Innhold

2. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (Utenriks)

Komiteen viser til at bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Innst. 5 S (2016–2017).

Oversikt over budsjettkapitler og poster rammeområde 4

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2016–2017)

Utgifter

Utenriksdepartementet

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter

2 250 999 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

12 715 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

47 876 000

70

Erstatning av skader på utenlandske ambassader

1 026 000

71

Diverse tilskudd

26 755 000

72

Hjelp til norske borgere i utlandet

174 000

103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

1

Driftsutgifter

57 422 000

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

1

Driftsutgifter

9 748 000

115

Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

7 461 000

70

Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1

45 201 000

116

Deltaking i internasjonale organisasjoner

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

1 586 302 000

117

EØS-finansieringsordningene

75

EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres

446 000 000

76

Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres

408 000 000

77

EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres

185 000 000

78

Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres

185 000 000

118

Nordområdetiltak mv.

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71

32 978 000

70

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1

307 641 000

71

Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres, kan nyttes under post 1

62 610 000

76

Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

39 609 000

119

Globale sikkerhetstiltak

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

2 125 000

70

Globale sikkerhetstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 1

12 339 000

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

1

Driftsutgifter

1 549 249 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

31 502 000

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

1

Driftsutgifter

262 467 000

144

Fredskorpset

1

Driftsutgifter

46 021 000

150

Bistand til Afrika

78

Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

2 094 640 000

151

Bistand til Asia

78

Regionbevilgning for Asia, kan overføres

591 500 000

152

Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

78

Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

556 000 000

153

Bistand til Latin-Amerika

78

Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

80 000 000

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1

Driftsutgifter

22 110 000

70

Sivilt samfunn, kan overføres

1 955 471 000

77

Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

142 000 000

161

Næringsutvikling

70

Næringsutvikling, kan overføres

149 000 000

75

NORFUND – tapsavsetting

375 000 000

162

Overgangsbistand/sårbare stater og regioner

70

Overgangsbistand/sårbare stater og regioner, kan overføres

247 500 000

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

4 436 124 000

72

Menneskerettigheter, kan overføres

298 300 000

164

Fred, forsoning og demokrati

70

Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

390 900 000

71

ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

175 000 000

72

Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, kan overføres

154 700 000

73

Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

365 500 000

165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

1

Driftsutgifter

92 280 000

70

Forskning, kan overføres

148 000 000

71

Faglig samarbeid, kan overføres

355 900 000

166

Klima, miljø og fornybar energi

70

Ymse tilskudd, kan overføres

5 500 000

72

Klima og miljø, kan overføres

767 200 000

74

Fornybar energi, kan overføres

470 000 000

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

21

Spesielle driftsutgifter

3 742 766 000

168

Kvinners rettigheter og likestilling

70

Kvinners rettigheter og likestilling, kan overføres

306 700 000

169

Global helse og utdanning

1

Driftsutgifter

17 325 000

70

Global helse, kan overføres

3 065 000 000

73

Utdanning, kan overføres

1 837 000 000

170

FN-organisasjoner mv.

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

565 000 000

71

FNs befolkningsfond (UNFPA)

401 000 000

72

FNs barnefond (UNICEF)

430 000 000

73

Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

237 000 000

74

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

350 000 000

75

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

125 000 000

76

FN og globale utfordringer, kan overføres

223 300 000

77

FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres

120 000 000

78

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres

217 300 000

79

Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

39 000 000

81

Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk, kan overføres

105 000 000

82

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

75 000 000

83

Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres

183 500 000

171

Multilaterale finansinstitusjoner

70

Verdensbanken, kan overføres

916 000 000

71

Regionale banker og fond, kan overføres

770 500 000

72

Strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner, kan overføres

110 500 000

172

Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

70

Gjeldslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

270 000 000

Justis- og beredskapsdepartementet

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd

318 968 000

Sum utgifter rammeområde 4

35 914 704 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3100

Utenriksdepartementet

1

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

16 550 000

2

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

178 919 000

5

Refusjon spesialutsendinger mv.

46 464 000

Sum inntekter rammeområde 4

241 933 000

Netto rammeområde 4

35 672 771 000

2.1 Sammendrag

Regjeringen Solberg la 6. oktober 2016 frem Prop. 1 S (2016–2017). Ved vedtak i Stortinget 5. desember 2016 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 endelig fastsatt til kr 35 571 757 000, jf. budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, som ble lagt frem som et «løst forslag» ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017). De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S (2016–2017) bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

2.1.1 Programområdene

I Prop. 1 S (2016–2017) fra Utenriksdepartementet er det i del I pkt. 9 gitt en nærmere beskrivelse av programområde 2, som omfatter utenriksforvaltningen, og i del I pkt. 10 er det redegjort for programområde 3, som dekker internasjonal bistand.

2.1.2 Omtale av spesielle tema

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgende tema:

  • Nordområdepolitikken – Langsiktig satsing på kunnskap, næring, infrastruktur, beredskap og samarbeid i nord

  • Rapport til Stortinget om Samstemt politikk for utvikling 2016

  • Tusenårsmålene og status for måloppnåelse 2016

  • Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

  • Likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

  • Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

  • Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

2.1.3 Justis- og politidepartementet, kap. 480 Svalbardbudsjettet

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer Svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten, som begrenser adgangen til å innkreve skatter og avgifter på Svalbard og bestemmer hvordan disse midlene kan anvendes. De skatter og avgifter som innkreves på Svalbard, skal i sin helhet komme Svalbard til gode. Stortinget sluttet seg til regjeringens ønske om å videreføre ordningen med eget svalbardbudsjett under behandlingen av St.meld. nr. 32 (2015–2016) Svalbard.

I Prop 1 S (2016–2017) foreslo regjeringen en budsjettramme for Svalbardbudsjettet for 2017 på 461 012 mill. kroner. Dette er en økning på 10,1 mill. kroner eller 2,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2016. Det vises til komiteens innstilling om Svalbardbudsjettet 2017, Innst. 17 S (2016–2017).

2.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 4

Komiteen viser til bred politisk enighet om at norsk utenrikspolitikk skal være forankret i folkeretten og bygge på forpliktende internasjonalt samarbeid.

Komiteen har merket seg at regjeringen legger fem hovedlinjer til grunn for sin utenrikspolitikk, nemlig sikkerhet, verdigrunnlaget, økonomi, fred, utvikling og humanitær politikk, og klima. Komiteen slutter seg til dette. I dagens usikre politiske situasjon er sikring av sentrale norske interesser, bidrag til internasjonal avspenning, sikkerhet og stabilitet viktige mål for norsk utenrikspolitikk. Respekt for demokrati og menneskerettigheter er sentrale premisser for utenrikspolitikken, og likeledes bidrag til økonomisk utjevning og innsats for å møte klimautfordringene.

Komiteen vil understreke betydningen av å kanalisere innsatsen i områder hvor Norge kan gjøre en forskjell. Det er viktig at arbeidet for å redusere barne- og mødredødelighet videreføres, og at Norge aktivt benytter lederrollen i arbeidet for å sikre alle rett til utdanning.

Komiteen viser til at antall drepte i krig og konflikt er økt betydelig de siste årene og passerte 100 000 i 2015. Ikke minst er situasjonen som følge av krigen i Syria prekær. Komiteen vil gi sin tilslutning til betydelig norsk humanitær bistand i konfliktområder. Komiteen vil understreke at Norge må delta i de felles europeiske tiltakene for å håndtere flyktning- og migrasjonsutfordringene.

Komiteen viser til at handel er av stor betydning for å skape varig utvikling, men vil samtidig understreke viktigheten av at det etableres mekanismer som sikrer en mer rettferdig fordeling.

Komiteen viser til at hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast, basert på deltakelse i og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO, det transatlantiske forholdet og et nært samarbeid med våre naboer i Norden, i EU og i det øvrige Europa.

Komiteen støtter regjeringens arbeid for et moderne, sterkt og mer effektivt FN. Det er viktig at Norge fortsetter som en stabil og påregnelig bidragsyter.

Komiteen vil peke på nordområdenes store strategiske betydning for Norge. Issmelting og tilgang til nye handelsveier som følge av klimaendringer og økt aktivitet bidrar til større oppmerksomhet og behov for avklaring. Komiteen imøteser fremleggelsen av regjeringens oppdaterte nordområdestrategi våren 2017.

Komiteen vil understreke viktigheten av at norske handelspolitiske interesser, herunder markedsadgang til det britiske markedet, sikres når brexit trer i kraft.

Komiteen vil understreke betydningen av at man gjennom Parisavtalen har fått en avtale hvor partene binder seg til å bidra for å løse klimautfordringene.

Konflikten i Ukraina har skapt alvorlige sikkerhetsutfordringer i Europa som det måtte reageres på. Samtidig mener komiteen at et fast, avklart og konstruktivt forhold til Russland er viktig. Dette blant annet for å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning, redningssamarbeid og videreutvikling av folk-til-folk-samarbeidet.

Utenrikstjenesten skal fremme kulturlivets internasjonale interesser. Komiteen vil fremheve betydningen av en sterk kultursektor med gode internasjonale forbindelser.

Komiteen påpeker at EU er vår desidert største handels- og samarbeidspartner.

Komiteen understreker at EØS-avtalen over tid har fått noen uante negative konsekvenser. Komiteen presiserer at man vil arbeide for å forbedre EØS-avtalens betingelser med sikte på å sikre norske interesser bedre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av EØS-avtalen og Norges samarbeid med EU.

Flertallet understreker at EØS-avtalen er av vital betydning for norsk næringsliv.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at Noreg ikkje er avhengig av EØS-avtala for å sikre marknadstilgong til EU. Desse medlemene viser til at Noreg allereie hadde hatt ei frihandelsavtale med EU i 21 år, då EØS-avtala tredde i kraft i 1994.

Desse medlemene understrekar at med Storbritannias varsla utmelding gjennom brexit må Noreg følgje utviklinga av ny tilknytingsavtale med EU nøye. Desse medlemene viser til at Storbritannia si utmelding frå EU kan opne opp store moglegheiter for Noreg og vil synleggjere at det finst gunstige alternativ til dagens EØS-avtale. Desse medlemene understrekar at regjeringa må ta ei aktiv og positiv haldning overfor Storbritannia og ope sjå på moglegheiter for alternative handelssamarbeid med EU.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at det er ei grunnleggjande oppgåve for ei kvar regjering og ein kvar folkevald å sikre og styrke det norske folkestyret i tråd med det norske folket si vilje. Denne medlemen viser til at EU har inngått over 200 ordinære handelsavtaler med land over heile verda. Desse avtalene er normalt ikkje rammeavtaler for innføring av nytt EU-regelverk. EØS-avtala er på si side ei særordning i internasjonal målestokk, der ein part einsidig gjev opp sjølvråderetten for at begge partar skal få gjensidig tilgjenge til kvarandre sine marknader. Det finst i det heile tatt få døme på tilsvarande avtaler i resten av verda.

2.2.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 4

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

H, FrP, KrF og V

A

Sp

SV

Utgifter rammeområde 4 (i tusen kroner)

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter

2 250 999

2 244 698 (-6 301)

2 200 999 (-50 000)

2 150 999 (-100 000)

2 250 999 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

12 715

12 678 (-37)

12 715 (0)

12 715 (0)

12 715 (0)

71

Diverse tilskudd

26 755

26 755 (0)

26 755 (0)

26 755 (0)

28 355 (+1 600)

103

Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

1

Driftsutgifter

57 422

57 274 (-148)

55 422 (-2 000)

47 422 (-10 000)

57 422 (0)

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

1

Driftsutgifter

9 748

9 719 (-29)

9 748 (0)

9 748 (0)

9 748 (0)

115

Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

1

Driftsutgifter

7 461

17 410 (+9 949)

7 461 (0)

7 461

(0)

7 461 (0)

70

Tilskudd til næringsfremme, kultur- og informasjonsformål

45 201

49 201 (+4 000)

61 201 (+16 000)

45 201 (0)

45 201 (0)

117

EØS-finansieringsordningene

75

EØS-finansieringsordningen 2009–2014

446 000

446 000 (0)

446 000 (0)

0 (-446 000)

446 000

(0)

76

Den norske finansieringsordningen 2009–2014

408 000

408 000

(0)

408 000 (0)

0

(-408 000)

408 000 (0)

77

EØS-finansieringsordningen 2014–2021

185 000

185 000 (0)

185 000

(0)

0

(-185 000)

185 000 (0)

78

Den norske finansieringsordningen 2014–2021

185 000

185 000

(0)

185 000

(0)

0

(-185 000)

185 000 (0)

118

Nordområdetiltak mv.

1

Driftsutgifter

32 978

32 882 (-96)

32 978 (0)

32 978 (0)

32 978 (0)

70

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland

307 641

307 641 (0)

342 641 (+35 000)

307 641

(0)

307 641

(0)

119

Globale sikkerhetstiltak

1

Driftsutgifter

2 125

2 119 (-6)

2 125 (0)

2 125 (0)

2 125

(0)

140

Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

1

Driftsutgifter

1 549 249

1 544 954 (-4 295)

1 504 249 (-45 000)

1 519 249 (-30 000)

1 549 249 (0)

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

1

Driftsutgifter

262 467

266 758 (+4 291)

262 467 (0)

262 467 (0)

262 467 (0)

144

Fredskorpset

1

Driftsutgifter

46 021

45 886 (-135)

46 021

(0)

46 021

(0)

46 021 (0)

150

Bistand til Afrika

78

Regionbevilgning for Afrika

2 094 640

2 319 640 (+225 000)

2 094 640 (0)

2 094 640 (0)

2 094 640 (0)

151

Bistand til Asia

78

Regionbevilgning for Asia

591 500

611 500 (+20 000)

591 500 (0)

591 500 (0)

591 500 (0)

153

Bistand til Latin-Amerika

78

Regionbevilgning for Latin-Amerika

80 000

100 000 (+20 000)

80 000 (0)

80 000 (0)

80 000 (0)

160

Sivilt samfunn og demokratiutvikling

1

Driftsutgifter

22 110

22 044 (-66)

22 110 (0)

22 110

(0)

22 110

(0)

70

Sivilt samfunn

1 955 471

2 075 471 (+120 000)

1 955 471 (0)

1 955 471 (0)

2 025 471 (+70 000)

161

Næringsutvikling

70

Næringsutvikling

149 000

169 000 (+20 000)

249 000 (+100 000)

149 000 (0)

149 000 (0)

162

Overgangsbistand/sårbare stater og regioner

70

Overgangsbistand/sårbare stater og regioner

247 500

202 500 (-45 000)

202 500 (-45 000)

247 500

(0)

247 500 (0)

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

70

Nødhjelp og humanitær bistand

4 436 124

4 436 124 (0)

4 436 124 (0)

4 486 124 (+50 000)

5 436 124 (+1 000 000)

72

Menneskerettigheter

298 300

298 300 (0)

298 300 (0)

298 300

(0)

368 300 (+70 000)

164

Fred, forsoning og demokrati

70

Fred, forsoning og demokratitiltak

390 900

415 900 (+25 000)

540 900 (+150 000)

390 900 (0)

470 900 (+80 000)

72

Global sikkerhet, utvikling og nedrustning

154 700

179 700 (+25 000)

154 700 (0)

154 700 (0)

64 700

(-90 000)

165

Forskning, kompetanseheving og evaluering

1

Driftsutgifter

92 280

91 918 (-362)

92 280 (0)

92 280

(0)

92 280 (0)

70

Forskning

148 000

156 000 (+8 000)

148 000 (0)

148 000 (0)

148 000 (0)

71

Faglig samarbeid

355 900

355 900 (0)

355 900 (0)

355 900 (0)

405 900 (+50 000)

166

Klima, miljø og fornybar energi

72

Klima og miljø

767 200

767 200

(0)

767 200 (0)

767 200 (0)

1 017 200 (+250 000)

74

Fornybar energi

470 000

495 000 (+25 000)

570 000 (+100 000)

470 000 (0)

670 000 (+200 000)

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

21

Spesielle driftsutgifter

3 742 766

2 949 375 (-793 391)

2 967 583 (-775 183)

2 967 583 (-775 183)

3 083 733

(-659 033)

168

Kvinners rettigheter og likestilling

70

Kvinners rettigheter og likestilling

306 700

316 700 (+10 000)

357 283 (+50 583)

306 700 (0)

356 700 (+50 000)

169

Global helse og utdanning

1

Driftsutgifter

17 325

17 277 (-48)

17 325

(0)

17 325

(0)

17 325 (0)

170

FN-organisasjoner mv.

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

565 000

585 000 (+20 000)

565 000 (0)

565 000

(0)

655 000 (+90 000)

71

FNs befolkningsfond (UNFPA)

401 000

401 000 (0)

401 000 (0)

401 000 (0)

421 000 (+20 000)

72

FNs barnefond (UNICEF)

430 000

480 000 (+50 000)

505 000 (+75 000)

430 000 (0)

470 000 (+40 000)

73

Verdens matvareprogram (WFP)

237 000

277 000 (+40 000)

237 000

(0)

247 000 (+10 000)

237 000 (0)

74

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

350 000

350 000 (0)

350 000 (0)

365 000 (+15 000)

380 000 (+30 000)

75

FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

125 000

125 000 (0)

125 000 (0)

125 000 (0)

150 000 (+25 000)

76

FN og globale utfordringer

223 300

233 300 (+10 000)

223 300 (0)

223 300 (0)

263 300 (+40 000)

77

FNs aidsprogram (UNAIDS)

120 000

130 000 (+10 000)

120 000 (0)

120 000 (0)

120 000 (0)

81

Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk

105 000

205 000 (+100 000)

150 000 (+45 000)

120 000 (+15 000)

105 000 (0)

82

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

75 000

75 000 (0)

95 000 (+20 000)

85 000 (+10 000)

105 000 (+30 000)

83

Verdens helseorganisasjon (WHO)

183 500

183 500 (0)

183 500 (0)

183 500 (0)

243 500 (+60 000)

171

Multilaterale finansinstitusjoner

70

Verdensbanken

916 000

916 000 (0)

916 000 (0)

916 000 (0)

816 000 (-100 000)

71

Regionale banker og fond

770 500

770 500 (0)

770 500

(0)

770 500 (0)

716 500 (-54 000)

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd

318 968

320 938 (+1 970)

318 968 (0)

318 968 (0)

318 968

(0)

Sum utgifter rammeområde 4

35 914 704

35 813 000 (-101 704)

35 589 104 (-325 600)

33 875 521 (-2 039 183)

37 118 271 (+1 203 567)

Inntekter rammeområde 4 (i tusen kroner)

3100

Utenriksdepartementet

1

Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene

16 550

16 501 (-49)

16 550 (0)

16 550

(0)

16 550 (0)

2

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene

178 919

178 418 (-501)

178 919 (0)

178 919 (0)

178 919

(0)

5

Refusjon spesialutsendinger mv.

46 464

46 324 (-140)

46 464 (0)

46 464 (0)

46 464

(0)

Sum inntekter rammeområde 4

241 933

241 243 (-690)

241 933 (0)

241 933 (0)

241 933 (0)

Sum netto rammeområde 4

35 672 771

35 571 757 (-101 014)

35 347 171 (-325 600)

33 633 588 (-2 039 183)

36 876 338 (+1 203 567)

Avvik fra rammevedtak

101 014

0

-224 586

-1 938 169

1 304 581

Komiteen mener en sterkere konsentrasjon av Norges bistandsinnsats vil bidra til større resultater og vil spesielt framheve betydningen av langsiktig bistandsinnsats innen utdanning, helse og næringsutvikling inkludert et mer klimarobust landbruk og klima, miljø og ren energi. Komiteen vil også understreke betydningen av en målrettet, men mer fleksibel norsk innsats for å bidra til stabilitet og utvikling i sårbare stater og områder, for å forebygge ulike former for humanitære kriser. Komiteen vil dessuten understreke betydningen av at Norge fortsatt viser internasjonalt lederskap innen nødhjelp og humanitær bistand i akutte krisesituasjoner.

