Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Torstein
Tvedt Solberg, Vegard Grøslie Wennesland og Truls Wickholm, fra Høyre,
Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby
Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi,
Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans
Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:
«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer
i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret,
sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen
avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»
Komiteen viser til at avtalen
om revidert nasjonalbudsjett 2016 mellom regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre følger
under pkt. 1.2 nedenfor.
Meld. St. 2 (2015–2016) er behandlet under kapittel
2 og Prop. 122 S (2015–2016), samt plenarvedtaksdelen av Prop. 121
LS (2015–2016) er behandlet under kapittel 3 i denne innstilling.
Kapittel 5 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag
som avviker fra regjeringens forslag. Kapittel 6 inneholder forslagene
fra komiteens mindretall, og kapittel 7 inneholder komiteens tilråding.
Komiteen viser videre til at
merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling
og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i Prop. 119
S (2015–2016), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer
under omtalen av de respektive departementene.
Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St.
2 (2015–2016) og i Prop. 122 S (2015–2016), viser komiteen til
at disse er fremsatt i Prop. 121 LS (2015–2016). Komiteen viser
til Innst. 385 L (2015–2016) når det gjelder behandlingen av disse.
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre (heretter kalt «avtalepartene») er enige om en helhetlig
avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2016. Avtalen innebærer
at Kristelig Folkeparti og Venstre gir tilslutning til regjeringens
forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2016, med følgende endringer:
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster
Kap. | Post | Formål | Prop. 122 S | H, FrP, KrF og V |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
41 | | Stortinget | | |
| 1 | Driftsutgifter | 932 800 | 912 800
(-20 000) |
51 | | Riksrevisjonen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 486 200 | 471 200
(-15 000) |
115 | | Næringsfremme-, kultur-
og informasjonsformål | | |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur-
og informasjonsformål | 49 242 | 48 242
(-1 000) |
118 | | Nordområdetiltak mv. | | |
| 71 | Støtte til utvikling av samfunn, demokrati
og menneskerettigheter mv. | 60 905 | 56 905
(-4 000) |
150 | | Bistand til Afrika | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika | 2 070 640 | 2 094 640
(+24 000) |
151 | | Bistand til Asia | | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia | 591 500 | 581 500
(-10 000) |
152 | | Bistand til Midtøsten
og Nord-Afrika | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika | 584 000 | 574 000
(-10 000) |
160 | | Sivilt samfunn og
demokratiutvikling | | |
| 70 | Sivilt samfunn | 1 942 688 | 1 955 488
(+12 800) |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 565 000 | 560 900
(-4 100) |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske flyktninger
(UNRWA) | 125 000 | 112 500
(-12 500) |
222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 90 133 | 93 433
(+3 300) |
228 | | Tilskudd til frittstående
skoler mv. | | |
| 71 | Frittstående videregående skoler | 1 520 416 | 1 532 416
(+12 000) |
255 | | Tilskudd til freds-
og menneskerettssentre | | |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 25 522 | 26 122
(+600) |
260 | | Universiteter og høyskoler | | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 31 339 996 | 31 355 396
(+15 400) |
| 70 | Private høyskoler | 1 279 859 | 1 281 859
(+2 000) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 86 | Tilskudd til internasjonale sykkelritt
i Norge | 26 000 | 27 000
(+1 000) |
| 87 | Tilskudd til X-Games Oslo | 0 | 8 000
(+8 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 37 298 | 39 298
(+2 000) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 173 881 | 1 174 881
(+1 000) |
410 | | Domstolene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 094 833 | 2 098 833
(+4 000) |
430 | | Kriminalomsorgen | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 60 872 | 65 872
(+5 000) |
440 | | Politidirektoratet
– politi- og lensmannsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 574 199 | 14 579 199
(+5 000) |
| 70 | Tilskudd | 74 033 | 73 533
(-500) |
491 | | Utlendingsnemnda | | |
| 1 | Driftsutgifter | 270 090 | 265 090
(-5 000) |
496 | | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | | |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig
virksomhet | 81 208 | 83 708
(+2 500) |
534 | | Erstatningslokaler
for departementene | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | -10 000
(-10 000) |
552 | | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | | |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional utvikling | 441 400 | 436 400
(-5 000) |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 31 547 475 | 31 481 975
(-65 500) |
576 | | Vedlikehold og rehabilitering | | |
| 60 | Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering
i kommuner | 250 000 | 400 000
(+150 000) |
601 | | Utredningsvirksomhet,
forskning m.m. | | |
| 70 | Tilskudd | 35 130 | 30 130
(-5 000) |
732 | | Regionale helseforetak | | |
| 70 | Særskilte tilskudd | 800 543 | 801 543
(+1 000) |
761 | | Omsorgstjeneste | | |
| 62 | Dagaktivitetstilbud | 276 333 | 267 333
(-9 000) |
| 65 | Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene | 1 062 200 | 1 045 500
(-16 700) |
| 68 | Kompetanse og innovasjon | 346 948 | 348 948
(+2 000) |
762 | | Primærhelsetjeneste | | |
| 63 | Allmennlegetjenester | 123 604 | 99 604
(-24 000) |
781 | | Forsøk og utvikling
mv. | | |
| 79 | Tilskudd | 62 318 | 63 318
(+1 000) |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv. | 35 252 | 34 452
(-800) |
855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | | |
| 22 | Kjøp av private barnevernstjenester | 1 917 724 | 1 924 724
(+7 000) |
920 | | Norges forskningsråd | | |
| 50 | Tilskudd til forskning | 2 296 636 | 2 316 636
(+20 000) |
1320 | | Statens vegvesen | | |
| 34 | Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 339 900 | 299 900
(-40 000) |
| 37 | E6 vest for Alta | 357 600 | 337 600
(-20 000) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 984 300 | 954 300
(-30 000) |
1350 | | Jernbaneverket | | |
| 23 | Drift og vedlikehold | 8 167 594 | 8 187 594
(+20 000) |
1360 | | Kystverket | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 51 736 | 36 736
(-15 000) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 53 305 | 53 805
(+500) |
1481 | | Klimakvoter | | |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 200 000 | 178 000
(-22 000) |
1600 | | Finansdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 329 458 | 326 458
(-3 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 55 396 | 52 396
(-3 000) |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 488 899 | 3 483 899
(-5 000) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 450 | 22 950
(-1 500) |
1815 | | Petoro AS | | |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 000 | 1 500
(-1 500) |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk
kontinentalsokkel | 10 600 | 9 100
(-1 500) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 93 050 | 91 550
(-1 500) |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 50 | Forskning, utvikling og demonstrasjon
av CO2-håndtering | 254 600 | 239 600
(-15 000) |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 175 000 | 4 122 400
(-52 600) |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 6 173 579 | 6 180 079
(+6 500) |
| 72 | Rentestøtte | 865 662 | 865 762
(+100) |
| 90 | Økt lån og rentegjeld | 24 348 023 | 24 367 923
(+19 900) |
2421 | | Innovasjon Norge | | |
| 50 | Innovasjon – prosjekter, fond | 583 500 | 553 500
(-30 000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 296 100 | 306 100
(+10 000) |
| 76 | Miljøteknologi | 424 500 | 464 500
(+40 000) |
2426 | | Siva SF | | |
| 70 | Tilskudd | 69 992 | 79 992
(+10 000) |
2490 | | NVE Anlegg | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 3 500 | 2 500
(-1 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
5538 | | Veibruksavgift på
drivstoff | | |
| 72 | Veibruksavgift på naturgass og LPG | 100 000 | 6 000
(-94 000) |
5617 | | Renter fra Statens
lånekasse for utdanning | | |
| 80 | Renter | 3 669 249 | 3 669 349
(+100) |
Avtalepartene foreslår følgende endring i vedtak om
veibruksavgift på drivstoff:
«I
Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i
Stortingets vedtak av 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff
del I:
§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:
c) naturgass per Sm3:
kr 0,00
II
Endringen under I gjøres gjeldende med virkning fra
1. januar 2016.
III
Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i
Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff del II:
§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:
d) LPG per kg: kr 0,69.
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.»
«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen
og endringene i rammebetingelser og muligheter for flyplassene nøye
og gi en grundig vurdering av situasjonen, spesielt av de ikke-statlige
flyplassers fremtidige rolle i Østlandsområdet, i forbindelse med
budsjettet for 2017.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kriteriene for
tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre under kap. 761
post 21 endres slik at Tjukkasgjengen kan omfattes av ordningen.»
Flertallet viser til at regjeringen
vil legge til rette for ny organisering av rettsmedisinske fag ved at
fagområdet innlemmes i Oslo universitetssykehus og ikke lenger skal
være en del av Folkehelseinstituttet. Flertallet er
enige med regjeringen i at en samlokalisering med OUS kan bidra
til faglig styrking og tettere samarbeid, men har over lengre tid også
vært bekymret for at organiseringen av rettsmedisinske fag ikke
har vært hensiktsmessig. Flertallet mener at et sterkt
rettsmedisinsk miljø i Norge er avgjørende for å bekjempe blant
annet vold mot barn, og for å styrke rettssikkerheten.
Flertallet viser til at det arbeides
med å få på plass en bypakke for Moss der utbygging av rv. 19 er et
svært sentralt prosjekt, og hvor det samtidig skal etableres dobbeltspor
for jernbanen. Pågående planlegging av jernbanen antas å legge en
del premisser for valg av løsning for rv. 19. Flertallet ber
Samferdselsdepartementet bidra til fortgang i planleggingen, slik
at det i størst mulig grad sikres at planlegging og gjennomføring
av KVU-veisystemet for Moss/Rygge samordnes med dobbeltsporet gjennom Moss.
Flertallet har merket seg at
skatteplikt for sluttvederlag kan ha utilsiktede konsekvenser for
ulike ytelser fra folketrygden. Flertallet ber derfor regjeringen
utrede konsekvenser og vurdere behov for endringer i trygderegelverket.
Flertallet viser til anmodningsvedtak
nr. 467 av 24. mars 2015 om at regjeringen særlig skal prioritere
økning av plasser til det nye sammenslåtte tiltaket Arbeidsforberedende
trening (AFT) og til at regjeringen i RNB varsler oppstart av det
tiltaket i høst. Flertallet understreker at det nye
AFT-tiltaket må startes opp så raskt som mulig for å sikre at flere
med nedsatt arbeidsevne får gode oppfølgende tilbud for å komme
i jobb.
Flertallet viser til at frittstående
skoler med internat og skoler som gir undervisning til voksne elever
uten rett til videregående skole er økonomisk rammet av gjeldende
praksis knyttet til regelverket for merverdiavgiftskompensasjon.
Dette innebærer for disse skolene bl.a. krav om tilbakebetaling
for tidligere mottatt kompensasjon, redusert kompensasjon og omgjøring
av vedtak fra skattemyndighetenes side. Flertallet forutsetter
at samtlige skoler får kompensert for den tapte merverdiavgiftskompensasjonen
som følge av praktiseringen av eksisterende regelverk. Kompensasjonen
skal også gjelde for de krav og avkortninger som fremsettes inntil
nytt regelverk er kommet på plass, og det forutsettes at et slikt nytt
regelverk gjøres gjeldende fra 1. januar 2017. Flertallet viser
til at kompensasjonen som både skal gjelde internat og voksne elever
uten rett til videregående skole, bevilges over KDs budsjett kap. 228
post 71, men også kan omfatte skoler som får sine driftstilskudd
over poster også utenfor kap. 228.
Flertallet viser til at denne
situasjonen har skapt utfordrende betingelser for de skoler dette
gjelder, og vil understreke behovet for mer forutsigbare og bestandige
regelfortolkninger over tid.
Flertallet viser til at det i
budsjett for 2015 ble bevilget midler til kjøp av barnevernstjenester
hos fem ideelle foreldre og barn-sentre med 35 mill. kroner. Midlene
ble først feilpostert og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2015 ble midlene fordelt mellom Bufdir 21 mill. kroner og Oslo kommune 14 mill.
kroner. Flertallet viser til at midlene er videreført
og prisjustert til 36 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016, hvorav
21,6 mill. kroner er disponert av Bufdir. Den resterende summen
på 14,4 mill. kroner som ble bevilget til Oslo kommune har ikke
gått til kjøp av tjenester hos de to Oslo-baserte sentrene i slikt
omfang som forutsatt verken i 2015 eller i 2016. Flertallet ber
regjeringen bidra til at midlene bevilget til Oslo kommune går til
det formålet de var tiltenkt, og ber regjeringen eventuelt omdisponere
midlene fra Oslo kommune til kjøp gjennom Bufdir fra 2017.
Flertallet forutsetter at kjøp
av plasser og tjenester fra disse fem ideelle foreldre og barn-sentrene videreføres
på samme nivå i 2016 slik avtalen for 2015 la opp til. En eventuell
underdekning på posten omdisponeres innenfor rammen til Bufdir.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn å bevilge ytterligere 7 mill. kroner til kjøp av tjenester
gjennom Bufdir fra de ideelle foreldre og barn-sentrene.
Flertallet ber regjeringen vurdere
redusert elavgift også for datasentre med uttak under 5 MW, tilsvarende
den som gjelder for industrien, herunder om det er behov for eventuell
notifisering til ESA.
Flertallet viser til Innst. 305
S (2014–2015) om utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen der
komiteen skriver:
«Komiteen viser til KS1: Fengselskapasitet i Agder,
Buskerud, Telemark og Vestfold der det anbefales at det bygges 300
nye fengselsplasser i Agder. Det opprettes ett Agder fengsel med
en felles administrasjon og to driftsenheter. Kapasiteten fordeles
på to driftsenheter med 150 plasser hver, som er et fornuftig kompromiss
mellom stordriftsulemper ved en driftsenhet på 300 plasser og smådriftsulemper
ved tre driftsenheter med 100 plasser. Agder fengsel med 300 plasser
fordelt på to like store driftsenheter vil plasseres i Mandal og
Froland.»
Flertallet viser til at for å
løse kapasitetsutfordringen ble det valgt en midlertidig løsning
med leie av soningskapasitet i Nederland, og en permanent løsning
om utbygging av kapasitet i Norge. Flertallet understreker
derfor viktigheten av at byggingen av 300 plasser i Agder og at
dette må iverksettes så raskt som mulig. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 5 mill. kroner
slik at utbygging av fengslene i Mandal og Froland kan gjøres parallelt.
Flertallet viser til at samarbeidspartiene
har satset betydelig på å bekjempe vold mot barn. Statens Barnehus
har fått mer en doblet sine budsjetter, men arbeidet har også medført
mange flere anmeldelser og dermed en sterk økning i tilrettelagte
avhør ved barnehusene. Ifølge Politidirektoratet (POD) ligger det
an til en økning på antall tilrettelagte avhør ved barnehusene på
ca. 30 pst. sammenlignet med 2015. Mange av avhørene blir fremdeles
ikke tatt innen den lovfestede fristen, og hovedproblemet ifølge
POD er manglende kapasitet ved barnehusene. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen til økt kapasitet ved Statens Barnehus
med 5 mill. kroner under kap. 440 post 1.
Flertallet viser til at boplikten
for prester ble opphevd med virkning fra 1. september 2015. I forberedelsene
til avviklingen av boplikten har det vært forhandlet med prestenes
tjenestemannsorganisasjoner, da tjenestebolig- og bopliktordningen
regnes for å være en del av prestenes generelle lønns- og arbeidsvilkår.
Det har vært uttrykt bekymring for de økonomiske og kapasitetsmessige
konsekvenser disse endringene har fått for prestenes arbeidsavtale.
Flertallet ber regjeringen gjøre
en vurdering av de økonomiske og kapasitetsmessige konsekvenser
disse endringene har fått, og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.
Flertallet har merket seg at
det i proposisjonen foreslås å belaste bistandsbudsjettets kap.
152 og 164 med i alt 54,9 mill. kroner til betaling av en leveranse
uran fra Kasakhstan til Iran. Beløpet dekkes inn ved reduksjoner
i andre kapitler under bistandsbudsjettet. Flertallet mener
Iran-avtalen kan være et viktig tiltak i et sikkerhetspolitisk perspektiv,
og er kjent med at den aktuelle bevilgningen er et engangstilfelle.
Flertallet viser til Stortingets
behandling av statsbudsjettet for 2016, hvor et flertall i transport-
og kommunikasjonskomiteen pekte på at utbygging av Skomedal kunne
startes opp i 2016, under forutsetning av at oppstart kunne dekkes
av ledige midler fra mindreforbruk på prosjekter innenfor rv. 9,
samt bruk av egenfinansiering. Flertallet viser til
at vilkårene nå er på plass. Flertallet forutsetter
derfor at arbeidet på Skomedal kan starte opp høsten 2016.
Flertallet viser til at det vil
være en forutsetning for prosjektet at Statens vegvesen, Region
sør, finner midler til fullføring av prosjektet innenfor egne rammer
og bruk av lokal finansiering.
Flertallet viser til E18-utbyggingen
gjennom Østfold med planer om videre utbygging til Vinterbro, inkludert
krysningspunkt for E18 og jernbane. Flertallet er
opptatt av mest mulig rasjonell fremdrift i samferdselsprosjekter
med helhetlig og sammenhengende veiutbygging. Flertallet ber
Samferdselsdepartementet sikre at Statens vegvesen og Jernbaneverket
inngår enighet om nødvendig sportilgang og stengning for å forsikre
at utbyggingen ikke forsinkes. Det må avsettes midler for inneværende
år for oppstart av planleggingsarbeidet for å samkjøre E18s kryssing
av jernbanesporet med planlagt stans i trafikken.
Flertallet viser til at det i
forhandlingene om statsbudsjettet, Innst. 2 S (2015–2016) romertallsvedtak
18, ble fattet slik anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning
for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny
avtale og mandat for Enova».
Flertallet forventer at ordningen
trer i kraft snarest mulig.
Flertallet viser til budsjettforliket
hvor det er bevilget 8 mill. kroner til X Games Oslo. 6 mill. kroner
av bevilgningen forutsetter fullfinansiering av arrangementet. Det
øvrige forutsettes gitt som generell driftsstøtte. Det forutsettes
videre at det foreligger en tilfredsstillende dopingløsning godkjent
av Antidoping Norge for arrangementet.
Flertallet ber regjeringen sikre
at Enovas støtte til landstrømanlegg går til de beste og mest miljø-
og kostnadseffektive prosjektene.
Flertallet viser til budsjettforliket
og forventer at Husbankens utviklingsprosjekt «Morgendagens Generasjonssamfunn»
tilgodeses med 1 mill. kroner innenfor kap. 2412 post 21.
Flertallet viser til at naturgass
som backupgass er viktig for etableringen av et marked for biogass
og at regjeringen har foreslått en kompensasjon for veibruksavgift
for andel backupgass på inntil 30 pst. Flertallet er
opptatt av konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser for
biogass. Flertallet mener derfor regjeringen også
bør avklare forholdene rundt en kompensasjon for veibruksavgift
på backupgass, og undersøke mulighetene for gjennomslag hos ESA. Flertallet ber
regjeringen rapportere status på dette arbeidet i forbindelse med
statsbudsjettet for 2017. Flertallet mener en slik
ordning bør iverksettes så snart det er mulig, men erkjenner at
problemstillingen er kompleks og at det kan ta tid. Utgangspunktet
bør være at en full avgiftssats kompenseres for en andel backupgass
på inntil 50 pst. og at denne kompensasjonen gradvis fases ut innen
2025.
Flertallet legger til grunn at
satsen på veibruksavgift på naturgass for 2016 settes til 0,00 kroner
per Sm3. Flertallet legger
opp til at endringen skal gjelde med virkning for hele 2016. Dette
innebærer at avgiftsmyndighetene må korrigere avgiftsinnbetalingene
for perioden fra 1. januar til 1. juli 2016. Dette vil være til
gunst for de avgiftspliktige.
Flertallet legger videre til
grunn at kompensasjoner for økt veibruksavgift på naturgass gitt
over rammetilskuddet til fylkeskommunene kan kuttes med 100 pst.,
siden avgiftssatsen reduseres med 100 pst. Det vises til forslag
til avgiftsvedtak.
Flertallet viser til at veibruksavgift
for LPG er vedtatt å innføres fra 1. juli 2016. Flertallet viser
til innspill fra Norsk petroleumsinstitutt (NP) og LPG Norge om
en gradvis innfasing av veibruksavgiften på LPG. Flertallet viser
til at det per i dag ikke er bio-alternativer til auto-LPG i kommersielt salg,
og at innføring av full avgift nå vil kunne føre til at et distribusjonsnettverk
for fremtidige bio-alternativer vil kunne forsvinne. Flertallet mener
derfor veibruksavgift på LPG bør innføres gradvis over en lengre
periode, og fremmer derfor forslag om at veibruksavgiften på LPG
settes til 0,69 kroner per kg LPG. Dette utgjør 10 pst. av full
sats, og satsen forutsettes økt trinnvis i kommende budsjetter opp
til full sats i 2025. Det vises til forslag til avgiftsvedtak.
Flertallet vil understreke viktigheten
av en best mulig utvikling for norsk luftfart. Dette inkluderer
en vurdering av OSL og de ikke-statlige lufthavnenes rolle i flytrafikken
på det sentrale Østlandsområdet både med tanke på en helhetlig og
samfunnsøkonomisk best mulig utvikling av fremtidig kapasitetsutbygging,
Avinors rolle og Forsvarets virksomheter. Flertallet viser
i denne forbindelse til Innst. 310 S (2015–2016).
Flertallet viser til at utviklingen
og endringer i rammebetingelser og markedsmuligheter for flyplassene,
særlig de ikke-statlige, kan skje raskt og at det er viktig at regjeringen
følger denne utviklingen med stor oppmerksomhet. Flertallet viser
til at slike endringer kan ha betydelige konsekvenser både for privat
sektor, for ansatte og for staten og skape vesentlige, uønskede
ringvirkninger i samfunnet. Det er derfor avgjørende at staten har
god oversikt over situasjonen og utviklingen til enhver tid og kan
handle på et godt faglig grunnlag om det skulle være nødvendig.
Det vises til anmodningsforslag.
Flertallet viser til at teknologisenteret
for CO2-fangst på Mongstad er et demonstrasjonsanlegg av
en betydelig størrelse. Prøving og feiling er en naturlig del av
aktivitetene som utføres ved anlegget. Det er derfor lagt til grunn
at det vil være behov for modifikasjoner og utbedringer av anlegget
i driftsperioden. Det har vist seg at behovet for slike investeringer
i 2016 er lavere enn opprinnelig forutsatt.
Flertallet har merket seg at
Tjukkasgjengen er et godt tiltak som har spredt seg rundt i hele
Norge. Flertallet viser til at dette er et lavterskeltilbud
ettersom man ikke trenger å melde seg inn eller registrere seg,
og at dette gjør at mange mennesker kommer seg ut og i aktivitet. Flertallet mener
at kriteriene for tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre,
kap. 761 post 21, endres slik at Tjukkasgjengen kan omfattes av
ordningen. Det vises til anmodningsforslag.
