Meldingen tar utgangspunkt i migrasjonsbildet
i Europa og Norge 2015 og 2016. Den tar for seg hvordan integreringspolitikk
og tiltak bør organiseres slik at flere nyankomne innvandrere med
fluktbakgrunn raskere kommer i arbeid eller utdanning og får en
fast tilknytning til arbeidslivet.
Det pekes i meldingen på at den norske velferdsmodellen
er avhengig av høy arbeidsdeltakelse.
Det vises i meldingen til at det er avgjørende
for samfunnet at nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn raskt kommer
i arbeid og ikke blir stående utenfor arbeidslivet og blir avhengig
av kontantytelser. Kontantytelser uten krav til aktivitet kan bidra
til å gjøre det lite lønnsomt, eller direkte ulønnsomt, å delta
i arbeidslivet.
Det vises i meldingen til at integreringsarbeid har
ingen raske løsninger. Det er grunn til å anta at det vil ta noe
tid før de som får opphold i landet på bakgrunn av beskyttelsesbehov,
kommer inn i arbeidslivet. Samtidig bidrar den demografiske utviklingen
til at det blir en redusert andel yrkesaktive i befolkningen framover.
Integrering er et samspill mellom mange parter. Regjeringen
legger vekt på at tiden i mottak skal brukes effektivt, at bosetting
i kommuner skal skje så raskt som mulig etter vedtak om opphold, at
kvalifisering til arbeidslivet er målrettet og at medbrakt kompetanse
og utdanning skal brukes. Det vises i meldingen til at det er en
selvfølge at det stilles krav til kunnskaper om norsk språk og det
norske samfunnet for de som oppholder seg i Norge over tid.
Skal nye innbyggere lykkes, krever det innsats fra
alle parter: myndighetene, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidsliv
og næringsliv, og ikke minst av den enkelte innvandrer selv.
FNs høykommissær for flyktninger rapporterte at
det ved utgangen av 2014 var 56 millioner flyktninger og internt
fordrevne i verden.
Ved inngangen til 2016 var det 700 000 innvandrere
og 150 000 født i Norge av innvandrede foreldre. Av den totale befolkningen
i Norge har nå vel 16 pst. innvandrerbakgrunn. De hadde bakgrunn
fra over 200 nasjoner. I underkant av 20 pst. av innvandrerne i
Norge hadde pr. januar 2016 fluktbakgrunn, som utgjør 188 000 mennesker.
De tre største gruppene med fluktbakgrunn i Norge er fra Somalia,
Irak og Eritrea.
Prognoser fra mars 2016 viser at det ventes
å komme mellom 5 000 og 50 000 asylsøkere til landet i 2016.
Det vises i meldingen til at samtidig med at
innvandringspolitikken blir strengere, må integreringspolitikken
fornyes for å møte en ny situasjon.
Regjeringen vil beholde ordninger som fungerer godt,
men legge til rette for at ordningene blir mer fleksible og gir
bedre incentiver for den enkelte. Målet er en mer effektiv integreringspolitikk,
hvor flere innvandrere med fluktbakgrunn kommer raskere i arbeid
og blir stående der.
Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016)
(www.regjeringen.no/JD) om endringer i utlendingsloven mv., innstramninger
II. Meldingen må ses i sammenheng med nevnte proposisjon.
Et av forslagene i proposisjonen går på at det, som
en midlertidig ordning, skal innføres underholdskrav og krav om
tre års arbeid eller utdanning i Norge (treårskravet), før familiegjenforening
kan innvilges når referansepersonen har beskyttelse i Norge. Et
annet forslag går ut på stille krav om bestått prøve i samfunnskunnskap
og om å beherske norsk muntlig før permanent opphold innvilges.
Dette er noen av forslagene som etter regjeringens mening kan virke
som incentiver for deltakelse i det norske samfunnet.
Det vises i meldingen til at integrering er
et samspill mellom mange parter. Den enkelte innvandrer skal møtes
med krav om å bidra og delta, og det forventes stor innsats fra
den enkelte. Samfunnet må samtidig legge til rette slik at alle
skal bruke sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv.
Det pekes i meldingen på at selv om mange innvandrere
er i jobb, er det likevel for mange som står utenfor arbeidslivet.
Innvandreres sysselsetting er lavere sammenliknet med hele befolkningen.
71 pst. av menn og 66 pst. av kvinnene i Norge mellom 15 og 74 år
var sysselsatt ved slutten av 2014. Blant innvandrere var tallene
68 pst. og 58 pst. Det er store forskjeller mellom ulike grupper
og mellom kjønnene. Forskjeller i innvandringsgrunn, botid og utdanning
betyr mye for forskjeller i sysselsetting, men også tradisjoner
fra det landet de forlot, synes å spille en rolle for mange. Sysselsettingen
øker med botiden for alle grupper. Flyktningers sysselsetting er
20 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Norge.
Det å stå utenfor arbeidslivet gir for mange
en vanskelig familieøkonomi.
Regjeringen ønsker å unngå at større grupper
av innbyggere står på utsiden av samfunnet.
Dersom individer eller grupper ikke deltar eller har
en opplevelse av ikke å høre til, kan det dannes parallellsamfunn
hvor man utvikler egne regler og kodekser som i ytterste konsekvens bryter
med norsk lov.
Det vises i meldingen til at dette vil kunne
utgjøre en reell trussel mot samfunnet fordi tilliten til fellesskapet
undergraves. Regjeringens integreringspolitikk skal bidra til at
dette ikke blir utviklingen i Norge. Et samfunn hvor de fleste deltar
i arbeidslivet og storsamfunnet, bidrar til å opprettholde et samfunn
med høy tillit. Det er et mål at alle innbyggere i Norge har tilhørighet
til det norske samfunn. Slik unngår man også et samfunn med polarisering
mellom ulike grupper i befolkningen.
En effektiv integreringspolitikk skal bidra
til et samfunn uten for store sosiale og økonomiske forskjeller,
og hvor alle gis muligheter til å lykkes. Hverken samfunnet eller
enkeltmennesket har råd til at det tar mange år før en nyankommet innvandrer
blir kvalifisert for det norske arbeidslivet. Kvalifiseringen må
i større grad skje ute på arbeidsplasser, og i samråd med lokalt næringsliv,
slik at arbeidslivet kan sikres rett kompetanse. Krav til den enkelte
om deltakelse, kvalifisering og arbeid er en tydelig linje i integreringspolitikken.
Introduksjonsloven gir rammer for at innvandrere
med fluktbakgrunn kan kvalifisere seg til arbeid eller utdanning.
De siste årene har om lag 70 pst. av menn som har deltatt i introduksjonsprogrammet
gått over til arbeid og utdanning innen ett år etter avsluttet program.
Resultatene for kvinner er lavere, 50 pst. er i arbeid eller utdanning
året etter avsluttet program. Samtidig er det stor variasjon mellom
kommunene i resultater.
Flere kommuner må bruke den fleksibiliteten som
ligger i introduksjonsloven. Regjeringen vil bidra til mer arbeidsretting
av introduksjonsprogrammene og tidligere kompetansekartlegging av
nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn. Frivillighetens og næringslivets
rolle i integreringsarbeidet er viktig.
Regjeringen ønsker å ha tilbud i mottak som motvirker
passivitet, og som er kompetansefremmende. Beboere i mottak må bruke
tiden på å lære norsk og samfunnskunnskap, og lære om de grunnleggende
verdiene det norske samfunnet er bygget på.
Det pekes i meldingen på at regjeringen har
som utgangspunkt at mennesker vil bidra. Integreringspolitikken
skal legge til rette for dette gjennom incentiver for deltakelse
i arbeids- og samfunnsliv. Målet er at alle som skal leve og bo i
Norge, kommer i jobb, blir skattebetalere og deltakende borgere.
Dette er viktig for den langsiktige utviklingen, ikke minst for
å opprettholde et trygt og økonomisk bærekraftig velferdssamfunn.
Alle skal som hovedregel forsørge seg og sine.
Det vises i meldingen til at den norske grunnloven
sikrer demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene, herunder
ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Norsk lov setter rammer for
alle som bor i Norge. Alle som bor i Norge skal være kjent med sine
plikter og rettigheter, samt verdier som er sentrale i det norske
samfunn. Innenfor disse rammene er det mange måter å være norsk
på.
Innvandrere som kommer til Norge, må tilpasse seg
en helt ny situasjon, nytt språk, nye væremåter og nytt samfunn.
De som kommer må selv ta ansvar for å skape seg et liv, noe som krever
stor egeninnsats. Samtidig må stat, kommune, fylkeskommune, næringsliv
og frivilligheten legge til rette for at nye innbyggere blir bidragsytere.
I arbeidet med meldingen har regjeringen innhentet innspill fra
KS og kommuner, frivillige organisasjoner, næringslivet og partene
i arbeidslivet.
Det pekes i meldingen på at et høyt antall ankomster
av asylsøkere fører til økt offentlig forbruk og økte offentlige
investeringer. De største utgiftene knytter seg til opphold i mottak og
omsorgssentre, samt integreringstilskuddet til kommunene for de
som får opphold. I tillegg påløper det utgifter til en rekke andre
statlige tilskudd og overføringer til kommunene, blant annet tilskudd
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er også økte kostnader
i kommunesektoren til offentlige tjenester når befolkningen blir
større, blant annet til økt kapasitet i barnehager, skoler, helse-
og omsorgstjenester og infrastruktur.
En avgjørende faktor for de samfunnsøkonomiske
virkningene av økt innvandring er innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet.
Innvandrere med fluktbakgrunn har i dag lavere deltakelse
i arbeidslivet enn befolkningen for øvrig. Dette har negative samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Norskfødte med innvandrerforeldre har imidlertid samme tilknytning
til arbeidsmarkedet som befolkningen for øvrig. Dette reduserer
de negative samfunnsøkonomiske konsekvensene over tid.
Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal
se på hvilke langsiktige konsekvenser høy innvandring har for samfunnet.
Utvalgets innstilling vil være et viktig grunnlag for de beslutningene
som må tas for å sikre den norske velferdsmodellen i fremtiden.
Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. februar 2017. Utvalgets
arbeid vil også gi innspill til regjeringens perspektivmelding som
legges fram i 2017.
Meldingen om integreringspolitikk presenterer politikk
og tiltak som skal legge grunnlaget for at nye innvandrere med fluktbakgrunn
så raskt som mulig kommer i jobb, i utdanning og deltar i samfunnet.
Meldingen fokuserer primært på perioden etter at
tillatelse om opphold i Norge er gitt, og på politikk og tiltak
som hovedsakelig gjelder for innvandrere med fluktbakgrunn sine
første år i landet.
Det vises i meldingen til at den responderer regjeringen
på anmodningsvedtakene fra Stortinget – Et felles løft for god integrering.
Det refereres til anmodningsvedtakene løpende i meldingsteksten.
Vedlagt meldingen følger også en oversikt over alle anmodningsvedtakene
med henvisning til meldingens kapitler.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser
til Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv
integreringspolitikk, hvor regjeringen foreslår politikk og tiltak
med sikte på at innvandrere med fluktbakgrunn så raskt som mulig
kommer i jobb, lærer norsk og blir deltakende samfunnsborgere. Komiteen viser
til avtalen inngått 16. desember 2015 mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
i Stortinget om et felles løft for god integrering (integreringsforliket). Komiteen viser
videre til Dokument 8:29 S (2015–2016), representantforslag fra
stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å
sikre integrering.
Komiteen understreker at det
er avgjørende å lykkes med å ta imot nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn
på en slik måte at flest mulig av dem som får opphold kan bli godt
integrert, komme raskt i arbeid og ta ansvar for seg selv og sine.
Komiteen viser til at integreringsarbeid
må være langsiktig, og krever innsats fra alle parter: myndighetene,
lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidslivet og hver enkelt av dem
som skal i gang med livene sine i Norge. Komiteen mener
det må være en klar målsetting at asylsøknader blir raskt behandlet.
Det er viktig med en effektiv avklaring av hvem som ikke har krav
på beskyttelse og dermed skal returneres, og hvem som har krav på
beskyttelse og dermed skal integreres i det norske samfunnet. Komiteen viser
til at jo raskere en asylsøker får bosette seg i en kommune, desto
raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv
og samfunn. Derfor anser komiteen at bosettingsarbeidet
i kommunene bør prioriteres. Komiteen understreker
at det er viktig at kvalifisering til arbeidslivet starter tidligst
mulig og er målrettet, samt at det legges til rette for at medbrakt kompetanse
og utdanning kan brukes. Komiteen viser til at å
beherske språket er en forutsetning for å lykkes i norsk samfunnsliv.
Språket er en nøkkel til kontakt med andre, til vennskap, kulturforståelse
og for å fungere i arbeidslivet. Språkopplæringen må derfor prioriteres
i integreringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
regjeringen har brukt lang tid på å følge opp Stortingets anmodningsvedtak
i integreringsforliket.
Disse medlemmer har etterlyst
en integreringsmelding lenge, og mener derfor var det på tide at
den endelig kom.
Disse medlemmer vil påpeke at
det er få konkrete tiltak, og at altfor mange av tiltakene handler
om å utrede, undersøke, gjennomgå, vurdere og kartlegge. Det kan
stilles spørsmål ved om for mye ressursbruk vil gå til konsulentbruk
og byråkrati i stedet for konkrete tiltak for bedre integrering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener videre at meldingen i
altfor stor grad retter seg mot de mest ressurssterke innvandrergrupper,
og mangler tiltak for dem som har lengst vei til arbeidsmarkedet,
det være seg innvandrerkvinner, analfabeter, eller andre med lav
kompetanse og utdanningsbakgrunn. Disse medlemmer er skeptisk
til regjeringens forslag om å benytte økonomiske incentiver/eller
bonusordninger for beboere i mottak knyttet til kvalifisering. Med
en slik ordning belønnes de mest ressurssterke, mens de med dårligere
forutsetninger straffes. Disse medlemmer er bekymret
for at en slik ordning vil øke sosiale og økonomiske forskjeller.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler regjeringens
oppfatning av at Norge må motvirke utvikling av parallellsamfunn
og gettodannelser slik vi har sett i Sverige og storbyer i andre
europeiske land. Meldingen mangler likevel konkrete tiltak som tar
for seg hvordan fremme spredt bosetting i hele landet, samt hvordan
unngå ytterligere konsentrasjon av innvandrere i innvandrertette
områder i byer som Oslo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil understreke at kommuneøkonomi og finansering
av tiltakene er avgjørende for å få til god integrering i kommunene.
Regjeringen må derfor sikre kommunene økonomi og ressurser slik
at de blir i stand til å gjøre et godt integreringsarbeid.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at stortingsmeldingen
må sees i sammenheng med Prop. 90 L (2015–2016) om endringer i utlendingsloven
mv. Innstramninger II, og understreker at en god integreringspolitikk
også avhenger av en ansvarlig innvandringspolitikk.
Komiteen understreker
at man ved utformingen av innvandringspolitikken må legge stor vekt
på å fremme integrering og gi insentiver og muligheter til deltakelse
i det norske samfunnet.
Komiteen viser til at å nyte
godt av rettigheter forutsetter oppfyllelse av plikter. Dette gjelder alle
som lever i Norge og de som kommer hit og får lovlig opphold. Komiteen anser
at den enkelte innvandrer skal møtes med en forventning om å bidra
og delta. Samtidig må samfunnet legge til rette slik at alle kan
bruke sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv.
Komiteen påpeker at det er grunnleggende
viktig å bygge tilliten i samfunnet, bekjempe kriminalitet og unngå
at grupper av innbyggere står på utsiden av samfunnet. En god integreringspolitikk
bidrar til et samfunn uten for store sosiale og økonomiske forskjeller,
der alle gis muligheter til å lykkes. Komiteen viser
til at det er av stor betydning både for den enkelte og samfunnet
at kvalifisering til arbeidslivet starter så tidlig som mulig og
støtter at dette i større grad skal skje ute på arbeidsplasser og
i samarbeid med lokalt næringsliv. Komiteen viser
til den unike rollen frivillige organisasjoner har i integreringsarbeidet,
og mener det er viktig å sikre at mottakene i større grad involverer
frivillige aktører.
Komiteen vil løfte fram at integrering
i Norge skal bygge på grunnleggende verdier som demokrati, rettssikkerhet,
universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og
likeverd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at regjeringen i stortingsmeldingen
gir sin respons til de ulike anmodningsvedtakene i avtalen av 16.
desember 2015 – Et felles løft for god integrering (integreringsforliket),
og sikrer brede tiltak for å effektivisere integreringsprosessen. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av en sammenhengende prosess, slik regjeringen
legger opp til, fremfor oppstykkede tiltak på de ulike områdene.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen har levert en omfattende integreringsmelding på meget
kort tid.
Disse medlemmer viser til at
en god integrering er avgjørende for både den enkelte og samfunnet.
Språk, arbeid og utdanning er viktige forutsetninger for å lykkes
i det norske samfunnet. Mislykkes man med integreringen, vil det
gi grobunn for økte sosiale forskjeller. Nettopp derfor er det viktig
og riktig at denne integreringsmeldingen har et klart fokus på at integreringsløpet
starter tidlig og en sterk satsing på språk og arbeid.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av en tidlig samfunnsforståelse blant asylsøkere, og mener derfor
at innføring av kultur og samfunnskunnskap for mottaksbeboere må
prioriteres høyt.
Disse medlemmer viser til at
denne regjeringen nå legger frem den største tiltakspakken for integrering
siden daværende kommunalminister Erna Solbergs pakke i perioden
2001–2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget
Dokument 8:29 S (2015–2016). Å bosette og integrere mange flyktninger
er en utfordring, men også en mulighet for Norge. Menneskene som
bor i et land er landets viktigste ressurs, og derfor haster det
med å sikre at flest mulig av dem som får opphold, får muligheter
til å bidra med sine ressurser i eget liv og i samfunnet.
Disse medlemmer viser til statsråd
Vidar Helgesens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i Stortinget
3. november 2015, hvor det går fram at:
«Utfordringene som flere europeiske land opplever
ved en aldrende befolkning, kan dempes av innflytting og migrasjon,
forutsatt at de som kommer, integreres godt og får ta del i arbeidslivet.»
Derfor blir integreringen nå helt avgjørende
for at Norge og flyktningene kan komme best mulig ut av en kritisk
situasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartimener
at det er viktig at innsatsen for en bedre integrering også må omfatte
de som allerede bor i Norge og som i mange tilfeller heller ikke
er like godt integrert, og ikke kun de som har kommet det siste
året.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti stemte for alle punkter i integreringsforliket
av 16. desember 2015 (integreringsforliket), med unntak av ett punkt som
var kravet om innstramminger i familiegjenforening. Årsaken er at
slike innstramminger hemmer integrering. Dette var også grunnen
til at Sosialistisk Venstreparti var mot 9 punkter i innstrammingsavtalen
fra november 2015, fordi de alle rammet mennesker som hadde krav
på beskyttelse og ville gjøre integreringen mye vanskeligere for
mennesker som skal bo i Norge, eller skremme mennesker som trenger
beskyttelse fra å søke asyl her.
