Forslaget er en oppfølging av samarbeidsavtalen mellom
regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre (gjennomføringspunkt
1 til avtalepunkt E8). Forslaget følger også opp et av kulepunktene
under pkt. 1 i Stortingets asylforlik av 19. november 2015 («sikre
en effektiv ID-avklaring») som også fremgår av Stortinget anmodningsvedtak
68. Det pekes i proposisjonen på at lagring av biometri er et viktig
tiltak i den forbindelse.
Det er et omfattende problem på utlendingsfeltet at
mange tredjelandsborgere (borgere fra land utenfor EU/EØS-området)
søker opphold uten at de er i besittelse av eller fremlegger sikre
ID-dokumenter. Dette er en utfordring ved behandling av søknader
om opphold, både søknader om beskyttelse (asyl) og ved andre oppholdsgrunnlag.
Bruk av falsk identitet og identitetstyveri berører flere samfunnssektorer,
og forekommer blant annet i forbindelse med menneskehandel, misbruk
av velferdsgoder, ulovlig arbeid, skattesvindel, sosial dumping,
finanssvindel og annen kriminalitet. Omfattende bruk av falske identiteter
er også en alvorlig sikkerhetstrussel. Det er også grunn til å peke
på at mangel på ID-dokumenter vanskeliggjør retur av personer med ulovlig
opphold.
Opptak av ansiktsfoto og fingeravtrykk gir ikke i
seg selv informasjon om hvilken identitet utlendingen er registrert
med i hjemlandet, altså hvilken identitet som egentlig er den rette,
men sammenligning mot allerede registrert ansiktsfoto og fingeravtrykk
kan avsløre om vedkommende tidligere har søkt opphold under samme eller
en annen identitet. I dag skal det tas fingeravtrykk av asylsøkere,
visumsøkere, utlendinger som ikke har dokumentasjon for identiteten, familiemedlemmer
til referanseperson som har beskyttelse i Norge og utlendinger som
blir utvist. Det opptas imidlertid ikke fingeravtrykk av personer
som søker opphold på andre grunnlag enn asyl. Det tas opp ansiktsfoto
i alle utlendingssaker, og disse blir lagret elektronisk.
Opptak og bruk av fingeravtrykk og ansiktsfoto er
ett av flere virkemidler som utlendingsforvaltningen benytter i
sitt arbeid med å kontrollere identiteten til utlendinger som søker
opphold i Norge. Andre virkemidler i ID-arbeidet er blant annet
intervju, DNA-test, aldersundersøkelser, dokumentgransking, verifisering
i hjemlandet og språkanalyse.
Etter bestilling fra departementet avga UDI
i 2010 en vurdering om fremtidig bruk av biometri. UDI foreslo i
rapporten at det gjøres obligatorisk å oppta fingeravtrykk på søknadstidspunktet
ved innlevering av alle typer søknader om oppholdstillatelse og
visum, og at fingeravtrykk lagres i en database til bruk for søk og
gjenfinning. Hovedformålet med dette er at man gjennom en fingeravtrykksregistrering «låser»
identiteten, slik at det ikke blir mulig for utlendingen å operere
med en annen identitet, verken som oppholdssøker eller som asylsøker. Nasjonalt
ID-Senter fremla i januar 2013 rapporten, «Biometri og identitet»,
hvor de ga støtte til utvidet biometriregistrering. I Senterets
rapport «Kartlegging av ID-arbeid, sluttrapport fra Evalueringsprosjekt
2014» er en hovedanbefaling at det tas foto og fingeravtrykk av
alle som søker opphold i Norge.
På oppdrag fra UDI har Oxford Research levert to
utredninger i 2013 om identitetsutfordringer. I begge rapportene
er det anbefalt en mer omfattende registrering av biometri i utlendingssaker enn
i dag.
Utenriksstasjonene har også ytret et sterkt
ønske om at det registreres fingeravtrykk av alle som søker oppholdstillatelse.
Etter utlendingsloven § 100 første ledd kan
det opptas fingeravtrykk og fotografi av utlendinger.
Ordlyden i bokstav b tilsier at det allerede
etter gjeldende rett er adgang til å oppta fingeravtrykk og fotografi
av alle utlendinger som søker om oppholdstillatelse. Det fremgår
imidlertid klart av forarbeidene til den tilsvarende bestemmelsen i
utlendingsloven 1988 § 37 at det ikke ble forutsatt en så vidtrekkende
registreringspraksis.
Etter § 100 første ledd bokstav c kan det tas
fingeravtrykk og fotografi av en utlending som «er blitt innvilget»
eller har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse. Etter utlendingsloven
1988 var det hjemmel for å ta fotografi og fingeravtrykk av en utlending
som hadde fått avslag på søknad om tillatelse etter loven, men det
var ingen tilsvarende bestemmelse for innvilgelsestilfellene. Bestemmelsen
om dette kom først med utlendingsloven 2008.
