Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Transportsektoren
Komiteen viser til at transportsektoren står for den største bruken av fossil energi innenlands med et forbruk på omtrent 54 TWh i 2014.Komiteen vil peke på at transportsektoren derfor må bidra med en stor andel av reduksjonen i klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor, og ber regjeringen legge til rette for et langsiktig mål om nullutslipp fra transportsektoren. Komiteen mener energipolitikken må legge til rette for at fornybar energi tas i bruk i transportsektoren og at fossil energibruk dermed kan fases ut av transportsektoren over tid. Komiteen har merket seg at fornybarandelen i transportsektoren var på 4,8 prosent i 2014, men at denne kan forventes å stige i takt med økt andel elbiler og innfasing av biodrivstoff.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen og samarbeidspartiene er enig om nye prinsipper og en ny retning for bilavgiftene som skal stimulere til en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Flertallet viser til at engangsavgiften skal legges om slik at den stimulerer sterkere til mer klima- og miljøvennlige valg og at CO2-avgiften over tid bør prise CO2-utslipp likt per tonn CO2.
Komiteenhar merket seg at kraftbalansen i kommende år tilsier god tilgang på fornybar energi, som kan ligge til grunn for en betydelig overgang fra fossile energikilder til elektrisitet i blant annet transportsektoren. Komiteen viser til at det er anslått å kreve et årlig forbruk på omtrent 5–7 TWh å elektrifisere hele den norske personbilparken. Komiteen viser til transportetatenes grunnlagsdokument til Nasjonal transportplan hvor de vurderer det tekniske potensialet for reduksjoner i klimagassutslippene til 50 prosent innen 2030 sammenlignet med dagens nivå. Komiteen ber regjeringen i kommende Nasjonal transportplan synliggjøre en utslippsbane for transportsektoren som er i tråd med disse beregningene. Komiteen ber regjeringen følge opp dette i kommende statsbudsjetter, Nasjonal transportplan for 2018–2029 og i ny avtale og mandat for Enova.
Komiteen mener overgangen fra fossilt drivstoff til lav- og nullutslippskjøretøy bestemmes av teknologisk utvikling og tilbudet i markedet, og at statlige virkemidler bidrar til å etablere endring i markedet. Komiteen mener det er positivt at Enova har fått i oppdrag å bidra til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren. Komiteen viser til at næringslivstransport utgjør mer enn halvparten av de nasjonale transportutslippene, totalt nærmere 9 millioner tonn CO2-ekv. i 2014, og transportmengden er ventet å øke.
Komiteen har merket seg at ifølge grunnlagsdokumentet til NTP 2018–2029 ventes det bortimot en dobling av godsmengdene på vei fram mot 2030 og 2050. Komiteen mener derfor det er viktig at innsatsen for utslippsreduksjoner fra næringslivstransport styrkes og at hensynet til næringslivets konkurransekraft ivaretas. Komiteen viser til at Enova har lansert en strategi for ladeinfrastruktur for elbiler og et program for produksjon av bærekraftig biodrivstoff.
Komiteen har merket seg at det allerede er bevilget omtrent like mye penger til transportformål fra Enova som i hele perioden med støtte administrert av Transnova.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i forslaget til Nasjonal transportplan for 2018–2029 fastsette måltall for antall lav- og nullutslippskjøretøy, herunder personbiler, varebiler, busser og tunge kjøretøy i 2025 som følger vedtatte klimamål og det teknologiske potensialet fra fagetatene.»
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til prinsippet om at det alltid skal lønne seg å velge miljøvennlige biler. Dette flertallet viser i den sammenheng til at flertallet er enig om å forsterke flere positive virkemidler for å nå måltallene innenfor transportsektoren, for eksempel satsing på hydrogenfyllestasjoner og ladeinfrastruktur for elbiler. Dette flertallet vil peke på at andre virkemidler som kan benyttes for å nå måltallene, ligger utenfor energimeldingens område, og at dette flertallet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. Dette flertallet vil understreke at utarbeidelsen av måltall ikke innebærer en vurdering om forbud mot salg av bensin- eller dieselbiler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det foregår en sterk teknologisk utvikling innen transportsektoren. Norges vilje til å satse på elbiler har gitt markedsimpulser som samlet bidrar til den positive utviklingen som skjer innenfor elbilområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig at Norge fortsatt bidrar til å gi slike impulser ved å tydelig fastsette mål for transportsektoren. Et slikt eksempel er å sette en ramme hvor Stortinget er tydelig på kravet om at man gradvis skal fase ut fossil energibruk i nybilsalget slik at tilnærmet 100 pst. av nybilsalget er basert på nullutslippsteknologi innen 2025. I et slikt perspektiv vil antatt elbiler være godt utviklet teknologi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at fossil energibruk fra person- og varebiler gradvis fases ut. Avgiftssystemet innrettes slik at tilnærmet 100 pst. av nybilsalget i 2025 er basert på nullutslippsteknologi. Det legges inn en kontrollstasjon i 2020.»
