Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norges fornybare energiressurser er svært attraktive for et Europa som bygger opp kapasitet på uregulerbar fornybar energiproduksjon som vind og sol. Flertallet mener at Norge har særegne muligheter til å skape verdier i samhandel med et Europa i endring. Flertallet vil peke på at EUs 2030-mål og gjennomføringen av dette i det europeiske kraftmarkedet vil gi økt lønnsomhet for norske vannkraft- og vindkraftressurser.

Flertallet viser til at det er av stor betydning at Norge arbeider for et stramt kvotesystem for klimagassutslipp og et effektivt markedsdesign i det felles europeiske markedet. Flertallet viser til arbeidet med en Energiunion i EU og pågående prosesser med revidering av fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektiv. Flertallet legger til grunn en normal EØS-prosess med økonomisk og rettslig vurdering av disse direktivene, og imøteser resultatet av disse prosessene og konsekvensene for norsk klima- og energipolitikk.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er positivt for norsk fornybarnæring med likest mulig rammevilkår for det norske og det europeiske kraftmarkedet, herunder regler for handel over landegrenser mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at det i energi- og klimapolitikken er viktig å utnytte det handlingsrommet som faktisk ligger i EØS-avtalen, og dessuten utnytte muligheten til å forhandle frem unntak og/eller egne ordninger i spørsmål som berører viktige nasjonale interesser. Disse medlemmer vil spesielt peke på at det er av stor viktighet at konsolideringsmodellen ikke utfordres som ramme for offentlig kontroll over norske vannkraftressurser.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av å beholde det norske konsesjonssystemet og myndighetenes adgang til å regulere vannkraftressursene. Disse medlemmer vil også vise til at det er av stor betydning at det norske skatte- og avgiftssystemet kan opprettholdes, deriblant med grunnrente og naturskatt som er utarbeidet i forhold til norske vannkraftressurser. Disse medlemmer vil også vise til at den norske konsesjonskraftordningen må videreføres som grunnlag for å tilgodese de kommunene som stiller naturressursene til rådighet for miljøinngripen.

Disse medlemmer viser til at EUs planlagte energiunion utvilsomt vil kunne stille norske energiinteresser overfor nye utfordringer, både politisk, juridisk og økonomisk. Disse medlemmer vil understreke at det er avgjørende at de institusjonelle ordninger på vannkraftsektoren, som har vært et fundament for velstandsutvikling og fordeling til beste for det norske samfunn gjennom over 100 år, kan bestå i møte med en europeisk energiunion.

Disse medlemmer viser til at en energiunion vil innebære overføring av makt og myndighet fra nasjonale organer. Disse medlemmer vil derfor etterlyse en grundig redegjørelse for hvordan regjeringen sikrer norske interesser og det veletablerte rammeverket på energisektoren i den pågående prosessen mot en energiunion. Som eksempel nevnes at det allerede er stilt spørsmål ved de mulige konstitusjonelle utfordringer som kan oppstå mellom energiregulatorbyrået ACER og den norske reguleringsmyndigheten NVE. Energimeldingen inneholder ingen slik redegjørelse, enn si noe grunnlag for den nødvendige debatt i Stortinget om saken.

Disse medlemmer viser til at det i disse dager forhandles om Norges tilknytning til EUs energibyrå, ACER. Byrået har tilsyn med hvordan nasjonale energiregulatorer i unionen utøver sine oppgaver, og har bl.a. beslutningsmyndighet i tekniske spørsmål der mer enn ett land er involvert, i spørsmål om regulatorisk regime mellom to eller flere land og i vurdering av unntak knyttet til nye kraftforbindelser.

Disse medlemmer har registrert at regjeringen ser for seg at tilknytningen kan løses med samme modell som den som er foreslått når det gjelder Norges tilknytning til de overnasjonale finanstilsynene i EU. Disse medlemmer konstaterer at dette i så fall vil innebære en omfattende maktoverføring til EFTAs overvåkningsorgan ESA i Brussel. Disse medlemmer vil advare mot en slik løsning, siden den for eksempel kan åpne for at norske interesser blir svekket dersom det skulle oppstå tvist knyttet til infrastrukturen på norsk sokkel eller overføringskabler til utlandet.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget innen våren 2017, hvor det gis en grundig gjennomgang av pågående prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion, og med orientering om hvilke grep som tas for å sikre norske energiinteresser. Stortinget ber videre regjeringen redegjøre for konsekvensene av energiunionen samlet sett for Norge.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at EUs egne mål ikke har blitt justert etter at man i Paris underskrev en avtale med en ny ambisjon om at global gjennomsnittstemperatur ikke skal øke med mer enn 1,5°C. Dette er i praksis et svært mye mer krevende mål enn 2°C som var målet da EU la frem sitt forslag til utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer viser til at vår avtale med EU derfor ikke kan omtales som ambisiøs.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets innstilling til Dokument 8:51 S (2015–2016) hvor dette medlem har fremmet et forslag om at:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at norsk klimagassutslipp skal reduseres med 60 prosent ned til 20 millioner tonn innen 2030.»

Opprinnelsesgarantier

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at miljøverdien i norsk kraftproduksjon er viktig for kraftprodusentene. Flertallet har merket seg at miljøverdien i dag kan dokumenteres gjennom opprinnelsesgarantier. Flertallet viser til at opprinnelsesgarantier utstedes til produsenter av fornybar energi og kan omsettes i et internasjonalt marked. Flertallet er klar over at opprinnelsesgarantier skal være en garanti for at det er produsert en viss kraftmengde fra fornybare energikilder. Flertallet peker på at kjøp av fornybar energi dokumentert med opprinnelsesgarantier er frivillig, og at det ikke er en offentlig støtteordning for ny fornybar kraftproduksjon. Flertallet har merket seg at en del ledende internasjonale bedrifter forventer og krever opprinnelsesgarantier som dokumentasjon når de velger å kjøpe fornybar energi.

Flertallet viser til at produksjonsmiks i dag ikke brukes som varedeklarasjon, og det kan knyttes tvil til om produksjonsmiks som varedeklarasjon vil bli internasjonalt anerkjent som dokumentasjon på fornybar energi. Flertallet er oppmerksom på at en endring i varedeklarasjonen til produksjonsmiks i ytterste konsekvens kan gjøre opprinnelsesgarantiene verdiløse for norske produsenter i et europeisk marked. Flertallet peker på atopprinnelsesgarantiordningen er regulert i det eksisterende fornybardirektivet, som varer frem til 2020. Flertallet mener at regjeringen bør utrede nærmere hvordan endringer kan gjøre at systemet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm kan fungere bedre enn i dag. Flertallet mener at dagens ordning ikke skal vurderes på nytt før en slik utredning er gjennomført eller prosessene i EU er avklart.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dagens ordning med opprinnelsesgarantier ikke fungerer godt, men i stedet fører til en dobbelt bokføring av produsert fornybar energi. Likevel vil en avvikling av opprinnelsesgarantier ha som ulempe at det vil gi dårligere lønnsomhet for fornybar energi. Dette medlem viser til at opprinnelsesgarantier er et utelukkende finansielt instrument. En opprinnelsesgaranti som fulgte kraften, slik at kraft og opprinnelsesgarantier hang sammen og ikke ble omsatt på to helt ulike markeder, ville trolig være en bedre løsning. På den måten vil kraftprodusentene kunne få en reell merverdi for fornybar kraft, og industri som kjøper kortreist kraft vil kunne selge metallene sine som fremstilt av utelukkende fornybar vannkraft.

Dette medlem mener at regjeringen frem mot fornybardirektivet må arbeide for å endre kraftmarkedet, slik at opprinnelsesdeklarasjoner følger den fysiske kjøp og salg av kraft.