Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan. Riksrevisjonen
skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens
inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statlige midler og
verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte og
i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
De overordnede rammevilkårene framgår av lov og
instruks om Riksrevisjonen.
Riksrevisjonens visjon er å bidra til bedre
offentlig ressursbruk. Strategisk plan for perioden 2014–2018 ble
vedtatt i desember 2013. Den strategiske planen tar for seg de viktigste
utfordringene Riksrevisjonen står overfor for å kunne løse samfunnsoppdraget
i tråd med visjonen. Det er definert tre strategiske mål for perioden
2014–2018:
Revisjonen skal ha stor samfunnsmessig relevans og
aktualitet. Dette innebærer at Riksrevisjonen skal
prioritere følgende
strategiske områder:
helse
velferd, arbeid og pensjon
samfunnssikkerhet og beredskap
samferdsel
globalisering, bistand og miljø
prioritere revisjonsoppgavene og ressursbruken etter
en helhetlig vurdering av vesentlighet og risiko på tvers av departementsområdene
prioritere revisjon som går på tvers av
departementer – også utover de strategiske satsingsområdene
styrke forvaltningsrevisjon og selskapskontroll på
viktige områder.
Riksrevisjonen har sendt ti forvaltningsrevisjonsrapporter
i Dokument 3-serien til Stortinget i 2015, og gitt ut én administrativ
rapport. Sju av rapportene dekker temaer innenfor de strategiske
satsingsområdene.
Resultatene fra selskapskontrollen er rapportert til
Stortinget gjennom Dokument 3:2 (2015–2016). Fire av sju utvidede
kontroller var innenfor de strategiske satsingsområdene, og én av
kontrollene gjaldt temaer på tvers av departementene.
Resultatene fra regnskapsrevisjonen for 2014
er ellers rapportert til Stortinget gjennom Dokument 1 (2015–2016).
Riksrevisjonen skal være et profesjonelt revisjons-
og kontrollorgan med høy kompetanse. Planlegging, gjennomføring,
rapportering og kommunikasjon skal utføres på en måte som gjør at
Stortinget, forvaltningen og allmennheten opplever Riksrevisjonen
som profesjonelle.
Dette innebærer at Riksrevisjonen skal
gjennomføre revisjon
og veiledning med høy faglig kvalitet og i tråd med lov, instruks
og internasjonale standarder
koordinere planlegging og gjennomføring
av oppgavene innenfor det enkelte departement på tvers av revisjonstypene
ivareta rollen som ekstern revisor i statlige
virksomheter i samsvar med god revisjonsskikk
kommunisere revisjonen og resultatene tydelig og
målrettet for å øke gjennomslagskraften og bidra til en bedre forvaltning.
Revisjonsmetodikken i Riksrevisjonen er i tråd med
internasjonale standarder, og det arbeides kontinuerlig for at revisjonen
skal holde høy faglig kvalitet og være mest mulig enhetlig.
Riksrevisjonen prioriterer revisjonsoppgavene
ut fra en helhetlig vurdering av risiko og vesentlighet. For å sikre
at planlegging, gjennomføring og rapportering av revisjon og kontroll
skjer i tråd med lov, instruks og revisjonsstandarder, gjennomfører
Riksrevisjonen årlig periodisk inspeksjon (kvalitetskontroll utenfor
linjen) av de ulike revisjonstypene. Enkelte avvik ble avdekket
gjennom inspeksjonen i 2015. Resultatene fra slike inspeksjoner
brukes som innspill til det kontinuerlige forbedringsarbeidet.
Stortingets merknader til Riksrevisjonens dokumenter
viser at oppdragsgiveren har høy tillit til Riksrevisjonen. Brukerundersøkelser
i forvaltningen, som ble gjennomført etter at revisjonsresultatene
fra alle de tre revisjonstypene var framlagt, viser også gode resultater.
God ledelse, organisering og styring skal sikre effektiv
oppgaveløsing og fleksibel ressursbruk. Ledere og medarbeidere skal
sammen sikre samsvar mellom oppgaver og kompetanse og gjennomføring av
arbeidet.
Dette betyr at Riksrevisjonen skal
ta tydelige strategiske
beslutninger og sikre gjennomføring i organisasjonen
vektlegge god faglig ledelse som gir merverdi
og kvalitet i oppgaveløsningen
videreutvikle sterke kompetansemiljøer
utnytte kompetanse og ressurser på tvers
av organisasjonsenheter og revisjonstyper bedre
sikre at støttesystemene bidrar til effektiv
og god oppgaveløsning.
I perioden har det vært stor oppmerksomhet rettet mot
gjennomføringen av et ledelsesutviklingsprogram som videreføres
i 2016. Resultatene fra lederevalueringen i 2015 er gode og har
ført til at risikoen for ikke å nå målet om god faglig ledelse har
blitt redusert. Videre har det vært satt i verk tiltak for å forbedre
og forenkle revisjonsfaglige og administrative støttesystemer.
Ressurser som er brukt til revisjonsfaglige
aktiviteter, har økt med 2 prosentpoeng i forhold til 2014.
