Komiteen viser til at Paris-avtalen ber partene bevare reservoarer og opptak av klimagasser, herunder skog, og framhever det som særlig positivt at tiltak for å redusere avskoging i utviklingsland (REDD+) er gitt en framtredende plass i avtalen. Dette understreker betydningen av at Norge viderefører sin satsing på slike tiltak, som et tillegg til innsatsen for å redusere egne klimagassutslipp.

Komiteen merker seg samtidig at et nærmere regelverk for skogens rolle i nasjonalt fastsatte bidrag foreløpig ikke er utarbeidet under Paris-avtalen, og at EU heller ikke har avklart hvordan utslipp og opptak av klimagasser fra skog og arealbruk skal håndteres fram mot 2030. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. 211 S (2014–2015), der en samlet komité understreket at «inkludering av skog ikke må skje på en måte som senker ambisjonsnivået for utslippsreduksjoner».

Komiteen mener gapet mellom eksisterende utslippsmål og nødvendige utslippsreduksjoner for å overholde Paris-avtalens overordnede målsettinger taler for at skog og arealbruk heller bør bidra til å øke ambisjonene ut over dagens nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener dette best kan håndteres ved å etablere egne mål for klimainnsatsen i skog- og arealbrukssektoren, som et tillegg til målene som er etablert for øvrige klimagassutslipp. Flertallet ber regjeringen legge dette til grunn i dialogen med EU om utforming av regelverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er av den formening at tiltak for reduserte utslipp og bevaring av karbon i skog og landarealer er helt nødvendige tillegg til, og ikke til erstatning for reduksjoner i fossile klimagassutslipp.

Disse medlemmer viser til at dette innebærer at utslippsreduksjoner bør måles, rapporteres og verifiseres på sektor- og landnivå. Dette gjelder også for utslippsreduksjoner fra skog- og landarealer, der klimakonvensjonens REDD+-rammeverk må legges til grunn.