Komiteen mener det er viktig å sikre økt effekt av bistanden, blant annet gjennom konsentrasjon, resultatorientering, tilstrekkelig forvaltningskapasitet i Norad og en systematisk evaluerings- og forbedringsvirksomhet.

Komiteen viser til at Stortinget har godtatt at norsk bilateral bistand skal konsentreres geografisk om 12 fokusland og en liste over 73 andre samarbeidsland, i alt 85 land. Komiteen viser til at Stortinget har godkjent to unntak fra denne geografiske konsentrasjon: Det gjelder bevilgningene til sivilt samfunn og til humanitær bistand. Komiteen vil ikke foreta endringer i disse retningslinjene før Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen om utviklingspolitikken våren 2017. Det skal i meldingen redegjøres for konsekvenser av eventuelle endringer som måtte foreslås i retningslinjene for geografisk konsentrasjon.

Komiteen forutsetter at fattigdomsorienteringen videreføres, og at andelen av norsk bistand som går til de fattigste landene (MUL-gruppen) og til landene i Afrika sør for Sahara, ikke reduseres i 2017.

Komiteen konstaterer at opptrappingen av norsk bistand til utdanning og helse fortsetter i 2017 og støtter dette.

Komiteen viser til at finansministeren 17. november 2016 orienterte Stortinget om at nye og lavere anslag på innvandrings- og integreringsområdet medfører at visse volumstyrte budsjettposter for 2017 nedjusteres med i alt 1,8 mrd. kroner. Herunder reduseres kap. 167 Flyktningtiltak i Norge med 775 183 0001 kroner.

Komiteen mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige prioriteringer, forankret i liberale verdier og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for mer demokratisk solidaritet. En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at i samsvar med OECDs krav skal all bruk av norske bistandsmidler ha fremme av økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland som sitt overordnede mål. Utviklingspolitikken – og utviklingsbistand i særdeleshet – skal utformes, gjennomføres og evalueres med effektiv realisering av dette overordnede mål som utgangspunkt.

Komiteen vil for øvrig vise til betydningen av at Norge på dette grunnlag systematisk arbeider for en mer samstemt utviklingspolitikk.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.

Dette flertallet understreker at Norge, Europa og Europas nærområder står overfor et nytt, sammensatt og komplekst sikkerhetspolitisk bilde. Det skjer en urovekkende utvikling av ustabilitet og væpnet konflikt i Europas sørlige nærområder, særlig Syria og Irak. Russlands folkerettsbrudd og illegale handlinger i Ukraina utfordrer euroatlantiske sikkerhetsstrukturer. Det er nødvendig at Norge prioriterer og viser solidaritet med våre allierte i NATO og koordinerer oss med våre partnere i EU.

Dette flertallet mener at Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier og viser for øvrig til de merknader og budsjettendringer som dette flertallet stiller seg bak. Dette flertallet vil spesielt fremheve at norsk støtte til klimarobust landbruk i 2017 samlet vil bli økt med over en kvart milliard utover regjeringens forslag. I tillegg kommer økt støtte til matsikkerhet gjennom Verdens matvareprogram. Dette flertallet vil også fremheve at endringene innebærer at bevilgningene til fornybar energi og klima- og skogsatsingen økes i forhold til budsjettproposisjonen.

Dette flertallet viser til at det i budsjettavtalen er en forutsetning at bevilgningene til bistand (ODA) på 2017-budsjettet utgjør 1 pst. av BNI, og vil sikre at de samlede overføringer til bistandsformål (ODA) over Utenriksdepartementets og Klima- og miljødepartementets budsjetter til sammen oppfyller dette kravet.

Dette flertallet viser til at de fire samarbeidspartiene gjennom budsjettavtalen øker bevilgningene både til Utenriksdepartementets bistandskapitler og klima- og skogsatsingen på Klima- og miljødepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 1 pst. av Norges samlede inntekter (BNI). Disse medlemmer viser til regjeringens samarbeidsavtale og støtter på dette grunnlag satsingen på fem områder: utdanning, helse, humanitær bistand, næringsutvikling og jobbskaping, og klima, miljø og ren energi.

Disse medlemmer viser til regjeringens samarbeidsavtale, og støtter på dette grunnlag regjeringens mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som utdanning, helse og næringsutvikling sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.

Disse medlemmer støtter regjeringens løft for at Norge går i bresjen internasjonalt i arbeidet med utdanning for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen viser lederskap ved den store økningen i støtten til utdanning i fattige land hvert år siden 2013, som med en økning fra 1,7 mrd. kroner i 2013 til 3,4 mrd. kroner i 2017 for Prop. 1 S (2016–2017) har oppfylt løftet om en dobling av satsingen på utdanning i stortingsperioden. Utdanning for alle er ikke bare en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på global helse. Med økningen settes det av over tre mrd. kroner til blant annet bedret mødre- og barnehelse samt bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Med dette vil innsatsen for global helse øke med en halv milliard kroner i løpet av regjeringsperioden.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen på helse.

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland for å sikre gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste landene. Tiltak som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima og sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape en varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger til prosjekter i regi av Norfund øker den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.

Disse medlemmer understreker at globale trusler rammer Norge, vår sikkerhet og våre interesser, og merker seg at regjeringen intensiverer arbeidet med å forebygge radikalisering, all voldelig ekstremisme, også religiøs, samt terrorisme i land og områder preget av konflikt og sårbarhet.

Disse medlemmer ser positivt på regjeringens signaler i regjeringsplattformen om en mer forenklet administrasjon av og kontroll knyttet til norske bistandsmidler. En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt eierskap og kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland.

Disse medlemmer er glad for retningsendringen mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.

Disse medlemmer mener Prop. 1 S (2016–2017) gjenspeiler regjeringsplattformens målsetinger på en god måte og slutter seg til de prioriteringer som er gjort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er tilfreds med at bistandsprosenten regjeringen foreslår, er på én pst. av BNI. Disse medlemmer viser til at regjeringen i tidligere budsjetter har foreslått en lavere andel av BNI, og vil foreslå at Stortinget nå samler seg om et slikt nivå på bistandsbevilgningene. På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de alvorlige utfordringene vi står overfor med økt spenning i Europa, borgerkriger og uløste konflikter i Midtøsten og Nord-Afrika med sammenbrutte stater, flyktningestrømmer og klimatrusselen, utfordringer som bare kan møtes gjennom dialog og et sterkere forpliktende internasjonalt samarbeid.

Disse medlemmer ser nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde. Her møtes grunnleggende nasjonale interesser og sikkerhetspolitiske hensyn. Disse medlemmer etterlyser en sterkere prioritering av nordområdepolitikken fra regjeringens side.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke bevilgningen til nordområdesatsingen med 35 mill. kroner, og vil særlig trekke fram behovet for å satse sterkere på forskningssamarbeid og atomsikkerhetsarbeidet mellom Norge og Russland.

I en situasjon hvor det sikkerhetspolitiske klima er preget av ny spenning, ser disse medlemmer det som viktig at dialogen og samarbeidet med Russland i nord opprettholdes, både folk-til-folk-samarbeidet og samarbeidet om fiskeriforvaltning, miljø, søk og redning. Det er også viktig å arbeide for et bedre samarbeidsklima mellom NATO og Russland.

Disse medlemmer viser til at FN er den viktigste internasjonale organisasjon for internasjonalt samarbeid, og vil prioritere å sikre organisasjonen forutsigbare rammer.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å reversere regjeringens kutt på 75 mill. kroner i bevilgningen til UNICEF og øke bevilgningen til UN Women med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter en prioritering av bistand til de minst utviklede landenes arbeid med å takle klima- og miljøutfordringene, utdanningsløftet særlig for jenter og funksjonshemmede og utdanning i konfliktområder.

Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for humanitær nødhjelp på grunn av de prekære humanitære katastrofene verden står overfor, og vil videreføre den globale satsingen på vaksiner og seksuell og reproduktiv helse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen de siste årene har foreslått og gjennomført betydelige kutt i bevilgningene til næringsutvikling i utviklingspolitikken. Disse medlemmer vil framheve at jobbskaping og trygge arbeidsplasser er en forutsetning både for økonomisk og demokratisk utvikling. Denne vektleggingen må også reflekteres i budsjettprioriteringene og viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke bevilgningen til næringsutvikling med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer vil særlig trekke fram betydningen av å støtte utbyggingen av ren energi i utviklingsland. Tilgang til energi er en nødvendig forutsetning for økonomisk utvikling, norsk næringsliv har naturlige fortrinn innen fornybar energi og klimaeffekten er åpenbart positiv. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til fornybar energi de siste årene har blitt drastisk redusert. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke bevilgningen til fornybar energi (post 74) med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Norge i mange sammenhenger har vært engasjert i freds- og forsoningsprosesser, både som tilrettelegger og støttespiller bl.a. for FN. Over flere år har Norge bygd opp særskilt kompetanse og erfaring med denne typen arbeid. Norsk utviklingspolitikk bør innrettes mot områder hvor vi har naturlige fortrinn og kompetanse, og disse medlemmer viser til at regjeringen de siste årene har kuttet i bevilgningene til fred og forsoning.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av norsk innsats for fred og forsoning og viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å øke bevilgningen til fred, forsoning og demokratitiltak (post 70) med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det er tverrpolitisk enighet om at satsing på kvinner og likestilling er en av grunnpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Norsk støtte er nødvendig i en tid hvor dette arbeidet settes tilbake i mange deler av verden. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å øke bevilgningen til kvinners rettigheter og likestilling med 50,583 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen for tredje år på rad foreslår kutt i bevilgningene til næringsfremme, kultur, norgesfremme og informasjonsspørsmål. Disse medlemmer er enig i at dette er en viktig del av det fotavtrykk Norge setter, og mener kuttet i bevilgningene svekker dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor posten foreslås økt med 16 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke arbeidet med kultur og norgesfremme i utenrikspolitikken.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1 under finanskomiteens rammeområde.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til 36 727 771 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 055 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at ekstrem fattigdom, klimaendringer og det enorme inntektsgapet mellom verdens rikeste og fattigste land er blant de største utfordringer verden står overfor. Norge må gjennom en helhetlig utviklingspolitikk bidra til større internasjonal rettferdighet.

Dette medlem viser til at regjeringen baserte budsjettforslagene i Prop. 1 S (2016–2017) på for høye prognoser om antall asylsøkere og flyktninger i 2017. Disse prognosene er siden nedjustert, og finansministeren har orientert Stortinget om at den volumstyrte bevilgningen til flyktningtiltak i Norge (ODA-godkjent) nedsettes med vel 775 mill. kroner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett forutså denne situasjonen og derfor la inn økninger på mer enn én mrd. kroner på kapitler for bistandstiltak i utviklingsland.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett bl.a. la inn en økning i regionbevilgningen til Afrika på 300 mill. kroner, en økning av bevilgningen til sivilt samfunn på 150 mill. kroner og en økning i støtten til utdanningstiltak på 100 mill. kroner. Forvaltningskapasiteten i Norad ble foreslått bygd ut vesentlig og budsjettposten for dette økt med 25 mill. kroner. Siden forslaget fra regjeringen innebar realverdinedgang for en lang rekke bistandskapitler, foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative bistandsbudsjett påplussinger på mange kapitler for å opprettholde omfanget av norsk innsats for fattigdomsbekjempelse, for menneskerettigheter og likestilling, for freds- og forsoningsarbeid.

Dette medlem viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett la inn en økning på 5 mill. kroner under Utenriksdepartementets budsjett (programområde 2 Utenriksforvaltning). Denne bevilgningsøkningen var øremerket tilskudd til fremme av norsk kultur i utlandet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett med same ramme som regjeringa sitt forslag til bistandsbudsjett. Denne medlemen viser til at Senterpartiet ønskjer å føre ein utanrikspolitikk med mål om å styrkje folkestyret, sikre rettferdig fordeling, styrkje menneskerettane og medverke til ansvarleg fordeling og bruk av naturressursar. Senterpartiet ønskjer å leggje til rette for eit samfunn med mindre ulikskapar, både nasjonalt og globalt.

Denne medlemen understreker at Noreg må tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Gjennom bistandspolitikken må me syte for at alle menneske får dekt sine mest grunnleggjande behov. Samstundes må me leggje til rette for berekraftig økonomisk utvikling. Senterpartiet meiner FNs berekraftsmål peiker ein riktig veg. Medan mål ein seier at ein skal utrydde fattigdom i verda, er mål to klårt og tydeleg på at ein skal utrydde svolt, oppnå matsikkerheit, betre ernæring og fremje berekraftig landbruk.

Denne medlemen meiner Noreg må nytte meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat. Ei styrka satsing på landbruksbistand går som ein grøn tråd gjennom Senterpartiet sitt alternative bistandsbudsjett. Studiar har vist at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland. Det finst ingen andre næringar som kan måle seg med landbruket når det gjeld å skape sysselsetting og økonomiske ringverknader for dei aller fattigaste i verda. Noreg må nytte bistand der Noreg kan gjere ein forskjell. Noreg har høg kompetanse innan landbruket. Eit landbruk som gjev auka produktivitet basert på ei berekraftig forvalting av jorda og naturressursane, er avgjerande for å løfte fleire menneske ut av fattigdom.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett føreslår å øyremerke meir av norsk bistand til landbruksbistand. Senterpartiet ynskjer at minst 20 pst. av all bilateral bistand vert øyremerka til dette føremålet. Samstundes ynskjer Senterpartiet at 70 mill. kroner meir av bistanden til sivilt samfunn vert gitt til organisasjonar som arbeider for å sikre folk trygg tilgang til mat og vatn. Senterpartiet føreslår òg 10 mill. kroner meir til Verdas matvareprogram, og 15 mill. kroner meir til matsikkerheit og klimatilpassa landbruk.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet gjennom sin bistandspolitikk arbeider for å styrkje kvinner sine rettar. Å styrkje kvinner sine rettar og betre likestillinga i fleire mottaksland er eit mål i seg sjølv. Samstundes er det naudsynt for å sikre økonomisk utvikling og rettvis fordeling av ressursane. Det er godt dokumentert, mellom anna frå Verdas handelsorganisasjon, at å styrkje kvinner sin økonomiske, politiske og sosiale situasjon styrkjer demokratiet og legg til rette for betre økonomisk utvikling. Senterpartiet føreslår i sitt alternative statsbudsjett å auke løyvingane til FN-programmet for kvinner sine rettar og likestilling med 10 mill. kroner. Senterpartiet vil òg øyremerke 30 mill. kroner meir av løyvingane til sivilt samfunn til organisasjonar som arbeider for likestilling.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet ynskjer internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar og eit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap. Det er både i Noreg og verda si interesse å sikre eit sterkt FN som evnar å løyse globale utfordringar gjennom eit internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar. Senterpartiet prioriterer å auke løyvingane til fleire FN organisasjonar.

Denne medlemen viser til ein har sett store humanitære katastrofe utspele seg dei siste åra. Dei tre verste pågår no ifølgje FN i Syria, Irak og Jemen. Det er eit sterkt behov for hjelp til fleire menneske som ikkje har nok mat, vatn, medisinar eller helsehjelp i Syria, Jemen og deira nærområde. Gjennom å hjelpe landa som har teke i mot tusenvis av flykningar, kan vi gje heilt naudsynt hjelp til dei menneska som kan hjelpast i flyktningeleirar og i Syria, Irak og Jemen sine nærområde. Difor føreslår Senterpartiet å auke støtta til naudhjelp og humanitær bistand med 50 mill. kroner i det alternative statsbudsjettet.

Denne medlemen viser til at informasjonsstønaden frå Norad har vore ein viktig mekanisme for å sikre ein informert opinion og kritisk debatt. Stønaden har tidlegare hatt ei eiga øyremerking i budsjetta, medan han no er lagt inn i kapittelet om sivilt samfunn. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil øyremerke minimum 70 mill. kroner til informasjonsstønaden. Senterpartiet vil heller ikkje støtte den føreslåtte eigendelen på denne type arbeid.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvingane til EØS-midlar. Senterpartiet meiner Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser til at både Europameldinga og Riksrevisjonen har sett spørreteikn ved om og eventuelt i kor stor grad EØS-midlane faktisk bidreg til utjamning i levekår i Europa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 4 settes til 36 096 704 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 182 mill. kroner.

Dette medlem viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk bygger på sosialliberale mål for mangfold, toleranse og frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, bærekraftig økonomisk vekst, god fordelingspolitikk, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom, og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at vi kan stimulere til en positiv og bærekraftig global utvikling.

Dette medlem mener FNs bærekraftsmål må legge føringer for de prioriteringer verden må ta i årene framover. Dette må også gjenspeiles i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Dette medlem ser en uheldig blanding i regjeringens forslag til budsjett av hva som er utenrikspolitikk og hva som er utviklingspolitikk. Disse to områdene har ulike målsettinger og virkemidler. Målet for utenrikspolitikken er å fremme norske interesser ute, mens utviklingspolitikkens mål er å fremme andre samfunns framgang. Dette kan tidvis være mål som står i motsetning til hverandre, og det vil kreves ulike politiske tiltak. Dette medlem viser til at disposisjonene i Venstres alternative statsbudsjett blant annet innebærer å reversere og styrke regjeringens forslag under tilskudd til kultur og informasjonsformål, gjennomgå forvaltningspraksis i Utenriksdepartementet og Norad og redusere administrasjonsutgifter til konsulentbistand, styrke nødhjelp og humanitær bistand, styrke arbeidet med biomangfold, klima og miljø og bekjempe av naturkriminalitet.

Dette medlem vil understreke at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker ut av fattigdom de siste tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder. Det er, etter dette medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling i utviklingsland.

Dette medlem vil imidlertid understreke at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands- og utviklingsbidrag for å nå globale mål om fattigdomsbekjempelse og viktige miljø- og klimamål.

Dette medlem ser positivt på regjeringens satsningsområder; utdanning, helse, humanitær bistand, næringsutvikling og jobbskaping, og klima, miljø og ren energi. De fleste barn i grunnskolealder går på skole, men det er fortsatt mange millioner barn som ikke har tilgang til grunnskoleutdanning. Dette medlem støtter regjeringens satsing på utdanning, og vil særskilt understreke viktigheten av utdanning og inkludering av funksjonshemmede.

Dette medlem vil påpeke at innenfor frivillige og ideelle organisasjoner vil det være kompetanse og kapasitet som går ut over de land norske myndigheter prioriterer, og denne kompetansen og kapasiteten må sikres støtte uavhengig av norske myndigheters prioritering av samarbeidsland for offentlig bistand. Land-til-land-bistand og multilateral bistand kan aldri erstatte den innsatsen som blir gjort på grasrotplan av sivilt samfunn. Dette medlem støtter derfor regjeringens forslag til nivå på bevilgninger til sivilt samfunn. Dette medlem vil imidlertid understreke at økt satsing på utdanning ikke må gå ut over eksisterende arbeid innen sivilt samfunn, men må da heller komme i tillegg.

Dette medlem vil i denne forbindelse også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand.

Dette medlem mener at satsingen på likestilling fortsatt må ha høy prioritet. Norges rolle i det internasjonale arbeidet for likestilling mellom kjønn har vært viktig, og vi blir sett på som et foregangsland. Denne rollen må forvaltes aktivt og godt framover, både gjennom land-til-land-støtte og gjennom innsats på grasrotplan. I Verdensbankens Development Report 2012 ble det slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er et av de største hindrene for økonomisk vekst i mange fattige land. Det heter videre at i mange deler av verden gjenstår det stor avstand mellom løfter om likestilling og den hverdagen kvinner opplever. Kvinners rettigheter er under press, og Norge har etter dette medlems mening et spesielt ansvar for å følge opp det internasjonale likestillingsarbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der rammeområde 4 foreslås økt med 1,262 mrd. kroner utover regjeringens opprinnelige forslag. Økt innsats for klimatilpasning og bekjempelse av klimaendringene i fattige land, økt humanitær bistand, et løft for fred og demokratitiltak i tillegg til en styrking av flere sentrale FN-organisasjoner utgjør de viktigste satsingene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem viser til at internasjonal solidaritet og bekjempelse av klimaendringene er bærebjelkene i Sosialistisk Venstrepartis utenriks- og utviklingspolitikk. For å oppnå målene om en rettferdig og fredelig verden trengs en radikal omfordeling av makt og ressurser, både internasjonalt og på landnivå. Sosialistisk Venstreparti ønsker en ny kurs i utenriks- og utviklingspolitikken som fokuserer på rettferdig fordeling og reduserte klimagassutslipp og som styrker tiltak for fred og demokratiutvikling.

Dette medlem understreker at behovet for humanitærhjelp er økende. Behovet er særlig akutt i Syria, men også i andre land som Jemen, hvor over 80 pst. av befolkningen har behov for humanitær bistand, ifølge FN. Hjelpeorganisasjonene og FN rapporterer at de mangler penger til å gi basal humanitær hjelp i noen av verdens mest alvorlige kriser. Her er det avgjørende at Norge stiller opp. Dette medlem ber derfor regjeringen øke bevilgningene til humanitær bistand, og viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i finansinnstillingen under rammeområde 4 og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 som går inn for en økning på 1 000 mill. kroner til humanitær bistand utover det regjeringen foreslår.

Dette medlem understreker viktigheten av en utviklingspolitikk innrettet mot omfordeling av økonomisk og politisk makt, både innad og mellom land. Et hovedmål for bistanden må være å bygge opp gode institusjoner så land blir uavhengige av norsk bistand på sikt. Samtidig understreker dette medlem viktigheten av å bygge opp sterke sivilsamfunn og fagforeninger som er grunnleggende forutsetninger for å styrke fredsarbeid, demokrati og respekt for menneskerettigheter. I lys av dette er dette medlem svært kritisk til denne regjeringens nedprioritering av støtten til ulike freds- og demokratitiltak gjennom denne stortingsperioden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 og ber regjeringen øke bevilgningene til fred og demokrati, inkludert sivilsamfunn, med 330 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i løpet av de siste årene har kuttet kraftig i kjernebevilgningene til ulike FN-organisasjoner. Helt sentrale FN-organisasjoner som UNDP og UNICEF i tillegg til mindre organisasjoner som UN Women og UNRWA har fått redusert kjernebidragene fra den norske regjeringen i denne stortingsperioden. Dette medlem er svært kritisk til denne utviklingen, da kjernebidragene er avgjørende både for at organisasjonene skal kunne ha mulighet til å forfølge prosjekter og initiativer de ser nødvendige, i tillegg til å drive prosesser knyttet til en FN-reform fremover. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der bidragene til ulike FN organisasjoner under kap. 170 foreslås økt med totalt 295 mill. kroner.

Dette medlem understreker viktigheten av å bruke bistandsbudsjettet til å styrke den internasjonale innsatsen mot klimaendringene. Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til problemet. Dersom klimagassutslippene skal ned, må veksten i utviklingsland foregå uten at den fører til store utslippsøkninger. Dette er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet med å gjøre denne veksten grønn. Dette medlem er derfor kritisk til at regjeringen, selv etter forhandlinger med støttepartiene, opprettholder betydelige kutt i bistand til fornybar energi og klimatiltak i fattige land så vel som midlene til regnskogsfondet, kort tid etter at Parisavtalen har trådt i kraft. Dette medlem er bekymret over den faktiske effekten denne nedprioriteringen har, og ikke minst hvilke signaler det sender om at klimainnsats i fattige land ikke er et prioritert felt for Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor vi øker midlene til fornybar energi-investeringer og klima- og miljøtiltak med 490 mill. kroner over rammeområde 4, i tillegg til 200 mill. kroner til regnskogsfondet over rammeområde 13.

1. Dette tallet er ikke justert for endringen som senere fulgte av den økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen.

2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 4 (utenriks)

Regjeringen Solberg la 6. oktober 2016 frem Prop. 1 S (2016–2017). I del 2 til Prop. 1 S (2016–2017) fra Utenriksdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programområde 2 utenriksforvaltningen og programområde 3 internasjonal bistand.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst til 0,8 pst. Dette flertallet viser til at bevilgningen på følgende kapitler ble redusert som følge av dette: kap. 100, 103, 104, 115, 118, 119, 140, 141, 144, 160, 165, 167, 169 og 3100.

Komiteens merknader til de enkelte kapitler innen rammeområde 4 er gitt nedenfor.

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

2 156 398

Prop. 1 S (2016–2017)

2 339 905

Komiteen viser til at regjeringen foreslår 2 339, 9 mill. kroner for 2017 i driftsmidler på Utenriksdepartementets budsjett, en økning på 183,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016. Størsteparten av bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene, samt informasjonstilskudd til ulike organisasjoner, til europapolitisk forskning og andre formål. Bevilgningsøkningen har i hovedsak sammenheng med innføringen av en forenklet modell for pensjonspremiebetaling til Statens pensjonskasse og kursjustering som følge av den svake kronekursen.

Komiteen viser til at utenrikstjenesten i perioden 2011 til 2016 har redusert antall statsansatte hjemme og ved utenriksstasjonene med om lag 100 stillinger og netto avviklet 12 utenriksstasjoner.

Komiteen merker seg forslaget om 250 000 kroner til etterforskning av kjemisk krigføring for å sikre det kjemiske laboratoriet ved Forsvarets forskningsinstitutt status som et OPCW-designet laboratorium, slik at dette vil være en nasjonal ressurs som Norge stiller til disposisjon for det internasjonale samfunn ved eventuelle hendelser med kjemiske stridsmidler.

Komiteen viser til at den betydelige økningen på post 45, større utstyrsanskaffelser, på om lag 30 mill. kroner, har sammenheng med innføring av nytt kommunikasjonssystem.

Komiteen viser til at det foreslås at regjeringen får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3100, post 2 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene og post 5 Refusjon spesialutsendinger, og støtter dette.

Komiteen vil prioritere Helsingforskomiteens arbeid med religionsfrihet med 2 mill. kroner utover regjeringens forslag på 1 mill. kroner.

Komiteen viser til medieoppslagene knyttet til Utenriksdepartementets bruk av konsulentoppdrag gjennom tilskuddsmidler heller enn åpne anbudsrunder. Komiteen anerkjenner behovet for å bruke ekspertise fra eksterne aktører for å sikre god kvalitet i alle prosjekter, men understeker viktigheten av åpenhet rundt tildelingsprosesser, og at ulike miljøer kan konkurrere om midler som tildeles. Komiteen viser til at regjeringen, som følge av avsløringene i media, har gjennomført en undersøkelse av en konkret tildeling til International Law and Policy Institute (ILPI) fra 2011 som var særlig sentral i medieoppslagene. Komiteen støtter regjeringens gransking av denne tildelingen, men ønsker at departementet gjennomfører en bredere gjennomgang av tilskuddsforvaltningen i departementet med sikte på å sørge for en effektiv forvaltning av bistandsmidlene innenfor rammene av relevante lover, forskrifter, regelverk og instrukser. Komiteen ber Utenriksdepartementet se på mulighetene for løsninger for tildelinger som i større grad baserer seg på åpne anbud. Komiteen ber regjeringen informere Stortinget om resultatet av dette arbeidet på egnet måte.

Komiteen viser til at Stefanusalliansen mottok 1 mill. kroner over statsbudsjettet i 2016 for sitt arbeid med internasjonal religionsfrihet, og for å jobbe med «International Panel of Parlamentarians for Freedom of Religion or Belief» (IPPFORB). Fra 2016 har dette arbeidet blitt overtatt av Den norske Helsingforskomiteen (NHC). Komiteen mener arbeidet til NHC for å fremme religionsfrihet globalt sammen med IPPFORB må prioriteres. Arbeidet med religionsfrihet har blitt forsterket de siste årene, og det vises til at regjeringen har prioritert å videreføre stillingen som spesialutsending for religionsfrihet i Utenriksdepartementet. Det vises også til at arbeidet er høyt på dagsorden i USA: i tillegg til «U.S. Commission on International Religious Freedom» (USCIRF) har USAs utenriksdepartement også egen ambassadør for religionsfrihet. I tillegg til at FN i en lengre periode har hatt en spesialutsending for religionsfrihet, har også EU i år opprettet et slikt mandat med spesialutsending. Arbeidet til NHC sammen med IPPFORB vil sette mer fokus på religionsforfølgelse internasjonalt og bygge opp under arbeidet som gjøres internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningene til Utenriksdepartementet over kap. 100 post 1 er økt med nær 150 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor denne posten foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det vert uttrykt uro kring nedlegginga av ambassaden i Guatemala. Desse medlemene viser til at Noreg har spela ei viktig rolle i fredsarbeidet i landet og framleis har eit sentralt nettverk i landet. Desse medlemene ber regjeringa vurdere ei løysing der Noreg held fram med diplomatisk representasjon i landet knytt til Noregs ambassade i Mexico, men lokalisert i Guatemala i samarbeid med den svenske ambassaden.

Komiteens medlem frå Senterpartiet viser til at løyvingane til Utanriksdepartementet over kap. 100 og 3100 vert auka med nær 174 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets arbeid for å avgrense byråkrati på alle nivå, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvingane til Utanriksdepartementet med 100 mill. kroner.

Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

49 439

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

57 422

Komiteen viser til at det i regjeringens budsjett for 2017 foreslås bevilget 57 422 000 kroner. Komiteen registrerer at bevilgningen dekker utgifter ved statsbesøk, offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå, og driften av regjeringens representasjonsanlegg i Oslo.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

9 558

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

9 748

Komiteen viser til at regjeringen foreslår i budsjettet for 2017 å bevilge 9 748 000 kroner til kap. 104. Komiteen registrerer at bevilgningen dekker utgifter i forbindelse med kongeparets statsbesøk og offisielle reiser til utlandet, samt kronprinsparets og prinsesse Märtha Louises offisielle reiser til utlandet. Komiteen mener kongeparets reisevirksomhet profilerer Norge positivt og at dette fremmer norske interesser i utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

66 364

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

52 662

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten skal dekke departementets egen virksomhet innen feltene næringsfremme, kultur, norgesfremme og informasjonsoppgaver. Bevilgningsforslaget er delt med 7,4 mill. kroner til driftsutgifter og 45,2 mill. kroner til tilskudd, en reduksjon på hhv. 9,6 mill. kroner og 4 mill. kroner.

Målsettingen er å bidra til at norske bedrifter og forsknings- og innovasjonsmiljøer lykkes internasjonalt, styrke norsk kulturlivs muligheter og kontaktflater internasjonalt og styrke bilaterale kontaktflater med viktige samarbeidsland gjennom økt kunnskap om og forståelse for norske synspunkter og norsk politikk.

Komiteen viser til at regjeringen ser fremme av norske økonomiske interesser, norsk kulturlivs internasjonale muligheter og norske synspunkter og samfunnsinteresser som en integrert del av utenrikspolitikken. Dette utgjør en viktig del av et moderne offentlig diplomati hvor målet er å ivareta norske interesser og styrke Norges internasjonale arbeid.

Komiteen vil understreke betydningen av at utenrikstjenesten skal være en sentral støttespiller for næringsliv, kulturliv og andre aktører i dette arbeidet.

Komiteen viser til at realisering av FNs nye bærekraftsmål krever involvering og nye partnerskap med næringslivet. Komiteen vil understreke betydningen av at norsk næringsliv legger anerkjente internasjonale prinsipper til grunn for sin virksomhet også i andre land, og viser til regjeringens handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter fra 2015.

Komiteen merker seg at regjeringen ser kultursatsingen som en integrert del av arbeidet for norske interesser, og at målet er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og bidra til at norsk kultur er en del av den globale utviklingen innenfor de ulike kulturfeltene.

Komiteen merker seg at ordningen med delegering av budsjettmidler til søknadsbasert reisestøtte for norske kunstneres profesjonelle oppdrag i utlandet videreføres.

Komiteen vil vektlegge betydningen av kulturtiltakene i nordområdesatsingen som et bidrag til å bevare et godt samarbeidsklima og ivareta gode og åpne relasjoner mellom folkene i Barentsregionen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier og foreslår at kap. 115 post 1 økes med 10 mill. kroner, og at post 70 økes med 4 mill. kroner for å øke støtten til fremme av norsk kultur i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen for tredje år på rad foreslår kutt i denne bevilgningen. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor kap. 115 post 70 foreslås økt med 16 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke innsatsen for kultur og norgesfremme.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 726 475

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

1 776 302

Komiteen vil understreke Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Komiteen merker seg at regjeringen mener Norge sparer store ressurser på å bruke internasjonale organisasjoner som kanal for norsk bistand, men forutsetter at norske midler forvaltes med nulltoleranse for økonomiske misligheter, kontrollrutiner og gode forebyggende tiltak mot misbruk. Komiteen støtter dette.

Komiteen støtter aktiv deltakelse i internasjonale organisasjoner. FN og NATO er i en særstilling i den sammenheng. Komiteen støtter også regjeringens bidrag til de videre reformprosessene i FN for å styrke FNs rolle og evne til å oppfylle målene om fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, demokrati og fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling.

Komiteen vil understreke FNs viktige rolle i arbeidet med å oppfylle de nye bærekraftsmålene. Den sterke økningen i antall stater som rammes av sammenbrudd, porøse grenser og manglende evne til å opprettholde lov og orden, understreker også behovet for et sterkt og velfungerende FN.

Komiteen støtter regjeringens ambisjon om at Norge skal velges til medlem av Sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022.

Komiteen viser til at støtte til FNs fredsbevarende operasjoner er ett av mange elementer i regjeringens bidrag til et sterkt og relevant FN, og registrerer at den norske politiinnsatsen fortsatt er konsentrert om innsats i Haiti, Liberia og i Sør-Sudan, mens de største militære kontingentene befinner seg i Sør-Sudan og i Mali. Komiteen har merket seg at målet om felles nordiske militære bidrag ligger fast.

Komiteen vil understreke WHOs rolle som en ledende, normativ organisasjon for global helse og støtter regjeringens arbeid for reform og effektivisering av organisasjonen. WHO får en viktig rolle i arbeidet med å nå de nye bærekraftsmålene innen helse.

Komiteen viser til at Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) overordnede mål er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over. Komiteen viser for øvrig til komiteens merknader under kap. 170 post 76 hvor det foreslås tilleggsbevilgninger gjennom Norges programsamarbeid med organisasjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at samarbeidet i NATO utgjør fundamentet for norsk sikkerhetspolitikk, og støtter regjeringens arbeid med politiske og militære reformer for å sikre at alliansen fortsatt skal være sterk og troverdig.

Komiteen viser til at Norge er et av de få landene i alliansen som har økt sine forsvarsutgifter de siste årene, og som oppfyller målsettingen om å benytte 20 pst. av forsvarsbudsjettet til investeringer.

Komiteen merker seg at regjeringen legger vekt på at NATO skal være i stand til å ivareta hele bredden av sine oppgaver, og støtter opp om styrkingen av trening og øvelser i alliansen. Arbeidet med oppdatering av beredskapsplaner er også viktig for den samlede reaksjonsevnen.

Komiteen vil også understreke viktigheten av å videreutvikle samarbeidet mellom NATO og EU, og med partnerlandene, FN, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Den afrikanske union (AU).

Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjon i Europa vil komiteen peke på behovet for å styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer, så vel innad i alliansen som med Russland, andre partnerland og internasjonale organisasjoner.

Komiteen vil understreke betydningen av å arbeide for et godt samarbeidsforhold mellom NATO og Russland.

Komiteen støtter regjeringens ambisjon om å være en aktiv bidragsyter for de globale og folkerettslig bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som ikke-spredningsavtalen (NPT), biologivåpenkonvensjonen (BTWC), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og konvensjonell rustningskontroll i OSSE-regi, og vil understreke betydningen av at disse spørsmålene kommer høyere opp på den internasjonale dagsorden.

Komiteen merker seg at utenriksministeren har utnevnt en egen spesialrepresentant for nedrustning med hovedoppgave å følge opp vedtaket fra Stortinget 26. april 2016, jf. Innst. 199 S (2015–2016), om å

«(…) arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikke-spredningsavtalens forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og nedrustning med sikre på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på det grunnlag arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»

Komiteen viser til at regjeringen siden stortingsvedtaket har intensivert arbeidet med verifikasjon av nedrustning for å oppnå bred støtte til en norsk FN-resolusjon om dette. Norge har siden 2007 samarbeidet med Storbritannia om å utvikle metoder for å verifisere faktisk destruksjon av kjernefysiske stridshoder.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Norge bidrar til at det internasjonale samfunn beveger seg mot målet om en verden uten kjernevåpen med NPT som fundament, også for å hindre spredning av spaltbart materiale.

Komiteen vil også understreke viktigheten av målet om å berede grunnen for et fornyet og modernisert regime for konvensjonell nedrustning i Europa.

Komiteen viser til at Europarådet spiller en stadig viktigere rolle i arbeidet for å sikre rettstatsutvikling og demokrati i medlemslandene. Respekt for menneskerettigheter, innsats mot korrupsjon og kamp mot intoleranse og hatefulle ytringer er andre viktige satsingsområder.

Komiteen vil understreke viktigheten av koordinering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og EU.

Komiteen merker seg at Norge gjennom EFTA-samarbeidet arbeider for å utvide nettverket av frihandelsavtaler, og ser dette som viktig for å sikre norsk næringsliv god markedstilgang til nye og voksende markeder.

Komiteen merker seg også at regjeringens intensiverte arbeid for å redusere etterslepet av rettsakter i EØS-avtalen har gitt resultater. Dette er viktig for å sikre et mest mulig harmonisert regelverk i det indre marked.

Det nordiske samarbeidet er styrket de siste årene, ikke minst på utenriks- og forsvarsområdet. Komiteen viser til at Norge overtar formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017, og at arbeidsprogrammet legges opp langs tre hovedspor, «Norden i omstilling», «Norden i Europa» og «Norden i verden». Målet er å styrke Nordens konkurransekraft i det grønne skiftet og iverksette omfattende nordisk samarbeid om integrering. Komiteen støtter engasjementet i Nordisk ministerråd for å effektivisere og aktualisere samarbeidet, bl.a. gjennom et moderniseringsprogram. Komiteen vil peke på at kjernen i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill basert på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsorden settes av politikere og at det nordiske samarbeidet brukes aktivt for å fremme livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden. Komiteen vil også understreke betydningen av det parlamentariske samarbeidet i Nordisk råd.

Komiteen viser til at Norge var blant de 50 landene som signerte avtalen om opprettelse av Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) 29. juni 2015, og har gått inn med en eierandel på 0,55 pst. Komiteen viser til at valutakursendringene kan gi behov for å øke det norske innskuddet for å opprettholde forpliktelsene overfor AIIB på 22 mill. USD i 2017, jf. romertallsvedtak IV.

Komiteen viser til norsk deltakelse i en rekke viktige internasjonale organisasjoner som OECD, WTO og Østersjørådet og støtter regjeringens forslag til bevilgninger til de enkelte organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak av 26. april 2016. Flertallet understreker målet om en verden uten atomvåpen og ber regjeringen ytterligere styrke initiativer som kan skape grunnlag for kjernefysisk nedrustning gjennom prosesser i tråd med Stortingets vedtak. Flertallet ber regjeringen legge særlig vekt på dette i arbeidet frem mot neste tilsynskonferanse for ikke-spredningsavtalen (NPT). Det må skapes ny dynamikk og fremgang på dette området.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til FN-resolusjonen kjent som L41 som ble vedtatt av et flertall i FNs 1. komité høsten 2016. Resolusjonen innebærer at det vil bli påbegynt forhandlinger neste år, med mål om et lovlig rammeverk for å forby atomvåpen. Disse medlemmer understreker at deltakelse i slike forhandlinger er i tråd med intensjonen i Stortingets vedtak 26. april 2016, jf. Innst. 199 S (2015–2016). Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å delta i forhandlingene dersom de starter opp i løpet av 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at stabil og forutsigbar finansiering av sentrale FN-organisasjoner er en forutsetning for å støtte opp om målene for FN-samarbeidet, inkludert en FN-reform. Disse medlemmer er derfor bekymret over at regjeringen støtter opp om de sentrale målene for FN-samarbeidet samtidig som kjernebidragene til sentrale FN-organisasjoner har blitt kraftig redusert denne stortingsperioden. For å sikre samsvar mellom mål for FN-samarbeidet og midler som settes av til formålet, mener disse medlemmer det er avgjørende at kjernestøtten opprettholdes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra Sosialistisk Venstreparti i denne innstillingen under kap. 170 i tillegg til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor økning av midlene til FN-organisasjoner er omtalt. Dette medlem viser også til merknader fra Sosialistisk Venstreparti i denne innstillingen om støtte til organisasjoner som jobber for nedrustning, under kap. 164 post 72.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

2 400 000

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

1 224 000

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til avtalene med EU om en EØS-finansieringsordning og en norsk finansieringsordning for 2009–2014. Programperioden er inne i sin avslutningsfase og avsluttes i 2017. Utbetalingene i 2017 ventes derfor å bli betydelig redusert i forhold til 2016, og det er grunnen til reduksjonen i budsjettforslaget.

Flertallet viser til at Stortinget i Innst. 354 S (2015–2016) samtykket i ratifikasjon av avtale mellom EØS/EFTA-statene og EU om en EØS-finansieringsordning og avtale med EU om en norsk finansieringsordning for 2014–2021. Etter avtalen skal EØS/EFTA-landene stille vel 1,5 mrd. euro til disposisjon for perioden 2014–2021. I den norske finansieringsordningen skal det stilles vel 1,25 mrd. euro til disposisjon for samme periode. For 2017, som blir et oppstartsår, er det foreslått en bevilgning på 185 mill. kroner i begge ordningene.

Flertallet viser til at formålet med EØS-finansieringsordningene er å bidra til en reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjellene i EØS-området, og styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland. Disse målsettingene er videreført i avtalene for den nye perioden.

Finansieringsordningene har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning på lokalt nivå og har bidratt på områder hvor det har vært lite tilgjengelige midler fra EU, som sivilt samfunn, justisreform og kulturarv.

Flertallet merker seg at de prioriterte områdene som begge ordningene i den kommende perioden omfatter innovasjon, forskning og utdanning, sosial inkludering, ungdomssysselsetting og fattigdomsbekjempelse, miljø, energi, klimaendringer og lavutslippsøkonomi, kultur, sivilsamfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter, og justis- og innenrikssaker.

Flertallet vil videre peke på at EØS-bidragene har bidratt til etableringen av partnerskap mellom aktører i Norge og i mottakerlandene. Ordningen bidrar derved til å styrke forbindelsen mellom Norge og mottakerlandene og er således også et virkemiddel for å ivareta bevisstheten om at Norge gjennom EØS-avtalen er medlem av det indre marked.

Flertallet har tidligere fremhevet betydningen av støtten til særskilte tiltak for sårbare grupper og minoriteter som for eksempel rom, og merker seg at EØS-midlene i Bulgaria har gitt 1 100 barn fra sårbare familier, blant annet rom, tilgang til førskole.

Flertallet viser til anmodningsvedtak nr. 845 (2015–2016) om bidrag til å styrke mottakerapparatet for flyktninger i Hellas gjennom EØS-midlene. Flertallet merker seg at det er benyttet 24,1 mill. euro til dette, og at regjeringen legger vekt på å videreføre en slik bruk av EØS-midlene i rammeavtalen det forhandles om med Hellas, og støtter dette.

Flertallet viser for øvrig til bred omtale av resultatene fra EØS-programmet for 2009–2014 i budsjettproposisjonen og viser for øvrig til Innst. 354 S (2015–2016).

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at det i innleiinga til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal opprettast

«[…] på grunnlag av likskap og gjensidighet og ei samla balanse av fordeler, rettigheter og forplikting for avtalepartane».

Noregs aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av ein slik balanse. Det finst få, truleg ingen døme på andre handelsavtaler der ein part vert pressa til å betale pengar til ein annan part, for at partane skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvarandre. At ein part må betale for det som vert hevda å skulle sikre gjensidig marknadstilgong bryt med EØS-avtalas prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett, der Senterpartiet føreslår å kutte løyvingane til EØS-midlar.

Denne medlemen merkar seg at EØS-midlane dei siste åra er nytta til mange ulike, dels kuriøse føremål. Døme på bruk av midlane strekkjer seg frå oppussing av landemerket på torget i Krakow, til maritimt museum i Gdansk, flaggermusprosjekt i Romania og kunstklubb i Hellas.

Denne medlemen understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser til Europameldinga, NOU 2012:2, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget til EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår.

Denne medlemen vil understreke at norske styresmakter heile tida har presisert at Noreg ikkje har ei formell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar. Noreg har framleis ikkje noka forplikting etter EØS-avtala til å bidra økonomisk til EU-medlemsland.

Denne medlemen vil peike på at Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 skriv at det er usikkert i kor stor grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane har medverka til sosial og økonomisk utjamning. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett kutter løyvingane til EØS-midlar.

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

431 481

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

442 838

Komiteen vil understreke at nordområdene er et av Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområder der Arktis, Polhavet og tilstøtende kystområder har gått fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde til å bli et energi- og næringspolitisk kraftsentrum. Nordområdene er av svært stor betydning for Norge, både sikkerhetspolitisk og økonomisk.

Komiteen støtter en nordområdepolitikk som vil sikre tydelig nasjonal tilstedeværelse, bærekraftig forvaltning av naturressursene, styrking av miljøvernberedskapen, søk- og redning, utbygging av infrastruktur og ivaretakelse av norske interesser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at nordområdesatsingen er på 3,4 mrd. kroner i 2017. Dette er en betydelig økning fra 2016, og høyere enn tidligere regjeringers budsjett. Kunnskap og forskning står i tillegg sentralt i regjeringens nordområdepolitikk. Flertallet viser også til at det legges stor vekt på atomsikkerhetssamarbeidet med Russland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde. Her møtes grunnleggende nasjonale interesser og sikkerhetspolitiske hensyn. Disse medlemmer etterlyser en sterkere prioritering av nordområdepolitikken fra regjeringens side og viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke bevilgningen til nordområdesatsingen med 35 mill. kroner. Disse medlemmer vil særlig trekke fram behovet for å satse sterkere på forskningssamarbeid og atomsikkerhet.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland

Komiteen ser positivt på at regjeringen viderefører tilskuddsordningene til Arktis 2030, Prosjektsamarbeid med Russland og atomsikkerhet, på et høyt nivå. Tilskuddsmidlene er sentrale virkemidler for norsk nordområde-, russlands- og atomsikkerhetspolitikk.

Komiteen støtter regjeringens prioritering av at tilskuddsmidler skal støtte opp om Norges rolle som polarnasjon og følge norske prioriteringer innenfor samarbeid med arktiske stater, våre nordiske naboer, nærstående europeiske land og aktører med interesse i Arktis. Komiteen vil understreke betydningen av Norges arbeid i Arktisk råd og støtter det norske bidraget til Arktisk råds sekretariat og opptrapping av nordområdetiltak på utenriksstasjonene. Komiteen understreker at økt verdiskaping må foregå innenfor bærekraftige rammer, og at det skal legges vekt på situasjonen for urfolk og utsatte grupper i nord. Komiteen støtter regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken med prosjekter innen internasjonalt samarbeid, økt samhandling over grensen i nord, kunnskapsbasert næringssatsing, infrastruktur, forskning, utdanning og kompetanse om nordområdene, kunnskap om klimaendringer, miljø og naturressurser i nordområdene og styrking innen miljøvern, sikkerhet og beredskap. Komiteen stiller seg positiv til at nordområdetiltakene også skal støtte opp under norsk engasjement og rolle i Antarktis og utnytte styrken i at Norge har kompetanse innen begge polområdene.

Komiteen viser til at utviklingen i Russland har gått i en bekymringsfull retning de senere årene, der demokratiutvikling, menneskerettigheter og sivilt samfunn er under økende press. Russlands folkerettsstridige annektering av Krimhalvøya og destabilisering av Øst-Ukraina har utløst en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, som også har følger for Norges forhold til Russland.

Komiteen vil derfor understreke viktigheten av å videreføre samarbeidet med Russland med et tett folk-til-folk-samarbeid, miljøforvaltning, ressursforvaltning, menneskerettigheter og styrking av det sivile samfunn, helse og forskning og utdanning. Komiteen merker seg også at støtten til næringssamarbeid med Russland er økt.

Komiteen merker seg at konsentrasjonen av atominstallasjoner og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland fremdeles representerer en mulig radioaktiv fare for Norge. Komiteen støtter at Norge må bidra til å redusere risikoen for ulykker og forurensning fra russiske kjernefysiske installasjoner og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie. Norsk innsats er også et viktig bidrag for å beskytte befolkning, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. Komiteen har merket seg de positive resultatene etter samarbeidet med Russland om håndteringen av den radioaktive forurensningen fra atominstallasjoner og avfallslagre. Komiteen merker seg at det fortsatt er behov for å sikre og transportere ut det brukte kjernebrenselet i den nedlagte marinebasen i Andrejevabukta på Kolahalvøya og at tiltak for å styrke sikkerheten ved Kola og Leningrad kjernekraftverk fortsatt er nødvendig. Komiteen støtter at Norge må styrke forvaltnings- og tilsynsmyndigheten for videreføring av dette arbeidet. Men komiteen vil understreke at det er Russland som har hovedansvaret for dette arbeidet, og at det forventes at de fortsetter å ta stadig større del av ansvaret for den videre oppryddingen. Komiteen støtter også at varslingsprosedyrer videreutvikles gjennom fellesøvelser og at det på sikt utvikles en regional beredskapsmodell for Russland og de nordiske land. Komiteen vil påpeke at norsk atominnsats i Ukraina også er viktig for et stabilt og tryggere Europa. Komiteen merker seg at atomsikkerhetssamarbeidet med Ukraina har økt i omfang og at det fra norsk side er etablert konkrete prosjekter, og at samarbeidet med Sverige, Tyskland og USA videreføres.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Komiteen er kjent med at sikkerhetssituasjonen er vanskelig i store deler av Nord-Kaukasus. Den sosioøkonomiske utviklingen er svak, med høy arbeidsledighet og utbredt korrupsjon.

Komiteen støtter arbeidet med å styrke det sivile samfunnet med mål om større respekt for menneskerettighetene, støtte til uavhengig journalistikk, bedre levevilkår for utsatte grupper og styrking av kvinners juridiske rettigheter, samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner.

Komiteen ser positivt på at Norge deltar i et uformelt nordisk-etisk samarbeid om «Open Government Partnership»-spørsmål og at Norge har en handlingsplan med tiltak innen utenriks- og utviklingspolitikk for fremme av ytringsfrihet og uavhengige medier, land-for-land-rapportering fra multinasjonale selskaper og reelt eierskap.

Komiteen ser meget positivt på bevilgningen til reformarbeidet i Europarådet og styrkingen av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Komiteen er kjent med utfordringene mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros og støtter arbeidet med forsoningsprosjekter i regi av Institutt for fredsforsknings senter på Kypros.

Komiteen støtter arbeidet med å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid for fred, med særlig vekt på en verden fri for atomvåpen.

Komiteen støtter arbeidet for å skape internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning, og særskilt verifikasjon av nedrustning gjennom Norned, herunder støtte til det norsk-britiske verifikasjonsinitiativet med utvidet samarbeid med USA og Sverige. Komiteen vil også påpeke viktigheten av at Norges internasjonale forpliktelser som følge av prøvestansavtalen ivaretas og overholdes.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak

Komiteen vil understreke at et miljøsamarbeid i nordområdene er viktig for Norge, og ser behovet for en helhetlig, langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene. Klima og miljø må forvaltes på en bærekraftig måte, og områdets miljøverdier må ivaretas gjennom økt samarbeid.

Komiteen ser positivt på og støtter at Norge skal bidra til økt nasjonal og internasjonal forskningskompetanse på klima og miljø i disse områdene for bedre ressursutnyttelse og miljøforvaltning. Komiteen understreker viktigheten av å gjennomføre tiltak for økt kunnskap på miljø- og klimaområdet, og støtter satsingen på forskning og styrking av formidling og tilgang til kunnskap og informasjon for mer effektiv klimatilpasning. Komiteen støtter et videre arbeid for å videreutvikle et globalt kvotemarked og understreker viktigheten av at Norge bidrar til utfasing av subsidier til fossile brensler som er skadelige for klima og helse og som undergraver en bærekraftig utvikling.

Kap. 119 Globale sikkerhetstiltak

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

14 086

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

14 464

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 14 464 000 kroner på dette kapittelet, og merker seg at dette er en økning på 378 000 kroner i forhold til saldert budsjett for 2016.

Komiteen ser at arbeidet med globale sikkerhetsutfordringer krever ressurser og vilje til langsiktig og helhetlig tenkning og tilnærming. Komiteen anerkjenner at sikkerhet, utvikling, godt styresett og menneskerettigheter må ses i sammenheng i utformingen av politikk så vel som tiltak.

Komiteen er enig i at globale sikkerhetsutfordringer er et vidt begrep som blant annet henspiller på cybertrusler og angrep i det digitale rom, terrorisme, internasjonal organisert kriminalitet, sjørøvervirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 461 893

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

1 580 751

Komiteen viser til at bevilgningen dekker driftsutgifter til administrasjon av bistandsprosjekter og utviklingstiltak i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. Det betyr bevilgninger som defineres av OECDs DAC-komité som godkjent «offisiell utviklingshjelp» (ODA). I tillegg til departementet, er dette bistand som også bl.a. forvaltes av Norad, Fredskorpset og Norfund.

Komiteen registrerer at det i proposisjonen understrekes at det er risiko knyttet til forvaltningen av bistandsmidler, og nye bistandsformer krever stadig utvikling av forvaltningen. Komiteen har merket seg at departementet legger vekt på å styrke både kompetanse og kapasitet på mulig korrupsjon og mislighold av midlene og vil støtte dette. Komiteen vil bl.a. vise til at Riksrevisjonen i flere rapporter har pekt på manglende kontroll av prosjekter ute i felten.

Komiteen forutsetter at Utenriksdepartementet tar rapporter fra Riksrevisjonen svært alvorlig, og at rapportene blir grundig lest og vurdert av relevante enheter i departementet. Komiteen merker seg at Riksrevisjonens funn og påpekninger av mangler i oppfølgingen av bistandsprosjekter har fått praktiske konsekvenser. Et eksempel er Dokument 3:9 (2014–2015) «Riksrevisjonens undersøkelse av bistand til godt styresett og antikorrupsjon i utvalgte samarbeidsland», der kommentarene i rapporten ble brukt i arbeidet med nye avtalemaler for å styrke kontroll med og oppfølging av tilskudd.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det er dokumentert eit stort forbruk av konsulenttenester innan arbeidet med administrasjon av utviklingshjelpa. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvingane til administrasjon av utviklingshjelpa med 30 mill. kroner med mål om å redusere den aukande bruken av konsulenttenester.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

236 172

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

262 467

Komiteen viser til at Norad har som hovedoppgave å bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene med faglig rådgivning, kvalitetssikre bistanden og forvalte tilskudd til langsiktig utviklingssamarbeid.

Komiteen har merket seg at tverrgående hensyn som likestilling, menneskerettigheter og miljø/klima skal ivaretas i alle relevante sammenhenger. Det samme gjelder bekjempelse av økonomiske misligheter. Komiteen vil vise til at kvinner og likestilling er en av hovedpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Komiteen mener derfor at det er viktig at det er tilstrekkelig med ressurser på dette feltet for å kunne følge opp handlingsplan for kvinners rettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken 2016–2020.

Komiteen vil videre understreke betydningen av opplæring og veiledning.

Komiteen viser til merknad om dette i Innst. 7 S (2015–2016), jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Utenriksdepartementet og vil be departementet rapportere hvordan denne merknaden er fulgt opp.

Komiteen har merket seg at Norad skal bistå Klima- og miljødepartementet i forvaltning i forbindelse med skogsatsingen. Komiteen merker seg videre at Norad får tilført driftsmidler fra kap. 1482 post 1 til dekning av driftsutgifter til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er behov for å øke Norads kapasitet til å forvalte og kvalitetssikre norsk bistand. Flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår å øke bevilgningen til kap. 141 post 1 med 5 mill. kroner utover forslaget i Prop. 1 S for 2016–2017.

Kap. 144 Fredskorpset

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

45 101

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

46 021

Komiteen vil vise til at Fredskorpset bidrar til å skape utvikling ved å bringe folk sammen for å lære, dele og forstå. Fredskorpset tilrettelegger for utveksling av unge mellom 18 og 35 år til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Komiteen har merket seg at et mål for Fredskorpset er å bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland. Komiteen har merket seg at Fredskorpset legger vekt på menneskerettigheter, miljø og klima, kjønnsperspektiv og funksjonshemmede i alle prosjekter. Komiteen har videre merket seg at Fredskorpset i 2017 skal vektlegge ikke-diskriminering og integrering gjennom utvekslingsprosjekter.

Komiteen mener at Fredskorpset representerer en unik modell der gjensidig utveksling brukes til å fremme utvikling og samfunnsendringer. Fredskorpset skal både bidra til utvikling i land i sør og bedre kunnskapen i Norge om utviklingsland.

Komiteen har merket seg at Fredskorpsets overordnede satsingsområder de neste årene er helse, næringsliv, utdanning og sivilsamfunn.

Komiteen har videre merket seg at Fredskorpset i 2017 fortsatt skal fokusere på effektiv og forsvarlig drift, høy kvalitet i forvaltning av tilskuddsordningene og god internkontroll.

Kap. 150 Bistand til Afrika

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

2 094 640

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

2 094 640

Komiteen viser til at Afrika sør for Sahara omfatter mange av verdens aller fattigste land, men har merket seg at det i de siste tiårene har vært flere positive utviklingstrekk. Komiteen vil særlig framheve betydningen av at Afrika sør for Sahara i tiden mellom 1990 og 2015 gjorde store framskritt i arbeidet for å nå FNs tusenårsmål. Andelen barn som skrives inn i grunnskolen, ble økt fra 52 til 80 pst. i denne perioden. Andelen av barn som dør før de fyller fem år, har sunket med over 50 pst. Andelen av mødrene som dør i barsel, er redusert med nær 50 pst. de siste to tiårene. Komiteen konstaterer at denne framgangen innen folkehelse og utdanning er svært viktig fordi den redder liv, øker livskvalitet og øker den unge generasjons muligheter til å oppnå en bedre framtid. Den betydelige framgangen for sentrale tusenårsmål har etter komiteens syn blitt fremmet av politiske reformer, landenes egen ressursmobilisering og internasjonal bistand.

Komiteen vil samtidig understreke at framgangen har kommet fra et svært lavt utgangspunkt. Fortsatt lever 40 pst. av befolkningen i ekstrem fattigdom. Mange av dem som har fått det bedre lever med liten margin ned til ekstrem fattigdom eller i sårbare stater der risikoen for alvorlige kriser fortsatt er tilstede.

Komiteen vil framheve den enorme utfordring som ligger i at mange, ikke minst innen den unge generasjon, savner jobbmuligheter i et regulært arbeidsmarked i Afrika sør for Sahara. Store folkegrupper lever i kronisk fattigdom på grunn av manglende økonomisk vekst, liten sosial mobilitet og ekstrem ulikhet. Politisk ustabilitet, undertrykkende styresett eller voldelige konflikter hindrer mange i å komme varig ut av fattigdom. I noen områder lever folk med risiko for å bli offer for angrep fra ekstreme terrorgrupper. Slike livsvilkår driver millioner av mennesker på flukt. Andre velger å emigrere i jakten på arbeid og inntekt.

Komiteen mener denne situasjonen viser nødvendigheten av langsiktig innsats for økonomisk og sosial utvikling, for konfliktløsning og for politiske reformer som fremmer demokrati, menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper. Det må skapes en bærekraftig og inkluderende vekst som bidrar til jobbskaping og kommer hele befolkningen til gode. FNs nye bærekraftsmål, som forplikter både utviklingsland og industriland til en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, gir etter komiteens syn en viktig, felles plattform i dette arbeidet.

Komiteen viser til at landbruket er en hovednæring i Afrika sør for Sahara. 60 pst. av afrikanske arbeidere, hvorav mange er kvinner, er sysselsatt i landbruket. I mange av de fattigste landene er rundt 70 pst. sysselsatt i landbruket. Økt produktivitet i landbruket er derfor viktig både for økonomisk vekst og for å bekjempe fattigdom. Komiteen viser til at matproduksjonen på det afrikanske kontinentet er hardt rammet av klimaendringer. Støtte til «the New Partnership for African Development» (NEPAD) bør videreføres over regionbevilgningen for å bistå småbrukere og særlig kvinnelige småbrukere i klimatilpasset landbruk. Komiteen vil understreke at klimatilpasset landbruk er avgjørende for mange afrikanske land og må også stå sentralt i norsk bistand til næringsutvikling i regionen. Komiteen forutsetter at innsatsen for et mer klimarobust og produktivt landbruk og økt matsikkerhet i denne delen av Afrika styrkes både over regionbevilgningen og over budsjettkapitlet for matvaresikkerhet og klimarobust landbruk, herunder støtten til internasjonal landbruksforskning.

Komiteen har merket seg at afrikanske vertsland under toppmøtet i Valletta i 2015 ba om mer internasjonal hjelp for å håndtere flyktning- og migrantstrømmer. Komiteen er enig i at det er viktig å sikre at mennesker på flukt får muligheter til et verdig liv, bekjempe menneskesmugling og forhindre at det skapes nye konflikter og politisk uro. Komiteen er kjent med at EUs «Emergency Trust Fund for Africa» ble etablert med dette formål etter migrasjonstoppmøtet i 2015. Komiteen har videre merket seg at regjeringen i proposisjonen varsler fortsatt støtte til dette nye fondet i EUs regi. Komiteen har notert seg at fondet skal adressere grunnleggende årsaker til destabilisering, forflytninger og irregulær migrasjon ved å fremme økonomiske og like muligheter, sikkerhet og utvikling. Fondets innsats på sektoren «stabilitet og styresett» inkluderer kapasitetsbygging innen sikkerhetssektoren, herunder tiltak for å forebygge og møte radikalisering og ekstremisme.

Komiteen er kjent med at EU-fondet er satt opp for å formidle slik bistand til tre geografiske områder:

  • Sahelregionen og Lake Chad-området: Burkina Faso, Chad, Gambia, Mali, Mauritania, Kamerun, Niger, Nigeria og Senegal,

  • Afrikas Horn: Djibouti, Eritrea, Etiopia, Kenya, Somalia, Sør-Sudan, Sudan, Tanzania og Uganda,

  • Det nordlige Afrika: Algerie, Egypt, Libya, Marokko og Tunisia.

Komiteen merker seg at de to førstnevnte områdene faller inn under virkeområdet til regionbevilgningen for Afrika, men forutsetter at eventuell bistand gjennom EUs «Trust Fund for Africa» til det nordlige Afrika blir bevilget over kap. 151 Regionbevilgningen for Midtøsten og Nord-Afrika.

Komiteen viser til at Sør-Sudan er et av regjeringens fokusland, og merker seg Norads evalueringsrapport om Sør-Sudan (rapport 6/2016). Rapporten ser på den internasjonale utviklingsinnsatsen i landet, og påpeker flere svakheter. Det skrives blant annet at internasjonale donorer skapte parallelle system, noe som gjerne forhindrer oppbygging av lokal styringskapasitet. Komiteen forutsetter at regjeringen noterer seg konklusjonene fra Norads evalueringsrapport.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, understreker at handel og utvikling av lokalt næringsliv er svært viktig for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst. Satsing på utdanning, og særlig yrkesutdanning, er også et viktig bidrag til at land kommer seg ut av fattigdom på lang sikt.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil i samsvar med budsjettavtalen øke bevilgningen til kap. 150 med 225 mill. kroner og forutsetter at 75 mill. kroner skal gå til økt satsing på utdanning og helse og 150 mill. kroner skal gå til økt norsk støtte til tiltak for klimarobust landbruk i Afrika sør for Sahara med sikte på økt matvareproduksjon i regionen. Dette flertallet vil særlig styrke norsk støtte bl.a. til NEPAD og deres arbeid for landbruksutvikling i Afrika sør for Sahara. NEPADs samlende program på dette området integrerer støtte til landbruksutvikling, matsikkerhet og ernæring, økonomisk vekst og velstand for alle. Dette flertallet vil videre arbeide for å øke støtten til FNs fond for landbruksutviklings (IFAD) arbeid i det østlige og sørlige Afrika.

Dette flertallet er kjent med at organisasjonen Mercy Ships driver sykehusskip som møter det akutte behovet for kirurgi hos mennesker langs kysten av Afrika, særlig Vest-Afrika. Mercy Ships er politisk og religiøst uavhengig og har årlig over 1 200 frivillige som arbeider på skipene. Behandlingen er gratis. Organisasjonen driver landbaserte opplæringsstasjoner innen bl.a. jordbruk, mental helse, tannlegetjenester og opplæring av lokalt helsepersonell for å sikre en bærekraftig oppbygging av kapasiteten. Dette flertallet viser til at det nå er satt i gang innkjøp av enda et nytt sykehusskip som skal bidra til at enda flere får hjelpen de trenger. Forventet levering er i slutten av 2018. Dette flertallet stiller seg positive til å styrke sykehustilbudet i de vanskeligst stilte land i Afrika og mener bidrag til Mercy Ships fra norsk side bør vurderes i et slikt perspektiv.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen for 2016, under kap. 164 post 72, Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, informerte Stortinget om at regjeringen vil etablere to bistandsprogrammer mot henholdsvis organisert kriminalitet og ulovlig handel og for forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme. Det ble samtidig formulert en målformulering som hjemlet slik innsats under denne budsjettposten. I budsjettproposisjonen for 2017 har dette flertallet notert seg at det under forskjellige kapitler er kommet inn reviderte målformuleringer som synes å hjemle slik innsats. Det gjelder ikke bare kap. 150 Regionbevilgningen for Afrika, men også flere andre kapitler, i særdeleshet kap. 162, som har fått endret innretning og fra 2017 er gitt ny betegnelse: Overgangsbistand/sårbare stater og regioner.

Dette flertallet bemerker at disse endringene gjør det vanskelig for Stortinget og offentligheten å se det samlede omfanget og den geografiske fordelingen av slik sikkerhetsrelatert innsats. Det blir dessuten umulig å vurdere om summen av slik innsats i vesentlig grad fortrenger tilgjengelige budsjettmidler til de økonomiske og sosiale utviklingsformål som kapitlene lenge har blitt brukt til. Dette flertallet ber regjeringen klargjøre dette og samle innsats på sikkerhetssektoren under én tematisk budsjettpost i neste års budsjettproposisjon til Stortinget.

Dette flertallet vil for øvrig vise til at budsjettproposisjonen fortsatt mangler tall, selv indikative tall, på om hvordan regionbevilgningen tenkes fordelt på land i 2017. Dette flertallet mener indikative tall for hvert fokusland i det minste ville gi Stortinget en viss informasjon om hovedinnretning, samtidig som forvaltningen beholder et rom for mer praktisk tilpasning uten at saken må forelegges Stortinget. Dette flertallet minner for øvrig om at det var en enstemmig komité som i Innst. 7 S (2014–2015) uttalte at:

«Budsjettstrukturen har dermed fått mer preg av samleposter. Slike endringer kan vanskeliggjøre Stortingets mulighet for å påvirke og føre kontroll med hvordan midlene benyttes. Komiteen mener det nå er grunn til å se nærmere på hvordan budsjettstrukturen og budsjettproposisjonen kan gi Stortinget bedre informasjon og større mulighet for påvirkning og kontroll. Komiteen ber regjeringen forberede budsjettekniske endringer som forbedrer Stortingets mulighet til innsyn, innflytelse og kontroll med bruken av budsjettmidlene i budsjettet for 2016.»

Dette flertallet konstaterer at denne enstemmige anmodning til regjeringen heller ikke for 2017 er fulgt opp.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil øyremerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bistand til landbruksbistand.

Denne medlemen meiner at ein større del av bistanden til Afrika må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Kap. 151 Bistand til Asia

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

591 500

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

591 500

Komiteen merker seg at Asia som region har opplevd en betydelig økonomisk vekst de siste årene, og at veksten har holdt seg robust til tross for den økonomiske krisen i verden. Komiteen merker seg at på tross av den økonomiske veksten har regionen fortsatt noen av verdens fattigste land, og at selv i de landene som har høy økonomisk vekst, øker forskjellen mellom den rike og den fattige delen av befolkningen. Komiteen noterer at Afghanistan, Myanmar og Nepal er valgt som de tre fokuslandene for norsk bistand i regionen.

Komiteen merker seg regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak 849 av 10. juni 2016, hvor Stortinget ba regjeringen om å styrke informasjonsarbeidet og målrettede tiltak i Afghanistan for å forebygge at barn sendes på flukt.

Komiteen understreker at norsk bistand til Afghanistan fortsatt må støtte blant annet utdanning, helse, menneskerettigheter, næringsutvikling og afghanske kvinners kamp for likestilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier og foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner, som i sin helhet skal brukes til å øke Norges bistandsinnsats i Nepal.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil øyremerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bistand til landbruksbistand.

Denne medlemen meiner at ein større del av bistanden til Asia må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

556 000

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

556 000

Komiteen registrerer at den turbulente utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika har ført til at Norges engasjement i regionen er utvidet. Komiteen er enig i at målet for Norges engasjement i Midtøsten er å bidra til stabilisering samt å forebygge og redusere fremveksten av voldelig ekstremisme og konflikt.

Komiteen erkjenner at en slik målsetting er svært utfordrende, da vi ser at området i dag opplever de mest krevende humanitære katastrofer og flyktningstrømmer verden har sett siden andre verdenskrig.

Komiteen ser med bekymring på en utvikling der ekstremisme truer landene i regionen, inkludert vår egen sikkerhet i Europa. Spesielt utfordrende er det at terrororganisasjonen ISIL i stadig større grad utgjør en betydelig utfordring.

Komiteen viser til at området er blitt den viktigste porten for desperate flyktninger som strømmer over Middelhavet til Europa. Organisert kriminalitet er en viktig finansieringskilde for terror-, milits- og opprørsgrupper, og truer således regional og internasjonal sikkerhet. Det er spesielt utviklingen i Syria, Irak, Jemen og Libya, foruten Palestina og særlig Gaza-stripen, som representerer de største utfordringene.

Gjennom flere tiår har Norges engasjementet i Midtøsten hatt som hovedformål å bidra til en tostatsløsning der Israel og en palestinsk stat lever side om side innenfor gjensidig anerkjente grenser og med en tilfredsstillende sikkerhet for begge land. Komiteen vil understreke at dette fortsatt er viktig. Som leder av giverlandsgruppen for Palestina, «Ad-Hoc Liaison Committee» (AHLC), har Norge en særlig forpliktelse, både til et aktivt engasjement og til et fortsatt høyt nivå på giverinnsatsen.

Komiteen vil understreke at det er nødvendig å bruke langsiktig utviklingsbistand i Midtøsten og Nord-Afrika til å bidra til stabilisering av regionen gjennom inkluderende politiske prosesser, helse- og utdanningstiltak og økonomisk utvikling.

Komiteen registrerer at Norge i en årrekke har bidratt til palestinsk statsbygging gjennom en slik helhetlig tilnærming. Komiteen er tilfreds at med at Norge også bidrar i land som Tunisia, Marokko og Egypt, gjennom multilaterale kanaler, til jobbskaping og inkluderende økonomisk utvikling.

Komiteen er tilfreds med at støtte til kvinners rettigheter og likestilling fortsatt skal ha høy prioritet, både ved integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet og støtte til særskilte tiltak.

Komiteen viser til at den vedvarende krisen i Syria og effekten denne har på nabolandene, er svært krevende for det humanitære apparatet, og støtter at Norge bidrar med utviklingsmidler til disse landenes humanitære innsats overfor dem som søker tilflukt der. Målet er at dette også skal ha en politisk stabiliserende effekt på regionen, en målsetting komiteen deler. Konflikten i Syria og den politiske situasjonen i Irak, hvor store folkegrupper over tid har vært nektet innflytelse, har muliggjort fremveksten av ISIL. Dette har forverret forholdene for sivilbefolkningen ytterligere, noe som bekymrer komiteen.

Komiteen registrerer at Norges engasjement i dette området er i tråd med grunnleggende utenrikspolitiske verdier og strategiske interesser. Komiteen registrerer at det geografiske nedslagsfeltet for budsjettposten omfatter hele regionen fra Iran til Vest-Sahara. Det er nødvendig å operere med høy grad av fleksibilitet i bruken av bistandsmidler.

Komiteen vil understreke at bistand til Midtøsten og Nord-Afrika må ses i sammenheng med innsatser over andre budsjettkapitler.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil øyremerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bistand til landbruksbistand.

Denne medlemen meiner at ein større del av bistanden til Midtausten og Nord-Afrika må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

80 000

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

80 000

Komiteen viser til at Latin-Amerika er tilbake til «normalen» med noen få prosent økonomisk vekst per år, og jevn positiv utvikling mht. fattigdom og demokrati. Viktige unntak her er Brasil og Venezuela, som begge er inne i resesjon og dype politiske kriser. Mange av de latinamerikanske landene har gjennomgått store politiske endringsprosesser, og demokratiet står i dag langt sterkere enn for noen tiår siden.

Komiteen vil understreke at menneskerettighetene i regionen er under stort press. Menneskehandel og forsvinninger følger av migrasjonsstrømmen til USA og den økende innflytelsen fra mafialignende grupper engasjert i narkotikatrafikken. Urfolks rettigheter utfordres flere steder, og vold mot kvinner i nære relasjoner og problemer knyttet til kriminalisering av abort er også utbredt. Direkte eller indirekte begrensninger i presse- og ytringsfrihet er en utfordring i flere land. Komiteen mener imidlertid at fredsforhandlingene i Colombia representerer et lyspunkt.

Komiteen er enig i dreiningen av Norges engasjement i regionen fra et tradisjonelt bistandsfokus i Mellom-Amerika til et partnerskap med hele kontinentet basert på felles interesser. Det er viktig at dette videreføres, og at ytterligere vekt legges på privat sektor, investeringer og jobbskaping.

Komiteen registrerer at samarbeidet mellom Norge og Latin-Amerika blir stadig mer mangfoldig. Privat sektor og økonomisk samarbeid får samtidig mer oppmerksomhet.

Komiteen er enig i at bistanden til regionen over kap. 153 post 78 primært tilgodeser tiltak innen utdanning, menneskerettigheter, naturressursforvaltning samt kapasitetsstyrking ved hjelp av norsk ekspertise.

Komiteen merker seg at Haiti, ett av tolv fokusland for den norske bistanden, er det fattigste landet på den vestlige halvkule, der kvaliteten på utdanning, yrkesopplæring, miljøutfordringer, mattilgang og dårlig infrastruktur utgjør noen av utfordringene. Den norske innsatsen konsentreres, i samråd med Haitis myndigheter, i Departement du Sud. Satsingsområdene er utdanning (med vekt på yrkesutdanning), fornybar energi, naturressursforvaltning og godt styresett.

Komiteen noterer seg at den bilaterale bistanden til Nicaragua og El Salvador er faset ut, og det norske urfolksprogrammet i Brasil avsluttes i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier og foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner, som i sin helhet brukes til å øke innsatsen til verdensdelens fattigste land, Haiti.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil øyremerke minst 20 pst. av løyvingane til bilateral bistand til landbruksbistand.

Denne medlemen meiner at ein større del av bistanden til Latin-Amerika må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

2 119 581

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

2 119 581

Komiteen viser til at dei nominelle løyvingane til kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling i regjeringa sitt forslag til utanriks- og bistandsbudsjett vert halde nøyaktig likt som løyvingane frå fjorårets budsjett.

Komiteen peikar på at støtta via sivilt samfunn går til fleire hundre organisasjonar i utviklingsland. Desse organisasjonane arbeider dagleg med mellom anna menneskerettar, likestilling, matsikkerheit, helse, utdanning og klimatilpassing. Dei er med på å byggje opp demokratiske strukturar og kjempar mot fattigdom i praksis.

Komiteen viser til at det i budsjettproposisjonen understrekes at «for tilskudd til norske organisasjoner til tiltak i utviklingsland er det et generelt krav om egenandel», og at det samtidig presiseres at «[t]ilskuddsmottaker forutsettes å dekke minst 10 pst. av utgiftene med egne midler». Komiteen mener en for rigid praktisering av et slikt krav kan medføre utilsiktede konsekvenser for tiltak for marginaliserte grupper, som funksjonshemmede, og ber departementet vise fleksibilitet når det gjelder bidrag med dokumenterte verdier og sikre at støtten over budsjettposten til bistand til funksjonshemmede opprettholdes på minst samme nivå også i 2017.

Komiteen forutsetter at støtten til informasjons- og opplysningsarbeid opprettholdes på minst samme nivå som i 2016 og forvaltes på grunnlag av det formål som er angitt gjennom flere år, senest i Innst. 7 S (2015–2016):

«Formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer.»

Komiteen viser videre til følgende enstemmige komitémerknad i samme innstilling:

«Komiteen mener støtteavtaler i økende grad bør gjøres flerårige for å sikre økt forutsigbarhet og kvalitet i tiltakene.»

Komiteen går ut fra at dette er under gjennomføring og kan iverksettes i 2017.

Komiteen har merket seg at 5 mill. kroner for 2017 er foreslått øremerket til informasjonsvirksomhet om FNs bærekraftsmål. Komiteen støtter dette, men vil understreke at dersom nye mottakere kommer til, skal den økonomiske rammen for tilskudd til opplysningsarbeid økes tilsvarende, slik at etablerte tilskuddsmottakere med virksomhet i tråd med støttens formål ikke får redusert sine tilskudd.

Komiteen viser til at terroristgruppen ISIL har stått for grove overgrep mot kvinner, blant annet ved at mange er tvunget til å leve som sexslaver for ISIL-krigere. Mange av disse kvinnene – og deres barn – er nå i en svært utsatt posisjon. Komiteen ber derfor regjeringen ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å hjelpe denne målgruppen spesielt.

Komiteen viser til at erklæringen fra Global Partnership-møtet i Nairobi (HLM2) understreker viktigheten av å inkludere ungdom i 2030-agendaen. Komiteen ber regjeringen vurdere om det bør settes av et årlig beløp til dette formålet for å legge bedre til rette for at norske barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke om midler til internasjonalt samarbeid om bærekraftsmålene.