Revisjonsinnsatsen fordelt på de ulike revisjonstypene
i 2015 viser at 65 pst. brukes på regnskapsrevisjon, 25 pst. på
forvaltningsrevisjon og 10 pst. på selskapskontroll. I tråd med
intensjonene i strategisk plan og ny organisasjon har ressursinnsatsen
innen selskapskontroll økt, mens innsatsen innen regnskapsrevisjon
og forvaltningsrevisjon har gått noe ned.
Riksrevisjonen skal ved revisjon av regnskapene kontrollere
om regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske virksomheten.
Det omfatter blant annet å
a) stadfeste
at regnskapene ikke inneholder vesentlige feil og mangler
b) kontrollere om de disposisjonene som
ligger til grunn for regnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak
og forutsetninger og gjeldende regelverk, og om disposisjonene er
akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning.
Den årlige, finansielle revisjonen for regnskapsåret
2014 omfattet 15 departementer, Statsministerens kontor og 227 underliggende
statlige virksomheter. I tillegg reviderte Riksrevisjonen regnskapene
til Stortingets administrasjon og tre virksomheter som er underlagt
Stortinget. 197 virksomheter mottok revisjonsberetninger uten vesentlige
merknader. For 30 av virksomhetene hadde imidlertid Riksrevisjonen
vesentlige merknader. 21 av disse merknadene gjaldt budsjettgjennomføringen.
Riksrevisjonen reviderte også regnskapene for Garantikassen
for fiskere og Likviditetsfondet i pensjonstrygden for fiskere,
bruk av fylkesveimidler som blir regnskapsført av Statens vegvesen
(etter avtale), og de kommunevise skatteregnskapene, som er delregnskaper
til skatteetatens samlede regnskap. Riksrevisjonen ga dessuten revisjonsberetning
til fem nordiske virksomheter og til FN-sambandet.
Saker som rapporteres i Dokument 1 kan være vesentlige
feil i statsregnskapet eller vesentlige avvik mellom budsjett og
regnskap, vesentlige brudd på Stortingets vedtak og forutsetninger
og mangelfull oppfølging av tidligere rapporterte forhold.
Vesentlige forhold som er avdekket i revisjonen av
underliggende virksomheter, vil bli rapportert til Stortinget dersom
departementet må ta et særlig ansvar for å løse saken i styringsdialogen,
eller dersom saken kan ha budsjettkonsekvenser. I vurderingen av om
et forhold er vesentlig, blir det lagt vekt på om det gjelder problemstillinger
som Stortinget er særlig opptatt av, eller som er gjenstand for
offentlig debatt.
Øvrige forhold som er avdekket i revisjonen
av underliggende virksomheter, rapporteres kun til virksomhetene
og omtales ikke i Dokument 1. I Dokument 1 gis det imidlertid en
oversikt over hvilke underliggende virksomheter som har fått vesentlige merknader
i årets revisjon og de fem siste årene. Med vesentlige merknader
menes modifisert beretning til regnskapet og/eller vesentlige merknader
til budsjettdisponeringen.
Resultatene fra brukerundersøkelsen om regnskapsrevisjonen
for regnskapsåret 2014 viser at måloppnåelsen er svært god. Undersøkelsen
bygger på svar fra 90 pst. av 228 reviderte virksomheter og departementer.
Alle målene for regnskapsrevisjon som er fastsatt i
den strategiske planen er nådd i 2015, til tross for at kravene
ble oppjustert fra 2014. Målet for veiledning er nådd for første
gang i 2015. På grunn av det store antallet oppdrag og respondenter
kan det antas at resultatene har generell gyldighet.
Riksrevisjonen vurderer gjennom selskapskontrollen
om statlige interesser i selskaper m.m. blir forvaltet i samsvar
med Stortingets vedtak og forutsetninger. Kontrollen skal belyse
forhold av stor samfunnsmessig eller prinsipiell betydning på bakgrunn
av risiko- og vesentlighetsvurderinger. Kontrollen blir utført ut
fra disse perspektivene:
etterlevelse av lover,
regler og vedtak
ivaretakelse av samfunnsmessige oppgaver
og sektorpolitiske mål
effektiv og økonomisk forsvarlig drift
korrekt informasjon til Stortinget og Riksrevisjonen.
Kontrollen med forvaltningen av statlige selskaper
for 2014 omfattet 124 selskaper og virksomheter fordelt på hel-
og deleide aksjeselskaper, helseforetak, statsforetak, særlovselskaper
og studentsamskipnader.
Riksrevisjonen hadde merknader til hvordan statsråden
hadde forvaltet statlige interesser under Helse- og omsorgsdepartementet,
Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Samferdselsdepartementet.
Videre hadde Riksrevisjonen merknader til regjeringens gjennomføring
av eierpolitikken når det gjaldt forskjeller mellom balanseførte
og reelle pensjonsforpliktelser i mange av selskapene.
Resultatene fra brukerundersøkelsen for selskapskontrollen
bygger på 6 utvidede kontroller og totalt 22 svar fra respondenter.