Disse medlemmer viser til at dagens avgifter på fossilt drivstoff og forurensende transportmidler bør økes gradvis, mens null- og lavutslippsløsninger fortsatt bør belønnes slik at det blir enklere for folk å velge miljøvennlig.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens avgifter på fossilt drivstoff og forurensende transportmidler gradvis økes, og fortsatt belønne null- og lavutslippsløsninger.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at Enova i dag har ansvar for hurtigladepunkt mellom byene. Disse medlemmer vil understreke at dette bare er en liten del av en helhetlig ladeinfrastruktur, og at Enova bør ha ansvar for den helhetlige ladeinfrastrukturen, samt planlegging og finansiering av denne.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utrede en støtteordning for nullutslippslastebiler og nullutslippsbusser, der dette er hensiktsmessig, for å dekke hele eller deler av merkostnadene transportører får ved å velge nullutslippsteknologi, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan dette kan gjennomføres.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen følge opp arbeidet fra Grønn skattekommisjon og utrede bruk av fleksibel veibruksavgift som varierer med geografisk plassering og utslippsintensitet i drivstoffet, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan dette kan gjennomføres.»
Komiteen mener Norge bør ta en sentral rolle innen utvikling og bruk av hydrogen i transport, industri, energiproduksjon og leverandørindustri. Komiteen mener at hovedmålet for Norges hydrogensatsing skal være å bidra til utslippsreduksjoner innen transport og industri, og utvikle Norges rolle som eksportør av hydrogenteknologi og leverandørindustri.
Komiteenviser til behandlingen av statsbudsjettet i 2016 og følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål.
Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»
Komiteenmener at hydrogen kan bli en viktig alternativ energibærer innenfor transportsektoren og at det bør legges til rette for infrastruktur som gjør det mulig å ta hydrogen i bruk. Komiteen viser til at hydrogenkjøretøy i dag har de samme avgiftsfordeler som elbiler og ønsker å videreføre disse til 2025 eller til det er 50 000 brenselscellebiler på veien.Komiteen viser til verbalvedtaket i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, og at Enova skal bidra til at grunnleggende infrastruktur for hydrogenkjøretøy kommer på plass.
Komiteen viser til at hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere og at det ved bruk av hydrogen ikke forekommer utslipp av klimagasser. Komiteen har merket seg at hydrogen kan bli et miljøvennlig og bærekraftig element i et framtidig energisystem i skip. Komiteen mener at utviklingskontrakter for utvikling av hydrogenferger er positiv, og batterifergen Ampere ble realisert ved bruk av utviklingskontrakt. Komiteen vil understreke at nye tekniske løsninger knyttet til fremdriftsmaskineri på fartøyer medfører behov for regelverksutvikling, tilsyn og kontroll. Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratet er en sentral og nødvendig offentlig aktør for å realisere nye klima- og miljøvennlige løsninger.
Komiteenmener det er viktig å videreutvikle Norges rolle knyttet til industriell produksjon og bruk av hydrogen og viser til at flere norske bedrifter allerede er internasjonalt ledende på sine områder og leverer hydrogenteknologi til et internasjonalt marked. Komiteen viser til at Innovasjon Norge har generelle ordningen som også kan støtte gode prosjekter innen hydrogenteknologi. Komiteen viser til at Miljøteknologiordningen spesielt retter seg inn mot utvikling av miljøvennlig teknologi og at hydrogen omfattes av dette. Komiteen viser til at Innovasjon Norge nylig har vedtatt en ny strategi som gjelder frem til 2020 der ren energi fremheves som et prioritert område. Komiteen mener at hydrogenteknologi bør vurderes som et særlig satsingsområde innenfor dette.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de første stasjonene etableres i 2017.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår:
«Stortinget ber regjeringen vurdere bruk av utviklingskontrakter for hydrogenferjer.»
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal transportplan 2018–2029 redegjøre for mulighetene for å ta i bruk hydrogen på de jernbanestrekningene som ikke i dag er elektrifisert.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling og innføring av lav- og nullutslippsteknologi for gjenværende dieselstrekninger på jernbane.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at NSB eller CargoNet prøver ut hydrogenlokomotiv på en av jernbanestrekningene som ikke er elektrifisert.»
