Søk

Innhold

3. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8 (Forsvar)

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2016–2017)

Utgifter

Forsvarsdepartementet

1700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsutgifter

772 976 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

121 860 000

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

15 610 000

71

Overføringer til andre, kan overføres

60 325 000

73

Forskning og utvikling, kan overføres

28 127 000

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

297 491 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter, kan overføres

3 631 748 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 45

277 515 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761 post 47

1 629 700 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

162 479 000

1720

Felles ledelse og kommandoapparat

1

Driftsutgifter

5 306 251 000

70

Renter låneordning

4 517 000

1723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsutgifter

258 716 000

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

1

Driftsutgifter

825 403 000

71

Overføringer til andre, kan overføres

19 629 000

1731

Hæren

1

Driftsutgifter

5 362 228 000

1732

Sjøforsvaret

1

Driftsutgifter

4 191 223 000

1733

Luftforsvaret

1

Driftsutgifter

4 774 506 000

1734

Heimevernet

1

Driftsutgifter

1 245 353 000

1735

Etterretningstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter

1 714 268 000

1740

Forsvarets logistikkorganisasjon

1

Driftsutgifter

1 797 022 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45

1 522 392 000

44

Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

55 714 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761 post 45

4 832 916 000

48

Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

71 500 000

75

Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44

90 000 000

1761

Nye kampfly med baseløsning

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761 post 45

194 686 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 282 849 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres

1 309 680 000

1790

Kystvakten

1

Driftsutgifter

1 094 428 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsutgifter

925 343 000

1792

Norske styrker i utlandet

1

Driftsutgifter

823 497 000

1795

Kulturelle og allmennyttige formål

1

Driftsutgifter

245 602 000

72

Overføringer til andre

2 636 000

Sum utgifter rammeområde 8

50 948 190 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsinntekter

24 655 000

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsinntekter

3 321 834 000

47

Salg av eiendom

269 425 000

4720

Felles ledelse og kommandoapparat

1

Driftsinntekter

107 247 000

4723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsinntekter

11 392 000

4725

Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

1

Driftsinntekter

24 622 000

4731

Hæren

1

Driftsinntekter

63 993 000

4732

Sjøforsvaret

1

Driftsinntekter

54 761 000

4733

Luftforsvaret

1

Driftsinntekter

109 250 000

4734

Heimevernet

1

Driftsinntekter

5 598 000

4740

Forsvarets logistikkorganisasjon

1

Driftsinntekter

82 943 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1

Driftsinntekter

29 750 000

48

Fellesfinansierte investeringer, inntekter

71 536 000

4790

Kystvakten

1

Driftsinntekter

1 106 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsinntekter

838 289 000

4792

Norske styrker i utlandet

1

Driftsinntekter

25 117 000

4795

Kulturelle og allmennyttige formål

1

Driftsinntekter

8 223 000

4799

Militære bøter

86

Militære bøter

500 000

Sum inntekter rammeområde 8

5 050 241 000

Netto rammeområde 8

45 897 949 000

3.1 Sammendrag

Regjeringen Solberg la 6. oktober 2016 frem Prop. 1 S (2016–2017). Ved vedtak i Stortinget 5. desember 2016 er netto utgiftsramme for rammeområde 8 endelig fastsatt til kr 46 197 949 000, jf. budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, som ble lagt fram som et «løst forslag» ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017). De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S (2016–2017) bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

3.1.1 Omtale av særlige tema

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgende tema:

  • Informasjonssaker

    • Avhending av brukt/utrangert forsvarsmateriell

    • Soldatproposisjonen

    • Forsvarets flysamling på Gardermoen

    • Innføring av allmenn verneplikt

  • Oppfølging av § 1a i likestillingsloven

  • Omtale av klima- og miljørelevante saker

  • NATOs vurdering av Norge

  • Lederes ansettelsesvilkår i heleide foretak under Forsvarsdepartementet

Det vises også til proposisjonens fem vedlegg vedrørende:

  • Ordninger i tilknytning til verneplikten

  • Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

  • Budsjettstatistikk for perioden 2014–2017

  • Nøkkeltall for perioden 2014–2017

  • Forsvarets fremtidige styrkestruktur

3.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 8

Komiteen vil understreke betydningen av at Norge har et moderne og leveringsdyktig forsvar med høy operativ evne. Forsvaret skal ivareta et bredt spekter av oppgaver nasjonalt og internasjonalt. Norge skal være en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal vise evne og vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre alliertes sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder.

Komiteen vil anerkjenne den store innsatsen Forsvarets personell gjør i tjeneste både hjemme og ute.

Komiteen viser til at langsiktig satsing på forsvarssektoren, kombinert med omfattende omstilling og modernisering, har resultert i at Forsvaret i dag er et relevant sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til å ivareta norske interesser og verdier både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen viser til at forsvarsbudsjettet for 2017 utgjør det første av fire år i den nylig vedtatte langtidsplanen for forsvarssektoren, Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016). Komiteen understreker viktigheten av at den nye langtidsplanen følges opp og finansieres. Komiteen er kjent med at flere av tiltakene som komiteen foreslår å øke bevilgningene til i 2017, vil gi økte årlige utgifter også i det flerårige perspektivet. Komiteen forutsetter at de økte utgiftene ivaretas gjennom tilpasset og tilstrekkelig økning av forsvarsrammen i budsjettene for perioden 2018–2020 og senere, slik at det sikres langsiktig økonomisk bærekraft også i tiden etter 2017.