Flertallet er kjent med at Lotteri-
og stiftelsestilsynet har åpnet sak overfor Romanifolket/taternes
kulturfond. Flertallet forutsetter at departementet
avventer Stiftelsestilsynets vurderinger før det tas nærmere stilling
til om tilskuddet kan utbetales, og eventuelt hvordan saken bør
følges opp videre. Det er viktig at potten til denne gruppen opprettholdes,
og flertallet understreker at kulturstøtte til dette
miljøet er viktig.
Flertallet er opptatt av å få
en god løsning for et helsearkiv, og viser til at regjeringen vil
legge et digitaliseringsanlegg for arkiv på Tynset. Flertallet viser
til at Norsk helsearkiv skal digitalisere pasientjournaler så langt
det er mulig, og at digitalisering vil føre til økt tilgjengelighet
til dokumentene. Flertallet påpeker videre at ved
digitalisering vil behovet for magasinplass for papirarkiv bli redusert, og
at kompetansearbeidsplasser knyttet til digitalisering vil bli stadig
viktigere i årene som kommer.
Flertallet mener derfor det viktige
er at arbeidsplasser knyttet til saksbehandling, kontorbygg og administrasjon
skal legges til Tynset. Flertallet mener en løsning
for depot og lokalisering av papirdokumenter bør løses på en mest
mulig kostnadseffektiv måte og viser til at Kulturdepartementet
nå undersøker flere løsninger.
Flertallet viser til helse- og
omsorgskomiteens behandling av Dokument 8:79 S (2015–2016) Representantforslag
om sikker lagring av pasientopplysninger og understreker at denne
merknaden gir uttrykk for et omforent standpunkt.
Flertallet ser frem til at regjeringen
innen utgangen av 2016 kommer tilbake til Stortinget på egnet måte
når pågående utredninger er gjennomført og beslutningsgrunnlaget
anses tilstrekkelig.
Flertallet viser til Prop. 122
S (2015–2016) kap. 919 post 60 Diverse fiskeriformål, der regjeringen
foreslår at den ene tillatelsen til lakseoppdrett som ikke ble tildelt
i tildelingsrunden 2013 ikke retildeles. Etter flertallets syn
bør tillatelsen retildeles, på den måten departementet finner mest
hensiktsmessig, selv om det vil kreve noe ressurser hos forvaltningen
å tildele denne. Det var også stor interesse knyttet til tillatelsene,
og en retildeling vil kunne bidra ytterligere til å fremme næringens
arbeid med å løse miljøutfordringene den står overfor.
Norge er et land med store muligheter. Vi har
en høyt utdannet befolkning og store naturressurser og en åpen økonomi
som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det
særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen
i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet
og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Høy arbeidsinnsats
og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.
Gjennom flere tiår har økende aktivitet i petroleumsnæringen
vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Økt
etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien
og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber.
Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover,
men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien,
snarere tvert imot.
Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles.
Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer
raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer
har ført til at ledigheten har økt, særlig på Sør- og Vestlandet.
Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser
i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå
er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting
og høy samlet verdiskaping.
Regjeringen vil derfor arbeide for gode rammebetingelser
for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem,
bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke
næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil
skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et
høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig
større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere
og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor.
Konkurranse fremmer produktivitetsvekst og god ressursutnyttelse.
Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting
og lav ledighet. Regjeringen forsterker den finanspolitiske innsatsen
med tiltak for aktivitet, arbeid og omstilling. Samlet gir statsbudsjettet
et bidrag til økt etterspørsel etter varer og tjenester tilsvarende
1,1 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, vesentlig mer enn
gjennomsnittlig økning siden handlingsregelen ble etablert i 2001.
Budsjettet for 2016 inneholder en sterk satsing
på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. Dette
vil redusere næringslivets transportkostnader, styrke nyskapingen
og heve kompetansen i befolkningen. Redusert selskapsskatt vil fremme
investeringer i norsk næringsliv og legge grunnlaget for økt sysselsetting.
Det er viktige tiltak for å styrke Norges vekstevne og for å oppnå
en vellykket omstilling av norsk økonomi.
Tiltakspakken som ble vedtatt i fjor høst, støtter opp
under sysselsetting i områder som er særlig rammet av lavere oljepris.
Regjeringen foreslår å styrke tiltakene rettet mot Sør- og Vestlandet
ytterligere med over 900 mill. kroner. Tiltakene er innrettet slik at
de raskt gir sysselsetting i områder og sektorer som er særlig rammet
av ledighet.
Det er også nødvendig å øke bevilgningene til
integreringstiltak i lys av den kraftige tilstrømmingen av asylsøkere
i fjor. Arbeidsmarkedet og integrering er særlig prioritert i budsjettrevisjonen.
Budsjettet for 2016 gir en sterk satsing på
arbeid, aktivitet og omstilling. Det er usikkerhet om den videre
utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen er beredt til å fremme
nye målrettede tiltak om nødvendig i budsjettet for 2017 som legges
fram i oktober.
Den økonomiske politikken innebærer samlet sett
en kraftfull innsats i en krevende konjunktursituasjon. Svakere
krone bidrar til ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv, mens lav
rente og ekspansiv finanspolitikk trekker opp veksten i innenlandsk
etterspørsel. Vi har ennå ikke sett den fulle effekten av den ekspansive
økonomiske politikken som nå føres.
Budsjettpolitikken må innrettes slik at vi får
mer ut av pengene som brukes i offentlig sektor. Offentlig virksomhet
skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet
om resultater og hva vi får igjen for offentlig ressursbruk. Produktivitetsvekst
i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten
utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og letter
omstilling i privat sektor. I tråd med handlingsregelen er mer av
den økte bruken av oljepenger vridd i retning av investeringer i
kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser.
Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og
ruster Norge for fremtiden.
De økonomiske utsiktene er annerledes enn vi har
vært vant til de siste 10–15 årene, en periode som var preget av
kraftig inntektsvekst fra petroleumseksporten, lav prisvekst på
importerte varer, høy arbeidsinnvandring og sterk oppgang i etterspørselen etter
varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien.
Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot
en ny normal for norsk økonomi. Veksten vil bli lavere fremover
enn i perioden etter tusenårsskiftet. En kraftig bedring av bytteforholdet
er de siste par årene snudd til en markert forverring som følge
av lavere priser på olje og gass. Etterspørselen fra petroleumsnæringen
vil avta målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien, en utvikling
som er blitt forsterket av fallet i prisene på petroleumsprodukter.
Det vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer
og tjenester til sokkelen. I tillegg falt veksten i produktiviteten
tilbake i midten av forrige tiår, og aldringen av befolkningen vil
trolig gi lavere vekst i arbeidsstyrken fremover. Arbeidsinnvandringen
ser ut til å avta, og mindre netto arbeidsinnvandring kan dempe utslagene
i arbeidsledigheten som følger av oljeprisfallet.
Fallet i oljeprisen, fra rundt 110 dollar per
fat sommeren 2014 til under 50 dollar per fat nå, gjør Norge til
en litt mindre rik nasjon. Utviklingen i olje- og gassprisene har
vært svakere enn lagt til grunn i fjor høst selv om oljeprisen har
tatt seg litt opp de siste to månedene. Staten bærer en stor del
av tapet i form av lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Det gjør at mindre settes av i Statens pensjonsfond utland. Selv
om pensjonsfondet skjermer budsjettet fra løpende svingninger i
olje- og gassprisene, vil handlingsrommet i finanspolitikken reduseres over
tid dersom prisene blir liggende lavt lenge.
Fallet i oljeprisen reduserer også inntektene
i oljenæringen. Etterspørselen fra petroleumsnæringen mot fastlandsøkonomien
ligger nå an til å bli noe svakere enn lagt til grunn i fjor høst.
Lave priser gjør at oljeselskapene må kutte kostnader, kontrakter
om leveranser må reforhandles, og inntektene for leverandørene faller.
Tilbakeslaget i oljenæringen bidrar til at veksten i
fastlandsøkonomien i 2016 ser ut til å bli noe svakere enn lagt
til grunn i fjor høst. Prisene på olje og gass har vært lavere enn
forutsatt. Det preger aktiviteten i petroleumsrettet virksomhet,
og arbeidsledigheten har steget videre på Sør- og Vestlandet. Samtidig
er utviklingen mer positiv i andre regioner og næringer. Den økonomiske
politikken har lagt godt til rette for at veksten vil ta seg opp
igjen. Finanspolitikken brukes aktivt for å holde veksten i produksjon
og sysselsetting oppe. Renten er satt videre ned, og konkurranseevnen
er kraftig forbedret som følge av svakere kronekurs. Lønnsomheten
i næringslivet styrkes også gjennom lave tillegg i årets lønnsoppgjør.
Kronen svekket seg markert de siste tre årene fram
til i vinter. I det siste har den styrket seg noe igjen, men den
er fortsatt nesten 20 pst. svakere enn ved inngangen til 2013. Det
er en klar fordel for både eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og
andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske
hjemmemarkedet. Kronesvekkelsen er en viktig støtdemper for økonomien
og bidrar, sammen med veksten i internasjonal økonomi, til økt eksport
fra fastlandsøkonomien. Det ventes også at oppgang i fastlandsindustriens
investeringer vil trekke aktiviteten i norsk økonomi opp framover.
Lavere lønnsvekst bidrar til å bedre konkurranseevnen
for norske bedrifter. I tråd med utfallet av lønnsoppgjøret i frontfaget
anslås den samlede årslønnsveksten i år til 2,4 pst., som er vesentlig
lavere enn de seneste årene. Den kostnadsmessige konkurranseevnen
er betydelig bedret, men kostnadsnivået i Norge er fortsatt klart
høyere enn hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere.
Husholdningenes etterspørsel etter varer og
tjenester har fortsatt å vokse, men veksttakten har avtatt. Forbrukerne
er det siste året blitt mer pessimistiske i sine vurderinger av
de økonomiske utsiktene. Sammen med reallønnsnedgang peker det mot
svak vekst i konsumet i år, selv om lave renter og skattelettelser
isolert sett trekker i motsatt retning. Norges Bank satte i mars
styringsrenten ned til rekordlave 0,5 pst., og banken varslet videre
reduksjon. Boligprisveksten tok seg opp igjen i mars og april, men
det er store geografiske forskjeller. Det siste året har boligprisene
steget med 10,5 pst. i Oslo, mens de har falt med 7,2 pst. i Stavanger.
Samlet sett anslås veksten i BNP Fastlands-Norge
til 1,0 pst. i år, som er det samme som i fjor. Vekstanslaget er
0,8 prosentenheter lavere enn anslått i fjor høst. Neste år ventes
veksten å ta seg opp til 1,7 pst., for deretter å ta seg videre
opp til trendveksten i økonomien.
Anslagene er usikre. Den videre utviklingen
i norsk økonomi påvirkes av hvilken vei prisene på olje og gass
går og hvordan husholdninger og bedrifter reagerer på endringer
i petroleumspriser og ledighet. Husholdningenes sparing er høy,
og investeringsnivået i bedriftene er nokså lavt. Begge deler innebærer
isolert sett at etterspørselen etter varer og tjenester kan øke
mer enn vi nå ser for oss. På den annen side er det en risiko for
at tilbakeslaget på Sør- og Vestlandet blir dypere og sprer seg
til øvrige deler av norsk økonomi. Gjelden blant norske husholdninger er
kommet opp på et høyt nivå. Mange som opplever bortfall av inntekt,
vil måtte stramme betydelig inn på konsumet eller selge boligen
for å kunne betjene gjelden sin. Det kan bidra til å utløse boligprisfall
og forsterke tilbakeslaget i norsk økonomi.
Sysselsettingen fortsetter å vokse, men arbeidsmarkedet
er blitt gradvis mindre stramt siden sommeren 2014. Så langt har
arbeidsledigheten først og fremst steget i fylker på Sør- og Vestlandet
med sterk tilknytning til oljenæringen, mens ledigheten har falt eller
vært uendret i flertallet av de øvrige fylkene. For landet samlet
sett har arbeidsledigheten vært nokså stabil siden i fjor høst.
Den registrerte ledigheten hos Nav har holdt seg på om lag 3 pst.
justert for sesongsvingninger. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse
(AKU) indikerer at ledigheten har økt mer, og den har siden høsten
2015 ligget rundt 4,6 pst. Forskjellen mellom de to ledighetsmålene
er større enn normalt. Spørreundersøkelser og utviklingen i permitterings-
og oppsigelsesvarsler peker i retning av videre økning i ledigheten
framover, særlig for petroleumstilknyttede virksomheter.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i
kapittel 2 i meldingen.
I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen
for arbeid, aktivitet og omstilling. Sundvolden-erklæringen understreker
at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor
handlingsregelens rammer. Svakere utvikling i oljeprisen har ført
til at veksten i fastlandsøkonomien ikke har tatt seg opp slik vi
anslo i høst, og ledigheten har gått noe mer opp enn vi så for oss,
særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen foreslår derfor nye, målrettede
tiltak for å motvirke arbeidsledighet i områder som er særlig hardt
rammet, samtidig som det foreslås økte utgifter til integrering.
Regjeringen foreslår blant annet økte midler
til kommunalt vedlikehold, vedlikehold og investeringer i vei og
bane, vedlikehold av sykehusbygg og satsing på grønn skipsfart.
Det kommer i tillegg til de særskilte tiltakene for økt sysselsetting
i saldert budsjett. Flere av investeringsprosjektene som ligger inne
i statsbudsjettet for 2016, innebærer også økt aktivitet på Sør-
og Vestlandet. Dette gjelder blant annet utbyggingen av E18 Tvedestrand-Arendal,
anleggsstart for prosjektet E18 Varoddbrua og fase 2 av barne- og
ungdomssenteret ved Haukeland universitetssykehus. Byggene ved dagens
sykehus i Stavanger er trange, og enkelte funksjoner er blitt flyttet
ut av sykehusområdet til leide arealer. Helse Stavanger har valgt
konsept for nytt sykehus i Stavanger og arbeider med detaljplanlegging
av dette nå. Regjeringen vil ta stilling til utbyggingsprosjektet
i forslaget til statsbudsjett for 2017. Det pågår ekstern kvalitetssikring
(KS2) av prosjektet E39 Rogfast i Rogaland, som omfatter kryssing
av Boknafjorden og Kvitsøyfjorden nord for Stavanger med undersjøisk
tunnel. Det vil også snarlig settes i gang felles kvalitetssikring
(KS2) av to store jernbaneprosjekter på Vossebanen, Ulriken tunnel
og strekningen Bergen stasjon–Fløien.
Etter en meget kraftig økning i antall asylankomster
til Norge i fjor, har det kommet relativt få så langt i år. De fire
første månedene i år har det til sammen kommet 1 185 asylsøkere.
Usikkerheten er stor, og beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen
legger til grunn et årsanslag for 2016 på 25 000 asylankomster.
Arbeidet med bosetting av flyktninger i kommunene går raskere enn
tidligere lagt til grunn, og bidrar til at utgiftene på innvandrings-
og integreringsområdet øker med 1,3 mrd. kroner.
Samlet sett gir budsjettet for 2016 en etterspørselsimpuls
rettet mot fastlandsøkonomien på 1,1 pst. av trend-BNP for fastlands-Norge,
opp fra anslått 0,7 pst. i fjor høst. Med unntak for finanskriseåret
2009 og i 2002, er budsjettet for 2016 det mest ekspansive så lenge
handlingsregelen har ligget til grunn for finanspolitikken.
Den økonomiske politikken bidrar kraftig til
å trekke opp veksten i norsk økonomi. Pengepolitikken er første
forsvarslinje i møte med svakere konjunkturer. Kronen har svekket
seg markert, og sammen med lavere lønnsvekst har det bidratt til
en vesentlig styrking av den kostnadsmessige konkurranseevnen for norsk
næringsliv. Mens en svakere krone gir det viktigste bidraget til
ny vekst i private, konkurranseutsatte virksomheter, trekker den
rekordlave styringsrenten og klart ekspansiv finanspolitikk opp
veksten i innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester.
Samtidig som budsjettpolitikken nå brukes aktivt for
å dempe tilbakeslaget som følger av lavere oljepris, må den også
støtte opp under nødvendige omstillinger i norsk økonomi. Lavere
vekstbidrag fra norsk sokkel er en varig, strukturell endring. Hovedsvaret
kan ikke være kortsiktige tiltak eller en omfattende utbygging av
en allerede stor offentlig sektor. En for rask oppgang i bruken
av penger over statsbudsjettet kan virke mot sin hensikt og sette
bedringen i konkurranseevnen på spill. Statens viktigste rolle er
nå å bidra til at arbeidskraft raskt kan flyttes fra oljerelaterte
næringer til annen konkurranseutsatt virksomhet, og ikke til offentlig
sektor. For å møte de strukturelle utfordringene har regjeringen
satset på tiltak som kan øke produktiviteten og vekstevnen i økonomien.
Med store, svingende og forbigående inntekter fra
naturressurser er det viktig for Norge å ha et troverdig ankerfeste
for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen
legger til rette for stabil, høy verdiskaping i fastlandsøkonomien
og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av olje-
og fondsinntektene.
De siste tre årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst
svært raskt. Bruken av olje- og fondsinntektene ligger følgelig
godt under 4 pst. av fondets verdi. Nærmere halvparten av oppgangen
i fondsverdien de siste tre årene skyldtes svekkelse av kronen og
gir ikke økt kjøpekraft i utlandet. Vi må være forberedt på betydelige
svingninger i fondets verdi fremover. Endringene kan gå begge veier,
noe fallet i fondsverdien på nærmere 400 mrd. kroner i løpet av
første kvartal tydelig demonstrerer. Den store avstanden mellom
bruken av oljeinntekter og 4-prosentbanen må ses i sammenheng med
at fondsavkastningen nå ser ut til å være på en nedadgående bane
målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Nedgangen
blir brattere jo lavere fondsavkastningen og oljeprisen blir.
Thøgersen-utvalget la fram sine vurderinger
i juni i fjor. Høringsuttalelsene oppsummeres i avsnitt 3.6 i meldingen.
Flertallet i utvalget pekte på at flere hensyn trekker i retning
av å fase oljeinntektene mer gradvis inn fremover enn i perioden
fra 2001 og fram til i dag. Usikkerheten om den videre utviklingen
i finansieringsbidraget fra pensjonsfondet tilsier ifølge utvalget
isolert sett tilbakeholdenhet i innfasingen av oljeinntekter i årene
framover. Da blir banen for bruk av oljeinntekter jevnere, behovet
for raske omstillinger i fremtiden reduseres, og vi etterlater et
større fond til kommende generasjoner. Samtidig understreket utvalget
at den årlige innfasingen av oljeinntekter må tilpasses situasjonen
i norsk økonomi.
I denne meldingen pekes det på at det over tid kan
være begrenset rom for å trappe opp bruken av olje- og fondsinntekter.
Vi må være forberedt på at realavkastningen i Statens pensjonsfond
utland de neste 10–15 årene trolig vil bli lavere enn 4 pst. Regjeringen
understreker at den årlige oljepengebruken må tilpasses konjunktursituasjonen,
samtidig som det må tas hensyn til forventninger om svakere fondsavkastning
og at en aldrende befolkning vil øke utgiftene i statsbudsjettet
framover.
Regjeringen vil i forbindelse med perspektivmeldingen,
som legges fram våren 2017, komme tilbake med en vurdering av anbefalingene
fra Thøgersen-utvalget. Vurderingen vil da også kunne bygge på anbefalingene
fra Mork-utvalget som i oktober skal gi råd om aksjeandelen i Statens
pensjonsfond utland.
Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor
mye oljepenger vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding
nr. 29 (2000–2001) om nye retningslinjer for finans- og pengepolitikken, fremmet
av regjeringen Stoltenberg I, fremhevet at handlingsrommet som økt
bruk av oljeinntekter gir, burde brukes på en måte som også vil
styrke vekstevnen til norsk økonomi. Stortinget sluttet seg til
dette og understreket at økningen i bruken av oljeinntekter bør
rettes inn mot tiltak som kan heve produktiviteten, og dermed vekstevnen
i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte-
og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning
er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Regjeringen viderefører
prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2016.
Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i
levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene,
må produktiviteten vokse raskere enn i de senere årene. For å finansiere
velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter
brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning
og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet
gjennom Produktivitetskommisjonens to rapporter. I kapittel 5 i
denne meldingen gis en særskilt omtale av hvordan regjeringen følger
opp rådene fra Produktivitetskommisjonen og OECD. På en rekke områder
har regjeringen allerede gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre
reformer som vil styrke vekstevnen i norsk økonomi. Både våre egne
og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer
slår ut i økt produktivitet. Skattereform, kommunereform, regionreform
av statlig sektor, samferdselsreform og digitalisering av offentlig
sektor er eksempler på reformer som vil gi økt produktivitet i både
privat og offentlig sektor over tid, og bidra til å redusere byråkrati
og frigjøre ressurser for tjenesteproduksjon i offentlig sektor.
Arbeidsinnsatsen er viktig både for verdiskapingen
i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy
sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dermed
er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for
EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som
står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne,
er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen
er krevende, men viktig.
Fremover vil aldring av befolkningen gi markert høyere
utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre
del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet.
Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og
økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet
mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor
bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene
som allerede er etablert.
Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2016
innebærer en bruk av oljeinntekter på 206 mrd. kroner, målt ved
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 2,8
pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken
av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 7,5 pst. av trend-BNP
for Fastlands-Norge i 2016. Det utgjør om lag 39 000 kroner per
innbygger. Hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter,
hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende
utgifter anslås til 3,5 pst. Den nominelle veksten anslås til 6,0
pst., klart høyere enn den nominelle veksten i fastlandsøkonomien.
Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet
virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Bruken av
olje- og fondsinntekter anslås å øke reelt med 34 mrd. kroner fra
2015 til 2016. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet er etterspørselsimpulsen fra statsbudsjettet 1,1 pst.
av trend-BNP for Fastlands-Norge, mot 0,7 pst. i det budsjettet
Stortinget vedtok i fjor høst. Drøyt en tredel av økningen i budsjettimpulsen
skyldes økte engangsinntekter i 2015 som ikke er videreført til
2016, mens resten skyldes økte utgifter og reduserte inntekter i
2016, herunder økte utgifter til bosetting av flyktninger og de
nye tiltakene regjeringen nå legger fram for å styrke sysselsetting
på Sør- og Vestlandet.
Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige
finanser er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i meldingen.
Inntektsveksten i kommunesektoren ble betydelig
høyere i 2015 enn anslått i fjor høst. Den viktigste årsaken til
oppjusteringen skyldes at kommunesektorens skatteinntekter ble høyere
enn lagt til grunn.
I forbindelse med revidert budsjett for 2016
økes overføringene til kommunesektoren med vel 3 mrd. kroner. Av
dette er 2,5 mrd. kroner øremerkede tilskudd knyttet til flyktninger
og asylsøkere. Som en del av regjeringens tiltakspakke for å motvirke
økt ledighet foreslås 250 mill. kroner i form av et engangstilskudd
til kommunalt vedlikehold på Sør- og Vestlandet. I tråd med etablert
praksis holdes både tilskudd til flyktninger og engangstilskudd
til vedlikehold utenom kommuneopplegget.