Dette medlem mener det bærende
prinsippet må være at de som skal få beskyttelse her i Norge integreres
fra dag én. Dette medlem har derfor vært uenig i
og kritisk til at stortingsflertallet nå har latt seg dra inn i
et kortsiktig innstrammingskappløp som vil vanskeliggjøre integrering
av dem som fyller kravene for beskyttelse. Å avskrekke mennesker
som fyller kravene for politisk asyl fra å søke i Norge med innstramminger
som umuliggjør alminnelig familieliv, og vanskeliggjør integrering
og deltakelse, er ikke etisk forsvarlig. Det vil gjøre mottak av
flyktninger til en kortsiktig utgift, framfor å være en langsiktig
integrering av nye medlemmer i samfunnet.
Dette medlem påpeker at å kutte
på opplæring i norsk og å kutte i velferd på mottak gir dårligere
integrering og helse, og er veldig kortsiktig og uhensiktsmessig.
Integrering forutsetter at folk kan gjenvinne trygghet
og får slå rot i det samfunnet de skal integreres i. Da er forslag
om lengre midlertidige opphold og så strenge krav til familiegjenforening
at så å si ingen vil få være sammen med familien veldig integreringshemmende.
Dette medlem vil vise til at
meldingen har kommet sent. Avtalen ble inngått i januar 2016. Dette
var også bakgrunnen for at representantforslaget for integrering
ble fremmet for raskt å kunne få på plass forpliktende integreringsarbeid.
Dette medlem vil vise til NOU
2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak, fra Kaldheim-utvalget
nedsatt av den rød-grønne regjeringen. Utvalget foretok en kunnskapsbasert
gjennomgang av en rekke store temaer av betydning for integrering.
Det ble lagt vekt på arbeidsliv, utdanning, deltakelse i demokrati
og sivilsamfunn, og levekår for øvrig. Temaene ble vurdert ut fra
et klasse-, ressurs- og kvinneperspektiv. Utvalget hadde som en
del av sitt oppdrag å se på områder hvor ulike verdier og prinsipper
kan komme i konflikt. Dette medlem viser til at forslagene
i denne utredningen bør følges opp. Dette gjelder blant annet:
En 10-årig ekstra
innsats for å få flere i jobb, med fokus på arbeidsmarkedstiltak
som er tilpasset innvandreres behov og har gode resultater.
Rett og plikt til gratis språkopplæring
i barnehage for alle barn med kartlagte behov, og en gjennomgang
av pensum og valg av undervisningsmetoder som gir en bedre læring
for alle.
Reform av voksenopplæringen for at alle
voksne skal lære å lese og skrive.
Avvikling av kontantstøtten.
Forsterket og utvidet områdesatsing.
At felles verdier i Norge skal bygge på
menneskerettighetene med særlig vekt på blant annet likestilling,
ytringsfrihet, sosial likhet, vitenskapelig tenkemåte og toleranse.
Dette medlem foreslår derfor:
«Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene i
NOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak, herunder
en 10-årig innsats for å få flere i jobb.»
Det vises i meldingen til at motivasjonen for
å komme i gang med det nye livet er ofte stor den første tiden i
et nytt land. Lange mottaksopphold uten målrettede aktiviteter fører
til passivitet og gjør det vanskeligere å komme i arbeid og forsørge
seg selv.
Aktiviteter som norsktrening, informasjon om det
norske samfunnet og kvalifisering skal starte allerede i mottak.
Regjeringen legger vekt på frivillige organisasjoners rolle i dette
arbeidet. For å prøve ut ulike løsninger for aktivitet i mottak
vil regjeringen etablere integreringsmottak, de første skal starte
opp i løpet av 2016.
Det fremgår av meldingen at regjeringen vil
starte opp integreringsmottak
lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak
benytte økonomiske incentiver og/eller
bonusordninger for beboere i mottak knyttet til kvalifisering
innføre opplæring i 50 timer kultur- og
samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak
gjennomføre en prøveordning med frivillighetskoordinatorer
forebygge vold gjennom tilskudd til dialoggrupper
i mottak
fjerne kravet om gjennomført asylintervju
som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre
som vilkår om at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil
få oppholdstillatelse i Norge. Krav om avklart identitet står fast
legge til rette for at kommunene kan tilby
gratis kjernetid i barnehage for to- og treåringer som har fått
innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak
organisere lærerpoolen så lenge det er
et behov, basert på erfaringene med tiltaket
ha gode rutiner for å følge med på at barn
og unge får opplæringstilbudet de har krav på
utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylsøkere
med helsefaglig utdanning og arbeidserfaring som medhjelpere i sitt
arbeid
øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak
kartlegge asylsøkeres bruk av helse- og
omsorgstjenester
Det vises til meldingens kapittel 2 for nærmere beskrivelse
av politikken og tiltakene.
Komiteen viser til
at lang botid i mottak med usikkerhet om framtiden kombinert med
en passiv tilværelse kan gi negative konsekvenser for det videre
livet i Norge. Det må derfor være et overordnet mål at asylsøknader
behandles raskt, og at oppholdstiden i mottak gjøres så kort som mulig.
Komiteen viser til at UDI søker
å legge inn lengre frister i den enkelte anbudskonkurranse for mottaksdrift
og har økt standard oppsigelsestid i kontraktene for å legge til
rette for at flere kommuner og frivillige organisasjoner kan legge inn
tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, merker seg at regjeringen ikke
anser det som aktuelt å innføre en ny modell for mottaksetablering
nå. Flertallet viser til at UDI har fått i oppdrag
å få ned gjennomsnittlige utgifter per beboer i mottak og redusere
bruken av kostbare innkvarteringsløsninger i 2016. Flertallet viser
til viktigheten av å redusere kostnadene ved etablering av mottaksplasser.
Det må iverksettes tiltak for å sikre god konkurranse og god tilgang
på mottaksplasser slik at man sikrer at fellesskapets midler i størst
mulig grad går til drift av mottakene. Flertallet viser
til at regjeringen gir en oversikt over tilsyn ved drift av asylmottak
i tråd med integreringsforliket, og at UDIs tilsyn/etterkontroll
inngår som en del av direktoratets kontraktoppfølging av driftsoperatørene.
Komiteen viser her
til stortingsvedtak 528 i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:13
S (2015–2016) om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige
mindreårige asylsøkere, der «Stortinget ber regjeringen vurdere
å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for enslige mindreårige
asylsøkere».
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det til nå er
brukt svært mye penger på mottak, og at mange kontrakter er inngått
raskt for å sikre at alle som søkte asyl her i 2015 skulle få tak over
hodet. Det er kun et mindretall av asylmottakene som i dag drives
av kommunen eller av frivillige organisasjoner. Rask bosetting er
mer kostnadseffektivt, og kommunene kan nyttiggjøre seg pengene
til integrering mye bedre. Kvaliteten på mottaksdriften må sikres
bedre enn i dag og bidra til bedre integrering. Penger bevilget
inn i mottaksdrift må brukes til å oppfylle kontraktenes krav om
bemanning, kvalitet og aktiviteter. Det er ikke rom for at mottaksdrift skal
være et forretningsområde med store fortjenester til private driftsoperatører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget
om å sørge for at mer av driften i asylmottak legges opp som medansvar
for beboere. Dette er tatt opp i meldingen uten at det er noe annet
enn at de skal kunne medvirke til aktiviteter på mottakene. Disse
medlemmermener at det kan være mye
mer å hente på å involvere den enkelte beboer, og legge opp til
mer brukerstyring. Disse medlemmerunderstreker
likevel at slikt arbeid må ledes av ansvarlig mottaksoperatør, og asylsøkeren
må sikres mot utnytting og overgrep.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartimener
det er nødvendig å sørge for et effektivt tilsyn av selve asylmottaksdriften
og at den skjer i tråd med kontraktene. Det er derfor ikke tilstrekkelig at
det også er underlagt normalt tilsyn fra kommunen eller arbeidstilsynet
m.fl., da disse ikke vil gå inn og vurdere om vilkårene for driften
er oppfylt. Disse medlemmer viser til at Stortinget
i Innst. 193 S (2015–2016) har vedtatt å be regjeringen vurdere
uavhengige tilsyn med mottak for enslige mindreårige asylsøkere.
Det er også stort behov for å opprette, et uavhengig tilsynsorgan
for all asylmottaksdrift. I dag kontrollerer Utlendingsdirektoratet
(UDI) mottakene selv, og god kontrollpraksis tilsier at det bør
legges til noen som ikke selv er en del av kontraktsprosessen. Det
vil også sikre tilsyn i en periode hvor UDI må prioritere saksbehandlingskapasitet.
Komiteen fremmerfølgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig
tilsynsordning for asylmottaksdrift.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det allerede finnes en
tilsynsordning. Disse medlemmer er enig i viktigheten
av å følge tett med på driften av asylmottakene. Særlig gjelder
dette forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Disse medlemmer mener
imidlertid at ekstra tilsyn først og fremst vil kunne gi økte kostnader
og ikke nødvendigvis bedre kontroll. Disse medlemmer mener
at det er viktig at regjeringen til enhver tid sørger for at de
etablerte tilsyns- og kontrollmekanismer er tett på mottakene og
i kontinuerlig dialog.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket
og sørge for at mottaksdrift i hovedsak drives av kommuner og frivillige
organisasjoner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig at det er priskonkurranse
og mangfold av tilbydere. Ved å innsnevre adgangen til hvem som
kan drifte mottak legger man opp til at i en situasjon med stor
tilstrømning og press på kapasitet vil man bli nødt til å bruke
dyre løsninger som hotell og private tilbydere av overnatting.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke den barnefaglige
kompetansen i hele mottakskjeden.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, understreker at en effektivisering
når det gjelder kostnader ved etablering av mottak ikke skal gå
utover kvaliteten i tilbudet ved det enkelte mottak.
Komiteen viser til
integreringsforliket og Stortingets anmodningsvedtak 436:1 (2015–2016)
der regjeringen bes om å lage en oversikt over kommunenes utgifter
som vertskommune for asylmottak, og merker seg at regjeringen og KS
er enig om en fremdriftsplan for dette arbeidet som innebærer at
kartleggingen først vil være ferdig i slutten av november 2016. Komiteen forventer
at regjeringen på bakgrunn av dette arbeidet kommer tilbake med
et forsvarlig økonomisk opplegg der kommunene får kompensert for
sine ekstrakostnader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen mener
at ordningene og nivået på støtten til livsopphold for asylsøkere
skal være avstemt med sammenlignbare europeiske land.
Komiteen viser til
viktigheten av at det settes inn nødvendige tiltak for å hindre
misbruk av ordningene. Samtidig anser komiteen at
et viktig hensyn ved utarbeidelsen av støtteordningene er at det
gir gode forutsetninger for integrering og er ikke til hinder for
deltakelse i frivillighet, utdanning eller mottak av helsehjelp.
Komiteen viser til at regjeringen
vil starte opp egne integreringsmottak for personer som har fått
innvilget oppholdstillatelse og personer som har høy sannsynlighet
for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. Komiteen viser
til at det tas sikte på et arbeidsrettet opplegg med tett oppfølging,
individuell tilrettelegging og klare krav og insentiver. Komiteen viser
videre til at regjeringen i første omgang legger opp til å etablere
500 slike mottaksplasser. Dette utgjør en begrenset andel av de
som pr. i dag befinner seg på et mottak, og komiteen påpeker
at det er viktig å sikre raskere og bedre integrering med tidligere
språkopplæring og kvalifiseringsarbeid også for dem som er på et
ordinært mottak og som har fått innvilget oppholdstillatelse eller
har høy sannsynlighet for å få oppholdstillatelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener regjeringens satsing på integreringsmottak
er et godt første steg på veien mot en mer differensiert mottaksstruktur der
beboernes egeninnsats og deres behov hensyntas. Disse medlemmer mener
at en rask oppstart på integreringen for dem som har vedtak om opphold
og dem som har høy sannsynlighet for å få opphold, vil gi gode resultater,
og mener at man snarest må øke antall plasser i slike mottak.
Disse medlemmer understreker
at integreringstiltak også skal finnes i ordinære mottak, og er
spesielt fornøyd med innføring av 50 timer obligatorisk kultur-
og samfunnskunnskap, samt tidlig kompetansekartlegging. Videre vil disse medlemmer anmode
om at norsktrening i mottaksperioden i regi av frivilligheten prioriteres
i det videre arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen understreker betydningen av rask bosetting, og registrerer
at saksbehandlingskapasiteten i UDI er betydelig økt. Disse
medlemmer forventer at denne økningen fører til kortere
behandlingstid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener mottaksstrukturen bør vurderes. Nærhet
til kommunene, mindre flytting og raskest mulig permanent bosetting
bør tillegges stor vekt. Behovet for beredskap og sikkerhet bør
inngå i en slik vurdering. Det bør også gjennomføres en evaluering
av kvaliteten i henholdsvis private, offentlige og ideelle mottak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen
legge til rette for at flere mottak kan drives i regi av kommunene eller
ideelle organisasjoner.
Mottakenes plikt til å tilby meningsfull aktivitet til
beboerne må etterleves. Disse medlemmer mener også
at tilbudet til beboere i mottak må være et tilbud til de mange,
og ikke bare til de få.
Disse medlemmer er derfor imot
etableringen av egne integreringsmottak for et lite mindretall. Disse
medlemmer mener at integreringen skal starte fra dag 1.
Da må tiden i asylmottak brukes til språkopplæring, arbeidstrening,
kompetansekartlegging og -godkjenning, samt begynne å tette gapet
mellom asylsøkernes kvalifikasjoner og de kravene som det norske
arbeidslivet stiller. Det vises i denne sammenheng til at Arbeiderpartiet
ønsker å styrke språkopplæring til asylsøkere på mottak og mener
at asylsøkere som har fått opphold, men som bor på mottak, bør få
begynne på de 600 timene med undervisning de har rett og plikt til
gjennom introduksjonsprogrammet. Videre mener disse medlemmer at
tiden i mottak skal brukes til å kartlegge, godkjenne og tette hull
i utdanningen man har med seg fra hjemlandet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til forslaget om egne integreringsmottak,
og at man vil prøve ut ulike modeller for dette. Disse medlemmer anser
at en må ta hensyn til og tilpasse opplegget til sårbare grupper,
som kan få problemer med å oppfylle kravene som stilles. Disse
medlemmer vil understreke at opprettelsen av integreringsmottak
ikke må medføre at folk blir sittende lenger i mottak. Videre vil disse
medlemmer understreke at det er viktig å sikre raskere og
bedre integrering med tidligere språkopplæring og kvalifiseringsarbeid
også for dem som er i et ordinært mottak og som har fått innvilget
oppholdstillatelse eller har høy sannsynlighet for å få oppholdstillatelse.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere
en ordning med et «hurtigspor» for personer i asylmottak som nylig
har fått innvilget oppholdstillatelse, og personer fra grupper som
har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse.
Dette med sikte på å få folk raskere ut i arbeid og aktivitet.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at integrering finner sted i lokalsamfunnet og ikke på et integreringsmottak. Dette
medlem er bekymret for at svake grupper som analfabeter,
innvandrerkvinner og andre med lav kompetanse og utdanningsbakgrunn
ikke blir inkludert gjennom et slikt tiltak. Dette medlem er
opptatt av at integreringstiltak skal favne alle, og ikke noen få.
Komiteen viser til
at regjeringen vil innføre 50 timer kultur- og samfunnskunnskap
som en del av tilbudet om norskopplæring for asylsøkere i ordinære
mottak. Komiteen viser videre til at regjeringen
vurderer å innføre en lovfestet plikt til deltakelse i denne opplæringen,
og at undervisningen skal gis på et språk deltakeren forstår. Komiteen anser
det som viktig at asylsøkere tidlig får opplæring i norsk kultur,
samfunnets oppbygging og enkeltindividets plikter og rettigheter,
samt kjennskap til sentrale verdier som likestilling, ytringsfrihet,
trosfrihet, demokrati og barns rettigheter. Komiteen viser
til høringen i Stortinget og merker seg KS’ bekymring for om det
er mulig å få på plass tilstrekkelige lærerkrefter til å gi undervisning
på alle de ulike språk som vil kreves. Komiteen merker
seg videre at dette tilbudet er tenkt å komme i stedet for 50 timer
av den grunnleggende norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslaget om at
det innføres 50 timer med kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere
i mottak. Flertallet mener at dette kan være et positivt supplement
i integreringsarbeidet. Samtidig er flertallet kritiske
til at regjeringen finansierer dette tiltaket ved å ta penger fra
norskopplæringen på mottakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at 50 timer
kultur og samfunnskunnskap må komme i tillegg til norskopplæringen
og ikke medføre reduksjon i antall timer med norskopplæring.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen allerede har kuttet betraktelig i støtten til norskopplæring
i mottakene. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens
kutt i norskopplæringen for dem som sitter på mottak. Disse
medlemmer mener at antall timer per asylsøker må tilbakeføres
til inntil 250 timer.
Disse medlemmer ønsker at omfanget
av norskopplæringen tilbakeføres til tidligere nivå på inntil 250
timer, og at innføring av 50 timer med kultur- og samfunnskunnskap
kommer i tillegg.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre inntil 250
timer norskopplæring for asylsøkere i mottak.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i at det innføres et kurs i samfunnskunnskap på 50 timer på
mottakene. Dette er viktig kunnskap for den enkelte å ha, og kan
bidra til en forståelse av vårt samfunn og dermed føre til bedre
integrering når de blir bosatt. Dette medlemmener likevel det er alvorlig når dette
kurset finansieres ved å kutte tilsvarende 50 timer i norskopplæringen
på mottakene. For å klare seg i det norske samfunnet er det avgjørende
å kunne norsk, og at denne opplæringen starter på et så tidlig tidspunkt
som mulig. Ved å fortsette å kutte i norskopplæringen fratar regjeringen
de som søker asyl et viktig virkemiddel, samtidig som regjeringen
i sin retorikk viser til hvor viktig det er å kunne norsk for å
bli integrert. Denne politikken henger ikke sammen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartivil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke antall timer
norskopplæring i asylmottak for personer som venter på asylvedtak.
Frivillige organisasjoner må gis økt støtte for å organisere ytterligere
norskopplæring.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen gjennom
denne integreringsmeldingen sørger for at det blir vesentlig enklere
å komme i jobb for den enkelte asylsøker, men avklart identitet
må fortsatt være en forutsetning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er positiv
til 50 timer med kultur- og samfunnskunnskap. Dette medlem understreker at
kurset må komme i tillegg til den norskopplæringen som gis ved ordinære
asylmottak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
regjeringen foreslår at kommunene skal ha ansvaret for gjennomføring
av 50 timer med kultur- og samfunnskunnskap. Disse medlemmer mener
at det skal være mottakdrivers ansvar, og ikke kommunenes. Forslaget
slik det foreligger åpner for uforutsigbarhet og ressurskrevende
organisering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti støtter at kravet om
at gjennomført asylintervju fjernes som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse.
Når det gjelder kravet til avklart identitet, er det viktig å ha
kontroll på hvem som oppholder seg i landet, og det må kreves av
alle asylsøkere at de samarbeider om klargjøring av identitet. Kravet
for midlertidig arbeidstillatelse innebærer i dag at man må fremlegge
pass eller nasjonalt id-kort. Dette er et langt høyere id-krav enn
det som kreves for å få behandlet og innvilget en asylsøknad. Det
er mulig å lempe på id-kravene, men samtidig beholde vilkåret i
utlendingsloven om at det ikke skal være tvil om søkerens identitet.
