Det pekes i proposisjonen på at sterke kommuner
er en viktig del av grunnmuren i et godt norsk samfunn og at kommunene
er avgjørende for gode velferdstjenester og trygge lokalsamfunn.
Det vises i proposisjonen til at Norge gjennom en
lang periode har stått i en økonomisk særstilling sammenliknet med
andre land og at man nå står overfor nye utfordringer. Lav oljepris,
høyere arbeidsledighet og en økende flyktningstrøm er noen av utfordringene.
Det pekes i proposisjonen på at man nå må være forberedt på strammere
offentlige budsjetter i årene framover og at tiden har kommet for
omstilling. Skal man finne nye løsninger, skape verdier og sikre
velferd, trenger man et levende lokaldemokrati og kommuner som er
rustet for framtiden.
Det vises i proposisjonen til at regjeringen
har tatt initiativ til en kommunereform. I tråd med Stortingets
vedtak foreslår regjeringen også en regionreform som vil skape sterkere
regioner. Regjeringen vil fortsatt sørge for en stabil, forutsigbar
og god kommuneøkonomi. For å sikre en mer rettferdig inntektsfordeling
foreslår regjeringen i proposisjonen et nytt inntektssystem for
kommunene.
Det vises i proposisjonen til at kommunesektoren
har et godt fundament til å møte framtidens utfordringer. Kommuneøkonomien
er i balanse. Inntektsrammene de senere år har gitt handlingsrom
for sektoren. Kommuner og fylkeskommuner bygger ut tjenestetilbudet.
Samtidig oppnådde kommunesektoren i 2015 det beste netto driftsresultat
siden 2006. Antall kommuner i ROBEK er på et stabilt, lavt nivå.
Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester
som barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. For
å realisere regjeringens mål om et sterkere sosialt sikkerhetsnett,
et kunnskapsløft og et bedre tilbud til syke og eldre, er det nødvendig
å styrke de kommunale tjenestene. Regjeringen legger opp til en realvekst
i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 3 1/4 og 4 mrd. kroner
i 2017. Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på
mellom 3 3/4 og 4,0 mrd. kroner, hvorav 300 mill. kroner er begrunnet
med opptrappingsplanen på rusfeltet.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette
for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det
rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren
klarer å ta ut effektiviseringspotensialet i sektoren, vil det kommunale
tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten.
Kommunene skal sørge for et bredt spekter av tjenester
som er svært viktig for mennesker i ulike livssituasjoner og livsfaser.
Den demografiske utviklingen vil gi økt behov for offentlige velferdstjenester
de neste tiårene. Det er i kommunesektoren mange av de grunnleggende velferdstjenestene
gis, og hvor utfordringene knyttet til endret befolkningssammensetning
må håndteres. Et stort antall mennesker søker beskyttelse i Norge.
Bosetting av flyktninger gir kommunene utfordringer med å skaffe
boliger og velferds- og integreringstilbud.
Samtidig vil utfordringsbildet variere fra kommune
til kommune. Noen kommuner opplever fraflytting og merker i større
grad effektene av en aldrende befolkning. I takt med at tjenestene stadig
har blitt mer komplekse, kan det være utfordrende å rekruttere og
beholde arbeidstakere med etterspurt kompetanse. Andre kommuner har
utfordringer knyttet til rask befolkningsvekst. Byområdene vokser
og det er forventet at befolkningen vil øke kraftig i disse områdene
i årene framover. Rask befolkningsvekst gir stort behov for utbygging
av infrastruktur og offentlige tjenester. Kommunegrenser som skjærer gjennom
tettsteder og integrerte arbeidsmarkeder kan også gjøre det utfordrende
å planlegge for boligutbygging, næringsutvikling og en god utbygging
av kollektivtrafikk.
Norsk økonomi er på vei inn i en krevende periode-.
Strammere offentlige budsjetter vil påvirke det økonomiske handlingsrommet
til kommunene. Dersom det kommunale tjenestetilbudet skal kunne
styrkes i årene framover, i takt med demografiske endringer, må kommunene
rette oppmerksomheten mot effektiviseringspotensialet i sektoren.
Produktivitetskommisjonen viser i sin første rapport (januar 2015)
til analyser fra Senter for økonomisk forskning som har anslått
potensialet for effektivisering i kommunesektoren til 15 pst. for kommunene
samlet innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg, dersom
alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare
kommuner. I sin andre rapport (februar 2016) peker kommisjonen på
at oppmerksomheten i offentlig sektor må flyttes fra bevilgninger
til de faktiske resultatene for innbyggerne. For kommunesektoren
vil god økonomistyring og planlegging være helt sentralt for å utnytte
ressursene til beste for innbyggerne. En vellykket kommunereform
vil legge til rette for å velge de beste løsningene.
Det er grunn til å følge med på valgdeltakelsen som
et tegn på interessen for lokalpolitikk og innbyggernes muligheter
til å påvirke utviklingen i eget lokalsamfunn. Ved lokalvalget i
2015 var det en moderat tilbakegang i valgdeltakelsen. Videre er
det en tendens til at unge velgere og innvandrere bruker stemmeretten
i mindre omfang enn andre grupper. Samtidig er det ikke bare valgdeltakelse
som er en målestokk på et levende lokaldemokrati. En viktig del
av lokaldemokratiet er knyttet til samspillet mellom kommunen og innbyggerne
mellom valg. Det har vært en klar utvikling de siste 20 årene at
innbyggerne mellom valgene i økende grad og på ulike måter gir uttrykk
for sine meninger overfor kommunene. Når det gjelder kvinnerepresentasjon
i kommunestyrene er det fortsatt et stykke igjen til kjønnsbalanse.
Imidlertid er det et lyspunkt at vi ser en klar økning i andelen
kvinner i kommunestyrene i kommuner som i utgangspunktet hadde lav
kvinnerepresentasjon.
Det lokale selvstyret påvirkes av regelverksutviklingen
som skjer i EU og EØS. Dette reiser en rekke prinsipielle spørsmål
som kan være rettslig krevende og hvor utfallene kan få betydning for
kommunal virksomhet.
I meldingens kap. 1 gis også en omtale av levende
lokaldemokrati, herunder kommunereformen, og om å fornye, forenkle
og forbedre.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser
til Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017. Kommunal-
og forvaltningskomiteen hadde høring om proposisjonen 23. mai 2015.
Komiteen viser til at kommunesektoren
er svært viktig for landet. Kommuneforvaltningen forvalter på vegne
av skattebetalerne årlige inntekter på 435,2 mrd. kroner i 2015.
Målt i brutto nasjonalprodukt sto kommunesektorens inntekter for
om lag 17,5 pst. både i 2013, 2014 og 2015.
Komiteen viser til at regjeringen
i revidert nasjonalbudsjett 2016 anslår veksten i kommunesektorens
samlede inntekter til 8,3 mrd. kroner i 2016.
Kommunesektoren er viktig for innbyggerne i landet,
da norske kommuner sammenlignet med mange andre land har store og
relevante oppgaver.
Komiteen vil understreke at gode
og forutsigbare rammevilkår for kommunesektoren er nødvendig for
å kunne yte gode velferdstjenester over tid.
Komiteen vil vise til at det
er bred oppslutning om kommunesektorens viktige rolle som grunnmur
i det norske velferdssamfunnet, og vil understreke betydningen av
kommunenes posisjon som arena for et sterkt lokaldemokrati. Kommunene
representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for
innbyggerne.
Kommunesektoren er også viktig som arbeidsplass
da 15,6 pst. av timeverkene i 2015 var knyttet til sektoren. Målt
i antallet personer er sysselsettings-andelen nær 19 pst.
Komiteen viser til at mye av
den viktigste velferden skjer i den enkelte kommune.
Komiteen viser til at det er
i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen
i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene
og i urbane strøk. Komiteen mener det skal være likeverdige levekår
i hele landet, og at det må legges til rette for bosetting over
hele landet. Komiteen vil peke på at kultur- og fritidstilbudet
stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang
til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing
på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal
også jevne ut forskjeller mellom ulike deler av landet.
Komiteen mener at inntektssystemet
skal sikre forutsigbarhet og gode velferdstjenester i alle kommuner. Komiteen mener
det må være samsvar mellom pålagte oppgaver til kommunene og økonomien
til kommunene.
Komiteen peker på at kommunene
er førstelinjetjeneste med tanke på å legge til rette for næringsliv
og samfunnsutvikling. Komiteen mener også dette krever
at inntektene må stå i forhold til det ansvaret og plikter dette
fører med seg.
Komiteen peker på at tillit til
lokalpolitikere blir bygd gjennom å sørge for et så lite gap som mulig
mellom de skapte forventningene til det kommunale tjenestetilbudet
og den faktiske innfrielsen av disse. Komiteen viser
til at det gjennom undersøkelser blant ordførere og rådmenn har
kommet fram at forventningene til innbyggerne overstiger den økonomiske gjennomføringsevnen
til kommunen.
Komiteen viser til at tidligere
er en stor del av tjenestetilbudet og «førstelinjen» blitt lagt
under kommunal styring uten at det følger tilstrekkelig med midler.
Komiteen understreker at det
er avgjørende for et godt tjenestetilbud i kommunene, og videreføring
av tilliten mellom kommuneforvaltningen og innbygger, at alle nye
tjenestetilbud som blir delegert til kommunene, eller overført fra
stat til kommune, blir fullfinansiert fra dag én.
Komiteen mener at effektivisering,
fornying og modernisering av offentlig sektor også er avgjørende
for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets
ressurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må
være å sikre et godt og verdig velferdstilbud for kommende generasjoner
og å ta på alvor de store utfordringene befolkningsutviklingen gir
oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at tallet
på eldre øker i forhold til tallet på personer i yrkesaktiv alder.
Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å
sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene
framover.
Komiteen mener at statens krav
til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større
grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det
nødvendige må reduseres.
Komiteen mener at det er viktig
å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Komiteen mener
det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig
og effektivt byråkrati.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
høye ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i
kommunesektoren og viser til at sektoren under regjeringen Stoltenberg
II fikk et betydelig økonomisk løft.
Disse medlemmer viser til at
gjennomsnittlig årlig realvekst i kommunesektorens samlede inntekter
i perioden 2006–2013 var 2,5 pst. Med Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen
er veksten redusert til 1,8 pst., ifølge regjeringens egne tall.
Disse medlemmer viser til at
veksten i sektorens frie inntekter også er redusert med denne regjeringen.
I perioden 2006–2013 var gjennomsnittlig årlig realvekst 1,8 pst.,
mens veksten nå er 1,5 pst., ifølge regjeringens egne tall.
Disse medlemmer mener regjeringen
har lagt fram et svakt økonomisk opplegg for kommunesektoren. Etter
at utgifter til befolkningsvekst og pensjon, samt regjeringens føringer
og underliggende vekst i diverse kostnadstunge tjenester er trukket
fra, kan sektoren ende opp med reelt negativt handlingsrom i 2017.
For å oppfylle disse medlemmers ambisjoner trengs
det et betydelig bedre opplegg for kommunesektoren.
Disse medlemmer viser til at
lederen i KS bekreftet under komiteens høring at regjeringens økonomiske
opplegg for kommunesektoren for 2017 ikke gir rom for å styrke kvaliteten
innenfor skole og eldreomsorg.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har lagt inn et effektiviseringskrav på 1,2 mrd. kroner
i sitt økonomiske opplegg for kommunesektoren. Disse medlemmer mener
det foregår et konti-nuerlig effektiviseringsarbeid i norske kommuner
og at lokalpolitikerne er opptatt av dette. Disse medlemmer mener
regjeringens tallfesting av effektiviseringskravet kun er nyttig for
å framstille regjeringens svake økonomiske opplegg på en bedre måte.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen prioriterer store skattekutt til de som har mest fra før,
foran utbygging av velferden i kommunene. Når regjeringen har prioritert
mer enn 20 mrd. kroner i skattekutt siden den tiltrådte, så gir
det mindre rom for å satse på skole og kommunale velferdstjenester.
Regjeringen har senket nivået på overføringene til kommunene.
