Komiteen mener det blir viktig å utvikle og tilrettelegge energisystemer for en mer effektiv og klimavennlig bruk av energi i alle samfunnssektorer. Det blir viktig å legge til rette for energieffektivisering. I Norge bidrar energieffektivisering i mindre grad til redusert klimagassutslipp enn i land der energiforsyningen i større grad er basert på kullkraft og andre fossile energikilder. Effektiv bruk av energi vil likevel bidra til et mer økonomisk og miljømessig bærekraftig energisystem.

Komiteen mener videre at det er viktig å få effektivisert energibruken i bygg. Energibruken i bygningsmassen påvirkes av energiprisene, men også av de sentrale myndighetenes gjennomgang av byggeforskrifter, energiavgifter og krav til energieffektive apparater.

Komiteen ser at det også er rom for å redusere klimautslippene fra industrien. Enova skal ha et bredt tilbud til utvikling av energi- og klimateknologi, og komiteen mener at utvikling av laveutslippsteknologi i industrien bør være et prioritert innsatsområde.

Komiteen registrerer at det er et betydelig potensial for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse og at realisering av dette potensialet krever et mangfold av virkemidler over tid.

Komiteen viser til at det i klimaforliket ble vedtatt forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg fra 2020, og at dette innføres sammen med støtteordninger og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Komiteen viser til at Stortinget har bedt regjeringen vurdere å utvide dette forbudet til å gjelde også topplast. Komiteen ber regjeringen sørge for at forskrift om forbud mot fossil oppvarming innen 2020 trer i kraft så snart som mulig og skal gjelde all fossil oppvarming, inkludert spisslast, men med de nødvendige unntaksmuligheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at energipolitikken må legge til rette for effektiv energibruk. Flertallet mener derfor det er viktig å ha ambisiøse målsettinger for energieffektivisering som tar hensyn til at økonomien vokser. Komiteen vil understreke at et energiintensitetsmål ikke må være til hinder for nyetablering av kraftkrevende industri.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det i tillegg til et mål om å redusere energiintensiteten med 30 pst., bør settes et mål om 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygg innen 2030, og at dette skal nås gjennom bruk av positive virkemidler.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,foreslår:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støtter mål om 10TWh energieffektivisering innen 2030, og mener at dette kan oppnås gjennom et sett av kostnadseffektive virkemidler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå, og komme med en plan innen våren 2017 om hvordan dette kan gjennomføres.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at tiltak for energieffektivisering må være en av flere bærebjelker i energipolitikken. I NOU 2012:9 Energiutredningen, vises det til at det foreligger en rekke vurderinger av energieffektiviseringspotensialet knyttet til bygg. I utredningen blir det pekt på at en rekke utvalg har vurdert potensialet for energieffektivisering i bygg. De har alle konkludert med at potensialet er stort, og et mindretall anbefalte på denne bakgrunn at det skulle settes et mål for satsingen.

Disse medlemmer minner om at Enova i 2012 regnet med at man fram mot 2040 kunne regne med at det «realistiske potensialet» trolig ville nærme seg det «tekniske potensialet» på 30–40 TWh. Det må, etter disse medlemmers mening, settes mål på dette feltet. Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens energivirkelighet, med lave priser på energi, ikke betyr at man bør lene seg tilbake uten å sette mål for energieffektivitet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringen ved utforming av ny Enova-avtale fra 2017 bør få et mål om å realisere minimum 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse innen 2030 hvorav minst 3,5 TWh skal være i boliger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker på at energieffektivisering av det internasjonale energibyrået (IEA) er pekt på som det mest avgjørende tiltaket å gjennomføre for å redusere klimagassutslippene.

Disse medlemmer peker på Arnstad-utvalgets innstilling, som pekte på et potensial på enøk på 40 TWh i bygg. Disse medlemmer mener det er avgjørende å sette tydelige operasjonaliserbare enøkmål og at Enova, ved utforming av ny Enova-avtale fra 2017, får et mål om å realisere minimum 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse innen 2030, hvorav minst 3,5 TWh skal være i boliger.

Disse medlemmer viser til at et måltall vil sikre at Stortingets forutsetninger om vesentlig redusert energibruk i bygg endelig kan bli nådd. I utforming av økonomiske virkemidler må boligmassen spesielt ivaretas, og virkemidlene må være egnet både for de som eier egen privatbolig og de som er boligeier gjennom boligselskap.

Disse medlemmervil minne regjeringen om at man i klimaforliket fra 2012 har forpliktet seg til at alle nye bygg i 2020 skal være nesten-null-energibygg, og at dette er en forpliktelse som fremdeles står ved lag. Det er viktig at markedet i god tid forberedes til at dette skal bli en realitet.