid og tid som gift med norsk statsborger kan
opptjenes samtidig.
Første ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere
og for samboere.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Statsløse
For søkere som er statsløse gjelder ikke vilkårene
i § 7 første ledd bokstav b, e og h. Statsløs
søker må likevel ha oppholdt seg i riket de siste
fem årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet.
Oppholdstid i en eller flere søknadsperioder medregnes i femårsperioden.
For statsløs søker under
18 år som er født i Norge, gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd. Statsløs
søker under 18 år som er født i Norge, må likevel
a) være bosatt i riket på søknadstidspunktet
og ha oppholdt seg i riket de siste fem årene med oppholdstillatelser
av minst ett års varighet, eller
b) være bosatt i
riket på søknadstidspunktet og ha en forelder som senest på vedtakstidspunktet innvilges
permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap.
Søkere som ved egen handling eller unnlatelse har
valgt å være statsløs, eller som på en enkel måte kan bli statsborger
av et annet land, omfattes ikke av paragrafen her.
Forslag 13
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 66 første ledd bokstav d, e og ny bokstav
f skal lyde:
d) når en
administrativ myndighet i et Schengenland har truffet en endelig
avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn
av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers
innreise eller opphold,
e) når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel
18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner
til at har begått et slikt lovbrudd, eller
f) når utlendingens søknad om beskyttelse
er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav
a eller d, og søknaden fremstår som et misbruk av asylsystemet.
Forslag 14
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 90 skal lyde:
§ 90 Iverksetting av vedtak
Vedtak om bortvisning eller utvisning av en
utlending som ikke har oppholdstillatelse eller oppholdsrett etter
kapittel 13, eller en nordisk borger som ikke har hatt opphold i
riket i mer enn tre måneder, kan iverksettes straks. Vedtak om bortvisning
eller utvisning av en utlending med oppholdsrett etter utlendingsloven
§ 111 kan iverksettes straks.
Vedtak om avslag på søknad om første gangs oppholdstillatelse,
og søknad om fornyet oppholdstillatelse fremsatt etter utløpet av
fristen i § 61 sjette ledd, kan iverksettes før det er endelig dersom
utlendingen har fått mulighet til å fremsette klage. Slikt vedtak
kan tidligst iverksettes 48 timer etter at meldingen om vedtaket
er kommet frem til utlendingen. Dersom Utlendingsdirektoratet anser
søknaden åpenbart grunnløs, kan vedtaket
likevel iverksettes så snart fristen for å begjære utsatt iverksetting
er utløpt, og direktoratet har tatt stilling til begjæringen.
Vedtak om å nekte realitetsbehandling
etter § 32 første ledd bokstav a, c og d og femte ledd, kan iverksettes
straks. Dersom det ikke er åpenbart at søknaden bør nektes realitetsbehandlet
etter de angitte bestemmelser, skal utlendingen gis en frist til
å begjære utsatt iverksetting, og vedtaket kan ikke iverksettes
før fristen er utløpt eller Utlendingsdirektoratet har tatt stilling
til begjæringen. Er søknaden nektet realitetsbehandlet etter § 32
første ledd bokstav b, jf. fjerde ledd, og utlendingen har begjært
utsatt iverksetting, kan vedtaket ikke iverksettes før Utlendingsnemnda har
tatt stilling til begjæringen eller behandlet klagen på vedtaket.
Vedtak om avslag på søknad om fornyet oppholdstillatelse
eller permanent oppholdstillatelse fremsatt innen utløpet av fristen
i § 61 sjette ledd, kan ikke iverksettes før det er endelig. Tilsvarende
gjelder vedtak om tilbakekall etter § 63 og vedtak om utvisning
av en utlending som har oppholdstillatelse, eller en nordisk borger
som har hatt opphold i riket i mer enn tre måneder. Dersom det er
mest sannsynlig at utlendingen vil begå en straffbar handling overfor
eller forfølge en annen person eller på annet vis alvorlig krenke
en annen persons fred, kan vedtaket iverksettes på et tidligere
tidspunkt enn det som følger av første og annet punktum.