Nivået på både samlede og frie inntekter i 2016 anslås
nå høyere enn lagt til grunn i fjor høst, men som følge av de høyere
skatteinntektene i 2015 anslås inntektsveksten noe lavere enn i
saldert budsjett. Realveksten anslås nå til 8,3 mrd. kroner for
samlede inntekter og 3,4 mrd. kroner for frie inntekter.
I Kommuneproposisjonen 2017 varsler regjeringen
en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på mellom
3 1/4 og 4 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene
øker med mellom 3 3/4 og 4 mrd. kroner. Dersom kommunesektoren setter
et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer
det 1,2 mrd. kroner i 2017. Gitt en effektivisering i kommune-sektoren
i denne størrelsesorden vil en vekst i frie inntekter på 3 3/4–4
mrd. kroner øke kommunesektorens handlingsrom med 1 3/4–2 mrd. kroner
utover merkostnader til demografi og pensjon, samt satsing på rusfeltet.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2
i meldingen.
Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge
fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun mindre endringer
i skatte- og avgiftsreglene, se Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar
i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Forslagene anslås å redusere statens
inntekter med om lag 264 mill. kroner påløpt og 257 mill. kroner
bokført i 2016.
Hoveddelen av provenytapet skyldes at flypassasjeravgiften
blir innført på et senere tidspunkt enn tidligere forutsatt. ESA
ga i brev 9. mars uttrykk for at fritaket for transitt- og transferflyginger
kan utgjøre statsstøtte. På grunn av dette er iverksettelsen av avgiften
utsatt til 1. juni 2016 slik at de nødvendige avklaringer kan gjøres
med ESA. Utsettelsen gir et provenytap på om lag 250 mill. kroner
påløpt og bokført i forhold til saldert budsjett.
Regjeringen fremmer forslag om fritak for merverdiavgift
ved uttak av næringsmidler som leveres vederlagsfritt på veldedig
grunnlag. Dette vil bidra til at mat kan gis bort i stedet for å
kastes. Fritaket foreslås iverksatt fra 1. juli 2016.
Regjeringen følger også opp anmodningsvedtaket
fra Stortinget om å innføre en overgangsordning med unntak for veibruksavgift
på naturgass for naturgass brukt som supplement til biogass. Regjeringen foreslår
dette utformet som en refusjonsordning. Refusjonen begrenses oppad
til 30 pst. av total mengde omsatt gass i 2016. Andelen trappes
lineært ned til 0 pst. i 2025. Ordningen notifiseres til ESA og
kan ikke tre i kraft før godkjenning foreligger.
Fra 2016 er det innført en ny trinnskatt til
erstatning for toppskatten. Dette kan gi noe økt skatt for en liten
gruppe som fortsatt skattlegges etter skattebegrensningsregelen.
For å unngå det foreslår regjeringen å la skattebegrensningen også
gjelde for trinnskattens trinn 1 og 2, og ikke bare for skatt på
alminnelig inntekt og trygdeavgift slik reglene er nå. Provenytapet
anslås til 14 mill. kroner påløpt og 7 mill. kroner bokført i 2016.
Regjeringen foreslår enkelte endringer i den kommunale
eiendomsskatten, blant annet å innføre adgang for kommunene til
å frita fritidseiendom fra eiendomsskatt.
Regjeringen foreslår også at lån fra deltakerlignet
selskap til personlig deltaker skattlegges som utbytte, slik reglene
er for lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær.
Formuesskatten kan være spesielt utfordrende
i krevende tider når eiere må ta ut utbytte fra virksomheter som
går med underskudd for å betale skatten. For selskap som ikke har
god tilgang på kapital, kan dette skape likviditetsproblemer for
virksomheten og gjøre det vanskeligere å opprettholde aktiviteten.
For å forebygge slike problemer vil regjeringen i forbindelse med
budsjettet for 2017 komme tilbake med et forslag til en midlertidig
og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter
som går med regnskapsmessig underskudd. Det tas sikte på at ordningen
skal gjelde fra og med i år.
Endringene i skatte- og avgiftsopplegget herunder
status for støtte til enøktiltak i private husholdninger og omtale
av den generelle ordningen med merverdiavgiftskompensasjon i kommunesektoren, omtales
nærmere i kapittel 4 i meldingen.
Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet står
sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Sysselsettingspolitikken
skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest
mulig er i arbeid og får brukt sine evner, og slik at bedriftene
får tak i den kompetansen de etterspør.
Som følge av et svakere arbeidsmarked er omfanget
av arbeidsmarkedstiltak betydelig økt fra 2015 til 2016. Godt tilpassede
tiltak kan styrke den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet og hindre
passivitet. I saldert budsjett for 2016 er det lagt opp til henholdsvis
16 000 og 57 900 plasser for arbeidssøkere og personer med nedsatt
arbeidsevne. Regjeringen foreslår i denne meldingen at tiltakene
for arbeidssøkere trappes opp med ytterligere 1 000 nye plasser
for andre halvår i år. Nav har fleksibilitet til å vri tiltaksbruken
mot geografiske områder med særlige behov for arbeidsrettet bistand.
Det kan være hensiktsmessig dersom forskjellene i arbeidsmarkedet
i ulike deler av landet vedvarer eller forsterker seg.
For å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom en
midlertidig periode med bortfall av etterspørsel og mangel på oppdrag,
foreslås det å utvide permitteringsperioden til 52 uker fra 1. juli.
Det er godt i tråd med innspill fra partene i arbeidslivet. Samtidig
må ikke ordningen svekke mobilitet og hindre nødvendige omstillinger.
Økt arbeidsgiverbetaling i permitteringsordningen vil kunne dempe
slike uheldige virkninger, og det foreslås å innføre en ny periode
med lønnsplikt i 5 dager etter 30 uker med dagpenger, som etterfølges
av en forlenget dagpengeperiode på 19 uker.
Regjeringen har nylig fremmet forslag til Stortinget
om enkelte endringer i regelverket for dagpenger. Hensikten er å
gjøre det lettere å kombinere dagpenger med utdanning og bedre mulighetene
for å etablere egen næringsvirksomhet med dagpenger.
Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes
ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt
sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor
rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene
har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende
og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar
til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse
av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi
står overfor. Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen,
vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet
av lavere etterspørsel fra oljenæringen.
Svekkelsen av kronen og lavere lønnsvekst har gitt
en klar bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, men kostnadsnivået
i Norge ligger fortsatt klart høyere enn hos våre handelspartnere.
I Holden III-utvalget konkluderte partene med at lønnstakerne trolig
må godta en vesentlig svakere utvikling i kjøpekraften i en situasjon
med kraftig fall i oljeprisen og svak utvikling i verdensøkonomien.
På bakgrunn av resultatene fra de gjennomførte oppgjørene så langt
anslås årslønnsveksten til 2,4 pst. i år. Med en anslått vekst i
konsumprisene på 2,8 pst. innebærer det negativ reallønnsvekst i
samfunnet i 2016.
Etter at Holden III-utvalget la fram sin rapport
i 2013 har to nye utviklingstrekk særlig betydning for den norske
lønnsdannelsen, nemlig fallet i oljeprisen og tilstrømmingen av
asylsøkere til Europa. Regjeringen har nylig oppnevnt et partssammensatt
offentlig utvalg under ledelse av forsker Ådne Cappelen for å vurdere
utfordringer for lønnsdannelsen i lys av disse nye utviklingstrekkene.
Utvalget skal legge fram sin innstilling innen 20. september.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt
i avsnitt 3.4 i meldingen.
På klimakonferansen i Paris i desember 2015
ble partene til klimakonvensjonen enig om en global klimaavtale
for å styrke den globale innsatsen mot klimautfordringene. Avtalen
har et langsiktig temperaturmål og et kollektivt utslippsmål. Paris-avtalen
er den første klimaavtalen som etablerer juridisk bindende forpliktelser
for alle parter. Det knytter seg likevel usikkerhet til hvordan
Paris-avtalen vil virke. Blant annet opprettholder avtalen, på enkelte
områder, skillet mellom industriland og utviklingsland. I tillegg
er det partene selv som fastsetter sine bidrag. De foreløpige bidragene
til utslippsreduksjoner landene har forpliktet seg til, er langt
fra tilstrekkelige til å være på en bane i tråd med avtalens langsiktige temperaturmål.
En viktig del av avtalen er derfor at partene må oppdatere eller
fornye sine nasjonalt bestemte bidrag regelmessig. Fremover skal
det være gjennomganger av partenes felles fremgang i retning av
å oppfylle formålet med avtalen og å nå de kollektive målene for
reduksjon av klimagassutslipp. Gjennomgangene er ment å styrke det
internasjonale samarbeidet over tid. Økt innsats over tid er nødvendig dersom
tilstrekkelig utslippsreduksjoner skal oppnås.
Norges har spilt inn at vi vil bidra til å oppfylle Paris-avtalen
ved å redusere våre utslipp av klimagasser med minst 40 pst. i 2030
sammenliknet med 1990. Det er i tråd med anslagene fra FNs klimapanel for
hva som kreves for å nå togradersmålet, og tilsvarer EUs forpliktelse.
Norge er i dialog med EU om en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen.
Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.5 i meldingen.
Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett forsterker innsatsen for arbeid, aktivitet
og omstilling. Disse medlemmer viser til at utviklingen
i norsk økonomi er todelt. Tilbakeslaget i oljenæringen rammer særlig
Sør- og Vestlandet, og disse medlemmer vil understreke
betydningen av at regjeringen foreslår nye, målrettede tiltak for
å bidra til flere jobber i særlig utsatte områder. Regjeringen løser
viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden. Regjeringen
er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Disse
medlemmer viser til at tilbakeslaget dempes av en kraftfull
økonomisk politikk. Pengepolitikken er første forsvarslinje i møte med
svakere konjunkturer. Renten er satt ned til et historisk lavt nivå,
og kronen har svekket seg markert. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at en svakere krone hjelper eksportbedriftene,
mens lav rente styrker mange husholdningers økonomi og gjør det
billigere å skaffe kapital til bedrifter og nye prosjekter. Sammen
med moderate lønnsoppgjør bidrar det til ny vekst i konkurranseutsatt
næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
finanspolitikken bidrar til å støtte opp under sysselsetting, aktivitet
og omstilling i norsk økonomi. Budsjettet for 2016 er blant de mest
ekspansive så lenge handlingsregelen har ligget til grunn for finanspolitikken. Disse
medlemmer understreker betydningen av at regjeringen fører
en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk
av oljepenger. Samlet sett anslås bruken av oljepenger i 2016 til
206 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.
Det er 10 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Bruken
av oljepenger svarer til 2,8 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond
utland, uendret fra anslaget i nasjonalbudsjettet 2016. Disse
medlemmer viser til at den økonomiske politikken regjeringen
legger opp til, svarer godt på utfordringene som Norge står overfor. Disse
medlemmer viser til at de økonomiske utsiktene er annerledes
enn i de siste 10–15 årene, en periode preget av kraftig inntektsvekst
fra petroleumssektoren, lav prisvekst på importerte varer, høy arbeidsinnvandring
og sterk oppgang i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft
i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer viser til at
flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot en ny normal for norsk
økonomi og at veksten fremover vil bli lavere enn i perioden etter
tusenårsskiftet. Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av regjeringens politikk for å arbeide for gode rammebetingelser
for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem,
bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har som mål at flest mulig skal ha en trygg jobb å gå til,
og foreslår nå en rekke nye, målrettede tiltak for å støtte opp
om sysselsettingen på Sør- og Vestlandet. Tiltakene er innrettet
slik at de virker raskt og kommer i tillegg til tiltakspakken som
ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foreslår blant annet økte
midler til kommunalt vedlikehold, vedlikehold og investeringer i
vei og bane, vedlikehold av sykehusbygg og satsing på grønn skipsfart. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av regjeringens økonomiske politikk med
reduserte skatter og sterkere satsing på forskning, utdanning, infrastruktur
for å legge til rette for omstilling og nye arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at dagens anbudssystem favoriserer
store internasjonale selskaper og at norske aktører i økende grad
opplever at anbud som legges ut, er så store og komplekse at de
i praksis utestenges fra å konkurrere. Dette er uheldig både fordi
konkurransen begrenses og fordi norsk næringsliv forbigås. Disse
medlemmer mener på dette grunnlag at størrelsen på anbud
fra det offentlige bør tilpasses slik at også nasjonale aktører får
reell mulighet til å konkurrere. Disse medlemmer viser
videre til at man tidligere har hatt gode erfaringer med å stille
krav til materialvalg og byggeskikk og at dette har resultert i
flotte symbolbygg i norsk byggeskikk og med norske materialer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi klare føringer
om at valg av kriterier skal skje på en slik måte at norsk næringsliv
er konkurransedyktig i anbudsprosesser.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at budsjettprioriteringene synliggjøres gjennom behandlingen
av statsbudsjettet hver høst. Revidert budsjett skal være en revisjon
av det budsjettet som ble vedtatt, hvor en tar høyde for oppdaterte
anslag og kan justere for uforutsette hendelser som har oppstått
etter at budsjettet ble vedtatt. Med Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen
har revidert nasjonalbudsjett imidlertid blitt et verktøy for å
fremme nye forslag som regjeringen ikke fant rom for å prioritere
i den ordinære budsjettprosessen, til tross for rekordhøy oljepengebruk
ved hver korsvei. Det kan tyde på manglende evne til å prioritere. Disse medlemmer mener
likevel det er helt nødvendig å gjøre endringer når en ser hvor
dårlig det vedtatte budsjettet fra i høst er tilpasset situasjonen
i norsk økonomi.
Disse medlemmer mener regjeringens
viktigste oppgave bør være å holde folk i arbeid. Det mislykkes
dagens regjering med. Disse medlemmer uttrykte for
et år siden bekymring over at arbeidsledigheten i Norge hadde passert
4 pst. for første gang på ti år og at regjeringen møtte utviklingen
med passivitet. Siden den gang har ledigheten steget betydelig og
nærmer seg 5 pst. 135 000 personer er arbeidsledige ifølge SSB.
Det er det høyeste antallet som er målt i Norge siden SSB presenterte kvartalstall
for første gang i 1972. Sysselsettingsandelen er fallende. Disse
medlemmer er bekymret over at så mange som 72 000 unge under
30 år verken er i arbeid eller under utdanning. Tre av fire arbeidsledige
har videregående skole som høyeste avsluttede utdanning, fire av
ti har bare grunnskole. Etterslepet på kompetanse, særlig blant
de yngste, er bekymringsverdig.
Disse medlemmer viser til at
det nesten ikke skapes arbeidsplasser i privat sektor. Hele tre
av fire jobber ble opprettet i statsforvaltningen. Med regjeringen
Stoltenberg II ble om lag 72 pst. av arbeidsplassene skapt utenfor
offentlig sektor. Tross lovnader fra dagens regjeringspartier om
«krig mot byråkratiet», er det hittil i år hovedsakelig i byråkratiet
det er sysselsettingsvekst.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen atter en gang går til Pensjonsfondet for å hente mer
penger, som de gjorde i budsjettet for 2014, nysalderingen 2013,
revidert nasjonalbudsjett 2014, budsjettet for 2015, nysalderingen
for 2014 og budsjettet for 2016. I år som i fjor nedjusteres vekstanslaget
for norsk økonomi fra nasjonalbudsjettet til revidert nasjonalbudsjett,
mens den underliggende utgiftsveksten øker ut over anslaget i nasjonalbudsjettet.
For 2016 er veksten i offentlig konsum tre ganger høyere enn veksten
i BNP, Fastlands-Norge.
Disse medlemmer viser til at
veksten i oljepengebruken med dagens regjering har vært større på tre
år enn på de ti foregående. Regjeringen setter stadig ny fartsrekord
i å gjøre Norge mer oljeavhengig. Mens oljepengebruken økte med
om lag 6,5 mrd. kroner pr. år under regjeringen Stoltenberg II,
øker den med 25–30 mrd. kroner per år med regjeringen Solberg. Thøgersen-utvalget,
som regjeringen satte ned for å vurdere oljepengebruken, anbefaler
et sted mellom 5–8 mrd. ekstra oljekroner hvert år, en budsjettimpuls
på 0,2 pst. Mens gjennomsnittlig budsjettimpuls med regjeringen
Stoltenberg II var 0,28 pst., er snittet med regjeringen Solberg
0,77 pst. Disse medlemmer merker seg at strukturelt
budsjettunderskudd økte med 2,1 prosentenheter på åtte år under
forrige regjering. Med dagens regjering har den økt med 2,4 prosentenheter
på tre år. Disse medlemmer viser til at handlingsregelen
og Thøgersen-utvalget åpner for å fravike fra normalen i tider med lavkonjunktur.
Problemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk
blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige
raskt og deretter falle raskt. I normalåret 2014 var budsjettimpulsen
0,7 pst., altså langt over anbefalingen fra Thøgersen-utvalget.
Det beskriver regjeringens sviktende kontroll over oljepengebruken
allerede fra dag én.
Disse medlemmer viser til at
Siv Jensen ble den første finansministeren til å ta penger ut av
Pensjonsfondet. Det ligger an til å bli gjort uttak i størrelsesorden
rundt 80 mrd. kroner i 2016. Disse medlemmer registrerer
at sittende finansminister, hvis parti har vært en stor motstander
av å sette penger på bok, er svært glad i å bruke pengene som kloke
politikere før henne har gitt henne muligheten til. Disse medlemmer er
forundret over hvor lite inntrykk utvalgsleder Thøgersens ord ser
ut til å ha gjort på dagens regjering.
Disse medlemmer viser til at
valget 2013 markerte et skille for offentlig pengebruk. Med unntak
av finanskriseåret 2009 la regjeringen Stoltenberg aldri opp til
større vekst i offentlig konsum enn veksten i økonomien. Med dagens
regjering snudde det. I revidert nasjonalbudsjett 2016 framgår det
at offentlig konsum øker ytterligere, til 3,0 pst., mens anslaget
for veksten i økonomien ble nesten halvert, til 1,0 pst. Disse
medlemmer viser til Høyres programformulering om å « sørge
for at veksten i offentlig forbruk over tid ikke er større enn veksten
i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge (…)», og Fremskrittspartiets
programformulering om at «Veksten i offentlig sektor må holdes lavere
enn veksten i privat sektor». Underliggende utgiftsvekst med regjeringen
Stoltenberg II var i gjennomsnitt 2,2 pst. pr. år, finanskriseåret
2009 inkludert. Underliggende utgiftsvekst med dagens regjering
har i snitt vært 3 pst. per år.
Selv om det kan forsvares å bruke noe mer penger
ved lavkonjunktur, mener disse medlemmer det er åpenbart
at regjeringen har dårlig styring på økonomien. Disse medlemmer er
bekymret for opprydningsarbeidet den framtidige regjeringen får etter
dagens.
Disse medlemmer viser til at
skattekuttene så langt summerer seg til 21,3 mrd. kroner, mens avgiftene
er økt med om lag 3,2 mrd. kroner, og bompengeinnkrevingen for 2014–2016
summerer seg til 27,2 mrd. kroner. Mens «folk flest» har fått om
lag en femmer om dagen i skattekutt, har landets rikeste fått 2 100
kroner hver i snitt per dag. Disse medlemmer konstaterer
at mens regjeringen har levert på skatteløftene til landets rikeste,
har folk flest fått smuler i skattekutt, økte avgifter og økte bompenger. I
revidert budsjett blir det, etter et sirkus uten like, enighet på
borgerlig side om å innføre en flypassasjeravgift. Fremskrittspartiet,
som skal ha foreslått avgiften i budsjettforhandlingene i fjor,
rykket nylig ut og krevde omkamp om sin egen avgift, men ble altså
til slutt enige med seg selv. Disse medlemmer tviler
på at Fremskrittspartiets vingling i saken har bidratt til å gjøre
norsk næringsliv tryggere på regjeringens avgiftspolitikk, spesielt
etter vinglingen rundt poseavgiften i fjor.
Disse medlemmer har hele tiden
hevdet at regjeringen bruker for mye penger totalt, men for lite på
å bekjempe ledigheten. Alle som har sett Luksusfellen på tv vet
at det er mulig å bruke for mye penger, og samtidig bruke pengene
feil. Når regjeringen knuser sparegrisen som skal betale våre barn
og barnebarns pensjoner, da må vi stille spørsmålet: Hva brukes
pengene til, og hva får vi igjen for det?
Disse medlemmer har gjentatte
ganger bedt regjeringen om beregninger av hvor mange arbeidsplasser
som skapes gjennom deres skattekuttpolitikk, uten å få svar. Når
statsministeren eller finansministeren enten ikke ønsker, eller
er ute av stand til å gi et svar på effektene av deres viktigste
prioritering, må det lyse en varsellampe. Derfor henvendte Arbeiderpartiet
seg til SSB og ba dem beregne virkningen av ulik innretning på finanspolitikken.
SSBs ferske analyse viser at generelle skattekutt nesten ikke bidrar
til å skape arbeidsplasser. For kostnaden av å generere én arbeidsplass
gjennom skattekutt, kunne en fått 15 arbeidsplasser i privat sektor
ved heller å prioritere offentlige investeringer, forteller rapporten. Effekten
av regjeringens skattekutt er trolig enda lavere enn hva som framgår
av rapporten, da den tar som utgangspunkt at skattekuttene «kommer
brede grupper av befolkningen til gode». Det er særlig skattekutt
for personer med lave inntekter og formuer som gir effekt, gjennom
at de øker sitt konsum. Regjeringen har imidlertid målrettet skattekuttene
mot dem med de høyeste inntektene og formuene, personer som i liten
grad øker sitt konsum som følge av skattekutt.
Disse medlemmer mener tallene
forteller en historie om en feilslått og utdatert politikk fra høyresiden.
I tillegg til å være kostbare er skattekuttene svært effektive for
økte forskjeller, og tilsvarende ineffektive hvis målet er å skape
arbeidsplasser. I en periode hvor det, i motsetning til under forrige
regjering, ikke skapes private jobber, kunne riktigere pengebruk
bidratt til å holde ledigheten lav.
Til tross for manglende resultater, fastholder
regjeringen at skattekuttene skal bidra til omstilling og vekst. Disse
medlemmer mener vi lykkes langt bedre med omstilling om
vi holder folk i arbeid. Da er 135 000 ledige et dårlig utgangpunkt.
Det kan virke som at regjeringen mener den viktigste omstillingen
skjer i Nav-køen, men høy ledighet er det dyreste og dårligste omstillingstiltaket
som finnes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
har prioritert målrettede tiltak mot den økende ledigheten, blant
annet gjennom en 75 pst. større tiltakspakke enn den regjeringen
foreslo i budsjettet for 2016, samt fire mrd. kroner mer til kommunene,
slik at de kan gjøre investeringer. Regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere
stemte dessverre ned forslagene i Stortinget.