Komiteen erkjenner utfordringen i at flere land i NATO har redusert framfor å styrke sine forsvarsbudsjetter. Denne trenden ser nå ut til å snu, men forbedringen i byrdefordelingen mellom USA og alliansens europeiske medlemmer må fortsette.

Komiteen vil vise til at Norge prioriterer å modernisere og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret både har god operativ evne hjemme og kan ta sin del av ansvaret for å håndtere kriser internasjonalt.

Komiteen viser til at fellesskapets midler skal forvaltes på en god og ansvarlig måte. Forsvarets utvikling må derfor være preget av framsynthet, langsiktighet, forutsigbarhet og tilpasningsevne.

Komiteen viser til de norske militære bidragene i Irak og Jordan, til den internasjonale koalisjonen mot ISIL og til deltakelsen i NATOs operasjon i Afghanistan, «Resolute Support Mission». Norge har også personell i flere FN-ledede internasjonale operasjoner.

Komiteen vil understreke viktigheten av at arbeidet for å ivareta våre veteraner før, under og etter tjeneste følges opp med full kraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil særlig trekke fram viktigheten av landmaktutredningen for å foreta utestående, men nødvendige veivalg og prioriteringer for den videre utviklingen av Hæren og Heimevernet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til enigheten om rammene for forsvarsbudsjettet i 2017. Forslaget til forsvarsbudsjett for 2017 la opp til en økning på 1,9 mrd. kroner. I forliket tilføres 300 mill. kroner, i tillegg til 90 mill. kroner i interne omdisponeringer i forsvarsbudsjettet. Dette fører blant annet til at Kystjegerkommandoen opprettholdes, at Hæren og Heimevernet styrkes ytterligere, særlig i Troms og Finnmark, samt at antall militære musikkorps opprettholdes.

Dette flertallet viser til at Stortinget behandlet Prop. 151 S (2015–2016) Langtidsplan for forsvarssektoren høsten 2016 og viser til Innst. 62 S (2016–2017). I tråd med forsvarsforliket medfører dette endringer i forhold til regjeringens forslag for 2017 som følger:

(alle tall i kr.)

Oppfølging enighet om Forsvarets langtidsplan

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

FD

1700

71

Ivaretakelse av pris- og lønnskompensasjon DFS

500 000

500 000

FD

1710

1

Øremerking av midler til PBU/EBA ifm. innføring av allmenn verneplikt

10 000 000

10 000 000

FD

1725

71

Økt støtte til veteranorganisasjonene

1 500 000

1 500 000

FD

1731

1

Hæren – ytterligere styrking av reservedeler/ammunisjon/beredskapsbeholdninger/vedlikehold

90 000 000

90 000 000

FD

1731

1

Øke antall øvingsdøgn i 2. bataljon på Skjold fra 26 til 28

8 000 000

8 000 000

FD

1732

1

Kystjegerkommandoen (KJK) opprettholdes i Nord-Norge

65 000 000

65 000 000

FD

1734

1

HV - ytterligere øving/aktivitet, samt reservedeler/ammunisjon/beredskapsbeholdninger/vedlikehold

91 000 000

91 000 000

FD

1734

1

Styrking av stabene ved HV 16 (Troms) og HV 17 (Finnmark), samt ekstra øvingsdøgn I-styrken HV-17 (Forseres fra 2018 til 2017)

17 000 000

17 000 000

FD

1734

1

HV–11/Setnesmoen, opprettholdelse inntil landmaktstudien konkluderer helhetlig distriktstruktur

15 000 000

15 000 000

FD

1734

1

Sjøheimevernet – aktivitet i nord i 2017

10 000 000

10 000 000

FD

1760

45

Kystjegerkommandoen (KJK) opprettholdes i Nord-Norge

75 000 000

75 000 000

FD

1795

1

Opprettholde to korps i 2017

7 000 000

7 000 000

FD

1732

1

Omdisponering fra Sjøforsvaret til Hæren

-20 000 000

-20 000 000

FD

1760

1

Omdisponering fra ledelse, stab og adm.

-20 000 000

-20 000 000

FD

1710

47

Omdisponering fra EBA-prosjekter Forsvarsbygg

-50 000 000

-50 000 000

 

 

 

300 000 000

300 000 000

Sum

390 mill. kr.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop 151 S (2015–2016), hvor det fremgår at disse medlemmer

«..understreker at en stor svakhet ved proposisjonen er at den utsetter beslutninger om investeringer i landmakten til det er gjennomført en ny landmaktstudie. Dette gjør at langtidsplanen ikke får en helhetlig prioritering og avklaring av Hæren og Heimevernets framtidige rolle.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre viser til at utredningen knyttet til landmaktstudien fremlegges i mai 2017. Dette innebærer at det vil bli god tid og anledning til å vurdere, debattere og prioritere landmaktens rolle innenfor langtidsplanens rammer, i forkant av Stortingsvalget i 2017.