Det er ikke nødvendig å kreve gyldig pass som dokumentasjon på identitet,
dersom identiteten kan sannsynliggjøres på andre måter og gjennom
andre id-dokumenter. Disse medlemmer understreker
at det er både i asylsøkerens og samfunnets interesse at de kommer
raskest mulig ut i arbeid. Da virker det mot sin hensikt med et
krav som få kan innfri, og som ikke anses nødvendig for å få innvilget
asyl.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
kravet til avklart identitet for å få midlertidig arbeidstillatelse
legges på samme nivå som det i dag er for innvilgelse av asylsøknad.»
Komiteen viser til
at regjeringen vil iverksette en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på
utvalgte mottak. Komiteen anser det som viktig at
mottakene i større grad involverer lokalsamfunnet, frivillige aktører
og lokalt næringsliv i integreringsarbeidet. En ordning med frivillighetskoordinatorer
kan etter komiteens syn bidra til både å legge til
rette for mer aktivitet for mottaksbeboerne og til å gjøre det enklere
å bidra for frivilligheten, næringsliv og enkeltpersoner. Komiteen vil
understreke at det er viktig at ordningen samarbeider med og bygger
videre på det som allerede gjøres i kommunen, for eksempel gjennom
frivillighetssentralene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett for 2016 har foreslått
20 mill. kroner mer til frivillighetssentralene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at frivillige organisasjoner er sentrale bidragsytere i integreringsarbeidet.
Dugnadsånd er drivkraften bak frivillig innsats, og frivillige organisasjoner
skaper arenaer for tilhørighet og samhold i nærmiljøet. Frivillige organisasjoner
jobber med å involvere, engasjere og aktivere asylsøkere og flyktninger
i både mottak og i kommunene. De besitter erfaringer og kunnskap
som er uerstattelige i integreringsarbeidet. Frivilligheten må sikres forutsigbare
midler og ressurser slik at de kan fortsette sitt gode og viktige
arbeid.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der det er
foreslått 21 mill. kroner til Frivillighetssentralene og Landsrådet
for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å fjerne kravet om gjennomført asylintervju
som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre
som vilkår at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få
oppholdstillatelse i Norge. Kravet om avklart identitet forandres
ikke. Komiteen understreker viktigheten av at det
legges til rette for at asylsøkere i større grad gis mulighet til
å arbeide mens asylsøknaden er til behandling. Muligheten til å
arbeide og forsørge seg selv vil gi mange motivasjon og mening i norskopplæring
og kvalifisering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at regjeringens ambisjon bør være å gjennomføre asylintervjuer raskt
fremfor å gi midlertidige arbeidstillatelser som i realiteten vil
ha liten effekt. Det er allerede et tøft arbeidsmarked med en voksende
arbeidsledighet og mangel på arbeidsplasser. Dette medlem er
i tvil om denne ordningen vil føre til raskere integrering og gjøre
det enklere for den enkelte asylsøker å få seg arbeid.
Før en tar vekk kravet om gjennomført asylintervju
før midlertidig arbeidstillatelse gis, bør konsekvensene av dette
utredes.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene
av å fjerne kravet om gjennomført asylintervju før midlertidig arbeidstillatelse
kan gis, før en eventuell endring trer i kraft.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartimener at det også ved identitetstvil
kan gis slik midlertidig tillatelse i saker der det ikke er mistanke
om kriminalitet eller terrortilknytning. Det er viktig å finne fram
til ordninger som kan fastsette en identitet og at en kan få midlertidig
arbeidstillatelse, bankkort og skattekort på denne identiteten.
Dette kan gjøres ved bruk av biometri, eksempelvis irisidentifikasjon. Ved
å gi asylsøkere midlertidig arbeidstillatelse vil mange mennesker
kunne starte jakten på en jobb raskere. Det trengs en flerpartsavtale
om arbeid der staten, kommunene og partene i arbeidslivet kan tilby
praksisplasser, språk- og fagopplæring.
Dette medlemviser
til at det ble fremmet et forslag om å innføre biometrisk identifikasjon som
system, og vil ikke fremme dette da det anses ivaretatt i Prop.
90 L (2015–2016).
Dette medlem vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer
i regelverket som sikrer at flere asylsøkere kan arbeide lovlig
og forsørge seg selv.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser videre til at regjeringen styrker det
voldsforebyggende arbeidet i mottakene gjennom tilskudd til dialoggrupper
om vold i regi av stiftelsen Alternativ til vold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
kutt i den økonomiske støtten til tolkeutgifter førte til at asylmottakene måtte
slutte å tilby såkalte antivoldskurs som skulle forebygge vold,
seksualisert vold og seksuelle overgrep mot kvinner. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen vil gjeninnføre voldsforebyggende
arbeid i regi av Alternativ til vold, og forutsetter at regjeringen
følger opp med tilstrekkelige bevilgninger.
Komiteen viser til
at det ved utgangen av mars 2016 bodde om lag 2 500 barnefamilier
i norske asylmottak. Barn i asylmottak er en sårbar gruppe som trenger
like god omsorg og oppfølging som norske barn. Komiteen understreker
viktigheten av tiltak for å styrke foreldre som omsorgspersoner
i en krevende situasjon, at barna tilbys aktivitetstilbud i mottaket,
gjerne gjennom frivillige organisasjoner og at det er tilstrekkelig barnefaglig
kompetanse ved asylmottak. Komiteen viser til at
regjeringen vil legge til rette for at kommunene kan tilby gratis
kjernetid i barnehage for to- og treåringer som har fått innvilget opphold,
men fortsatt bor i asylmottak. Komiteen anser at
også barn i familier med stor sannsynlighet for å få opphold bør
får del av et slikt tilbud, og merker seg at regjeringen vil komme
tilbake til dette på et senere tidspunkt. Komiteen viser
til at barnehage er en viktig integreringsarena for barn, men også
for foreldre som kommer i kontakt med ansatte og foreldre til norske
barn. Komiteen viser videre til høringen i Stortinget
der flere av høringsinstansene oppfordret Stortinget til å gå lenger
i å utvide tilbudet om barnehageplass slik at det omfatter alle
barn i mottak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å legge
til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage
for to- og treåringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt
bor i asylmottak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti er positiv
til at flere barn skal få tilbud om gratis kjernetid, men mener
at alle barn i mottak skal få mulighet til å gå i barnehage, uavhengig
av om disse har fått opphold eller ikke. Derfor er det disse
medlemmers målsetting at alle barn i mottak skal få barnehageplass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett for 2016 økte bevilgningene
med 75 mill. kroner slik at også treåringene som bor på mottak skulle
få barnehageplass.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
småbarn på mottak må få gå i barnehagene mens de venter på vedtak.
Da lærer barna norsk raskt, og foreldrene kommer raskt i kontakt
med norsk dagligliv og andre voksne. Dette medlem mener
det ikke er tilstrekkelig at to–treåringer som har fått innvilget opphold,
skal få tilbud om halvdagsplass, slik regjeringen har foreslått.
Dette omfatter kun en liten gruppe på 90 barn. Ved utgangen av april 2016
var det 1 852 barn mellom ett og fem år som har bodd mer enn to
måneder i asylmottak. 816 barn var mellom ett og to år gamle, 1 036 barn
var mellom tre og fem år gamle. Når vi samtidig vet at saksbehandlingstiden
for å få opphold er langt over ett år, så er det mange barn som
ikke får mulighet til å få gå i barnehage, verken heltid eller med
regjeringens forslag til utvidelse om gratis kjernetid. Barnehage
er svært viktig for hvordan barna klarer seg videre i skolegangen
og integreringen, samtidig bidrar det til å normalisere hverdagen
deres fra opphold på mottak.
Dette medlemfremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn
under skolealder i asylmottak får rett til barnehageplass.»
Dette medlem viser til at i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett for 2016 gikk partiet inn for
rett til barnehageplass for alle barn i asylmottak og økte bevilgningen
med 132 mill. kroner.
Komiteen viser til
de store personlige og samfunnsmessige omkostninger som kan bli
resultatet dersom en ikke lykkes med å gi asylsøkere og innvandrere
med fluktbakgrunn god opplæring. Komiteen anser at
det er bra og nødvendig at regjeringen innfører rutiner for å følge
opp at barn og unge asylsøkere får den opplæringen de har krav på. Komiteen viser
videre til at det legges til rette for at rekrutterte pensjonerte
lærere kan drive språkopplæring gjennom å bruke pensjonistlønn,
og at lærere og annet kvalifisert personale kan registreres i en
«lærerpool» som kan bidra i kortere, midlertidige perioder i kommuner
der det er behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
statsråd Listhaug i spørretimen 17. februar 2016 uttalte:
«Derfor har vi sagt at vi må se på balansen mellom
avslagssakene – de som er åpenbart grunnløse osv. – kontra de som
skal innvilges, så vi ikke kommer i en situasjon der det f.eks.
ikke er personer for kommunene å bosette.»
Disse medlemmer forventer at
statsråden følger opp sine uttalelser her og sørger for at det er
en god balanse mellom avslagssakene og innvilgelsessakene.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke viktigheten av å
redusere saksbehandlingstiden. I dag anslår UDI at det tar rundt
17 måneder for en somalier å få behandlet søknaden sin, og 15 måneder
for en syrer. Per i dag venter mer enn 18 000 på saksbehandling,
og mer enn 3 000 venter på bosetting. Flere kommuner påpeker at dem
har gjort vedtak om bosetting, men får ingen å bosette. Det kan
se ut til at arbeidet med bosettingssamtalene driftsoperatørene
skal gjennomføre er en flaskehals og ikke blir gjennomført i nødvendig
tempo.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen sier rask bosetting er viktig, men har allikevel bevisst valgt
å øke ventetiden på asylintervju og behandling av søknad for dem
som med stor sannsynlighet får opphold i Norge. Lang saksbehandlingstid
er dyrt og gjør at vi lærer dem som har søkt asyl kun å stirre i
veggen og motta penger. Det skader integreringen. Det er derfor
helt nødvendig å få utvidet saksbehandlingskapasiteten slik at ventetiden
kan gå ned.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke saksbehandlingskapasiteten
slik at de som har stor sannsynlighet for å få opphold, får rask
saksbehandling slik at ventetiden i passivitet kortes ned og de
kan bosettes raskt.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for
betydelig raskere saksbehandling av asylsøknader som gjelder asylsøkere
som mest sannsynlig får opphold.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for raskere saksbehandling
av familiegjenforeningssaker.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette i gang et prosjekt
med forenklet prosedyre i klare innvilgelsessaker basert på forslag
fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).»
Dette medlem viser til at det
er behov for endringer i rutinene ved registrering hos PU, som miniregistrering,
fordi det har svært uheldige konsekvenser for de mindreårige som
blir værende uten verge over en lengre periode. Det skaper store
problemer for barna, og mange blir uten verge lenge, noe som er
lovstridig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at verge-
og tolketjenesten fungerer og har tilstrekkelig kapasitet fra ankomst.»
Komiteens flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at verge-
og tolketjenesten fungerer og har tilstrekkelig kapasitet.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartimerker seg også at regjeringen gjennomgående
iverksetter tiltak som de ressurssterke kan benytte seg av og nyte
godt av, mens de som av ulike årsaker har det vanskelig ikke får
et tilbud.
Dette medlem mener at forslaget
om å gi flere midlertidig, arbeidstillatelse er et skritt i riktig retning.
Flere asylsøkere må gis mulighet til å forsørge seg selv ved eget
arbeid der det er mulig. Med midlertidig arbeidstillatelse vil mange mennesker
kunne starte jakten på en jobb raskere, og integrering gjennom arbeid
er en svært god metode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at kvinner er sårbare for
vold og overgrep, i fluktsituasjonen og i mottak. Noen flykter fra
kjønnsbasert forfølgelse. Skal de ha mulighet til å gjenvinne trygghet
og fungere godt i samfunnet her, må både asylprosessen, mottakene
og integreringen i kommunene ta hensyn til dette. Norske myndigheter
må sikre god kompetanse på dette i forvaltningen og sikre at rutiner
og prosedyrer gir kvinnene nødvendig trygghet fra de registrerer
seg. Denne kompetansen må også brukes til å sikre at saksbehandlingen
tar hensyn til og vektlegger virkningen av slike overgrep og benytter
metoder som gjør det mulig å legge fram slike opplysninger i trygghet.
Det er også viktig å sikre disse kvinnene trygghet i mottakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstrepartivil i den sammenheng vise til Dokument
8:74 S (2015–2016) om kvinner på flukt, som tar opp i seg flere
av disse problemene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er 80 folkehøgskoler
i Norge, som samlet sett fra høsten 2016 vil ha kapasitet til å
ta imot mellom 500–700 unge flyktninger med oppholdstillatelse som helårselever
på folkehøgskole ifølge tall fra Folkehøgskolerådet. Et år på folkehøgskole
kan bidra til god og rask integrering med kultur-, samfunns- og
språkkompetanse, mulighet for sosialt liv hver dag, hele dagen,
godt aktivitetstilbud, god oppfølging og kontakt med lokalsamfunnet
gjennom ulike aktiviteter. Det er også økonomisk gunstig å bruke
folkehøgskolene i integreringsarbeidet (ca. 33 000 kroner i mnd.),
og på lang sikt vil god og rask integrering bidra til at disse unge
menneskene får fortsette å være en ressurs i samfunnet. Flertallet viser
til tilbakemeldinger fra folkehøgskolesektoren som viser til at
det kan være utfordrende for folkehøgskolene å få til avtaler med
bosettingskommuner, kommuner og asylmottak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil
derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning der
IMDi gjør direkte avtaler med folkehøgskoler om integrering av unge
flyktninger, for redusert ventetid i asylmottak og rask integrering.»
Det pekes i meldingen på at kommunene de siste par
årene har gjort en historisk god innsats med bosetting. Det skal
fremdeles være opp til kommunene om og hvor mange de vil bosette.
En økning i antall personer som skal bosettes i år og neste år,
stiller krav til kapasitet i det kommunale tjenesteapparatet. Samtidig
kan en mer effektiv og fleksibel integreringspolitikk, med rask
overgang til arbeid for nye innbyggere, gi kommunene både nødvendig
arbeidskraft og skatteinntekter.
Regjeringen har et godt samarbeid med kommunesektoren.
Det er inngått en ny samarbeidsavtale med KS.
Det fremgår av meldingen at regjeringen vil
gi ekstratilskudd
ved bosetting av flyktninger i 2017
gi ekstratilskudd ved bosetting av enslige
mindreårige i 2017
inngå ny samarbeidsavtale med KS
bruke avtalt selvbosetting forutsatt at
kommunene åpner for det
gjennomgå grunnlaget for bosettingsanmodningen
til kommunene
utvide adgangen til å gi statlig bostøtte
til personer bosatt i bokollektiv
gjøre det raskere og rimeligere å bygge
nye boliger gjennom ytterligere forenklinger i plan- og bygningsloven
med forskrifter
Det vises til meldingens kapittel 3 for nærmere beskrivelse
av politikken og tiltakene.
Komiteen viser til
at det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger. Kommunene
viser imidlertid både evne og vilje til å bidra, og bosatte i 2015
mer enn 11 300 flyktninger, en økning på 46 pst. fra året før. Komiteen viser til
at over 90 pst. av flyktningene i dag bosettes etter avtale mellom
IMDi og kommunene, og at noen kommuner åpner for avtalt selvbosetting. Personer
som bosetter seg på denne måten har fulle rettigheter etter introduksjonsloven,
i motsetning til flyktninger som velger å bosette seg uten avtale. Komiteen merker
seg at regjeringen anser at dagens integreringstilskuddsordning
gir gode nok insentiv til at kommunene kan praktisere avtalt selvbosetting.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
forslaget om å åpne for avtalt bosetting, men understreker at dette
må skje innenfor rammene av det antall flyktninger kommunene har
vedtatt å ta imot og at kommunene godkjenner boligen.
Videre merker komiteen seg
at regjeringen anser at det er lagt tilfredsstillende til rette
for at flyktninger med særskilte behov skal bli bosatt, etter at
tilskuddet for bosettingen av mennesker i denne gruppen ble økt
fra 2015.
Komiteen viser til at nye systemer
er under utvikling som gjør at informasjon om den enkelte som registreres
tidlig i større grad følger den enkelte gjennom ulike ledd i «asylkjeden».
Dette innebærer at behovet for ny kartlegging i kommunene reduseres. Komiteen viser
videre til at tiden flyktninger må vente på bosetting er avhengig
av flere prosesser, som for eksempel saksbehandlingstid i UDI og
IMDi samt antall plasser i kommunene. Komiteen merker
seg at KS under høringen i Stortinget varslet at kommunene har mange
ledige boliger som står klare for bosetting, men at det for tiden
er mangel på bosettingsklare. Komiteen anser at det
er viktig at saksbehandlingen i UDI prioriteres slik at man raskt
kan få behandlet søknader fra grupper som med stor sannsynlighet
vil få opphold, slik at dette ikke blir en flaskehals i bosettingsprosessen. Komiteen er
positiv til at rutinene i UDI og IMDi gjennomgås med sikte på å
forenkle bosettingsprosessen.
Komiteen viser til at regjeringen
har innført en ordning med ekstratilskudd til kommunene ved bosetting
av flyktninger i 2015 og 2016. I 2016 får de kommunene som bosetter
flere enn de ble anmodet om, 50 000 kroner per ekstra bosatte flyktning.
Videre gis det et ekstratilskudd på 100 000 kroner per bosatte enslige
mindreårige. Komiteen støtter at disse ekstratilskuddene
videreføres for 2017. Komiteen viser til integreringsforliket
der regjeringen bes «gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak
i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger
for kommunene som en stykkprismodell…», og merker seg at regjeringen
tar sikte på å gjøre dette i forbindelse med statsbudsjettet i 2017.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er imot stykkprisfinansiering,
og mener refusjonsordningen må tilbake til 100 pst. refusjon utover
egenandel for barnevernsutgifter knyttet til enslige mindreårige.
Disse medlemmer viser til KS’
høringsuttalelse hvor de sier følgende om stykkprisfinansiering:
«Når de aller fleste kommuner, uavhengig av størrelse
forventes å bosette enslige mindreårige, tror ikke KS at stykkprisfinansiering
er en egnet nasjonal ordning. En slik finansiering krever at det
bosettes et større antall, slik at forskjeller i utgiftsbehov på
individnivå kan fordeles over en større gruppe. For større bykommuner
som bosetter mange, kan en stykkprisfinansieringsordning – forutsatt
at satsen samlet gir full utgiftsdekning, være en fordel. En nasjonal
ordning med full utgiftsdekning på tiltaksnivå (refusjonsordning)
innenfor et kostnadstak, kombinert med en prøveordning tilrettelagt
for større bykommuner (stykkprisfinansering), kan derfor være egnet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til tall fra
KS når det gjelder bosetting av enslige mindreårige: Det sitter
våren 2016 530 enslige mindreårige i mottak, halvparten er under
15 år, og det er kun bosatt 59 av de under 15 år. Denne situasjonen krever
at det settes inn betydelige tiltak så raskt som mulig. Flertallet mener
at refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak må styrkes,
slik at kommunene får kompensert sine ekstrakostnader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet registrerer videre at regjeringen vil forenkle
plan- og bygningsloven med forskrifter for å få til raskere og rimeligere
bygging av boliger. Det er imidlertid viktig at krav til universell
utforming samt brann- og byggetekniske forskrifter følges og opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet støtter dagens frivillige bosettingssystem,
også de tilfeller der kommunene selv har åpnet for avtalt selvbosetting. Disse
medlemmer mener at det er et viktig prinsipp at bosetting
i kommunene skjer gjennom en frivillig ordning og er imot tvang
overfor kommunene – og viser til den nye samarbeidsavtalen inngått
med KS.