Disse medlemmer mener enigheten
som ble inngått mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene,
bekrefter at innsatsen mot den økte ledigheten var altfor svak i
regjeringens opprinnelige forslag. Det er positivt at Kristelig
Folkeparti og Venstre klarte å øke nivået på tiltak mot ledighet noe,
men det er langt fra nok. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringens tiltakspakke etter revidert budsjett fortsatt er
om lag to mrd. kroner lavere enn hva Arbeiderpartiet foreslo i behandlingen
av statsbudsjettet for 2016.
Disse medlemmer støtter tiltakene
som framgår av forliket, med unntak av omprioriteringene innenfor
Utenriksdepartementets rammer, men foreslår langt kraftigere virkemidler
for økt aktivitet, hjelp til dem som mister jobben, herunder kompetansehevende
tiltak, og omstilling og nye arbeidsplasser. Tiltakene summerer
seg til om lag 1,7 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i tillegg
til 18,3 mrd. kroner under streken.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet foreslår å reversere flypassasjeravgiften, og erstatte
den med miljøavgifter. Flypassasjeravgiften er langt mer effektiv
for å kutte arbeidsplasser enn å kutte utslipp, den ble vedtatt
uten kunnskap om konsekvenser og den vil bli stående som et stjerneeksempel
på dårlig politisk håndverk. I tillegg til å reversere regjeringens
aktivitetsdempende avgift, foreslår disse medlemmer om
lag 900 mill. kroner ekstra til aktivitetsskapende tiltak, herunder
en dobling av regjeringens satsing til kommunalt vedlikehold i sør- og
vestlandsfylkene, en rekke samferdsels, bygg- og infrastrukturprosjekter
og forsering av fergeanbud.
Disse medlemmer prioriterer videre
over en halv mrd. kroner ekstra på kompetanseheving og tiltak for
å få arbeidsledige tilbake i jobb, herunder 1 000 nye studieplasser,
300 fagskoleplasser, 2 000 tiltaksplasser og en omfattende kompetansepakke.
Norge opplever rekordhøy arbeidsledighet, og
en stor andel av de ledige har et kompetansegap som må fylles for
å kunne komme tilbake til arbeidslivet. Samtidig er det for få som
gjennomfører videregående opplæring. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet vil prioritere en tetting av dette kompetansegapet
i årene som kommer. 100 mill. kroner fordeles på følgende måte:
1. Nye programmer for
etter- og videreutdanning på høyskole- og universitetsnivå for å
omstille folk fra oljesektoren til teknologer i sykehus og innen
omsorgssektoren (20 mill. kroner).
Det er et stort behov for ingeniører i helsesektoren.
Ved å hente ledig kapasitet fra petroleumssektoren kan Norge gjøres
bedre rustet til å dekke viktige behov i sykehusene. Forslaget bygger
på innspill fra NITO.
2. Tilpasset utdanningstilbud ingeniører
(45 mill. kroner)
Mange oljeingeniører som nå har mistet jobben
mangler formell kompetanse. De har jobbet lenge innen petroleumssektoren,
men det er ikke nødvendigvis rett fram å begynne i andre bransjer. Disse
medlemmer foreslår en ekstrabevilgning til universiteter
og høyskoler på Sør- og Vestlandet, slik at vi kan få på plass et
tilpasset utdanningstilbud, kombinert med dagpenger, slik at disse
kan stille bedre rustet for jobb i andre bransjer.
3. Tiltak for økt gjennomføring av VGO
i Nord-Norge (25 mill. kroner).
Det trengs en sterkere, mer målretta innsats for
å skaffe nok læreplasser og øke gjennomføringa i VGO. Det å styrke
økonomien til kommunene og fylkeskommunene er det viktigste Stortinget
kan gjøre for å støtte opp om det arbeidet som gjøres i skolen hver
dag. Regjeringens kutt i budsjettene til de nordnorske fylkeskommunene gjør
arbeidet med skoleutvikling vanskeligere for fylkene.
Disse medlemmer ønsker å prøve
ut nye tiltak med sikte på at de etter hvert kan bli nasjonale,
og ønsker å starte med tiltak i de nordnorske fylkene, siden næringsstruktur
og andre forhold gjør at blant annet rekruttering av lærebedrifter
er særlig utfordrende her.
Flere lærlinger
i statlige virksomheter. Staten må ta ansvar for å ta inn flere
lærlinger. Arbeiderpartiet vil forsterke kravene og tiltakene i
strategien for statlige lærlinger. Regjeringens strategi har etter
ett år hatt liten effekt, og bortimot ingen effekt i de nordligste fylkene.
For eksempel hadde staten kun fem lærlinger i Finnmark i 2015. En
av årsakene er at regjeringen stiller krav om én lærling i statlige
virksomheter med mer enn 100 ansatte. For Nord-Norge vil det innebære
kun 12–15 lærlinger i statlige virksomheter totalt. Arbeiderpartiet
mener regjeringen må gi en tydeligere bestilling til statlige virksomheter gjennom
tildelingsbrev og oppdragsbrev. Samtlige statlige etater som har
forutsetninger for det må opprette læreplasser, og større statlige
etater må få krav om å ta inn flere læringer, basert på antall ansatte
og hvilke yrkesgrupper som finnes i virksomheten. I store statlige
virksomheter bør det vurderes å opprette en egen stilling for å
styrke arbeidet med lærlingordningen.
Praksistilskudd. Elever kan få økt motivasjon til
å fullføre dersom de møter praksis tidligere i videregående opplæring. Disse
medlemmer foreslår å innføre et økonomisk tilskudd til bedrifter
som tar inn elever i tidlig praksis som del av vekslingsmodellen.
Dette kan også lette arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter,
fordi flere bedrifter vil dele på oppgaven med å ha elever i opplæring
i bedrift. Tilskuddet innføres som en prøveordning i de tre nordligste
fylkene for å høste erfaringer med modellen.
Motvirke framtidig lærermangel. Anslag
fra SSB tilsier at det vil kunne mangle 38 000 lærere i Norge i
2025. Lærermangelen vil være mest presserende i de nordlige fylkene. Disse
medlemmer vil stimulere til at flere begynner lærerkarrieren
i nord, gjennom å ettergi 50 000 kroner i studielån for lærerstudenter
som etter utdanning tar jobb i Nord-Norge. Dette gjennomføres som
et prøveprosjekt for å høste erfaringer, og kunne vurdere om modellen
kan overføres til resten av landet. Tiltaket kan også rettes mot
rekruttering av yrkesfaglærere. Disse medlemmer forventer
at regjeringen sørger for at dette innrettes slik at det er i tråd
med gjeldende EØS-regelverk.
Bedre tilbud av samiske læremidler. Det
er i dag stor mangel på samiskspråklige læremidler, både trykte
og digitale. Dette medfører et stort ekstraarbeid for lærerne, og
bidrar til økte forskjeller i skolen. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen til samiske læremidler med 10 mill. kroner.
Økt gjennomføring må lønne seg. Det er
et mål for både staten og fylkeskommunene å øke gjennomføringen
i videregående opplæring. Likevel vil fylkene kunne oppleve at kostnadene
øker når flere elever fullfører. Dette stimulerer ikke til økt innsats
for gjennomføring. Statens finansiering av fylkeskommunene må derfor
innrettes annerledes. Disse medlemmer foreslår at
regjeringen gjennomgår finansieringssystemet slik at det gir økonomiske
insentiver til fylkeskommuner og skoler til å øke gjennomføringen
i videregående opplæring.
4. Kompetansekartlegging flyktninger (8
mill. kroner).
En del av flyktningene som kommer til Norge mangler
helt eller delvis dokumentasjon for sin utdanning. Det kan være
personer som kommer fra land der det ikke er mulig å få pålitelig
verifikasjon av dokumentasjonen, eller som måtte flykte uten mulighet
til å ta med nødvendig dokumentasjon på utdanningsnivå og ferdigheter.
Rask godkjenning av utenlandsk utdanning er et viktig tiltak for
å få flyktninger raskt i arbeid og kunne ta i bruk den kompetansen
de besitter. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen
til NOKUT for å styrke deres saksbehandlingskapasitet for godkjenning
av utenlandsk utdanning og arbeid med veiledning til nyankomne flyktninger.
5. Realkompetansevurdering Nav (2 mill.
kroner)
Mange av de nye ledige mangler fullført utdanning,
eller har lang arbeidserfaring innen sitt felt, men ikke dokumentasjon.
Disse har behov for en god kompetansevurdering for å kunne dokumentere
faktisk kompetanse etter mange år i arbeidslivet, og kapasiteten
til å gjennomføre slike vurderinger er lavere enn behovet tilsier.
Disse medlemmer foreslår om lag
300 mill. kroner til tiltak for å skape nye jobber, herunder styrking
av miljøteknologiordningen, opprettelsen av et akseleratorprogram,
RUP-midler, en egen havsatsing og omstillingsmidler til Sør-Varanger.
Disse medlemmer foreslår å øke
lånerammene til Husbanken med 7 mrd. kroner og å tilby 11 mrd. kroner
i rentefrie lån til kommunene gjennom å utvide investeringsrammen
for rentekompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner til
rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skole- og svømmeanlegg
med 10 mrd. kroner, og å utvide investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen
for kommuner til istandsetting av kirkebygg med 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
følgende tabell synliggjør tiltak ut over forliket, med differanse til
regjeringens forslag:
Kap. | Post | Beskrivelse | Differanse til
regjeringens
forslag
(mill. kroner) |
| | | |
Økte utgifter | |
| | Aktivitetsskapende
tiltak | |
430 | 45 | Prosjektering fengsel Froland | 10 |
572 | 60 | Forsering av fergeanbud | 50 |
315 | 73 (ny) | Støtte til idrettsanlegg | 50 |
260 | 50 | Bygg UH-sektoren | 100 |
1380 | 71 | Bredbånd | 55 |
328 | 70 | Museumsformål | 20 |
225 | 65 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg
| 45,9 |
342 | 60 | Rentekompensasjon kirkebygg | 5,6 |
576 | 60 | Engangstilskudd til kommunalt vedlikehold
i sør- og vestlandsfylkene | 250 |
1320 | 30 | Riksveiinvesteringer (gang, sykkelvei,
vedlikehold) | 75 |
572 | 60 | Fylkesveier | 134 |
1360 | 30 | Kystverket, nyanlegg og større vedlikehold
| 100 |
| | | 895,5 |
| | | |
| | Hjelp til dem som
mister jobben/kompetanse | |
226 | 22 | EVU yrkesfaglærere | 20 |
226 | 22 | Hospitering yrkesfag | 10 |
634 | 77 | 250 nye VTA-plasser | 20 |
640 | 1 | Arbeidstilsynet | 10 |
640 | 21 | Regionale verneombud | 2,5 |
649 | 21 | Treparts bransjeprogram | 2,5 |
605 | 1 | Senter mot arbeidslivskriminalitet | 3 |
642 | 1 | Petroleumstilsynet | 2,5 |
5501 | 70 | Skattefrihet for sluttvederlag | 24 |
576 | 60 | Fagskoleplasser, 300 nye | 12,57 |
634 | 76 | 2000 nye tiltaksplasser | 145 |
Flere | Flere | Kompetansepakke | 100 |
634 | 76 | Nav Ung Vestlandet | 20 |
2541 | 70 | Forbedret permitteringsregelverk | 105 |
260 | 50/70 | 1000 nye studieplasser | 39,53 |
2410 | 50/72 | Lånekassen, stipend og rentestøtte (nye
plasser) | 16,5 |
| | | 533,1 |
| | | |
| | Omstilling/nye arbeidsplasser | |
551 | 60 | RUP-midler | 100 |
920 | 50 | Havsatsing | 15 |
920 | 50 | Transfer It | 20 |
900 | 21 | Akseleratorprogrammet | 45 |
900 | 79 | Sørlandslabben (MIL) | 10 |
2426 | 70 | Toppindustrisenter | 5 |
551 | 60 | Omstillingsmidler Sør-Varanger | 10 |
2421 | 76 | Miljøteknologiordningen | 100 |
| | | 305 |
| | | |
| | Annet | |
571 | 60 | Gratis kjernetid | 15 |
315 | 80 | Frivilligheten – integrering | 10 |
410 | 1 | Tinghus Drammen | 10 |
5561 | 70 | Reversere flypassasjeravgift | 785 |
| | | 820 |
| | | |
Bevilgninger under
streken | |
Verbal | | Rentefrie lån | 11000 |
2424 | 90 - ny | Akseleratorprogram | 300 |
2412 | 90 | Økte lånerammer Husbanken | 7000 |
2410 | 90 | Økte utlån som følge av nye studieplasser
| 29,85 |
| | Sum | 18 329,85 |
| | | |
Inndekninger | |
5538 | 71 | 50 øre økning i veibruksavgift på diesel
| 660 |
5536 | 71 | 10 pst. økning i NOX-komponenten
i engangsavgiften | 34,5 |
5526 | 70 | Reversere taxfree-endring | 30 |
5531 | 70 | 3 pst. økning i tobakksavgiftene | 77,5 |
5526 | 70 | 3 pst. økning i alkoholavgiftene | 107,5 |
5548 | 70 | 5 pst. økning i avgift på HFK/PFK | 10 |
5542 | 70 | 5 pst. økning i grunnavgift på mineralolje
| 39,5 |
5543 | 70 | 5 pst. økning i CO2-avgift
på mineralske produkter | 140 |
5556 | 70 | Gå imot redusert avgift på saft | 10 |
5538 | 71 | Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotor | 14 |
5526 | 70 | Redusert avgift, øl fra mikrobryggerier
| -1,5 |
5521 | 70 | Redusere merverdiavgift-fritak netthandel
til 200 kroner | 200 |
920 | 50 | Omdisp FORNY2020 | 50 |
2421 | 77 | Omdisp pre-såkornfond | 50 |
2421 | 50 | Omdisp innovasjonslån | 14 |
915 | 1 | Regelrådet | 5,1 |
1150 | 77 | Pelsdyrsubsidier | 7 |
540 | 25 | Medfinansiering lønnsomme ikt-prosjekter
| 37,5 |
531 | 45 | Kongelige eiendommer | 5 |
605 | 1 | Nav – ny vurdering etter 6 mnd. sykemelding
| 7,25 |
320 | 85 | Gaveforsterkningsordningen | 22,5 |
3642 | 3 | Avgift Petroleumstilsynet | 2,5 |
226 | 22 | Omdisp EVU | 30 |
5611 | 85 | Utbytte NSB | 479 |
20/21 | 1 | Statlig konsulentbruk | 200 |
2309 | 1 | Ymse | 151 |
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
at dette er en budsjettrevisjon og at opplegget som presenteres
under, ikke gjenspeiler Senterpartiets politiske prioriteringer
på alle områder. Dette medlem har valgt å prioritere
enkelte områder der det er særlig påkrevd med en kursendring sammenlignet
med regjeringens forslag. Senterpartiet har særlig valgt å fokusere
på tiltak mot arbeidsledighet og tiltak for vekst i distriktene.
Dette medlem viser til at Norge
nå opplever en sysselsettingskrise. Krisen er asymmetrisk ved at økonomi
og sysselsetting viser vekst i noen deler av landet samtidig som
andre deler opplever sterk tilbakegang. Dette stiller krav til målrettede
finanspolitiske tiltak siden asymmetrien gjør generelle tiltak og pengepolitiske
virkemidler mindre egnet. Samtidig reduserer den betydelige nedgangen
i statens petroleumsinntekter det finanspolitiske handlingsrommet betraktelig.
Det er ingen tvil om at dette er en krevende situasjon, og det er
nødvendig med tydelige prioriteringer og målrettede tiltak fra politisk
hold. Dessverre er slike prioriteringer vanskelig å spore både i inneværende
budsjett og i revidert nasjonalbudsjett, som begge bærer preg av
at man fortsetter å øke oljepengebruken i raskt tempo og samtidig
unnlater å gjennomføre mange av de tiltakene man faktisk vet motvirker
arbeidsledighet. I stedet bruker man oljepenger på generelle og
lite målrettede skattelettelser med tilnærmet ingen sysselsettingseffekt. Dette medlem mener
at økt oljepengebruk kan være fornuftig som del av en målrettet
midlertidig motkonjunkturpolitikk, men når oljepengene hovedsakelig benyttes
til å finansiere permanente skattelettelser, vil man raskt kunne
befinne seg i en situasjon med permanente store oljekorrigerte underskudd
på statsbudsjettet, noe som på lengre sikt vil tære betydelig på
oljefondet og nasjonalformuen. I tillegg savner Senterpartiet større
satsing på målrettede tiltak for økt sysselsetting og tiltak som
kan understøtte den omstillingen som nå er nødvendig i norsk økonomi. Nye
anbudsregler som sikrer at norske bedrifter kan konkurrere med store
utenlandske aktører, reduserte bompengesatser for større kjøretøy,
økte regionale forsknings- og utviklingsmidler, SMB-rabatt i kapitaldekningskravene,
bedre avskrivningsordninger og en betydelig styrking av Skattefunn-ordningen
er alle tiltak som burde vært gjennomført. Dette medlem ønsker
også å påpeke at målrettede finanspolitiske tiltak i noen grad kan
gjøre behovet for pengepolitiske virkemidler mindre nødvendig. Man
vil da i større grad kunne unngå de negative konsekvensene av svært
lav rente, som for eksempel høy boligprisvekst og svekking av pensjoner.
Dette medlem vil ellers påpeke
det faktum at Norges mulighet til å føre en uavhengig pengepolitikk
og det at vi har en egen valuta i stor grad har bidratt til å dempe
de negative konsekvenser oljeprisfallet ellers ville ha hatt på
norsk økonomi. Det er paradoksalt at regjeringen og flere andre
politiske partier gjennom andre tiltak nå ønsker å svekke den uavhengigheten
som har tjent oss så godt.
Dette medlem viser til at regjeringen
siden sin tiltredelse har drevet en politikk som i hovedsak har
hatt to konsekvenser: sentralisering og skattekutt med svært skeiv
fordelingsvirkning. Dersom skattelettelser skal gis for å stimulere
økonomien, bør de i størst mulig grad tilfalle lavinntektsgrupper.
På denne bakgrunn viser dette medlem til at det i
denne budsjettrevisjonen er behov for å motvirke sentralisering
og rette opp skeivfordeling som følger av økt arbeidsledighet. Senterpartiet
har i denne budsjettrevisjonen derfor valgt å prioritere tiltak
som hører inn under to kategorier: tiltak mot arbeidsledighet og
tiltak for å styrke distriktene. Dette medlem vil
understreke at til tross for at det er Sør- og Vestlandet som har
vært hardest rammet av den økende arbeidsledigheten den siste tiden,
har enkelte kommuner spredt over hele landet problemer med høy arbeidsledighet.
Senterpartiet har valgt å prioritere tiltak som kommer alle disse
kommunene til gode. Dette gjør vi blant annet gjennom å sette av
til sammen over 2,5 mrd. kroner i en tiltakspakke mot arbeidsledighet som
kommer i tillegg til regjeringens opprinnelige pakke og økningen
av denne i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Blant annet
foreslår Senterpartiet å ikke innføre flypassasjeravgiften ettersom
dette er en avgift med diskutabel miljøvirkning og som vil resultere
i tap av et stort antall arbeidsplasser. Et annet tiltak for å motvirke
ledighet som prioriteres i denne budsjettrevisjonen, er samferdselsinvesteringer
på over 700 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
gjennom hele sin regjeringstid har drevet en systematisk og målrettet
flytting av arbeidsplasser, ressurser og makt fra distriktene til
sentrale strøk. Det er derfor etter dette medlems syn
nødvendig å motvirke regjeringens politikk med en tiltakspakke for
distriktene som beløper seg på drøyt 1,3 mrd. kroner. Senterpartiet
har i denne tiltakspakken blant annet prioritert økte midler til
politidistriktene, oppstartsbevilgninger på flere riksveiprosjekter,
skredsikring av riks- og fylkesveier, bredbåndsutbygging i distriktene
og opprusting av fylkesveier.
Dette medlem har merket seg regjeringens omtale
av produktivitetskommisjonens arbeid. Dette medlem vil
understreke at det er viktig å fokusere på å øke produktiviteten
og allsidigheten i norsk økonomi i en periode der vi opplever nedgangstider
i petroleumssektoren. Beskrivelsen i rapporten og forslag til tiltak
er imidlertid gjennomsyret av regjeringens ideologiske tro på sentralisering,
liberalisering og stordrift, og flere av tiltakene som foreslås
vil ramme norske arbeidsplasser.
Dette medlem viser videre til
omtalen av et mer produktivt næringsliv, der det tas til orde for
mer konkurranse mellom offentlige og private tjenestetilbydere. Dette
medlem vil påpeke at det offentlige ivaretar en rekke oppgaver
i Norge som sikrer grunnleggende velferdsgoder, likebehandling og rettssikkerhet. Dette
medlem understreker at målet med offentlige tjenestetilbud
til syvende og sist er å skape gode liv for innbyggerne. I meldingen
vises det til at produktivitetskommisjonen mener at utskilling av
økonomisk aktivitet i egne selskaper som kan gå konkurs, fremstår
som den mest hensiktsmessige løsningen for offentlige aktører. Dette
medlem er sterkt uenig i dette. En slik løsning vil føre
til dårligere vilkår for arbeidstakere og mer usikkerhet for offentlige
investeringer.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen ønsker å utrede hva som hindrer nyetablering i dagligvaremarkedet. Dette
medlem er positiv til en slik utredning og mener at maktkonsentrasjonen
i dagligvaremarkedet over tid har vært for stor. Dette medlem er
imidlertid uenig i at en slik utredning skal bygge på premisset
om at importvernet skal svekkes. Dette medlem vil
vise til at stortingsflertallet avviste regjeringens forsøk på å
svekke tollvernet gjennom reversering av den såkalte «ostetollen». Dette
medlem vil videre vise til at det ikke er manglende import
som hindrer nyetableringer i dagligvarebransjen. Dette medlem vil
i den forbindelse vise til at Norges import av mat fra EU har økt
betraktelig i løpet av de senere årene, uten at dette har gitt seg
utslag i flere nyetableringer i matvarebransjen.
Regjeringen skriver videre i sin omtale at den «vektlegger
at reguleringer ikke skal virke konkurransebegrensende». Dette
medlem vil påpeke at det finnes svært mange samfunnshensyn
som ivaretas i form av reguleringer, for eksempel hensyn til liv og
helse, trygge arbeidsplasser, behovet for å opprettholde arbeidsplasser
i Norge og miljøhensyn. Dette medlem vil påpeke at
noe av formålet med reguleringer i mange sammenhenger nettopp vil
være at andre hensyn enn konkurranse skal ha forrang.
Dette medlem viser til at regjeringen,
som et tiltak for å forenkle næringslivets kontakt med myndighetene,
ønsker å oppheve serveringsloven. Dette medlem viser
til at serveringsloven er ment å virke som et etableringshinder
for å unngå uønskede aktører, som kriminelle og useriøse aktører. Dette medlem mener
regjeringens forslag om å oppheve loven ikke er godt nok beskrevet
i meldingen og mener at det er behov for å gå nøye gjennom hvilke
konsekvenser en oppheving av loven kan få.