Påberoper en utlending seg rett
til beskyttelse, jf. §§ 28 eller 28 a, eller for øvrig gir
opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil
komme til anvendelse, kan et vedtak bare iverksettes før det er
endelig dersom
a) søknaden
om opphold er nektet realitetsbehandlet i
medhold av § 32,
b) søkeren tidligere har fått avslag på
søknad om beskyttelse i annet land, eller
c) vilkårene for opphold etter §§ 28, 28 a eller 73 åpenbart ikke er
oppfylt
Vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket,
iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise innen en fastsatt
frist. Fristen skal settes til mellom sju og tretti dager. Dersom
det anses nødvendig, kan det settes en lengre frist. Det kan settes
en kortere frist enn sju dager eller unnlates å gi en utreisefrist
når
a) det er
fare for unndragelse, jf. § 106 a,
b) en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller
som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger,
c) utlendingen er funnet å utgjøre en
trussel mot offentlig orden,
d) utlendingen omfattes av § 32,
e) utlendingen bortvises eller utvises
ved Schengenyttergrensen, eller
f) utlendingen utvises etter § 66 første
ledd bokstav b, c, e eller annet ledd eller §§ 67 eller 68.
Dersom slikt pålegg som nevnt i femte ledd ikke blir
fulgt, utreisefrist ikke er gitt, eller det er konkrete holdepunkter
for å anta at utlendingen ikke vil forlate riket innen utløpet av
fristen, kan politiet føre utlendingen ut. Når særlige grunner taler
for det, kan utlendingen bli ført til et annet land enn det vedkommende
kom fra. Utlendinger som ikke har gyldig reisedokument, har plikt til
å skaffe seg dette. Beslutninger som gjelder iverksetting, regnes
ikke som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav
b.
Tvungen utsendelse av en enslig mindreårig skal bare
skje til et familiemedlem, utnevnt verge eller til et annet forsvarlig
omsorgstilbud. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om fastsettelse
av utreisefrist og om innføring av et system for kontroll av tvangsreturer.
Når Utlendingsnemnda har truffet et vedtak som innebærer
at utlendingen må forlate riket, kan den instruere politiet om å
utsette iverksettingen. Utlendingsdirektoratet kan instruere politiet
om å utsette iverksettingen dersom slikt vedtak er truffet av direktoratet.
Utlendingsnemnda kan instruere politiet om å utsette iverksettingen
av et vedtak truffet av direktoratet på nemndas saksområde, når
vedtaket innebærer at utlendingen må forlate riket. Departementet
kan instruere Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om å utsette
iverksettingen av en bestemt type vedtak som innebærer at utlendingen
må forlate riket, i påvente av endringer i lov eller forskrift.
Dersom en utlending påberoper seg omstendigheter
som nevnt i §§ 28 eller 28 a på tidspunktet
for iverksetting av et vedtak som innebærer at utlendingen må forlate
riket, og det ikke fremgår at det allerede er tatt standpunkt til de
forholdene som påberopes, skal politiet forelegge spørsmålet om
utsatt iverksetting for den myndigheten som har truffet vedtaket.
Ny § 94 a skal lyde:
§ 94 a Klagefrist ved åpenbart grunnløse asylsøknader
Dersom Utlendingsdirektoratet
ved behandlingen av en søknad om beskyttelse anser det som åpenbart
at vilkårene i §§ 28, 28 a og 73 ikke er oppfylt, er fristen for
å klage én uke fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem
til vedkommende part. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven
§ 29 annet til fjerde ledd.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 15
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 9 første ledd skal lyde:
Utlendinger må ha visum til Norge for å kunne reise
inn i riket, med mindre Kongen i forskrift har gjort unntak fra
dette kravet. En utlending som er på norsk grense og som søker beskyttelse (asyl)
etter reglene i kapittel 4, eller for øvrig gir opplysninger som
tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil komme til anvendelse,
har likevel rett til innreise uten visum,med mindre
a) det foreligger en krisesituasjon med ekstraordinært
høye ankomster, og Kongen i statsråd på den bakgrunn har besluttet
at det etter individuelle vurderinger kan treffes vedtak på grensestedet
om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader, eller
b) utlendingen ankommer
grensen mot nordisk nabostat og Kongen i statsråd har truffet beslutninger
som nevnt i § 32 femte ledd om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader
fremmet på grensen mot den aktuelle nordiske nabostaten.
