3.1 Sammendrag fra Prop. 122 S (2015–2016)

3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Veksten i fastlandsøkonomien har ikke tatt seg opp slik vi anslo i høst, og ledigheten har gått noe mer opp enn vi så for oss, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Regjeringen foreslår derfor nye, målrettede tiltak for å motvirke arbeidsledighet i områder og næringer som er særlig hardt rammet, samtidig som det foreslås økte utgifter til integrering.

Det vises til Meld. St. 2 (2015–2016) Revidert nasjonalbudsjett 2016 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.

I saldert budsjett 2016 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 195,2 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 0,7 prosentenheter, målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av olje- og fondsinntekter ble anslått 85,8 mrd. kroner lavere enn den fastsatte rettesnoren på 4 pst. av fondets verdi.

Regjeringens forslag til revisjon av 2016-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 205,6 mrd. kroner. Det er 10,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Økningen i underskuddet skyldes blant annet lavere strukturelle skatter og avgifter, reduserte utbytter, økte utgifter til innvandrings- og integreringsområdet og nye tiltak mot ledighet. Lavere utgifter under folketrygden bidrar til å redusere underskuddet.

Budsjettimpulsen for 2016 anslås nå til 1,1 prosentenheter. Bruken av olje- og fondsinntekter tilsvarer 2,8 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland, og anslås 92,8 mrd. kroner under 4 pst. av fondets verdi.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2016 anslås nå til 215,9 mrd. kroner, mot 209,0 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen i underskuddet skyldes blant annet at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 12,7 mrd. kroner, mens økte inntekter utenom skatter og avgifter på 6,5 mrd. kroner trekker i motsatt retning. De økte inntektene gjelder i hovedsak økt overføring fra Norges Bank, som delvis motsvares av reduserte selskapsutbytter og lavere nedbetaling av helseforetakenes driftskreditt. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet øker utgiftene med til sammen 0,7 mrd. kroner.

I det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland, vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2015 til 2016 anslås til 3,5 pst., mot 3,2 pst. i saldert budsjett. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,0 pst., mot 5,8 pst. i saldert budsjett.

3.1.2 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 357, 25. februar 2014 (Barne- og likestillingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemming sin autonomi, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, rettsikkerhet, økonomi og styringssystem som sikrer at nasjonale politiske mål innfris.»

Anmodningsvedtak nr. 382, 3. februar 2015 (Klima- og miljødepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.»

Anmodningsvedtak nr. 383, 3. februar 2015 (Klima- og miljødepartementet):

«Stortinget ber regjeringen arbeide for raskest mulig internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge, basert på oppdaterte faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet. I tillegg bes regjeringen om å arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer og mengden av disse som produktene inneholder.»

Anmodningsvedtak nr. 416, 12. februar 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.»

Anmodningsvedtak nr. 604, 8. juni 2015 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med en opptrappingsplan for kriminalomsorgen innen våren 2016. Denne opptrappingsplanen må inneholde en konkret og realistisk plan for utbygging av norsk fengselskapasitet, samt utfasing av eldre og ufunksjonelle fengselsbygg, slik at dagens kapasitetsutfordringer løses i overensstemmelse med utfordringene skissert i Meld. St. 12 (2014-2015), tilsvarende minimum netto 500 nye plasser, innen utgangen av 2020.»

Anmodningsvedtak nr. 623, 8. juni 2015 (Barne- og likestillingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Anmodningsvedtak nr. 682, 15. juni 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge fram en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»

Anmodningsvedtak nr. 800, 17. juni 2015 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt i bokollektiver.»

Anmodningsvedtak nr. 86, 28. november 2015 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake til Stortinget med et konkret opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020.»

Anmodningsvedtak nr. 87, 28. november 2015 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 utrede forslag om differensiert oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.»

Anmodningsvedtak nr. 69, 2. desember 2015 (Olje- og energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser, og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2016. Det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»

Anmodningsvedtak nr. 68:1, 3. desember 2015 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning. Herunder bes regjeringen om følgende:

• Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.

• Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.

• Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.

• Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.

• Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

• Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.

• Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.»

Anmodningsvedtak nr. 96, 3. desember 2015 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere behovet for å øke rammen til Husbanken.»

Anmodningsvedtak nr. 102, 3. desember 2015 og likelydende vedtak nr. 320, 15. desember 2015 (Samferdselsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett 2016.»

Anmodningsvedtak nr. 141 a), 8. desember 2015 (Landbruks- og matdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark.»

Anmodningsvedtak nr. 218, 11. desember 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen styrke Konkurransetilsynets innsats overfor dagligvaremarkedet, og hvis behov, på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av konkurranseloven.»

Anmodningsvedtak nr. 436:2, 12. januar 2016 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har fått opphold. I forbindelse med integreringsmeldingen bes regjeringen legge frem forslag som gjør at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold, også kan tilbys gratis kjernetid i barnehage, herunder vurdere tilbudet til 2- og 3-åringer.»

3.1.3 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2 Avgifter og toll

3.2.1 Endring av produktavgiften i fiskerinæringen

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 11.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.2.2 Veibruksavgift på drivstoff

Sammendrag

Det vises til omtale av overgangsordning for veibruksavgift på naturgass i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2016, og fremmer følgende forslag:

«I

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff del I:

§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) naturgass per Sm3: kr 0,00

II

Endringen under I gjøres gjeldende med virkning fra 1. januar 2016.

III

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff del II:

§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d) LPG per kg: kr 0,69.

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at denne overgangsordningen er en direkte subsidie av fossilt drivstoff og dermed CO2-utslipp.

Dette medlem ønsker å øke veibruksavgiften på bensin med 50 øre og på autodiesel med 1 krone og fremmer derfor følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff:

§ 1 skal lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

• a) Bensin per liter

  • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 5,49,

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,53,

  • 3. annen bensin: kr 5,53.

• b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

  • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 4,44,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,44,

  • 3. annen mineralolje: kr 4,50,

• c) naturgass per Sm3: kr 5,95.

Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel innblandet i mineralolje og andel biogass innblandet i naturgass, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregning av avgiften etter første ledd bokstav a til c.

For bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for henholdsvis bensin og mineralolje til framdrift av motorvogn etter første ledd.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

3.2.3 Tollfrihet for informasjonsteknologi

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.2.4 Omtale av trafikkforsikringsavgiften

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 3.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2.5 Utsatt iverksettelse av flypassasjeravgiften

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 5.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å oppheve vedtak om flypassasjeravgift, og fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om flypassasjeravgift:

§§ 1-4 oppheves.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti skulle ønske flypassasjeravgiften ble utformet klokere enn dagens forslag. Dette medlem mener det er viktig å motivere flyselskapene til å slippe ut mindre utslipp per flyreise, ikke nødvendigvis bare begrense antall flyreiser. Videre mener dette medlem det er viktig å utvikle klimavennlige alternative reisemåter som et alternativ til fossile flyreiser så folk kan velge en annen måte å reise på.

3.2.6 Omtale av arbeidet med sektorunntakene for energi og transport i den differensierte arbeidsgiveravgiften

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 19.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2.7 Andre forslag til avgiftsvedtak fremkommet under komiteens behandling

Avgift på alkohol

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på alkohol:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.»

Avgift på tobakksvarer mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på tobakksvarer mv.:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.»

Avgift på motorvogner mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 3. desember 2015 om avgift på motorvogner mv.:

§ 2 Avgiftsgruppe A, NOx-utslipp (mg/km) skal lyde:

Over 0 – sats per enhet (kr) – 63,75.»

Avgift på veibruksavgift på drivstoff

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 3. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,94,

• 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,00,

• 3. annen mineralolje: kr 3,50.»

Grunnavgift på mineralolje

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om grunnavgift på mineralolje mv.:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,72 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,147 per liter.

Avgiftsplikten omfatter ikke

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Avgift på hydrofluorkaboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK):

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,402 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.»

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgifter på alkoholfrie drikkevarer mv.:

§ 1 bokstav a pkt. 2 skal lyde:

Basert på frukt, bær eller frønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 3,27.

§ 1 bokstav b pkt. 2 skal lyde:

Basert på frukt, bær eller frønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 19,92.»

CO2-avgift på mineralske produkter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 0,97 per liter.

  Mineralolje

  • til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,13 per liter,

  • til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,13 per liter,

  • til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,33 per liter,

  • til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,29 per liter,

  • som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,18 per liter,

• b) bensin: kr 1,02 per liter,

• c) naturgass: kr 0,88 per Sm3,

• d) LPG: kr 1,32 per kg.

Det skal betales avgift med kr 0,06 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til

• a) industri og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

• b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

• c) Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 1,12 per liter.

  Mineralolje

  • til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,40 per liter,

  • til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,40 per liter,

  • til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,40 per liter,

  • til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,36 per liter,

  • som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,46 per liter,

• b) bensin: kr 1,26 per liter,

• c) naturgass: kr 1,09 per Sm3,

• d) LPG: kr 1,64 per kg.»

Avgift på motorvogner mv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår å senke innslagspunktet for CO2-komponenten fra 95 gram CO2/km til 80 gram CO2/km og at utslipp i intervallet 80 til 120 gram/km ilegges sats på 815,24 kroner per gram CO2/km. Det gjøres tilsvarende endringer i slagvolumkomponenten, som benyttes til beregning av engangsavgift for biler som ikke har oppgitt CO2-utslipp. Satsen på de neste 40 g/km settes til 815,24 kr per g CO2/km, samt at NOX-komponenten økes til 200 kr per mg/kg.

Avgift på båtmotorer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å gjeninnføre særavgiften på båtmotorer og fremmer derfor følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om båtmotoravgift:

§ 1 Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 170,00 per hk. Avgiftsplikten omfatter også båtmotorer til bruk i vannscootere eller jetski og motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer som

• a) fra produsents, importørs eller forhandlers lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• b) innføres som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven § 5-1,

• c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

  • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents, importørs eller forhandlers lager,

• e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6,

• f) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater,

• g) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter,

• h) brukes i Forsvarets marinefartøy,

• i) returneres til selger i utlandet på grunn av reklamasjon.

• j) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Merverdiavgift

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å reversere endringen i tollfri kvote for alkohol og tobakk fra 2014 og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere omleggingen av tollfri kvote for alkohol og tobakk.»

3.3 Forslag under det enkelte departement

3.3.1 Utenriksdepartementet

3.3.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I mai 2016 ble biltjenestene i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet innlemmet i regjeringens biltjeneste. Det foreslås å redusere kap. 100 post 1 med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende utgiftsøkninger under kap. 20 post 1 og kap. 21 post 1.

For å dekke økte utgifter til spesialutsendingene på utlendingsfeltet foreslås det at bevilgningen under kap. 100 post 1 økes med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 490 post 72.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 100 post 1 økt med 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Ved innføringen i 2015 av nøytral merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten redusert. En gjennomgang viser at uttrekket på posten var for høyt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.2 Kap. 115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Post 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.1.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Sammendrag

Norge skal innbetale 110 mill. USD til Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB) over fem år, hvorav 22 mill. USD i 2016.

På grunn av svekket kronekurs foreslås det å øke kap. 116 post 90 med 17,6 mill. kroner for å kunne innfri Norges forpliktelse i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.4 Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres, og post 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningene til EØS-finansieringsordningene (2009–2014) med samlet 414,1 mill. kroner. Norge, Island og Liechtenstein har forpliktet seg til å stille til rådighet inntil 1,8 mrd. euro gjennom EØS-finansieringsordningene i perioden 2009–2014.

Våren 2015 viste det seg at flere prosjekter under 2009–2014 ordningen var forsinket og ikke ville bli ferdigstilt innen ordinær frist. EØS-landene besluttet i 2015 å forlenge fristen for når enkelte prosjekter må være gjennomført for å få støtte, fra april 2016 til april 2017. Landene har mot slutten av 2015 gitt oppdaterte anslag for prosjektene.

Bevilgningen på kap. 117 post 75 foreslås økt med 257,4 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 117 post 76 foreslås økt med 156,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 77 (Ny) EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, og post 78 (Ny) Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres

Sammendrag

Avtale om nye EØS-finansieringsordninger 2014–2021 ble underskrevet av Europakommisjonen og giverlandene i juli 2015. Samtykke til ratifikasjon av avtalen er forelagt Stortinget i Prop. 119 S (2015–2016).

Administrative kostnader i 2016 anslås til 81,8 mill. kroner og dekkes innenfor den samlede rammen for ordningene. Av dette gjelder om lag 75 mill. kroner ordningenes sekretariat i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO). Resterende beløp gjelder i hovedsak administrative utgifter i Utenriksdepartementet. Det forventes ikke utbetalinger av tilskuddsmidler under de nye EØS-ordningene i 2016.

Det foreslås 45 mill. kroner på kap. 117 post 77 (Ny).