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 vurdere hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål og foreslå avgiftsomlegging som reduserer uforholdsmessige ulemper for produksjon av hydrogen til transportformål.»
«Stortinget ber regjeringen gjøre bruk av utviklingskontrakter for hydrogenferjer.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering og utbygging av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de 10 første stasjonene etableres i 2017.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal transportplan 2018–2029 redegjøre for mulighetene for og samfunnsøkonomien i å ta i bruk hydrogen på de jernbanestrekningene som ikke i dag er elektrifisert, samt en prioritert gjennomføringsplan for de mest aktuelle strekningene.»
Komiteen viser til at det flere steder arbeides med å sikre tidlig kommersiell innfasing av hydrogendrivstoff. Oslo og Akershus har vedtatt et felles politisk mål om at Oslo og Akershus-regionen skal være blant verdens ledende regioner for utprøving og tidlig bruk av hydrogen til transport, basert på fossilfri drivstoffproduksjon.
Komiteen vil understreke viktigheten av at det etableres virkemidler i Enova for å sikre offentlig bidrag til første fase i utbyggingen av hydrogen-infrastruktur.
Videre mener komiteen at det må legges et grunnlag for at offentlige støtteordninger bidrar til drivstofftilgang, og som kan øke etterspørselen etter hydrogen fram til en selvdrevet, kommersiell utvikling for hydrogen som drivstoff er på plass.
Komiteen mener at initiativet Oslo og Akershusregionen har tatt, er et viktig ledd i arbeidet fram mot utfasing av fossile drivstoff i transportsektoren. Komiteen mener at dette er et viktig bidrag for raskere utbygging av hydrogenfyllestasjoner, også flere steder enn kun i Østlandsregionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets anmodningsforslag nr. 390 av 3. februar 2015 hvor Stortinget ber regjeringen utarbeide en statlig hydrogenstrategi og sørge for at støtteordningene til hydrogen opprettholdes i Enova.
Disse medlemmer har merket seg at i energimeldingen omtales regjeringens strategi for forskning og utvikling av teknologier innenfor hydrogen, hvor regjeringen vil etablere en egen strategi for satsing på hydrogen, at hydrogen kan komme til å spille en større rolle enn i dag i fremtidens energisystem og at regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om en støtteordning for hydrogen i Enova. Disse medlemmer mener at regjeringens hydrogenstrategi er mangelfull og en svært kortfattet strategi, som er overraskende passiv. Disse medlemmer etterlyser både en helhetlig analyse, mål og virkemidler for en offensiv satsing på bruk av hydrogen både innen transport- og industrisektoren.
Disse medlemmermener at det er en stor fremtid i å utvikle en bærekraftig industri i Norge. Disse medlemmer er kjent med at det satses på å produsere hydrogen i blant annet Glomfjord i Nordland. Hydrogen vil, slik disse medlemmer ser det, kunne være en viktig del av å skape bærekraftig transport. Der batteridrift ikke er aktuelt med det første, for eksempel på skip, ikke-elektrifisert bane og langtransport av gods med trailer, kan hydrogen være den miljøvennlige energibæreren som tar oss inn i framtida. I dag produseres det meste av hydrogenet som dampreformering av naturgass. En produksjon av denne gassen, basert på elektrolyse, vil ikke skape utslipp av CO2 slik reformering av naturgass gjør. Det er slik disse medlemmer ser det derfor en betydelig mer miljøvennlig måte å produsere hydrogen på. I tillegg til å bruke hydrogen i transport i Norge vil muligheten for eksport av gassen kunne gi positive ringvirkninger og stor verdiskaping.
Disse medlemmer understreker at det vil være avgjørende med en ambisiøs satsing innenfor transportsektoren i Enova. Derfor mener disse medlemmer at det haster med å få på plass et nytt mandat for Enova, hvor det utformes et effektivt støttesystem for hydrogenfyllestasjoner og ordninger for utvikling av teknologi for bruk av hydrogen i industriell sammenheng.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en utfyllende strategi for økt bruk av hydrogen i transport- og industrisektoren, der både analyser, mål og virkemidler utredes. Strategien legges fram som egen sak for Stortinget i løpet av 2016.»
Disse medlemmer mener Norge må satse på å være et tidligmarked for hydrogenkjøretøy, ved å bygge stasjoner rundt de store byene. Utbyggingen skal ligge i forkant av markedsutviklingen. Hydrogenteknologi og hydrogenproduksjon skal gjennom industriell og forskningsmessig satsing kunne bli en eksportvare for Norge.
Disse medlemmer viser videre til representantforslag Dokument 8:51 S (2015–2016), og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for utbygging av infrastruktur for hydrogenbasert transport, slik at hydrogenbaserte kjøretøy kan innpasses i det norske markedet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen forsterke omleggingen av avgiftssystemet til fordel for null- og lavutslippsbiler slik at biler med klimagassutslipp over tid fases ut.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil også peke på hydrogen som løsning for transportsektoren. Norge har lang industriell teknologisk erfaring i å produsere hydrogen for industrielt anvendelse. Disse medlemmer viser til at i tiden som kommer, vil hydrogen som drivstoff i en samlet transportsektor mest sannsynlig ha et betydelig potensial. I den forbindelse er det viktig at det utvikles en god hydrogenstrategi som gjør at Norge kan ta en ledende posisjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at lavutslippsteknologi ikke er en eksakt definisjon, og kan benyttes for de fleste teknologiområdene som reduserer utslipp noe. Disse medlemmer mener det er behov for å definere lavutslippsteknologi slik at man unngår misvisende bruk av begrepet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fastsette en norm for hva som skal regnes som lavutslippsteknologi.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen etablere et forskningsprogram og styrke den samlede forskningsinnsatsen på batteriteknologi og hydrogenteknologi fra og med forslag til statsbudsjett for 2017.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er positiv til at regjeringspartiene og støttepartiene går inn for å sette som mål at etter 2025 skal alle personbiler og lette varebiler være nullutslippskjøretøy, slik fagetatene legger til grunn i sine innspill til nasjonal transportplan. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at regjeringen og samarbeidspartnerne slår fast at målet for 2020 er at gjennomsnittsutslippene for nye biler skal være 85g CO2/km. Dette målet har stått stille siden klimaforliket i 2012 på tross av en rivende utvikling i nullutslippsteknologien.
Disse medlemmer viser til at målet om at alle personbiler og lette varebiler skal være nullutslippsbiler i 2025, undergraves ved at regjeringen og dens støttepartier velger å la være å sette mål for nullutslippsandel i 2020 eller stramme inn utslippsmålet per nye bil.
Etter disse medlemmers oppfatning bør det settes et delmål om at 9 av 10 av alle nye personbiler må være nullutslippsbiler og at gjennomsnittsbilen må slippe ut 10g CO2/km i 2020.
Disse medlemmer viser til klimamålene og det tekniske potensialet slik det fremkommer fra fagetatene i «Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018–2029» fra fagetatene, s. 33:
«4.2 Teknologi og drivstoff
Miljødirektoratets analyser av mulige måter å oppnå lavutslippssamfunnet på ligger til grunn for de fleste anslagene av utslippsreduksjoner. De beskriver tiltak som kan redusere utslippene med mer en 50 prosent i forhold til dagenes utslipp. Dette er en vurdering asom baserer seg på at det må skje teknologiske gjennombrudd innenfor kjøretøyteknologi og drivstoffproduksjone. Det er usikkehet både når det gjelder potensial, gjennomførbarhet kostnader og nytte.
Transportetatene foreslår følgende mål:
Nye ferjer og hurtigbåter skal bruke biodrivstoff, lav- eller nullutslippsteknologi
Innen 2025 skal landstrøm og ladestrøm være tilgjengelig for skip i de største havnene og i de øvrige havnene som har størst potensial for utslippskutt
Inntil nullutslippskjøretøyene tar over skal bensin og dieselbilene som selges være ladbare hybrider og i størst mulig grad kunne bruke biodrivstoff
Etter 2025 skal nye privatbiler, bybusser og lette varebiler være nullutslippskjøretøy
Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser , 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy
Innen 2030 skal varedistribusjonen være tilnærmet utslippsfri i tråd med EUs ambisjon
Innen 2030 skal 40 prosent av alle skip i nærskipsfart bruke biodrivstoff eller være lavutslipps- eller nullutslippsfartøy
Innen 2030 skal minst 30 prosent av drivstoff til innenriks og utenriks luftfart være biodrivstoff
Offentlige etater skal i størst mulig grad benytte biodrivstoff, lav og nullutslippsteknologi i egne og innleide kjøretøy og fartøy
I 2050 skal transportsektoren være tilnærmet utslippsfri/klimanøytral.»
Disse medlemmer er enig i at klimamålene og det tekniske potensialet slik det framkommer fra fagetatene på side 33 i «Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018–2029», må ligge til grunn for politikken fremover. Disse medlemmer mener at disse målene må slås fast i nasjonal transportplan slik fagetatene legger opp til.