Dette medlem har merket seg Produktivitetskommisjonens
omtale av utdanningssystemet i Norge og den analysen som framkommer
i kommisjonens rapport. Dette medlem deler kommisjonens kritikk
når det gjelder enkelte forhold, men er uenig i flere av kommisjonens
konklusjonspunkter og mener disse til dels er motstridende.
Dette medlem reagerer på at kommisjonen mener
at «terskelen for å komme inn i høyere utdanning bør heves» og stiller
seg spørrende til hva som er intensjonen med dette forslaget. Dette
medlem deler produktivitetskommisjonens ønske om høyere
gjennomføringsgrad i høyere utdanning, men vil understreke at det
ikke kan være noe mål å øke den relative gjennomføringsgraden dersom
dette innebærer at antallet studenter skal reduseres. Snarere må
gjennomføringsgraden økes gjennom bedre tilrettelegging, tettere
kontakt mellom studenter og akademisk ansatte og en reell mulighet
til å være heltidsstudent.
Dette medlem mener videre at
det er inkonsekvent når kommisjonen på den ene siden poengterer
at kunnskap skal bygge fremtidens samfunn og på den andre siden
mene at færre skal ta del i høyere utdanning ved å argumentere for
å heve inntakskravene til studier. Senterpartiet deler kommisjonens
oppfatning av at kvaliteten i utdanningene generelt må heves, men
mener dette må skje gjennom å bedre den faglige oppfølgingen og
veiledningen av studentene, samt gi studenter økonomisk mulighet
til å studere på heltid.
Dette medlem mener kommisjonen
også bygger på en endimensjonal analyse i sin kritikk av forskningskvaliteten
og institusjonene. Norge har allerede flere fremtredende forskningsmiljøer,
bl.a. ved Universitetet i Oslo og NTNU, som alle hevder seg internasjonalt.
Flere institusjoner har også potensial til å få fram flere forskningsmiljøer
i verdensklasse. Samtidig kan ikke forskningspolitikken ensidig
forfølge slike ambisjoner, men må oppfylle sitt samfunnsoppdrag,
der profesjonsutdanninger som lærerutdanning og sykepleie er av
stor betydning, og som ikke nødvendigvis trenger å være verdensledende
på forskning. Dette medlem mener det er positivt
at institusjoner og forskningsmiljøer streber etter å bli enda bedre
og hevde seg sterkere internasjonalt, men dette må ikke gå på bekostning
av det samlede samfunnsoppdraget til universitets- og høgskolesektoren. Dette
medlem mener at satsingen i de senere års budsjetter allerede
har fått en klar slagside i retning av eliteforskning, på bekostning
av praksisnær forskning som blant annet foregår ved landets høgskoler. Dette
medlem viser i den forbindelse til at fordelingen av stipendiatstillinger
gjøres på bakgrunn av institusjonskategori og ikke ut fra samfunnets
behov som sådan. Institusjonskategori har ingen betydning for hvorvidt
institusjonene som blir tildelt stillingene, kan levere den kunnskapen
samfunnet trenger. Dette medlem er bekymret dersom
den videre oppfølgingen av langtidsplanen for forskning viderefører
dette ved ensidig å sette inn økte ressurser på elitenivå.
Dette medlem vil gjenta Senterpartiets
kritikk av langtidsplanen for forskning, som dette medlem mener
mangler den nødvendige konkretisering av hvordan økte ressurser
skal innrettes. Dette gjelder blant annet konkretisering av hva
som er riktig og nok kompetanse, en dimensjoneringsplan, prioritering
av byggeprosjektene i hele perioden, avstemming av valg av byggeprosjekter
ut i fra utdanningsbehov, forskningspolitiske satsingsområder og en
rekrutteringsplan for forskningskompetanse. Dette medlem mener
konsekvensen av dette er at langtidsplanen ikke vil fungere som
en helhetlig plan, der de ulike innsatsfaktorene og kapasitetselementene
kobles sammen og forsterker hverandre gjensidig.
Dette medlem viser til regjeringens
omtale av arbeidsmarkedet der regjeringen skriver at «når vi skal
omstille oss fra en økonomi med stor vekt på naturressurser til
en økonomi som i enda sterkere grad er basert på kunnskap, må arbeidskraften
ha tilstrekkelig og relevant kompetanse». Dette medlem vil
i denne forbindelse påpeke at det ikke er noen motsetning mellom
en økonomi som er bygget på utnyttelse av naturressurser og at arbeidskraften
har tilstrekkelig og relevant kompetanse. Norges økonomi har til
alle tider vært bygget på utnyttelse av ulike naturressurser. Nettopp
fordi vi har klart å kombinere dette med en godt utdannet befolkning
med høy kompetanse har vi i løpet av nyere tid blitt et av verdens mest
velstående land. Det er derfor ingen grunn til å unngå satsing hverken
på utdanning eller på utvinning av naturressurser.
Dette medlem viser til at antallet
offentlig ansatte har vokst de siste tjue årene. En del av denne veksten
skyldes at samfunnet er blitt mer komplekst og at det er flere arbeidsoppgaver
som skal løses enn for tjue år siden. Dette medlem har
likevel merket seg at veksten i antall ansatte i departementer og direktorater
har skutt fart under den sittende regjeringen. Siden regjeringens
tiltredelse er det blitt ansatt mer enn 1 500 nye byråkrater i departementer
og direktorater. Dette medlem finner det betimelig
å minne om at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen så seint som
i juni 2013 påpekte om regjeringen Stoltenberg II: «Under Jens’
regime er det blitt fire nye byråkrater per dag. Det er å bruke
de store pengene feil» og at Fremskrittspartiets Anders Anundsen
senere skrev en kronikk med tittelen «Til krig mot byråkratiet»
der han blant fremholdt at «Fremskrittspartiet er bekymret for at
en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i offentlig
administrasjon». Til tross for dette, og til tross for at regjeringen
har innført en såkalt avbyråkratiseringsreform, har antallet byråkrater
i Norge økt raskere enn noen gang under den sittende regjeringen. Dette
medlem er særlig bekymret for at veksten i antall byråkrater
skjer mens de tjenesteytende delene av offentlig sektor, som for eksempel
lensmannskontorer, Nav-kontorer og skattekontorer, sentraliseres
og svekkes.
Dette medlem mener at dette gir
toppstyrte offentlige tjenester som ikke i like stor grad er i stand til
å bistå innbyggerne med det de etterspør bistand til. Faren er til
stede for at det oppstår stordriftsulemper i de nye, store sammenslåtte
enhetene som regjeringen skaper i offentlig sektor. De som skal
yte tjenestene, blir færre, de som skal administrere dem, blir flere,
og de som skal benytte seg av dem, opplever at tjenestene blir dårligere
og mindre tilgjengelige. Regjeringens mål for offentlig sektor ser
ut til å være å skape store enheter med hovedsete i store byer og
at dette på sikt skal skape billigere tjenester. Ettersom de virkelig
store kostnadsdriverne innenfor offentlig tjenesteyting er lønn
til ansatte, vil det mest kostnadseffektive tiltaket være å redusere
antall ansatte.
Dette medlem ønsker tjenester
nær folk. Dette medlem ser med bekymring på regjeringens
administrasjon av offentlig sektor og er bekymret for hvilken samfunnsutvikling
dette vil legge til rette for på sikt.
Dette medlem har merket seg regjeringens omtale
av offentlige innkjøp der produktivitetskommisjonen har tatt til
orde for forenklinger i lov om offentlige anskaffelser. I meldingen
står det:
«Formålet med anskaffelsesregelverket bør være effektiv
ressursbruk. Det bør være færrest mulig andre mål da slike mål vil
svekke konkurransen, gjøre anskaffelsene dyrere og komplisere regelverket».
Det offentlige kjøper inn varer og tjenester
for om lag 450 mrd. kroner årlig. Dette medlem vil advare
mot en utvikling der det offentlige skal la EØS-regelverk og hensynet
til konkurranse være de eneste styringsverktøyene for slike innkjøp. Dette medlem viser
til at det finnes en rekke samfunnshensyn som er like viktige som
eller viktigere enn konkurranse, for eksempel hensynet til liv og
helse, arbeidstakeres rettigheter, hensynet til norske arbeidsplasser
og distriktshensyn. Dette medlem motsetter seg derfor
at det offentlige skal frata seg selv muligheten til å prioritere
disse hensynene foran konkurranse.
Dette medlem mener dessuten det
er grunn til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt dagens anskaffelsregelverk
med utstrakt bruk av omfattende, kompliserte og dyre anbudsprosesser
for hele EU/EØS-området er egnet til å nå lovens formål om en effektiv ressursbruk.
Dette medlem viser til regjeringens
mål om å skape færre og større kommuner i Norge. Regjeringen skriver
at «større frihet til å utføre oppgavene i samsvar med lokale forhold
og vilkår vil bedre forutsetningen for effektiv drift, og større
kommuner vil gi økt rom for slik delegering». Dette medlem viser
til Meld. St. 14 (2015–2016) Kommunereformen – nye oppgaver til
større kommuner der regjeringen redegjorde for hvilke nye oppgaver
større kommuner kunne få. Dersom generalistkommuneprinsippet skal
legges til grunn – og det har både regjeringen og flertallet i Stortinget
slått fast at det skal – vil svært få nye oppgaver av betydning
kunne overføres til nye og større kommuner. Regjeringen står derfor
igjen med en reform der målet (oppgaveoverføring) er borte og middelet
(kommunesammenslåing) er blitt et mål i seg selv. Kommunereformen
er nå inne i en fase der det avholdes lokale folkeavstemninger.
Hittil har det vært flertall mot sammenslåing i et flertall av kommunene
som har avholdt folkeavstemning. Dersom sammenslåinger skal være
frivillige, betyr dette at det vil bli svært få sammenslåinger ettersom
en frivillig sammenslåing krever ja fra begge eller alle kommunene
som skal inngå. Dette medlem mener at mangelen på
substansielle oppgaver som kan overføres til kommunene i tråd med generalistprinsippet,
og den utbredte folkelige motstanden mot reformen, må være tydelige
signaler på at det ikke kan tas i bruk tvang for å slå sammen kommuner
som resultat av denne reformen. Dette medlem viser
for øvrig til Senterpartiets merknader i forbindelse med behandlingen
av kommuneproposisjonen 2016.
Dette medlem viser til omtalen
av OECDs anbefaling om å øke den regionale differensieringen av
arbeidsgiveravgiften. Dette medlem er enig i intensjonen
om å innrette lavere arbeidsgiveravgift mot områder der det er størst
behov, men vil påpeke at dette ikke må brukes til å svekke ordningens
betydning for andre områder som også har betydelige utfordringer.
Den differensierte arbeidsgiveravgiften har over lang tid vært en
av de aller viktigste distriktspolitiske virkemidlene våre. Den
sittende regjeringen har i løpet av sin regjeringstid systematisk
og målrettet svekket det offentlige tjenestetilbudet i distriktene. Dette
medlem kan ikke gå med på en svekkelse av et viktig distriktspolitisk
virkemiddel, spesielt med den sittende regjeringens politikk som bakteppe.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
kampen mot økonomisk ulikhet, kampen mot arbeidsløshet, og kampen
for en velfungerende integrering er de tre sakene som krever mest
oppmerksomhet i årets reviderte budsjett. Mange mennesker skal integreres
i det norske samfunnet og gis muligheten til å skaffe seg nødvendig utdanning,
godt arbeid, og muligheten til å leve gode liv som en del av det
norske fellesskapet. Det krever investeringer nå, som vil gi gevinst
i framtida. Dette medlem vil samtidig minne om at
en vellykket integrering er spesielt viktig i ei tid der økende
økonomisk og sosial usikkerhet gjør seg gjeldende etter hvert som
arbeidsløsheten øker. Bak oss ligger mange tapte muligheter til
å skaffe mange innen olje-, gass- og leverandørindustriene nye oppdrag
som i tillegg kan bidra til den mer langsiktige, grønne omstillingen
av Norge. Lenge slo et flertall på Stortinget skråsikkert fast at
det ikke var behov for særskilte tiltak mot arbeidsløshet, og at
det ikke var behov for bedre permitteringsordninger for utsatte
arbeidere i utsatte industrier.
Dette medlem vil i denne sammenhengen
sitere Olav Duun, som har skrevet:
«Kvart menneske har sine stunder i tvil, og dess større
menneske, dess større stunder.»
Dette medlem mener tvilen med
fordel kunne funnet regjeringspartiene på et tidligere stadium. Når
det er sagt, vil dette medlem rose enhver forandring
til det bedre. Etter lenge å ha argumentert mot å «låse kompetansen
inne», og andre nøye utarbeidede argumenter mot å handle konkret
mot arbeidsløsheten, har regjeringen sakte men sikkert fulgt oppfordringen
fra fagbevegelsen og den politiske venstresiden. Dette medlem mener
den foreslåtte tiltakspakken mot arbeidsløshet er for liten, men
at den i det minste er et steg i riktig retning sammenliknet med
tidligere budsjetter. Dette medlem vil, med Duuns
ord, rose den tvilen som tydeligvis har brakt regjeringen fra selverklært
handlingslammelse til antydninger til handling, og håper tvilen
gjør seg gjeldende i enda større stunder i nær framtid, slik at
også større tiltak mot arbeidsløshet kommer til gode for dem som
mangler arbeid, og ikke får bidratt til produksjon, verdiskapning
og velferd. Arbeidsløshet er et sløseri med samfunnets ressurser,
og alvorlig og ofte tragisk for dem som rammes. Dette medlem mener
større innsats må til.
Dette medlem vil vise til sine
merknader i Innst. 360 S (2014–2015):
«Dette medlem vil peke på at arbeidsløsheten p.t. er
høyere enn på noe tidspunkt under finanskrisen, og er svært bekymret
over de sosiale og økonomiske konsekvensene dette har for menneskene
som mister arbeidet. Dette medlem viser til at den økonomiske nedgangen,
især på Vestlandet, i all hovedsak henger sammen med fallende oljepriser,
med de virkninger det har for en petroleumsdominert økonomi. Behovet for
en styrt nedtrapping av norsk petroleumsaktivitet tydeliggjøres
av den raske økningen i arbeidsløshet som følger av et fall i oljeprisen.
Dette medlem vil minne om at advarslene om en for oljeavhengig økonomi
over ei årrekke har blitt møtt med skuldertrekk fra flertallet av
partiene på Stortinget, og må konstatere at advarslene om raskt
stigende arbeidsløshet ved konjunkturfall i petroleumsnæringen ikke
har blitt tatt på alvor. Dette medlem mener Norge er avhengig av
en mer mangfoldig økonomi og industriproduksjon, for å sikre trygge
arbeidsplasser og muliggjøre overgangen til et klimavennlig samfunn.
Dette
medlem mener på denne bakgrunn, og i motsetning til regjeringen,
at det er behov for umiddelbare tiltak, og vil derfor foreslå en
ikke utfyllende liste over forslag innen tre hovedfelt: sosiale
tiltak og bekjempelse av arbeidsløshet, mer kunnskap og opplæring,
og en aktiv industripolitikk for trygge, grønne arbeidsplasser.»
Dette medlem mener det siste
årets utvikling dessverre viser at disse advarslene stemte, og at
mange flere sannsynligvis kunne vært i arbeid i dag om regjeringen
gikk med på å handle på et tidligere tidspunkt. Dette medlem mener
en arbeidsløshetskrise som den nåværende er et riktig tidspunkt for
å gjenreise en mer aktiv nærings- og industripolitikk, med sikte
på å skaffe oppdrag i dag for industrien ved bruk av de virkemidlene
som er tilgjengelig for staten ikke bare som regulator og innkjøper,
men også som eier, og at en samtidig må bruke de mulighetene og
den kompetansen som finnes i de industriene som nå er rammet, til
å utvikle fremtidens industrioppdrag og eksportmuligheter. Dette
medlem mener utdanning er en viktig del av den langsiktige løsningen
på de økonomiske utfordringene Norge står overfor, og prioriterer
derfor ungdom og utdanning høyt.
Dette medlem vil peke på at en
tilbakelent holdning og tro på skattekuttenes helende effekt på lavkonjunktur
i olje- og leverandørindustrien åpenbart ikke har vært til hjelp
for alle dem som trenger arbeid. Dette medlem foreslår
derfor et alternativt revidert budsjett som prioriterer arbeid,
integrering, utdanning og ikke minst grønn omstilling.
Kap. | Post | Formål | Beløp i
mill. kroner |
| | | |
| | Utgifter | |
| | Integreringstiltak | |
841 | 75 | Økt støtte til overgangsboliger for
folk som bryter ut av sosialt
kontrollerende miljøer | 20,00 |
440 | 60 | Øke tilskuddsordning til kommunene for
lokalt arbeid mot radikalisering
og voldelig ekstremisme | 5,00 |
440 | 1 | Doble bevilgningen til forebyggingskontakter
i lokale politidistrikt | 6,80 |
490 | 60 | Barnehage for alle barn som har vært
lenger enn to måneder i asylmottak | 106,00 |
497 | 70 | Reversering språkopplæringskutt i asylmottak | 68,00 |
497 | 70 | Opplæring kultur og samfunn i tillegg
til språkopplæringen, ikke på
bekostning av | 45,00 |
490 | 1 | Kutt i saksbehandlings- og ventetid
asylsøknad og familiegjenforening | 10,00 |
854 | 85 | Refundere kommunene for 100 pst. av
barnevernskostnadene for enslige mindreårige asylsøkere | 110,00 |
571 | 60 | Øremerket til skolehelsetjenesten | 100,00 |
495 | 1 | Doble antall minoritetsrådgivere i skolen | 18,80 |
496 | 71 | Tilskudd til JustUnity | 1,00 |
496 | 71 | Tilskudd til Refugees Welcome to Norway | 1,00 |
496 | 62 | Videreføre gratis kjernetid i barnehagen
i Groruddalen og inkludere
treåringer i ordningen | 30,00 |
| | Sum integrering | 521,60 |
| | | |
| | Sysselsettingspakke | |
1420 | 61 | Tilskudd til kommunalt klimaarbeid | 50,00 |
634 | 76 | Innføre SVs utvidede ungdomsgaranti | 135,00 |
634 | 76 | 1000 tiltaksplasser i tillegg til regjeringens
forslag | 83,80 |
634 | 76 | La arbeidsledige avlegge studiepoeng
og deler av videregående uten trekk
i dagpenger | 200,00 |
634 | 21 | Tilskudd til kompetansegapsprosjekt
for ingeniører, Samarbeid mellom
NITO, Nav og NHO | 0,50 |
2421 | 75
(ny) | Innovasjon Norge, Nytt program: «Marin
fremtid» | 300,00 |
2421 | 76 | Reversere kutt miljøteknologiordningen | 80,00 |
920 | 53
(ny) | Transferit – program for overføring
av kompetanse fra oljenæringen til andre bransjer | 35,00 |
260 | 50/70 | 2000 nye studieplasser utover regjeringens
forslag, bl.a. 1000 til IKT. Kutt 200 studieplasser i petroleum
og overfør til andre tekniske fag eller realfag | 75,00 |
2410 | 50 | Lånekassen: Økt utbetaling stipend grunnet
flere studieplasser | 30,25 |
2410 | 72 | Økt omfang av rentestøtte grunnet flere
studieplasser | 0,50 |
270 | 75 | 800 flere studentboliger, 3 000 totalt
i 2016 | 45,60 |
530 | 31 | Etasjeutvidelse, Universitetet i Agder,
Campus Kristiansand | 50,00 |
1825 | 31 | Demonstrasjonspark for havvindsindustri,
ramme 400 mill. kroner | 50,00 |
551 | 60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | 50,00 |
1350 | 23,3 | Jernbanepakke til Sør-Vestlandet. Økt
vedlikehold og planlegging og igangsetting av dobbeltspor Jærbanen
til Egersund og Ålgårdbanen | 307,91 |
642 | 1 | La Petroleumstilsynet pålegge plugging
av midlertidige brønner | 5,00 |
900 | 79 | Øke tilskuddet til Mechatronics Innovation
Laboratory, Universitetet
i Agder | 10,00 |
1422 | 21, 60 og 70 | Doble regjeringens satsing på grønn
skipsfart | 65,00 |
285 | 53 | Satsing på innovasjon gjennom Forskningsrådet
– 100 mill. kroner til Forny2020 og 100 mill. kroner til Brukerstyrt
innovasjonsarena | 200,00 |
572 | 60 | Øke lærlingtilskuddet med 5000 kr per
kontrakt fra 1. juli 2016 | 49,00 |
576 | 60 | Kommunal vedlikeholdspakke, inkluderer
alle kommuner med registrert ledighet over landsgjennomsnittet i
tillegg til flertallets 350 mill. kroner | 177,44 |
| | Sum sysselsetting | 2000,00 |
| | | |
1830 | 50 | Flytt forskningsmidler fra olje (petromaks2
og Demo2000) til fornybar
energi (Energix). 70 mill. kroner øremerkes til å doble E-pilot,
20 mill.
kroner til forskning på nye svingninger i energimarkedet på grunn
av mer fornybar energi | 335,00 |
765 | 60 | Lavterskeltilbud psykisk helse i kommunene | 49,76 |
560 | 50 | Sametinget | 15,00 |
231 | 21 | Kompetansepott i barnehagene | 20,00 |
163 | 72 | Reversere kutt i internasjonalt samisk
menneskerettighetsarbeid | 0,50 |
2412 | | Øke boligtilskudd gjennom Husbanken | 25,00 |
561 | 50 | Reversere kuttet samisk høgskole | 1,00 |
925 | 1 | Havforskningsinstituttet, utrede omfanget
av turistfiske | 5,00 |
1420 | 73 | Tilskudd rovtiltiltak for å forebygge
konflikt mellom ulv og sauedrift | 40,00 |
855 | 1 | Rette opp forskjellsbehandlingen mot
barnevernet i Oslo | 160,00 |
2670 | | Gi alle minstepensjonister samt alle
enslige pensjonister lønnsvekst i pensjonene sine i 2016 | 612,00 |
226 | 22 | Reversere regjeringens kutt i videreutdanningspotten
for lærere | 40,00 |
170 | 74 | Støtte til UNHCRs arbeid med flyktninger
i og rundt Syria | 50,00 |
170 | 75 | Støtte til UNRWA og deres arbeid med
palestinske flyktninger | 50,00 |
164 | 72 | Støtte til arbeid mot atomvåpen. 5 mill.