Med hjemmel i utlendingsloven § 100 fastsetter utlendingsforskriften
§ 18-1 første ledd at alle søknader om oppholdstillatelse og visum
skal inneholde fotografi. Videre er det fastsatt i § 18-1 annet
ledd i hvilke tilfeller det skal tas fingeravtrykk.
UDI kan gi nærmere bestemmelser om når fingeravtrykk
for øvrig skal tas innenfor lovens rammer, men har ikke benyttet
adgangen
Fingeravtrykkene lagres i dag i utlendingsregisteret,
jf. forskriften § 18-2 annet ledd.
Fotografiene lagres i en egen filserver tilknyttet DUF
(Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker). Biometrisk gjenkjenning
er en automatisert prosess som innebærer å trekke ut visse data
fra ansiktsfoto og oversette disse til en mal (template) som igjen
kan sammenlignes med en mal fra et annet bilde. Gjennom en slik prosess
er det mulig å gjennomsøke en stor base med ansiktsfoto for å finne
identiteten til en person man har ansiktsfoto av. Slik automatisert prosess
har ikke tidligere vært tatt i bruk fordi det krever IKT-systemer
som enda ikke er implementert.
Etter utlendingsloven § 100 annet ledd siste
setning kan politiet bruke registeret i forbindelse med etterforskning
av en eller flere handlinger som samlet kan medføre høyere straff
enn fengsel i 6 måneder.
Sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret er
regulert i utlendingsforskriften § 18-4. Reglene skiller mellom
personer med tillatelse til opphold i Norge, og personer som ikke
har tillatelse til opphold.
Ved søknad om beskyttelse (asyl) opptas det
fingeravtrykk for lagring i Eurodac, i tillegg til det nasjonale
utlendingsregisteret. Eurodac er et europeisk register med fingeravtrykk
og opplysninger om asylsøkere, samt utlendinger som påtreffes i
forbindelse med ulovlig passering av ytre Schengen-grense. Registeret
er et virkemiddel for gjennomføring av Dublin-samarbeidet som i
dag reguleres av Dublin III-forordningen.
Bestemmelser om overføring og lagring mv. av fingeravtrykk
etter Eurodac-forordningen finnes i utlendingsloven § 101, jf. utlendingsforskriften § 18-5
og § 18-11.
Ved rådsforordning (EF) nr. 767/2008 av 9. juli 2008
(VIS-forordningen) ble Visa Information System (VIS) opprettet.
Dette er et felles visuminformasjonssystem for medlemsstatene i Schengen-samarbeidet
for utveksling av opplysninger i forbindelse med behandling av visumsaker,
og for identifisering bl.a. ved innreise over Schengens yttergrense.
Opplysninger om visumsøkere skal lagres i en sentral database. I
tillegg til opplysninger om navn, fødselsdato, vedtak, visumnummer
osv., registreres ansiktsfoto og fingeravtrykk. Det skal opptas
fingeravtrykk på søknadstidspunktet av alle visumsøkere over 12
år, og fingeravtrykkene skal lagres i databasen sammen med foto
av søkeren.
Bakgrunnen for opprettelsen av VIS er blant
annet felles utfordringer knyttet til kontroll og verifiseringer
av identitet. Som Schengen-medlemsland er Norge en del av dette
systemet. VIS-forordningen er gjort til norsk rett.
Det er gitt vide hjemler for søk i VIS-databasen, både
til verifisering og til identifiseringsformål. Det er i VIS-regelverket
gitt adgang til rutinemessige søk i databasen for en rekke av utlendingsmyndighetenes
saksbehandlingsformål, blant annet har politiet i forbindelse med grensekontroll,
utlendingskontroll og behandling av asylsaker adgang til å søke
i VIS for å undersøke om vedkommende er gitt visum til et Schengen-land.
Det er ikke gitt hjemmel i VIS-forordningen til å søke i VIS-databasen
i forbindelse med behandling av søknad om oppholdstillatelse på
annet grunnlag enn beskyttelse, for eksempel søknad om familieinnvandring.
Politimyndigheter med ansvar for å forebygge, etterforske
eller oppklare terrorhandlinger og andre alvorlige straffbare handlinger,
kan gis tilgang til informasjon om en person er registret i VIS
når slik informasjon i et bestemt tilfelle er nødvendig ved at det
er rimelig grunn til å anta at informasjonen i vesentlig grad vil
bidra til å forebygge, oppklare eller etterforske terrorhandlinger
eller andre alvorlige straffbare handlinger, jf. utlendingsloven
§ 102 bokstav e.
Gjennom Schengen-samarbeidet ble det i 2001 innført
ensartet dokumentasjon for oppholdstillatelse i form av en oppholdsetikett
som limes inn i utlendingens reisedokument. I Rådsforordning (EF)
nr. 1030/2002 endret ved Rådsforordning (EF) nr. 380/2008 ble det
vedtatt at oppholdsetikettene skulle erstattes av et oppholdskort
som inneholder elektronisk lagret ansiktsfoto og fingeravtrykk.
Rådsforordningen er gjennomført i norsk rett gjennom utlendingsloven
§ 64 a og § 100 a.