Disse medlemmer viser til at transportsektoren per i dag er svært avhengig av fossil energi. Målsettinger om å kutte klimagassutslippene i denne sektoren vil påvirke markedet og behovet for fornybar energi, og det trengs infrastruktur knyttet til dette energiskiftet. I Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030. Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» fra 2015 har man utredet potensialet for reduksjoner i nasjonale klimagassutslipp fram mot 2030.
Disse medlemmer viser videre til grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan fra transportetatene, som kommer med anbefalinger for klimakutt og en satsing på nullutslipp i transportsektoren.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fortsette omleggingen av bilavgiftene og forsterke utslippsmålet fra 85 g CO2/km til 10 g CO2/km som gjennomsnitt for hele nybilparken innen 2020, samt et mål om at minst 9 av 10 nye biler som selges i 2020, skal være nullutslippsbiler.»
«Stortinget ber regjeringen i fremlegget til ny Nasjonal transportplan legge opp til elektrifisering eller annen nullutslippsteknologi på alle dagens dieseldrevne strekninger av jernbanen, og senest innen 2025.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av lov om offentlige anskaffelser slik at den stiller krav om at alle transporttjenester som leveres til det offentlige, og i anbud til det offentlige, skal baseres på bærekraftig nullutslippsdrivstoff eller nullutslippsteknologi fra 1. januar 2017.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i avgiftsregimet for lastebiler for å gjøre det lønnsomt å velge lav- og nullutslippsteknologi og fremme første forslag om slike endringer i forslag til statsbudsjett for 2017.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i avgiftsregimet for busser for å gjøre det lønnsomt å velge lav og nullutslippsteknologi og fremme første forslag om slike endringer i forslag til statsbudsjett for 2017.»
«Stortinget ber regjeringen redegjøre, i forslag til statsbudsjett for 2017, for hvordan regjeringen følger opp Stortingets vedtak fra 1. desember 2015 om lav- og nullutslippsteknologi for ferger (vedtak nr. 59 (2015–2016)), slik at kravet kan gjøres gjeldende fra 1. januar 2017.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utrede, med sikte på å åpne for, en ordning med et 'Næringslivets CO2-fond', etter modell fra NOx-fondet, der staten inngår en avtale med næringslivet om å gi fritak for hele eller deler av CO2-avgift i bytte for avtalefestede CO2-reduksjoner i transportsektoren.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:
«Stortinget ber regjeringen stille krav om at anleggsmaskiner skal benytte 0-utslippsdrivstoff fra 1. januar 2017 og at det stilles krav om lav- og nullutslippsteknologi så raskt som mulig.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i 2016 vedtok følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for ytterligere opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff frem mot 2020. Planen skal legge opp til en overgang fra biodrivstoff basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff med bedre bærekraft. Omsetningskravet for drivstoff til veitransport planlegges i denne forbindelse utvidet til å omfatte avgiftsfri diesel. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med planen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.
Stortinget ber regjeringen stille krav om at alt biodrivstoff som omsettes i Norge skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier.
Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon i landingsavgiftene på 25 pst. for fly som bruker 25 pst. bærekraftig biodrivstoff. Regjeringen tar sikte på å erstatte denne ordningen med et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff i flydrivstoff fra 1. januar 2018.»
Flertallet mener dette er en god begynnelse på den omleggingen som må til, skal vi nå klimamålene våre, og viser til at regjeringen er i gang med å følge opp disse vedtakene.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 legge frem en gjennomgang av forsyningssituasjonen for biodrivstoff i dagens marked, herunder en faglig vurdering av bærekraften til ulike former for biodrivstoff som er på markedet i dag, samt en plan for en videre opptrapping av omsetningspåbudet for biodrivstoff til opp mot 11 pst. innen 2020.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere mulighetene for å innføre E10 (etanol 10 pst.) som ny bensinstandard. I denne forbindelse er det viktig at kravet om sikringskvalitet for bensin ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen gjennom Enova utrede ulike modeller for å støtte infrastruktur og utrullingsprosjekter for biogassforsyning- og kjøretøy.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av fornybart drivstoff (biodrivstoff) med økt innblanding opp mot 40 pst. i transportsektoren. Dette må også vurderes for mobile kilder som traktorer og anleggsmaskiner innen 2030.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utvikling og innføring av fornybart drivstoff innen innenriks luftfart.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at samarbeidspartiene har sørget for å gjøre biodrivstoff betydelig mer konkurransedyktig gjennom økt omsetningspåbud for biodrivstoff og fritak for biodieselavgift for alt salg over omsetningspåbudet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Representantforslag 8:60 S (2015–2016) fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås om å slutte å bruke biodrivstoff basert på palmeolje, som skal behandles av Stortinget til høsten. Disse medlemmer viser til at regjeringen har imøtekommet forslagsstiller hva angår å stille krav til å underlegge PFAD samme krav til bærekraftskriterier som andre biodrivstoffråvarer, ved å omklassifisere det fra avfallsprodukt.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for hvordan Norge skal sikre tilgang til og fremme produktutvikling og produksjon av bærekraftig biodrivstoff.»