Det foreslås 37 mill. kroner på kap. 117 post 78 (Ny).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag under post 77 og 78.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet over flere år har foreslått å kutte i bevilgningene til EØS-midler. Dette medlem understreker at norske styresmakter hele tiden har presisert at Norge ikke har en formell plikt til å videreføre ordningen med EØS-midler.

Dette medlem viser til at Riksrevisjonen i sin rapport fra 2013 skriver at det er usikkert i hvor stor grad det kan dokumenteres at de norske EØS-midlene har medvirket til sosial og økonomisk utjevning. Dette medlem understreker at norske bevilgninger som skal bekjempe fattigdom og sosiale forskjeller, bør benyttes der man kan får store effekter av midlene. Dette medlem mener det finnes mer effektive måter å motvirke fattigdom på enn å bevilge store årlige beløp som EØS-midler. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at post 77 og 78 ikke etableres med bevilgning på hhv. 45 mill. kroner og 37 mill. kroner, slik regjeringen har foreslått.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

3.3.1.5 Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 118 post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter omfatter blant annet støtte til en demokratisk utvikling i Nord-Kaukasus, fred- og forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros, frivillige bidrag til reformarbeidet i Europarådet mv. Det foreslås at bruksområdet for posten utvides til også å omfatte sekondering av sivilt og militært personell knyttet til sårbare stater, stabiliseringsinnsats og sikkerhetssektorreform.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til prosjektsamarbeid med Russland, Nord-Kaukasus, med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.6 Kap. 150 Bistand til Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 24 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede regionale tiltak som bl.a. Nilen-initiativet, og til et regionalt afrikansk program for hiv, aids, reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget fra forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene om å opprettholde nivået på denne posten. Dette medlem vil særlig fremheve viktigheten av det regionale afrikanske program for hiv, aids, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, i en tid hvor dette er under sterkt press internasjonalt.

3.3.1.7 Kap. 151 Bistand til Asia

Post 78 Regionbevilgning for Asia

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere regionbevilgning Asia med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.8 Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Sammendrag

Norge inngikk i desember 2015 avtale om betaling av inntil 6,3 mill. USD for leveranse av uran til sivile formål fra Kasakhstan til Iran.

Samlet foreslås det økte utgifter på 54,9 mill. kroner, fordelt på kap. 152 post 78 og kap. 164 post 72.

Bevilgningen på kap.152 post 78 foreslås økt med 28 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere regionbevilgning Midtøsten og Nord-Afrika med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.9 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 12,8 mill. kroner. Reduksjonen vil innebære noe redusert tilskudd til internasjonale organisasjoner og nettverk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til sivilt samfunn med 12,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17 000 kroner til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget fra forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene om å opprettholde nivået på denne posten. Dette medlem vil særlig fremheve viktigheten av å støtte internasjonale organisasjoner og nettverk som arbeider internasjonalt med seksuelle og reproduktive rettigheter, i en tid hvor dette arbeidet er under sterkt press internasjonalt og er avhengig av sterke stemmer fra sivilt samfunn.

3.3.1.10 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 75 Norfund – tapsavsetting og post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på post 75 med 5,5 mill. kroner og bevilgningen på post 95 med 16,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det reduksjoner på 22 mill. kroner i bevilgningene til Norfund.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.11 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 72 Menneskerettigheter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Samerådet ikke har fått fornyet sin rammeavtale for internasjonalt menneskerettighetsarbeid. Dette medlem foreslår en økning på denne posten slik at dette viktige arbeidet for urfolks rettigheter kan fortsette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.1.12 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Post 72 Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 26,9 mill. kroner, jf. omtale under kap.152 post 78.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til tilskuddsordningen «Utvikling og nedrustning» som finansieres over denne posten. Det forutsettes at denne tilskuddsordningen utlyses i 2016.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 199 S (2015–2016) hvor en enstemmig komité slår fast at Norge skal

«arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»

Dette medlem foreslår en økning på 10 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner bevilges til organisasjoner som arbeider internasjonalt med nedrustning, og 5 mill. kroner er øremerket Norges arbeid med å sikre et rettslig bindende rammeverk mot kjernevåpen. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 36,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.1.13 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det nye forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen er under bygging. Byggekostnadene ble ved kontraktsinngåelsen i 2013 beregnet til 527 mill. kroner, men vil på grunn av svekket krone bli høyere. Noe av kostnadsøkningen dekkes inn gjennom endringer som har gitt besparelser og gjennom dagbøter som følge av forsinket levering. Det er ventet at skipet ferdigstilles høsten 2016.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 21 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Forskning, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.14 Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 13,4 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede prosjekter, bl.a. FNs bosettingsprogram.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede prosjekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.15 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp (ODA) og belastes bistandsbudsjettet. De ODA-godkjente flyktningutgiftene i 2016 anslås nå 10,3 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett 2016.

Det vises til nærmere omtale av bevilgningene under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.16 Kap. 169 Global helse og utdanning

Post 70 Global helse, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 35 mill. kroner. Reduksjonen er bl.a. knyttet til Unitaid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.17 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til UNDP med 4,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 74 FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning/reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til UNRWA med 12,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 12,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning/reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 170 post 78 gjelder andelen av pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner som kan rapporteres som offisiell bistand (ODA). Ved Stortingets behandling av 2016-budsjettet ble bevilgningen redusert med 25 mill. kroner fra regjeringens budsjettforslag. Reduksjonen medfører at det ikke er mulig å dekke alle pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.18 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av 2016-budsjettet ble bevilgningen på posten redusert med 25 mill. kroner fra regjeringens budsjettforslag. Reduksjonen medfører at det ikke er mulig å innfri avtalefestet bidrag til Verdensbanken.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Sammendrag

Kapitaløkningene i de fleste utviklingsbankene er avtalt i utenlandsk valuta, deriblant kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) som Norge har forpliktet seg til.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,4 mill. kroner til å dekke merutgifter som følge av endrede valutakursforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2 Kunnskapsdepartementet

3.3.2.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Norge deltar i EU-programmet ISA2 (Interoperability solutions and common frameworks for European public administrations, businesses and citizens as a means for modernising the public sector). For å dekke Kunnskapsdepartementets andel av utgiftene til programmet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 350 000 kroner.