Alle som får oppholdstillatelse i Norge får
utstedt et Schengen-standardisert oppholdskort med ansiktsbilde
og fingeravtrykk. Fingeravtrykk og ansiktsfoto lagres bare i kortet,
og ikke i noe register.
Utlendingsloven § 100 b gir hjemmel for innhenting
av biometrisk personinformasjon til kontroll av standardisert oppholdskort.
I utlendingsforskriften § 12-14 flg. er det en rekke bestemmelser
om plikt til å legge frem oppholdskort, ta vare på, melde fra ved
tap, innlevere ved utløp mv.
Gjeldende regelverk om opptak av fingeravtrykk til
utlendingsregisteret sier ikke noe om hva som er nedre aldersgrense
for opptak av fingeravtrykk.
Regelverket om opptak av fingeravtrykk til Eurodac
sier at det skal opptas fingeravtrykk av utlendinger som har fylt
14 år og som fyller øvrige vilkår, jf. utlendingsloven § 101 første
ledd, som viser til at Eurodacforordningen gjelder som norsk lov.
Det kan også opptas fingeravtrykk tidligere. Politiet praktiserer
i dag samme aldersgrense ved opptak til utlendingsregisteret som for
Eurodac.
For VIS er aldersgrensen satt til 12 år.
For opptak av fingeravtrykk til bruk i Schengen-standardisert
oppholdskort er grensen 6 år for opptak av fingeravtrykk.
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
er gjennomført i norsk rett ved menneskerettsloven av 21. mai 1999
nr. 30 § 2, og skal etter lovens § 3 ved motstrid gå foran annen lovgivning.
EMK art. 8 beskytter retten til privatliv.
Opptak og bruk av biometri kan etter omstendighetene
være et inngrep i den aktuelle personens privatliv. Om et slikt
inngrep er saklig begrunnet og proporsjonalt drøftes i tilknytning til
gjennomgangen av lovforslaget.
Retten til privatliv beskyttes også av FNs konvensjon
om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 17, som også er gjennomført
i norsk rett ved menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30 § 2. Departementet
antar at SP artikkel 17 ikke gir den enkelte et videre vern enn
EMK artikkel 8.
Grunnloven § 102 lyder «Enhver har rett til
respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon».
Bestemmelsen kom inn i Grunnloven ved grunnlovsrevisjon i 2014.
Det antas etter dette at vernet etter Grunnlovens § 102
ikke strekker seg lenger enn vernet etter EMK art 8.
Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
av 14. april 2000 nr. 31 gjelder for utlendingsmyndighetenes behandling av
opplysninger.
Det gis i proposisjonens pkt. 10.4. en oversikt over
praksis i andre land, samt om innføringen av et nytt Entry/Exit-system
i Schengen.
Departementet foreslo i høringsnotatet 29. desember
2015 en tydeliggjøring av hjemmelen i utlendingsloven § 100 om opptak
og bruk av biometrisk personinformasjon i form av fotografi og fingeravtrykk
slik at det rutinemessig, til bruk for identifisering og verifisering
av utlendingens identitet, kan opptas og lagres biometrisk personinformasjon
av alle tredjelandsborgere som søker oppholdstillatelse i utlendingsregisteret.
Tilsvarende ble det foreslått å endre utlendingsloven
§ 100 slik at fingeravtrykk av utlendinger som søker visum til Norge,
og som i dag bare registreres i den felles Schengen-databasen, Visa Information
System (VIS), også kan lagres i utlendingsregisteret. Departementet
foreslo å videreføre ordningen med at utlendingsloven angir i hvilke
tilfeller det kan opptas og behandles biometri, mens utlendingsforskriften
angir når det skal opptas og behandles biometri.
Det ble presisert i høringsnotatet at det blant
annet for alle utlendinger som søker oppholdstillatelse og som ikke
kan dokumentere sin identitet, eller det er grunn til å mistenke
at oppgir falsk identitet, er det allerede hjemmel for å oppta og registrere
fingeravtrykk og fotografi. Det som var nytt i departementets forslag
var et helt tydelig hjemmelsgrunnlag for at alle utlendinger som søker
opphold, uansett grunnlag for oppholdstillatelsen, og som legger
fram dokumentasjon for identiteten, også skal kunne registreres
med fingeravtrykk, og at fingeravtrykkene skal sammenlignes med
fingeravtrykkene til andre som er registrert i registeret. Det var
også nytt at alle som søker visum skal lagres i et nasjonalt register.
Departementet foreslo å presisere i § 100 hva som
er formålet med registrering av biometri i utlendingsregisteret,
jf. forslaget til ny innledning i § 100 første ledd:
«Til bruk for kontroll og senere verifisering av identitet,
kan det tas fotografi og fingeravtrykk av en utlending (…)».
Departementet foreslo ingen endringer i regelverket
om politiets bruk av registeret, jf. § 100 annet ledd annet punktum.
Forslaget om å utvide personkretsen som det kan opptas fingeravtrykk
av vil innebære at politiet også får et større søkemateriale i forbindelse
med etterforskning av straffesaker enn de har i dag.