«Stortinget ber regjeringen i framlegget til ny Nasjonal transportplan legge opp til gradvis innfasing av bærekraftig nullutslippsdrivstoff på alle dagens dieseldrevne strekninger av jernbanen, og senest innen 2020.»
«Stortinget ber regjeringen stille krav om bruk av bærekraftig biodrivstoff og lav- og nullutslippsteknologi ved utlysning/innkjøp av flyruter på kortbanenettet.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for videre opptrapping av bærekraftig biodrivstoff frem mot 2030.»
«Stortinget ber regjeringen utvide omsetningspåbudet av biodrivstoff, herunder andre generasjons biodrivstoff fra tre og restavfall til å omfatte avgiftsfri diesel.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for redusert drivstofforbruk i den delen av luftfarten som ikke omfattes av kvotesystemet, og fremme forslag om en opptrappingsplan for bruk av bærekraftig biodrivstoff opp til minst 20 pst. innen 2030.»
Disse medlemmer viser videre til øvrige forslag om å tilrettelegge for bærekraftig biodrivstoffproduksjon i Norge og å invitere bensinstasjonbransjen til å utvikle en bransjenorm som er strengere enn EU-regelverket for å sikre bærekraft.
Disse medlemmer vil vise til at energimeldingen i liten grad omhandler bioenergi, inkludert biogass. Meldingen er også vag når det gjelder biogass sin rolle i å erstatte LNG i et nullutslippsscenario.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen skissere et veikart for hvordan biogass kan erstatte naturgass innen 2050 i den kommende bio-økonomistrategien. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler som sikrer at kommunene stimuleres til biogassproduksjon fra biologisk avfall og som sikrer økt etterspørsel etter biogass.»
Komiteen viser til at Enova har laget en strategi for ladestasjoner og infrastruktur for elbiler som vil dekke transportkorridorer i hele landet. Komiteen mener at en bred utbygging av ladeinfrastruktur er svært viktig på veien mot reduserte utslipp i transportsektoren, og at tilgang på hurtig- og normallading er en forutsetning for å øke markedsandelene for elektriske biler.
Komiteen mener det er viktig at Enova bidrar til utbygging av ladeinfrastruktur der hvor det ikke er mulig på et rent kommersielt grunnlag, og at utbyggingen ligger i forkant av utviklingen av salg av elbiler. Komiteen mener utbyggingen av ladeinfrastruktur må fange opp den teknologiske utviklingen som foregår og at det sikres tilstrekkelig effektkapasitet i ladestasjonene og i elektrisitetsnettet.
Komiteen viser til romertallsvedtak VII, Innst. 2 S (2015–2016), der Stortinget i den forbindelse vedtok:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om hvordan man kan innføre redusert elavgift for dedikerte ladeanlegg for elektriske kjøretøy og fartøy i næring. Dette må vurderes i lys av EØS-rettslige forpliktelser.
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for el-bil frem til 2020. Støtten vil ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter dagens prinsipper.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen og samarbeidspartiene har videreført en ambisiøs elbilpolitikk og at andelen elbiler er stadig økende. Flertallet viser til at regjeringen og samarbeidspartiene er enig om at bilavgiftene skal innrettes slik at nullutslippsbiler kommer økonomisk bedre ut sammenlignet med en tilsvarende tradisjonell bilmodell. Flertallet viser til at nullutslippsbiler vil være viktig for å nå 2020-målene og for at personbiltransporten skal bidra til Norges klimamål for 2030.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til representantforslag Dokument 8:51 S (2015–2016) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke støtten gjennom Enova til utbygging av ladestasjoner for elbiler og sørge for at disse dimensjoneres slik at de kan imøtekomme den teknologiske utviklingen som foregår. Dette vil innebære en utbygging som sikrer tilstrekkelig effektkapasitet på selve ladestasjonen og i elektrisitetsnettet.»