Økningen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.2 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Post 1 Driftsutgifter

Samisk videregående skole i Karasjok har fått økt husleie til Statsbygg som følge av et tilbygg for byggfag og ombygging av spesialrom. For å dekke deler av den økte husleien foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 45.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Sameskolen i Hattfjelldal, opprettholdelse i ett skoleår i påvente av alternativ organisering, med 3,3 mill. kroner, tilsvarende en økning på 4 791 000 kroner i forhold til tidligere vedtatte budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2016, der Senterpartiet var sterkt uenig i regjeringens forslag om å legge ned sameskolen i Midt-Norge. Disse medlemmer frykter at dersom denne beslutningen blir gjennomført fra kommende skoleår, så vil det medføre at det sårbare kompetansemiljøet som er bygget opp i og rundt skolen i Hattfjelldal, pulveriseres, noe som ikke bare vil ramme de elevene som får verdifull språkundervisning fra skolen, men hele det sørsamiske miljøet i både Norge og Sverige. Disse medlemmer ser positivt på at det i forbindelse med forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er besluttet å gi sameskolen i Midt-Norge midler til fortsatt drift.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 1. Se omtale under post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.3 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Sammendrag

Endrede prognoser viser et anslått merbehov til grunnskoleopplæring på 52 mill. kroner og et anslått mindrebehov til videregående opplæring på 50,7 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 45,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.4 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Sammenlignet med anslaget i saldert budsjett gir nye prognoser et økt inntektsanslag på 25,2 mill. kroner. Det meste av økningen skyldes en oppjustering av anslaget for andelen av personer fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn 12 måneder, fra 60 pst. til 65 pst. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 25,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.5 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Tilskudd rettet mot permitterte og oppsagte lærlinger

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Nedgangstider i enkelte næringer fører til at antall permitterte og oppsagte lærlinger stiger. Regjeringen vil gi fylkeskommunene et midlertidig øremerket tilskudd slik at lærlinger som har fått avbrutt opplæringen, raskt kan få en ny læreplass. Det kan være aktuelt å bruke noe av midlene på å styrke fylkeskommunenes kapasitet til å gi gode tilbud om å fullføre til fagbrev gjennom Vg3 i skole. Fylker der ledigheten har økt mest, vil bli prioritert. Det foreslås 15 mill. kroner til dette tilskuddet.

Utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO

Det er bevilget 20 mill. kroner til utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO. Forsøkene starter høsten 2016, og det gir et behov for 10 mill. kroner i 2016 til dette. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner i 2016.

Tilskuddsmottakere

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi et tilskudd på 2,5 mill. kroner til WorldSkills Norway. Midlene skal benyttes til deltakelse i yrkes-EM i Gøteborg, arrangering av yrkes-NM 2016 i Bergen og andre tiltak som kan øke interessen for og rekrutteringen til fag- og yrkesopplæring.

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi et tilskudd til Folkehøgskolerådet på 300 000 kroner for å utføre koordinerende oppgaver ved bruk av folkehøyskoler i arbeidet med bosetting av unge flyktninger.

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi et tilskudd til Norsk Folkemuseum på 700 000 kroner for forvaltning av nettstedet minstemme.no fra 1. august 2016. Minstemme.no er et supplerende undervisningsopplegg som skal fremme demokrati og deltakelse i barnehage og skole. Forvaltningsansvaret har til nå ligget hos Senter for IKT i utdanningen, men overføres fra 1. august 2016 til Eidsvoll 1814, som er en avdeling av Norsk Folkemuseum. Norsk Folkemuseum er en stiftelse som mottar årlige tilskudd over Kulturdepartementets kap. 328 post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Sammendrag

Omprioritering for kunnskapsbasert omstilling på Sør- og Vestlandet

Det er i 2016 bevilget 100 mill. kroner til stipender for at ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning kan ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU/PPU-Y) eller yrkesfaglærerutdanning (YFL). Det er et mindrebehov for stipender på til sammen 40,8 mill. kroner. Samtidig er det økt behov for tiltak for å avhjelpe arbeidsledighet og medvirke til kunnskapsbasert omstilling på Sør- og Vestlandet. I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å omprioritere 40,8 mill. kroner av de opprinnelige stipendmidlene til henholdsvis flere studieplasser i PPU og omstilling gjennom investeringer i vitenskapelig utstyr til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet, samt økt bevilgning til de regionale forskningsfondene. Se omtale under kap. 260 post 50, kap. 281 post 45, kap. 287 post 60 og kap. 2410 post 50 og post 72.

Videreutdanning for lærere – Kompetanse for kvalitet

Over 10 000 lærere har søkt om videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet i 2016. Skoleeier har godkjent 6 635 søknader, av disse er 4 419 søknader i de prioriterte fagene engelsk, matematikk og norsk. Måltallet for antall deltakere har siden høsten 2015 vært 5 050, som i utgangspunktet gir mulighet til å gi 5 300 lærere tilbud med en forutsetning om fem pst. frafall, jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet. Regjeringen foreslår å øke antall studieplasser slik at om lag 5 600 lærere får tilbud om videreutdanning i studieåret 2016–2017. Med dette vil så mange som mulig av de som har søkt innenfor matematikk, norsk og engelsk få tilbud. Budsjetteffekten av dette er 40 mill. kroner i 2016.

Dagens måltall på 5 050 studieplasser anslås å innebære et mindrebehov på 80 mill. kroner i 2016 til strategien Kompetanse for kvalitet. Mindrebehovet skyldes hovedsakelig lavere utgifter til å finansiere studieplasser enn antatt, og at satsene i ordningen ikke er prisjustert. Med regjeringens forslag om å gi flere lærere tilbud anslås mindrebehovet til 40 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 80,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til GSIs indikator for andelen årsverk til undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de fag og trinn de har undervisning i. Etter denne indikatoren er det om lag 4 pst. av årsverkene til undervisningspersonale i grunnskolen som ikke har godkjent utdanning i undervisningsåret 2015–2016. Det tilsvarer 2036 årsverk i grunnskolen. Dette medlem viser videre til at SSB gjennom KOSTRA publiserer en beslektet indikator om utdanningsbakgrunn for lærere ansatt i hele grunnskolesektoren. Ut fra denne indikatoren er det om lag 12 pst. av lærere i grunnskolesektoren som enten hadde utdanning på videregående/lavere nivå eller universitets- og høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning i 2014. Det tilsvarer om lag 9 325 lærere. SSB publiserer også en slik indikator for lærere ansatt i videregående opplæring. Ut fra denne indikatoren er det om lag 20 pst. av lærerne i videregående opplæring, eller 5 123 lærere, som mangler formell undervisningskompetanse.