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen overtok et etterslep etter regjeringen Stoltenberg.
I løpet av de siste årene har norske kommuner fått fart på bosettingen. Disse medlemmer viser
til at kommunene i år skal bosette over 16 000 flyktninger og er
godt i rute med dialogen med kommunene rundt dette.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i budsjettet for 2016 tok flere grep for å avhjelpe kommunene
med den nye situasjonen etter mange ankomster og økt behov for bosetting. Disse
medlemmer er tilfreds med at regjeringen fortsetter denne
satsingen ved å gi ekstratilskudd for bosetting av flyktninger og
enslige mindreårige asylsøkere i 2017.
Disse medlemmer støtter utredingen
av en stykkprismodell for barnevernstiltak, da dette kan gi økt
forutsigbarhet for kommunene.
Disse medlemmer forventer at
gjennomgang av rutiner i UDI og IMDi prioriteres slik at bosettingsarbeidet
går raskere. Disse medlemmer mener dette er et viktig
grep for å sikre nok bosettingsklare gjennom hele kalenderåret.
Komiteen viser til
at Husbanken er en viktig samarbeidspartner for kommunene i arbeidet
for å sikre bosetting av mennesker som har fått innvilget opphold
i Norge. Komiteen merker seg at regjeringen vurderer
situasjonen slik at det ikke er behov for å øke rammene til Husbanken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen
vil utvide reglene for bostøtte slik at kommunene får større handlingsrom
når det gjelder å bosette flyktninger og vanskeligstilte i bokollektiv.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartimener Husbankens rammer og insentivordninger
må bedres raskt og at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for
2016 må foreslå økte rammer og bevilgninger i Husbanken for å dekke
behovet for økt boligsatsing for vanskeligstilte og flyktninger.
Boligmangel blir av mange kommuner brukt som argument mot bosetting
av flyktninger. Derfor er det viktig å sikre kommunene dekning av
utgifter til bosetting og integrering. Dette vil også være et positivt
tilskudd til økt sysselsetting i en situasjon med økende arbeidsløshet.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det er gått inn for å øke
lånerammen til Husbanken til 25 mrd. kroner, øke integreringstilskuddet
med 100 pst. og øke støtten til kommunene med 400 mill. kroner for
å håndtere økningen i asylsøkere og bidra til raskere bosetting. Dette
medlem viser også til at det i dette budsjettet er foreslått
at kommunene får 100 pst. refusjon av barnevernskostnadene. I samme
budsjett har partiet også foreslått å øke integreringstilskuddet
til kommunene 100 pst. og øke støtten til kommunen med 400 mill.
kroner for å håndtere økningen i asylsøkere og bidra til raskere
bosetting.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at en aktiv boligpolitikk er en av
nøklene til god integreringspolitikk. Det må bygges flere boliger,
og det trengs ordninger som gjør det enklere å komme inn på bolig-
og leiemarkedet. Gjennom bostøtte til dem som trenger det, økt satsing
på utleieboliger samt en styrking av Husbanken kan det legges til
rette for at møtet med det norske samfunnet blir enklere for den
som har fått opphold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett for 2016 foreslo å
øke bostøtten, samt gjøre endringer i Husbanken for å øke boligbygging
og rehabilitering av boliger.
Disse medlemmer viser til at
det i Arbeiderpartiets budsjett også ble foreslått å øke Husbankens
lånerammer med 7 mrd. kroner. Det ble også foreslått 200 mill. kroner
mer til bostøtte.
Disse medlemmer viser også til
at Arbeiderpartiet i alternativt budsjett for 2016 foreslo 200 mill.
kroner mer til kommunale utleieboliger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsterke Husbankens
låne- og tilskuddsordninger for vanskeligstilte.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for 2016 økte Husbankens
rammer med 7 mrd. kroner, og bostøtten, herunder bostøtte i bofellesskap,
med 150 mill. kroner. I tillegg foreslo Senterpartiet 50 mill. kroner
i tilskudd til innvandrerboliger slik at kommunene kunne intensivere
satsingen på dette området.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det for tiden sitter nesten 4 000 flyktninger i mottak som
venter på bosetting. Samtidig melder KS at det er ledige boliger
og uutnyttede bosettingsvedtak i kommunene.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomgå
kapasiteten i mottak for gjennomføring av bosettingsintervjuet,
for å få raskere bosetting.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at UDI
intervjuer og behandler søknader for dem med stor sannsynlighet
for opphold, raskere, slik at den ledige kapasiteten i kommunene
kan utnyttes.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i dag er mange som venter på å bli bosatt, og at mange
fortsatt blir sittende på mottak selv om kommuner er klar til å
bosette. Som nevnt kan det se ut som om bosettingssamtaler nå er
en flaskehals som regjeringen må ordne opp i.
Dette medlemviser
til Dokument 8:1 S (2015–2016) som var et forslag for bedre og raskere
bosetting. Det noteres nå at regjeringen har foreslått mulighet
for selvbosetting der kommunen aksepterer dette. Dette medlem mener at
dette går i riktig retning, men at det er behov for å tenke nytt
om bosetting for raskere å få bosatt dem som kommer til Norge.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartimener
at kommunene som bosetter flyktninger bør få dekket sine utgifter
100 pst., slik at vi kan sikre en rask bosetting og at ingen kommune
må nedprioritere andre viktige oppgaver på grunn av at det har kommet
mange flyktninger.
Disse medlemmermener
boligbygging med nøktern standard må økes og at flyktninger må regne
med å bruke noen år i arbeidslivet før de oppnår vanlig norsk bostandard.
Det vil være behov for å utvikle og anskaffe boligmoduler for å sikre
boliger til dem som skal bosettes. Boligmodulene må fortrinnsvis
etableres i et mindre antall på hver lokasjon. Boligmodulene som
tas i bruk, må lett kunne flyttes på og tas i bruk som bolig for
eksempel til bostedsløse og til studentboliger i ettertid
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunenes
utgifter dekkes 100 pst. gjennom økt integreringstilskudd.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
anskaffes boligmoduler for å sikre boliger til alle som skal bosettes.
Boligmodulene må fortrinnsvis etableres i et mindre antall på hver
lokasjon. Boligmodulene som tas i bruk, må lett kunne flyttes på
og tas i bruk som studentboliger i ettertid.»
Det går fram av meldingen at det i 2015 var
en stor økning i antallet enslige mindreårige asylsøkere som kom
til Norge. Regjeringen prioriterer saker knyttet til enslige mindreårige, både
når det gjelder søknad om beskyttelse og for bosetting. Det er en
investering i framtiden at de unge får utdanning og trygghet og
blir en del av et lokalmiljø. Slik vil de også få mulighet til å komme
i jobb og bli selvforsørget i fremtiden.
Det fremgår av meldingen at regjeringen vil
ta sikte på å legge
fram en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset variasjoner
i asylankomster, og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn
dagens modell
at enslige mindreårige bosettes i vertskommunen eller
nærliggende kommuner så langt det er mulig
etablere en veiledningstjeneste for personer
som ønsker å være fosterforeldre for barn som får opphold
rekruttere flere fosterfamilier gjennom
økt innsats
ta stilling til om refusjonsordningen for
kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige skal legges om
til en stykkprisordning i statsbudsjettet for 2017
gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling
av en modell for bosetting av enslige mindreårige
følge utviklingen på hvordan det går med
enslige mindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge, med
vekt på deres deltakelse i arbeid og utdanning.
Det vises til meldingens kapittel 3 for nærmere beskrivelse
av politikken og tiltakene.
Komiteen mener at
barn som kommer til landet alene er en sårbar gruppe som trenger
særlig oppfølging. Komiteen viser til at det i 2015
var rundt 5 300 barn under 18 år som søkte beskyttelse i Norge uten
følge av voksen. Dette er en betydelig økning fra tidligere år,
og komiteen mener det er viktig at regjeringen prioriterer denne
gruppen høyt både i ankomstfasen og bosettingsarbeidet for å sikre
rask integrering. Komiteen viser til at regjeringen
skriver at dette er en investering for fremtiden slik at de raskt
kan bli integrert, få utdannelse og bli selvforsørget. Komiteen er
enig med regjeringen i at dette også er viktig for å forebygge at
barn som kommer alene til Norge kommer i kontakt med kriminelle miljøer. Komiteen merker
seg at denne gruppen beskrives som ressurssterke og utdanningsmotiverte,
og peker på at ifølge SSB var tre av fire tidligere enslige mindreårige
asylsøkere mellom 18 og 29 år i arbeid, utdanning eller del av introduksjonsprogrammet
ved inngangen til 2015.
Komiteen viser til at regjeringen
har gitt fylkesmennene i oppdrag å prioritere rekruttering, oppnevning
og opplæring av representanter og verger for barn som kommer alene. Komiteen peker
på at representanter og verger er viktige for å ivareta barnets
interesser og at kvaliteten på opplæring er avgjørende for å sikre
et likt tilbud til og oppfølging av barna. Komiteen merker seg
at regjeringen har bedt Statens sivilrettsforvaltning om å utarbeide
forslag til endringer i reglene om godtgjørelse til representanter.
Komiteen mener et bedre samarbeid
og en klarere ansvarsplassering mellom ulike instanser når barnet
ankommer og bosettes er viktig for å sikre trygg omsorg og nødvendig
bistand.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, merker seg at antall omsorgssentre
økte fra syv til 83 i 2015, og at regjeringen så det nødvendig å
tilføye en dispensasjonsbestemmelse i kvalitetsforskriften som åpner
for unntak fra kravene i ekstraordinære situasjoner. Flertallet vil
understreke at tilbudet til barna til enhver tid skal være forsvarlig.
Flertallet viser til at Barne-
og likestillingsdepartementet utreder en ny omsorgssentermodell som
er bedre tilpasset store variasjoner i ankomster og som kan gi grunnlag
for lavere kostnader enn dagens modell. Flertallet viser
til at forslag til lovendring skal sendes på høring sommeren 2016.
Komiteen mener at
økt bemanning og barnefaglig kompetanse i mottak for enslige mindreårige
over 15 år er svært viktig for å sikre en god omsorg og oppfølging. Komiteen viser
til at bevilgningen til dette er økt i 2016. Komiteen viser
til at 178 barn har forsvunnet fra mottak siden 2013, og at 73 av
disse forsvant i 2015. Komiteen viser til Meld. St.
30 (2015–2016) hvor det kommer fram at enkelte enslige barn bosatt
på mottak og omsorgssentre identifiseres som mulige ofre for menneskehandel. Komiteen understreker
at samarbeid og rutiner mellom berørte etater, som barnevern, politi
og utlendingsmyndighetene er avgjørende. Komiteen mener
at saker hvor barn forsvinner fra mottak, skal prioriteres på lik
linje med andre forsvinningssaker, med og at det må iverksettes
forebyggende tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer
eller blir utsatt for menneskehandel. Komiteen viser
til Meld. St. 30 (2015–2016) hvor regjeringen peker på at berørte
etater skal fortsette innsatsen for å sikre dette og forventer at
dette følges opp med hensiktsmessige tiltak, blant annet i handlingsplan
mot menneskehandel. Komiteen viser videre til stortingsvedtak
529 i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:13 S (2015–2016)
om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige
asylsøkere, der «Stortinget ber regjeringen opprette team mot menneskehandel
som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel
eller rekruttert til kriminelle miljøer fra mottak».
Komiteen viser til at rask bosetting
er viktig for god integrering, og at dette er særlig viktig for
barn som blant annet skal fortsette skolegang. Komiteen vil
understreke at det er viktig at målet om bosetting innen tre måneder
etter at tillatelse er gitt nås. Komiteen viser til
at enslige mindreårige så langt det er mulig skal bosettes i den
kommunen omsorgssenteret eller mottaket de bor i ligger, eller i
nærliggende kommuner. Komiteen mener at dette kan
gjøre forberedelse av bosetting i kommunen enklere samtidig som
det ivaretar barnas behov for stabilitet og muliggjør at nettverk
som bygges opp i ventetiden, kan beholdes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det i 2015 var en stor
økning i antall enslige mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer mener
at blant de viktigste grepene som man kan gjøre for denne gruppen,
er å sørge for å fortsette satsingen med å hindre barn på flukt.
Flere rapporter og vitnebeskrivelser har vist at barn blir utsatt
for overgrep og mishandling under en farefull ferd fullstendig overlatt
i hendene på menneskesmuglere.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen allerede prioriterer denne gruppen i arbeidet med oppfølging
og bosetting. I budsjettet for 2016 økte regjeringen midlene for
denne gruppen. Blant annet økte regjeringen engangstilskuddet for
kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer mener regjeringens
mål om bosetting innen tre måneder etter vedtak er grunnleggende
viktig i arbeidet med å integrere enslige mindreårige.
Disse medlemmer anser enslige
mindreårige asylsøkere som en motivert og ressurssterk gruppe. Disse
medlemmer vil derfor understreke behovet for individuell
oppfølging av den enkelte, og vurderer det slik at en mulig endring
i omsorgssentermodellen vil ivareta dette. Derfor ser disse
medlemmer frem til at regjeringen legger frem en ny omsorgssentermodell
samt støtten man gir til SOS-barnebyer til å utvikle en ny modell
for bosetting av enslige mindreårige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at enslige
mindreårige asylsøkere er i en spesielt sårbar situasjon, og at det
er viktig å sørge for at enslige mindreårige asylsøkere får gode
steder å bo.
Disse medlemmer viser til at
rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere er viktig for å unngå
langvarig passivisering på mottak og for å få disse raskt integrert
i lokalsamfunnet. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold
til bosetting er i dag for lang. Disse medlemmer mener
at målet må være at disse barna bosettes i en kommune innen tre
måneder etter at vedtak om opphold fra UDI er fattet.
Komiteen viser til
at etter utflytting fra omsorgssentre og mottak er det kommunen
det enslige barnet blir bosatt i som har hovedansvaret for barnets
bo- og omsorgstilbud. Komiteen mener det er viktig
at kommunene settes i stand til å håndtere denne oppgaven med nok
ressurser og kompetanse. Komiteen viser til at et
bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse er viktig
for å sikre alle barn riktig type omsorgs- og botilbud. Komiteen mener
det er positivt at regjeringen foreslår å bevilge midler til SOS-barnebyers
prosjekt «Våre nye barn» og mener dette og liknende prosjekter må
videreutvikles for å sikre at alle barn som skal bosettes får riktig
omsorgs- og botilbud. Komiteen viser til at det i
2015 ble gjennomført rekrutteringskampanje for å rekruttere flere
fosterfamilier og at denne resulterte i 400 nye fosterfamilier. Komiteen mener
at arbeidet med rekruttering av fosterfamilier må styrkes i og med
behovet for fosterfamilier både blant enslige mindreårige asylsøkere
og i barnevernet generelt. Videre anser komiteen at
det er viktig å sørge for et godt støtteapparat som sikrer god oppfølging
og veiledning av fosterforeldre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at enslige mindreårige asylsøkere er i en spesielt sårbar
situasjon. Flertallet mener det er viktig å opprettholde
et høyt barnefaglig nivå på tjenestene som er tilknyttet alle bosteder
for enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteen viser til
at utdannelse er viktig for å sikre at barna blir en del av det
norske samfunnet og blir selvforsørgende voksne. Komiteen viser
til at barna som kommer til Norge, har ulik grad av skolegang med
seg og at kvaliteten på eventuell skolegang også er varierende. Komiteen mener
derfor det er viktig at det settes inn tiltak som sikrer at enslige
mindreårige flyktninger får støtten de trenger for å fullføre skolegang
og utdannelse. Komiteen viser i denne forbindelse
til at Nasjonalt kunnskapssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging er
i sluttfasen av et forskningsprosjekt om utdannings- og skolesituasjonen
til enslige mindreårige flyktninger i den tidlige fasen i en kommune. Komiteen forventer
at regjeringen følger opp funnene i denne forskningen med gode tiltak
for å forebygge skolefrafall og øke disse barnas mulighet til å
fullføre et utdanningsløp.
Komiteen viser til at kommunene
skal sørge for at barna får nødvendig helsehjelp. Komiteen merker
seg at kunnskapen om helsen til denne gruppen er mangelfull, og
at det trengs mer kunnskap om hvilke utfordringer disse barna kan
ha, som konsekvens av bakgrunnen sin, flukten eller det å komme
til et helt nytt land uten foreldrene sine. Komiteen viser
til at NKVTS og de regionale ressurssentrene har viktig kompetanse
om flyktningers helse, tvungen migrasjon, vold/familievold, seksuelle
overgrep, selvmordsforebygging, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Komiteen mener
det er viktig at denne kunnskapen spres slik at kompetansen i kommunene
styrkes.
Komiteen mener at den økte tilstrømningen
til Norge gjør det nødvendig å øke forståelsen for bakgrunnen til
dem som skal integreres i Norge. Derfor er det viktig å styrke forskningen
på integrering, samt skaffe det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for
at de som møter flyktningene til daglig også har forutsetninger
for å forstå vanskene som noen i denne gruppen strever med. Dette
vil være nyttig informasjon i de møter som blant annet helsevesenet
vil ha med de nyankomne flyktningene i årene som kommer.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på
integrering.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen finansiere datainnsamling
ved Norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress for å skaffe
datagrunnlag på de nyankomne flyktningene.»
Komiteens medlemmer i Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen allerede
har en prosess på forskning på dette feltet. Disse medlemmer vil
imidlertid peke på at det bør være opp til regjering og fagetater selv
å avgjøre i størst mulig grad hvordan forskningsmidlene skal fordeles.
Komiteen vil vektlegge
frivillighetens viktige rolle i integreringsarbeidet, spesielt for
å skape nettverk og relasjoner mellom enslige barn og lokalsamfunnet. Komiteen viser
til at kommunene rapporterer at dette er noe de i liten grad arbeider
med. Komiteen mener at kommunene skal legge til rette
for at enslige mindreårige kommer i kontakt med norske jevnaldrende,
ved blant annet å samarbeide med og styrke frivillighetens arbeid
på dette området.
