Komiteen viser til at utbygging av fornybar energi bidrar til god forsyningssikkerhet og er viktig for å nå målet om lavutslippssamfunnet, samtidig som fornybar energi er et viktig grunnlag for bærekraftig økonomisk vekst.

Ved konsesjonsbehandlingen av energitiltak vil komiteen understreke at fordelene med en kraftutbygging skal veies opp mot ulemper for ulike miljø- og brukerinteresser, og at de samlede fordelene for samfunnet skal overstige ulempene.

Komiteen vil peke på at arbeidet for å restaurere ødelagt natur blir en helt nødvendig del av arbeidet for å innfri norske naturvern- og naturmangfoldmål, og for å videreutvikle norsk natur som en ressurs for turisme, reiseliv og lokale arbeidsplasser. Komiteen vil i denne forbindelse vise til Naturmangfoldmeldinga og Stortingets Innst. 294 S (2015–2016), der et enstemmig storting slår fast at: «Restaurering av forringet natur er et viktig tiltak for å stanse tapet av naturmangfold», og der regjeringen bes «klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025». Komiteen vil peke på at Stortinget her tar sikte på et ambisiøst mål for restaurering av natur i samsvar med våre internasjonale forpliktelser i Aichi-mål 15, om restaurering av økosystemer.

Komiteen viser til at målene i naturmangfoldloven, og Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, skal legges til grunn for planlegging og utbygging av fornybar energiproduksjon. De nasjonale målene for naturmangfold tilsier at det skal være god tilstand i økosystemene, at ingen arter eller naturtyper skal utryddes og at et representativt utvalg av norsk natur skal ivaretas.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i meldingen varsler en rekke endringer som vil forenkle, effektivisere og styrke lokaldemokratiet og bidra til mindre byråkrati. Flertallet er positive til dette, og mener det kan gjøre det enklere og ta krafta i bruk og bidra til økt produksjon av fornybar energi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er viktig med fortsatt utbygging av fornybar kraft og at det er viktig å legge til rette for opprustning av eldre vannkraftverk. Utvidelse må vurderes i ordinær konsesjonsbehandling innenfor rammene satt av en økosystembasert forvaltning.

Disse medlemmer mener at utbygging og nedbygging av natur i fremtiden må pålegges høyere naturvernkrav. Det innebærer at prosjekter og inngrep som har vært basert på gamle og utilstrekkelige naturvernkrav må oppgraderes til moderne krav når det er naturlig å revidere tillatelser, konsesjoner og liknende. Innenfor industrisektoren er dette etablert praksis. En bedrift som skal bygge nytt vil måtte bygge etter moderne miljø- og forurensningsstandarder – ikke etter kravene som lå til grunn for det gamle anlegget. I vannkraftsektoren er deler av produksjonen fortsatt basert på naturvernkrav fra 1930- og 50-tallet. Et av de restaureringsprosjektene som åpenbart vil gi størst naturgevinst, er å bruke vilkårsrevisjonene til å oppgradere naturvernstandarden i de eldste vannkraftkonsesjonene til moderne nivå. Naturgevinsten ved å tilbakeføre vann og levende vassdragsnatur i tørre elvestrekninger kan være meget stor. Slike elvestrekninger vil grovt sett reetablere seg som levende elveøkosystemer med svært lite behov for aktive og dyre tiltak.

Disse medlemmer mener at det bør etableres et kunnskapsgrunnlag, som viser hvor gevinsten av restaurering av elvestrekninger med lite eller svært lite økt vannføring vil være størst i forhold til tap av kraftproduksjon.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er ønskelig med restaureringstiltak som gir vesentlig redusert produksjon av regulerbar kraft fra store anlegg. Det bør produseres mer fornybar energi i Norge, men dette er et langsiktig behov som må møtes på en systematisk måte basert på planmessig nærings-, klima- og naturvernpolitikk. En viss reduksjon i produksjonen i enkelte vassdrag er ikke et kortsiktig problem i en situasjon der Norge har stort kraftoverskudd. Et slikt tap vil delvis kunne kompenseres med nye natur- og miljøvennlige utbygginger og teknologier, ved å utnytte Norges store urealiserte energi effektiviseringspotensial.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en liste over de 10 prosjektene som vil gi størst gevinst for natur, friluftsliv og lokalsamfunn med lavest mulig krafttap.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at i fremtidig utbygging av fornybar energi må kravene til bevaring og restaurering av norsk natur styrkes betydelig.

Verneplan for vassdrag og flomforebygging

Komiteen mener det er viktig å ivareta og bruke naturens egen flomdempende kapasitet. Komiteen mener konsesjonsbehandling for kraftutbygging over 1 MW i vernede vassdrag skal forelegges Stortinget og kun vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Verneplan for vassdrag omfatter 389 vassdrag, disse utgjør et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur. Dette innebærer at det ikke kan gis konsesjon til større kraftprosjekter i disse vassdragene, unntaket er mini- og mikrokraftverk med inntil 1 MW installert effekt (3 MW i Bjerkreimsvassdraget), som kan gis konsesjon dersom de ikke kommer i konflikt med verneverdiene.

Flertallet vil understreke at verdiene i vernede vassdrag skal ivaretas gjennom bestemmelser i vannressursloven, naturmangfoldloven og etter plan- og bygningsloven. Flertallet understreker at verneplanen er en bindende instruks, vedtatt av Stortinget, som innebærer at det ikke gis konsesjon til vannkraft i vernede vassdrag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter imidlertid at det i forbindelse med forebygging av flom i spesielt utsatte flom- og skredområder kan være aktuelt å igangsette tiltak, herunder konsesjonsbehandling, også i verna vassdrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter da at andre flomforebyggende tiltak er utredet først. Slike tiltak kan være en beskyttelse og restaurering av naturtyper som våtmarker, elvesletter, myrer og flommark, som har stor evne til å fordøye betydelige mengder med vann, samt beskyttelse og restaurering av skog i bratt terreng, kantsoner og andre områder som er viktige for å hindre erosjon.

Disse medlemmer viser til at for å kunne ta vare på verneverdiene bedre, også i forhold til andre typer inngrep enn vannkraftutbygging, er det viktig at de rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag legges til grunn for konsesjonsbehandlingen.

Disse medlemmer mener det vil være behov for å utarbeide en nasjonal plan for å styrke naturens evne til å begrense flom- og skredskader.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved en eventuell konsesjonsbehandling med tanke på kraftutbygging i verna vassdrag, skal saken før konsesjonsbehandling påbegynnes, forelegges Stortinget, og vurderes når andre flomdempende tiltak er vurdert som utilstrekkelig og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen bør vurdere å styrke Miljødirektoratets rolle i den kunnskapsbaserte forvaltningen av norske vassdrag, og gjøre direktoratet til overprøvingsorgan ved eventuelle reguleringer og utbygginger som er motivert av behov for flomvern. Dette medlem vil understreke at de viktigste flomdempende tiltakene er fremsynt lokal samfunnsplanlegging, som gjør at det ikke bygges ut boligstrøk og annen infrastruktur i områder som kan bli flomrammet i en fremtid med risiko for hyppigere flommer.

Samla plan

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at resterende prosjektportefølje i Samla plan er liten, og at planen ikke er oppdatert siden siste behandling i Stortinget i 1993. Flertallet mener at dette tilsier at informasjonen om prosjektene er utdatert. Flertallet viser også til at det generelle kunnskapsgrunnlaget om miljøforholdene i vassdrag er betydelig forbedret siden Samla plan ble opprettet. Flertallet peker blant annet på at arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner etter vanndirektivet medførte omfattende kartlegging av miljøtilstanden i norske vassdrag.

Flertallet mener at Samla plan bør avvikles i sin nåværende form og at alle større vannkraftprosjekter, i vassdrag som ikke er vernet, konsesjonsbehandles på ordinær måte med melding, konsekvensutredning og søknad. Flertallet understreker at relevant kunnskap som ble innhentet ved opprettelsen av Samla plan skal tas med videre i fremtidige mulige konsesjonsbehandlinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener intensjonene i Samla plan bør videreutvikles. Dette for å sikre en helhetlig oversikt og prioritering av planlagt energiutbygging, samtidig som verdifulle naturverdier sikres.

Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å rangere utbyggingsprosjekter ut fra noen fastlagte kriterier, for å sikre samfunnsmessig god utnyttelse av naturressursene og allerede eksisterende infrastruktur, samt å dempe konfliktnivå.

Disse medlemmer mener at Samla plan bør erstattes med en helhetlig strategisk plan som ser vind, vann og nettinvesteringer i sammenheng, og at Stortinget får anledning til å ta stilling til et slikt planverk jevnlig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig Samla plan som ser vind, vann og nettinvesteringer i én sammenheng.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Samla plan for vassdrag ble etablert i perioden 1986–1993 og behandlet i Stortinget gjennom tre stortingsmeldinger. Samla plan legger grunnlag for en helhetlig, nasjonal forvaltning av Norges vassdrag, og gir Stortinget mulighet til å vurdere ulike utbyggingsprosjekter og rangere dem ut fra konfliktpotensial og kraftverksøkonomi. I motsetning til regjeringen mener disse medlemmer at Samla plan fortsatt vil være nyttig i arbeidet med å forvalte norske vassdrag. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget om avvikling, og beholde ordningen med at alle store vannkraftprosjekter må gjennom en egen «Samla plan-vurdering» før konsesjonsbehandlingen kan starte.