Dette medlem har merket seg regjeringens begrunnelse for å redusere i bevilgningen på posten, men mener søkertallene til studieplasser til strategien Kompetanse for kvalitet viser lærernes interesse for videreutdanning, og at dette burde vært imøtekommet i større grad, spesielt med tanke på de skjerpede kompetansekravene som er vedtatt og det høye antallet med ansatte som mangler formell undervisningskompetanse, jf. statistikken fra GSI og SSB.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uheldig at mange lærere som har søkt om å få ta videreutdanning får avslag om dette, og at regjeringen foreslår å redusere midlene som var avsatt til dette formålet i Statsbudsjettet for 2016. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 40,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

I Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet ble det informert om at midlene på posten skal brukes til å prøve ut tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring ved hjelp av effektevaluering. Midlene blir tildelt til utvalgte fylkeskommuner og forskningsmiljø etter konkurranse. Da budsjettforslaget ble lagt fram, ble det lagt til grunn at forskningen skulle settes i gang høsten 2016, og at de resterende midlene skulle brukes til å avslutte dagens ordning med stimuleringstilskudd til fylkeskommunenes arbeid mot frafall våren 2016. Gjennom anbudsprosessen med forskningsmiljøene har det kommet fram at det er nødvendig å starte planleggingen og forberedelsene av tiltakene som skal prøves ut tidligere. Alle midlene på posten må derfor brukes på forsknings- og utviklingsprosjektene i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 62 Tilskudd til økt lærertetthet

Sammendrag

Den fireårige ordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet startet skoleåret 2013–2014 og løper ut skoleåret 2016–2017. Tilskuddet går til kommuner som skoleåret 2011–2012 hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer i ordinær undervisning på ungdomstrinnet, og grunnskolepoeng under snittet for landet.

Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å lyse ut et forskningsoppdrag som evaluerer effekten av å tildele ekstra midler til økt lærertetthet på 8.–10. trinn. Hensikten med evalueringen er å få svar på om denne tilskuddsordningen har en effekt på elevenes læringsutbytte, samt eventuelt andre utfallsmål som læringsmiljø. Evalueringen er forventet å være ferdig i løpet av 2017.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.–4. trinn

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ble bevilgningen økt med 320 mill. kroner fra høsten 2016. Fordelingen av disse midlene ses i sammenheng med de 370,4 mill. kronene på posten som i 2016 skal fordeles på 100 kommuner som har flere elever per lærer enn landssnittet. Fra og med 2017 tas det sikte på at alle midlene, totalt 690,4 mill. kroner i 2016, skal fordeles etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Alle kommuner skal motta midler. Midlene til forskningsprosjektet om effekter av økt lærerinnsats – LÆREEFFEKT – omfattes ikke av den nye fordelingen. Den økte bevilgningen på 320 mill. kroner skal i 2016 fordeles på en slik måte at hver kommune mottar det den ville mottatt om hele beløpet på 690,4 mill. kroner ble fordelt etter grunnskolenøkkelen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.2.6 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Post 77 Tilskudd til Lycée International de Saint-Germain-en-Laye

Sammendrag

Lycée International har mistet godkjenningen til å drive friskole med rett til statstilskudd etter utløpet av skoleåret 2015–2016. Dette skyldes en rekke brudd på friskoleloven. Stortinget bevilget 2,4 mill. kroner til skolen i 2016 på en ny tilskuddspost kap. 227 post 77, slik at den kan drive videre uten godkjenning i 2016. Et flertall av medlemmene i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ba samtidig om at «regjeringen vurderer løsninger slik at skoletilbud som dette kan fortsette videre».

Regjeringen tar ikke sikte på å fremme forslag om at særtilskuddet videreføres utover skoleåret 2016–2017. Kunnskapsdepartementet vil varsle skolen om dette, og samtidig gjøre oppmerksom på at den har adgang til å fremme ny søknad om godkjenning etter friskoleloven for oppstart høsten 2017. Dette fordrer at skolen gjør tilpasninger i sin nåværende organisering for å tilfredsstille de krav som loven setter.

Friskoleloven gir hjemmel til å godkjenne norske grunnskoler i utlandet. Godkjenning etter friskoleloven bidrar til å sikre kvaliteten på opplæringen, bl.a. ved at skolene følger norske læreplaner og har norsk som undervisningsspråk. Det er per i dag elleve norske grunnskoler i utlandet som er godkjent etter friskoleloven. Alternativet er skoletilbud som organiseres utenfor friskoleloven. Det finnes ingen fast budsjett- eller regelordning for slike skoler. Statlig finansiering av skoler uten godkjenning vil kunne bidra til å undergrave hensikten med regelverket.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

3.3.2.7 Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 71 Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016 ble det særskilte tilskuddet til musikklinjen ved Oslo By Steinerskole (OBS) økt med 2,1 mill. kroner, sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet. OBS fikk med dette et særskilt tilskudd på 4,1 mill. kroner. Kongshaug musikkgymnas mottok et særskilt tilskudd på 3,6 mill. kroner. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hadde følgende merknad, jf. Innst. 12 S (2015–2016):

«Flertallet forutsetter at bevilgningen til OBS og Kongshaug musikkgymnas likebehandles i kommende budsjetter. Flertallet ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake med en vurdering av konsekvenser av likebehandling for skoler med tilsvarende tilbud.»

Kunnskapsdepartementet viser til at alle frittstående videregående skoler, som er godkjent etter friskoleloven, mottar lovfestet tilskudd på grunnlag av gjennomsnittlige utgifter i offentlige videregående skoler. Satsene beregnes for hvert utdanningsprogram. De seks skolene som er godkjent for utdanningsprogrammet musikk, dans og drama mottar ordinært tilskudd for dette faglige tilbudet, noe som sikrer at disse skolene blir likebehandlet tilskuddsmessig etter loven. Kunnskapsdepartementet legger opp til å videreføre det særskilte tilskuddet til Kongshaug Musikkgymnas og Oslo By Steinerskole på samme nivå og med samme fordeling som i 2016. Kunnskapsdepartementet viser i denne sammenheng til at disse to skolene er de eneste friskolene som er godkjent for programområdet musikk, men ikke dans eller drama.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke driftstilskudd frittstående skoler/internat med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.8 Kap. 231 Barnehager

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 8,8 mill. kroner. Av dette skal 3,6 mill. kroner finansiere gratis kjernetid i barnehage for to- og treåringer som er innvilget opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak, jf. omtale under kap. 490 post 60.