Det fremgikk av høringsnotatet at departementet hadde
vurdert spørsmålet om utvidet opptak og lagring av biometri i utlendingsloven
opp mot de personvernrettslige prinsippene i personopplysningsloven
og kravene etter EMK artikkel 8 i proposisjonen.
I tillegg til disse lovendringene foreslo departementet
i høringsnotatet en rekke endringer i utlendingsforskriften som
gjelder registrering av biometri, blant annet en bestemmelse om
aldersgrense for opptak av biometri til utlendingsregisteret, med
6 år i oppholdsaker og 12 år i visumsaker, for fingeravtrykk.
Det fremgikk videre av høringsnotatet at departementet
mener at det er nødvendig å utvide lagringstiden for fingeravtrykk,
og det ble derfor foreslått å endre reglene i forskriften om sletting av
fingeravtrykk. Mens fingeravtrykk i dag slettes når utlendingen
er gitt oppholdstillatelse og har fremlagt dokumentasjon på identiteten, foreslo
departementet at fingeravtrykkene skal lagres frem til utlendingen
er innvilget norsk statsborgerskap eller det har gått 10 år siden
de ble registret. For personer som har fått avslag på tillatelse
eller er utvist eller bortvist, skal fingeravtrykk som hovedregel
slettes etter ti år. Fingeravtrykkene av visumsøkere foreslås også
lagret i ti år, uavhengig av om visum gis eller ikke.
Departementet foreslo også å innta en regel
i forskriften om at det ved søknad om oppholdstillatelse skal opptas
biometri etter regelverket for dette. Konsekvensen av ikke å avlegge
biometri blir dermed at søknaden kan avslås på formelt grunnlag.
Det ble også foreslått å endre utlendingsforskriften § 10-2 slik
at det blir hjemmel for å tjenesteutsette opptak av biometri.
I proposisjonens pkt. 10.5.2 gjengis hovedtrekkene
av hva som er departementets formål med forslaget. Stikkordsmessig
er det:
Kontrollere om utlendingen
tidligere har søkt opphold under annen identitet
Kontrollere om riktig person reiser inn
i landet
Kontroll ved pågripelse på grunn av ulovlig
opphold
Betydning for returprosessen
Motvirke dobbeltregistreringer i utlendingsdatabasen
Legge til rette for færre personlige oppmøter
Hensynet til andre aktørers tillit til
utlendingens identitet
Bekjempe identitetstyveri og identitetskriminalitet
Sammenhengen med modernisering av Folkeregisteret
Sammenhengen med det planlagte nasjonale
ID-kortet
Se proposisjonen for omtale av de enkelte punktene.
Det går fram av proposisjonen at departementet har
merket seg at høringsinstansene i all hovedsak støtter departementets
forslag, og opprettholder med noen justeringer forslaget slik det
ble presentert i høringsnotatet.
Mange av endringene som gjelder bruk av biometri
er regulert i forskrift og omtales derfor ikke nærmere i proposisjonen.
Når det gjelder forslaget om å utvide lagringstiden for fingeravtrykk,
har departementet merket seg at UDI og POD foreslår å utvide lagringstiden
ytterligere, også utover tidspunkt for innvilget statsborgerskap.
Slettereglene fremgår av utlendingsforskriften og departementet
vil vurdere disse innspillene nærmere i det videre forskriftsarbeidet.
Departementet opprettholder forslaget om at
det gis hjemmel for å rutinemessig oppta og behandle, herunder registrere
i utlendingsregistret, biometrisk personinformasjon i form av fingeravtrykk
og ansiktsfoto av alle borgere fra land utenfor EØS (tredjelandsborgere)
som søker oppholdstillatelse i Norge og som søker visum til Norge.
Når det gjelder aldersgrensen for opptak av
biometri mener NOAS at forslaget om å nedjustere fra 14 år til 6
år for opptak og bruk av fingeravtrykk ikke er godt nok begrunnet
og de er kritisk til forslaget. Departementet fastholder i proposisjonen
forslaget om at aldersgrensen for fingeravtrykk bør være 6 år i
oppholdsaker og 12 år i visumssaker og at dette bør fremgå av utlendingsforskriften.
En viktig begrunnelse er at det i Schengen-samarbeidet er satt 6
år som aldersgrense for utstedelse av Schengen-standardisert oppholdkort
med biometri. Det er for øvrig like stort behov for å kunne kontrollere
at det er samme person som har fått oppholdstillatelse som faktisk
reiser inn i landet når utlendingen er et barn som når vedkommende
er voksen. Det kan også være et virkemiddel for å hindre at barn
utnyttes gjennom menneskehandel og for å hindre barnebortføringer.
Departementet fastholder også forslaget om det ikke skal være noe aldersgrense
for ansiktsfoto.
POD har foreslått å utvide personkretsen til
også å omfatte personer som omfattes av EØS-regelverket, dvs. utlendingsloven
kapittel 13, jf. rådsdirektiv 2004/38/EF av 29. april 2004 om unionsborgeres
og deres familiemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt
på medlemsstatenes territorium (direktivet). UDI har foreslått å
utvide til tredjelandsborgere som omfattes av dette direktivet.