øremerket organisasjoner som
arbeider med nedrustning, og 5 mill. øremerket Norges oppfølging
av
juridisk bindende instrument mot kjernevåpen | 10,00 |
1790 | 1 | Styrke Kystvakta | 100,00 |
1795 | 1 | Bevare Forsvarets musikk | 2,30 |
| | Sum andre tilleggsbevilgninger | 1515,56 |
| | | |
| | Tilleggsbevilgninger
etter stortingsforhandlinger som SV støtter | |
150 | 78 | Reversere kutt til arbeid med Nilen-initiativet,
regionalt afrikansk program
for hiv, aids, reproduktiv helse og rettigheter | 24,00 |
160 | 70 | Reversere kutt til internasjonale organisasjoner
og nettverk som arbeider internasjonalt med seksuelle og reproduktive
rettigheter | 12,80 |
222 | 1 | Sameskolen i Hattfjelldal, opprettholdelse
i ett skoleår i påvente av
alternativ organisering | 3,30 |
255 | 72 | Stiftelsen Arkivet | 0,60 |
315 | 86 | Folkehelseaksjon i forbindelse med sykkel-VM
i Bergen | 1,00 |
315 | 87 | Tilskudd til X-Games Oslo | 8,00 |
320 | 78 | Melahuset | 2,00 |
328 | 70 | Outsider Art, Sør-Troms museum | 1,00 |
440 | 1 | Statens barnehus, styrking | 5,00 |
846 | 71 | Fargespill, Bergen | 2,00 |
576 | 60 | Engangstilskudd til kommunalt vedlikehold
i sør- og vestlandsfylkene | 150,00 |
732 | 70 | Pilotprosjekter ved Valdres lokalmedisinske
senter og
Evenes luftambulanse | 1,00 |
761 | 68 | Regionalt senter for helseinnovasjon
og samhandling, Kristiansund | 2,00 |
762 | 63 | Pilotprosjekter ved Valdres lokalmedisinske
senter og
Evenes luftambulanse | 1,00 |
781 | 79 | Friluftssykehus, Rikshospitalet | 1,00 |
855 | 22 | Foreldre- og familiesentre | 7,00 |
920 | 50 | Støtte til Forny 2020 | 20,00 |
1350 | 23 | Vedlikehold av jernbanen, sør- og vestlandsfylker | 20,00 |
1400 | 76 | Støtte til Bellonas Russlandprosjekt | 0,50 |
2421 | 72 | FoU-kontrakter | 10,00 |
2426 | 70 | Styrke SIVAs inkubatorprogram | 10,00 |
| | Sum tilleggsbevilgninger
etter stortingsforhandlinger | 282,20 |
| | Sum utgifter | 4319,36 |
| | | |
| | Inndekning | |
5543 | 70 | Øke CO2-avgiften
med 30 pst. | 750,00 |
5538 | 70 | Veibruksavgift på bensin, øke 50 øre | 190,00 |
5338 | 71 | Veibruksavgift på autodiesel, øke 1
kr | 1200,00 |
5537 | 71 | Gjeninnfør båtmotoravgift | 75,00 |
5536 | 71 | Engangsavgift: Omlegging av CO2- og NOX-komponent | 820,00 |
5521 | 70 | Reverser endringen i taxfreeordningen
fra 2014 | 40,00 |
| | Sum grønne avgifter | 3075,00 |
| | | |
821 | 71 | Kutte støtten til HRS | 0,9170 |
1734 | 1 | Heimevernsungdommen | 4,00 |
1150 | 50 | Skogsbilvei | 30,00 |
1815 | 73 | Avslutt statlig deltakelse i leting
etter olje utenfor Island | 9,20 |
1810 | 21 | Kutt seismikkskyting | 29,00 |
5615 | 80 | økte renteinntekter Husbanken | 4,00 |
1830 | 72 | INTSOK | 5,00 |
1830 | 50 | Flytt forskningsmidler fra olje, petromaks2
og Demo2000, inkluderer regjeringens økning | 335,00 |
1710 | 1 | Forsvarsbygg, drift | 31,159 |
1710 | 47 | Nybygg og nyanlegg | 31,800 |
1740 | 1 | FLO, driftsutgifter | 173,260 |
1792 | | Redusere Syriaoppdraget | 71,00 |
340 | 1 | Den norske kirke | 25,924 |
| | Sum kutt | 750,26 |
| | | |
5622 | 85 | Økt utbytte Avinor fra 35 til 50 pst. | 212,50 |
| | | |
| | Kutt fremforhandlet
som SV støtter | |
41 | 1 | Drift Stortinget | 20,00 |
51 | 1 | Drift Riksrevisjonen | 15,00 |
115 | 70 | Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål | 1,00 |
491 | 1 | Utlendingsnemnda, nedjusterte kostnader
IKT | 5,00 |
552 | 72 | Reduksjon i ramme til Interreg B- og
C-programmene m.m. | 5,00 |
534 | 45 | Sikring – erstatningslokaler | 10,00 |
601 | 70 | Reduserte forpliktelser til internasjonale
organisasjoner | 5,00 |
761 | 62 | Dagaktivitetstilskudd – ubrukte midler
(ikke redusert aktivitet) | 9,00 |
762 | 63 | Underforbruk allmennlegetjenester | 25,00 |
761 | 65 | Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenestene,
Tønsberg | 16,70 |
854 | 71 | Nytt styringssystem for helse- og sosialfagene | 0,80 |
1320 | 34 | Lavere kostnader for prosjektet E6 Kvænangsfjellet | 40,00 |
1320 | 37 | E6 vest for Alta, redusert behov i 2016 | 20,00 |
1320 | 72 | Lavere kostnader ved kjøp av riksvegferjetjenester,
oppdatert
kostnadsindeks | 30,00 |
1481 | 22 | Kjøp av klimakvoter | 22,00 |
1800 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 1,50 |
1815 | 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 1,50 |
1820 | 21 | Spesielle driftsutgifter | 1,50 |
2309 | 1 | Ymse | 52,60 |
| | Sum kutt etter stortingsforhandlinger | 281,60 |
| | Sum inndekning | 4319,36 |
| | | |
| | Under strek | |
| | Utgifter | |
2412 | 90 | Øke låneramme Husbanken 20 mrd. | 440,00 |
2410 | 90 | Økt lån Lånekassen | 92,66 |
| | | |
| | Inntekter | |
5312 | 90 | Avdrag Husbanken | 3,00 |
Norge er et land med store muligheter. Vi har
en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, og en åpen
økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid
er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen
i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet
og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil
derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt
produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape
et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig
sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge
for fremtiden.
Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles.
Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer
raskere enn ventet. Veksten i fastlandsøkonomien har ikke tatt seg
opp slik vi anslo i høst, og ledigheten har gått noe mer opp enn
vi så for oss, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen er opptatt
av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. I revidert nasjonalbudsjett
styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling.
Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal
tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer.
Regjeringen foreslår derfor nye, målrettede tiltak for å motvirke
arbeidsledighet i områder og næringer som er særlig hardt rammet,
samtidig som det foreslås økte utgifter til integrering.
Det vises til Meld. St. 2 (2015–2016) Revidert nasjonalbudsjett
2016 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte-
og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar
i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.
Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet
måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene
av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.
Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge
er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.
I saldert budsjett 2016 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet 195,2 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls
på 0,7 prosentenheter, målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av olje- og fondsinntekter
ble anslått 85,8 mrd. kroner lavere enn den fastsatte rettesnoren på
4 pst. av fondets verdi.
Regjeringens forslag til revisjon av 2016-budsjettet
innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 205,6 mrd.
kroner. Det er 10,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor
høst. Økningen i underskuddet skyldes blant annet lavere strukturelle skatter
og avgifter, reduserte utbytter, økte utgifter til innvandrings-
og integreringsområdet og nye tiltak mot ledighet. Lavere utgifter
under folketrygden bidrar til å redusere underskuddet.
Budsjettimpulsen for 2016 anslås nå til 1,1
prosentenheter. Bruken av olje- og fondsinntekter tilsvarer 2,8
pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland, og anslås
92,8 mrd. kroner under 4 pst. av fondets verdi.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den
faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet,
som sørger for at statsbudsjettet går i balanse.
Det oljekorrigerte underskuddet i 2016 anslås
nå til 215,9 mrd. kroner, mot 209,0 mrd. kroner i saldert budsjett.
Økningen i underskuddet skyldes blant annet at anslaget for skatte-
og avgiftsinntekter er redusert med 12,7 mrd. kroner, mens økte
inntekter utenom skatter og avgifter på 6,5 mrd. kroner trekker
i motsatt retning. De økte inntektene gjelder i hovedsak økt overføring
fra Norges Bank, som delvis motsvares av reduserte selskapsutbytter
og lavere nedbetaling av helseforetakenes driftskreditt. Utenom
lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet øker utgiftene med til
sammen 0,7 mrd. kroner.
I det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye
anslag for rentene for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden.
For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland,
vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter fra 2015 til 2016 anslås til 3,5 pst., mot 3,2 pst. i saldert
budsjett. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter anslås nå til 6,0 pst., mot 5,8 pst. i saldert budsjett.
I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:
Anmodningsvedtak nr. 357, 25. februar 2014 (Barne-
og likestillingsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt
utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker grunnleggende
rettigheter til personer med utviklingshemming sin autonomi, privatliv,
familieliv og samfunnsdeltakelse. Mandatet til utvalget må inkludere
mål, tiltak, kompetanse, rettsikkerhet, økonomi og styringssystem
som sikrer at nasjonale politiske mål innfris.»
Anmodningsvedtak nr. 382, 3. februar 2015 (Klima-
og miljødepartementet):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot
miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn
og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.»
Anmodningsvedtak nr. 383, 3. februar 2015 (Klima-
og miljødepartementet):
«Stortinget ber regjeringen arbeide for raskest mulig
internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte
giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge, basert på oppdaterte
faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet. I tillegg bes regjeringen
om å arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder
skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser
hvilke stoffer og mengden av disse som produktene inneholder.»
Anmodningsvedtak nr. 416, 12. februar 2015 (Nærings-
og fiskeridepartementet):
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler
for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.»
Anmodningsvedtak nr. 604, 8. juni 2015 (Justis- og
beredskapsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget
med en opptrappingsplan for kriminalomsorgen innen våren 2016. Denne
opptrappingsplanen må inneholde en konkret og realistisk plan for
utbygging av norsk fengselskapasitet, samt utfasing av eldre og
ufunksjonelle fengselsbygg, slik at dagens kapasitetsutfordringer
løses i overensstemmelse med utfordringene skissert i Meld. St.
12 (2014-2015), tilsvarende minimum netto 500 nye plasser, innen
utgangen av 2020.»
Anmodningsvedtak nr. 623, 8. juni 2015 (Barne- og
likestillingsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om
en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere
forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen
av barn utsatt for vold og overgrep etter modell fra opptrappingsplanen
for psykisk helse. Planen må sikre tverrfaglig bredde i tiltakene,
god samordning, samt langsiktig forpliktelse til økt finansiering
og øremerkede midler.»
Anmodningsvedtak nr. 682, 15. juni 2015 (Nærings-
og fiskeridepartementet):
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele
kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner
og vekst på eksisterende, samt legge fram en vurdering av de mest
tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene
til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»
Anmodningsvedtak nr. 800, 17. juni 2015 (Kommunal-
og moderniseringsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning
av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt
i bokollektiver.»
Anmodningsvedtak nr. 86, 28. november 2015 (Kunnskapsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake til Stortinget med et konkret
opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017
og opptrapping mot 2020.»
Anmodningsvedtak nr. 87, 28. november 2015 (Kunnskapsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2016 utrede forslag om differensiert oppholdsbetaling
i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.»
Anmodningsvedtak nr. 69, 2. desember 2015 (Olje-
og energidepartementet):
«Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av
Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne
investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi,
herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring,
transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport
og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser,
og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning
over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap
kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering,
budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer
i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør
begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i
revidert nasjonalbudsjett 2016. Det tas sikte på at fondet over
tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»
Anmodningsvedtak nr. 68:1, 3. desember 2015 (Justis-
og beredskapsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med
rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og
i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt
på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig
sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for
å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre om
å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte utlendinger
skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning. Herunder
bes regjeringen om følgende:
Vurdere endring
i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre
uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.
Intensivere samarbeid med IOM for å sikre
økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.
Utvide 48-timersregelen til å omfatte
flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke
dialogen med de sentrale returlandene.
Fortsette arbeidet med å differensiere
ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere
returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.
Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning
og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for
ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig
å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag
til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser
med sikte på å oppnå innstramminger.
Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med
nærstående land om dette.
Opprette en hurtigfil for asylsøkere som
blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg
av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres
til opprinnelseslandet ved avslag.»
Anmodningsvedtak nr. 96, 3. desember 2015 (Kommunal-
og moderniseringsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere behovet
for å øke rammen til Husbanken.»
Anmodningsvedtak nr. 102, 3. desember 2015 og likelydende
vedtak nr. 320, 15. desember 2015 (Samferdselsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte
bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett 2016.»
Anmodningsvedtak nr. 141 a), 8. desember 2015 (Landbruks-
og matdepartementet):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram i revidert nasjonalbudsjett
for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere
å unngå utbygging av dyrka mark.»
Anmodningsvedtak nr. 218, 11. desember 2015 (Nærings-
og fiskeridepartementet):
«Stortinget ber regjeringen styrke Konkurransetilsynets
innsats overfor dagligvaremarkedet, og hvis behov, på egnet måte
komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av konkurranseloven.»
Anmodningsvedtak nr. 436:2, 12. januar 2016 (Justis-
og beredskapsdepartementet):
«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette
for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn
av familier som har fått opphold. I forbindelse med integreringsmeldingen
bes regjeringen legge frem forslag som gjør at barn av familier
som har stor sannsynlighet for opphold, også kan tilbys gratis kjernetid
i barnehage, herunder vurdere tilbudet til 2- og 3-åringer.»
Komiteen tar omtalen til orientering.
Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel
11.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel
7 Komiteens tilråding.
Det vises til omtale av overgangsordning for
veibruksavgift på naturgass i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel
4.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2016,
og fremmer følgende forslag:
«I
Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i
Stortingets vedtak av 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff
del I:
§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:
c) naturgass per Sm3:
kr 0,00
II
Endringen under I gjøres gjeldende med virkning fra
1. januar 2016.
III
Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i
Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff del II:
§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:
d) LPG per kg: kr 0,69.
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at denne overgangsordningen er en direkte subsidie av fossilt drivstoff
og dermed CO2-utslipp.
Dette medlem ønsker å øke veibruksavgiften på
bensin med 50 øre og på autodiesel med 1 krone og fremmer derfor
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:
Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel
innblandet i mineralolje og andel biogass innblandet i naturgass,
inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregning av avgiften etter
første ledd bokstav a til c.
For bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet
i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder
for henholdsvis bensin og mineralolje til framdrift av motorvogn
etter første ledd.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
og svovelavgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel
6.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel
7 Komiteens tilråding.
Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel
3.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel
5.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet foreslår å oppheve vedtak om flypassasjeravgift,
og fremmer følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om flypassasjeravgift:
§§ 1-4 oppheves.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti skulle
ønske flypassasjeravgiften ble utformet klokere enn dagens forslag. Dette medlem mener
det er viktig å motivere flyselskapene til å slippe ut mindre utslipp
per flyreise, ikke nødvendigvis bare begrense antall flyreiser.
Videre mener dette medlem det er viktig å utvikle
klimavennlige alternative reisemåter som et alternativ til fossile
flyreiser så folk kan velge en annen måte å reise på.
Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel
19.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på alkohol:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| | |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie
drikkevarer |
| | |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 7,53 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m. 2,7 | 3,37 per liter |
| over 2,7 t.o.m. 3,7 | 12,66 per liter |
| over 3,7 t.o.m. 4,7 | 21,93 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,90 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som
er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om
forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på tobakksvarer
mv.:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende
beløp:
Produkt | Kr | |
| | |
Sigarer | 2,58 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,58 | per stk. |
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning | 2,58 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 1,04 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 1,04 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser | 0,0393 | per stk. |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som
reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf.
tolloven § 4-20.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 3. desember 2015 om avgift på motorvogner mv.:
§ 2 Avgiftsgruppe A, NOx-utslipp
(mg/km) skal lyde:
Over 0 – sats per enhet (kr) – 63,75.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 3. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff:
§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:
1. svovelfri mineralolje
(under 10 ppm svovel): kr 3,94,
2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm
svovel): kr 4,00,
3. annen mineralolje: kr 3,50.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om grunnavgift på mineralolje
mv.:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,72 per liter.
For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,147 per liter.
Avgiftsplikten omfatter ikke
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) drivstoff som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK):
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift
på HFK og PFK betales med kr 0,402 per kg multiplisert med den GWP-verdi
(global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen
representerer.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og
PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet
kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel
i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt
og at avgiften skal betales etter sjablongsatser. Departementet
kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for
avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgifter på alkoholfrie
drikkevarer mv.:
§ 1 bokstav a pkt. 2 skal lyde:
Basert på frukt, bær eller frønnsaker og tilsatt kunstig
søtstoff: kr 3,27.
§ 1 bokstav b pkt. 2 skal lyde:
Basert på frukt, bær eller frønnsaker og tilsatt kunstig
søtstoff og som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 19,92.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om CO2-avgift på
mineralske produkter:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 0,97 per liter.
Mineralolje
til innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 1,13 per liter,
til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 1,13 per liter,
til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien: kr 0,33 per liter,
til fiske og fangst i nære farvann: kr
0,29 per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,18
per liter,
b) bensin: kr 1,02 per liter,
c) naturgass: kr 0,88 per Sm3,
d) LPG: kr 1,32 per kg.
Det skal betales avgift med kr 0,06 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter
som leveres til
a) industri
og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter
klimakvoteloven.
c) Fritaket i § 2 første ledd bokstav g
kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje
og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om CO2-avgift på
mineralske produkter:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) mineralolje
(generell sats): kr 1,12 per liter.
Mineralolje
til innenriks kvotepliktig
luftfart: kr 1,40 per liter,
til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle
privatflyginger: kr 1,40 per liter,
til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien: kr 0,40 per liter,
til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,36
per liter,
som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,46
per liter,
b) bensin: kr 1,26 per liter,
c) naturgass: kr 1,09 per Sm3,
d) LPG: kr 1,64 per kg.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstrepartis alternative reviderte nasjonalbudsjett
foreslår å senke innslagspunktet for CO2-komponenten
fra 95 gram CO2/km til 80 gram CO2/km og at utslipp i intervallet 80 til
120 gram/km ilegges sats på 815,24 kroner per gram CO2/km. Det gjøres tilsvarende endringer
i slagvolumkomponenten, som benyttes til beregning av engangsavgift
for biler som ikke har oppgitt CO2-utslipp.
Satsen på de neste 40 g/km settes til 815,24 kr per g CO2/km, samt at NOX-komponenten økes
til 200 kr per mg/kg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å gjeninnføre særavgiften på båtmotorer og fremmer derfor følgende
forslag:
«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om båtmotoravgift:
§ 1 Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer)
på minst 9 hk med kr 170,00 per hk. Avgiftsplikten omfatter også
båtmotorer til bruk i vannscootere eller jetski og motorblokker
til båtmotorer, men ikke elektriske motorer. Departementet kan gi
forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget
for avgiften.
§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer
som
a) fra produsents,
importørs eller forhandlers lager
b) innføres som reisegods, flyttegods
eller arvegods etter tolloven § 5-1,
c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents, importørs
eller forhandlers lager,
e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven
kapittel 6,
f) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over
merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og
hekkaggregater,
g) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret,
unntatt fritidsbåter,
h) brukes i Forsvarets marinefartøy,
i) returneres til selger i utlandet på
grunn av reklamasjon.
j) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring,
avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
å reversere endringen i tollfri kvote for alkohol og tobakk fra
2014 og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen reversere omleggingen
av tollfri kvote for alkohol og tobakk.»
I mai 2016 ble biltjenestene i Utenriksdepartementet
og Forsvarsdepartementet innlemmet i regjeringens biltjeneste. Det
foreslås å redusere kap. 100 post 1 med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende
utgiftsøkninger under kap. 20 post 1 og kap. 21 post 1.
For å dekke økte utgifter til spesialutsendingene på
utlendingsfeltet foreslås det at bevilgningen under kap. 100 post
1 økes med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under Justis-
og beredskapsdepartementets kap. 490 post 72.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 100
post 1 økt med 0,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved innføringen i 2015 av nøytral merverdiavgift i
staten ble bevilgningen på posten redusert. En gjennomgang viser
at uttrekket på posten var for høyt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert
nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til næringsfremme-,
kultur- og informasjonsformål med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
115 | | Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål | |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur-
og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes
under post 1, reduseres med | 1 000 000 |
| | fra kr 49 242 000 til
kr 48 242 000» | |
Norge skal innbetale 110 mill. USD til Asian
Infrastructure Investment Bank (AIIB) over fem år, hvorav 22 mill.
USD i 2016.
På grunn av svekket kronekurs foreslås det å
øke kap. 116 post 90 med 17,6 mill. kroner for å kunne innfri Norges
forpliktelse i 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningene til EØS-finansieringsordningene
(2009–2014) med samlet 414,1 mill. kroner. Norge, Island og Liechtenstein
har forpliktet seg til å stille til rådighet inntil 1,8 mrd. euro gjennom
EØS-finansieringsordningene i perioden 2009–2014.
Våren 2015 viste det seg at flere prosjekter
under 2009–2014 ordningen var forsinket og ikke ville bli ferdigstilt
innen ordinær frist. EØS-landene besluttet i 2015 å forlenge fristen
for når enkelte prosjekter må være gjennomført for å få støtte,
fra april 2016 til april 2017. Landene har mot slutten av 2015 gitt
oppdaterte anslag for prosjektene.
Bevilgningen på kap. 117 post 75 foreslås økt med
257,4 mill. kroner.
Bevilgningen på kap. 117 post 76 foreslås økt med
156,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Avtale om nye EØS-finansieringsordninger 2014–2021
ble underskrevet av Europakommisjonen og giverlandene i juli 2015.
Samtykke til ratifikasjon av avtalen er forelagt Stortinget i Prop.
119 S (2015–2016).
Administrative kostnader i 2016 anslås til 81,8 mill.
kroner og dekkes innenfor den samlede rammen for ordningene. Av
dette gjelder om lag 75 mill. kroner ordningenes sekretariat i Brussel,
Financial Mechanism Office (FMO). Resterende beløp gjelder i hovedsak
administrative utgifter i Utenriksdepartementet. Det forventes ikke
utbetalinger av tilskuddsmidler under de nye EØS-ordningene i 2016.
Det foreslås 45 mill. kroner på kap. 117 post
77 (Ny).
Det foreslås 37 mill. kroner på kap. 117 post
78 (Ny).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag under post 77 og 78.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet over flere år har foreslått å kutte i bevilgningene
til EØS-midler. Dette medlem understreker at norske
styresmakter hele tiden har presisert at Norge ikke har en formell
plikt til å videreføre ordningen med EØS-midler.
Dette medlem viser til at Riksrevisjonen
i sin rapport fra 2013 skriver at det er usikkert i hvor stor grad
det kan dokumenteres at de norske EØS-midlene har medvirket til
sosial og økonomisk utjevning. Dette medlem understreker
at norske bevilgninger som skal bekjempe fattigdom og sosiale forskjeller,
bør benyttes der man kan får store effekter av midlene. Dette
medlem mener det finnes mer effektive måter å motvirke fattigdom
på enn å bevilge store årlige beløp som EØS-midler. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn at post 77 og 78 ikke
etableres med bevilgning på hhv. 45 mill. kroner og 37 mill. kroner,
slik regjeringen har foreslått.