Disse medlemmer vil understreke at det budsjettforliket som er inngått knyttet til statsbudsjettet for 2017, også omfatter forsvarsbudsjettet. Forliket innebærer at regjeringen i 2017 ikke har anledning til å gjennomføre eller starte gjennomføringen av en rekke av de forslag som ligger i langtidsplanen. Dette gjelder f.eks. nedbyggingen av Heimevernets områdestyrker og innsatsstyrker, nedleggelsen av HV-11 og Setnesmoen, avviklingen av Sjøheimevernet og nedleggelsen av Kystjegerkommandoen.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forsvarssjefens iverksettelsesbrev til de ulike forsvarsgrener og enheter ikke forskutterer elementer som er foreslått i langtidsplanen, som det ikke er grunnlag for å gjennomføre gitt forliket om 2017-budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at ovennevnte retningslinjer også gjelder for mer langsiktige endringer i strukturelementer som heller ikke 2017-budsjettet gir anledning til å endre, f.eks. reduksjon av antall Bell 412-helikoptre på Bardufoss, avvikling av skjoldklassen korvetter og nedleggelse av P-3 Orion før en ny investeringsproposisjon er fremlagt og vedtatt.

Komiteens medlem frå Senterpartiet understrekar at utforminga av den norske Hæren og Heimevernet er viktig for Senterpartiet og vil difor ta partiet sine konklusjonar frå arbeidet med landmaktstudien vidare i eventuelle forhandlingar om ei ny regjering etter valet i 2017.

Etter fremleggelsen av landmaktstudien vil komiteens medlem fra Venstre gjennomføre en ny samlet vurdering av Forsvarets innretning og kapasiteter. Dette medlem vil bidra til at konklusjonene fra dette arbeidet blir sentrale elementer i forhandlinger om en ny regjering etter valget i 2017, eller i en eventuell samarbeidsavtale med dem som skal danne regjering, dersom Venstre skulle komme i en slik posisjon.

3.2.1 Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 8

Kap.

Post

Formål

Prop 1 S

AP, H, FrP, KrF og V

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

1700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsutgifter

772 976

772 976 (0)

742 976

(-30 000)

772 976 (0)

71

Overføringer til andre

60 325

60 825 (+500)

60 325 (0)

60 325 (0)

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter

3 631 748

3 641 748 (+10 000)

3 531 748 (-100 000)

3 631 748 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

277 515

277 515 (0)

277 515 (0)

77 515 (-200 000)

47

Nybygg og nyanlegg

1 629 700

1 579 700 (-50 000)

1 639 700 (+10 000)

1 629 700 (0)

1723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsutgifter

258 716

258 716 (0)

248 716 (-10 000)

308 716 (+50 000)

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

1

Driftsutgifter

825 403

825 403 (0)

790 403 (-35 000)

825 403 (0)

71

Overføringer til andre

19 629

21 129 (+1 500)

19 629 (0)

19 629 (0)

1731

Hæren

1

Driftsutgifter

5 362 228

5 460 228 (+98 000)

6 362 228 (+1 000 000)

5 862 228 (+500 000)

1732

Sjøforsvaret

1

Driftsutgifter

4 191 223

4 236 223 (+45 000)

4 311 223 (+120 000)

4 386 223 (+195 000)

1734

Heimevernet

1

Driftsutgifter

1 245 353

1 378 353 (+133 000)

1 545 353 (+300 000)

1 342 353 (+97 000)

1735

Etterretningstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter

1 714 268

1 714 268 (0)

1 714 268 (0)

1 749 268 (+35 000)

1740

Forsvarets logistikkorganisasjon

1

Driftsutgifter

1 797 022

1 797 022 (0)

1 757 022 (-40 000)

1 797 022 (0)

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1

Driftsutgifter

1 522 392

1 502 392 (-20 000)

1 472 392 (-50 000)

1 522 392 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

4 832 916

4 907 916 (+75 000)

4 862 916 (+30 000)

4 832 916 (0)

1761

Nye kampfly med baseløsning

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

7 282 849

7 282 849 (0)

7 282 849 (0)

6 857 849 (-425 000)

1790

Kystvakten

1

Driftsutgifter

1 094 428

1 094 428

(0)

1 094 428 (0)

1 244 428 (+150 000)

1792

Norske styrker i utlandet

1

Driftsutgifter

823 497

823 497 (0)

823 497 (0)

486 497

(-337 000)

1795

Kulturelle og allmennyttige formål

1

Driftsutgifter

245 602

252 602 (+7 000)

280 602 (+35 000)

315 602 (+70 000)

Sum utgifter

50 948 190

51 248 190 (+300 000)

52 178 190 (+1 230 000)

51 083 190 (+135 000)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

5 050 241

5 050 241 (0)

5 050 241 (0)

5 050 241 (0)

Sum netto

45 897 949

46 197 949 (+300 000)

47 127 949 (+1 230 000)

46 032 949 (+135 000)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om langtidsplanen for Forsvaret, Innst. 62 S (2016–2017), og til enigheten om forsvarsbudsjettet i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, Innst. 2 S (2016–2017), og foreslår at netto ramme 8 settes til 46 197 949 000 mill. kroner.