Disse medlemmer mener dette også
viser at det er lang avstand mellom tverrpolitisk uttalte ambisjoner
om å satse på skole og eldreomsorg, og regjeringens vilje til å
prioritere skole og eldreomsorg i budsjettene.
Disse medlemmer vil styrke kommunesektorens
økonomi. På den måten vil kommunene bedre settes i stand til å bygge
ut sentrale velferdstjenester for innbyggerne som barnehage, skole,
eldreomsorg og helsetjenester.
Disse medlemmer foreslår å styrke
kommunesektorens inntekter med minimum 3 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2017 øke kommunesektorens inntekter med minimum 3 mrd. kroner
utover regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2017.»
Disse medlemmer vil fordele denne
veksten med 2 mrd. kroner til primærkommunene og 1 mrd. kroner til
fylkeskommunene.
Disse medlemmer vil peke på at
dette vil gi rom for at kommunene blant annet kan satse på flere
barnehageplasser, styrke kvaliteten i barnehagene, flere lærere
og tidlig innsats i skolen, styrke eldreomsorgen og forebyggende
helsearbeid blant barn og unge. Fylkeskommunene gis rom til satsing
på fylkesveier og bedre kvalitet i videregående opplæring med en
særskilt satsing på yrkesfag.
Disse medlemmer støtter regjeringens forslag
om 300 mill. kroner til opptrappingsplan på rusfeltet. Disse
medlemmer vil imidlertid øremerke midlene og fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øremerke 300 mill. kroner
til opptrappingsplan på rusfeltet.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens felles
merknader hvor det heter at det må være samsvar mellom pålagte oppgaver
til kommunene og økonomien til kommunene. Det vises videre til at
det gjennom undersøkelser blant ordførere og rådmenn har framkommet
at forventningene fra innbyggerne overstiger den økonomiske gjennomføringsevnen
til kommunene.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag
til økonomiske rammer for kommunesektoren i 2017 ikke dekker behovet
for å sikre at kommunene og fylkeskommunene kan dekke behovet for
velferdstjenester og legge til rette for næringsliv og samfunnsutvikling.
Dette er særlig alvorlig i en situasjon med stor arbeidsledighet og
behov for innsats for å stimulere til ny virksomhet og nye arbeidsplasser
over hele landet.
Disse medlemmer er sterkt kritisk
til den sentralisering av Norge som regjeringens politikk medfører.
Det er gjennomført eller foreslått reformer innen politi, rettsvesen,
helsevesen, skattevesen, organiseringen av Innovasjon Norge m.v.,
som alle medfører flytting av arbeidsplasser fra distriktene inn
mot de største byene. Kommuneproposisjonen følger opp dette gjennom videreføring
av ambisjonene om sterk reduksjon i antallet kommuner og gjennom
forslag til inntektssystem for kommunene som flytter overføringer
fra små og mellomstore til store kommuner.
Disse medlemmer viser til uttalelser
i Aftenposten 25. mai 2016 fra Kåre Dybvad, medlem av Folketinget
i Danmark for Socialdemokratene. Han sier at den danske kommunereformen,
som den norske er en kopi av, har endret det danske samfunnet for
alltid. Forutsatt effektivisering er ikke oppnådd, tjenestene er ikke
blitt bedre, men sentraliseringen har skutt fart. Tettsteder under
20 000 innbyggere som har inngått i nye storkommuner, er svekket.
«Det offentlige flyttes inn til de store byene – og befolkningen
flytter etter,» sier Dybvad.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har lagt inn et effektiviseringskrav på 0,5 pst., tilsvarende
1,2 mrd. kroner, i sitt opplegg. Det økte handlingsrommet regjeringen
mener kommuneopplegget gir i 2017, er avhengig av at kommunene klarer
å hente ut denne effektiviseringsveksten. Disse medlemmer ser
et stort behov for å effektivisere og fornye forvaltningen, både
statlig og kommunal. Det statlige byråkratiet vokser raskere under
den nåværende regjeringen enn under den rød-grønne regjeringen.