Komiteen peikar på at mange av dei sivile organisasjonane som tek imot norsk bistand, arbeider i land der menneskerettar står svakt. Innbyggjarane i desse landa er ofte sårbare for klimaendringar og andre kriser. Eit sterkt og uavhengig sivilt samfunn er viktig for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteen viser til at utviklingen i flere krise- og konfliktområder øker behovet for tiltak for å sikre tros- og livssynsminoriteter. Frigjøringen av områder som de siste par årene har vært okkupert av terrororganisasjonen ISIL, skaper behov for omfattende tiltak for å sikre at minoritetsgrupper som ble tvunget på flukt, herunder kristne og jesidier, gis nødvendig trygghet slik at de kan vende tilbake til sine hjemsteder. Komiteen forutsetter at akutte behov følges opp gjennom humanitær bistand, mens minst 15 mill. kroner av bevilgningen til sivilt samfunn i 2017 avsettes til tiltak for tros- og livssynsminoriteters rettigheter.

Komiteen understreker betydningen av et sterkt sivilsamfunn for demokratiutvikling. Et sterkt sivilt samfunn bidrar til demokrati i seg selv, i tillegg til å tilrettelegge for at ulike grupper i samfunnet i større grad blir delaktige i den politiske prosessen. Dette gjelder i Norge, men er særlig aktuelt i de landene som ikke har et demokratisk styresett. Uten et sterkt sivilt samfunn i land med autoritært styre blir ikke bare den faktiske påvirkningen fra ulike grupper i samfunnet mindre, men håpet om en demokratisk utvikling i årene fremover vil også svekkes.

Komiteen forutsetter at det ikke innføres krav om egenandel til mottakere av informasjonsstøtte i 2017 og understreker betydningen av at tildeling av midler skjer tidlig på nyåret slik at organisasjonene får forutsigbare arbeidsforhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementet foreslår å innføre krav om egenandel på 10 pst. også for informasjonsstøtten fra 2018. Flertallet forutsetter at Stortinget på egnet måte forelegges en konsekvensvurdering av forslaget før Stortinget tar endelig stilling til dette.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at støtta via sivilt samfunn har vist seg minst like effektiv som annan bistand. Støtta har også vore underlagt meir systematiske faglege vurderingar og er under streng kontroll med tanke på effektivitet, resultat og korrupsjonssikring.

Dette fleirtalet meiner Noreg bør bruke bistand aktivt for å medverke til at det blir produsert nok mat i verda og samstundes redusere klimautsleppa gjennom auka satsing på småskalaproduksjon i landbruket.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og at budsjettposten økes med 120 mill. kroner.

Dette flertallet har merket seg at 450 mill. kroner av post 70 foreslås øremerket til utdanning, noe som innebærer en økning fra dagens situasjon hvor ca. 330 mill. kroner går til utdanningssektoren uten at midler er spesielt øremerket til det. Å binde opp ytterligere 120 mill. kroner til utdanning uten noen økning av budsjettposten, kan skape utilsiktede problemer særlig for de organisasjoner som skal fornye sine flerårige rammeavtaler i 2017. Dette flertallet vil derfor – i samsvar med budsjettavtalen mellom disse partier – foreslå at budsjettposten økes tilsvarende, dvs. med 120 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ønsker å innføre en egenandel på 10 pst. for støtte til tiltak for informasjonsformål, også kalt infostøtten, fra 2018. Disse medlemmer er kritiske til svekkelsen av infostøtten som en slik omlegging nødvendigvis vil innebære. Regjeringen beskrev selv formålet med infostøtten i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) som følger:

«Formålet med bevilgningen vil fortsatt være å bidra til demokratisk deltakelse og fremme kritisk debatt om utviklingspolitiske temaer.»

En ekstern evaluering av ordningen fra 2013 fant at infostøtten «skaper og ivaretar viktige og høyst aktuelle debatter om norsk utviklingspolitikk» i tillegg til at den «gir resultater som myndighetene ikke like godt kunne evne alene». Evalueringen fant også at midlene omsettes svært effektivt.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at ordningen med infostøtte burde styrkes, og ber regjeringen om å avlyse innfasingen av en egenandel for infostøtten.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), hvor det foreslås å bevilge 5 mill. til en styrking av oppfølgingen av bærekraftsmålene. Disse medlemmer ber regjeringen prioritere dette formålet i tildelingene for denne posten.

Disse medlemmer viser til pilotordningen «Students at Risk», hvor studenter som på grunn av sitt engasjement for menneskerettigheter og demokrati har blitt fratatt sin mulighet til å fullføre høyere utdanning i sitt hjemland, får fullføre sin utdanning i Norge. Disse medlemmer ber regjeringen gjøre «Students at Risk» til et permanent program dersom evalueringen av ordningen viser at ordningen har hatt positive effekter.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at Noreg må støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatar som vert styrt gjennom eit levande folkestyre og desentralisering av makt. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart land. Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt sitt utspring i arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme frå nyare tid er kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia, som blei tildelt Nobels fredspris i 2015. Denne medlemen peikar på at me i fleire land diverre ser ei sterkare avgrensing i rettane og handlingsrommet til sivilsamfunnet. Dette må takast på alvor, og Noregs støtte til sivilsamfunnet er særs viktig.

Denne medlemen viser til det omfattande og viktige arbeidet som vert gjort av ulike grasrotorganisasjonar, både i Noreg og i mottakarlanda. Bistandsarbeid som vert gjort på frivillig basis i Noreg, er svært viktig både i høve til kunnskapsformidling og for gjevarviljen i Noreg. Denne medlemen viser til at ein heile tida må arbeide for å kvalitetssikre støtta som vert gjeve til alle mottakarar av norsk bistand. Dette vil måtte innebere eit visst byråkrati. Denne medlemen understrekar at ein samstundes må sikre at ein ikkje innfører eit skjemavelde som nærast berre store bistandsorganisasjonar klarar å etterleve. Denne medlemen peiker vidare på at ein ikkje må konsentrere og sentralisere samarbeidet med dei frivillige organisasjonane til berre dei store organisasjonane, slik at den omfattande innsatsen, perspektiva og mangfaldet ved grasrotorganisasjonar som til dømes Namibiaforeninga ikkje vert verdsett.

Denne medlemen viser til tal frå FN sin organisasjon for landbruk og ernæring som indikerer at Afrika dei seinaste åra har importert om lag ein fjerdepart av matbehovet sitt. I dei siste tiåra har arealekspansjonen i Afrika stoppa opp. Med aukande folkesetnad vert den eksisterande matproduksjonen delt på stadig fleire. Samstundes vert jorda utarma. Det hastar med å starte ei utvikling der produktiviteten i jordbruket aukar, basert på ei berekraftig forvalting av jorda som kjem alle innbyggjarar og komande generasjonar til gode. Denne medlemen understrekar at FN sin organisasjon for landbruk og ernæring samstundes har slått fast at det gjennom naudsynte politiske tiltak er fullt mogleg å sikre ei berekraftig auke i matproduksjonen som er større enn folkeveksten.

Denne medlemen viser til FN sitt berekraftsmål nr. 2, som seier at ein skal utrydde svolt, oppnå matsikkerheit og betre ernæring, og fremje berekraftig landbruk. Denne medlemen understrekar at det trengst ei auka satsing på mattryggleik og klimatilpassa landbruk. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett, der det vert øyremerka 70 mill. kroner meir av støtta til sivilt samfunn til landbruksbistand og til bonde- og landbruksorganisasjonar samt nettverk som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg landbruk i mottakarlanda.

Denne medlemen viser til at informasjonsstønaden frå Norad har vore ein viktig mekanisme for å sikre ein informert opinion og kritisk debatt. Stønaden har tidlegare hatt ei eiga øyremerking i budsjetta, medan han no er lagt inn i kapittelet om sivilt samfunn. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil øyremerke minimum 70 mill. kroner til informasjonsstønaden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen øke bevilgningene på kap 160, post 70, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der tilskudd til sivilt samfunn er foreslått økt med 70 mill. kroner.

Kap. 161 Næringsutvikling

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 639 000

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

1 649 000

Komiteen noterer seg at tilgang til jobber med gode arbeids- og lønnsvilkår er en av de sterkeste drivkreftene i kampen mot fattigdom. I utviklingsland står privat sektor for 9 av 10 jobber.

Komiteen noterer seg også at dårlige rammevilkår for næringsliv og næringsutvikling fortsatt er en utfordring i mange utviklingsland, til tross for store forbedringer de siste årene. Det er også en lang vei å gå før kvinner kan delta i arbeidslivet på lik linje med menn, noe som hindrer vekst.

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til økonomisk vekst, jobbskaping innenfor bærekraftige rammer og kompetansebygging i utviklingsland. Innsatsen for næringsutvikling omfatter tiltak for å bedre rammebetingelser for private investeringer, infrastrukturtiltak og andre næringsrettede programmer. Den norske innsatsen skal også bidra til kvinners og jenters økonomiske rettigheter og tilgang til kvalifiserende utdanning.

Komiteen støtter at prioritet gis til tiltak og investeringer i de sektorene der norske næringslivsaktører har særlig kompetanse.

Komiteen merker seg at Norfund er et viktig instrument for å legge til rette for økt strategisk partnerskap med næringslivet og vil motta 1,5 mrd. kroner over bistandsbudsjettet i 2017. Norfund investerer i bedrifter i utviklingsland med formål om å utvikle lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i disse landene. Komiteen viser til at Norfunds årsrapport for 2015 (s. 6–7) beskriver hvordan selskapene innenfor Norfunds virksomhetsområder bidrar til jobbskaping. Dette skjer direkte gjennom ansettelser i selskapene og indirekte ved å kjøpe varer og tjenester fra lokale bedrifter. I tillegg produserer selskapene elektrisitet og yter finanstjenester, som er viktige forutsetninger for næringsutvikling og jobbskaping. Norfund rapporterer at antall ansatte i selskaper som Norfund hadde eierandel i ved utgangen av 2015 var 9 pst. høyere enn antallet i de selskaper Norfund hadde eierandeler i ved utgangen av 2014. Komiteen registrerer at årsrapporten ikke tallfester jobbveksten i bedriftene som Norfund har investert i.

Komiteen merker seg også det store behovet for yrkesfaglig opplæring i alle sektorer, særlig i Afrika, og støtter derfor etableringen av en søknadsbasert tilskuddsordning for yrkes- og fagutdanning som tar utgangspunkt i næringslivets behov.

Komiteen understreker at internasjonale standarder og beste praksis knyttet til samfunnsansvar skal legges til grunn for arbeidet med næringsutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier og foreslår å heve bevilgningsforslaget til kap. 161 post 70 med 20 mill. kroner, hvorav minst 5 mill. kroner er årlig støtte til Initiativ for etisk handel. Flertallet vil understreke betydningen av at bevilgningen til næringsutvikling brukes slik at den fremmer bærekraftig vekst, varige arbeidsplasser og økt sysselsetting.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen de siste årene har foreslått og gjennomført betydelige kutt i bevilgningene til næringsutvikling i utviklingspolitikken. Disse medlemmer vil framheve at jobbskaping og trygge arbeidsplasser er en forutsetning for både økonomisk og demokratisk utvikling. Denne vektleggingen må også reflekteres i budsjettprioriteringene, og disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke bevilgningen til næringsutvikling med 100 mill. kroner.

Kap. 162 Overgangsbistand/ sårbare stater og regioner

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

200 000

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

247 500

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av bistandsbudsjettet for 2016 forkastet regjeringens forslag om å avvikle kap. 162 Overgangsbistand. Stortinget vedtok å gjenopprette kapitlet med en tilhørende bevilgning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil videreføre bevilgningsnivået fra 2016 og foreslår følgelig å redusere posten med 45 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2016–2017). Flertallet vil understreke at strategien som skal styre norsk bistand til sårbare områder må ta utgangspunkt i disse områdenes behov og bl.a. OECDs sårbarhetskriterier. Flertallet forutsetter at kapitlet skal kunne brukes til å styrke sårbare områders evne til å forebygge humanitære kriser, begrense deres skadevirkninger og støtte tidlig gjenoppbygging etter kriser. Sårbare samfunn trenger økt motstandsdyktighet mot kriser som kan oppstå av ulike årsaker, både klimarelaterte ekstreme hendelser og andre økonomiske, sosiale eller miljømessige sjokk og katastrofer. Bistanden må styrke deres tilpasningskapasitet og evne til å håndtere forskjellige utfordringer, enten det gjelder illegitim vold, menneskerettighetsbrudd, mat- eller vannmangel eller bortfall av utdanningstilbud. Flertallet vil framheve betydningen av å øke respekten for menneskerettigheter, særlig kvinner og barns rettigheter, herunder hjelpe dem som har vært ofre for overgrep og trenger behandling og deretter trygg re-integrering i samfunnet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen i budsjettet for 2017 foreslår å endre kapitlets betegnelse og endre kapitlets innretning slik at det i betydelig grad blir overlappende med formålene som er oppgitt i flere andre kapitler på bistandsbudsjettet. Dette flertallet mener det er behov for en opprydning, slik at det blir en klarere fordeling av ulike formål mellom de ulike budsjettkapitlene. Når nokså likelydende målformuleringer og beskrivelser av aktuelle typer tiltak finnes under en rekke ulike kapitler, blir Stortingets mulighet til å påvirke prioriteringer ved å fastsette bevilgningsbeløp vesentlig svekket. Som et eksempel viser dette flertallet til en generell målformulering som «styrket fred, sikkerhet og stabilitet», som kan gjenfinnes under forskjellige kapitler. Dette flertallet viser videre til at det under dette kapitlet sies at «[a]ktuelle tiltak som kan støttes over denne posten kan være regionale tiltak for å demme opp for spredning av konflikt, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at overgangsbistandens formål er å stabilisere og gjenoppbygge samfunn i krise. Dette er fleksible midler som raskt kan anvendes etter voldelige konflikter eller naturkatastrofer. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke lokalbefolkningens evne til å håndtere krisesituasjoner.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

4 687 342

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

4 734 424

Komiteen viser til proposisjonen der regjeringen foreslår å bevilge 4 734,424 mill. kroner under kap. 163.

Komiteen viser til at verden i dag opplever en rekke store, komplekse og langvarige humanitære kriser, og at nye kriser kommer på toppen av vedvarende kriser uten tegn til løsning. Europa er rammet av den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig gjennom at 60 millioner mennesker er drevet på flukt. Komiteen viser videre til de humanitære behov som oppstår i kjølvannet av naturkatastrofer og klimarelaterte katastrofer

Komiteen har merket seg at de humanitære behovene øker, og at gapet mellom humanitære behov og tilgjengelig finansiering er betydelig.

Komiteen viser til at humanitær hjelp og arbeid for menneskerettigheter er høyt prioritert i norsk utenriks- og bistandspolitikk, og at det overordnede målet er å bidra til at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse uavhengig av faktorer som etnisk bakgrunn, kjønn, religion eller politisk tilhørighet.

Komiteen merker seg at regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak i sak 940, av 16. juni 2016, om å prioritere aktiv støtte til globale retningslinjer for humanitær innsats mot kjønnsbasert vold. Komiteen viser til anmodningsvedtak i sak 941 av 16. juni 2016 om at en økning av støtten til syriske kvinneorganisasjoner skal prioriteres og bidra til at kvinner inkluderes i fredssamtaler og forhandlinger, og merker seg at regjeringen har fulgt opp dette bl. a gjennom økt støtte til UN Women.

Komiteen merker seg videre at regjeringen også har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak i sak 942 av 16. juni 2016 om å prioritere forebygging av kjønnsbasert vold ved humanitær innsats i Syria og nabolandene.

Komiteen viser til at situasjonen i Syria har forverret seg og at over 6,5 millioner mennesker var internt fordrevne ved utgangen av 2015.

Komiteen har merket seg at det totale bidraget til Syria-krisen over den humanitære bevilgningen i 2015 var på nesten 1,5 mrd. kroner, og at regjeringens viktigste partnere og kanaler for nødhjelp og humanitær bistand er FNs humanitære organisasjoner, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner.

Videre vil komiteen vise til at de store krisene fortsatt skal prioriteres høyt samtidig som nødvendig bistand til befolkning i langvarige kroniske kriser og i sårbare stater sikres. Komiteen viser videre til at den humanitære innsatsen skal inkludere beskyttelse av sårbare grupper og integrere kjønnsperspektiv og større respekt for menneskerettigheter til mennesker på flukt. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av å sikre barn i krise og konflikt tilgang til utdanning. Komiteen har merket seg at arbeidet mot seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold skal trappes opp og at kvinners deltakelse i alle faser av nødhjelpsarbeidet skal vektlegges sterkere.

Komiteen viser til Stortingets anmodningsvedtak i sak nr. 8 av 11. november 2014 der regjeringen bes om å legge frem en sak om barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll om individklagerett i løpet av 2015. Komiteen har merket seg at vedtaket er fulgt opp, jf. Meld. St. 39 (2015–2016). Komiteen har også merket seg at anmodningsvedtak i sak 109 av 4. desember 2015 er fulgt opp i samme melding.

Komiteen viser til det økte presset på menneskerettigheter internasjonalt og vil understreke betydningen av at grunnleggende og universelle rettigheter forsvares og at menneskerettighetsforkjempere støttes aktivt. Komiteen understreker videre viktigheten av at arbeidet for ytringsfrihet, pressefrihet og forsamlingsfrihet vil bli gitt høyeste prioritet. Komiteen viser til at et vern av disse frihetene er avgjørende for realisering av andre rettigheter som retten til mat og til utdanning.

Komiteen har merket seg at en stor del av bevilgningen til arbeidet for å styrke menneskerettighetene på prioriterte områder kanaliseres gjennom norske og internasjonale organisasjoner i tillegg til tiltak i regi av enkelte lokale organisasjoner.

Komiteen viser til at den humanitære situasjonen i og rundt Syria er ekstrem. Lidelsene til sivilbefolkningen er enorme. Situasjonen for flyktninger i nærområdene og Middelhavsregionen er meget krevende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at humanitær innsats blant flyktninger også går til jobbskaping. Flertallet er kjent med at europeiske land har tatt en rekke initiativ med sikte på å øke antall arbeidsplasser i nærområdene, særlig blant syriske flyktninger. EU har i tillegg myket opp handelsbarrierene for jordanske selskap som ansetter syriske flyktninger. Flertallet mener regjeringen bør se på hvordan Norge best kan bidra til å øke sysselsettingen blant flyktninger i nærområdene.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at ein dei siste åra har sett ei rekkje humanitære katastrofar utspele seg. Ifølgje FN går dei tre verste no føre seg i Syria, Irak og Jemen. Desse medlemene viser til at det er ein sterk trong for hjelp til fleire menneske som ikkje har nok mat, vatn, medisinar eller helsehjelp i Syria sine nærområde. Gjennom å hjelpe landa som har teke imot tusenvis av flykningar, kan Noreg gje heilt naudsynt hjelp til dei menneska som kan hjelpast i flyktningleirar og i Syria sine nærområde.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett aukar løyvingane til naudhjelp og humanitær bistand med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 og merknad i finansinnstillingen fra Sosialistisk Venstreparti der bevilgninger til humanitær bistand foreslås økt med 1 000 mill. kroner.

Dette medlem deler komiteens engasjement for betydningen av menneskerettigheter som en sentral del av den utviklingspolitiske agendaen, slik også regjeringen beskrev det i Meld. St. 10 (2014–2015). Dette medlem merker seg imidlertid at bevilgningene til dette arbeidet er redusert i denne stortingsperioden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke støtten til arbeid for menneskerettigheter med 70 mill. kroner.

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 086 100

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

1 086 100

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår å bevilge 1 086,1 mill. kroner, og at bevilgningen ligger på samme nivå som saldert budsjett 2016.

Komiteen er enig i at norsk utenrikspolitikk skal bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Kriser og konflikter langt unna berører også oss, og Norge må bidra både for å redde liv og for å hindre, dempe og løse konflikter. Komiteen viser til at FN er den viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden, men at også andre organisasjoner som EU, Den afrikanske union (AU), Europarådet, OSSE og NATO spiller en viktig rolle i fred- og forsoningsarbeidet. Det er også viktig at enkeltland bidrar i konfliktløsning og prosesser.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Noreg over fleire år har bygd opp særskilt kompetanse og erfaring som tilretteleggjar for freds- og forsoningsarbeid. Desse medlemene understrekar at utanrikspolitikken Noreg kan føre som ein sjølvstendig nasjon gjev Noreg ei unik moglegheit til å innta ei uavhengig og konstruktiv rolle i slike prosessar.

Post 70 Fred, forsoning og demokrati

Komiteen merker seg at posten foreslås på samme nivå som saldert budsjett 2016. Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak foreslås bevilget med 390,9 mill. kroner.

Komiteen viser til Norges engasjement som offisiell tilrettelegger for fredsforhandlingene på Filippinene og i Colombia.

Komiteen støtter satsingen på stabiliseringstiltak, kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak i land i transisjon (inkludert Myanmar, Syria, Irak, Libya, Mali, Afghanistan, Nigeria og landene på Afrikas horn).

Komiteen er enig med regjeringen i at det fortsatt skal være et satsingsområde å følge opp sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet vedrørende fredsprosesser og fredsforhandlinger, fordi aktiv deltagelse fra kvinner er nødvendig for å løse konflikter og skape varig fred.

Komiteen merker seg at det skjer omfattende overgrep mot kvinner og minoriteter i mange av dagens konflikter verden over. Seksualisert vold er ofte del av en krigsstrategi, og Irak er bare ett av mange eksempler på at kvinners rettigheter blir ofret for politiske, militære og religiøsideologiske målsettinger. Situasjonen for LHBT-samfunn er flere steder kritisk, og mange homofile blir drept på grufullt vis kun på grunn av sin legning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til at Norge i mange sammenhenger har vært engasjert i freds- og forsoningsprosesser, både som tilrettelegger og støttespiller for eksempel for FN. Over flere år har Norge bygd opp særskilt kompetanse og erfaring med denne type arbeid. Norsk utviklingspolitikk bør innrettes mot områder hvor vi har naturlige fortrinn og kompetanse.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom disse partier og foreslår at kap. 164 post 70, Fred, forsoning og demokratitiltak, økes med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen de siste årene har kuttet i bevilgningene til fred og forsoning. Disse medlemmer vil understreke betydningen av norsk innsats for fred og forsoning og viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å øke bevilgningen til fred, forsoning og demokratitiltak (post 70) med 150 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningene til denne posten ble redusert fra 556 mill. kroner i 2015 til 391 mill. kroner i 2016, en reduksjon på 30 pst. Dette medlem viser til at regjeringen velger å opprettholde dette kuttet i dette budsjettforslaget. En sterk satsning på fred og forsoning burde stå helt sentralt i norsk utenriks- og utviklingspolitikk av grunnene regjeringen selv viser til i Prop. 1 S (2016–2017). Der skriver regjeringen følgende:

«Rollen som tilrettelegger, og som støttespiller for FN og andre aktører, i ulike fred- og forsoningsprosesser har vært et viktig element i norsk utenrikspolitikk siden tidlig på 1990-tallet. Støtte til land i og etter konflikt har blitt en viktig del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk, både fordi konflikt er blant de fremste hindre for utvikling og fordi ustabile stater kan være en trussel mot global sikkerhet.»

På denne bakgrunn mener dette medlem at satsingen på fred og forsoning må styrkes, og ikke svekkes slik det har vært tilfelle i denne perioden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor vi foreslår å øke bevilgningene til fred- og forsoningsarbeid med 80 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan

Komiteen merker seg at posten foreslås på samme nivå som saldert budsjett 2016. Post 71 ODA-godkjente land på Balkan foreslås bevilget med 175 mill. kroner.

Komiteen støtter beskrivelsen om at landene på Vest-Balkan har vært hardt rammet av den økonomiske krisen. Disse landene ønsker medlemskap i EU og tettere samarbeid med NATO for å skape stabilitet og legge grunnlaget for økonomisk fremgang. Komiteen mener at varig stabilitet og demokratisk utvikling er et mål i regionen.

Post 72 Global sikkerhet, utvikling og nedrustning

Komiteen merker seg at postene foreslås på samme nivå som saldert budsjett 2016. Post 72 Global sikkerhet, utvikling og nedrustning foreslås bevilget med 157,7 mill. kroner.

Komiteen støtter målene om forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt, vold og sårbarhet. Det vil kreve stadig større innsats å styrke sikkerhets- og justissektoren mot terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og ikt-sikkerhet basert på grunnleggende rettsprinsipper.

Komiteen mener – som regjeringen – at arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen må være en hovedprioritering. Det er et mål å arbeide for at utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål kan styrkes slik at disse kan delta aktivt i internasjonale nedrustningsregimer og nedrustningsinitiativer.

Komiteen merker seg at arbeidet med å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen ligger fast, og komiteen merker seg at regjeringen baserer sin politikk på det samme grunnlag som redegjort for i regjeringen Stoltenberg IIs Prop. 1 S (2013–2014). I tråd med Stortingets enstemmige vedtak arbeider regjeringen aktivt for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av kjernevåpen.

Komiteen støtter regjeringens innsats mot globale sikkerhetsutfordringer og arbeidet for å forebygge radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt, vold og sårbarhet. I 2016 ble det etablert to nye bistandsprogrammer mot henholdsvis organisert kriminalitet og ulovlig handel og forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme.

Komiteen støtter at Norge skal arbeide for at FN skal møte globale sikkerhetsutfordringer som terrorisme, organisert kriminalitet, digitale trusler og piratvirksomhet på en mest mulig offensiv måte.

Komiteen viser til at miljøkriminalitet utgjør en økende global sikkerhetstrussel og en trussel mot både naturgrunnlaget og økonomisk utvikling i mange land. Naturkriminaliteten truer livsgrunnlaget til kommende generasjoner og setter en rekke arter, som neshorn, elefant og tiger, i fare for utryddelse, mens fiskerikriminalitet utgjør en stor trussel mot verdens fiskebestander. Komiteen peker på at Interpol og FNs miljøprogram i 2016 ga ut en rapport som tar for seg omfanget av miljøkriminalitet. Der anslås verdien av miljøkriminalitet til å være mellom USD 70 og 213 mrd. i året, og miljøkriminalitet kobles blant annet til våpensmugling og finansiering av terrornettverk. Ifølge en rapport fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), har fiskefartøy som fisker ulovlig også vært involvert i menneskesmugling og annen grenseoverskridende kriminalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser behov for å forsterke arbeidet med å bekjempe naturkriminalitet globalt og vil i samsvar med budsjettavtalen foreslå å øke bevilgningen til kap. 164 post 72, Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, med 25 mill. kroner for å kunne trappe opp innsatsen til dette formålet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til dette medlems merknad under kap. 116 i denne innstillingen, og understreker viktigheten av å delta i eventuelle forhandlinger om et lovlig rammeverk for avskaffelse av atomvåpen dersom de finner sted i 2017. Dette medlem understreker også viktigheten av det sivile samfunnets rolle som pådriver i kampen for en atomvåpenfri verden. Dette medlem ber derfor regjeringen øremerke 10 mill. kroner til norske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber aktivt for nedrustning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke støtten til organisasjoner som jobber for nedrustning med 10 mill. kroner.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land

Komiteen merker seg at postene foreslås på samme nivå som saldert budsjett 2016. Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land foreslås bevilget med 365,5 mill. kroner.

Komiteen merker seg at det gjennomgående er stort behov for å fremme demokrati, rettsikkerhet, godt styresett og respekt for menneskerettighetene. Styrking av svake institusjoner og å legge til rette for næringsutvikling og økt utenrikshandel er vesentlig. Mye av innsatsen kanaliseres gjennom Europarådet, OSSE og sentrale norske frivillige organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter Riksantikvarens arbeid med kompetansebygging for tradisjonelt bygningshåndverk og bevaring i Tbilisi i Georgia, og foreslår at 6 mill. kroner øremerkes til dette formålet.

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

811 437

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

596 180

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 596 180 mill. kroner.

Komiteen merker seg at byggingen av forskningsskipet «Dr. Fridtjof Nansen» er ferdigstilt, at fartøyet settes i regulær drift vinteren 2017, og at det således ikke er behov for ytterligere bevilgninger til dette formålet. Komiteen ser frem til at forskningsskipet skal bistå kyststater i sør med å gjennomføre en økosystembasert fiskeriforvaltning, og å innhente informasjon om marine ressurser, miljø og klima.

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for forskning som bidrar til internasjonal fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling, og at det er viktig at man både støtter forskningsmiljøer i Norge og utviklingslandenes egne forskningsmiljøer.

Komiteen viser til at forskning og formidling av forskning om prioriterte utviklingspolitiske tema, er viktig for å sikre at utviklingspolitikken er kunnskapsbasert.

Komiteen viser til at mange utviklingsland har utfordringer på områder der Norge har betydelig kunnskap og erfaring, og at det er viktig at Norge bidrar med kompetanseoverføring og erfaringsutveksling.

Komiteen mener det er viktig at innsatsen innenfor likestilling styrkes ved at det etableres et eget program, Likestilling for utvikling, som på etterspørsel, og etter kapasitet, kan støtte land i å oppnå likestilling mellom kvinner og menn i tråd med bærekraftsmålene.

Komiteen viser til at å øke et lands evne til å kreve inn skatter og hindre kapitalflukt på en effektiv og rettferdig måte, kan være av avgjørende betydning for et lands utvikling. Som en konsekvens av dette ble programmet Skatt for utvikling etablert, der Norge bistår andre land i å utvikle institusjoner som øker deres evne til skatteinnkreving. Komiteen viser til de positive effektene dette programmet har hatt for eksempel for Zambia, som regjeringen nevner i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke behovet for styrking av forskning som bidrar til internasjonal fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling. Flertallet viser til at det under komiteens høring om Utenriksdepartementets budsjett for 2017 kom fram at Forskningsrådet gjennom det nye tildelingsbrevet fra Utenriksdepartementet får 26 mill. kroner i 2017 til å videreføre forskningsprogrammet NORGLOBAL. Flertallet vil foreslå at kap. 165 post 70 som et første skritt økes med 8 mill. kroner for 2017, med sikte på at forskningsprogrammet NORGLOBAL får tilnærmet samme støttenivå som tidligere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke bare å videreføre, men også styrke, dette programmet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der Skatt for utvikling-programmet styrkes med 50 mill. kroner.

Kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 242 700

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

1 242 700

Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen foreslår en bevilgning på 1 242,7 mill. kroner.

Komiteen oppfatter at klima, miljø og bærekraftig utvikling er et satsningsområde for regjeringens utviklingspolitikk. Parisavtalen har gitt verden et styrket globalt rammeverk som skal forsterke innsatsen for å redusere klimagassutslipp og tilpasse seg klimaendringer. Norge signerte Parisavtalen 22. april og ratifiserte den i New York 20. juni 2016. Det grønne skiftet hjemme og ute skal være gjensidig forsterkende.

Komiteen viser til at FNs 17 globale, felles mål for bærekraftig utvikling de neste 15 årene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng.

Komiteen ser at klimaendringene vil kunne føre til økt fattigdom. Lavere matproduksjon flere steder og dårligere tilgang på vann kan føre til flere flyktninger. Komiteen ser det positive i at tiltak mot klimaendringer kan skape utvikling og arbeidsplasser og bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. Komiteen merker seg at regjeringen vil fortsette arbeidet med å skaffe til veie mer miljøvennlige oppvarmings- og matlagingsalternativer gjennom stimulering til utbygging av elektrisitetsnett og produksjon. Komiteen noterer at regjeringen har ønsket å dreie innsatsen innenfor fornybar energi mer i retning av private investeringer, og kapitaltilførselen til Norfunds investeringer i fornybar energi er blitt økt.

Komiteen viser til betydningen av å stimulere til private investeringer innenfor fornybar energi, noe som også omtales under kapittel 161. Komiteen mener at Norfund har en viktig rolle i å gi mennesker tilgang til ren elektrisitet, og vil særlig peke på Norfunds investering i solcelleanlegget i Agahozo-Shalom Youth Village i Rwanda. Anlegget produserer nå 8,5 MW i ren energi, gir elektrisitet til 15 000 husstander og har skapt mange jobber lokalt. Komiteen mener videre at det er viktig å stimulere til utvikling av ren energi- og miljøvennlig teknologi som særlig svarer på utfordringer i utviklingsland.

Post 70 Ymse tilskudd

Komiteen merker seg at bevilgningen foreslås til 5,5 mill. kroner.

Post 72 Internasjonalt arbeid for klima og miljø

Komiteen merker seg at bevilgningen foreslås til 767,2 mill. kroner.

Komiteen merker seg at Norges innsats blir rettet mot globale klimaendringer og miljøutfordringer. Norsk innsats konsentreres om klimafinansiering, kapasitetsbygging og teknologisamarbeid i utviklingsland. Komiteen merker seg målet om reduserte klimagassutslipp, effektiv tilpasning til klimaendringer og løsninger på viktige miljøproblemer i utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det grønne klimafondet (GCF) ble opprettet for å være hovedkanal for storskala multilateral finansiering av tiltak både for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. Klimaeffekten merkes mest blant fattige mennesker i områder hvor det mangler ressurser til å tilpasse seg nye krevende forhold. Klimafondet er den viktigste finansieringskanalen for gjennomføring av Parisavtalen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene med 250 mill. kroner til dette formål.

Post 74 Fornybar energi

Komiteen merker seg at bevilgningen foreslås til 470 mill. kroner. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt på 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Komiteen viser til at 1,1 milliarder mennesker mangler tilgang til elektrisitet, og 2,9 milliarder mennesker bruker ineffektive og forurensende kokeovner. Komiteen støtter at Norge skal bidra til FNs bærekraftsmål om å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle. Komiteen merker seg at satsingen skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser fra energisektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at satsing på fornybar energi er nødvendig for å nå de klimapolitiske målene som ble satt i Paris.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil styrke Norges innsats for fornybar energi for å fremme bedre energidekning og et grønt energiskifte i utviklingsland. Dette flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår å heve bevilgningen med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil særlig trekke fram betydningen av å støtte utbyggingen av ren energi i utviklingsland. Tilgang til energi er en nødvendig forutsetning for økonomisk utvikling, norsk næringsliv har naturlige fortrinn innen fornybar energi, og klimaeffekten er åpenbar positiv. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til fornybar energi de siste årene har blitt drastisk redusert. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke bevilgningen til fornybar energi (post 74) med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av en satsning på fornybar energi i utviklingsland, men merker seg at bevilgningene på posten har blitt kraftig redusert i denne stortingsperioden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke denne posten med 200 mill. kroner.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

7 381 924

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

3 742 766

Komiteen syner til at etter OECD/DAC sine retningsliner kan visse flyktningutgifter knytta til opphald i Noreg og heimreise til heimlanda klassifiserast som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekkjer også einskilde utgifter knytta til reintegrering i opphavsland, herunder finansiering av omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkarar.

Komiteen syner elles til at tiltaka administrativt ligg under hhv. Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Komiteen merkar seg at det i Prop. 1 S (2016–2017) er foreslått løyvd 3 742,8 mill. kroner. Komiteen noterer seg at post 21 vert redusert med 3 639 mill. kroner samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Denne reduksjonen skuldast redusert tilstrøyming av asylsøkarar til Noreg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Finansdepartementet i brev av 17. november 2016 til Stortingets presidentskap opplyste at nye og langt lavere prognoser for antall asylsøkere i 2017 gjør at de volumstyrte postene på innvandrings- og integreringsområdet anslås å få 1,8 mrd. kroner i lavere utgifter enn anslått i Prop. 1 S for 2016–2017. Flertallet har merket seg at finansministeren i brevet opplyser at kap. 167 post 21, Flyktningtiltak i Norge (godkjent som utviklingshjelp), derfor reduseres med 775 183 000 kroner i budsjettforslaget for 2017. Flertallet vil på denne bakgrunn øke bevilgningene til andre kapitler på bistandsbudsjettet slik at de samlede bevilgninger til offentlig bistand (ODA-formål) i 2017-budsjettet utgjør 1 pst. av BNI.

Flertallet viser til at Stortingets handlingsrom for omdisponering av store beløp innen bistandsbudsjettet er sterkt begrenset ved nysalderingen på slutten av året. Flertallet ser fram til at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2017 på normal måte legges fram oppdaterte prognoser for ankomsttall og tilhørende utgiftsanslag for 2017.

Kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

293 500

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

306 700

Komiteen viser til Prop. 1 S (2016–2 017), der regjeringen i alt foreslår å bevilge 306,7 mill. kroner under kap. 168.

Komiteen viser til at kvinners rettigheter og likestilling skal fremmes og styrkes gjennom målrettede tiltak og integreres i alt utviklingsarbeid. Komiteen har merket seg at innsatsen på området skal finansieres gjennom alle budsjettposter på programområde 3, mens kap. 168 er innrettet mot særskilte strategiske innsatser og i større grad skal brukes til å støtte gjennomføringen av kvinners rettigheter og likestilling i fokuslandene for norsk bistands- og utviklingssamarbeid.

Komiteen merker seg at bevilgningen skal brukes katalytisk, slik at den utløser større utviklingseffekter for likestilling og bidrar til jenters utdanning. Videre merker komiteen seg at 100 mill. kroner av bevilgningen er avsatt særskilt til jenters utdanning, og at den også kan brukes til å støtte lokale kvinneorganisasjoners arbeid i tillegg til myndigheters innsats på området.

Komiteen viser videre til at bevilgningen skal brukes til å støtte jenters utdanning globalt gjennom bl.a. FN-systemet. Komiteen vil understreke viktigheten, og de langsiktige effektene når det gjelder likestilling, av å sikre jenters og kvinners rett til utdanning, jf. Innst. 125 S (2014–2015), jf. Meld. St. 25 (2013–2014) Utdanning for utvikling, et arbeid der Norge har påtatt seg en global lederrolle.

Komiteen viser til at bevilgningen skal bidra til å styrke kvinners deltakelse, godt styresett, og økonomisk og sosial endring. I et likestillingsperspektiv vil komiteen understreke betydningen av at utviklingspolitikken generelt fremmer demokratiutvikling, utdanning, vekst, arbeidsplasser og fattigdomsbekjempelse.

Komiteen er bekymret for en utvikling der kvinners rettigheter og likestilling svekkes i en rekke av FNs medlemsland og i områder preget av krig og konflikt. Komiteen understreker derfor viktigheten av at Norge viderefører sin aktive pådriverrolle gjennom politisk lederskap, diplomati og økonomisk støtte for å bidra til styrking av kvinners rettigheter globalt.

Komiteen viser til betydningen av viktige innsatsområder som kvinners økonomiske og politiske rettigheter, seksuell og reproduktiv helse og arbeidet med å forebygge særlig seksualisert vold mot kvinner.