Komiteenmener
at alle barn som oppholder seg i Norge har rett på god og trygg
omsorg. Dette gjelder også enslige mindreårige asylsøkere mellom
15 og 18 år, som per i dag er under UDIs og ikke barnevernets omsorg
slik andre barn uten omsorgspersoner i Norge er.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at de fleste som forsvinner fra
mottak er barn som er under UDIs ansvar. Flertallet mener
det er svært viktig at forsvinninger forebygges, og at disse etterforskes
på lik linje som andre barn som forsvinner. Flertallet merker seg
at det ikke kommer nye tiltak for å forebygge eller sikre god etterforskning
av forsvinninger fra mottak, og etterlyser mer innsats og konkrete tiltak
fra regjeringen på dette området.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at tiltaket som pekes på som mest effektfullt av organisasjoner
som jobber med denne gruppen, er å flytte omsorgsansvaret for barn
mellom 15 og 18 år til barnevernet. Disse medlemmer mener
dette vil sørge for at barna får et godt og trygt omsorgstilbud
hvor de ansatte har barnefaglig kompetanse og vil kunne følge opp
barnet på lik linje med andre barn uten omsorgspersoner. Disse
medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti fremmet forslag
om dette høsten 2015, jf. Representantforslag 13 S (2015–2016) og
Innst. 193 S (2015–2016).
Disse medlemmer mener videre
at så lenge ansvaret for enslige asylbarn mellom 15 og 18 år ligger
under UDI, må alle avdelingene for denne gruppen være bemannet 24
timer i døgnet med personell med barnefaglig kompetanse.
Disse medlemmer viser videre
til at mellom 2012 og juni 2015 ble 139 ungdommer identifisert som
mulige ofre for menneskehandel. Disse ungdommene var innom 37 ulike
kommuner, og 40 pst. ble identifisert og fulgt opp i kommuner som
kun har én eller to slike saker i denne perioden. Også i kommuner
hvor det ble avdekket flere slike saker, ser man at på grunn av
utskiftninger og at ansvaret ligger i ulike bydeler er det sjeldent
en saksbehandler har ansvar for flere enn én menneskehandelsak (Fafo
2016). Dette betyr at kompetansen som bygges opp forsvinner, og
at man må begynne på nytt hver gang det avdekkes mulige ofre for
menneskehandel.
Disse medlemmer viser til at
disse sakene i de fleste tilfeller oppdages før barnet er bosatt, og
det er da usikkerhet rundt hvor barnet skal videre, og hvem som
har ansvaret. Det har ført til at barnet forteller om overgrep og
menneskehandel til flere voksne uten at noen tar tak i dette eller
setter inn tiltak utover å tilby en samtale.
Disse medlemmer viser til at
Fafo 9. mai 2016 lanserte en rapport som viser alvorlige svakheter
i hvordan mindreårige ofre for menneskehandel følges opp. I mange
tilfeller blir de ikke fulgt opp i det hele tatt, selv om både ansatte på
mottak, barnevern og politi har mistanke om at noe er galt. Dette
bunner ofte i mangel på kompetanse og erfaring med hvordan man arbeider
med disse sakene.
Disse medlemmer viser til at
Fafo konkluderer med at dagens barnevernstruktur ikke evner å sikre
forsvarlig omsorg for de ikke-bosatte barn, og foreslår en sentral
enhet med ansvar for oppfølging av disse barna. Denne avdelingen
vil for eksempel kunne opparbeide rutiner for regler for retur til
ulike land, gi assistanse til papirløse ungdommer, ekspertise på
plasseringer uten samtykke og bistå barnevernskontor med å avdekke menneskehandel
og hvilke tiltak som er riktig i de ulike situasjonene. Barn som
er bosatt skal følges opp av lokalt barnevern, og det vil derfor være
viktig å bygge opp kompetanse på de lokale kontorene, noe denne
enheten vil kunne bidra med. Denne sentrale enheten skal ikke ta
over politiets eller UDIs ansvar, men skal samarbeide tett med disse
sektorene for å sørge for at sakene følges opp. Enheten blir også
en viktig ressurs og samarbeidspartner for de menneskehandelteamene
som stortingsflertallet har gått inn for at skal etableres på de
ulike mottakene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette
en sentral enhet innenfor barnevernet som har ansvar for å følge
opp ikke-bosatte barn som er ofre eller mulige ofre for menneskehandel,
og bistå lokale barnevernskontor med oppfølging av barn som er ofre
eller mulige ofre for menneskehandel.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge er forpliktet gjennom Barnekonvensjonen og ulike lovbestemmelser
til å behandle barna som kommer til Norge, som norske barn. Det
er viktig at disse barna raskt finner fotfeste her, blir trygge og
kan legge planer for ei selvstendig framtid i Norge. Mange av barna
er traumatiserte og har mistet all tillit til voksne og myndigheter.
Det er derfor krevende, men mulig å gjøre en langt bedre jobb for
at de etter hvert skal kunne fungere som gode samfunnsborgere her.
Dette gjelder særlig barna som søker asyl alene.
Dette medlem viser til at Barneombudet
og flere organisasjoner som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere,
som Redd Barna, NOAS og Norsk Folkehjelp, har kommet med bekymringsmeldinger
om forholdene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18
år. Bekymringsmeldingene går særlig ut på for lav bemanning og for
dårlig barnefaglig kompetanse i mottakene. Bemanningen må økes kraftig.
Dette medlemviser
til rapport fra Fafo, Oppfølging av mulige mindreårige ofre for
menneskehandel,hvor det fremgår at flere mindreårige
prostituerer seg og blir utnyttet uten at det blir gjort noe selv
om både politi og barnevern vet dette. Rapporten illustrerer at
det er en lang vei å gå før det er et tilstrekkelig tilbud for barn
på norske mottak.
Dette medlemmener
det må lages en fire–femårig opptrappingsplan i tråd med anbefalingen
fra Bergeutvalget (2011) og Lidén (2013) om en minimumsbemanning
på ett årsverk per barn, det vil si omtrent én ansatt per tre barn
til enhver tid på døgnet, hvor minst halvparten har barnefaglig
kompetanse etter samme definisjon som i omsorgssentrene.
Dette medlem påpeker at den barnefaglige kompetansen
i hele forvaltningen og mottakskjeden må styrkes, vergeordningen
forsterkes og det må etableres ordninger med norsk fadder som kan
være en stabil veileder i hverdagen over lengre tid. Unge må inkluderes
i positive miljøer, hvis ikke fanges de lett opp av negative miljøer. Fordi
de har for få voksne personer å ty til og er ensomme, kan de lettere
bli offer for overgripere og også bli rekruttert til kriminalitet.
Disse barna er desperat alene og redde. De fleste av dem har opplevd
svært dramatiske hendelser, traumatiske tap og framtiden er totalt
utrygg. Det er svært viktig at voksne menn som kan være gode forbilder
for mannsrollen i et likestilt samfunn, blir rekruttert til slike
fadderoppgaver for de mange guttene som kommer. Disse barna trenger
det Odd Nordstoga synger så treffende om, nemlig: En farfar i livet
sku alle ha. Ungdomsorganisasjoner bør også involveres direkte lokalt
for å bistå med nettverk og utfoldelsesmuligheter.
Dette medlemmener
at det viktigste vi gjør for å sikre disse barna en god barndom
er å sørge for at de blir integrert og at kvaliteten på omsorgssentrene
opprettholdes. Omsorgssenter for barn under 15 år må prioriteres,
og dersom omsorgssentermodellen må endres, må det gjøres for å sikre
barna et bedre tilbud, ikke først og fremst for å spare kostnader.
Kvaliteten på disse sentrene må opprettholdes. Dette medlem kan derfor
ikke stille seg bak forslagene i meldingen om å endre omsorgssentermodellen.
Dette medlem viser til integreringsforliket som
ble vedtatt i Stortinget i januar 2016 og at Sosialistisk Venstreparti
støttet alle forslagene der, bortsett fra forslaget om innstramming
i familiegjenforening. Dette vedtaket inneholder forslag som ansees
å dekke dette forslaget om SOS-barnebyer og økt bruk av folkehøyskoler, og
fremmes derfor ikke her.
Dette medlemfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke bemanningen
i asylmottak gjennom en fire–femårig opptrappingsplan i tråd med
forslag i Berge-utvalget (2011) og Lidén (2013) om en minimumsbemanning
på ett årsverk per barn, det vil si omtrent én ansatt per tre barn
til enhver tid på døgnet, hvor minst halvparten har barnefaglig kompetanse
etter samme definisjon som i omsorgssentrene.»
«Stortinget ber regjeringen forsterke vergeordningen
og sette et lavere tak på antall klienter en verge kan ha.»
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med frivillig
sektor opprette egne fadderordninger for unge asylsøkere.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det inngås forpliktende
avtaler med frivillig sektor for systematisk samarbeid om tiltak
for en god integrering i lokalsamfunnet av beboere på asylmottak, herunder
for eksempel koordinere språkopplæring fra frivillige, aktivitetstilbud
for både voksne og for barn og flyktningguider.»
Det går fram av meldingen at innvandrere må ofte
starte forfra med utdanning og karriere i sitt nye land. Kartlegging
av kompetanse, språkopplæring og kvalifisering for arbeid er for
mange nødvendig for å komme inn i jobb. Alle må lære norsk. Etablerte
ordninger som introduksjonsprogrammet og arbeidsmarkedstiltak skal brukes,
men bli mer effektive. Innvandreres medbrakte utdanning eller kompetanse
skal brukes i det norske arbeidsmarkedet. Regjeringen vil forenkle
dagens ordninger og gi raskere godkjenning av medbrakt kompetanse.
Det offentlige må spille på lag med næringslivet og
frivilligheten for å kunne lykkes i integreringsarbeidet, og for
å skape nye arbeidsplasser.
Det redegjøres i meldingens kapittel 5 også
om endringer i trygdelovgivningen.
Det fremgår av meldingen at regjeringen vil
kartlegge den enkeltes
kompetanse i mottaksfasen
gi yrkesveiledning i asylmottak på bakgrunn
av kompetansekartlegging
gi kommuner mulighet til å gjennomføre
forsøk med unntak fra introduksjonsloven
endre introduksjonsloven slik at bruk av
arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbeidet
med den enkeltes individuelle plan
etablere hurtigspor inn i arbeidsmarkedet
for de som har fått vedtak om opphold, og som har med seg en kompetanse
som etterspørres i arbeidslivet. Innsatsen konkretiseres gjennom
et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet
sørge for at Arbeids- og velferdsetaten,
i samarbeid med kommunene, skal komme tidligere inn med arbeidsmarkedsfaglig
veiledning av deltakere i introduksjonsprogrammet og bistå i utvikling
av individuell plan
videreutvikle og øke bruken av gratis nettbaserte opplæringsressurser
samle ansvar for generell godkjenning av
utenlandsk utdanning hos NOKUT
gjennomgå godkjenningsordningene og hindringer
i utdanningssystemet med sikte på forenkling og økt brukervennlighet
etablere et felles informasjonspunkt og
en felles nettportal for å levere søknader om godkjenning av yrker
etablere tilbud om kompletterende utdanning
for innvandrere som har med seg en lærerutdanning eller sykepleierutdanning
fra hjemlandet
gjøre det enklere for innvandrere å dokumentere generell
studiekompetanse slik at de kan søke opptak til høyere utdanning
samarbeide med partene i arbeidslivet om forslag
for å fremme innvandreres deltakelse i arbeidslivet
at IMDI skal være et bindeledd mellom kommuner
og aktører i næringslivet som ønsker å bidra med praksisplasser
eller andre tilbud i forbindelse med kvalifisering av innvandrere
videreføre Jobbsjansen rettet mot hjemmeværende
kvinner
gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnskoleopplæring
til ungdom slik at flere blir i stand til å fullføre videregående
opplæring, innenfor rammen av Jobbsjansen
øke programtiden for deltakere i introduksjonsprogrammet
som trenger det for å komme i arbeid eller utdanning, innenfor rammen
av Jobbsjansen
styrke tilskuddsordningen Basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA) i 2016
foreslå endringer i trygdelovgivningen
innføre et botidskrav på fem år for rett
til kontantstøtte
Det vises til meldingens kapittel 5 for nærmere beskrivelse
av politikken og tiltakene.
Komiteen viser til
at målrettet kvalifisering og tidlig tilrettelegging for arbeid
er avgjørende for å sikre en høy grad av sysselsetting blant flyktninger.
Økt ressursinnsats nå vil gi innsparinger på sikt ved at flere innvandrere
deltar i arbeidslivet, blir skattebetalere og bidrar i samfunnet. Komiteen viser
til at introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap
er viktige virkemidler for at innvandrere med fluktbakgrunn kommer
inn og forblir i arbeidslivet. Kommunene har ansvaret for grunnleggende
kvalifisering, men er avhengig av å samarbeide tett med voksenopplæringen,
arbeidsgivere, frivillige organisasjoner og arbeids- og velferdsetaten.
Komiteen viser til at sysselsettingen
i snitt er 20 pst. lavere for innvandrere med fluktbakgrunn enn
gjennomsnittet i Norge. Med lengre botid øker også andelen som er
i arbeid blant innvandrere. Videre viser statistikken at arbeidsledigheten
er høyere blant innvandrere og særlig blant dem som kommer fra områder
hvor mange har fluktbakgrunn, inntekten er lavere og barn av innvandrede
foreldre utgjør over halvparten av barn i vedvarende lavinntekt
for perioden 2011–2013.
Komiteen viser til at regjeringen
vil videreføre hovedprinsippene i introduksjonsloven, men vil foreslå
tiltak for mer effektivt integreringsarbeid og bedre insentiver
for å komme inn i arbeidslivet. Komiteen viser til
at introduksjonsprogrammet skal være tilpasset den enkelte deltaker,
men at man i mange kommuner har standardisert både innhold og rammer.
Det varierer mellom kommunene i hvilken grad de utnytter fleksibiliteten
som er lagt inn i regelverket. Komiteen merker seg
videre at det er stor variasjon i kommunenes tilbud når det gjelder hvor
fleksibel og intensiv norskopplæringen i kommunene er. Komiteen anser
at språkopplæringen i større grad bør skje i kombinasjon med praksis
eller arbeid.
Komiteen viser til Meld. St.
16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for
voksnes læring,og merker seg at regjeringen i
meldingen har fremmet tiltak for bedre å legge til rette for å ta
mer ordinær utdanning som en del av ordningene i introduksjonsloven,
øke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet og styrke den individuelle
tilretteleggingen særlig for kvinner og personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen viser til integreringsforliket
og anmodningsforslag 440:1 om å styrke arbeidet i mottak med kompetansekartlegging
for asylsøkere som har fått innvilget opphold og flyktninger. Komiteen merker
seg at kartleggingen skal omfatte alle som har fått opphold eller
som med stor sannsynlighet vil få opphold, og at en elektronisk
løsning for selvregistrering er under utvikling. Komiteen viser
til at det i tråd med integreringsforliket legges til rette for
at kompetanse og mulighet for jobb kan vektlegges ved bosetting,
og at kompetansekartleggingen følges av tilbud om veiledning om
kvalifiserings-, utdannings- og arbeidsmuligheter. Komiteen merker
seg at de fylkesvise karrieresentrene vil få et utvidet oppdrag
for å gjennomføre veiledning for beboere i mottak.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å innføre en forsøkshjemmel i introduksjonsloven som åpner
for at kommuner etter søknad kan sette i gang lokale forsøk av avgrenset
varighet med unntak fra bestemmelser i lov eller forskrift. Dette
skal gi kommunene større fleksibilitet til å tilpasse språk- og
integreringstilbud til innbyggerne i kommunen, og åpne for å prøve
ut nye modeller med bruk av insentiver for at flere skal avlegge
og bestå norskprøve.
Komiteen viser til at kvinner
i mindre grad enn menn kommer ut i arbeid eller utdanning etter endt
deltakelse i kvalifisering, og at en forklaring er at kvinnene tar
ut omsorgspermisjon etter fødsel. Komiteen merker
seg at regjeringen vil endre regelverket for å legge til rette for
at deltakere i introduksjonsprogrammet kan få norsk og samfunnskunnskapsundervisning
mens de er i permisjon.
Komiteen understreker at individuell
tilrettelegging er viktig for et godt introduksjonsprogram, og merker
seg at regjeringen vil prøve ut forsøk med utvidet programtid til
inntil fire år for deltakere i introduksjonsprogrammet innenfor
rammene av Jobbsjansen. Komiteen merker seg videre
at regjeringen for å øke arbeidsrettingen av introduksjonsordningen foreslår
å endre introduksjonsloven slik at kommuner alltid skal vurdere
bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak for den enkelte.
Komiteen understreker at det
er viktig å legge til rette for at innvandrere med fluktbakgrunn som
har relevant kompetanse og arbeidserfaring, raskt kan få anvende
sine ressurser i arbeidslivet. Komiteen merker seg
at regjeringen jobber med å etablere et raskere spor inn i arbeidsmarkedet
for innvandrere med etterspurt kompetanse. Komiteen viser
til at nettbasert opplæring kan være effektiv løsning, ikke minst for
personer som ikke kan møte til ordinær opplæring, for eksempel i
forbindelse med omsorgspermisjon eller arbeid, og merker seg at regjeringen
vil øke bruken av denne type tilbud.
Komiteen viser til viktigheten
av å forenkle og forbedre godkjenningsordningene for utenlandske
utdanninger og yrkeskvalifikasjoner. Komiteen merker
seg at ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning samles hos
NOKUT, og at regjeringen vil opprette et felles informasjonspunkt
og en felles nettportal for søknader om yrkesautorisasjon. Komiteen vil
understreke at innvandrere med fluktbakgrunn utgjør en ressurs for
samfunnet, blant annet har flere med seg en gründerinnstilling og
et ønske om å starte egen bedrift som igjen vil bidra til verdiskapningen
i landet. Komiteen viser til de tilskudd og veiledningsordninger
som er etablert, og vil oppfordre til å intensivere arbeidet med
å styrke og utvikle tilbudet om etablereropplæring. Komiteen viser
til at regjeringen vil etablere et tilbud om komplementerende utdanning,
i første rekke for lærere og sykepleiere.
Komiteen viser til at regjeringen
vil tydeliggjøre adgangen til å bruke asylsøkere som medhjelpere
til norsk helsepersonell som yter helsehjelp i asylmottak.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke
at tiltaket kan virke positivt som arbeidstrening, men det må være
en forutsetning at de som deltar har tilfredsstillende kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er positive til forslaget om
komplementerende utdanning til lærere og sykepleiere, men vil presisere
at krav til faglig kompetanse og språkferdigheter må gjelde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det
videre må omfatte flere aktuelle yrker, som f.eks. innen håndverksfag.
Komiteen viser til
at det er lite effektivt å kreve at innvandrere med langvarig utdannelse
fra hjemlandet, må gjennomgå full ny utdannelse i Norge.
Komiteen viser til at regjeringen
vil videreføre ordningen Jobbsjansen, men med endret innretning.
Samtidig legges det opp til en helhetlig evaluering av ordningen.
Hjemmeværende kvinner vil fortsatt være en prioritert målgruppe
i Jobbsjansen. Videre merker komiteen seg at regjeringen
vil endre opplæringsloven for at kommuner og fylkeskommuner skal
kunne tilby mer grunnskoleopplæring til ungdom som har behov for
det.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at selv om kommuner og fylkeskommuner skal kunne tilby mer grunnskoleopplæring
til ungdom som har behov for det, så er det kun en mulighet for
de kommuner og fylkeskommuner som ønsker det, og kostnadene må dekkes
innenfor eksisterende rammer.
Komiteen viser videre
til at regjeringen vil prøve ut forsøk med utvidet programtid for
deltakere i introduksjonsprogrammet innenfor rammene av Jobbsjansen.
