Komiteen understreker at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klimahensyn er det viktig at norsk jordbruk produserer de matvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og lønnsom eksport.

Komiteen har merket seg at avtalepartene, for å stimulere til økt økologisk produksjon, øker satsene for økologisk husdyrproduksjon og for arealer som brukes til å dyrke økologiske grønnsaker, frukt, bær og poteter. Det skal gjennomføres en evaluering av midlene til generisk markedsføring av økologisk mat.

Komiteen merker seg at Landbruksdirektoratet frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 skal gjøre en vurdering av virkning, mulig innretning og forvaltningskostnader knyttet til å innføre pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker, med intensjon om å innføre en slik ordning for 2018.

Komiteen viser til at det stimuleres til økt kornproduksjon, særlig i de områder av landet som har gode naturgitte forhold for produksjon av matkorn. Målprisene på korn økes tilsvarende en økt bruttoinntekt på 75 mill. kroner. Målprisen for mathvete økes med 9 øre per kg. Rug holdes uendret. Sammen med prisnedskriving på 2,5 øre for norsk korn og en økning i tilskudd til matkorn på 4 øre per kg økes prisen på råvarer til matmel med 2 øre per kg. Målprisen på bygg og havre økes med hhv. 7 og 6 øre per kg. Det anslås at råvarer til kraftfôr vil øke med 3 øre per kg. Satsene i arealtilskuddet for korn i sone 1–4 økes med 13 kroner per dekar. Arealtilskuddet til grovfôr reduseres med 35 kroner per dekar i sone 1 og 5 kroner per dekar i sone 3 og 4. Kulturlandskapstilskuddet til alt areal reduseres med 13 kroner per dekar.

Komiteen viser til at for å styrke økonomien på små og store bruk med sau, økes tilskuddet til sau over ett år med 27,6 mill. kroner. Satsen økes med 40 kroner for de første 100 sauene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at målprisen for svinekjøtt økes med 9 øre per kg. For bedre å balansere markedet reduseres satsene for tilskudd for avls- og slaktegris, tilsvarende 10 mill. kroner og distriktstilskudd for egg reduseres med 20 øre per kg for Vestlandet og 45 øre per kg for Nord Norge.

Komiteen merker seg at avtalepartene har prioritert produksjoner med markedspotensial, og støtter at det satses på å øke norsk storfekjøttproduksjon.

Komiteen merker seg økningen i kvalitetstilskuddet og utformingen av dette, og at tilskudd til beiting i utmark økes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at storfekjøttproduksjon er en langsiktig produksjon. Flertallet understreker at behovet for økt bygningskapasitet i næringen må følges opp med tilstrekkelig tilgang på investeringsvirkemidler i årene framover.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at maksimal dagsats for tilskudd til avløsing ved sykdom og fødsel mv. økes med 30 kroner, som krever en økt bevilgning på 3,4 mill. kroner.

Dette flertallet merker seg at distriktstilskuddene for frukt, bær og veksthusgrønnsaker økes innenfor en ramme på 3,3 mill. kroner og at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å vurdere dagens bestemmelser om tilskuddsgrunnlag fram mot jordbruksoppgjøret i 2017. Avrenspris for poteter settes til 40 øre per kg. Partene foretar en gjennomgang av priskurven for potet, med sikte på å legge til rette for lenger sesong for norsk vare.

Dette flertallet merker seg at partene er enige om at søknadsfristene for produksjonstilskudd er 15. mars og 15. oktober og er absolutte, men at det skal være mulig å endre innsendt søknad i 14 dager etter søknadsfristen uten at det får økonomiske konsekvenser for søker. Informasjon til næringen, kommuner og fylkesmenn om det nye forvaltningssystemet er særdeles viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at hele landet må tas i bruk for å nå målet om å øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Det at importerte kraftfôrråvarer øker er bekymringsfullt, og disse medlemmer har også merket seg at kornproduksjonen er redusert med over 20 pst. de siste ti årene, fram til 2014. Denne utviklingen må snus. Disse medlemmer mener derfor at kornøkonomien bør prioriteres i fremtidige jordbruksoppgjør.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at andelen norske råvarer i kraftfôret økte med 9 prosentpoeng fra 2014 til 2015, fra 46 pst. til 55 pst. Norskprodusert andel av karbohydratene i kraftfôret økte fra 61 pst. til 73 pst.