Flertallet følger opp langtidsplanen med forslag til en kraftig bevilgningsøkning fra 2017. Og i tråd med innretningen i Innst. 62 S (2016-2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), prioriteres det i regjeringens budsjettforslag for 2017 tiltak som legger til rette for økt tilgjengelighet og utholdenhet. Flertallet merker seg at utover styrkingene, foreslår regjeringen, i tråd med vedtaket i langtidsplanen, Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), en rekke kostnadsreduserende tiltak for å omdisponere midler til høyere prioritert virksomhet i forsvarssektoren. Flertallet viser til at langtidsplanen angir og forankrer hovedlinjene for sektorens videre utvikling, inkludert forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer. Flertallet er positivt til at det i videreutviklingen av Forsvarets operative struktur for perioden 2017–2020 prioriteres å øke tilgjengelighet og utholdenhet til prioriterte avdelinger gjennom en tydelig prioritering av vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i 2017.

Flertallet mener at for å sikre økonomisk bærekraft i utviklingen av forsvarsstrukturen må det være samsvar mellom oppgaver, struktur og økonomi. Flertallet er opptatt av at det er avgjørende med realistisk planlegging som tar høyde for faktiske driftsutgifter og erfart kostnadsutvikling, for at forsvarsevnen skal kunne opprettholdes over tid, og som grunnlag for økonomisk bærekraft.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det i regjeringens langtidsplan, og i budsjettforslaget for 2017, for første gang er tatt høyde for en slik utvikling.

Dette flertallet er i likhet med regjeringen opptatt av at maktbruk eller trussel om maktbruk mot Norge ikke skal kunne gi avgjørende innflytelse på noen del av norsk politikk, og merker seg at regjeringens budsjettforslag tar dette på alvor.

Dette flertallet støtter regjeringens forslag om at Hæren skal videreføre et høyt trenings- og øvingsnivå. Dette flertallet viser til at Hæren får markant styrket beredskap og økt operativ evne gjennom bedring av kvaliteten og tilgjengeligheten på lagret materiell og forsyninger samt økt treningsnivå. Dette flertallet er positive til at 2017 vil markere oppstarten på etablering av et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger.

Dette flertallet merker seg at Sjøforsvaret styrkes betydelig og vil seile mer i 2017, sammenliknet med planlagt aktivitet i 2016, også i Nord-Norge. Dette flertallet mener det i vesentlig grad vil styrke evnen til å understøtte Sjøforsvarets fartøyer at Norge i 2017 overtar et nytt logistikkfartøy.

Dette flertallet noterer seg at Luftforsvarets høye aktivitetsnivå fra 2016 vil bli videreført i 2017. Flyging i Norge med nye kampfly og med nye redningshelikoptre representerer en viktig milepæl, og innebærer samtidig en ny fase i Luftforsvarets omstilling.

Dette flertallet ser positivt på at Kystvakten vil seile mer i 2017, sammenliknet med planlagt aktivitet i 2016, også i Nord-Norge. Dette flertallet merker seg at NH90-helikoptrene innføres gradvis for bruk på Kystvaktens helikopterbærende fartøyer. 334 skvadron forberedes flyttet fra Bardufoss til Haakonsvern, og NH90 integreres for bruk på fregattene.

Dette flertallet merker seg at aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2017 på samme nivå som for 2016 for innsatsstyrkene og områdestrukturen. Det høye treningsnivået på 90 pst. av innsatsstyrkene opprettholdes, og i utvalgte tropper i innsatsstyrkene videreføres inntil 30 treningsdager i året. Sjøheimevernet tilføres midler til aktivitet også i 2017.

Dette flertallet ser at videre implementering av militærordningen vies vesentlig oppmerksomhet i 2017. Målet er å sikre rekruttering av spesialister og forlenge tiden hver enkelt står i samme stilling, slik at kompetansen og operativ evne styrkes.

Dette flertallet slår fast at norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som mål å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet. Forsvarets grunnleggende rasjonale er å ha en avskrekkende effekt på mulige angripere, og forsvare Norge og allierte mot eksterne trusler, anslag og angrep. Fundamentet for Norges sikkerhet er NATO. Norge må ha et moderne forsvar som inngår i en sterk og troverdig allianse. Dette vil ha en avskrekkende effekt og reduserer sannsynligheten for at vi kommer i en situasjon hvor Norges eller alliertes sikkerhet utfordres og må forsvares med militærmakt. Dette flertallet mener det er viktig at Forsvaret også skal kunne bidra substansielt og effektivt til styrket sikkerhet i samarbeid med andre sentrale aktører som FN, EU, de nordiske landene og Den afrikanske union. Dette flertallet vil understreke at Forsvaret spiller en viktig rolle i samfunnets samlede beredskap.

Dette flertallet ser at skifter i det sikkerhetspolitiske bildet kan endres raskt, og at det derfor også i fremtiden må påregnes endringer i dette bildet. Det er derfor viktig å bygge opp et forsvar som er fleksibelt og fremtidsrettet.