Kommunene kan søke om prosjektmidler for å la deltakere i introduksjonsprogrammet
som trenger det få en utvidet programtid på inntil fire år.
Komiteen viser til at det finnes
en rekke generelle ordninger for kvalifisering og deltakelse i arbeidslivet
som innvandrere har tilgang til på lik linje med andre innbyggere. Komiteen viser
til at ordningen med lønnstilskudd gjennom flere evalueringer har
vist seg som et effektivt virkemiddel, og merker seg at regjeringen
legger opp til økt bruk av denne ordningen i 2016. Komiteen merker
seg videre at regjeringen vil foreslå å styrke tilskuddsordningen
Basiskompetanse i arbeidslivet i 2016. Ordningen innebærer at bedrifter
kan søke midler til å gi sine ansatte opplæring i basisferdigheter,
herunder norskkunnskaper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er positive til den samlede tiltakspakken for å
sikre flere innvandrere varig tilknytning til arbeidslivet regjeringen
legger frem, og understreker behovet for en langsiktig tilnærming. Disse
medlemmer vil spesielt påpeke viktigheten av individuell
tilpasning av introduksjonsprogrammet, samt endret innretning av
Jobbsjansen som virkemidler for å øke sysselsettingen blant innvandrere
med fluktbakgrunn.
Disse medlemmer viser til at
tidlig kompetansekartlegging er viktig for det videre karriereløpet
for innvandrerne. Introduksjonsprogrammet er det viktigste programmet
den enkelte skal igjennom siden det er det første som skjer når
man ankommer en kommune. I altfor mange år har det vært for store
forskjeller mellom kommunenes resultater. Altfor mange kommer ikke
ut i jobb og utdanning etter endt program. Derfor er det viktig
at man legger opp til et løp der man i større grad differensierer med
bakgrunn i den enkeltes kompetanse slik at man hele tiden jobber
for at deltagerne kommer raskt ut i arbeid. Disse medlemmer er fornøyd
med regjeringens forslag som spisser dette programmet slik at språk
og arbeid får en fremhevet plass.
Disse medlemmer understreker
at den enkelte innvandrer selv har det viktigste ansvaret for gjennomføring
av introduksjonsprogrammet så raskt som mulig og med gode resultater.
Disse medlemmer merker seg regjeringens forslag
om en forsøkshjemmel i introduksjonsloven for å tilrettelegge for
lokale forsøk for å gi kommunene større fleksibilitet til å tilpasse
introduksjonsprogrammet til den enkelte. Disse medlemmer er
positive til dette, og anser at nye modeller med bruk av økte insentiver
for gjennomføring av språkopplæring vil være et viktig virkemiddel
fremover.
Disse medlemmer viser til forslaget
om hevet botidskrav for å få kontantstøtte, og mener dette er et
av flere virkemidler for å stimulere til økt sysselsetting blant
innvandrerkvinner.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti savner tiltak for å styrke
kvaliteten i norskopplæringen. Resultatene fra norskprøvene som
publiseres av VOX, viser at mange ikke lærer godt nok norsk etter
å ha gjennomgått en omfattende norskundervisning. Det er også store
variasjoner i resultater mellom de ulike fylkene og kommunene. Disse medlemmer mener
dårlige resultater og store forskjeller mellom kommunene indikerer
at kvaliteten på språkopplæringen ikke er god nok, og at det er
behov for å stille krav til kvalitet i undervisningen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre kvalitetskriterier
for språkopplæring i introduksjonsprogrammet.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det flere steder i landet utprøves nye metoder for å bedre
språkopplæringen. I bydel Alna i Oslo er det gjennomført forsøk
med språkopplæring ved bruk av Suggestopedi-metoden, som er en intensiv
språkopplæring hvor målsettingen er at undervisningen skal være
motiverende for elevene og skape trivsel for læring gjennom bruk
av en rekke forskjellige metoder. Målgruppen for forsøket var analfabeter
som ikke snakker norsk. Resultatene er oppsiktsvekkende gode etter
kort tid med opplæring. Syv av syv knakk lesekoden på syv uker,
og seks av syv deltakere fikk kursbevis for norskprøve 1 muntlig
etter syv uker. Dette medlem mener forsøket viser
at det er behov for nytenkning i språkopplæringen. Når analfabeter
uten norskkunnskaper kan oppnå så gode resultater på kort tid, sier
det noe om potensialet for forbedring av språkundervisningen. En raskere
og mer effektiv språkopplæring vil styrke integreringen og sørge
for at flyktninger kommer raskere i jobb.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det bør legges
bedre til rette for innovasjon og nytenkning innenfor språkopplæringen
og foreslår følgende:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere flere
forsøksprosjekt med alternative metoder for språkopplæringen for
voksne innvandrere.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er både
muligheter og utfordringer knyttet til innvandring. Innvandring gir
oss nye impulser, arbeidskraft og innbyggere til lokalsamfunn som
trenger det. Samtidig kan innvandring utfordre den norske modellen
hvis organisasjonsgraden går ned, det oppstår press på lønninger
og standarder i arbeidslivet, eller innvandrere ikke oppnår samme
grad av yrkesdeltakelse og likestilling som majoriteten. For at flyktninger
skal få et langsiktig bedre liv og for å unngå store endringer av
nordisk arbeidsliv, kreves et bredt samarbeid om utformingen av
arbeidsmarkedspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker at det må gis
god veiledning og assistanse til å søke arbeid, og god informasjon om
rettigheter og plikter i arbeidslivet. I en tid der arbeidsløsheten
stiger og andelen i jobb går ned, er det særlig viktig at vi allerede
fra ankomst i Norge er tydelige på alles plikt til å bidra. Disse
medlemmer mener derfor at det er behov for et tydelig og
enhetlig regelverk for tilstedeværelse i introduksjonsprogram og
norskopplæring.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener det også er behov for
å tilrettelegge bedre for flyktninger med akademisk bakgrunn, og
vil berømme Universitetet i Oslo som høsten 2015 tok til orde for en
akademisk dugnad for flyktninger og asylsøkere – en oppfordring
som raskt ble fulgt opp av høyere utdanningsinstitusjoner over hele
landet. Dugnadens hovedmål er å gjøre det lettere for flyktninger
med akademisk bakgrunn å ta opp sine akademiske løp – studier eller
karriere – i Norge, men også å bidra til bedre informasjon og mer
hensiktsmessige løsninger for flyktninger som ønsker å begynne studier,
og å bidra til en mer faktabasert offentlig debatt om flyktningrelaterte
spørsmål. Blant de mest interessante initiativene er Akademisk Praksis,
et samarbeid mellom UiO og Oslo kommune som tilrettelegger for at
flyktninger med høyere utdanning kan gjennomføre praksisdelen i
Introduksjonsprogrammet i et fagmiljø tilsvarende det de kommer fra.
Dette skal bidra til at flyktninger med høyere utdanning blir i
akademia, heller enn å utkonkurrere ufaglærte i ufaglært sektor,
noe som innebærer et dobbelt tap for samfunnet. Akademisk Praksis
er nå i ferd med å utvides til flere institusjoner og kommuner i
Oslo-området, og kan implementeres over hele landet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det legges til rette for at også andre institusjoner,
organisasjoner, fagmiljø, næringsliv med flere kan etablere praksisplasser
for flyktninger og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at institusjoner, organisasjoner, fagmiljø, næringsliv med flere
kan etablere praksisplasser for flyktninger.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at flyktningene må inkluderes
i det ordinære arbeidslivet langt raskere enn i dag, samtidig som
det gis gode muligheter for kvalifisering slik at man blir i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener dette er avgjørende for å oppnå et av de
mest grunnleggende målene i integreringspolitikken, nemlig økonomisk
selvforsørgelse.
For å oppnå dette mener disse medlemmer at det
er avgjørende at vi både stiller krav og stiller opp.
Disse medlemmer mener at Nav
og utdanningsmyndighetene må anvende regelverket fleksibelt for
å få folk i aktivitet. Det må bli bedre sammenheng i arbeidsmarkeds-,
utdannings- og helsepolitiske tiltak som får folk ut i arbeid. Disse
medlemmer mener at Nav må ha tydelige retningslinjer for
at fellesskapet ikke betaler livsoppholdet til personer som ikke
vil delta i aktivitet eller arbeid på grunn av religion eller fordi man
ikke forholder seg til grunnleggende verdier i det norske samfunnet.
Disse medlemmer bemerker at det
norske arbeidslivet stiller høye krav til arbeidstakerne. Fellesskapet
investerer mange år i utdanning og forberedelser for at vi skal
oppfylle kravene som arbeidslivet og samfunnet for øvrig stiller
til den enkelte av oss. Det vises til at flyktningene som kommer
til Norge har ulik bakgrunn, og mange mangler utdanning og de kvalifikasjonene
som det høyproduktive arbeidslivet krever.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer
for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til
personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av
religiøse eller ideologiske årsaker.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at det ikke er ønskelig med ordninger hvor det gis lavere lønn til flyktninger
enn andre som står utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer frykter
det vil kunne skape et varig utenforskap og en ny klassedeling i
arbeidslivet. Økt bruk av midlertidige ansettelser har heller ikke
dokumentert annen effekt enn mer midlertidighet. Disse medlemmer viser
til at land som har valgt lavlønnlinjen eller mye midlertidige ansettelser, ikke
har en høyere andel i jobb enn Norge.
Disse medlemmer ønsker en sterkere
satsing på lønnstilskudd til bedrifter som ansetter personer som
står langt unna arbeidslivet. Disse medlemmer mener
at økt bruk av tidsbegrenset lønnstilskudd vil være et effektivt
virkemiddel for å bringe arbeidssøkere i tettere kontakt med det
reelle arbeidslivet. Dette vil også kunne være et effektivt middel
for å kombinere jobb med språkopplæring og annen kompetanseheving
på arbeidsplassene.
Disse medlemmer understreker
at kvinners arbeidsinnsats i det norske samfunnet er uvurderlig
for norsk økonomi. Disse medlemmer mener det er svært
viktig at også innvandrerkvinner trekkes inn i arbeidslivet i større grad
enn i dag. Derfor mener disse medlemmer at det er
viktig å satse videre på Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvinner,
og sikre at introduksjonsprogrammet tilrettelegger for kvinners
yrkesdeltakelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen vil gjennomgå
særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden, og sørge
for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav der det er naturlig.
Komiteen merker seg
videre at regjeringen vil innføre et botidskrav på fem år for rett
til kontantstøtte.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at forslaget
om hevet botidskrav for å få kontantstøtte har et diskriminerende
element i seg, og mener at norske velferdsordninger fortsatt skal
være universelle. Disse medlemmer er bekymret for
at et slikt krav vil forverre den økonomiske situasjonen til barnefamilier
og trolig bare bidra til barnefattigdom.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener videre at kontantstøtten ikke er
hovedårsaken til at innvandrerkvinner er hjemmeværende. Det er hovedsakelig
andre forhold som språk, kultur, barrierer på arbeidsmarkedet, som
i større grad forklarer hvorfor en del kvinner fra denne gruppen
er hjemmeværende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å innføre
et botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte. Det understrekes
at disse medlemmer ønsker å avvikle kontantstøtten
og erstatte den med en ventestøtte for dem som ikke får barnehageplass
etter fødselspermisjonen. Disse medlemmer mener kontantstøtten
er et hinder for god integrering og er derfor åpne for løsninger
som begrenser bruken av kontantstøtten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag om å innføre et botidskrav på
fem år for rett til kontantstøtte. Det understrekes av dette
medlem at kontantstøtte er en velferdsordning på linje med
andre velferdsordninger, og bør ikke behandles annerledes enn andre
kontantytelser.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kontantstøtten bidrar til å sementere foreldede kjønnsroller
og til å holde mor vekk fra arbeid og opplæring. I tillegg betales
familien for at barnet ikke skal gå i barnehagen, noe som er svært
uheldig fordi barn lærer språk automatisk i tidlige barneår, og
fordi barnehagen er en meget god integreringsarena for barn og foreldre.
I meldingen uttaler regjeringen at kontantstøtte til innvandrerfamilier
er lite kostnadseffektivt for samfunnet, og gjør dem til passive
mottakere av trygdeytelser. Dette medlemmener at dette er et problem for kontantstøtten
som helhet, og at dette vil gjelde selv om det innføres et vilkår
om fem års botid. Kontantstøtten må derfor fjernes, uavhengig av botid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avvikle kontantstøtten.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
viktig at introduksjonsordningen endres og gjøres mer fleksibel. Noen
trenger lengre tid, andre trenger ikke introduksjonsprogram i det
hele tatt. Personer med fagbrev, høyere utdannelse eller andre kvalifiserende
ferdigheter trenger ikke å gjennomgå et toårig introduksjonskurs.
De bør heller gis hjelp til å komme seg fortest mulig inn i arbeidslivet.
Mange er ganske klare for arbeidsmarkedet allerede mens de sitter
på asylmottak, andre trenger ulike typer kvalifisering og oppfølging.
Det kommer også mange arbeidsskapere. Derfor må etablererkompetansen
økes og oppmuntres.
Disse medlemmer påpeker at å
kunne språket i det samfunnet en bor i, er en forutsetning for å klare
seg godt. Språket er nøkkelen til kontakt med andre, til vennskap,
forståelse av kultur og for å kunne fungere i en jobb. Disse
medlemmerviser til at det er
behov for å styrke språkopplæringen i mottakene raskt, og reversere
kuttet i norskopplæringen fra 250 til 175 timer som flertallet allerede
har gjennomført.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at opplæring i norsk er så viktig for at integreringen i Norge skal
fungere, at innsatsen bør økes kraftig. Sosialistisk Venstreparti
har derfor fremmet et krav om at det må bevilges en språk-milliard
over flere år til norskopplæring og grunnskole for innvandrere.
Dette medlem viser til at Norge
trenger fagarbeidere, flyktninger trenger arbeid og språkopplæring.
Dette må kombineres. Derfor fremmet Sosialistisk Venstreparti et
forslag om dette, Dokument 8:15 S (2015–2016), der det ble foreslått å
gjøre introduksjonsprogrammet mer fleksibelt, og at det måtte benyttes
til og kombineres med andre ordninger for å gi tilbud som fører
til formell kompetanse.
Introduksjonsprogrammet må kunne forlenges når
det er en del av et fastlagt løp og språkopplæring og arbeid må
kobles sammen så flyktningene oppnår bedre og mer formell kompetanse
raskere. Det er også behov for å tilpasse ulike utdanningsløp gjennom
vekslingsmodellen eller andre tilpasninger, slik at de kan rettes
mer direkte mot behov i kommunesektoren eller i annet lokalt arbeidsliv.
Det vil gi flere mulighet til fullført løp, mer praktisk opplæring og
bedre språkopplæring som en del av det formelle opplæringsløpet.
Dette er prøvd ut i Trondheim og Gloppen med gode resultat. Nå har
de startet på Røros, men i dag kreves det dispensasjon for å gjøre
dette. Dette må endres slik at samfunnets behov for faglærte og
flyktningenes behov for arbeid må passes sammen, og det er bra at
det nå legges opp til et mer fleksibelt system.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartier
enige med regjeringen i at kompetansen til den enkelte må kartlegges
så raskt som mulig. Det må videre etableres løp slik at folk kan
få tettet kunnskapshullene de har dersom de allerede har en formell
utdannelse. Det er derfor ikke nok at det lanseres en nettside med egenregistrering
av kompetanse, og kun foreslås et beløp på 2 mill. kroner i revidert
nasjonalbudsjett til utdanningsinstitusjoner for å utvikle utdannelsesløp
for nettopp denne gruppen. Registrering av kompetanse må skje systematisk,
og så raskt som mulig etter ankomst til Norge, slik at det utarbeides
en oversikt over den kompetansen som finnes. Det må på bakgrunn
av denne informasjonen satses på å sikre de som får opphold relevant
etterutdannelse slik at samfunnet kan få nytte av kompetansen de
som kommer allerede har med seg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det må tilrettelegges for at de kvinnene som er i svangerskapspermisjon,
får anledning til å ha opplæring mens de er i permisjon slik at
de ikke automatisk går ut av programmet i hele permisjonstiden.
Dette gjøres likevel ikke ved å frata vedkommende permisjon, men
ved å finne løsninger som kan være til det beste for den som skal
gjennomføre programmet. Det er viktig at det nå satses langt mer på
tiltak som Jobbsjansen for kvinner som står langt unna arbeidslivet,
og at dette kan gjøres til en del av introduksjonsprogrammet. Forslaget fra
Sosialistisk Venstreparti om Jobbsjansen anses derfor ivaretatt
i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener samarbeidet
med partene i arbeidslivet må styrkes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at arbeidspraksis er viktig, og at mye av språkopplæringen både
kan og bør skje gjennom arbeid. Ufaglært arbeidskraft som ennå ikke
har lært seg språket, kan imidlertid ikke erstatte faglært arbeidskraft
i skole og omsorg. Det er svært viktig at flyktninger i arbeidspraksis
ikke erstatter ordinære ansatte. Det er uverdig, og uforsvarlig,
om et reelt behov for faglært arbeidskraft for eksempel i eldreomsorgen
skal dekkes gjennom arbeidspraksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at integreringsprosessen
starter med en kompetansekartlegging. Kartlegging vil danne grunnlag
for bedre planlegging av bosettings- og integreringsløp, samt for
individuell oppfølging også i mottakene.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen revidere introduksjonsordningen
slik at den gjøres mer individtilpasset og slik at all grunnleggende
kvalifisering kan tas innenfor introduksjonsprogrammet.»
«Stortinget ber regjeringen koble mentorer fra næringslivet
tidligere inn i introduksjonsprogrammet.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle samarbeid med
attføringsbransjen i introduksjonsoppleggene, særlig når det gjelder
språk og arbeid.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en ny tilskuddsordning
med utviklingsmidler for å styrke kommunenes arbeid med introduksjonsprogram og
opplæring i norsk og samfunnskunnskap.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at universiteter
og høyskoler utvikler særlige opplegg for raskt å kunne bistå kvalifiserte
innvandrere slik at de kan bruke sin utdanning i Norge, for eksempel
gjennom å knytte norskopplæringen mer til den utdanning personen
allerede har. Desentraliserte studietilbud må utvikles og tas i
bruk lokalt.»
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med
eksempelvis universiteter, høyskoler og andre kompetansemiljø utvikle
et større program for etablererkunnskap/-utdanning som en del av
introduksjonsordningen og som videreutdanning. Det må lages en egen
handlingsplan for etablerervirksomhet blant innvandrere, herunder egnede
finansieringsordninger for etablerere.»
Det vises i meldingen til at det er i dagliglivet,
i nabolaget, på skolen, i butikken, i barnehagen og i lokalmiljøene
at folk møtes. For å lykkes i integreringspolitikken kreves innsats
fra alle parter: myndigheter, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidslivet
og næringslivet. Ikke minst krever det en særlig innsats av de som
er nyankomne i lokalsamfunnet og som må lære nye skikker, et nytt språk
og et nytt samfunn. Frivilligheten, idretten, kulturlivet og trossamfunnene
kan spille en særlig viktig rolle i å skape kontakt mellom lokalsamfunn
og personer som nylig har kommet til Norge.