5,2 mill. kroner av reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

I 2016 er det etablert en ordning der barnehageeier kan søke om tilretteleggingsmidler for ansatte som ønsker kompetanseheving. Midlene kan blant annet benyttes til å dekke vikarutgifter når den ansatte er på studiesamling. Utbetalingen for studieåret 2016–2017 vil skje i to omganger, med første utbetaling høsten 2016 og andre utbetaling våren 2017. Det foreslås på denne bakgrunn at Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning på kap. 231 post 21 slik at samlet ramme for gammelt og nytt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kvalitetsutviklingen av barnehagene handler om økt kompetanse og god bemanning, der minimum 50 pst. er pedagogutdannet. Dette til forskjell fra regjeringen som vil bryte med den nordiske barnehagetradisjonen og gjøre barnehagen mer skolsk. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til kompetansepotten for barnehagene med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 11,25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.9 Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 33,4 mill. kroner i 2016, hovedsakelig som følge av endringer i valutakurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.10 Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Sammendrag

Kristiansand folkehøyskole ble godkjent for oppstart i skoleåret 2015–2016, og det ble bevilget 3,4 mill. kroner til skolen i statsbudsjettet for 2015. Ved en feil ble ikke helårseffekten innarbeidet i budsjettforslaget for 2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 4,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.11 Kap 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.12 Kap 257 Kompetanse pluss

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen mener programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bør ha et navn som tydeligere kommuniserer tilskuddsordningens rolle som virkemiddel i kompetansepolitikken, ikke minst sett i lys av omstilling i arbeidslivet som krever kompetansepåfyll. Det foreslås derfor å endre navn på programmet til Kompetanse+. Programmet vil bestå av to komponenter Kompetanse+ arbeid (tidligere BKA) og Kompetanse+ frivillighet (tidligere Basiskompetanse i frivilligheten).

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen mener det er viktig å bidra til at voksne som trenger det, får muligheten til å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sin tilknytning til arbeidslivet. BKA-ordningen har lagt til rette for at arbeidsgivere kan gi ansatte muligheten til å styrke slike ferdigheter. Synkende investeringer i olje-, verfts-, og leverandørindustrien, særlig på Sør- og Vestlandet, gjør dette ekstra aktuelt i år. Regjeringen foreslår å styrke nye Kompetanse+ arbeid med 15 mill. kroner i 2016.

Den økte flyktningetilstrømningen til Norge høsten 2015 medfører behov for nye og mer fleksible løsninger for opplæring i norsk og i grunnleggende ferdigheter. Flere studieforbund og andre deler av frivilligheten gjør en viktig innsats for norskopplæring av flyktninger, og regjeringen vil bidra til dette gjennom en styrking av nye Kompetanse+ frivillighet med 5 mill. kroner i 2016.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.13 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

Tilbakeføring av midler

Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og universitetene er tildelt midler til utprøving av et nytt regelverk for klinisk utprøving av legemidler til mennesker. Enkelte av prosjektkostnadene vil ikke påløpe i 2016, men i senere år. Det foreslås å trekke tilbake 2,2 mill. kroner fra universitetene i 2016, og følgelig redusere bevilgningen på posten.

Kompletterende utdanning – utvikling av utdanningsløp

Kunnskapsdepartementet har i 2016 tildelt midler til utvikling av kompletterende utdanning for flyktninger og andre grupper med ferdig utenlandsk utdanning og/eller arbeidserfaring for å oppnå formell kompetanse som lærer og sykepleier. Det er videre satt av midler til studieplasser innenfor disse fagområdene. Det er behov for tilsvarende utvikling av kompletterende utdanninger innenfor realfags- og teknologiutdanninger. Det foreslås derfor en bevilgning på 2 mill. kroner til dette formålet i 2016.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger

Det er for 2016 bevilget 150 mill. kroner til universiteter og høyskoler over kap. 260 post 50 til gjennomføring av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren, jf. Innst. 12 S (2015–2016) og Prop. 1 S (2015–2016). Av disse midlene har Kunnskapsdepartementet tildelt 110 mill. kroner til de fire statlige institusjonene som fusjonerte fra 1. januar. For å kunne støtte opp under sammenslåinger i også den private delen av universitets- og høyskolesektoren foreslår regjeringen å flytte 2 mill. kroner fra kap. 260 post 50 Statlige universiteter og høyskoler til post 70 Private høyskoler.

Det er flere gjennomførte og mulig kommende sammenslåinger av studentsamskipnader. Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 270 post 74 for også å kunne støtte opp under slike sammenslåinger.

Det foreslås videre å redusere SAKS-bevilgningen over kap. 260 post 50 med 4 mill. kroner i 2016. Reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett av Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner på kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

160 studieplasser til PPU

I statsbudsjettet for 2016 er det et mindreforbruk på 40,8 mill. kroner over kap. 226 post 22 til utdanningsstipend for ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning. Regjeringen foreslår å omdisponere midlene til tiltak for å avhjelpe ledighet på Sør- og Vestlandet, hvorav deler av midlene går til studieplasser til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved institusjoner på Vestlandet. Se omtale under kap. 226 post 22.

Det foreslås å bevilge 6,5 mill. kroner til å opprette 160 studieplasser i PPU over kap. 260 post 50. Studieplassene vil bli fordelt på Universitetene i Stavanger og Bergen, og høyskolene i Bergen og Stord/Haugesund. Se omtale under kap. 2410 for effekter av forslaget på Lånekassens støtteposter.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 5,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til statlige universiteter og høyskoler med 15,4 mill. i forhold til regjeringens forslag fordelt på 7,7 mill. kroner til 200 nye studieplasser IKT og helsefag, samt 7,7 mill. kroner til 200 nye studieplasser Sør- og Vestlandet. Dette tilsvarer en økning på 9 680 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 194,18 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 194,18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til studieplasser til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med 5,7 mill. kroner. Dette medlem viser til merknad under kap. 226 post 22 og behovet for videreutdanning av ansatte uten formell pedagogisk kompetanse og undervisningskompetanse og at dette bør prioriteres høyere enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem vil for øvrig bemerke at et mindreforbruk, som følge av lavere søkning til PPU inneværende år, trolig kan tilskrives regjeringens opprinnelige krav om at søkere måtte ha master for å kunne opptas til PPU. Dette medlem er kjent med at kravet ikke ble frafalt før to dager før søknadsfristen og at mange potensielle søkere nok ikke var oppmerksom på dette og dermed unnlot å søke i år. Med tanke på det høye antallet såkalt ufaglærte som underviser i skolen, så mener dette medlem det vil være uklokt å heve inntakskravet for PPU og dermed gjøre det vanskeligere for mange voksne å studere PPU.