15 av respondentene er departementer.
Forvaltningen vurderer selskapskontrollen som god
når det gjelder profesjonalitet. Når det gjelder indikatorene presentasjon
og nytte, er ikke målet nådd verken i 2014 eller i 2015. For selskapskontroll
er antallet rapporter så lavt at noen få enkeltsvar kan gi store
prosentvise utslag. Det er altså ikke grunnlag for å trekke bastante
og generelle konklusjoner basert på brukerundersøkelsene isolert
sett. Riksrevisjonen påpeker at de mer spesifikke kommentarene til
den enkelte rapport likevel er viktige innspill til videreutvikling
av selskapskontrollen.
Riksrevisjonen skal gjennom systematiske undersøkelser
av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets
vedtak og forutsetninger skaffe relevant informasjon til Stortinget
om iverksetting og virkninger av offentlige tiltak.
Forvaltningsrevisjon bør avgrenses til saker
av prinsipiell, økonomisk eller stor samfunnsmessig interesse.
Riksrevisjonen sendte ti forvaltningsrevisjoner til
behandling i Stortinget i 2015. I tillegg ble én forvaltningsrevisjon
oversendt til orientering. Revisjonene rapporterer om lav måloppnåelse
og effektivitet på viktige samfunnsområder, manglende effekter av statlige
tiltak og virkemidler og svak samordning mellom aktører i forvaltningen.
Riksrevisjonens anbefalinger handler i hovedsak om at det må utvikles en
mer overordnet og kunnskapsbasert styring, at departementer og virksomheter
i større grad må utnytte det handlingsrommet som finnes innenfor
gitte virkemidler, og at ansvarsforhold må tydeliggjøres og samordningstiltak
styrkes.
Enkelte forvaltningsrevisjoner blir ikke sendt
til Stortinget som egen sak, men utgitt i en administrativ rapportserie
og sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen, den aktuelle fagkomiteen
og aktuelle departementer til orientering.
Det ble utarbeidet én administrativ rapport
i 2015: Riksrevisjonens undersøkelse av arbeid med gevinstrealisering
i statlige ikt-prosjekter – Administrativ rapport 1 2015.
Riksrevisjonen følger opp alle forvaltningsrevisjoner
som er behandlet av Stortinget, gjennom å kontrollere at forvaltningen
har iverksatt tiltak for å rette opp påviste mangler. Oppfølgingen
skjer normalt tre år etter stortingsbehandlingen. Resultatene av
oppfølgingen blir presentert for Stortinget i det årlige Dokument
3:1.
Dokument 3:1 (2015–2016) Riksrevisjonens oppfølging
av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget ble overlevert
Stortinget 21. oktober 2015. Oppfølgingen omhandlet ni saker. I
sju av sakene viste oppfølgingen at forvaltningen hadde utbedret
eller varslet om endringer som gjaldt forhold Riksrevisjonen hadde
merknader til. Riksrevisjonens undersøkelse av reorganiseringen
av skatteetaten – Dokument 3:4 (2011–2012) – og Riksrevisjonens
undersøkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet – Dokument
3:6 (2011–2012) – følges videre.
Resultatene fra den oppsummerte brukerundersøkelsen
for forvaltningsrevisjonen bygger på 10 rapporter og totalt 15 besvarte
undersøkelser. 10 av respondentene er departementer.
Forvaltningsrevisjonen har gjennomgående god score
og når målene for to av tre indikatorer. For forvaltningsrevisjon
er antallet rapporter så lavt at noen få enkeltsvar kan gi store
prosentvise utslag. Det er altså ikke grunnlag for å trekke bastante
og generelle konklusjoner basert på brukerundersøkelsene isolert sett.
Det er videre grunn til å merke seg at forvaltningen vurderer profesjonaliteten
i forvaltningsrevisjonen som høy. De enkelte svar og kommentarer
vurderes imidlertid nøye og gir viktige innspill til videre faglige
diskusjoner.
Riksrevisjonen skal være tydelig, åpen og tilgjengelig,
og kommunikasjonen skal støtte opp under Riksrevisjonens strategiske
plan og verdier. Kommunikasjonsstrategien skisserer kommunikasjonsprinsipper,
målgrupper og kommunikasjonsmål.
I 2015 gjennomførte Riksrevisjonen åtte arrangementer
for media i forbindelse med offentliggjøring av dokumenter.
Riksrevisjonens saker blir stadig omtalt i media. Det
som fikk mest medieomtale i 2015, var:
etterspillet av omtalen
av Nav i Dokument 1 (2014–2015) (høring og lederskifte)
forvaltningsrevisjonen av Justis- og beredskapsdepartementets
arbeid med samfunnssikkerhet, Dokument 3:7 (2014–2015)
en oppfølgingssak i Dokument 1 (2015–2016) om
mangelfull oppfølging av tilskudd til private høyskoler
saken om sikkerhet i informasjonssystemer
i Dokument 1 (2015–2016)
en sak fra Dokument 3:2 (2004–2005) om
en rammeavtale mellom Helse Nord RHF og DIPS ASA.