Det vises i proposisjonen til at for personer
som faller inn under EØS-regelverket, herunder direktivet, blir
vurderingen annerledes. Det er adgang til å kreve at personer som
påberoper seg rettigheter etter direktivet, dokumenterer sin identitet
og nasjonalitet, og dette kreves også i Norge. Departementet har
imidlertid lagt til grunn at hverken EØS-borgere eller tredjelandsborgere
som omfattes av rådsdirektiv 2004/38/EF kan pålegges registrering
med biometri for å utøve sine rettigheter etter direktivet. Dersom det
er tvil i den enkelte sak om den oppgitte identiteten er riktig
vil det likevel være hjemmel til å oppta biometri etter utlendingsloven
§ 100 bokstav a.
UDI mener videre at personer som søker innreisevisum
etter lovens § 12 bør omfattes av forslaget. Innreisevisum er aktuelt
i tre tilfeller. I de to første tilfellene vil det være hjemmel
i § 100 bokstav d (det er innvilget tillatelse) eller bokstav b
(det er søkt om oppholdstillatelse) til å oppta biometri. Departementet
mener det bør være adgang til oppta biometri også i det tredje tilfelle,
der vedkommende gis rett til å reise inn i Norge for å fremme søknad
om opphold fra riktet. Det foreslås derfor å endre ordlyden i forslag til
ny bokstav c slik at det blir hjemmel for å oppta biometri fra personer
som innvilges innreisevisum etter lovens § 12.
UDI tar opp at opptak og lagring av biometri
bør gjelde alle saker. Departementet er enig, og det følger etter
departementets syn allerede av ordlyden i bokstav b, «søker oppholdstillatelse
etter loven».
Spørsmålet om å oppta biometri i forbindelse med
søknad om statsborgerskap og forslag om å endre statsborgerskapsloven,
har ikke vært vurdert i denne omgang, men vil bli utredet videre.
En annen persongruppe som UDI foreslår å inkludere
i forslaget, er de som innvilges grenseboerbevis etter avtale mellom
Norge og Russland. Departementet kan ikke se at verken Schengen-regelverket
eller avtalen med Russland er til hinder for å lagre biometrien
fra denne gruppen, men mener at det må utredes nærmere om det er
nødvendig og ønskelig med en slik praksis.
Departementet foreslår derfor at det inntas
en hjemmel som legger til rette for å lagre biometri i forbindelse
med søknad om grenseboerbevis i et nasjonalt register, men at beslutning
om dette skal overlates til departementet i forbindelse med forskriftsarbeidet.
UDI, Nasjonalt ID-senter og Oslo politidistrikt har
foreslått å endre § 100 første ledd slik at det står at det skal
opptas biometri, ikke at det kan opptas biometri. UDI og Utenriksdepartementet viser
samtidig til at det er behov for å gjøre unntak fra plikten til
å avgi biometri på søknadstidspunktet i en rekke tilfeller, for
eksempel der søknader fremmes fra honorært konsulat.
Dersom det står skal i lovteksten, må det inntas en
adgang for departementet til å utforme unntak i ulike tilfeller
i forskriften. Alternativet er å la det stå kan og la det være opp
til departementet å bestemme i forskrift når det skal opptas biometri, slik
løsningen er i dag.
Departementet mener at den mest praktiske og mest
oversiktlige løsningen er at hjemmelen for opptak av biometri fremgår
av loven, og at departementet fastsetter i forskrift i hvilke tilfeller det
skal opptas biometri.
Departementet opprettholder derfor forslaget slik
det fremgår av høringsnotatet.
Det kreves ingen endring i ordlyden § 100 første ledd
for å innføre en rutinemessig regel i forskriften om at det skal
tas ansiktsfoto og fingeravtrykk av alle utlendinger som søker oppholdstillatelse.
Lovens ordlyd åpner allerede for dette.
For at ansiktsfoto og fingeravtrykk i visumsaker skal
kunne lagres i det nasjonale utlendingsregisteret, kreves en endring
i lovens § 100, jf. tilføyelsen som er foreslått i § 100 første
ledd bokstav c. Utlendingsloven § 102 b vil fortsatt være hjemmel
for å oppta biometri for registrering i Schengens visuminformasjonssystem, VIS.
Tilsvarende vil det bli inntatt en ny bestemmelse i forskriften
§ 18-1 annet ledd bokstav c, om at det skal tas ansiktsfoto og fingeravtrykk for
lagring i utlendingsregisteret av utlending som søker visum.
UDI har bedt om at det avklares om forslaget
innebærer en mer utvidet adgang til søk i politiets registre enn
etter gjeldende regelverk. Departementet legger ikke opp til utvidelser
eller endringer i gjeldende adgang og praksis for søk mot politiets
alminnelige fingeravtrykksregister.