Dette medlem viser for øvrig til forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det foreslås her å bevilge 15,4 mill. kroner til statlige og 0,8 mill. kroner til private universiteter og høyskoler. Senterpartiet mener at hele beløpet bør benyttes ved statlige institusjoner.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 16,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10,48 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må gjøres helt andre grep på antallet og fordelingen av studieplasser enn det regjeringen og flertallet legger opp til om en skal få til omstilling og vekst. Dette medlem ønsker å opprette 2 000 nye studieplasser, med 1 000 studieplasser i kostnadskategori E, 600 i kategori D og 400 i kategori C. Dette medlem viser til flere innspill blant annet fra IKT-Norge og Abelia om økning av studieplasser innenfor IKT og foreslår 1 000 nye studieplasser innen IKT blant de 2 000 nye studieplassene. Videre ønsker dette medlem 300 flere studieplasser til lærerutdanning, 200 flere studieplasser i sykepleie, 100 innen fiskeri og havbruk, 100 innen marinteknologi, 200 plasser til PPU og 100 studieplasser i sivilingeniør innenfor havbruk eller fornybar energi.

Til slutt ønsker dette medlem å kutte 200 studieplasser i petroleumsfag og overføre disse til IKT, marinteknologi, fiskeri og havbruk eller fornybar energi ved samme institusjon etter fagmiljøenes kapasitet og kvalitet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 69,28 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 70 Private høyskoler

Sammendrag

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til post 70. Se omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til private høyskoler med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag fordelt på 0,4 mill. kroner til 200 nye studieplasser IKT og helsefag, 0,4 mill. kroner til 200 nye studieplasser Sør- og Vestlandet samt 1,2 mill. kroner til Studieplasser NLA, oppstart lærerutdanning, Oslo.

Dette er tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 6,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag

3.3.2.14 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Sammendrag

Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 270 post 74. Se omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Norsk studentorganisasjons krav om bygging av 3 000 studentboliger i året. Dette medlem mener bygging av flere studentboliger er et godt tiltak for å gi studenter økonomisk frihet til å konsentrere seg om studiene. Samtidig er studentboligbygging et godt motkonjunkturtiltak som også vil hjelpe på problemene mange byer har i sine boligmarkeder. Dette medlem viser til høye ensomhetstall blant studenter og ber om at boliger utformet for å forhindre ensomhet prioriteres. Dette medlem foreslår å bygge 800 flere studentboliger i 2016, totalt 3 000 studentboliger, og øke bevilgningen med 45,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.15 Kap. 280 Felles enheter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Administrasjon av SFU-sentrene

Ordningen med SFU (Sentre for fremragende utdanning) skal bidra til utvikling av fremragende kvalitet i høyere utdanning og synliggjøre at utdanning og forskning er likestilte oppgaver for universiteter og høyskoler. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvar for å koordinere, følge opp og synliggjøre ordningen med SFU. Fra og med 2016 vil ordningen utvides med tre til seks nye sentre. Det foreslås derfor å flytte 5 mill. kroner fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1 til NOKUTs arbeid med å administrere SFU-ordningen.

Studiebarometeret

NOKUT gjennomfører en nasjonal spørreundersøkelse (Studiebarometeret) om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Studiebarometeret gjør det mulig å sammenligne studieprogram innenfor og mellom institusjoner, og er et verktøy for studiesøkere som ønsker å finne informasjon om studentenes oppfatninger av kvaliteten. Undersøkelsen skal gjennomføres årlig. Det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner knyttet til drift av Studiebarometeret fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 280 post 1 med 6,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 14,235 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 14,235 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet betaler årlig kontingent til NORDUnet AS. NORDUnet AS organiserer samarbeidet mellom de nordiske forskningsnettene. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner på grunn av høyere eurokurs enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.16 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

NOKUT – Sentre for fremragende utdanning

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1 knyttet til NOKUTs arbeid med å administrere SFU-ordningen. Se omtale under kap. 280 post 1.

NOKUT – Studiebarometeret

Det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1 knyttet til NOKUTs drift av Studiebarometeret. Se omtale under kap. 280 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 281 post 1 med 6,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Vitenskapelig utstyr ved universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 15,9 mill. kroner i 2016 til modernisering av utstyrsparken ved universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 226 post 22. Se omtale under kap. 226 post 22.

Omdisponering

Posten omfatter midler til investeringer til større utstyrsinnkjøp og anskaffelser. Det foreslås å redusere posten med 3 mill. kroner. Reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 281 post 45 med 12,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo å øke posten med 45 millioner kroner utover regjeringens budsjettforslag ved behandling av statsbudsjettet for 2016. Dette medlem deler regjeringens oppfatning om at modernisering av utstyrsparken ved universiteter og høgskoler er viktig og et virkemiddel i arbeidet med omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser i regioner som opplever lavkonjunktur. Imidlertid mener dette medlem at behovet for omstilling og stimulering til innovasjon og nyetableringer eksisterer også i andre regioner enn på Sør- og Vestlandet.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 27,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Sammendrag

Norge betaler årlig kontingent knyttet til Nordisk avtale om adgang til høyere utdanning. Grunnet endring i valutakurser er kontingenten for 2016 høyere enn tidligere anslag tilsa. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner på grunn av høyere eurokurs enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.17 Kap. 283 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Sammendrag

Meteorologisk institutt har i dag ti værradarer i drift. Værradaren i Hægebostad i Vest-Agder er fra år 2000, og må nå gjennom en omfattende oppgradering for å sikre stabil drift.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner. Økningen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren, Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,3 mill. kroner grunnet endringer i valutakurser og kontingentkrav i lokal valuta for deltakelse i de ulike internasjonale meteorologiske organisasjonene. Det er særlig lavere kontingentanslag for deltakelse i den europeiske organisasjonen for drift og utnyttelse av meteorologiske satellitter, EUMETSAT, som gir et lavere bevilgningsbehov på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.18 Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 53 Strategiske satsinger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for omstilling og innovasjon. Dette medlem foreslår å bevilge 100 mill. kroner til Forny 2020 og 100 mill. kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena under Forskningsrådet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Sammendrag

Regjeringen vil legge til rette for etablering av Svalbard Integrated Arctic Observing System (SIOS) i 2016. SIOS er et norskledet samarbeid mellom institusjoner med relevant forskningsinfrastruktur på Svalbard (laboratorier, observatorier, forskningsstasjoner, feltutstyr). Målet er å legge til rette for tverrvitenskapelige studier av jordsystemet, der havstrømmer, atmosfæriske og geologiske forhold, utbredelse av is og snø, planter og dyr henger sammen i kompliserte mønstre.