Omfanget av statlig styring av kommunesektoren gjennom øremerking,
regelstyring og krav til rapportering er ikke redusert. Disse
medlemmer ønsker større folkevalgt styring av den lokale
forvaltningen.
Disse medlemmer viser til at
kommuneproposisjonen for 2017 legger opp til at fylkeskommunene
skal tildeles 300 mill. kroner av rammeøkningen i frie midler på
3 ¾ til 4 mrd. kroner. Denne økningen vil langt fra være tilstrekkelig
for at fylkene skal oppfylle sine oppgaver. Regjeringen mener fylkeskommunene skal
styrke sin rolle som regional utviklingsaktør. Disse medlemmer er
enig i det og mener det da er viktig at fylkene har ressurser til
å sikre god infrastruktur og bidra til næringsutvikling. Innenfor
foreslåtte rammer er dette svært vanskelig. Det vises til de respektive
partiers forslag til rammeøkning. Disse medlemmer vil
dessuten øke bevilgningene til regionalt utviklingsarbeid gjennom
fylkeskommunene i statsbudsjettet for 2017.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen styrker kommuneøkonomien,
og legger opp til en vekst i de frie inntektene som er på linje
med veksten som regjeringen Stoltenberg foreslo for 2011 og 2012.
Det økonomiske handlingsrommet som regjeringen har lagt opp til
for kommunene, har vært bedre i årene 2014–2016 enn de tre foregående
årene. Disse medlemmer viser videre til at kommunesektorens
driftsresultat for 2015 var det beste på ti år.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at et levende folkestyre forutsetter at de lokale folkevalgte organene
har rammevilkår og politisk handlingsrom som er tilpasset dagens
samfunn og fremtidens utfordringer. Dette medlem viser
til at kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for barn og unges
oppvekstvilkår, samt helse- og omsorgstjenester gjennom hele livsløpet,
og således representerer selve grunnmuren i velferdssamfunnet.
Dette medlem mener det er viktig
å styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale
folkevalgte organer og på den måten gi borgerne økt innflytelse
over egen hverdag. Kommunestrukturen fra 60-tallet står i sterk kontrast
til dagens reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange
av kommunene har ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep
om næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer
kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, blant annet innen
helse og omsorg. Det lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av
statlig detaljstyring og taper terreng overfor statlige forskrifter,
rundskriv og stortingspolitikeres trang til å blande seg opp i små
ting. Dette medlem ønsker større og sterkere kommuner.
Kommunereformen handler om å flytte mer makt nedover og nærmere
folk, og legge til rette for at borgerne får bedre tilbud i sine
nærmiljø. Dette medlem mener at interkommunale foretak
begrenser innbyggernes innsyn, og forringer det lokale selvstyret.
Skal man lykkes med å styrke det lokale selvstyre, så må også kommunene
være store nok til å kunne håndtere nåværende og fremtidige oppgaver.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartivil styrke kommunesektorens økonomi.
Dette er et verdivalg der fellesskapet settes foran skattelette
til de rikeste. God offentlig velferd er avhengig av en god kommuneøkonomi.
Kommunesektorens frie inntekter må økes betydelig slik at tilbudet
i barnehagen, skolen og eldreomsorgen, klimaarbeidet og helse- og
omsorgstjenester kan bedres.
Dette medlem viser til at forskjellen
mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere velferd.
Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for
dyr. Det som mangler er mot og evne til å prioritere det som er
viktigst.
Dette medlem mener dagens regjering
fører Norge i feil retning. Skattelette for de rikeste prioriteres
foran velferd. Velstanden til dem som har mest, øker.
Samtidig vil barns barnehagetilbud, barns skoletilbud
og eldreomsorgen bli satt under sterkt press i mange kommuner fordi
regjeringens forslag ikke gir rom verken for den kvaliteten eller
det volumet som er nødvendig for å dekke behovene. Dette
medlem er uenig i dette verdivalget.
Dette medlem mener det er behov
for flere kvalifiserte ansatte i barnehagene, i skolen, økt satsing
på lavterskel helsetilbud og forebyggende helsearbeid både i psykiatrien
og rusomsorgen. I tillegg er det viktig med økt bemanning og mer
rehabilitering og aktivitet i eldreomsorgen. En slik satsing vil
gi arbeid til mange og bedre liv til store og små.