Den negative omtalen av Riksrevisjonen i media økte
fra 4 pst. i 2014 til 5 pst. i 2015. Medieomtale vektes som negativ
dersom virksomhetsledelsen eller ledelsen i et departement uttrykker
uenighet med Riksrevisjonens funn eller konklusjoner, eller dersom
en sak kan svekke tilliten til Riksrevisjonen. Revisjonene som spesielt
skapte debatt, var forvaltningsrevisjonen av Justis- og beredskapsdepartementets
arbeid med samfunnssikkerhet – Dokument 3:7 (2014–2015) – og den
utvidede kontrollen av kostnadseffektiv drift og økonomistyring
i scenekunstselskapene samt Kulturdepartementets oppfølging i Dokument
3:2 (2015–2016).
Som i 2013 deltok Riksrevisjonen også i 2015
i undersøkelsen PR-barometeret. PR-barometeret er en kommunikasjonsundersøkelse
som måler journalisters oppfatning av virksomheters pressearbeid
og generelle medieprofil. Riksrevisjonen oppnådde generelt gode
resultater, som plasseres i kategoriene «ok» og «meget god». Riksrevisjonens
toppledelse oppnådde de beste resultatene, spesielt når det gjaldt troverdighet.
På dette området fikk Riksrevisjonen scoren 8,8 av 10 – og det var
best av alle de statlige virksomhetene i studien. Også på punktet
«evne til å kommunisere med pressen» og på spørsmålet om toppledelsen
«bidrar positivt til profilering av virksomheten» var resultatene
solide.
Riksrevisjonen har i flere sammenhenger bidratt med
undervisning og foredrag, blant annet for forvaltningen, utdanningsinstitusjoner,
statsselskapene, interesseorganisasjoner og utvalg og på forespørsel fra
eksterne kursarrangører. I 2015 holdt riksrevisor og ansatte i Riksrevisjonen
en rekke revisjonsfaglige foredrag og andre foredrag i eksterne
fora.
Riksrevisjonen har en elektronisk tipskanal
på sin hjemmeside. I 2015 ble det registrert 136 tips der. De fleste
tipsene kan ikke karakteriseres som tips om misligheter, men kan
likevel være nyttige for revisjonen.
Riksrevisjonen bruker ekstern leverandør for mottak
av tips. Hovedgrunnen for dette valget var høy oppetid i systemet,
høy sikkerhet i løsningen og anonymitet for tipser. Løsningen er
ende til ende-kryptert fra tips er mottatt hos leverandøren fram
til de mottas i Riksrevisjonen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
har gjort en sikkerhetsvurdering av leverandørens løsning. Formålet
med vurderingen var å undersøke om uvedkommende kunne få uautorisert tilgang
til systemet eller innsendte besvarelser. Metodene som ble brukt
ved testingen var «hackerangrep» fra utsiden og «utro tjener» fra
innsiden av systemet. Riksrevisjonen vurderer derfor at løsningen
ivaretar tipsers anonymitet.
Riksrevisjonen vedtok i 2014 en ny strategi
for den internasjonale virksomheten. Strategien gir retning og grunnlag
for prioriteringer i det internasjonale engasjementet i perioden
2014–2018. Den internasjonale strategien skal støtte opp under og
reflektere målene som er nedfelt i den strategiske planen for Riksrevisjonen
for samme periode. Riksrevisjonen viser til at det er spesielt viktig
at Riksrevisjonen utvikler og har høy faglig kompetanse. Det er
etter Riksrevisjonens syn viktig at det internasjonale arbeidet
støtter opp under dette målet og legger til rette for å styrke kunnskap
og dele erfaring på områder som er viktige for Riksrevisjonen. Bistandsprosjektene
til Riksrevisjonen bygger på tankegangen om at uavhengige og effektive
riksrevisjoner er en forutsetning for å sikre velfungerende kontroll
av offentlig sektor og bekjempelse av korrupsjon og misligheter.
Riksrevisjonen har som mål å påta seg oppdrag som
ekstern revisor i internasjonale organisasjoner som Norge er medlem
av. Slike oppdrag skal fortrinnsvis plasseres hos den virksomheten
som vinner en åpen anbudskonkurranse, men for enkelte, spesielt regionale
organisasjoner med medlemmer i et geografisk avgrenset område, kan
oppdrag tildeles ved rotasjon mellom medlemslandene.
I tråd med prinsippene til International Organization
of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) ønsker Riksrevisjonen gjennom
arbeidet med disse revisjonsoppdragene å påvirke til større åpenhet
og bedre forvaltning i de mange internasjonale organisasjonene.
Revisjonen av internasjonale organisasjoner skal planlegges og gjennomføres
i samsvar med ISSAI-ene (International Standards for Supreme Audit Institutions).
Dokument 2 gjør nærmere rede for Riksrevisjonens
internasjonale revisjonsoppdrag i 2015.
Fagfellevurderinger (peer reviews) er et nyttig verktøy
for riksrevisjoner for å få gjennomført revisjonsfaglige og institusjonelle
vurderinger av egen revisjonspraksis og organisasjon. Erfaringer
viser at de revisorene som deltar i slike institusjonsgjennomganger,
har stort faglig utbytte.