Flertallet har merket seg at tilgangen av norsk korn i sesongen 2015–2016 er den høyeste produksjonen siden 2004, og 26 pst. høyere enn gjennomsnittet for perioden 2010–2014. Gunstige værforhold i 2015 bidro til at kornavlingene per dekar i 2015 var de høyeste noen gang, og den 6. største totale kornavlingen noen gang.

Flertallet viser til at partene i jordbruksavtalen er enige om å stimulere til økt kornproduksjon, særlig i de områder av landet som har gode naturgitte forhold for produksjon av matkorn.

Komiteen mener at for at vi i fremtiden skal kunne produsere norsk mat som forbrukerne etterspør, må vi sikre et sterkt jordvern. Matjorda er en viktig nasjonal ressurs, som er begrenset. Under 3 pst. av Norges totale areal er dyrket jord, og kun 1,3 pst. egner seg til dyrking av korn. Derfor er det viktig å ta vare på mest mulig matjord dersom vi skal nå målene om økt norsk matproduksjon. Komiteen ser det derfor som viktig at Stortinget høsten 2015 samlet seg om ambisiøse mål for jordvernet, i forbindelse med behandlingen av jordvernstrategien (jf. Innst. 565 (2015–2016)).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at næringskomiteen da samlet seg om at det årlige målet for omdisponering av dyrket mark skulle settes til maks 4 000 dekar innen 2020. Stortinget ba om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2016 skulle komme med positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrket mark. Flertallet merker seg at dette ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad fra regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2016 varslet flere virkemidler tilknyttet jordvern. Blant annet viste regjeringen til at jordvern vil bli omtalt i forbindelse med Nasjonal transportplan, og det er startet et arbeid med sikte på å forbedre kartleggingen av jordbruksarealene. Disse medlemmer viser til at omdisponeringen av dyrka jord har hatt en fallende tendens. I 2014 ble 5 710 dekar omdisponert. Til sammenligning ble det i årene 2004–2013 i gjennomsnitt omdisponert 7 600 dekar årlig. I åtte av disse årene med rød-grønn regjering. Disse medlemmer er glade for at godkjent nydyrket areal fortsatt ligger på et høyt nivå, og mer enn dobbelt så mye som det som er omdisponert, med 16 846 dekar i 2015 og 18 572 dekar i 2014.

For å nå målet om økt matproduksjon må hele landet tas i bruk. Komiteen understreker betydningen av at vi gjennom differensierte virkemidler bidrar til lønnsom matproduksjon i marginale områder, samtidig som det legges til rette for volumproduksjon som sikrer næringsmiddelindustrien tilgang på råvarer av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de særskilte markedsmulighetene innenfor produksjonene korn, storfekjøtt og grønt. Disse medlemmer understreker at tilskuddssystemet for storfekjøttproduksjon utformes slik at det stimuleres til produksjon både i ammekubesetninger og i kombinasjonen kjøtt- og melkeproduksjon. Økonomien i korn- og grøntproduksjon må bedres for å stimulere til økt produksjon.

Komiteen viser til innstillingen om fjorårets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 385 S (2014–2015), der en samlet næringskomité slo fast at det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, for å legge til rette for en variert bruksstruktur og sikre bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i jordbruksoppgjøret for 2014 kom en dreining i tilskuddene til fordel for større bruk, noe som har ført til at inntektsavstanden mellom små og mellomstore bruk har økt.

Disse medlemmer har vært bekymret for denne utviklingen, men har merket seg at flertallet i Stortinget – Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre – har støttet opp om denne kursendringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser det som positivt at det i årets avtale er bevegelse i retning av å styrke de små og mellomstore brukene, og at den økte budsjettstøtten i stor grad innrettes mot å bedre lønnsomheten og driftsgrunnlaget for de små og mellomstore brukene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Flertallet ser det som viktig at den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes for å legge til rette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser.