Komiteen viser til at solenergi kan benyttes i et større omfang enn i dag, både i form av solfangere som produserer varme, og solceller som produserer strøm. Komiteen har merket seg at prisen på solceller har falt betydelig, slik at det i mange tilfeller er aktuelt å produsere egen elektrisitet. Komiteen vil også peke på at bruk av solenergi er en klimavennlig form for energiproduksjon, som ikke medfører naturinngrep hvor både strøm og varme produseres der den skal brukes. Komiteen mener at støtteordninger og offentlige innkjøp kan bidra til å øke markedet.Komiteen har merket seg at det er økende aktivitet og eksport fra norske fornybarselskaper, også innenfor solenergi, selv om hjemmemarkedet er lite.

Komiteen viser til at solenergi har et potensial til å bli en av de viktigeste fornybare energikildene i verden. Utnyttelse av solenergi baserer seg på bærekraftige og miljøvennlige løsninger. Teknologien er veldokumentert med en betydelig internasjonal industri i sterk vekst. Komiteen mener solenergi kan bli en viktig industriell pilar i Norge, hvor formålet er å eksportere solenergisystemer til et globalt voksende marked. Energien fra sola kan slik utnyttes på mange måter, men komiteen ser at det er viktig at det utvikles og tas i bruk teknologi i Norge som kan omdanne solenergien til varme eller elektrisitet. I Norge kan, slik komiteen ser det, solvarme bli konkurransedyktig med elektrisitet til vann- og boligoppvarming.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i andre europeiske land er adskillig mer utbredt med solceller i private husholdninger enn i Norge. Disse medlemmer ønsker derfor å stimulere til at det etableres et marked for solenergi i private husholdninger i Norge, og spesielt bygge opp kompetanse på installasjon, og dermed redusere installasjonskostnadene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, med henvisning til dagens ordning til solenergi under Enova, utrede ulike tiltak til å stimulere til økt produksjon av solenergi i Norge, og framlegge en plan for dette i løpet av våren 2017.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å engasjere husholdningene i det grønne skiftet. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å sette et fornybarmål for husholdningenes bidrag til fornybarproduksjon.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at det skal produseres totalt 0,5 TWh fra soltak på husholdninger innen 2020 og gi Enova i oppgave å sikre at målet nås.»

Disse medlemmerviser til at det er tilstrekkelig med solkapasitet til å utvikle et hjemmemarked for solenergi i Norge. Disse medlemmer ber regjeringen legge til rette for at solenergi blir en del av den norske energimiksen fremover, slik at norske forsknings- og næringsaktører kan posisjonere seg ytterligere i det voksende internasjonale solmarkedet.

Disse medlemmer mener at det må settes et mål for produksjon av solenergi i Norge på 5 TWh i året innen 2030.

Disse medlemmer ønsker at Enova skal ha ansvar for å gjennomføre en teknologispesifikk støtteordning på distribuert produksjon, som en dynamisk investeringsstøtte som fører til at tilbakebetalingstiden er mellom 10–20 år, og i henhold til årlige måltall basert på mål for 2030. Disse medlemmer mener det bør vurderes om Enova også må kunne støtte næringsaktører som vil produsere strøm fra fornybar energi til eget forbruk og som ikke nødvendigvis er koblet til nettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag for Stortinget for hvordan energiloven må endres for å tilpasse den til et endret kraftmarked med større grad av desentralisert strømproduksjon.»

Disse medlemmer har merket seg behovet for en systematisk gjennomgang av tiltak og virkemidler som kan bidra til å sørge for at solenergi blir en del av den norske energimiksen og en viktig del av norsk næringseksport.

Disse medlemmer ønsker at nye og rehabiliterte næringsbygg, både private og offentlige, i større grad skal benyttes til bygningsintegrert energiproduksjon, og at dette skal vurderes i forbindelse med byggesøknader og -tillatelser.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for solenergi, som legger til rette for utvikling av et hjemmemarked for solenergibruk, og for at norske leverandører og næringsaktører får posisjonert seg i et globalt marked.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål på 5 TWh produsert strøm og varme generert fra sol.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en dynamisk investeringsstøtte for solceller og solfangere i næringsbygg, borettslag og husholdninger, som gir 10–20 års tilbakebetalingstid (gjennom Enova).»