Innhold

27. Utredning av taxfree-ordningen

Sammendrag

Ved behandlingen av Dokument 8:83 S (2013–2014) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak 71), jf. Innst. 63 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig utredning om taxfree-ordningen i inneværende stortingsperiode, inkludert en gjennomgang av de sosialpolitiske perspektivene.»

Anmodningsvedtaket følges opp i denne omtalen. Det er innhentet grunnlagsdokumenter fra Folkehelseinstituttet, Vinmonopolet og Avinor, samt en juridisk vurdering fra Advokatfirmaet Lund og Co.

Et eventuelt framtidig forslag om at Vinmonopolet skal drive taxfree-salget på lufthavner må ut fra EØS-rettslige vurderinger begrunnes av hensyn til folkehelsen, ikke av hensyn til statens inntekter. Samtidig vil en endring i reguleringen av taxfree-salget ved norske lufthavner ha stor økonomisk betydning for Avinor og ikke-statlige lufthavner. Avinor og Vinmonopolet har ulike vurderinger av de økonomiske sidene ved Vinmonopolet som taxfree-operatør, blant annet fordi det er lagt til grunn ulike forutsetninger for hvordan Vinmonopolet kan drive taxfree-salget.

Det er lagt til grunn at eksisterende avtaleforhold mellom Avinor og Travel Retail Norway respekteres. En eventuell endring av taxfree-ordningen som innebærer at Vinmonopolet overtar taxfree-salget etter 31. desember 2022, vil kreve utredninger av en rekke lovendringer og må gis et tilstrekkelig regulatorisk rammeverk som sikrer at formålet bak monopolordningen ivaretas og at taxfree-salget skjer på en konsekvent og konsistent måte ut fra Vinmonopolets formål og begrunnelse. En slik endring vil kunne påvirke Avinors inntekter negativt, og konsekvensene for lufthavnnettet må utredes nærmere.

Avinor hadde 2,5 mrd. kroner i salgs- og leieinntekter fra taxfree-virksomheten i 2015. Dette tilsvarer mer enn en fjerdedel av Avinors samlede driftsinntekter fra lufthavnvirksomheten, og er om lag like mye som start- og passasjeravgiften til sammen. Inntektene fra taxfree-salget bidrar til å finansiere lufthavnene som går med bedriftsøkonomisk underskudd. I dag gjelder dette 39 av 46 lufthavner. Ordningen bidrar også til lavere lufthavnavgifter, som gir lavere priser på flybilletter. En avvikling av ordningen kan føre til en betydelig økning i lufthavnavgiftene og/eller et betydelig bortfall av flytilbudet. Særlig vil flyruter med lav lønnsomhet, og lokale og regionale lufthavner med store underskudd, være utsatt.

Inntektene fra taxfree-ordningen senker også kostnadene for fergebilletter. Lavere priser for passasjerer fører til økt fly- og fergetrafikk og økt utslipp, sammenliknet med en situasjon uten taxfree og uten noen form for kompensasjon.

Taxfree-ordningen bidrar til økt tilgjengelighet og økt forbruk av alkohol og tobakk, og dermed til samfunnsøkonomiske kostnader og negative virkninger på folkehelsen. Taxfree-ordningen gir også et provenytap for staten, stimulans til økt reisevirksomhet og konkurranseulempe for innenlandske forhandlere av øl, tobakk, sjokolade- og sukkervarer, parfyme mv.

Vinmonopolets stilling kan i framtiden bli utfordret dersom den uregistrerte alkoholomsetningen øker mye i årene framover. Vurderingen er imidlertid at taxfree-ordningen ikke utfordrer vinmonopolordningen eller hovedlinjene i alkoholpolitikken nå.

Norge har en restriktiv alkoholpolitikk sammenlignet med de fleste europeiske land. De mest framtredende virkemidlene er bevilgningssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftspolitikken. Regjeringen vil videreføre disse hovedlinjene i alkoholpolitikken, og legger heller ikke opp til å endre taxfree-ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonens kapittel 27 til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til hovedmerknaden fra Kristelig Folkeparti, under punkt 2.3.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ønsker å bruke skatte- og avgiftssystemet til å redusere forbruket av helseskadelige produkter. Både alkohol og tobakk er eksempel på produkter som medfører negative virkninger på vår helse og også store kostnader for Norge gjennom helseutgifter. Taxfree-ordningen har med årene fått et helt annet omfang og er, sammen med liberalisering av reglene for tollfri import, i ferd med å undergrave Vinmonopolets posisjon.

Dette medlem vil vise til at Vinmonopolet i nyere tid aldri har registrert større salgsnedgang enn de tre første kvartalene i år. Nedgangen var på 2,2 pst. Til tross for en svak norsk krone har grensehandelen økt kraftig (9,5 pst. økning ved grenseutsalgene til Systembolaget fra tredje kvartal 2013 til 2015), og taxfree-salget på ankomst utland på Gardermoen økte med 13 pst. i første halvår i år, ifølge Aftenposten 9. oktober 2015.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet på denne bakgrunn har foreslått å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2014. De tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten) halveres.

Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 4 L (2016–2017).

Forrige kapittel
Neste kapittel