SIOS vil bli organisert som et samarbeid basert på en Memorandum of Understanding (MoU) mellom institusjonene. MoU-en er ikke juridisk bindende. For å støtte opp om samarbeidet er det behov for en juridisk enhet, blant annet for å ansette direktør og driftsstab. Til dette formål vil Kunnskapsdepartementet be Universitetssenteret på Svalbard (UNIS AS) om å opprette SIOS AS som et ikke-kommersielt heleid datterselskap. Opprettelsen vil skje på basis av de økonomiske og organisatoriske rammer som regjeringen har bestemt. Aksjekapital og norsk andel av driftsmidlene vil bli dekket innenfor ordinære budsjettrammer. Kunnskapsdepartementet vil be Norges forskningsråd om å yte et ekstra tilskudd over kap. 285 post 54 til UNIS AS for å dekke aksjekapitalen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.2.19 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner, grunnet forsinket oppstart av enkelte prosjekter. Reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. For å understøtte nødvendig omstilling i områder på Sør- og Vestlandet med nedgang i aktivitet grunnet oljeprisfallet de siste årene, foreslås det å øke bevilgningen til de regionale forskningsfondene. Bevilgningen foreslås økt med 15,9 mill. kroner, fordelt med 12,5 mill. kroner til fondsregion Midt-Norge, øremerket FoU-prosjekter i områder med særskilt behov for omstilling i Møre og Romsdal. De resterende midlene tildeles fondsregionene Agder og Vestlandet. Se også omtale under kap. 226 post 22.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har evaluert bruken av samarbeidsmidlene («15 pst.-potten») i ordningen med regionale forskningsfond. NIFU peker på at formålet med samarbeidsmidlene blant annet har vært å få til større FoU-samarbeidssatsinger i regi av flere fondsregioner, og at dette bare i begrenset grad har lykkes. Videre peker NIFU på at det har vært mange små utlysninger, og at beslutningsprosessen for å komme fram til fellesutlysninger har vært meget krevende. NIFUs hovedanbefaling er at nåværende ordning med samarbeidsmidler bør avvikles, og at midlene i «15 pst.-potten» fordeles til hver fondsregion etter samme fordelingsnøkkel som for de øvrige fondsmidlene. Et flertall av fondsregionene støtter forslaget.

Kunnskapsdepartementet mener at forslaget fra NIFU er hensiktsmessig i lys av formålet med regionale forskningsfond. Kunnskapsdepartementet vil derfor endre retningslinjene for regionale forskningsfond og fordele midlene i «15 pst.-potten» til hver fondsregion etter samme fordelingsnøkkel som for de øvrige fondsmidlene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til de øvrige fem regionale forskningsfondene som regjeringen ikke har tilgodesett med ekstra midler i 2016. Dette medlem er enig i at en økning av de regionale forskningsmidlene er et riktig virkemiddel i arbeidet med omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser i regioner som opplever lavkonjunktur. Imidlertid mener dette medlem at behovet for omstilling og stimulering til innovasjon og nyetableringer er gjeldende også i andre regioner enn på Sør- og Vestlandet. Midlene fordeles likt mellom de regionale forskningsfondene som regjeringen ikke har foreslått økte midler til.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 30,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.20 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner grunnet endrede valutakurser og oppdaterte kontingentkrav. En engangsrabatt i kontingenten til CERN gir et mindrebehov sammenlignet med saldert budsjett 2016. En svekket norsk krone, både mot euro og sveitsiske franc medfører imidlertid behov for å øke bevilgningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 189 mill. kroner. Merbehovet skyldes en svekket krone mot euro, sammenlignet med valutakursen som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.21 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 11,3 mill. kroner på posten for å dekke kostnader til IKT-systemutvikling i forbindelse med forslaget om gradvis innføring av elleve måneders studiestøtte, jf. omtale under Andre saker. Det er lagt opp til å gjennomføre første trinn i støtteutvidelsen våren 2017. For å få dette til må en stor del av det nødvendige systemutviklingsarbeidet gjøres i 2016.

For å sikre at det ikke oppstår regnskapstekniske utfordringer ved eventuell kostnadsføring av lønn knyttet til IKT-investeringen foreslås det å gi post 45 stikkordet «kan nyttes under post 1» i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Behovet for avsetning til utdanningsstipend er noe lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 19,1 mill. kroner.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner som følge av forslag om å opprette 160 flere studieplasser på praktisk-pedagogisk utdanning ved fire institusjoner på Vestlandet, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 16,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgning til Lånekassen, stipend knyttet til nye studieplasser, med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 219 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20,75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,031 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser. Dette øker bruken av utdanningslån. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 339,2 mill. kroner. Økt anslag for antall mottakere av grunnstipend gir et økt bevilgningsbehov på 136,8 mill. kroner. I tillegg medfører endret anslag for gjennomsnittlig tildelt bostipend behov for å øke bevilgningen med 40,7 mill. kroner. Videre er anslaget for antall mottakere av stipend til personer med nedsatt funksjonsevne, sykestipend, foreldrestipend, forsørgerstipend og flyktningstipend noe økt, særlig gjelder dette førstnevnte stipend. De endrede anslagene for disse fem stipendene gir samlet et økt bevilgningsbehov på 165,5 mill. kroner. Det er også mindre endringer i anslagene for de øvrige stipendene som omfattes av posten, som i sum trekker bevilgningsbehovet ned med 3,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 27,7 mill. kroner. Økt anslag for gjennomsnittlig tildelt tilleggsstipend til dekning av høye skolepenger ved kvalitetslæresteder i utlandet øker bevilgningsbehovet med 32,4 mill. kroner. Samtidig er det også mindre endringer i anslagene for de øvrige stipendene som omfattes av posten, blant annet reisestipendet som gis til utenlandsstudenter, skolepengestipendet til henholdsvis utenlandsstudenter og elever ved internasjonale skoler og språkstipendet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 55,5 mill. kroner som følge av redusert anslag for ikke-rentebærende lån, samt en økning på 40 000 kroner som følge av forslaget om flere studieplasser på praktisk-pedagogisk utdanning, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Lånekassen, rentestøtte knyttet til nye studieplasser, med 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 55 359 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 55,209 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser. Dette øker bruken av utdanningslån og behovet for økt rentestøtte. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 55 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 94,6 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak høyere anslag for gjeld som ettergis på grunn av uførhet.