Riksrevisjonen gjennomførte i 2015 en fagfellevurdering
av den svenske riksrevisjonens bistandsarbeid. I fagfellevurderingen
var oppmerksomheten rettet mot om bistandsarbeidet var relevant,
effektivt og resultatorientert. Fagfellevurderingen undersøkte om
den svenske riksrevisjonen hadde etablert god praksis for styring
og oppfølging av prosjektene, og om bistandstilnærmingen var relevant
og effektiv. Resultater og anbefalinger fra fagfellevurderingen ble
kommunisert til Riksdagen gjennom årsrapporten fra Sveriges riksrevisjon.
Hospitering i utlandet er et viktig tiltak i
forbindelse med nettverksbygging og kompetanseutvikling for medarbeidere
som ønsker en videre karriere i Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen har gjennom de siste 12–13 årene hatt
flere medarbeidere som har hospitert/arbeidet som nasjonale eksperter
i internasjonale organisasjoner. Èn av Riksrevisjonens forvaltningsrevisorer
påbegynte ett års hospitering ved den europeiske revisjonsretten
(ECA) i Luxembourg i 2015. Videre hospiterte én medarbeider med
forvaltningsrevisjonskompetanse i perioden fra 1. oktober 2014 til 30. september
2015 i FN-organisasjonen United Nations Development Programme (UNDP)
i New York. Hospitanten bisto internrevisjonsenheten i UNDP med
å bygge opp og styrke kompetansen innenfor forvaltningsrevisjon.
Høsten 2013 vedtok kongressen for INTOSAI (INCOSAI)
grunnleggende prinsipper for offentlig revisjon (ISSAI-rammeverket).
Gjennom 2015 fortsatte arbeidet med å gjennomgå og videreutvikle standarder
og retningslinjer for hver av revisjonstypene. ISSAI-rammeverket
omfatter krav til institusjonell selvstendighet og etikk, overordnet
styring og ledelse, generelle prinsipper for offentlig revisjon
og metodikk for finansiell revisjon, etterlevelsesrevisjon og forvaltningsrevisjon.
Riksrevisjonen deltar i INTOSAIs arbeid med
å implementere standardene blant annet gjennom å utarbeide håndbøker,
arrangere fagseminarer med regionale riksrevisjoner og holde foredrag
på internasjonale seminarer for offentlig revisjon. Implementering
av ISSAI-ene (International Standards for Supreme Audit Institutions)
er en viktig del av bistandsarbeidet Riksrevisjonen utfører mot
riksrevisjoner i utviklingsland.
Riksrevisjonen leder komiteen i INTOSAI som har
ansvar for å utarbeide og vedlikeholde standarder for etterlevelsesrevisjon
(Compliance Audit). Riksrevisjonen er i tillegg medlem av standardkomiteene for
forvaltningsrevisjon og finansiell revisjon.
Norge har lenge hatt en aktiv rolle i INTOSAIs miljøarbeidsgruppe.
I 2015 ledet Riksrevisjonen arbeidet med å oppdatere en veileder
for revisjon av avfallshåndtering. Riksrevisjonen deltar i tillegg
i tre prosjekter som arbeider med revisjonstilnærminger på områdene
marint miljø, miljøevalueringer og energieffektivitet. Riksrevisjonen
er også bidragsyter til EUROSAIs arbeidsgruppe for miljørevisjon.
Arbeidet i disse gruppene bidrar til å øke forståelsen for miljørevisjon
i medlemslandene, utvide samarbeidet mellom riksrevisjoner og styrke
den metodiske og faglige kunnskapen på området.
Riksrevisjonen deltok i 2015 i prosjektet Development
of ISSAI 5300 on Guidelines on IT Audits. Standarden ble ferdigstilt
i 2015 og vil bli lagt fram for godkjenning i INCOSAI i 2016.
Riksrevisjonen deltok gjennom engasjementet
i EUROSAI IT Working Group i 2015 i en parallellrevisjon for å vurdere
om det er etablert en forsvarlig prosess for saksbehandling, produksjon
og utsending av biometriske pass. Resultatene av revisjonen ble rapportert
til Stortinget i Dokument 1 (2015–2016).
Det nordiske samarbeidet mellom dansk, svensk, finsk,
færøysk, islandsk og norsk riksrevisjon foregår på riksrevisor-
og ekspertnivå. Gjennomgående temaer i 2015 var revisjon av informasjonssikkerhet
i staten og risiko- og områdeanalyser som gjelder revisjon.
Riksrevisjonen deltok på Joint Strike Fighter-konferansen
i Haag i Nederland 21.–23. september 2015. Deltakere på konferansen
var riksrevisjoner fra land som er partnere i F-35-programmet. Temaet
for konferansen var muligheten for felles revisjoner av Joint Programme
Office (JPO) i USA. Konklusjonen fra konferansen var at det er behov
for at riksrevisjonene koordinerer informasjonsinnhenting fra JPO. Norge
skal arrangere den neste konferansen, i september 2016, og planen
er å invitere representanter fra JPO og det amerikanske forsvarsdepartementet.