Dette flertallet viser til at Stortinget behandlet Prop. 151 S (2015–2016) Langtidsplan for forsvarssektoren høsten 2016 og viser til Innst. 62 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt budsjettopplegg i Innst. 2 S (2016–2017) hvor det framgår at Arbeiderpartiet foreslår at rammeområde 8 (forsvarsbudsjettet) settes til 46 197 949 000 kroner, en økning på 300 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag. Økningen sikrer en videreføring av Kystjegerkommandoen og en styrking av Hæren og Heimevernet, særlig i Nord-Norge.

Disse medlemmer viser videre til behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2017–2020 gjennom Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), og den tilknyttede politiske avtalen om forsvarsbudsjettet for 2017. Disse medlemmer er opptatt av å ta ansvar for å styrke forsvarsevnen og sikre forutsigbarhet for Forsvaret i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å oppnå en balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi. Langtidsplanproposisjonen legger opp til en økning av forsvarsbudsjettets ramme med 7,42 mrd. 2017-kroner i 2020. Ifølge Prop. 1 S (2016–2017) tilsvarer imidlertid den såkalte varige LTP-styrkingen på 1,14 mrd. kun en resultatgrad på 15,4 pst. i det første av langtidsplanproposisjonens fire budsjettår. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at det gjennom behandlingen av langtidsplanproposisjonen også ble oppnådd enighet om å styrke forsvarsrammen i 2017 med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til omtalen i Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), av nedleggingen av Andøya flystasjon. Når nye maritime overvåkningsfly innfases på Evenes, som er det tiltaket i langtidsplanproposisjonen med størst negative konsekvenser for det berørte lokalsamfunnet,

«må det legges til rette for ekstraordinær statlig innsats og bevilges midler til gode og effektive omstillingsprogrammer».

Disse medlemmer viser til Innst. 16 S (2016–2017), hvor Arbeiderpartiet går inn for allerede i 2017 å bevilge 75 mill. kroner til omstillingsmidler for Andøy kommune.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 2 S (2016–2017), hvor det fremgår at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 46 197 949 000 kroner, som er en økning på 300 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret og forsvarsbudsjettet for 2017 har vært spesielt opptatt av å styrke Hæren og Heimevernet i forhold til regjeringens forslag. I forsvarsbudsjettet for 2017 er bevilgningene til Hæren styrket med om lag 100 mill. kroner og bevilgningene til Heimevernet styrket med over 130 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i budsjettproposisjonen. I dette beløpet inngår bl.a. at HV-11/Setnesmoen videreføres i 2017 og fortsatt drift i Sjøheimevernet. Dette medlem viser videre til at det i arbeidet med langtidsplanen også er oppnådd gjennomslag for å videreføre Kystjegerkommandoen i Nord-Norge, og nødvendige midler til dette er satt av i 2017-budsjettet.

Dette medlem viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti også har lagt inn 10 mill. kroner ekstra til uniformer og forlegningstiltak slik at Forsvaret er bedre rustet til å ta inn en større andel kvinner. Dessuten har Kristelig Folkeparti foreslått å øke tilskuddet til Det frivillige skyttervesen.

Dette medlem mener det er viktig å opprettholde samtlige korps i Forsvarets musikk, både ut fra Forsvarets behov og den betydningen disse profesjonelle korpsene har for musikklivet i sine regioner. Dette medlem har derfor ikke støttet regjeringens forslag om nedleggelse av to av Forsvarets musikkkorps og følgelig lagt inn midler til videre drift av samtlige korps.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at den mest grunnleggjande oppgåva til landet sine folkevalde er å sikre tryggleiken til Noreg sine borgarar. Senterpartiet sitt mål med det norske forsvaret er å sikre eit forsvar som evnar å forsvare norsk territorium, sikre nasjonale interesser saman med våre allierte i NATO og sikre NATO-landa sin tryggleik. Denne medlemen viser til at Noreg, som dei fleste andre NATO-land, er avhengig av støtte frå NATO gjennom artikkel 5. Samstundes må me syte for å ha eit nasjonalt forsvar som er sterkt nok til å utgjere ein nasjonal krigsforebyggjande terskel.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet gjennom sitt alternative budsjett vil gje Forsvaret eit historisk løft, i tråd med tilrådingane frå forsvarssjefen sitt fagmilitære råd. I sitt alternative statsbudsjett føreslår Senterpartiet å styrkje løyvingane til Forsvaret med 1,32 mrd. kroner, samanlikna med Prop. 1 S (2016–2017). Samstundes prioriterer Senterpartiet å bruke ein større del av forsvarsbudsjettet til investeringar, trening og operativ aktivitet i Forsvaret, og mindre til departementet og etatar som Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett ynskjer å styrkje alle dei tre våpengreinene og dermed gjere Forsvaret i stand til å forsvare landet gjennom god samhandling mellom våpengreinene. Noreg vil i åra framover kunne stå ovanfor eit breitt spekter av sikkerheitstrugslar, til dømes press mot norsk territorium, hybridkrigføring, press mot vår suverenitet over norske naturresursar eller omfattande og koordinert terror. Felles for alle desse trugsmåla er at om dei blir omfattande nok, treng me eit forsvar med eit breitt spekter av kapasitetar og, ikkje minst, eit forsvar av norske menn og kvinner med forsvarskompetanse.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet under landsmøtet i 2015 vedtok at Noreg må auke løyvingane til Forsvaret gradvis opp mot eit nivå tilsvarande 2 pst. av BNP, i tråd med våre forpliktingar vedteke under NATO sitt toppmøte i 2014. I ei uroleg verd må løyvingane styrkjast og dei må brukast på tiltak som styrkjer nasjonal forsvarsevne. Denne medlemen understreker at forsvarsbudsjettet må aukast vesentleg allereie for 2017, og viser til at Senterpartiet gjer nettopp dette i sitt alternative budsjett for 2017.