Politidirektoratet og Nasjonalt ID-senter foreslår å
utvide hjemmelen til å omfatte alle former for biometri, med henvisning
til at utviklingen på biometrifeltet er i raskt utvikling. For at
lovhjemmelen om bruk av biometri skal være tilstrekkelig klar, mener
departementet at den bør angi hva slags biometri som kan opptas
og registreres.
Med grunnlag i forslag fra PST foreslår departementet
å endre § 100 første ledd bokstav a fra «falsk identitet» til «uriktig
identitet», fordi det på en tydeligere måte enn begrepet «falsk
identitet» vil omfatte de tilfeller der en person utgir seg for
å være en annen virkelig person. Det vil også gi bedre samsvar med
ordlyden i §§ 103 til 106.
I gjeldende bestemmelse om fingeravtrykk og fotografi
er det gitt hjemmel til å oppta fingeravtrykk ved tvang etter avgjørelse
fra politimester eller den politimesteren gir fullmakt, jf. utlendingsloven
§ 100 femte ledd. For fingeravtrykk som opptas i utlandet i forbindelse
med søknad om oppholdstillatelse vil det ikke være adgang til å
oppta fingeravtrykk med tvang. Departementet vil innta en presisering
om at en søknad om oppholdstillatelse skal opptas fingeravtrykk
og ansiktsfoto i samsvar med reglene for dette og at søknader som
ikke er fremsatt i samsvar med kravene beskrevet i bestemmelsen
kan avslås på formelt grunnlag.
Departementet har vurdert spørsmålet om utvidet
opptak og lagring av biometri i utlendingsloven opp mot de personvernrettslige prinsippene
i personopplysningsloven og kravene etter EMK art. 8. Ingen høringsinstanser har
sagt at de er uenig i departementets vurdering.
Departementet mener at formålet med å lagre fingeravtrykkene
til den aktuelle gruppen er saklig begrunnet i utlendingsforvaltningens
virksomhet.
Departementet foreslår for øvrig å presisere
i § 100 hva som er formålet med registrering av biometri i utlendingsregisteret,
jf. forslaget til ny innledning i § 100 første ledd:
«For identifisering og verifisering av identitet, kan
det opptas og behandles biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
og fingeravtrykk.»
Som nevnt stiller EMK art. 8 et krav til forholdsmessighet
mellom inngrepet og den samfunnsmessige verdien av tiltaket for
at kravet til at inngrepet kan anses å være «nødvendig i et demokratisk
samfunn». Personopplysningsloven § 11 bokstav d og e stiller også
krav til proporsjonalitet. Etter personopplysningsloven § 12 kan
entydige identifikasjonsmidler, som biometri, bare nyttes i behandlingen
når metoden er «nødvendig».
Realiteten er at mange nasjonalitetspass mv., som
i utgangspunktet har høy notoritet, kan forfalskes eller misbrukes
av look-alikes osv. Dette viser at det ikke er tilstrekkelig å kontrollere
ektheten av dokumentene. Svært mange visumsøkere, familieinnvandrere
mv. kommer dessuten fra land hvor pass og nasjonalitetsdokumenter har
liten notoritet.
Det understrekes at det årlig gis oppholdstillatelse
på grunnlag av familieinnvandring til et høyt antall utlendinger.
Samtidig vet man fra praksis i utvisningssaker, praksis med DNA-testing,
proforma-saker mv. at det er mange som oppgir falske opplysninger
om identiteten i oppholdssaker. Dersom man bare legger dokumentene
til grunn, og ikke opptar utlendingens biometri, har man heller
ingen kontroll med om vedkommende har opptrådt med en annen identitet,
og for eksempel opplyst å komme fra et helt annet land tidligere.
Departementet mener at det er et tungtveiende samfunnsmessig
behov å kjenne identiteten til utlendinger som reiser inn og tar
opphold i riket. Lagring av biometri vil legge til rette for verifisering
av om identitetsopplysninger som utlendingen selv har oppgitt til
norsk myndigheter er riktige. Lagring av biometri er den eneste
aktuelle metoden for å få avklart med høy grad av sikkerhet om en
utlending har søkt opphold tidligere under en annen identitet.
Når det gjelder visumsøkere registreres de allerede
i dag i VIS-databasen, og lovendringen innebærer derfor ikke et
vesentlig mer inngripende tiltak enn dagens ordning. Den viktigste forskjellen
for denne gruppen er at det vil være en adgang til sammenligning
av opptatt biometri fra visumsøkere, mot biometri opptatt fra utlendinger
som har søkt oppholdstillatelse i Norge. Videre vil politiet, i
forbindelse med etterforskning av saker som gjelder straffbare forhold
med strafferamme på mer enn 6 måneders fengsel, kunne foreta søk
mot registreringene av visumsøkere i utlendingsregisteret. Terskelen
for å foreta søk i etterforskingsøyemed i den europeiske VIS-databasen
er høyere, søk kan her bare foretas når «det er rimelig grunn til
å anta at informasjonen i vesentlig grad vil bidra til å forebygge,
oppklare eller etterforske terrorhandlinger eller andre alvorlige
straffbare handlinger».
Departementet har vurdert forholdsmessigheten i
at politiet vil få tilgang til fingeravtrykkene til en større personkrets
enn i dag. Det utvidede sammenligningsgrunnlaget er som tidligere nevnt
ikke et resultat av endrede regler i politiets tilgang, men et resultat
av at flere enn tidligere blir registrert. Det er for øvrig naturlig
å se hen til at politiet i etterforskningssammenheng har tilgang
til passregisteret, hvor norske borgere er registrert. Riktignok
lagres fingeravtrykk av norske borgere bare i selve passet, men
digitalt ansiktsfoto lagres i passregistret. Politiet har hjemmel
i passloven § 8 a til å hente ut opplysninger i registeret ved etterforskning
av handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder.
Formålene med registrering og lagring av biometri av norske statsborgere
i pass og i passregistret og utlendinger i utlendingsregistret er
i hovedsak de samme. Det benyttes biometri for å kontrollere identitet
til dem som registreres og sikre at ingen benytter flere identiteter.
Departementet legger til grunn at det enten
foreligger eller blir iverksatt tiltak for å sørge for tilfredsstillende
informasjonssikkerhet og internkontroll.
Med grunnlag i de utfordringer som i dag foreligger,
har departementet med bakgrunn i det som er gjennomgått, konkludert
med at en utvidet bruk av biometri er et nødvendig og forholdsmessig
virkemiddel og at det ikke er avgjørende personvernhensyn som taler
mot forslaget.
Komiteen viser til
lovforslaget om bruk av biometri for å kunne avklare identitet enklere
og mer effektivt. Dette ved å ta i bruk både ansiktsfotografering
og fingeravtrykk i større grad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser videre til avtalen på utlendingsfeltet mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, og denne avtalens del E punkt 8.
Denne avtalen danner grunnlaget for økt registrering og bruk av biometrisk
data og økt lagringstid til 10 år etter behandlet asylsøknad. Avtalens
punkt 12 åpner også opp for økt grad av DNA-testing for å avklare
identitet i forbindelse med familiegjenforening.
Videre ser komiteen hen
til asylforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre inngått 19. november 2015,
og dette forlikets punkt 1 strekpunkt 6: «sikre en effektiv ID-avklaring
og samarbeide med nærstående land om dette.».
Komiteen anerkjenner at identitetsavklaring
er et omfattende problem på utlendingsfeltet i dag. Dette ser vi
når det gjelder søknader om opphold, beskyttelse/asyl og andre grunnlag. Likeså
ser komiteen at bruken av falske identiteter er en
alvorlig sikkerhetstrussel, og mener det er helt grunnleggende at
vi har rett identitet på den som får tillatelse til å oppholde seg
i riket.
Komiteen viser til den forskning
og utredning som er gjort på dette området, både av norske forvaltningsorganer
og utenlandske forskningsmiljøer. Anbefalingene fra samtlige trekker
i retning av mer bruk av biometriske teknikker for å sikre bedre
kontroll av identitet. Komiteen viser også til utenriksstasjonenes
klare ønsker i så måte.
Departementet peker på flere forhold der biometri
vil kunne lette håndheving av dagens lovverk. Komiteen viser
i denne forbindelse til kontroll av rett identitet på den personen
som reiser inn til landet, pågripelse som følge av ulovlig opphold, lettere
returprosess, motvirke dobbeltregistrering og bekjempe identitetstyveri.
Komiteen merker seg også at dette
kan kobles på arbeidet med å modernisere Folkeregisteret og innføringen
av det planlagte nasjonale ID-kortet.
Komiteen legger til grunn at
Norge skal videreutvikle sin deltakelse i de samarbeidene som vi
deltar i. Dette gjelder «Eurodac» for asylsøknader og «Visa Information
System» (VIS) for visumsøknader, begge en del av Schengen-samarbeidet.
Videre viser komiteen til EUs innføring av «Smart
borders» og legger til grunn at regjeringen vil holde Stortinget
informert om denne innføringen på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet slutter seg til departementets konstitusjonelle
og folkerettslige vurderinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at bruk av biometri
er en utbredt praksis i de fleste land. Likevel vil flertallet fremheve
at behandlingen og lagringen av slike opplysninger må skje på en
sikker måte innenfor lovens rammer.
Komiteen merker seg
at praksis fra andre land i Europa varierer. Variasjonene finner
man hovedsakelig i lagringstid, politiets anvendelse av opplysningene
i etterforskning og aldersgrense for avlesning av barns biometri. Komiteen mener
derfor det er positivt at departementet har vurdert dette grundig.
Komiteen viser til proposisjonens
drøftelse av spørsmålet om lovteksten bør lyde «kan» eller «skal»
opptas biometri jf. utlendingsloven § 100 første ledd. I gjeldende
rett sier lovbestemmelsen at det «kan» opptas biometri, og at forskriftene
presiserer når det «skal» opptas. Alternativet er at det «skal»
opptas og at forskriften definerer unntakene. Komiteen legger
til grunn departementets forslag om at man viderefører gjeldende rett
på dette punktet.