Målet for Riksrevisjonens utviklingssamarbeid er
å bistå riksrevisjoner i utvalgte utviklingsland slik at disse riksrevisjonene
kan bidra mer effektivt til å fremme et godt styresett. I dette
arbeidet tar Riksrevisjonen utgangspunkt i de internasjonale standardene
for offentlig revisjon og gir opplæring og veiledning innenfor ulike
revisjonsformer og støtte til styrking av institusjonene. Riksrevisjonen
har også bistått med kvalitetsvurdering av flere riksrevisjoner
i utviklingsland gjennom bruk av et nytt rammeverk fra International
Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) for måling
av kvalitet på og identifisering av utviklingsbehov hos riksrevisjoner
i utviklingsland.
I forbindelse med den årlige innsamlingen av
statistikkdata for norske bistandsaktiviteter (ODA) rapporterte
Riksrevisjonen at det hadde blitt brukt 11 440 000 kroner til dette
utviklingsarbeidet i 2015.
Riksrevisjonen hadde i 2015 samarbeid med riksrevisjonene
i Makedonia, Nepal, Uganda, Tanzania og Zambia og et institusjonelt
partnerskap med sekretariatet for engelskspråklige riksrevisjoner
i Afrika (AFROSAI-E).
Riksrevisjonen har et bredt og veletablert samarbeid
med riksrevisjonen i Zambia. Samarbeidet omfatter styrking av forvaltningsrevisjon,
ikt-revisjon, inntektsrevisjon og etablering av elektroniske revisjonsstøtteverktøy.
I 2015 var oppmerksomheten spesielt rettet mot områdene revisjon
av ikke-fornybare ressurser og ikt-revisjon. Arbeidet med revisjon av
inntektene fra naturressurser (extractive industries) i Zambia er
en del av Riksrevisjonens internasjonale petroleumsprogram. Bistanden
til Zambias ikt-revisjon har bidratt til at viktige funn i ikt-forvaltningen
har blitt rapportert til det zambiske parlamentet.
Den nepalske riksrevisjonen har et samarbeid med
Riksrevisjonen om blant annet lovutforming, strategisk planlegging,
regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon.
Nepal ble i første halvdel av 2015 rammet av
flere store jordskjelv. Etter jordskjelvene tok det lang tid før
den nepalske riksrevisjonen var i gang igjen, noe som i stor grad
påvirket Riksrevisjonens samarbeid med institusjonen og førte til
at få av de planlagte aktivitetene ble gjennomført. Mot slutten
av året var imidlertid samarbeidsaktivitetene gjenopptatt. Riksrevisjonen
bistår den nepalske riksrevisjonen med å utforme en ny strategisk
plan for perioden 2016–2020.
AFROSAI-E er en sammenslutning av engelskspråklige
riksrevisjoner i Afrika, og sekretariatet har base i Sør-Afrika.
AFROSAI-E omfatter 25 land. Riksrevisjonen bidro i 2015 i arbeidet
med å utforme retningslinjer og manualer for revisjon og drev dessuten
opplæring innenfor blant annet forvaltningsrevisjon, ikt-revisjon,
miljørevisjon og kvalitetssikring. Riksrevisjonen hadde en norsk
medarbeider knyttet til sekretariatet som langtidsrådgiver i hele
2015.
Riksrevisjonen har et fireårig samarbeid med riksrevisjonen
i Makedonia som varer ut 2016. Samarbeidet omfatter hovedsakelig
utvikling av ikt-infrastruktur og innføring av et elektronisk revisjonsstøtteverktøy
i organisasjonen. I 2015 bisto Riksrevisjonen den makedonske riksrevisjonen
i arbeidet med å utvikle en policy på ikt-sikkerhet samt teste det
nye revisjonsstøtteverktøyet.
Riksrevisjonen etablerte i 2012 et petroleumsprogram
for å bistå riksrevisjoner i arbeidet med å utvikle og/eller styrke
revisjonen av petroleumssektoren. Programmet samarbeider tett med
NORAD-programmet Olje for utvikling og internasjonale og regionale
aktører som AFROSAI-E og INTOSAI Development Initiative (IDI).
Uganda har vært forsøksland for Petroleumsprogrammet,
og samarbeidet med riksrevisjonen i Uganda omfatter overordnede
risikovurderinger, forvaltningsrevisjon innenfor petroleum og miljø
og støtte til revisjoner av kontraktene mellom staten og oljeselskapene
(Production Shaking Agreements). Samarbeidet omfatter også kontakt
og koordinering med andre relevante aktører samt støtte til kurs
og opplæring.
Riksrevisjonen støtter også riksrevisjonen i Uganda
i deres rolle som vertskap for INTOSAI Working Group on Audit of
Extractive Industries (WGEI). Riksrevisjonen finansierer fra august
2015 til oktober 2016 en norsk nettverksekspert som arbeider i riksrevisjonen
i Uganda med å initiere aktiviteter og tilrettelegge for nettverksbygging
og kunnskapsdeling i arbeidsgruppen.