§ 9 nytt sjette og sjuende ledd skal lyde:
Beslutninger som treffes
av Kongen i statsråd i medhold av første ledd bokstav a, skal fortrinnsvis
gjelde for to uker og maksimalt seks uker. Det gjelder ikke plikt
til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 37. Beslutningene
kan bare fornyes én gang, men ytterligere én gang dersom behovet
oppstår når Stortinget ikke er samlet.
Avgjørelse om tillatelse
til innreise etter første ledd bokstav a og b kan treffes av politiet
og anses ikke som enkeltvedtak.
Forslag 16
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 32 nytt femte ledd skal lyde:
I en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster
av asylsøkere kan Kongen i statsråd beslutte at søknader om beskyttelse,
jf. §§ 28, skal kunne nektes realitetsbehandlet dersom søkeren ankommer
direkte fra en nordisk stat. Kongen i statsråd kan beslutte at myndighet
til å nekte realitetsbehandling, og myndighet til å bortvise i medhold
av § 17 første ledd, i slike tilfeller legges til polititjenestemann.
Kongen i statsråd kan beslutte at nektelse av realitetsbehandling,
og bortvisning i medhold av § 17 første ledd, i slike tilfeller
ikke anses som enkeltvedtak. Bestemmelsene i første til tredje punktum
gjelder uten hensyn til hva som ellers ville fulgt av fjerde ledd.
Det gjelder ikke plikt til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven
§ 37 før Kongen i statsråd fatter beslutninger som nevnt i første
til tredje punktum.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med endrede
tidsfrister for å søke familiegjenforening.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 18
I statsborgerloven gjøres følgende endringer:
§ 16 skal lyde:
For søkere som er statsløse gjelder ikke vilkårene
i § 7 første ledd bokstav b, e og h. Statsløs søker
som på søknadstidspunktet har fylt 18 år, må likevel ha oppholdt
seg i riket de siste tre årene med oppholdstillatelser av minst
ett års varighet. Oppholdstid i én eller flere søknadsperioder medregnes
i treårsperioden.
Søkere som ved egen handling eller unnlatelse har
valgt å være statsløs, eller som på en enkel måte kan bli statsborger
av et annet land, omfattes ikke av paragrafen her.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:
Forslag 19
I utlendingsloven gjøres følgende endring:
§ 48 første ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse med inntil seks måneders varighet
kan gis til en søker som skal inngå ekteskap etter innreisen med
en referanseperson som nevnt i § 40 første ledd. Det er et vilkår
at begge parter er over 18 år. Bestemmelsene i § 40 tredje, femte
og sjuende ledd og§ 40 aog § 41 a gjelder tilsvarende. Kongen kan
fastsette nærmere vilkår i forskrift.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen bidra i EUs relokaliseringsordninger
ved å ta imot flyktninger fra Italia/Hellas og fra Tyrkia, i tillegg
til kvoten av overføringsflyktninger gjennom FN.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen sørge for at barn
som blir holdt tilbake i utlandet mot sin vilje av foreldre eller
andre får unntak fra tidsfristen for bortfall av permanent oppholdstillatelse.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
endring av dagens regelverk for statsløse barn født i Norge, som
gjør det mulig å få statsborgerskap ved fødsel eller så snart som
mulig etter fødsel.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 23
I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 62 syvende ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder
om bortfall av permanent oppholdstillatelse etter sjette ledd. Kongen
kan også fastsette nærmere regler om hvor langvarig et mellomliggende
opphold i Norge må være for at opphold i utlandet ikke skal regnes
som sammenhengende etter sjette ledd.
Kongen kan fastsette i forskrift at permanent oppholdstillatelse kan
gis i andre tilfeller enn nevnt i første ledd. Kongen
kan i forskrift fastsette nærmere regler om kravene om å beherske
et minimum av norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap
etter første ledd bokstav d og e, herunder om unntak fra kravene.
Kongen kan også fastsette nærmere regler i forskrift om hva som
regnes som tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn etter annet
ledd.
Forslag fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen bidra i arbeidet
med å etablere et felles europeisk mottakssystem for asylsøkere
med en permanent relokaliseringsmekanisme for Europa.
Forslag 25
Stortinget ber regjeringen styrke utenriksstasjonenes
arbeid med å informere om reelle muligheter for å få asyl i Norge.
Forslag 26
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at
bevis- og risikokravet for klarlagt identitet i beskyttelsessaker
settes til «noenlunde sannsynlig» ved utarbeidelse av ny forskriftsbestemmelse.