Dette medlem går på denne bakgrunn
imot regjeringens forslag.
Bevilgningen under kap. 118 post 71 Støtte til
utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter omfatter
blant annet støtte til en demokratisk utvikling i Nord-Kaukasus,
fred- og forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske
befolkningen på Kypros, frivillige bidrag til reformarbeidet i Europarådet
mv. Det foreslås at bruksområdet for posten utvides til også å omfatte
sekondering av sivilt og militært personell knyttet til sårbare
stater, stabiliseringsinnsats og sikkerhetssektorreform.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere
bevilgningen til prosjektsamarbeid med Russland, Nord-Kaukasus,
med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
118 | | Nordområdetiltak mv. | |
| 71 | Støtte til utvikling av
samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan
overføres, kan nyttes under post 1, reduseres med | 4 000 000 |
| | fra kr 60 905 000 til
kr 56 905 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 24 mill.
kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede regionale
tiltak som bl.a. Nilen-initiativet, og til et regionalt afrikansk
program for hiv, aids, reproduktiv helse og rettigheter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og går imot regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
forslaget fra forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene
om å opprettholde nivået på denne posten. Dette medlem vil særlig
fremheve viktigheten av det regionale afrikanske program for hiv,
aids, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, i en tid hvor
dette er under sterkt press internasjonalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å
redusere regionbevilgning Asia med 10 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
151 | | Bistand til Asia | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres, reduseres med | 10 000 000 |
| | fra kr 591 500 000 til
kr 581 500 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Norge inngikk i desember 2015 avtale om betaling
av inntil 6,3 mill. USD for leveranse av uran til sivile formål
fra Kasakhstan til Iran.
Samlet foreslås det økte utgifter på 54,9 mill. kroner,
fordelt på kap. 152 post 78 og kap. 164 post 72.
Bevilgningen på kap.152 post 78 foreslås økt med
28 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016
og foreslår å redusere regionbevilgning Midtøsten og Nord-Afrika
med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
152 | | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres, økes med | 18 000 000 |
| | fra kr 556 000 000 til
kr 574 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås redusert med 12,8 mill. kroner.
Reduksjonen vil innebære noe redusert tilskudd til internasjonale
organisasjoner og nettverk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen
til sivilt samfunn med 12,8 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 17 000 kroner til tidligere vedtatt
budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | |
| 70 | Sivilt samfunn,
kan
overføres, økes med | 17 000 |
| | fra kr 1 955 471 000 til
kr 1 955 488 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
forslaget fra forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene
om å opprettholde nivået på denne posten. Dette medlem vil særlig
fremheve viktigheten av å støtte internasjonale organisasjoner og
nettverk som arbeider internasjonalt med seksuelle og reproduktive
rettigheter, i en tid hvor dette arbeidet er under sterkt press
internasjonalt og er avhengig av sterke stemmer fra sivilt samfunn.
For å finansiere økninger på andre poster innenfor
bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på post
75 med 5,5 mill. kroner og bevilgningen på post 95 med 16,5 mill.
kroner.
Samlet foreslås det reduksjoner på 22 mill.
kroner i bevilgningene til Norfund.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at Samerådet ikke har fått fornyet sin rammeavtale for
internasjonalt menneskerettighetsarbeid. Dette medlem foreslår
en økning på denne posten slik at dette viktige arbeidet for urfolks
rettigheter kan fortsette.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | |
| 72 | Menneskerettigheter,
kan overføres, økes med | 500 000 |
| | fra kr 298 300 000 til
kr 298 800 000» | |
Bevilgningen på posten foreslås økt med 26,9 mill.
kroner, jf. omtale under kap.152 post 78.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til tilskuddsordningen
«Utvikling og nedrustning» som finansieres over denne posten. Det
forutsettes at denne tilskuddsordningen utlyses i 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. 199 S (2015–2016) hvor en enstemmig komité slår fast
at Norge skal
«arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og
bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser,
innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning
med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar
avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig
for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»
Dette medlem foreslår en økning
på 10 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner bevilges til organisasjoner
som arbeider internasjonalt med nedrustning, og 5 mill. kroner er
øremerket Norges arbeid med å sikre et rettslig bindende rammeverk
mot kjernevåpen. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 36,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette
medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
164 | | Fred, forsoning og
demokrati | |
| 72 | Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, kan
overføres, økes med | 36 900 000 |
| | fra kr 154 700 000 til
kr 191 600 000» | |
Det nye forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen
er under bygging. Byggekostnadene ble ved kontraktsinngåelsen i
2013 beregnet til 527 mill. kroner, men vil på grunn av svekket
krone bli høyere. Noe av kostnadsøkningen dekkes inn gjennom endringer som
har gitt besparelser og gjennom dagbøter som følge av forsinket
levering. Det er ventet at skipet ferdigstilles høsten 2016.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 21 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For å finansiere økninger på andre poster innenfor
bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For å finansiere økninger på andre poster innenfor
bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 13,4 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede
prosjekter, bl.a. FNs bosettingsprogram.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For å finansiere økninger på andre poster innenfor
bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 1,8 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede
prosjekter.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter
til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp
(ODA) og belastes bistandsbudsjettet. De ODA-godkjente flyktningutgiftene
i 2016 anslås nå 10,3 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett
2016.
Det vises til nærmere omtale av bevilgningene under
Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-
og likestillingsdepartementet.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10,3
mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For å finansiere økninger på andre poster innenfor
bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten
med 35 mill. kroner. Reduksjonen er bl.a. knyttet til Unitaid.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016
og foreslår å redusere bevilgningen til UNDP med 4,1 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på
4,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP), reduseres
med | 4 100 000 |
| | fra kr 565 000 000 til
kr 560 900 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning/reduksjon på 50 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 74 | FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), økes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 350 000 000 til
kr 400 000 000» | |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016
og foreslår å redusere bevilgningen til UNRWA med 12,5 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 12,5 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 75 | FNs organisasjon for
palestinske flyktninger (UNRWA), reduseres med | 12 500 000 |
| | fra kr 125 000 000 til
kr 112 500 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning/reduksjon på 50 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 75 | FNs organisasjon for
palestinske flyktninger
(UNRWA), økes med | 50 000 000 |
| | fra kr 125 000 000 til
kr 175 000 000» | |
Bevilgningen på kap. 170 post 78 gjelder andelen av
pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner som kan rapporteres
som offisiell bistand (ODA). Ved Stortingets behandling av 2016-budsjettet
ble bevilgningen redusert med 25 mill. kroner fra regjeringens budsjettforslag.
Reduksjonen medfører at det ikke er mulig å dekke alle pliktige
bidrag til internasjonale organisasjoner.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ved Stortingets behandling av 2016-budsjettet ble
bevilgningen på posten redusert med 25 mill. kroner fra regjeringens
budsjettforslag. Reduksjonen medfører at det ikke er mulig å innfri
avtalefestet bidrag til Verdensbanken.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Kapitaløkningene i de fleste utviklingsbankene er
avtalt i utenlandsk valuta, deriblant kapitaløkningen i Den afrikanske
utviklingsbanken (AfDB) som Norge har forpliktet seg til.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,4
mill. kroner til å dekke merutgifter som følge av endrede valutakursforutsetninger.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Norge deltar i EU-programmet ISA2 (Interoperability
solutions and common frameworks for European public administrations,
businesses and citizens as a means for modernising the public sector).
For å dekke Kunnskapsdepartementets andel av utgiftene til programmet
foreslås det å øke bevilgningen på posten med 350 000 kroner.
Økningen er en del av en større omdisponering på
13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap.
283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring
til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets
andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for
offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21),
dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap.
260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale
under disse postene.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Samisk videregående skole i Karasjok har fått økt
husleie til Statsbygg som følge av et tilbygg for byggfag og ombygging
av spesialrom. For å dekke deler av den økte husleien foreslås det
å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende
reduksjon på post 45.
Komiteen viser til forlik om
revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til
Sameskolen i Hattfjelldal, opprettholdelse i ett skoleår i påvente
av alternativ organisering, med 3,3 mill. kroner, tilsvarende en
økning på 4 791 000 kroner i forhold til tidligere vedtatte budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 4 791 000 |
| | fra kr 88 642 000 til
kr 93 433 000» | |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av statsbudsjettet
for 2016, der Senterpartiet var sterkt uenig i regjeringens forslag om
å legge ned sameskolen i Midt-Norge. Disse medlemmer frykter
at dersom denne beslutningen blir gjennomført fra kommende skoleår,
så vil det medføre at det sårbare kompetansemiljøet som er bygget
opp i og rundt skolen i Hattfjelldal, pulveriseres, noe som ikke
bare vil ramme de elevene som får verdifull språkundervisning fra
skolen, men hele det sørsamiske miljøet i både Norge og Sverige. Disse medlemmer ser
positivt på at det i forbindelse med forliket mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre er besluttet å gi sameskolen i Midt-Norge
midler til fortsatt drift.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 1. Se omtale
under post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Endrede prognoser viser et anslått merbehov
til grunnskoleopplæring på 52 mill. kroner og et anslått mindrebehov
til videregående opplæring på 50,7 mill. kroner. Det foreslås derfor
å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen hovedmerknad.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 45,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 45,9 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 65 | Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres, økes med | 45 900 000 |
| | fra kr 334 218 000 til
kr 380 118 000» | |
Sammenlignet med anslaget i saldert budsjett
gir nye prognoser et økt inntektsanslag på 25,2 mill. kroner. Det
meste av økningen skyldes en oppjustering av anslaget for andelen
av personer fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn 12 måneder,
fra 60 pst. til 65 pst. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på posten med 25,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Tilskudd rettet mot permitterte og oppsagte
lærlinger
I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen
for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som
er sterkest berørt av lavere oljepris. Nedgangstider i enkelte næringer
fører til at antall permitterte og oppsagte lærlinger stiger. Regjeringen
vil gi fylkeskommunene et midlertidig øremerket tilskudd slik at
lærlinger som har fått avbrutt opplæringen, raskt kan få en ny læreplass.
Det kan være aktuelt å bruke noe av midlene på å styrke fylkeskommunenes
kapasitet til å gi gode tilbud om å fullføre til fagbrev gjennom
Vg3 i skole. Fylker der ledigheten har økt mest, vil bli prioritert.
Det foreslås 15 mill. kroner til dette tilskuddet.
Det er bevilget 20 mill. kroner til utvidet
forsøk med gratis deltidsplass i SFO. Forsøkene starter høsten 2016,
og det gir et behov for 10 mill. kroner i 2016 til dette. Det foreslås
derfor å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner i 2016.
Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen
på posten gi et tilskudd på 2,5 mill. kroner til WorldSkills Norway.
Midlene skal benyttes til deltakelse i yrkes-EM i Gøteborg, arrangering
av yrkes-NM 2016 i Bergen og andre tiltak som kan øke interessen
for og rekrutteringen til fag- og yrkesopplæring.
Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen
på posten gi et tilskudd til Folkehøgskolerådet på 300 000 kroner
for å utføre koordinerende oppgaver ved bruk av folkehøyskoler i
arbeidet med bosetting av unge flyktninger.
Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen
på posten gi et tilskudd til Norsk Folkemuseum på 700 000 kroner
for forvaltning av nettstedet minstemme.no fra 1. august 2016. Minstemme.no
er et supplerende undervisningsopplegg som skal fremme demokrati
og deltakelse i barnehage og skole. Forvaltningsansvaret har til
nå ligget hos Senter for IKT i utdanningen, men overføres fra 1. august
2016 til Eidsvoll 1814, som er en avdeling av Norsk Folkemuseum.
Norsk Folkemuseum er en stiftelse som mottar årlige tilskudd over
Kulturdepartementets kap. 328 post 70.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Omprioritering for kunnskapsbasert omstilling på
Sør- og Vestlandet
Det er i 2016 bevilget 100 mill. kroner til
stipender for at ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent
lærerutdanning kan ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU/PPU-Y)
eller yrkesfaglærerutdanning (YFL). Det er et mindrebehov for stipender
på til sammen 40,8 mill. kroner. Samtidig er det økt behov for tiltak
for å avhjelpe arbeidsledighet og medvirke til kunnskapsbasert omstilling
på Sør- og Vestlandet. I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen
innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene
som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår
derfor å omprioritere 40,8 mill. kroner av de opprinnelige stipendmidlene
til henholdsvis flere studieplasser i PPU og omstilling gjennom
investeringer i vitenskapelig utstyr til universiteter og høyskoler
på Sør- og Vestlandet, samt økt bevilgning til de regionale forskningsfondene.
Se omtale under kap. 260 post 50, kap. 281 post 45, kap. 287 post
60 og kap. 2410 post 50 og post 72.
Over 10 000 lærere har søkt om videreutdanning innenfor
strategien Kompetanse for kvalitet i 2016. Skoleeier har godkjent
6 635 søknader, av disse er 4 419 søknader i de prioriterte fagene
engelsk, matematikk og norsk. Måltallet for antall deltakere har
siden høsten 2015 vært 5 050, som i utgangspunktet gir mulighet
til å gi 5 300 lærere tilbud med en forutsetning om fem pst. frafall,
jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet. Regjeringen
foreslår å øke antall studieplasser slik at om lag 5 600 lærere får
tilbud om videreutdanning i studieåret 2016–2017. Med dette vil
så mange som mulig av de som har søkt innenfor matematikk, norsk
og engelsk få tilbud. Budsjetteffekten av dette er 40 mill. kroner
i 2016.
Dagens måltall på 5 050 studieplasser anslås
å innebære et mindrebehov på 80 mill. kroner i 2016 til strategien
Kompetanse for kvalitet. Mindrebehovet skyldes hovedsakelig lavere
utgifter til å finansiere studieplasser enn antatt, og at satsene
i ordningen ikke er prisjustert. Med regjeringens forslag om å gi flere
lærere tilbud anslås mindrebehovet til 40 mill. kroner.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 80,8 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til GSIs indikator for andelen årsverk til undervisningspersonale
uten godkjent utdanning for de fag og trinn de har undervisning
i. Etter denne indikatoren er det om lag 4 pst. av årsverkene til
undervisningspersonale i grunnskolen som ikke har godkjent utdanning
i undervisningsåret 2015–2016. Det tilsvarer 2036 årsverk i grunnskolen. Dette
medlem viser videre til at SSB gjennom KOSTRA publiserer
en beslektet indikator om utdanningsbakgrunn for lærere ansatt i
hele grunnskolesektoren. Ut fra denne indikatoren er det om lag
12 pst. av lærere i grunnskolesektoren som enten hadde utdanning
på videregående/lavere nivå eller universitets- og høgskoleutdanning
uten pedagogisk utdanning i 2014. Det tilsvarer om lag 9 325 lærere.
SSB publiserer også en slik indikator for lærere ansatt i videregående opplæring.
Ut fra denne indikatoren er det om lag 20 pst. av lærerne i videregående
opplæring, eller 5 123 lærere, som mangler formell undervisningskompetanse.
Dette medlem har merket seg regjeringens begrunnelse
for å redusere i bevilgningen på posten, men mener søkertallene
til studieplasser til strategien Kompetanse for kvalitet viser lærernes
interesse for videreutdanning, og at dette burde vært imøtekommet
i større grad, spesielt med tanke på de skjerpede kompetansekravene
som er vedtatt og det høye antallet med ansatte som mangler formell
undervisningskompetanse, jf. statistikken fra GSI og SSB.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er svært uheldig at mange lærere som har søkt om å få ta videreutdanning
får avslag om dette, og at regjeringen foreslår å redusere midlene
som var avsatt til dette formålet i Statsbudsjettet for 2016. Dette
medlem foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i
forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 40,8
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 22 | Videreutdanning for lærere og skoleledere,
reduseres med | 40 800 000 |
| | fra kr 1 324 132 000 til
kr 1 283 332 000» | |
I Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet
ble det informert om at midlene på posten skal brukes til å prøve
ut tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring ved hjelp
av effektevaluering. Midlene blir tildelt til utvalgte fylkeskommuner
og forskningsmiljø etter konkurranse. Da budsjettforslaget ble lagt
fram, ble det lagt til grunn at forskningen skulle settes i gang
høsten 2016, og at de resterende midlene skulle brukes til å avslutte
dagens ordning med stimuleringstilskudd til fylkeskommunenes arbeid
mot frafall våren 2016. Gjennom anbudsprosessen med forskningsmiljøene
har det kommet fram at det er nødvendig å starte planleggingen og
forberedelsene av tiltakene som skal prøves ut tidligere. Alle midlene
på posten må derfor brukes på forsknings- og utviklingsprosjektene
i 2016.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Den fireårige ordningen med økt lærertetthet
på ungdomstrinnet startet skoleåret 2013–2014 og løper ut skoleåret
2016–2017. Tilskuddet går til kommuner som skoleåret 2011–2012 hadde
en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer i
ordinær undervisning på ungdomstrinnet, og grunnskolepoeng under
snittet for landet.
Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet
om å lyse ut et forskningsoppdrag som evaluerer effekten av å tildele
ekstra midler til økt lærertetthet på 8.–10. trinn. Hensikten med
evalueringen er å få svar på om denne tilskuddsordningen har en
effekt på elevenes læringsutbytte, samt eventuelt andre utfallsmål
som læringsmiljø. Evalueringen er forventet å være ferdig i løpet
av 2017.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016
ble bevilgningen økt med 320 mill. kroner fra høsten 2016. Fordelingen
av disse midlene ses i sammenheng med de 370,4 mill. kronene på
posten som i 2016 skal fordeles på 100 kommuner som har flere elever
per lærer enn landssnittet. Fra og med 2017 tas det sikte på at
alle midlene, totalt 690,4 mill. kroner i 2016, skal fordeles etter
grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Alle kommuner
skal motta midler. Midlene til forskningsprosjektet om effekter
av økt lærerinnsats – LÆREEFFEKT – omfattes ikke av den nye fordelingen.
Den økte bevilgningen på 320 mill. kroner skal i 2016 fordeles på
en slik måte at hver kommune mottar det den ville mottatt om hele
beløpet på 690,4 mill. kroner ble fordelt etter grunnskolenøkkelen.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Lycée International har mistet godkjenningen
til å drive friskole med rett til statstilskudd etter utløpet av
skoleåret 2015–2016. Dette skyldes en rekke brudd på friskoleloven.
Stortinget bevilget 2,4 mill. kroner til skolen i 2016 på en ny
tilskuddspost kap. 227 post 77, slik at den kan drive videre uten
godkjenning i 2016. Et flertall av medlemmene i kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ba samtidig om at «regjeringen vurderer
løsninger slik at skoletilbud som dette kan fortsette videre».
Regjeringen tar ikke sikte på å fremme forslag
om at særtilskuddet videreføres utover skoleåret 2016–2017. Kunnskapsdepartementet
vil varsle skolen om dette, og samtidig gjøre oppmerksom på at den
har adgang til å fremme ny søknad om godkjenning etter friskoleloven
for oppstart høsten 2017. Dette fordrer at skolen gjør tilpasninger
i sin nåværende organisering for å tilfredsstille de krav som loven
setter.
Friskoleloven gir hjemmel til å godkjenne norske grunnskoler
i utlandet. Godkjenning etter friskoleloven bidrar til å sikre kvaliteten
på opplæringen, bl.a. ved at skolene følger norske læreplaner og
har norsk som undervisningsspråk. Det er per i dag elleve norske
grunnskoler i utlandet som er godkjent etter friskoleloven. Alternativet
er skoletilbud som organiseres utenfor friskoleloven. Det finnes
ingen fast budsjett- eller regelordning for slike skoler. Statlig
finansiering av skoler uten godkjenning vil kunne bidra til å undergrave
hensikten med regelverket.
Komiteen tar omtalen til etterretning.
Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2016 ble det særskilte tilskuddet til musikklinjen ved Oslo
By Steinerskole (OBS) økt med 2,1 mill. kroner, sammenlignet med
forslaget i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet. OBS
fikk med dette et særskilt tilskudd på 4,1 mill. kroner. Kongshaug
musikkgymnas mottok et særskilt tilskudd på 3,6 mill. kroner. Flertallet
i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, bestående av medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hadde
følgende merknad, jf. Innst. 12 S (2015–2016):
«Flertallet forutsetter at bevilgningen til OBS og Kongshaug
musikkgymnas likebehandles i kommende budsjetter. Flertallet ber
regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme
tilbake med en vurdering av konsekvenser av likebehandling for skoler
med tilsvarende tilbud.»
Kunnskapsdepartementet viser til at alle frittstående
videregående skoler, som er godkjent etter friskoleloven, mottar
lovfestet tilskudd på grunnlag av gjennomsnittlige utgifter i offentlige
videregående skoler. Satsene beregnes for hvert utdanningsprogram.
De seks skolene som er godkjent for utdanningsprogrammet musikk,
dans og drama mottar ordinært tilskudd for dette faglige tilbudet,
noe som sikrer at disse skolene blir likebehandlet tilskuddsmessig
etter loven. Kunnskapsdepartementet legger opp til å videreføre det
særskilte tilskuddet til Kongshaug Musikkgymnas og Oslo By Steinerskole
på samme nivå og med samme fordeling som i 2016. Kunnskapsdepartementet
viser i denne sammenheng til at disse to skolene er de eneste friskolene
som er godkjent for programområdet musikk, men ikke dans eller drama.
Komiteen tar omtalen til etterretning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke driftstilskudd
frittstående skoler/internat med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
228 | | Tilskudd til frittstående skoler mv. | |
| 71 | Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning, økes med | 12 000 000 |
| | fra kr 1 520 416 000 til kr 1 532 416 000» | |
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med
8,8 mill. kroner. Av dette skal 3,6 mill. kroner finansiere gratis
kjernetid i barnehage for to- og treåringer som er innvilget opphold
i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak, jf. omtale under kap.
490 post 60.
5,2 mill. kroner av reduksjonen er en del av
en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren
i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av
deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21)
og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett
knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen
av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene
(kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap.
231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post
21. Se også omtale under disse postene.
I 2016 er det etablert en ordning der barnehageeier
kan søke om tilretteleggingsmidler for ansatte som ønsker kompetanseheving.
Midlene kan blant annet benyttes til å dekke vikarutgifter når den
ansatte er på studiesamling. Utbetalingen for studieåret 2016–2017
vil skje i to omganger, med første utbetaling høsten 2016 og andre
utbetaling våren 2017. Det foreslås på denne bakgrunn at Stortinget
samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd
ut over gitt bevilgning på kap. 231 post 21 slik at samlet ramme
for gammelt og nytt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under kapittel 7 Komiteens
tilråding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at kvalitetsutviklingen av barnehagene handler om økt kompetanse
og god bemanning, der minimum 50 pst. er pedagogutdannet. Dette
til forskjell fra regjeringen som vil bryte med den nordiske barnehagetradisjonen
og gjøre barnehagen mer skolsk. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen til kompetansepotten for barnehagene med 20 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 11,25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette
medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
231 | | Barnehager | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under post 51, økes med | 11 250 000 |
| | fra kr 419 255 000 til
kr 430 505 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 33,4
mill. kroner i 2016, hovedsakelig som følge av endringer i valutakurs.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Kristiansand folkehøyskole ble godkjent for
oppstart i skoleåret 2015–2016, og det ble bevilget 3,4 mill. kroner
til skolen i statsbudsjettet for 2015. Ved en feil ble ikke helårseffekten
innarbeidet i budsjettforslaget for 2016. Det foreslås derfor å
øke bevilgningen på posten med 4,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert
nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen med 0,6 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 0,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
255 | | Tilskudd til freds- og
menneskerettssentre | |
| 72 | Stiftelsen Arkivet, økes med | 600 000 |
| | fra kr 25 522 000 til
kr 26 122 000» | |
Regjeringen mener programmet Basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA) bør ha et navn som tydeligere kommuniserer
tilskuddsordningens rolle som virkemiddel i kompetansepolitikken,
ikke minst sett i lys av omstilling i arbeidslivet som krever kompetansepåfyll.
Det foreslås derfor å endre navn på programmet til Kompetanse+.
Programmet vil bestå av to komponenter Kompetanse+ arbeid (tidligere
BKA) og Kompetanse+ frivillighet (tidligere Basiskompetanse i frivilligheten).
I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen
for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som
er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen mener det er
viktig å bidra til at voksne som trenger det, får muligheten til
å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sin tilknytning til arbeidslivet.
BKA-ordningen har lagt til rette for at arbeidsgivere kan gi ansatte
muligheten til å styrke slike ferdigheter. Synkende investeringer
i olje-, verfts-, og leverandørindustrien, særlig på Sør- og Vestlandet,
gjør dette ekstra aktuelt i år. Regjeringen foreslår å styrke nye
Kompetanse+ arbeid med 15 mill. kroner i 2016.
Den økte flyktningetilstrømningen til Norge
høsten 2015 medfører behov for nye og mer fleksible løsninger for
opplæring i norsk og i grunnleggende ferdigheter. Flere studieforbund
og andre deler av frivilligheten gjør en viktig innsats for norskopplæring av
flyktninger, og regjeringen vil bidra til dette gjennom en styrking
av nye Kompetanse+ frivillighet med 5 mill. kroner i 2016.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
20 mill. kroner i 2016.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
(REK) og universitetene er tildelt midler til utprøving av et nytt
regelverk for klinisk utprøving av legemidler til mennesker. Enkelte
av prosjektkostnadene vil ikke påløpe i 2016, men i senere år. Det
foreslås å trekke tilbake 2,2 mill. kroner fra universitetene i
2016, og følgelig redusere bevilgningen på posten.
Kunnskapsdepartementet har i 2016 tildelt midler
til utvikling av kompletterende utdanning for flyktninger og andre
grupper med ferdig utenlandsk utdanning og/eller arbeidserfaring
for å oppnå formell kompetanse som lærer og sykepleier. Det er videre
satt av midler til studieplasser innenfor disse fagområdene. Det
er behov for tilsvarende utvikling av kompletterende utdanninger
innenfor realfags- og teknologiutdanninger. Det foreslås derfor
en bevilgning på 2 mill. kroner til dette formålet i 2016.
Det er for 2016 bevilget 150 mill. kroner til
universiteter og høyskoler over kap. 260 post 50 til gjennomføring
av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren, jf. Innst.
12 S (2015–2016) og Prop. 1 S (2015–2016). Av disse midlene har
Kunnskapsdepartementet tildelt 110 mill. kroner til de fire statlige
institusjonene som fusjonerte fra 1. januar. For å kunne støtte
opp under sammenslåinger i også den private delen av universitets-
og høyskolesektoren foreslår regjeringen å flytte 2 mill. kroner
fra kap. 260 post 50 Statlige universiteter og høyskoler til post
70 Private høyskoler.
Det er flere gjennomførte og mulig kommende sammenslåinger
av studentsamskipnader. Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra
kap. 260 post 50 til kap. 270 post 74 for også å kunne støtte opp
under slike sammenslåinger.
Det foreslås videre å redusere SAKS-bevilgningen
over kap. 260 post 50 med 4 mill. kroner i 2016. Reduksjonen er
en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering
av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets
andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200
post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets
budsjett av Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen
av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene
(kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner på kap.
231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post
21. Se også omtale under disse postene.
I statsbudsjettet for 2016 er det et mindreforbruk på
40,8 mill. kroner over kap. 226 post 22 til utdanningsstipend for
ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning.
Regjeringen foreslår å omdisponere midlene til tiltak for å avhjelpe
ledighet på Sør- og Vestlandet, hvorav deler av midlene går til studieplasser
til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved institusjoner på Vestlandet.
Se omtale under kap. 226 post 22.
Det foreslås å bevilge 6,5 mill. kroner til
å opprette 160 studieplasser i PPU over kap. 260 post 50. Studieplassene
vil bli fordelt på Universitetene i Stavanger og Bergen, og høyskolene
i Bergen og Stord/Haugesund. Se omtale under kap. 2410 for effekter
av forslaget på Lånekassens støtteposter.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 260 post 50 med 5,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016
og foreslår å øke bevilgningen til statlige universiteter og høyskoler
med 15,4 mill. i forhold til regjeringens forslag fordelt på 7,7 mill. kroner
til 200 nye studieplasser IKT og helsefag, samt 7,7 mill. kroner
til 200 nye studieplasser Sør- og Vestlandet. Dette tilsvarer en
økning på 9 680 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
økes med | 9 680 000 |
| | fra kr 31 345 716 000 til
kr 31 355 396 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen hovedmerknad.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 194,18 kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 194,18 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
økes med | 194 180 000 |
| | fra kr 31 345 716 000 til
kr 31 539 896 000» | |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
til studieplasser til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med 5,7
mill. kroner. Dette medlem viser til merknad under
kap. 226 post 22 og behovet for videreutdanning av ansatte uten
formell pedagogisk kompetanse og undervisningskompetanse og at dette
bør prioriteres høyere enn det regjeringen legger opp til.
Dette medlem vil for øvrig bemerke
at et mindreforbruk, som følge av lavere søkning til PPU inneværende
år, trolig kan tilskrives regjeringens opprinnelige krav om at søkere
måtte ha master for å kunne opptas til PPU. Dette medlem er
kjent med at kravet ikke ble frafalt før to dager før søknadsfristen
og at mange potensielle søkere nok ikke var oppmerksom på dette
og dermed unnlot å søke i år. Med tanke på det høye antallet såkalt
ufaglærte som underviser i skolen, så mener dette medlem det
vil være uklokt å heve inntakskravet for PPU og dermed gjøre det
vanskeligere for mange voksne å studere PPU.
Dette medlem viser for øvrig
til forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og
Venstre. Det foreslås her å bevilge 15,4 mill. kroner til statlige
og 0,8 mill. kroner til private universiteter og høyskoler. Senterpartiet
mener at hele beløpet bør benyttes ved statlige institusjoner.
Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningen med 16,2 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 10,48 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
økes med | 10 480 000 |
| | fra kr 31 345 716 000 til
kr 31 356 196 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det må gjøres helt andre grep på antallet og fordelingen av studieplasser
enn det regjeringen og flertallet legger opp til om en skal få til omstilling
og vekst. Dette medlem ønsker å opprette 2 000 nye
studieplasser, med 1 000 studieplasser i kostnadskategori E, 600
i kategori D og 400 i kategori C. Dette medlem viser
til flere innspill blant annet fra IKT-Norge og Abelia om økning
av studieplasser innenfor IKT og foreslår 1 000 nye studieplasser
innen IKT blant de 2 000 nye studieplassene. Videre ønsker dette
medlem 300 flere studieplasser til lærerutdanning, 200 flere
studieplasser i sykepleie, 100 innen fiskeri og havbruk, 100 innen marinteknologi,
200 plasser til PPU og 100 studieplasser i sivilingeniør innenfor
havbruk eller fornybar energi.
Til slutt ønsker dette medlem å
kutte 200 studieplasser i petroleumsfag og overføre disse til IKT, marinteknologi,
fiskeri og havbruk eller fornybar energi ved samme institusjon etter
fagmiljøenes kapasitet og kvalitet. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen med 69,28 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 75 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler,
økes med | 69 280 000 |
| | fra kr 31 345 716 000 til
kr 31 414 996 000» | |
Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra kap.
260 post 50 til post 70. Se omtale under kap. 260 post 50.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016
og foreslår å øke bevilgningen til private høyskoler med 2 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag fordelt på 0,4 mill. kroner
til 200 nye studieplasser IKT og helsefag, 0,4 mill. kroner til 200
nye studieplasser Sør- og Vestlandet samt 1,2 mill. kroner til Studieplasser
NLA, oppstart lærerutdanning, Oslo.
Dette er tilsvarende en økning på 4 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 70 | Private høyskoler, økes med | 4 000 000 |
| | fra kr 1 277 859 000 til
kr 1 281 859 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen hovedmerknad.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 6,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
260 | | Universiteter og høyskoler | |
| 70 | Private høyskoler, økes med | 6 500 000 |
| | fra kr 1 277 859 000 til
kr 1 284 359 000» | |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag
Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra kap.
260 post 50 til kap. 270 post 74. Se omtale under kap. 260 post
50.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Norsk studentorganisasjons krav om bygging av 3 000 studentboliger
i året. Dette medlem mener bygging av flere studentboliger
er et godt tiltak for å gi studenter økonomisk frihet til å konsentrere
seg om studiene. Samtidig er studentboligbygging et godt motkonjunkturtiltak som
også vil hjelpe på problemene mange byer har i sine boligmarkeder. Dette
medlem viser til høye ensomhetstall blant studenter og ber
om at boliger utformet for å forhindre ensomhet prioriteres. Dette medlem foreslår
å bygge 800 flere studentboliger i 2016, totalt 3 000 studentboliger,
og øke bevilgningen med 45,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 45,6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan
overføres, økes med | 45 600 000 |
| | fra kr 717 446 000 til
kr 763 046 000» | |
Ordningen med SFU (Sentre for fremragende utdanning)
skal bidra til utvikling av fremragende kvalitet i høyere utdanning
og synliggjøre at utdanning og forskning er likestilte oppgaver
for universiteter og høyskoler. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
(NOKUT) har ansvar for å koordinere, følge opp og synliggjøre ordningen
med SFU. Fra og med 2016 vil ordningen utvides med tre til seks
nye sentre. Det foreslås derfor å flytte 5 mill. kroner fra kap.
281 post 1 til kap. 280 post 1 til NOKUTs arbeid med å administrere
SFU-ordningen.
NOKUT gjennomfører en nasjonal spørreundersøkelse
(Studiebarometeret) om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag
fra Kunnskapsdepartementet. Studiebarometeret gjør det mulig å sammenligne
studieprogram innenfor og mellom institusjoner, og er et verktøy
for studiesøkere som ønsker å finne informasjon om studentenes oppfatninger
av kvaliteten. Undersøkelsen skal gjennomføres årlig. Det foreslås
å flytte 1,2 mill. kroner knyttet til drift av Studiebarometeret
fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 280
post 1 med 6,2 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen hovedmerknad.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 14,235 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 14,235 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
280 | | Felles enheter | |
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 14 235 000 |
| | fra kr 80 456 000 til
kr 94 691 000» | |
Kunnskapsdepartementet betaler årlig kontingent
til NORDUnet AS. NORDUnet AS organiserer samarbeidet mellom de nordiske
forskningsnettene. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med
2 mill. kroner på grunn av høyere eurokurs enn lagt til grunn i
saldert budsjett 2016.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra kap.
281 post 1 til kap. 280 post 1 knyttet til NOKUTs arbeid med å administrere
SFU-ordningen. Se omtale under kap. 280 post 1.
Det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner fra kap.
281 post 1 til kap. 280 post 1 knyttet til NOKUTs drift av Studiebarometeret.
Se omtale under kap. 280 post 1.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på kap. 281 post 1 med 6,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Vitenskapelig utstyr ved universiteter og høyskoler
på Sør- og Vestlandet
I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen
for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som
er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor
å øke bevilgningen på posten med 15,9 mill. kroner i 2016 til modernisering
av utstyrsparken ved universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet.
Midlene foreslås omdisponert fra kap. 226 post 22. Se omtale under
kap. 226 post 22.
Posten omfatter midler til investeringer til
større utstyrsinnkjøp og anskaffelser. Det foreslås å redusere posten
med 3 mill. kroner. Reduksjonen er en del av en større omdisponering
på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap.
283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til
Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets
andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for
offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21),
dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap.
260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale
under disse postene.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 281
post 45 med 12,9 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet foreslo å øke posten med 45 millioner kroner
utover regjeringens budsjettforslag ved behandling av statsbudsjettet
for 2016. Dette medlem deler regjeringens oppfatning
om at modernisering av utstyrsparken ved universiteter og høgskoler
er viktig og et virkemiddel i arbeidet med omstilling og utvikling
av nye arbeidsplasser i regioner som opplever lavkonjunktur. Imidlertid
mener dette medlem at behovet for omstilling og stimulering
til innovasjon og nyetableringer eksisterer også i andre regioner
enn på Sør- og Vestlandet.
Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med
15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 27,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres, økes med | 27 900 000 |
| | fra kr 24 867 000 til
kr 52 767 000» | |
Norge betaler årlig kontingent knyttet til Nordisk avtale
om adgang til høyere utdanning. Grunnet endring i valutakurser er
kontingenten for 2016 høyere enn tidligere anslag tilsa. Det foreslås
derfor å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner på grunn av
høyere eurokurs enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Meteorologisk institutt har i dag ti værradarer
i drift. Værradaren i Hægebostad i Vest-Agder er fra år 2000, og
må nå gjennom en omfattende oppgradering for å sikre stabil drift.
På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen
på posten med 10 mill. kroner. Økningen er en del av en større omdisponering
på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren, Kunnskapsdepartementets
andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200
post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets
budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene
til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene
(kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap.
231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21.
Se også omtale under disse postene.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
3,3 mill. kroner grunnet endringer i valutakurser og kontingentkrav
i lokal valuta for deltakelse i de ulike internasjonale meteorologiske
organisasjonene. Det er særlig lavere kontingentanslag for deltakelse
i den europeiske organisasjonen for drift og utnyttelse av meteorologiske
satellitter, EUMETSAT, som gir et lavere bevilgningsbehov på posten.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behovet for omstilling og innovasjon. Dette medlem foreslår
å bevilge 100 mill. kroner til Forny 2020 og 100 mill. kroner til Brukerstyrt
innovasjonsarena under Forskningsrådet. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 53 | Strategiske satsinger, økes med | 200 000 000 |
| | fra kr 1 256 047 000 til
kr 1 456 047 000» | |
Regjeringen vil legge til rette for etablering
av Svalbard Integrated Arctic Observing System (SIOS) i 2016. SIOS
er et norskledet samarbeid mellom institusjoner med relevant forskningsinfrastruktur
på Svalbard (laboratorier, observatorier, forskningsstasjoner, feltutstyr).
Målet er å legge til rette for tverrvitenskapelige studier av jordsystemet,
der havstrømmer, atmosfæriske og geologiske forhold, utbredelse
av is og snø, planter og dyr henger sammen i kompliserte mønstre.
SIOS vil bli organisert som et samarbeid basert på
en Memorandum of Understanding (MoU) mellom institusjonene. MoU-en
er ikke juridisk bindende. For å støtte opp om samarbeidet er det
behov for en juridisk enhet, blant annet for å ansette direktør
og driftsstab. Til dette formål vil Kunnskapsdepartementet be Universitetssenteret
på Svalbard (UNIS AS) om å opprette SIOS AS som et ikke-kommersielt
heleid datterselskap. Opprettelsen vil skje på basis av de økonomiske
og organisatoriske rammer som regjeringen har bestemt. Aksjekapital
og norsk andel av driftsmidlene vil bli dekket innenfor ordinære budsjettrammer.
Kunnskapsdepartementet vil be Norges forskningsråd om å yte et ekstra
tilskudd over kap. 285 post 54 til UNIS AS for å dekke aksjekapitalen.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner,
grunnet forsinket oppstart av enkelte prosjekter. Reduksjonen er
en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering
av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets
andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post
21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett
knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen
av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene
(kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap.
231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21.
Se også omtale under disse postene.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen
for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som
er sterkest berørt av lavere oljepris. For å understøtte nødvendig
omstilling i områder på Sør- og Vestlandet med nedgang i aktivitet
grunnet oljeprisfallet de siste årene, foreslås det å øke bevilgningen
til de regionale forskningsfondene. Bevilgningen foreslås økt med
15,9 mill. kroner, fordelt med 12,5 mill. kroner til fondsregion
Midt-Norge, øremerket FoU-prosjekter i områder med særskilt behov
for omstilling i Møre og Romsdal. De resterende midlene tildeles
fondsregionene Agder og Vestlandet. Se også omtale under kap. 226
post 22.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning
og utdanning (NIFU) har evaluert bruken av samarbeidsmidlene («15
pst.-potten») i ordningen med regionale forskningsfond. NIFU peker
på at formålet med samarbeidsmidlene blant annet har vært å få til
større FoU-samarbeidssatsinger i regi av flere fondsregioner, og
at dette bare i begrenset grad har lykkes. Videre peker NIFU på
at det har vært mange små utlysninger, og at beslutningsprosessen
for å komme fram til fellesutlysninger har vært meget krevende.
NIFUs hovedanbefaling er at nåværende ordning med samarbeidsmidler
bør avvikles, og at midlene i «15 pst.-potten» fordeles til hver
fondsregion etter samme fordelingsnøkkel som for de øvrige fondsmidlene.
Et flertall av fondsregionene støtter forslaget.
Kunnskapsdepartementet mener at forslaget fra NIFU
er hensiktsmessig i lys av formålet med regionale forskningsfond.
Kunnskapsdepartementet vil derfor endre retningslinjene for regionale
forskningsfond og fordele midlene i «15 pst.-potten» til hver fondsregion
etter samme fordelingsnøkkel som for de øvrige fondsmidlene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til de øvrige fem regionale forskningsfondene
som regjeringen ikke har tilgodesett med ekstra midler i 2016. Dette medlem er
enig i at en økning av de regionale forskningsmidlene er et riktig
virkemiddel i arbeidet med omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser
i regioner som opplever lavkonjunktur. Imidlertid mener dette
medlem at behovet for omstilling og stimulering til innovasjon
og nyetableringer er gjeldende også i andre regioner enn på Sør-
og Vestlandet. Midlene fordeles likt mellom de regionale forskningsfondene
som regjeringen ikke har foreslått økte midler til.
Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med
15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 30,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til
forskning, økes med | 30 900 000 |
| | fra kr 251 562 000 til
kr 282 462 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner
grunnet endrede valutakurser og oppdaterte kontingentkrav. En engangsrabatt
i kontingenten til CERN gir et mindrebehov sammenlignet med saldert budsjett
2016. En svekket norsk krone, både mot euro og sveitsiske franc
medfører imidlertid behov for å øke bevilgningen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 189 mill. kroner.
Merbehovet skyldes en svekket krone mot euro, sammenlignet med valutakursen
som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2016.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås å bevilge 11,3 mill. kroner på
posten for å dekke kostnader til IKT-systemutvikling i forbindelse
med forslaget om gradvis innføring av elleve måneders studiestøtte,
jf. omtale under Andre saker. Det er lagt opp til å gjennomføre
første trinn i støtteutvidelsen våren 2017. For å få dette til må
en stor del av det nødvendige systemutviklingsarbeidet gjøres i
2016.
For å sikre at det ikke oppstår regnskapstekniske utfordringer
ved eventuell kostnadsføring av lønn knyttet til IKT-investeringen
foreslås det å gi post 45 stikkordet «kan nyttes under post 1» i
2016.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Behovet for avsetning til utdanningsstipend
er noe lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen på posten med 19,1 mill. kroner.
Videre foreslås det å øke bevilgningen med 2,4 mill.
kroner som følge av forslag om å opprette 160 flere studieplasser
på praktisk-pedagogisk utdanning ved fire institusjoner på Vestlandet,
jf. omtale under kap. 260 post 50.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen
på posten med 16,7 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å
øke bevilgning til Lånekassen, stipend knyttet til nye studieplasser,
med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 10 219 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for
utdanning | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, reduseres med | 10 219 000 |
| | fra kr 6 190 298 000 til
kr 6 180 079 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen hovedmerknad.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 20,75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 4,031 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med | 4 031 000 |
| | fra kr 6 190 298 000 til
kr 6 194 329 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til eget forslag under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser.
Dette øker bruken av utdanningslån. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 13,5 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for
utdanning | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med | 13 531 000 |
| | fra kr 6 190 298 000 til
kr 6 203 829 000» | |
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
339,2 mill. kroner. Økt anslag for antall mottakere av grunnstipend
gir et økt bevilgningsbehov på 136,8 mill. kroner. I tillegg medfører
endret anslag for gjennomsnittlig tildelt bostipend behov for å
øke bevilgningen med 40,7 mill. kroner. Videre er anslaget for antall
mottakere av stipend til personer med nedsatt funksjonsevne, sykestipend,
foreldrestipend, forsørgerstipend og flyktningstipend noe økt, særlig gjelder
dette førstnevnte stipend. De endrede anslagene for disse fem stipendene
gir samlet et økt bevilgningsbehov på 165,5 mill. kroner. Det er
også mindre endringer i anslagene for de øvrige stipendene som omfattes
av posten, som i sum trekker bevilgningsbehovet ned med 3,9 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 27,7
mill. kroner. Økt anslag for gjennomsnittlig tildelt tilleggsstipend
til dekning av høye skolepenger ved kvalitetslæresteder i utlandet
øker bevilgningsbehovet med 32,4 mill. kroner. Samtidig er det også mindre
endringer i anslagene for de øvrige stipendene som omfattes av posten,
blant annet reisestipendet som gis til utenlandsstudenter, skolepengestipendet til
henholdsvis utenlandsstudenter og elever ved internasjonale skoler
og språkstipendet.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med
55,5 mill. kroner som følge av redusert anslag for ikke-rentebærende
lån, samt en økning på 40 000 kroner som følge av forslaget om flere
studieplasser på praktisk-pedagogisk utdanning, jf. omtale under kap.
260 post 50.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å
øke bevilgningen til Lånekassen, rentestøtte knyttet til nye studieplasser,
med 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 55 359 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for
utdanning | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning,
reduseres med | 55 359 000 |
| | fra kr 921 121 000 til
kr 865 762 000» | |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til egen hovedmerknad.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 0,25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 55,209 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for
utdanning | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning,
reduseres med | 55 209 000 |
| | fra kr 921 121 000 til
kr 865 912 000» | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til eget forslag under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser.
Dette øker bruken av utdanningslån og behovet for økt rentestøtte. Dette
medlem foreslår å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på
55 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette
medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse for
utdanning | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning,
reduseres med | 54 959 000 |
| | fra kr 921 121 000 til
kr 866 162 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 94,6
mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak høyere anslag for gjeld
som ettergis på grunn av uførhet.
Oslo, i finanskomiteen, den 10. juni 2016
Hans Olav Syversen |
leder og ordfører |