Som en utvidelse av Petroleumsprogrammet har Riksrevisjonen
inngått en toårsavtale med den tanzanianske riksrevisjonen. Samarbeidet
har så langt omfattet risikokartlegging av petroleumssektoren i
landet og støtte til revisjoner av petroleumsavtaler mellom staten
og oljeselskapene.
IDI er INTOSAIs organ for institusjonell bistand og
utvikling. Riksrevisjonens utviklingssamarbeid skal være tett koplet
til arbeidet IDI gjør for utviklingen av riksrevisjoner i utviklingsland.
Dette nære samarbeidet ble videreutviklet i 2015. Søknadsmengden
til IDI viser at det er et stort behov for støtte til institusjonsutvikling.
Riksrevisor Per-Kristian Foss er styreleder i IDI. I tillegg er
tre av de øvrige styremedlemmene fra Riksrevisjonen. Riksrevisjonen
har forpliktet seg til å påta seg en del av disse forespørslene
om bistand. Videre gir Riksrevisjonen ett årsverk i form av hospitering
til IDI og bistår ellers IDI ved behov.
Den strategiske planen har en tidshorisont på
fire år. I tillegg utarbeides det årlige virksomhetsplaner, som
av hensyn til revisjonssyklusen i regnskapsrevisjonen gjelder fra
1. mai til 30. april.
Til de strategiske målene er det utformet operasjonelle
mål som konkretiserer ambisjonene for perioden. Det er også utarbeidet
et sett av resultatindikatorer for de strategiske målene. Overvåking
av resultatindikatorene er et styringsverktøy for ledelsen for å
avdekke behov for intern kvalitetsforbedring. Indikatorene gir nyttig
bakgrunnsinformasjon, både ved de årlige risikovurderingene av operasjonelle
mål og ved vurdering av nødvendige utviklingstiltak i de årlige
virksomhetsplanene.
I den årlige virksomhetsplanen blir prioriterte
revisjonsoppgaver nedfelt ut fra en overordnet vurdering av vesentlighet
og risiko innenfor hvert av departementene og på tvers av departementene.
Dette utgjør den viktigste delen av virksomhetsplanen. I tillegg
inneholder planen styringssignaler til avdelingene og en nærmere
omtale av prioriterte utviklingstiltak for å sikre en mest mulig
effektiv og god revisjon.
Riksrevisjonen benytter et elektronisk styringsinformasjonssystem
til å fordele og rapportere forbruk av ressurser på oppgaver av
både revisjonsfaglig og administrativ art på årlig basis. Erfaringstall fra
dette systemet gir også grunnlag for mer treffsikre ressursanslag
ved framtidig planlegging av likeartede oppgaver.
Riksrevisjonens risikovurdering av de operasjonelle
målene ble oppdatert i januar 2015 etter en gjennomgang i de enkelte
avdelingene og tjenestemannsorganisasjonene. På bakgrunn av risikobildet ble
det gjennomført en rekke tiltak.
Riksrevisjonen har generelt gode ikt-systemer for
å støtte opp om gjennomføringen av revisjonen og den administrative
saksbehandlingen. En effektiv styring og bruk av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi blir imidlertid stadig viktigere for Riksrevisjonen,
i tråd med teknologiutviklingen og utviklingen i omverdenen. I 2015
vedtok derfor Riksrevisjonen å iverksette en justert styringsmodell for
ikt-relaterte utviklingsaktiviteter for å prioritere og å koordinere
aktiviteter på tvers av organisasjonen bedre.
Stortinget har tidligere blitt orientert om
at Riksrevisjonen høsten 2016 vil flytte til nye lokaler etter at
nåværende utleier i 2013 ga Riksrevisjonen melding om at leieavtalen
ikke ville bli forlenget etter 30. september 2016. Riksrevisjonen
har inngått avtale om leie av lokaler som består av seks etasjer
i et nybygg i Storgata 14–18, og tilstøtende rehabiliterte lokaler
i to etasjer i Stenersgata 2–4 i Oslo. I 2015 har Riksrevisjonen
i samarbeid med utleier jobbet med planløsninger for lokalene. Resultatet
blir et moderne kontorbygg med omtrent 50 pst. cellekontorer og
50 pst. åpne kontorløsninger.
Det er lagt stor vekt på at det skal være muligheter
for samhandling, og at det skal være rom tilgjengelig for møter
og arbeid i grupper, men det blir også lagt til rette for konsentrasjonsarbeid.
Riksrevisjonen vil i forbindelse med flyttingen gå gjennom alle driftsrutiner
og gjennomføre ulike effektiviseringstiltak.
Riksrevisjonen etablerte i 2011 et enkelt miljøledelsessystem.
Riksrevisjonen er fornøyd med at energibruken har
gått ned med 23 pst. sammenlignet med basisåret og 2,8 pst. sammenlignet
med 2014. Det indikerer at tiltakene som har blitt satt i verk,
fungerer som ønsket.
Papirforbruk per ansatt har gått ned med 21
pst. sammenlignet med 2014. Økt oppmerksomhet på digitalisering
har gitt resultater.
Kildesorteringsgraden har gått opp med 2 prosentpoeng
sammenlignet med 2014. Omorganiseringen i 2014 med mye kasting fra
fraflyttede kontorer virket inn på avfallssorteringen. Avfallsmengden
i 2015 har gått ned med 5 tonn sammenlignet med 2014. Kildesorteringsgraden
var på 72 pst. i 2015.
Tallet på videokonferanser har gått ned sammenlignet
med 2014. Gjennomsnittslengden på konferansene på 1,3 timer i 2015
er lik gjennomsnittslengden i 2014. En forklaring på nedgangen kan
være at de ansatte i Riksrevisjonen også bruker kommunikasjonsløsningen
Lync. Bruk av Lync blir ikke registrert.
Riksrevisjonen har som overordnet sikkerhetsmål
at all informasjonsbehandling skal utføres i tråd med lovpålagte
krav og på en slik måte at tilliten til Riksrevisjonen ikke blir
svekket.
Gjennom flere år har oppmerksomheten vært rettet
mot sikkerhetsarbeidet, og informasjonssikkerheten i Riksrevisjonen
vurderes som god. Det er rapportert om fem vesentlige hendelser
til sikkerhetslederen i 2015. Disse er håndtert på en måte som gjør at
det ikke er noe som tilsier at det overordnede sikkerhetsmålet ikke
er nådd.
Riksrevisjonen har en egen sikkerhetsleder som får
bistand av et rådgivende organ – Sikkerhetsforum. Det var seks møter
i dette forumet i 2015.
I 2013 ble det utarbeidet en generell trusselvurdering
for Riksrevisjonen. Denne trusselvurderingen er gjennomgått og oppdatert
i 2015. NSMs, PSTs og E-tjenestens metodikk er lagt til grunn for
arbeidet. Det ytre trusselbildet er på samme nivå som i 2013 og 2014
eller ytterligere forsterket. Dette synliggjøres blant annet i trusselvurderingene
fra PST, E-tjenesten og NSM i 2015. Trusselvurderingen som ble utarbeidet
for Riksrevisjonen, avdekket blant annet områder hvor det er en
risiko for at informasjon kan komme på avveie.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Martin Kolberg og Anne Odenmarck, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at komiteen også i
år er tilfreds med den årlige, finansielle revisjonen som for regnskapsåret
2014 omfattet 15 departementer, Statsministerens kontor og 227 underliggende
statlige virksomheter. I tillegg reviderte Riksrevisjonen regnskapene
til Stortingets administrasjon og tre virksomheter som er underlagt
Stortinget.
Komiteen har merket seg at ressursinnsatsen innen
selskapskontrollen har økt i tråd med intensjonene i strategisk
plan og ny organisasjon. Kontrollen med forvaltningen av statlige
selskaper for 2014 omfattet 124 selskaper og virksomheter fordelt
på hel- og deleide aksjeselskaper, helseforetak, statsforetak, særlovselskaper
og studentsamskipnader. Komiteen vil understreke
betydningen av Riksrevisjonens selskapskontroll og mener det er
positivt at ressursinnsatsen avspeiler intensjonene i strategisk
plan og ny organisasjon.
Riksrevisjonen har sendt ti forvaltningsrevisjonsrapporter
i Dokument 3-serien til Stortinget i 2015, og gitt ut én administrativ
rapport. Sju av rapportene dekker temaer innenfor de strategiske
satsingsområdene. Forvaltningsrevisjonsrapportene har satt viktige
temaer på dagsordenen. Komiteen vil understreke at
forvaltningsrevisjonsrapportene er viktige for å gi Stortinget relevant
informasjon om iverksettelse og virkninger av offentlige tiltak. Komiteen viser
til at den slutter seg til konklusjonene og anbefalingene i de aller
fleste forvaltningsrevisjonsrapportene.
Komiteen finner det positivt
at Riksrevisjonen gjennomfører brukerundersøkelser i forvaltningen og
rapporterer om resultatene av disse i den årlige meldingen om Riksrevisjonens
virksomhet. Komiteen merker seg at brukerundersøkelsene
viser gode resultater for alle revisjonstypene.
Riksrevisjonen spiller en vesentlig rolle innenfor utvikling
av offentlig revisjon internasjonalt. Komiteen ser
positivt på Riksrevisjonens internasjonale revisjonsoppdrag og bistand
til utvikling av riksrevisjoner i andre land. Komiteen slutter
seg til tankegangen om at uavhengige og effektive riksrevisjoner
er en forutsetning for å sikre velfungerende kontroll av offentlig
sektor og bekjempelse av korrupsjon og misligheter. Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen viser til at det er viktig at det internasjonale
arbeidet også legger til rette for å styrke kunnskap og dele erfaring
på områder som er viktige for Riksrevisjonen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 2 (2015–2016) – Riksrevisjonens melding
om virksomheten i 2015 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
7. juni 2016
Martin Kolberg |
leder og ordfører |