Denne medlemen slår fast at Noregs tryggleik avheng av forsvarsvilja og kompetansen til det norske folk. Å styrkje vernepliktinstituttet og dei strukturane i Forsvaret som held opptaket av vernepliktige oppe, er avgjerande for Senterpartiet. For at Noreg skal bestå som ein sjølvstendig nasjonalstat, må det norske terskelforsvaret basere seg på norske soldatar.

Denne medlemen vil peike på at Senterpartiet heilt frå langtidsplanen for Forsvaret vart lagt fram, åtvara sterkt mot regjeringa sitt forslag om å skyve Hæren og Heimevernet ut i ei eiga «landmaktutgreiing». Mellom anna lekkasjar i Klassekampen har peika på at det i forslaget til langtidsplan ikkje er økonomisk handlingsrom til naudsynte investeringar i Hæren og Heimevernet. Senterpartiet har bede om å sjå dei underliggjande årlege investeringsplanane for kvar forsvarsgrein, men er nekta slikt innsyn.

Denne medlemen viser til at Hæren i dag er underfinansiert. Naudsynte investeringar som Stortinget vedtok for fire år sidan er framleis ikkje gjennomførte, og blir heller ikkje sikra finansiering gjennom korkje neste års statsbudsjett eller regjeringa sitt forslag til ny langtidsplan. Ei rekkje utgreiingar dei siste åra har peika på at Forsvaret treng ei mekanisert brigade. Hæren manglar i dag naudsynte kapasitetar som luftvern, fungerande stridsvogner og artilleri. I tillegg tilrår forsvarssjefens fagmilitære råd at det vert oppretta ei stridsgruppe på Porsangmoen og eitt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger.

Denne medlemen viser til at forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd frå i fjor haust gjorde det klårt at risikoen knytt til reduksjonar i landmakta

«i liten grad kompenseres av NATO, med mindre det stasjoneres styrker på norsk jord til daglig, (..)»

Forsvarssjefen stadfesta at

«uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen.»

Denne medlemen understrekar at Senterpartiet gjennom sitt alternative forsvarsbudsjett vil gjere det som er naudsynt for å sikre ein sterk hær. Det trengs store investeringar, noko Senterpartiet tek konsekvensen av. Senterpartiet føreslår å løyve 1 mrd. kroner meir til Hæren enn det regjeringa føreslo i sitt forsvarsbudsjett. Med desse midlane kan Hæren gå i gang med investeringar til kampluftvern, artilleri, stridsvogner og kommando- og kontrollsystem. Samstundes går me i gang med investeringane som trengs for å etablere ei mekanisert stridsgruppe på Porsangmoen, i tråd med forsvarssjefen si tilråding.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet også vil finansiere eit historisk løft for Heimevernet. I dag er Heimevernet underfinansiert. Regjeringa har ikkje klart å fylle opp områdestrukturen i HV. Det er behov for meir trening i Heimevernet, samt oppgradering av våpen og utstyr. I Forsvarets langtidsplan vil regjeringa leggje ned sjøheimevernet, og i 2017 har ikkje regjeringa satt av noko midlar til trening. Senterpartiet vil behalde Sjøheimevernet, og vil gjennom vårt budsjett sikre full trening også for Sjøheimevernet, samstundes som Sjøheimevernets basar på Grunden 22 og Nærøysund vert vidareførte. Senterpartiet aukar løyvingane til Heimevernet med 320 mill. kroner.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil sikre Kyst-Noreg eit sterkt forsvar, og vil styrkje beredskapen og forsvarsevna langs kysten. Senterpartiet vil gjennom sitt alternative budsjett sikre full finansiering av Kystjegerkommandoen, som vert oppretthalde som ein del av Sjøforsvaret og held fram på Trondenes. Senterpartiet vil òg vidareføre drifta av Sjøforsvarets sine korvettar.

Denne medlemen slår fast at Senterpartiet ynskjer eit folkeforsvar – eit forsvar av folket for folket. Gjennom verneplikta sikrar vi ei breiast mogleg rekruttering til Forsvaret. Eit folkeforsvar må vere sett saman av heile folket. Dei best eigna og motiverte kan då velje å halde fram si militære karriere etter avtent verneplikt. Senterpartiet vil styrkje, ikkje svekkje avdelingane i Forsvaret som tek imot vernepliktige. Å styrkje Hæren, HV-strukturen, Sjøheimevernet og Kystjegerkommandoen bidreg til at Noreg kan ta i mot fleire vernepliktige. Forsvarsviljen i det norske folk er høg, norske folkevalde må sikre eit forsvar som nyttegjer denne heilt avgjerande ressursen.