Det gis i meldingens kapittel 6 en omtale av
frivillige organisasjoners integrerings- og inkluderingsarbeid,
samarbeid mellom frivilligheten og offentlig sektor, trossamfunn
og integreringsarbeid og kulturlivets rolle i inkluderings- og integreringsarbeidet.
Det fremgår av meldingen at regjeringen vil:
gjennomgå tilskuddsordninger
på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid
øke kompetansen og spre gode eksempler
på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS
og frivillig sektor
videreutvikle frivilligsentralene som møteplass for
lokal frivillighet
gi IMDi en større rolle som tilrettelegger
for kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet
legge til rette for at kulturinstitusjoner
og -aktiviteter bidrar til økt inkludering i kunst- og kulturlivet
styrke det nordiske samarbeidet på integreringsområdet
gjennom det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017
Det vises til meldingens kapittel 6 for nærmere beskrivelse
av politikken og tiltakene.
Komiteen vil berømme
frivilligheten for innsatsen de gjør for integrering generelt og
spesielt i forbindelse med de høye asylankomstene høsten 2015. Komiteen mener
at frivilligheten spiller en viktig rolle både i ankomstfasen og
ved bosetting i kommunene. Deltakelse i frivillige organisasjoner
og aktiviteter bidrar til å skape nettverk og sosiale relasjoner,
i tillegg til økt kjennskap og kunnskap om det norske samfunnet. Komiteen vil
understreke at flyktninger og andre innvandrere også er en ressurs
inn i frivillig arbeid og ikke bare mottakere og/eller deltakere. Komiteen vil
understreke at det er viktig at frivillighetens rammevilkår fortsatt
styrkes. Komiteen viser til at regjeringen har etablert
en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som vil sette
i gang integreringstiltak i asylmottak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen har laget
en frivillighetserklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig
sektor. I denne erklæringen konkretiseres regjeringens anerkjennelse
av frivillighetens selvstendige rolle, og forståelse av at det må
tas høyde for ulike typer frivillighet i samspillet med sektoren. Flertallet viser
til at kommuner som har prioritert samarbeid med frivillig sektor,
har noe bedre resultater for deltakere i introduksjonsprogrammet
når det gjelder utvikling av sosiale nettverk. Flertallet støtter regjeringen
i at det er viktig at kommunene bruker frivillige organisasjoners
kompetanse og ressurser i større grad i møte med nyankomne innvandrere.
Komiteen viser til
at religion og/eller kulturell bakgrunn er et viktig ankerfeste
for mange og at fellesskap basert på dette kan være særlig viktig i
en ny tilværelse i et fremmed land. Tros- og livssynssamfunn spiller
en viktig rolle i manges liv og er derfor en viktig samarbeidspartner
i integreringsarbeidet. Komiteen vil også vise til at
religion kan være del av årsaken til at mennesker er på flukt og
at det derfor er viktig å informere om viktige verdier i Norge som
tros- og ytringsfrihet, og komiteen merker seg at
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har fått støtte fra
Kulturdepartementet for å utarbeide og tilby relevant informasjon
til nyankomne innvandrere og flyktninger.
Komiteen merker seg at Samarbeidsrådet
for tros- og livssynssamfunn har fått støtte fra Kulturdepartementet
for å utarbeide og tilby relevant informasjon til nyankomne innvandrere
om tros- og ytringsfrihet i Norge, samt andre grunnleggende verdier.
Komiteen viser til at ved siden
av det viktige arbeidet som gjøres av det offentlige, og ikke minst
egeninnsatsen til den enkelte innvandrer, har også vi som samfunn
en viktig oppgave i å møte våre nye innbyggere med åpenhet. De frivillige
organisasjoner spiller en meget viktig rolle. Frivilligheten, inkludert
idretten, har mange tusen ildsjeler som allerede gjør en viktig innsats. Komiteen er
fornøyd med at regjeringen varsler at den skal gjennomgå tilskuddsordninger
for å styrke frivillighetens arbeid.
Det er stor forskjell på hvordan kommuner jobber
med integrering. Bakgrunnen for dette er knyttet til både kommunens
erfaring og kommunens kompetansemiljøer. Derfor er det viktig at KS
og andre arenaer brukes aktivt for å dele på erfaringer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at mange av de som flykter på grunn av religion, flykter
nettopp på grunn av manglende tros- og ytringsfrihet til et land
hvor de kan utøve disse rettighetene uten redsel for å bli forfulgt.
Dette medlem mener derfor det
blir feil å framstille det som om alle som flykter til Norge, motsetter
seg eller ikke vet at grunnleggende universelle verdier som demokrati,
likestilling og tros- og ytringsfrihet gjelder i Norge. Dette medlem viser
til at det er viktig at en ikke omtaler alle flyktninger på en ensidig
måte som skaper større avstand enn det er grunnlag for. Dette
medlem mener alle skal få god og riktig informasjon om Norge,
og hvilke plikter og rettigheter som gjelder her.
Komiteen mener at
samarbeid med trossamfunn er avgjørende for å forebygge radikalisering,
og vil i den forbindelse vise til anmodningsvedtak 442–443 (2015–2016),
og forventer at regjeringen følger opp disse på egnet måte.
Komiteen viser til at lokale
kulturinstitusjoner som bibliotek, museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner
er viktige møteplasser som kan gi nyankomne innvandrere mulighet
til å delta både som publikum og utøvere. Komiteen viser
til viktigheten av at det legges til rette for at disse kan bidra
mer i inkluderingsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, anerkjenner frivillighetens
uvurderlige rolle i integreringsarbeidet. For å støtte oppunder
dette engasjementet er det avgjørende å samarbeide med organisasjonene
om rammevilkår og tilbud, slik at de kan bygge opp kompetanse og
mobilisere på varig basis. Frivilligheten trenger forenklinger som
gir mindre byråkrati og mer rom for frivillighet. Flertallet mener
at frivilligheten må understøttes som en selvstendig sektor. Frivilligheten fremmer
ikke bare integrering i form av norsk språk og fellesskap; den gjør
det også enklere for innvandrere og flyktninger å bli frivillig
selv. Flertallet mener også at frivillig arbeid er
verdifull arbeidspraksis mens man venter på å komme i arbeid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at selv om bibliotek fremheves som et viktig møtested, har
utgiftene til bibliotek per innbygger gått ned og bibliotekenes
andel av de totale utgiftene til kulturformål er synkende. Dette
medlem viser til at Sentio Reasearch Norge AS på oppdrag
fra folkebibliotekene i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tromsø
og Trondheim har undersøkt bruken av bibliotekene, og undersøkelsen viser
at bibliotekene i større grad enn før fyller en rolle som både læringsarena
og sosial møteplass, i tillegg til de andre formålene. Undersøkelsen
viser også hvor viktig bibliotekene er for brukere med annen språkbakgrunn
enn norsk og at deres bruk er økende. Dette medlem vil
derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett for 2016 har foreslått å gjennomføre en satsing – bibliotekløftet
– med en mrd. kroner til bibliotek over fem år.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at folkebibliotekene
finnes i alle kommuner, og at flere bibliotek allerede har erfaring
med tilrettelagt integreringsarbeid som språkkaféer og lignende. Gratisprisnippet
gjør biblioteket til et unikt lavterskeltilbud med helt særegne
kvaliteter. Ifølge rapporten «Hvem er de og hvor går de? Brukeratferd
i norske storbybibliotek» bruker innvandrerbefolkningen bibliotek
oftere enn befolkningen for øvrig, og de bruker et bredere spekter
av bibliotekets tjenester. Det er også dokumentert at innvandrerkvinner
har veldig høy tillit til biblioteket som institusjon og at tilliten gjelder
både biblioteket og de ansatte i biblioteket. Biblioteket er med
andre ord svært egnet som integreringsarena, og integreringsarbeidet
som gjøres i bibliotekene bør styrkes og videreutvikles.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er helt avgjørende at frivilligheten og sivilsamfunnet tar del
i og får arbeidsbetingelser som gjør at de kan bidra mer til integrering
lokalt og til å gi flyktninger mulighet til å leve fullverdige liv
med sine ulike interesser. Videre er det svært viktig at myndighetene
inngår langsiktige avtaler med frivillige organisasjoner slik at
innsatsen i dette arbeidet kan være organisert, koordinert og stabil
over tid. Frivillig sektor må også bli en del av flerpartssamarbeidet
om arbeid omtalt under angjeldende punkt i dette forslaget.
Kultur-, frilufts- og idrettsaktiviteter er
gode integreringsarenaer der ulike mennesker kan bidra med sine
ulike uttrykk, der det blir sett på som positivt. Mange innvandrere
kommer fra kulturer som bruker sine nasjonale/tradisjonelle kulturuttrykk
som sang og dans og liknende mye i sosiale sammenhenger. Der dette
kan kobles aktivt opp mot lokalt kulturliv, fungerer det veldig bra,
som for eksempel i Vinje i Telemark.
Dette medlemviser
til at forslaget om hvordan tilskudd til frivillige kan innrettes
for å ivareta viktige møteplasser for integrering, anses som ivaretatt
i meldingen og blir derfor ikke fremmet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor på
denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inngå langsiktige avtaler
med frivillig sektor om integreringsarbeid og oppfordrer kommunene
til å inngå avtaler lokalt.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inngå avtaler med frivillige
organisasjoner for å sikre flere flyktningguider. Særlig gjelder
dette enslige mindreårige som trenger stabile veiledere over lang tid.»
Det vises i meldingen til at innvandrere som kommer
til Norge relativt raskt vil møte offentlige tjenester som for eksempel
barnehage, skole og helsetjenester. Tjenestetilbudet som gis vil påvirke
mulighetene til hver enkelt, og dermed også forutsetninger for å
delta i samfunnet. Offentlige tjenester skal gi like muligheter
til alle.
Sektoransvarsprinsippet tilsier at den enkelte myndighet
har ansvar for tjenestetilbudet til alle innenfor sine områder.
Dette innebærer at alle sektorer har ansvar for å bidra til integreringspolitikkens
overordnede mål, om at innvandrere og barna deres skal bidra til
og delta i fellesskapet.
Kommunene er særlig viktige. I meldingens kapittel
7 gis en omtale av barnehage og skole, helse, tolketjeneste, familie
og oppvekst og tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger
av unges frihet.
Det fremgår av meldingen at regjeringen vil
øke barnehagedeltakelsen
blant barn fra familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn gjennom
målrettet informasjons- og rekrutteringsarbeid
sette i gang kurs for skoleledere og lærere
for å styrke og målrette opplæringen av barn og unge asylsøkere
og andre nyankomne
vurdere kompetansehevingstiltak i kommuner med
lite erfaring med nyankomne elever, og som har fått nye mottak eller
mange nye bosatte elever.
videreutvikle verktøy for å kartlegge elevers språkkompetanse
fastsette Læreplan i norsk for elever i
videregående opplæring med kort botid fra og med skoleåret 2016–2017
utvikle informasjonsmateriell om skole
– plikter og rettigheter – på de mest aktuelle språkene
spre kompetanse om helsen til innvandrere
med fluktbakgrunn og migrasjon til relevante aktører i helsetjenestene
legge fram en ny handlingsplan mot tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse for perioden 2017–2020
Det vises til meldingens kapittel 7 for nærmere beskrivelse
av politikken og tiltakene.
Komiteen vil peke
på at en effektiv integreringspolitikk er avhengig av involvering
og handling fra en rekke sektorer, både lokalt og sentralt. Komiteen vil
igjen peke på at kommunene her spiller en avgjørende rolle som tilbyder av
viktige offentlige tjenester. Det er derfor viktig at kommunene
settes i stand til å ivareta disse oppgavene.
Komiteen mener at barnehagen
spiller en viktig rolle i integrering av barn og familier. Barnehagen
er gunstig for språkutvikling, en viktig arena for sosial utvikling
og bidrar til å skape nettverk mellom familier. Komiteen viser
til at minoritetsspråklige barn gjennomgående har lavere deltakelse
i barnehage enn øvrige barn. Dette gjelder særlig ett- og toåringer,
mens forskjellen er mindre for fire- og femåringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at regjeringen har satt inn ulike
tiltak for å øke rekrutteringen til barnehagen fra denne gruppen,
blant annet i Meld. St. 19 (2015–2016).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine ulike forslag for å redusere barnefattigdom i budsjettforslag
og kommuneøkonomi.
Komiteen viser til
at alle barn har retttil skolegang, og at barn som forventes å
skulle være i Norge i mer enn tre måneder har rett til å gå på skole
i Norge. Komiteen har forståelse for at det kan være
utfordrende for skoler å møte og ivareta barn og unge som nylig
har kommet til Norge, som er uten språkkunnskaper og ofte har lite
tidligere skolegang. Komiteen viser til at det etter
dagens regelverk er ulike ordninger for denne gruppen, som særskilt
språkopplæring, innføringstilbud, ekstra år i grunnskolen, kombinere
fag på grunnskolenivå med videregående nivå, og ekstra år med videregående
opplæring. Komiteen mener at en satsing på språkopplæring
er avgjørende for god integrering, og at regjeringen må fortsette
arbeidet med å utvikle gode tiltak og øke kompetansen i både barnehage
og skole.
Komiteen viser til at et høyt
antall asylankomster på kort tid legger økt press på den kommunale
helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser
videre til at informasjon fra kommunene og spesialisthelsetjenesten
tyder på at dette per i dag er håndterbart. Komiteen vil
likevel understreke at vi må være forberedt på at det kan bli svingninger
i antall asylsøkere og flyktninger som trenger helsetjenester, og
at vi må sikre et helsevesen som er forberedt på dette. Komiteen viser
til at mange flyktninger kan ha traumer eller andre psykiske helseutfordringer
som krever hjelp fra helse- og omsorgstjenestene. Komiteen vil
understreke at disse skal få den hjelp de har behov for. Videre
er et godt samarbeid mellom kommuner, asylmottak og frivillige organisasjoner
viktig for å forebygge nye eller forverrede psykiske lidelser i
ventetiden på mottak. Komiteen vil peke på at samarbeidet
mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er avgjørende
for å gi god behandling, og vil vise til at behandlingsteam for
alvorlig syke er et viktig tiltak. Komiteen viser
videre til at regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å
videreutvikle disse modellene slik at de egner seg over hele landet, uavhengig
av pasientgrunnlag.
Komiteen viser til et økt behov
for tolk for å unngå kommunikasjonsproblemer i helsetjenestene. Komiteen vil
peke på at det er viktig at helsepersonell har kompetanse på å bruke
tolk i arbeidet og at tilgangen til tolk blir ivaretatt over hele
landet.
Komiteen vil fremheve helsestasjonene
og skolehelsetjenesten som viktige tjenester som gjennom ulike faste
oppgaver er i kontakt med barn, unge og familier. Disse tjenestene
er viktig for å sikre tidlig innsats, avdekke behov og sikre forebygging.
Komiteen viser til at gode tolketjenester,
rutiner for bestilling og bruk av kvalifiserte tolker er viktig
for å trygge liv og helse, rettssikkerhet og effektive offentlige
tjenester.
Komiteen viser til at en velfungerende
familie er den viktigste rammen for et godt oppvekstmiljø. Derfor
er det viktig med gode rammebetingelser for familiens omsorgsoppgaver
og råd, veiledning og hjelp til familier som har ulike utfordringer. Komiteen mener
det er grunnleggende viktig at disse tjenestene har den kompetansen
som trengs i møte med nyankomne asylsøkere og flyktningfamilier. Komiteen mener
at disse tjenestene må styrkes med den relevante kompetanse som
trengs i møte med nyankomne asylsøkere og flyktningfamilier.
Komiteen viser til at det er
en sentral samfunnsoppgave å forhindre at vold og overgrep finner
sted, ivareta de som blir utsatt for vold og ha en tidlig og forebyggende
innsats. Komiteen viser til at alle, uavhengig av
oppholdstid i Norge, har rett til beskyttelse mot vold. Komiteen vil
peke på at god informasjon om rettigheter, lovverk og verdier i
Norge er viktig for å ivareta spesielt kvinner og barns rettigheter. Komiteen vil
også vise til at samarbeid på tvers av sektorer og tjenester er
svært viktig for å forebygge, avdekke og bekjempe vold i nære relasjoner. Komiteen viser
til at Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og
alvorlige begrensninger av unges frihet gjelder ut 2016, og at regjeringen
skal videreutvikle dette arbeidet i en ny, fireårig handlingsplan
for perioden 2017–2020.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener samarbeidet mellom de forskjellige offentlige
instansene vil være avgjørende for hvor godt man lykkes i integreringsarbeidet,
og vil derfor understreke betydningen av kommunens rolle i dette
samarbeidet. Disse medlemmer vil påpeke betydningen
av jevnlig oppdatering av kommunenes kostnader knyttet til bosetting
og integrering, samt av å fortsette arbeidet med forenkling av offentlig sektor.
Disse medlemmer viser til at
innvandrere som kommer til Norge relativt raskt vil møte offentlige
tjenester som for eksempel barnehage, skole og helsetjenester. Tjenestetilbudet
som gis vil påvirke mulighetene til hver enkelt, og dermed også
forutsetninger for å delta i samfunnet. Offentlige tjenester skal
gi like muligheter til alle. Derfor er kommunens rolle særlig viktig.
Disse medlemmer mener de diverse
sektorene som den enkelte innvandrer møter er viktige arenaer for
å formidle viktig kunnskap og informasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti peker på at en stor andel av
de som har kommet som asylsøkere til Norge, i løpet av 2016 og 2017
skal bosettes i kommunene. Kommunene bosetter stadig flere, noe
som er svært positivt. Denne oppgaven vil imidlertid øke kraftig
i omfang de neste årene. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at kommunene settes i stand til å løse denne oppgaven
uten å måtte kutte i skole, helse og omsorg. Det er viktig at kommunene
og fylkeskommunene sikres tilstrekkelig med ressurser til å følge
opp nyankomne, eventuelt opprette ekstra mottaksklasser, tilstrekkelig
kapasitet i videregående opplæring og ekstra kapasitet i norskopplæringen.
Det må også sikres kapasitet og kvalitet i helsetilbudet.
Disse medlemmer mener at god
integrering krever en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi, og kommunene
må kompenseres for sine ekstrakostnader. Dette innebærer blant annet
at man løpende må vurdere å styrke integreringstilskuddet, vertskommunetillegget,
stønaden til beboere i mottak og finansieringen av de kommunale
barnevernstiltakene. Aller viktigst er det imidlertid å styrke de
generelle rammene til kommunene.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i alternativt budsjett for 2016 har gått inn for
å styrke kommunenes frie inntekter og integreringstilskudd, samt
de kommunale barnevernstiltakene og vertskommunetilskudd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det er kommunene som har
den største utfordringen og oppgaven når det gjelder integrering.