Komiteen viser videre til arbeidet for å styrke barns og kvinners helses særlig gjennom vaksinealliansens arbeid som også omfatter reproduktiv helse og tiltak rettet mot å redusere mødre- og spedbarnsdødeligheten, der Norge er en av hovedbidragsyterne. Komiteen viser spesielt til behovet for et styrket arbeid mot kjønnslemlestelse og barneekteskap samt for å sikre bedre helsetjenester knyttet til svangerskap, dette for å forebygge komplikasjoner i forbindelse med fødsler og redusere forekomsten av mødredødelighet. Komiteen viser til at risikoen for komplikasjoner og dødsfall øker jo yngre mødrene er og som følge av kjønnslemlestelse. Komiteen vektlegger styrket arbeid mot vold i nære relasjoner, seksualisert vold spesielt i konflikt, seksuell trakassering, partnerdrap og menneskehandel.

Komiteen viser videre til de norske føringer om at også den humanitære innsatsen skal inkludere beskyttelse av sårbare grupper og integrere kjønnsperspektivet. Komiteen har merket seg at arbeidet mot seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold skal trappes opp, og at kvinners deltagelse i alle faser av nødhjelpsarbeidet skal vektlegges sterkere. Komiteen vil vise til betydningen av arbeidet mot barneekteskap og tvangsekteskap i relasjon til arbeidet for styrking av menneskerettigheter og likestilling og anmoder regjeringen om fortsatt å innta en pådriverrolle internasjonalt i dette arbeidet.

Komiteen understreker viktigheten av en aktiv strategi for likestilling og kvinners rettigheter som en integrert del av utviklingsarbeidet. Komiteen støtter regjeringens argumentasjon for å bevilge midler til dette formål. Komiteen ønsker at dette settes som en sentral del av den utviklingspolitiske agendaen.

Komiteen viser til behovet for å styrke internasjonal bistand til arbeidet med jenters og kvinners rettigheter. Det er særskilt behov for styrking av bistand overfor kvinner og jenter som opplever grov diskriminering og har vært utsatt for uhyrlige overgrep fra ekstreme islamistiske terrorbevegelser og andre parter som i konflikt- og krigssituasjoner har brukt seksualisert vold som virkemiddel. Komiteen anser dette som grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter og mener internasjonal bistand til ofrene og til å styrke disse kvinnenes rettigheter i de samfunn de lever, trenger økt støtte. Komiteen vil videre øke Norges innsats i arbeidet for å bekjempe barneekteskap og generelt styrke arbeidet for å bekjempe vold og overgrep mot jenter.

For å styrke innsatsen på de nevnte områder vil komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, i samsvar med budsjettavtalen øke bevilgningen til kap. 168 post 70 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er tverrpolitisk enighet om at satsing på kvinner og likestilling er en av grunnpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Norsk støtte er nødvendig i en tid hvor dette arbeidet settes tilbake i mange deler av verden. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å øke bevilgningen til kvinners rettigheter og likestilling med 50,583 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til kap. 170 og at Senterpartiet føreslår å løyve 10 mill. kroner meir til FNs organisasjon for kvinner sine rettar og likestilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti alternative statsbudsjett hvor midler til dette formål foreslås økt med 50 mill. kroner.

Kap. 169 Global helse og utdanning

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

4 812 958

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

4 919 325

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2017 å bevilge 4 919,325 mill. kroner, og merker seg at dette er en økning på anslagsvis 500 mill. kroner fra 2016. Regjeringen har doblet bistanden til utdanning fra 1,7 mrd. kroner i 2013 til 3,4 mrd. kroner i 2017.

Komiteen støtter regjeringens hovedsatsing på utdanning og helse i utenriks- og utviklingspolitikken, og merker seg at statsministeren har ledet FNs generalsekretærs pådrivergruppe for FNs bærekraftsmål. De to satsingsområdene ses i sammenheng, og oppnåelse av bærekraftsmålene for helse og utdanning er styrende for arbeidet som dekkes under dette kapitlet.

Komiteen støtter også at arbeidet med disse to satsingsområdene gjensidig styrker hverandre og gir en merverdi. Særlig for jenter og mødrehelse, og reduksjon av barnedødelighet, har utdanning stor betydning. Komiteen viser til at oppnåelse av likestilling og kvinners rettigheter generelt er viktig i norsk utenrikspolitikk. Det vil være nødvendig å sikre kvinners og jenters rett til utdanning og helse, inkludert seksuell og reproduktiv helse, og å fremme likestilling mellom kjønnene for å nå bærekraftsmålene for utdanning, helse og likestilling innen 2030.

Komiteen viser særlig også til at hensynet til barn med nedsatt funksjonsevne er viktig og støtter regjeringen i at dette må være gjennomgående i alt som gjøres. Samtidig som barn i krise- og konfliktområder må sikres kvalitetsutdanning.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten foreslås bevilget med 17,3 mill. kroner.

Post 70 Global helse

Komiteen merker seg at posten foreslås bevilget med 3 065 mill. kroner.

Komiteen støtter at innsatser under posten skal være langsiktige og forutsigbare, og at formålet med bevilgningen er å bidra til å nå bærekraftsmål 3, helsemålet, med særskilt vekt på delmål knyttet til dødelighet blant kvinner, barn og ungdom, og å stoppe spredning av hiv og aids, tuberkulose og malaria, og andre smittsomme sykdommer.

Komiteen viser til at svake helsesystemer i fattige land kan ha betydning ikke bare for milliarder av mennesker som lever i fattige deler av verden, men også for Norge. Ebola var en alvorlig vekker. Utbruddet avdekket vesentlige mangler i global beredskap og kapasitet til å håndtere kriser. Derfor er det viktig at regjeringen følger opp anbefalingene fra FNs generalsekretærs høynivåpanel om forebygging av helsekriser.

Komiteen merker seg at om lag to tredjedeler av bevilgningen under posten går til langsiktig støtte til de offentligprivate helsepartnerskapene vaksinealliansen Gavi, Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria og legemiddelordningen UNITAID. Videre ble det i 2015 inngått avtale med Verdensbanken om støtte på 600 mill. kroner årlig til Den globale helsefinansieringsordningen GFF, jf. tilsagnsfullmakt i 2016-budsjettet. Innenfor disse initiativene vektlegges støtte til styrking av helsesystem, tilgang til helsepersonell og bærekraft.

Post 73 Utdanning

Komiteen merker seg at det for 2017 foreslås bevilget 1 837 mill. kroner, men at utdanningsbistand også inngår i flere budsjettposter slik at samlete bevilgninger anslås til ca. 3,4 mrd. kroner i 2017. Komiteen støtter ambisjonen om at Norge skal bidra til et høyst nødvendig løft for global utdanning og merker seg at det innebærer en dobling av norske bistandsbevilgninger til utdanning fra 2013 til 2017. Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til oppnåelse av bærekraftsmål 4 om utdanning. Utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom og oppnå bærekraftig utvikling.

Komiteen viser til at bevilgning til utdanning i krise og konflikt hovedsakelig inngår i bevilgningene på kap. 163 post 70 Nødhjelp og humanitær bistand. Utdanningssatsing gjennom sivilt samfunn bevilges over kap. 160 post 70 Sivilt samfunn. Videre inngår bistand til utdanningsformål også i regionbevilgningene (kap. 150–153) og kvinne- og likestillingsbevilgningen (kap. 168).

Komiteen viser til at gjennom norsk støtte til partnere som Global Partnership for Education (GPE) og UNICEF, bidrar Norge til å sikre skolebarn i en rekke land mer og bedre undervisningsmateriell, og til at lærere får videreutdanning. Utdanningssatsingen fokuserer i tillegg på nye teknologiske løsninger, som kan bidra til at flere nås med godt læringsinnhold. satsingen på relevant yrkesopplæring er viktig som en del av å sikre kvalitetsutdanning for alle barn.

Komiteen viser til at Norge også har forpliktet seg til på sikt å bidra til å doble støtten til GPE, fra 290 mill. kroner i 2014 til 590 mill. kroner i 2017, og at det for 2017 foreslås bevilget 590 mill. kroner.

Komiteen viser til Norads rapport «Evaluation of Norwegian Multilateral Support to Basic Education» (Rapport 7/2015). Evalueringsrapporten peker på at både UNICEF og GPE har fått til mye bra, men er samtidig kritisk til at verken UNICEF eller GPE leverer tilfredsstillende, særlig på kvalitetssikring av bistanden og på dokumentasjon og rapportering av resultater. Komiteen forutsetter at svakhetene som rapporten avdekket blir utbedret.

Den samme Norad-rapporten påpeker videre at en utilsiktet konsekvens av bistand er at midler kanaliseres vekk fra utdanning på lokalt og nasjonalt nivå. Komiteen mener det er viktig å unngå at utdanningssektoren nedprioriteres i mottakerlandenes budsjetter, og ser derfor positivt på at regjeringen vektlegger at norske midler skal benyttes slik at de utløser økte investeringer i utdanningssektoren.

Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

3 124 100

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

3 071 100

Komiteen viser til forslaget til bevilgning til FN-organisasjonene for 2017 på totalt 3 071,1 mill. kroner, fordelt på flere poster. Komiteen merker seg at Norge forblir en av de største økonomiske bidragsyterne til FN, både absolutt og relativt.

Komiteen er imidlertid bekymret for at kjernebidragenes andel av FN-organisasjonens totale budsjett viser en nedadgående tendens. Likevel øker den samlede finansiering av FNs utviklingsaktiviteter, men komiteen understreker at en solid kjernefinansiering av FN er en forutsetning for at organisasjonen kan drives effektivt og planmessig.

Komiteen mener også at en robust kjernefinansiering er en forutsetning for at FN kan være operativ i de mange tilfeller som krever handling i krise- og nødstilfeller.

Komiteen støtter arbeidet for å forenkle og forbedre forvaltningen av de norske bidragene til FN, gjennom å begrense antall enkeltaktører og mottakere. Komiteen slutter seg til målet om å unngå og å motvirke for stor spredning av antallet mottakerorganisasjoner.

Komiteen understreker viktigheten av at FNs ulike organisasjoner samlet og hver for seg ivaretar sine kjernemandat og utfører sine oppgaver på en effektiv, velkoordinert og kompetent måte.

Komiteen viser til at det i organisasjonen er store ulikheter knyttet til resultat og effektivitet. Derfor er det komiteens oppfatning at FNs evne til kontinuerlig effektivitet og resultater må styrkes. Komiteen forutsetter derfor at Norge er pådriver i arbeidet med å utvikle FN i effektivitetssammenheng.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet ønskjer internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar og eit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap. Denne medlemen understrekar at det er både i Noreg og verda si interesse å sikre eit sterkt FN som evnar å løyse globale utfordringar gjennom eit internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar. I ei tid der FN sitt budsjett er under press, må Noreg vidareføre og auke sine løyvingar til FN-organisasjonane.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der kjernebidragene foreslås økt til en rekke FN-organisasjoner. Totalt økes bevilgningene for kap. 170 med 295 mill. kroner.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at de ekstraordinære utgiftene til flyktningtiltak i Norge i 2015 og 2016 har medført store reduksjoner i Norges bidrag til mange av FNs sentrale bistandsorganisasjoner. UNDPs koordinerende rolle – ikke minst i arbeidet med de nye bærekraftsmålene – gjør det viktig å opprettholde UNDPs økonomiske handlekraft. Flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår å øke bevilgningen til UNDP med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til UNDPs høringsuttalelse som understreker at 90 pst. av kjernebidragene brukes til å finansiere organisasjonens innsats i de fattigste og mest sårbare statene. Kjernebidragene er også avgjørende for å fremme FN-reform, sikre integrerte løsninger for å nå bærekraftsmålene i tillegg til å støtte opp om organisasjonens arbeid for menneskerettigheter og konfliktforebygging. Gitt disse positive effektene av kjernebidragene, foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å styrke midlene til UNDP med 90 mill. kroner.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett øker bevilgningene til FNs befolkningsfond med 20 mill. kroner. UNFPA har fått redusert sin støtte i inneværende stortingsperiode.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at Norges kjernestøtte til UNICEF i 2015 var på 435 mill. kroner, mens det for 2017 bare foreslås 360 mill. kroner i kjernestøtte. Det innebærer en reduksjon på 75 mill. kroner. Flertallet mener kjernestøtten til UNICEF har en meget viktig funksjon fordi UNICEF er en effektiv nøkkelorganisasjon i arbeidet for en rekke av Norges høyest prioriterte innsatsområder. Flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår å øke kjernestøtten med 50 mill. kroner utover forslaget i Prop. 1 S (2016–2017), slik at det over post 72 bevilges 480 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å sikre FN-organisasjonene forutsigbare rammer, og viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å fjerne kuttet som regjeringen foreslår på 75 mill. kroner i bevilgningen til UNICEF.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at UNICEF i sin høringsuttalelse viser til sentrale funksjoner av kjernebidragene, som for dem har blitt kuttet i denne stortingsperioden. Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative budsjett å øke kjernebidraget til UNICEF med 40 mill. kroner.

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at en rekke store humanitære kriser fører til et uvanlig stort behov for bistandstiltak for en hardt rammet sivilbefolkning. Flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår å øke bevilgningen til Verdens matvareprogram med 40 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peikar på Verdas matvareprogram sitt viktige arbeid med mellom anna å bidra til å sette folk, samfunn og land i stand til sjølv å dekke sine matbehov, samstundes som ein beskytta menneske sitt livsgrunnlag i akutte kriser. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett løyver 10 mill. kroner meir til Verdas matvareprogram.

Post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at ein dei siste åra har sett ei rekkje humanitære katastrofar utspele seg. FNs høgkommissær for flyktningar gjer ein viktig jobb med å hjelpe mange av flyktningane, spesielt i Syria og regionen. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett føreslår å auke løyvingane til FNs høgkommissær for flyktningar med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett øker bevilgningene til UNHCR med 30 mill. kroner. Kjernebidragene er sentrale av lignende grunner som omtalt for UNICEF og UNDP. UNHCR har også fått redusert sin støtte i inneværende stortingsperiode.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at UNRWA spiller en avgjørende rolle for palestinske flyktninger, som fortsatt lever i en svært krevende situasjon. På tross av dette har organisasjonen fått redusert sine midler i denne stortingsperioden. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor kjernebidragene til UNRWA foreslås økt med 30 mill. kroner.

Post 76 FN og globale utfordringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er viktig å styrke arbeidet for FN-reform i regi av den nye generalsekretæren og FNs politiske arbeid for fred og forsoning gjennom FNs politiske kontor (DPA). Flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til de nevnte formål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett øker bevilgningene til post 76 FN og globale utfordringer med 40 mill. kroner. Kjernebidragene er sentrale av lignende grunner som for UNICEF og UNDP. Denne posten har også fått redusert sin støtte i inneværende stortingsperiode.

Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke betydningen av at FNs innsats mot spredning av hiv/aids opprettholdes. Flertallet viser til budsjettavtalen og foreslår å øke bevilgningen til UNAIDS med 10 mill. kroner.

Post 81 Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at kapittelbetegnelsen er endret, men forutsetter at støtten til internasjonal landbruksforskning i 2017 opprettholdes på minst samme nivå som tidligere over denne budsjettposten, dvs. godt over 100 mill. kroner. Flertallet mener norsk bistand til klimarobust landbruk og matsikkerhet må økes både under dette kapittel, under regionbevilgningene, spesielt i Afrika sør for Sahara, og andre relevante budsjettposter. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partier og foreslår at bevilgningen til post 81 økes med 100 mill. kroner for å fremme et mer klimarobust landbruk, spesielt i Afrika sør for Sahara.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin støtte til reduksjonen under kap. 162, post 70 Overgangsbistand/sårbare stater og regioner, på 45 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker å benytte denne innsparingen til å styrke kap. 170 post 81 med 45 mill.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet over lang tid har arbeidd for å bidra til å gje fleire menneske sikker tilgang til trygg mat, både nasjonalt og globalt. Eit viktig bidrag til å nå FNs berekraftsmål nr. 2, om å få slutt på svolt, oppnå matsikkerheit, forbetre ernæring og å stimulere til berekraftig landbruk, er nettopp å styrke løvyingane til matsikkerheit og klimatilpassa landbruk. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til post 81 med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der støtten til matsikkerhet og klimatilpasset landbruk foreslås økt med 40 mill. kroner.

Post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å sikre FN-organisasjonene forutsigbare rammer, og viser til sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å øke bevilgningen til UN Women med 20 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at Noreg gjennom bistandspolitikken må medverke til å styrkje kvinner sine rettar. Å styrke kvinner sine rettar og betre likestillinga i fleire mottakarland bidreg òg til å sikre økonomisk utvikling og rettvis fordeling av ressursane. Det er godt dokumentert, mellom anna frå Verdshandelsorganisasjonen, at å styrkje kvinner sin økonomiske, politiske og sosiale situasjon styrkjer demokratiet og legg til rette for betre økonomisk utvikling. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett føreslår å auke løyvingane til kvinner og likestilling (UN Women) med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil trekke frem UN Women, som en sentral bidragsyter for likestilling og kvinners rettigheter globalt. Norge har spilt en sentral rolle i etableringen og vært en pådriver for utviklingen av UN Women. Dette medlem er derfor kritisk til at organisasjonen har fått redusert sine midler i denne stortingsperioden og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der midlene til UN Women foreslås økt med 30 mill. kroner.

Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 772 000

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

1 797 000

Komiteen mener utviklingsbankene har viktige funksjoner i det internasjonale utviklingssamarbeidet. De er både viktige finansieringskilder, kompetente rådgivere og sentrale aktører i utviklingsdebatten. Komiteen vil framheve Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe fattigdom. Blant annet har Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) det siste tiåret bidratt til å gi godt over 100 millioner barn muligheten til å gå på skole.

Komiteen finner det viktig at Norge, sammen med nordiske land, aktivt bruker sin innflytelse i Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Det internasjonale pengefondet (IMF) til å sikre at disse institusjonene skjerper innsatsen for godt styresett, inklusive finansiell åpenhet og antikorrupsjon, privat sektor-utvikling og jobbskaping, ikke-diskriminering og menneskerettigheter, samt miljø og klima. Komiteen vil understreke betydningen av at utviklingsbankene, både i sine skoleinvesteringer og andre programmer, ivaretar funksjonshemmedes behov og sikrer deres rettigheter.

Komiteen har merket seg at den norske samfinansieringsstøtten til Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene lenge har vært brukt strategisk for å påvirke og utvikle bankenes politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske prioriteringer. Komiteen mener Norge aktivt må arbeide for at de multilaterale finansinstitusjonene bidrar til realiseringen av FNs bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Komiteen forutsetter at man fra norsk side aktivt bruker vår innflytelse i styrende organer til å sikre at bankene i større grad vektlegger inkluderende og jobbskapende vekst, klima, likestilling og anti-korrupsjon.

Komiteen er enig i at Norge må arbeide for at utviklingsbankene legger økt vekt på utdanning, utvikling av privat sektor og jobbskaping, samt arbeid mot ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelser.

Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

270 000

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

270 000

Komiteen viser til Prop. 1 S (2016–2017) og regjeringens prioriteringer av internasjonal gjeldspolitikk, og at disse videreføres. Komiteen viser til at Norge i flere år har arbeidet for at gjeldsbyrden til de fattigste og mest gjeldstyngede landene skal ned på et håndterbart nivå, og at frigjorte betalingsplikter blir omdisponert til utviklingsfremmende og fattigdomsreduserende tiltak. Komiteen merker seg at for de fattigste, mest gjeldsrammede landene tilsier dette fortsatt sletting av den bilaterale gjelden, landenes gjeld til internasjonale finansinstitusjoner og landenes gjeld til private kreditorer. Komiteen viser til at internasjonal økonomisk uro de siste åra har forsterket behovet for å være en ansvarlig långiver, og for å styrke fattige lands kapasitet til å drive ansvarlig gjeldshåndtering og makroøkonomisk politikk.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

450 915

Forslag Prop. 1 S (2016–2017)

461 012

Komiteen viser til sine merknader til Prop. 1 S (2016–2017) Svalbardbudsjettet for budsjettåret 2017.