Videre legger komiteen til grunn
at ansiktsfoto og fingeravtrykk opptas av alle utlendinger utenfor
EØS som søker oppholdstillatelse eller visum i Norge. Komiteen støtter
en utvidelse av utlendingsloven § 12 der det foreslås at også de
personene som søker innreisevisum til Norge for å kunne søke om
oppholdstillatelse herfra, avkreves ansiktsfoto og fingeravtrykk
ved innvilgelse av visumet.
For EØS-borgere viser komiteen til
departementets vurdering om at disse kun avkreves biometri i tvilstilfelle,
jf. utlendingsloven § 100 bokstav a. Dette er en vurdering komiteen deler.
Komiteen merker seg at det er
ulik praksis i ulike land hva gjelder aldersgrenser for opptak av
biometri. Komiteen viser her til forslaget om grense
på 6 år i saker om opphold, og 12 år i saker om visum hva gjelder
opptak av fingeravtrykk. Til 6-årsgrensen i saker om opphold viser komiteen til
Schengen-samarbeidets grense på 6 år for utstedelse av Schengen-standardiserte
oppholdskort med biometri. Videre kan registrering av fingeravtrykk,
sammen med ansiktsfoto av barn være et virkemiddel for å forhindre
utnyttelse av barn gjennom menneskehandel og bortføringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at de konstitusjonelle
og folkerettslige rammene her er den Europeiske menneskerettskonvensjonen
(EMK) og Grunnloven § 102.
Disse medlemmer deler departementets
vurdering når det antas at vernet etter Grunnloven ikke strekker
seg lenger enn EMK art. 8 om retten til respekt for privatliv og
familieliv.
Komiteen legger også
til grunn at det ikke er noen aldersgrense for ansiktsfoto, da dette
er en viktig kilde for rett identitet.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil utrede spørsmålet om å oppta biometri i forbindelse med søknad
om statsborgerskap, og ser frem til at regjeringen kommer tilbake
til Stortinget om dette arbeidet på egnet måte.
I spørsmålet om hjemmel for å oppta biometri for
søkere om grenseboerbevis ved den norsk-russiske grensen, mener komiteen at
det er fornuftig at dette forslaget utredes videre på en grundig
måte der hensynet til Norges forhold til Russland ivaretas. Komiteen viser
her til samarbeidet med Russland om denne ordningen som er tuftet
på gjensidig tillit mellom de to nasjonene. For å unngå å måtte
gjøre lovendringer flere ganger, legger komiteen likevel
til grunn at det vedtas en hjemmel om at biometri for denne gruppen
kan tas opp, men at utformingen og praksisen av dette tiltaket bestemmes
i forskrift.
Komiteen legger til grunn departementets forslag
om at dagens praksis om at registrering av fingeravtrykk i utlendingsregisteret
også medfører at det foretas søk opp imot politiets alminnelige
fingeravtrykkregister, videreføres.
Som en følge av de foreslåtte endringene og
viktigheten av at identitetskontrollen styrkes gjennom opptak av
biometri, støtter komiteen forslaget om en bestemmelse
som sier at søknader om opphold kan avslås på formelt grunnlag i de
tilfeller hvor søker frivillig ikke vil avgi ansiktsfoto og fingeravtrykk.
Komiteen viser til at det ikke
foreslås endringer i politiets tilgang på biometri selv om fingeravtrykk
nå også opptas. Komiteen mener det er hensiktsmessig
at det kun er etterforskning av saker med en strafferamme på over
seks måneder som gir rett til søk i registeret. Komiteen legger
til grunn at opptak av fingeravtrykk også betyr at disse må lagres
sammen med ansiktsfoto. Videre mener komiteen det
er viktig at en utvidelse av lagringstiden for biometri vurderes nærmere,
og tas med inn i utarbeidelsen av forskriften, hvor hjemmelen også
er i dag.
Komiteen legger til grunn at
regjeringen på egnet måte melder tilbake til Stortinget med nye
og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn, jf. integreringsforliket
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre inngått desember 2015, og dets punkt 7 under delen om
«barn på flukt».
Komiteen viser til at ingen høringsinstanser har
uttalt seg uenig i departementets vurdering av forslagene opp imot
EMK art. 8. I Norge er det personopplysningsloven som gjelder for lagring
av slik informasjon. Denne lovens formålsparagraf setter mange av
de samme kravene som EMK stiller. Komiteen legger
til grunn at tiltaket er i henhold til EMK artikkel 8 og kravet
om at inngrepet må være forholdsmessig og nødvendig i et demokratisk
samfunn.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i forslagene og at misbruk av identitet er noe som er svært
viktig å stoppe. Misbruk av pass og identitet er et stort problem,
og det er en grunnleggende rett for et land å vite hvem som til
enhver tid er innenfor grensene. Det er derfor på tide at dette
forslaget blir fremmet av regjeringen.
Komiteen støtter endringsforslagene
i proposisjonen til utlendingsloven § 100 og 100 a.