Partiet har derfor i sitt alternative budsjett for 2016 gått inn
for å styrke kommunenes frie inntekter med om lag 5 mrd. kroner,
øke integreringstilskuddet med 100 pst., økte veksttilskuddet og
gi kommunene 100 pst. refusjon for barnevernskostnader for enslige mindreårige
asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at deltakelse i barnehage
og skole er noen av de viktigste integreringsarenaene, ikke bare for
barnas utvikling og språk, men også fordi det skaper en kontakt
mellom foreldre som kan bidra til integrering. Disse
medlemmerdeler synet på at det
er viktig at barn generelt, men spesielt barn med minoritetsbakgrunn,
går i barnehage. Disse medlemmermener
det derfor er underlig at regjeringen kutter ut tilbudet om gratis kjernetid
i Groruddalen, et tilbud som er målrettet mot denne gruppen, ordningen
omfatter rundt 2 500 barn, og har i tillegg vært en suksess for
å få opp deltakelsen i barnehagene. Det er slik disse medlemmerser det, ikke tilstrekkelig å erstatte
denne med en ordning hvor man kan søke med et inntektstak. En slik
ordning vil på grunn av krav om søknad ikke favne like bredt, ekskludere
en del av dem som burde gå i barnehagen, men som har en inntekt
over taket, og fungere som en fattigdomsfelle ved at det fjerner insentiv
til høyere inntekt dersom man samtidig mister et velferdsgode som
gratis barnehageplass.
Disse medlemmerviser
til at for mange kommuner vil det å bosette flyktninger som har
behov for særlig ressurskrevende tjenester være en stor økonomisk
utfordring, også utover de fem årene med tilskudd for bosetting.Det er derfor viktig å se på denne ordningen
slik at den ikke er til hinder for bosetting av de mest sårbare
gruppene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartivil
vise til at selv om vi har en handlingsplan om radikalisering og
voldelig ekstremisme så er den ikke fullfinansiert, det er for eksempel
kun seks forebyggingskontakter i politiet der det i planen står
at det skal innføres i alle relevante politidistrikt. Disse
medlemmer vil derfor be regjeringen sørge for at denne planen får
en fullstendig finansiering slik at den kan virke etter intensjonen. Disse
medlemmer vil også vise til at det ikke gjelder en handlingsplan mot
menneskehandel da den forrige gikk ut i 2014. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen må prioritere å få ferdig en handlingsplan
for å stanse de grove utnyttelsene av mennesker og barn som vi vet
skjer i Norge i dag.
Det framgår av meldingen at regjeringen vil
at alle som bor i Norge skal oppleve at de blir akseptert for den
de er og føle seg hjemme, trygge og rettferdig behandlet. Demokratiet
og norsk lov setter rammer for alle som bor i Norge.
Å skape trygge individer og samfunn, og å forebygge
radikalisering og voldelig ekstremisme, handler om å sikre gode
oppvekstvilkår for barn og unge, bekjempe fattigdom og å jobbe for
at alle, uavhengig av bakgrunn, skal oppleve tilhørighet og beskyttelse
mot diskriminering.
Det fremgår av meldingen at regjeringen vil:
sette i verk tiltak
for å motvirke kulturelle og religiøse praksiser som kan hindre
barn og unge i å delta i ulike aktiviteter på skolen og i fritiden
legge fram en strategi mot hatefulle ytringer
høsten 2016
lansere digitale verktøy til bruk i skolen
for å forebygge antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske
holdninger
utvikle læringsressurser mot gruppebaserte
fordommer til bruk i lærerutdanningene
Det vises til meldingens kapittel 8 for nærmere beskrivelse
av politikken og tiltakene.
Komiteenviser til at høy grad av tillit og trygghet
blant innbyggerne bygger og styrker samfunnsfellesskapet. Diskriminering
bryter ned tillit og tilhørighet. Komiteen har tro
på befolkningens vilje og evne til å inkludere nye borgere og stå
opp mot rasisme og diskriminering. Komiteen understreker
at trosfriheten er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet.
Komiteen viser til at deltakelse
i samfunnslivet forebygger kriminalitet. Komiteen viser
til at i forbindelse med den økte migrasjonen til Europa er det
viktig å bekjempe menneskesmugling og menneskehandel der mennesker
utnyttes til salg av seksuelle tjenester eller tvangsarbeid. Komiteen viser
videre til at økt migrasjon kan medføre utfordringer med arbeidslivskriminalitet, som
sosial dumping, svart arbeid og brudd på arbeidsmiljøbestemmelser. Komiteen viser
til at regjeringen har lagt fram en strategi mot arbeidslivskriminalitet,
som følges opp i dialog med partene i arbeidslivet.
Komiteen viser til at diskriminering
av enkeltpersoner er alvorlig både for den som utsettes for det
og for samfunnet. Komiteen påpeker at det er godt
dokumentert at det skjer diskriminering i arbeidslivet, noe som
fører til at både den enkelte virksomhet og samfunnet ikke får brukt
den kompetansen som er tilgjengelig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen foreslår å styrke diskrimineringslovgivningen
gjennom å samle dagens fire diskrimineringslover i en felles lov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
regjeringens arbeid med en felles diskrimineringslov er under behandling. Disse
medlemmer er imidlertid i tvil om en felles lov vil styrkediskrimineringsvernet, og mener at når
mange grupper inkluderes i en felles lov, kan det være fare for
at nyansene blir borte.
Videre merker komiteen seg
at regjeringen vil legge fram en handlingsplan for innsatsen overfor
lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Regjeringen vil også
legge fram en egen handlingsplan mot antisemittisme.
Komiteen viser til at forebygging
av radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig samfunnsoppgave
hvor alle sektorer har et ansvar. Komiteen viser
til at regjeringen vil sørge for at det utvikles læringsressurser
for lærerutdanningene om gruppebaserte fordommer, for å bidra til
å styrke skolens arbeid mot hatefulle ytringer. Komiteen merker
seg også at regjeringen vil legge fram en strategi mot hatefulle
ytringer høsten 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at stat og kommune
er store arbeidsgivere som også selv trenger flerkulturell og flerspråklig
kompetanse og trenger arbeidskraften flyktningene har. Derfor må
det offentlige bidra mer til å sikre at denne kompetansen kan komme til
nytte og med det også bidra mer til å øke arbeidsmuligheten. Staten
er også en viktig eier av viktige utdanningsinstitusjoner og ansvarlig
for arbeidsmarkedspolitikken og kan gjennom dette bidra aktivt til
bedre muligheter.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å styrke arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet og
i samfunnet.
Disse medlemmer vil påpeke at
flere innvandrere og flere flyktninger som stiller svakere i arbeidslivet,
øker risikoen for mer sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Derfor er det behov for forsterket innsats mot sosial dumping og
utnytting i arbeidslivet. Lykkes en ikke med det, vil forskjellene
i samfunnet øke og skape en ny underklasse. Sosial dumping og svart
arbeid vil i tillegg rive det økonomiske grunnlaget vekk under seriøse
arbeidsgivere. Norske lønns- og arbeidsvilkår må sikres for alle
som arbeider i Norge. Derfor trengs en egen stortingsmelding om
arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, i lys av
de forsterkede utfordringene som kan komme når et høyt antall flyktninger
skal integreres i arbeidsmarkedet samtidig med at arbeidsinnvandringen
er svært høy.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det derfor også i perioder der det er stort behov for å sikre
mange flyktninger beskyttelse, kan være behov for å redusere den
rene arbeidsinnvandringen gjennom EØS.
Dettemedlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede suksesskriteriene
for flerkulturell rekruttering i offentlige og private virksomheter.»
«Stortinget ber regjeringen etablere et hurtigsporsystem
for forhåndsgodkjente bedrifter som kan gis tilskudd til opplæring,
arbeid og språkopplæring for flyktninger.»
«Stortinget ber regjeringen etablere rekrutteringsordninger
i universitets- og høyskolesektoren for flyktninger med høyere kompetanse.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at universiteter og
høyskoler kan tilby ekstra studieplasser til bosatte som trenger
det for å få nyttiggjort seg sin opprinnelige utdanning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvordan
arbeidsinnvandringen til Norge kan reduseres i perioder hvor svært
mange flyktninger skal integreres i det norske arbeidsmarkedet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere flere tiltaksplasser
og samarbeid med blant annet attføringsbransjen i praktisk kvalifisering
og arbeidstrening.»
«Stortinget ber regjeringen aktivt arbeide for
å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn i offentlige etater.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte
i offentlige etaer, herunder Nav, har god flerkulturell kompetanse.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding
om arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, i lys
av de forsterkede utfordringene som kan komme når et høyt antall flyktninger
skal integreres i arbeidsmarkedet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
vil påpeke at det i denne meldingen ikke er fremlagt noe konkret
på anmodningsvedtak 443 om utredning av muligheten for en offisiell
norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal
fra utdannelsen av prester. Det er viktig at de religiøse lederne
som skal virke i norske trossamfunn både har mulighet til og i stor
grad er utdannet i Norge, med norske referanser og norske verdier.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at sosial kontroll ofte henger sammen med patriarkalske
familietradisjoner og konservative og tradisjonelle religiøse krav
om over- og underordning i familien og mellom kjønnene. Det er viktig
å legge press på trossamfunn. Det er derfor nødvendig å få på plass
en norsk utdannelse av imamer og andre religiøse ledere. Det er
videre viktig at finansieringssystemet for trossamfunn gås igjennom. Målet
må være endringer som gjør det mulig å kutte statlig støtte når
et trossamfunn oppmuntrer til kvinneundertrykkende sosial kontroll. Regjeringen
må derfor prioritere dette arbeidet og følge opp Stortingets flertall.
Dette medlem viser til at det
har vært en bølge av innlegg fra unge minoritetsjenter om æreskultur
og sosial kontroll. «Vi er de skamløse arabiske jentene, og skamløshetens
tid begynner nå,» skrev 20 år gamle Nancy Herz i Aftenposten i mai
2016, og fikk støtte fra mange både i sosiale medier og i avisspaltene.
Dette åpnet for at flere også skrev innlegg og fortalte om problemer
med sosial kontroll. Likestilling og frihet til å bestemme over
eget liv kan ikke være forbeholdt majoritetskvinnene. Det er svært
viktig at konservative miljøer og patriarkalske strukturer utfordres,
uavhengig av religion og opphav.
Dette medlem mener det må sørges
for at det finnes voksne som kan hjelpe ungdom som undertrykkes
av sosial kontroll. Ordningen med minoritetsrådgivere er en suksess,
men må utvides. I dag er det kun 30 slike rådgivere. For å kunne
fange opp ungdommer i alle deler av landet som har utfordringer,
bør skolehelsetjenesten rustes opp. Derfor har Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett for 2016 bevilget 200 mill. kroner til
skolehelsetjenesten.
Dette medlem viser til at det
ikke kan forventes at alle unge skal stå fram, som det vi har sett
i media denne våren. Derfor må samfunnet legge press på foreldre,
og utfordre tradisjonelle holdninger til jenters frihet. Denne kompetansen finnes
ofte ikke på skolene, i helsestasjonene og andre arenaer hvor vi
har mulighet til dialog med foreldrene. Å sørge for en slik kunnskapsopprustning
er et samfunnsansvar.
Dette medlem mener også at bo-
og støttetilbudet til ungdom som trenger beskyttelse fra egen familie
eller miljø må bli mer fleksibelt og bedre, enten gjennom økt offentlig
innsats eller mer midler til ideelle organisasjoner.
Dette medlemvil
derfor på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke antall minoritetsrådgivere
på skolene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, mener det må ha konsekvenser at trossamfunn
og religiøse ledere fremmer holdninger som strider mot grunnleggende
menneskerettigheter, demokratiske verdier og prinsipper, samt holdninger
som innskrenker og hemmer integrering og utsetter noen for sterk
sosial kontroll. Dette gjelder uansett trosretning.
Flertallet mener regjeringen
må utrede hvordan statlige myndigheter skal forholde seg til slike
trossamfunn.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for
å trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som:
1. oppfordrer til lovbrudd,
2. tar imot utenlandsk finansiering fra
stater som bryter fundamentale menneskerettigheter,
3. andre alvorlige forhold som kan medføre
tilbaketrekking av statlig støtte.
Regjeringen bes utrede retningslinjer for når
slik støtte kan trekkes tilbake.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartivil
påpeke viktigheten av arbeidet med å forebygge, forhindre og rehabilitere
unge mennesker som står i fare for å bli, eller er blitt, farlig
radikalisert, enten det er til kriminelle eller religiøse/politiske miljøer.
Dette er en permanent og kontinuerlig oppgave. Det vil hele tiden
dukke opp slike miljøer, enten de er politiske, rent kriminelle eller
med religiøs forkledning. Det er derfor behov for langt sterkere
innsats mot marginalisering og radikalisering ute i lokalsamfunnene. Regjeringen
må etablere varig finansiering av både forebyggende tiltak og Exit-tiltak
slik at arbeidet kan drives langsiktig og ikke kun basert på kortsiktige
prosjektperioder.
Disse medlemmer viser til at
Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme inneholder
mange bra tiltak, men det gjenstår at den følges opp med egne budsjettmidler
og gjennomføres i alle politidistrikt. Nå er det kun seks forebyggingskontakter
i politidistriktene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at metoder som SaLTo, samarbeidsmodellen til Oslo
kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk
blant barn og unge, etableres i alle politidistrikt og blir en gjennomgående
arbeidsmetode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er svært viktig at
ordningen med SLT-koordinator (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende
tiltak) fungerer i alle kommuner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at en må være særlig oppmerksom på barn og unge som er utsatt for mobbing,
omsorgssvikt og vold. Disse ungdommene trenger at samfunnet ser
dem og tar vare på dem. Dersom samfunnet svikter, vil veien til radikalisering
for mange være kort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsterke oppfølgingen
av Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder
forebyggende tiltak og ulike Exit-tiltak.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen finansiere Handlingsplanen
mot radikalisering og voldelig ekstremisme.»
«Stortinget ber regjeringen forsterke finansieringen
slik at både forebyggende tiltak mot radikalisering og ekstremisme,
og ulike Exit-tiltak, sikres langsiktig finansiering.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at verktøy og
metoder for systematisk forebyggende arbeid mot radikalisering og
ekstremisme blir tatt i bruk i alle politidistrikt.»
Det vises i meldingen til at et statsborgerskap kan
defineres som et rettslig bånd mellom stat og borger. Norske statsborgere
har ubetinget rett til opphold i Norge, rett til norsk pass, vern
mot utvisning, rett til å stemme ved stortingsvalg og verneplikt.
Regjeringen mener at norsk statsborgerskap skal henge høyt, og at
vilkårene skal bidra til at nye norske borgere deltar i det norske samfunnet.
Derfor foreslås det skjerpede krav for å få norsk statsborgerskap.
Det fremgår av meldingen at regjeringen vil
kreve norskkunnskaper
og bestått test i samfunnsfag for å få norsk statsborgerskap
heve botidskrav for statsløse og norskgifte
heve botidskravet ved søknad om statsborgerskap
innføre regler om tap av statsborgerskap
for overtredelse av visse bestemmelser i straffeloven
Det vises til meldingens kapittel 9 for nærmere beskrivelse
av politikken og tiltakene.
Komiteen viser til
at statsborgerskap er et rettslig bånd mellom stat og borger, og
medfører både rettigheter og plikter. Statsborgerloven bygger på
prinsippet om ett statsborgerskap, men i forbindelse med behandlingen
av Dokument 8:10 S (2015–2016) om dobbelt statsborgerskap vedtok
stortingsflertallet å utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår
ut i praksis i en mer globalisert hverdag.
Komiteen viser til at FNs høykommissær
for flyktninger anbefaler en rekke endringer i statsborgerregelverket
for å bedre situasjonen for statsløse her i landet, og komiteen forventer
at regjeringen forsikrer seg om at norsk lovgivning på dette området
er i tråd med våre internasjonale forpliktelser.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å skjerpe kravene for å få statsborgerskap gjennom innføring
av krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap og
gjennom å heve botidskrav for statsløse og norskgifte. Komiteen merker
seg også at regjeringen vil vurdere å heve botidskravet generelt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at norsk statsborgerskap skal
henge høyt. Derfor er det riktig at det knyttes krav til kunnskap
både innen samfunnsfag og norsk.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Stortinget har vedtatt å endre statsborgerloven slik at det
blir krav om norskkunnskaper og en bestått test i samfunnskunnskap
for norsk statsborgerskap. Fra regjeringens side gjenstår det bare
å regulere unntakene fra kravene i forskrift, og det forutsettes
at dette skjer i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at ved behandlingen
av representantforslag om å åpne for mulighet til å erverve dobbelt
statsborgerskap, ble det flertall for å utrede spørsmålet nærmere.
Økende migrasjon over landegrensene fører til at mange føler tilknytning
til flere land, og i dagens globaliserte verden er det mange som lever
sitt liv i flere land. En åpning for dobbelt statsborgerskap vil
løse praktiske og følelsesmessige utfordringer både for enkelte
av dem som innvandrer til Norge og for nordmenn som utvandrer eller
lever livet sitt i flere land. I Europa er det nå bare seks av 46
stater som ikke tillater dobbelt statsborgerskap, og Norge det eneste landet
i Norden som ikke har åpnet for dette.
Komiteen viser til
de respektive partiers merknader og forslag under behandlingen av Prop.
90 L (2015–2016), jf. Innst. 391 L (2015–2016).
Det pekes i meldingen på at når antallet innvandrere
med fluktbakgrunn øker, vil tilknytningen disse har til arbeidsmarkedet
bli avgjørende for den langsiktige utviklingen i samfunnet. Personer
som er i arbeid bidrar både med skatteinntekter og reduserer statlige
og kommunale utgifter til økonomiske overføringer til individet.
Utgifter knyttet til tiltakene ventes å gi innsparinger
på sikt ved at personene blir skattebetalere og at utgifter til
økonomiske overføringer fra stat og kommune reduseres.
Det er i hvert kapittel redegjort for tiltak regjeringen
ønsker å gjennomføre. Dette inkluderer vurderinger om å endre eksisterende
ordninger og regelverk. Disse tiltakene vil bli gjennomført innenfor
det ansvarlige departements gjeldende budsjettrammer.
Tiltak som medfører behov for bevilgningsendringer
i 2016 er foreslått i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. I tillegg legges det
opp til å videreføre ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger
i 2017. Tiltaket vil ha økonomiske konsekvenser i 2017.
I meldingen kapittel 10 gjengis tiltak som har økonomiske
konsekvenser i 2016 og 2017: Integreringstiltak, dialoggrupper mot
vold, prøveordning med frivillighetskoordinatorer, ekstratilskudd
ved bosetting av flyktninger, utvidelse av adgangen til å gi statlig
bostøtte til personer i bokollektiv, SOS-barnebyer, nettbasert opplæring,
yrkesveiledning av arbeids- og velferdsetaten gjennom karrieresentrene
samt basiskompetanse i arbeidslivet.
Komiteen viser til
opplistingen av tiltak som har økonomiske konsekvenser allerede
i 2016. Komiteen understreker at investeringer som bidrar
til større deltakelse i arbeidslivet, forebygger vold, bidrar til
aktivitet og deltakelse i samfunnet, setter kommunene i stand til
å bosette flere og gir barn god omsorg, ikke bare kan betraktes
som rene utgiftsposter, men som investeringer i vår felles framtid.
Lykkes vi med å ta imot nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn
på en slik måte at flest mulig av de som får opphold kan bli godt
integrert, komme raskt i arbeid og ta ansvar for seg selv og sine,
vil det komme hele samfunnet til gode i form av økt verdiskaping
og bedre velferd.