Denne medlemen viser til at Forsvarets musikkorps representerer over 200 år med nasjonal kulturarv. Forsvarets musikk har òg ei viktig rolle som brubyggjar mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Senterpartiet vil bevare musikkorpsa, og aukar løyvingane til musikkorps med 40 mill. kroner. Samstundes ynskjer Senterpartiet at delar av budsjettet for musikkorpsa vert finansiert av Kulturdepartementet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår at ramme 8 settes til 45 819 449 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 78 500 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2017 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Konkrete endringer på rammeområde 8 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem mener at norsk sikkerhet ivaretas både gjennom egen militær evne og gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.

Dette medlem mener at Norges rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever et sterkt selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende internasjonalt samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem vil understreke betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i Forsvaret. Over flere år ser man at de avsatte driftsmidlene ikke står i forhold til de investeringene det legges opp til.

Dette medlem kan støtte langtidsplanens forutsetninger som legger opp til en samlet økning i pengebruken til Forsvaret på 165 mrd. kroner (2016 kroner) over 20 år. Regjeringens forslag til innfasing av de store investeringene i fly binder imidlertid opp det meste av Forsvarets drifts- og investeringsmidler uten at forsvaret av kysten og landforsvarets rolle er klarlagt. Et forsvar uten en relevant og moderne landmakt er etter dette medlems vurdering et forsvar ute av balanse, og som dermed kan utmanøvreres.

Dette medlem har etterlyst en klar prioritering av Hæren og Heimevernet i langtidsplanen. Det er knyttet stor usikkerhet til om vi i det hele tatt vil være i stand til å finansiere et høyteknologisk forsvar slik regjeringen legger opp til, og det er uklart hvordan de økonomiske rammene for Forsvaret vil være de nærmeste årene.

For dette medlem er det derfor helt avgjørende at det ikke blir gjort store investeringsbeslutninger i Stortinget som svekker det økonomiske handlingsrommet som er nødvendig for å styrke Hæren, Heimevernet og kystforsvaret. Det kan medføre uopprettelig skade på Norges forsvarsevne, og vi kan i realiteten bli oppfattet av både USA og Russland som et land uten evne til å prioritere egne soldater på bakken.

Forsvaret trenger forutsigbarhet i grunnstrukturen, og dette medlem vil sikre at landforsvaret (Hæren og Heimevernet) og kystforsvaret kan opprettholdes og moderniseres i en periode med store endringer i de overordnede forutsetninger for Norges forsvar.

Dette medlem viser til at langtidsplanen for Forsvaret er behandlet i Stortinget høsten 2017, parallelt med at Stortinget behandler statsbudsjettet. Dette medlem viser til Venstres posisjoner til denne planen. Dette medlem foreslår omfattende endringer av budsjettopplegget for rammeområde 8 i 2017 på bakgrunn av den ubalanse mellom foreslåtte investeringer og midler til tilfredsstillende driftsvilkår for Forsvaret i tiden som kommer.

Dette medlem har lagt følgende hovedprioriteringer til grunn for sitt arbeid i budsjettet for 2017 og for Forsvarets langtidsplan:

  1. Hæren styrkes ved følgende tiltak

    1. Brigaden i Nord-Norge opprettholdes med

      • i. vedtatte investeringer knyttet til Leopard panservogner, artilleri og kampluftvern som gjennomføres nå, uten å igangsette en ny landmaktutredning.

      • ii. ekstra mobilt luftvern som tilføres brigaden for å kunne disponeres ved flyplasser

      • iii. en jegerbataljon etableres på Garnisonen i Porsanger (GP) som en fjerde bataljon i brigaden

    2. Grensevakten (GSV) utvides med ett jegerkompani

    3. Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) videreføres

    4. Det etableres en hærreserve (Brig S) hvor Telemark bataljon på Rena bidrar med personell

  2. Heimevernet utvikles videre og styrkes

    1. Heimevernet utvides til 45 000 mann inkl. 5 000 i en innsatsstyrke

    2. Økt bevæpning og utstyr tilføres Heimevernet, særlig i Nord-Norge

    3. Antall HV-distrikt og de fleste HV-områder opprettholdes

  3. Kystforsvaret opprettholdes

    1. Kystjegerkommandoen videreføres og videreutvikles

    2. Kystkorvettene videreføres inntil videre og inngår i kystforsvaret

    3. Sjøheimevernet videreføres

  4. Maritim luftovervåkning videreføres

    1. P3 Orion beholdes og driftes fra Andøya

    2. Evenes beholdes som fremskutt base (QRA) for F-35

  5. Helikopterdriften fortsetter i hovedsak som i dag

    1. Hovedbase for helikoptre videreføres på Bardufoss

    2. 339 skvadron (Bell 412) videreføres på Bardufoss, flyttes ikke til Rygge

    3. 334 skvadron (NH90, Marinen) videreføres på Bardufoss, flyttes ikke til Haakonsvern