Disse medlemmer mener det er et samfunnsansvar å etablere en helhetlig ladeinfrastruktur. Slik infrastruktur er en forutsetning for å oppnå målet om en utslippsfri transportsektor. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av hurtiglading hvis elbil skal bli en erstatning for, og ikke bare supplement til, fossilbiler.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere ett offentlig ladepunkt per 10. elbil i de ti største byområdene, per 20. elbil ellers i landet, og ett hurtigladepunkt per 100. elbil.»
Disse medlemmer vil understreke at kostnadsfordelingen ved nettforsterkning kan bli en vesentlig barriere mot elektrifisering av transportsektoren. For å stimulere til etablering av hurtigladere vil disse medlemmer foreslå et bunnfradrag for effektavgift for hurtigladere på 5 000 kWh i måneden.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:
«Stortinget ber regjeringen innføre et bunnfradrag for effektavgift for hurtigladere på 5 000 kWh i måneden i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringspartiene og støttepartiene faktisk tar feil når de fremstiller det som om el-bilandelen er økende. Disse medlemmer viser til at statistikken viser at elbilsalget så langt i år har falt til 15 pst. og at tallene for mai viser en nedgang til 11 pst. Dette kommer som en konsekvens av at regjeringen med støttepartiene ikke gjør fossilbiler dyrere. Disse medlemmer peker på at regjeringspartiene med støttepartiene har gjort ladbare hybridbiler vesentlig billigere. Disse medlemmer peker på at ladbare hybridbiler har dokumentert inntil 3,5 ganger så høyt drivstofforbruk som det fremkommer i dokumentasjonen på den enkelte bil. Disse medlemmer peker på at flere av de ladbare hybridmodellene ikke kan gå utelukkende på elektrisk drift.
Disse medlemmer peker på at kun nullutslippsbiler er 100 pst. fossilfrie og at hovedmålet for avgiftspolitikken må være å legge til rette for at andelen nullutslippsbiler fortsetter å øke raskt frem mot 2020 for å ta helt over innen 2025. Disse medlemmer vil peke på at det tar ca. 20 år å skifte ut hele bilparken.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen endre teknisk byggforskrift (TEK) slik at det for nye bygg stilles krav om etablering av ladestasjoner for elkjøretøy.»
Komiteen viser til den bredden som maritim næring representerer, hvor samspillet mellom rederi, verft, utstyrsleverandører og maritime tjenester har gjort næringen ledende. Maritim næring er en av Norges mest internasjonaliserte næringer og påvirkes av globale utviklingstrekk. Mer enn en tredjedel av Norges eksport er generert fra maritim næring.
Komiteen viser til at dette er krevende, men også en mulighet. Næringen består av flere spesialiserte regionale klynger, hvor hele verdikjeden er til stede. Det betyr at ideer kan tas fra innovasjon til produksjon i Norge. Etablert industri har en god mulighet til å utvikle, kommersialisere og legge grunnlaget for eksport, og på den måten danne grunnlag for varige arbeidsplasser og verdiskaping basert på eksportinntekter.
Komiteen mener derfor Norge befinner seg i et viktig tidsvindu, hvor myndighetene i partnerskap med næringen kan utvikle miljø og klimateknologi og sette dette som krav, slik at næringen får en forsterket mulighet til å ta ledende posisjoner i det internasjonale markedet. Komiteen mener derfor det er viktig med forslag som bygger opp Norges fortrinn innenfor maritim næring. Komiteen mener det er viktig at staten i partnerskap med de maritime klyngene bidrar til at de disse skal kunne få utviklingsmuligheter til å bli verdensledende på lav- og nullutslippsteknologi.
Komiteen viser til at skip i næringstrafikk har fått redusert elavgift. Komiteen mener utbyggingen av utslippsfri energiforsyning til alle skip i havn bør styrkes. Komiteen mener det bør vurderes om havneeiere på sikt skal pålegges å etablere landstrømtilbud der det er hensiktsmessig.Komiteen viser til Dokument 8:126 S (2014–2015), Innst. 78 S (2015–2016).
Komiteen viser til at Stortinget i Innst. 2 S (2014–2015) vedtok følgende:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til lav- og nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at naturgass i fergeanbudene ikke kan regnes som lavutslippsteknologi, men at naturgass likevel kan brukes som reserve når biogass ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig mengde.
Flertallet viser til Innst. 2 S (2015–2016), der det heter:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017. Regjeringen orienterer Stortinget om fremdrift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Det lages en egen strategi for Nordlandsbanen.»
Komiteen vil fortsette å styrke arbeidet med en miljøvennlig og grønn skipsfart og foreslår derfor følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi frem mot 2030, og vurdere ulike måter for å gjøre dette mulig.»
Komiteen foreslår videre:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med havneeierne, kartlegge behovet for utbygging og bruk av landstrømtilbud i alle større norske havner i forbindelse med Nasjonal transportplan 2018–2029.»
Komiteen mener at bruk av mer miljøvennlig drivstoff- og energieffektive skip er en nøkkelfaktor for å løse miljøutfordringer i skipsfarten.
Komiteen viser videre til at regjeringen har fremmet en maritim strategi for å stimulere til vekst for norsk maritim næring og økt bruk av ny miljøteknologi og miljøvennlig drivstoff i skip. Komiteen viser til at strategien inneholder krav til teknologi for lav- og nullutslipp i fergeanbud, en vrakpantordning for skip, en helhetlig plan for økt landstrøm i norske havner samt at NOx-avtalen skal videreføres etter 2017.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at grønn skipsfart er ett av fem satsingsområder i klimapolitikken, og at regjeringen og samarbeidspartiene har styrket dette arbeidet med 65 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til representantforslag Dokument 8:51 S (2015–2016), og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere samarbeid mellom stat og kommune om utbygging av infrastruktur for landstrøm ved alle relevante havner.»
«Stortinget ber regjeringen bidra til at alle fergestrekninger, der dette er mulig og kan gjennomføres, elektrifiseres innen 2030. Videre må lavutslippsteknologi vurderes og benyttes. Norges mulighet for å utvikle de maritime næringsklyngene til å bli verdensledende på lav- og nullutslippsteknologi innenfor skipsfarten må vektlegges.»
«Stortinget ber regjeringen etablere et større forsknings- og teknologiprogram for å utvikle null- og lavutslippsløsninger i maritim sektor.»
«Stortinget ber regjeringen etablere landstrøm for alle større havneanløp.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at LNG (flytende naturgass) som drivstoff blir mer tilgjengelig for skipsfarten.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med havneeierne, kartlegge behovet for utbygging og bruk av landstrømtilbud i alle større norske havner og fremme forslag i Nasjonal transportplan slik at landstrøm blir hovedenergikilden i alle større norske havner innen 2030.»
«Stortinget ber regjeringen stille utslippskrav til drivstoffbruk i alle norske farvann og fremme forslag om innføring av forbud mot å benytte tungolje.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2017 fremme forslag om innføring av engangsavgift for båtmotorer, for å fremme energieffektivisering og bruk av lav- og nullutslippsteknologi.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetningspåbud for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2017 fremme forslag om å fjerne fritidsbåters mulighet til å benytte avgiftsfri diesel.»
«Stortinget ber regjeringen stille krav om bærekraftig nullutslippsdrivstoff og lav- eller nullutslippsteknologi i neste anbud for kystruten Bergen–Kirkenes.»
«Stortinget ber regjeringen stille krav til alle supplyskip som skal seile i norske farvann om å kunne motta landstrøm fra 1. januar 2018.»
«Stortinget ber regjeringen stille krav til alle cruiseskip som skal seile i norske farvann om å kunne motta landstrøm fra 1. januar 2019.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om endring av havneloven for å fremme landstrømløsninger i norske havner.»
«Stortinget ber regjeringen pålegge bruk av differensierte havneavgifter for å fremme bruk av landstrøm og fornybare drivstoff i skipsfarten.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at havnene Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø, Tromsø, Honningsvåg og Kirkenes så snart som mulig får på plass løsning med landstrøm til Hurtigruten.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi fram mot 2030, og fremme forslag med planer og virkemidler for dette.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Innovasjon Norges program FRAM Smart Cities initiativ i Europa. Smart Cities handler blant annet om hvordan det urbane livet kan forbedres gjennom bruk av informasjonssystemer og kommunikasjonsteknologi med involvering, integrering, god infrastruktur, helse, grønn byplanlegging, energieffektivitet, bedre transport og avfallssystemer. Disse medlemmer mener det vil være riktig å utarbeide et program for hvordan slike byer kan utvikles i Norge.
Disse medlemmer viser videre til representantforslag Dokument 8:51 S (2015–2016), og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvikle et program for smarte byer i Norge gjennom bruk av informasjonssystemer og kommunikasjonsteknologi for å levere bedre tjenester til innbyggerne, forbedre energieffektiviteten, kollektivtransporten og avfallssystemene, og bidra til en grønnere byplanlegging.»