Dette medlem mener en større
andel av samfunnets ressurser må brukes på trygg oppvekst og god
utdanning. Det bidrar til like muligheter og til å utjevne forskjeller
i samfunnet. Investeringer i oppvekst og utdanning er de mest lønnsomme
investeringer et samfunn kan gjøre, og mye mer langsiktige enn investeringer
i skattekutt.
Dette medlem vil framheve at
en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen
samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig
sektor anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør
at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for
2017 utrede og legge fram en modell for hvordan ekstraordinære statlige
tiltaksmidler i perioder med økende ledighet kan settes inn for
å bygge ned vedlike-holdsetterslepet i kommunal sektor.»
Dette medlem viser til at det ikke
er forsk-ningsmessig belegg for at disse urettferdige og skeivfordelte
skattekuttene skaper flere arbeidsplasser. Dette medlem vil
blant annet vise til at Finansdepartementet selv skrev i skatteproposisjonen
at «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter
i 2015 av forslagene til skatteendringer». Men det er derimot godt
belegg for å si at det skaper økende sosiale forskjeller. Dette
medlem vil peke på at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for
et godt velferdstilbud i hele landet, og det er en bærebjelke i
distriktspolitikken.
Dette medlem konstaterer at regjeringen og samarbeidspartiene
er mer opptatt av å tegne nytt kommunekart og bruke penger på en
dyr kommunereform, heller enn av å sikre økonomien og kvaliteten
i velferd, omsorg og skole.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstre-parti støtter en frivillig kommunesammenslåing, og kan ikke
se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform vil føre
til mer demokrati og bedre velferd. Dette medlem mener
at dette forsterkes av at regjeringen og Venstre i tillegg har blitt
enige om endringer i kommunenes inntektssystem som ikke er reformnøytralt og
som er utformet for å tvinge kommuner til å velge sammenslåing. Dette
medlemer uenig i at det er nødvendig
å gi et tilskudd til de kommunene som velger å slå seg sammen, på
samme måte bør også de som ikke ønsker å slå seg sammen, ikke få
kutt i basistilskuddet.
Dette medlem er uenig i å legge
til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på
anbud. Dette medlem mener dette er feil bruk av fellesskapets
midler. Penger avsatt til velferd skal i sin helhet gå til å sikre
kvaliteten på velferd og omsorg og at pleietrengende faktisk får
den hjelpen som de trenger. Ved å sette ut på anbud er det ikke
mulig å sikre at pengene går til dette formålet, i stedet for å
gå til profitt i selskapene.
Dette medlem er sterkt uenig
i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter
for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellig
fra forretningsvirksomhet, og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget
solidaritet, felleskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige
resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstre-partis kommunesektorsatsing vil bidra til å stabilisere
økonomien, redusere arbeidsløshet og bidra til rask og god bosetting
og integrering av flyktninger.
Dette medlem understreker at
kommunene har en svært viktig rolle i å forebygge fattigdom og utstøting
og i å bistå vanskeligstilte slik at de kan komme ut av en vanskelig
livssituasjon. Det er derfor viktig at kommunene både har rammer til
å drive godt forebyggende arbeid for alle aldersgrupper, at de legger
til rette for gode møteplasser og lokalsamfunn der alle har mulighet
til deltakelse og aktivitet, og at de gjennom egne tiltak ikke bidrar
til fattigdom ved eksempelvis å avkorte sosialhjelpen for barnetrygden
for fattige barnefamilier.
Dette medlem mener det må føres
en offensiv satsing for at byer og vekstkommunene skal ha gode inkluderende
boområder. Derfor trengs det en økt områdesatsing for å hindre utvikling
av parallellsamfunn og byer delt etter økonomiske skiller. Det er
avgjørende viktig at miljø- og klimahensyn legges til grunn når
byer, tettsteder og infrastruktur planlegges. Dette medlem viser til
merknader under kapittel 7.2 om økning og endring i vekst- og storbytilskuddet.