    4. 337 skvadron (NH90, Kystvakta) forblir på Bardufoss

    5. 330 skvadron (AW101 redningshelikoptre) ledes fra Sola, fordeles på seks ulike baser

  6. Kampfly F-35 kjøpes inn, over tid

    1. Bestillingen av de første 28 flyene fastholdes

    2. Bestillingen av de neste 18 flyene utsettes i fem år

    3. Tidspunktet for bestillingen av de siste seks flyene vurderes senere

    4. Ørlandet bygges ut som base for F-35

    5. Utbyggingen på Evenes utsettes inntil videre

  7. Forsvarets skoler gis en ny samlet vurdering

    1. Luftforsvarets skoler på Kjevik flyttes ikke til Værnes

  8. Marinens fartøyer seiler mer enn i dag, men mindre enn regjeringens opplegg

    1. Fem fregatter videreføres og seiler mer enn i dag

    2. Nye ubåter kjøpes i samarbeid med andre nasjoner og helst slik at «ekstra» ubåter kan lånes fra allierte i en krisesituasjon

  9. Kutt i stab og støttefunksjoner

    1. Generalinspektøren for Luftforsvaret forblir på Rygge

    2. Forsvarsbygg reduseres kraftig, gitt færre flytteprosesser og investeringsprosjekter enn i forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) og regjeringens opplegg

    3. Nedbemanning i stab og støttefunksjoner gjennomføres i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven, men ikke ved bruk av omfattende sluttpakker

  10. En rekke leire legges ned eller moderniseres ikke, herunder

    1. Kjeller flyplass legges ned

    2. Åsegarden overføres til Harstad kommune og drives videre i et offentlig-privat samarbeid

    3. Det oppmuntres til alliert trening ved leirene i Nord-Norge

Dersom det skal være mulig å frigjøre midler til nødvendige investeringer i hær, heimevern og kystforsvaret i perioden 2018–2022, finnes det ikke andre løsninger enn å faseforskyve bestillingene av de neste 18 F-35 flyene. Dette medlem har lagt en slik fem års faseforskyvning til grunn for sitt alternative forslag til langtidsplan for Forsvaret.

Dette medlem vil legge opp til et kutt på 300 mill. kroner i investeringer i nye kampfly og Joint Strike Missile (JSM)-programmet. Dette medlem viser til at budsjettet slik det er lagt opp, ikke bygger opp nødvendige driftsmidler og personell til å ta i bruk de nye jagerflyene i den takten som regjeringen legger opp til, noe som vil bety en betydelig feilinvestering de kommende årene. Venstre er av den klare oppfatning, ut fra erfaring med fregattkjøpene, at det er bedre å fase inn jagerflykjøpene i et lavere tempo enn regjeringen legger opp til, slik at man parallelt kan bygge opp en driftsorganisasjon rundt jagerflykapasiteten. Dette medlem viser i så måte til forslag i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon, romertallsvedtak III om bestillingsfullmakter og varsler at Venstre i innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen vil foreslå å endre regjeringens bestillingsfullmakt fra 6+6 nye kampfly til 3+3 med leveranse i hhv. 2021 og 2022.

Dette medlem mener det vil det være naturlig med en tilsvarende faseforskyvning av investeringene i nye anlegg på Evenes og på Ørlandet. Disse faseforskyvningene kunne skaffe finansielt rom for de nødvendige investeringer i Hæren, som da kan finne sted raskt, og reduserer disse postene med 400 mill. kroner.

Dette medlem vil ikke nedlegge Kystjegerkommandoen, men videreføre den som et viktig element i en ny kystforsvarsstruktur, med korvetter og et oppgradert sjøheimevern. Dette medlem vil legge forholdene til rette for å kunne prioritere et mobilt kystforsvar med flere mobile missilbærende plattformer. Det vil i denne oppbyggingsperioden være uhensiktsmessig å flytte Kystjegerkommandoen til Ramsund, slik at avdelingen videreføres på Trondenes. Dette medlem vil derfor prioritere videreføring av Kystjegerkommandoen med en økning på 150 mill. kroner.

Dette medlem viser til at heller ikke Forsvaret er unntatt miljøkrav. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å kutte miljøopprydding i Forsvaret med 20 mill. kroner for etter eget utsagn å styrke andre deler av Forsvaret. Dette medlem mener det er svært tvilsom praksis å unnlate å rydde opp etter gamle miljøsynder for heller å kjøpe mer kuler og krutt. Dette medlem vil derfor reversere regjeringens forslag til kutt. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fase ut fossil oppvarming i alle forsvarsbygg innen 2018.»

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der Venstre har følgende forslag til konkrete endringer under rammeområde 8, Forsvar:

Kap.post

Tekst

Bokført (mill. kr)

1710.01

Miljøopprydning

20,0

1731.01

Hæren

250,0

1732.01

Sjøforsvaret

50,0

1734.01

Heimevernet

250,0

1760.45

Utstyr, Hæren og Heimevernet

400,0

1790.01

Kystvakten

50,0

1795.01

Videreføre fem forsvarskorps

6,5

1710.01

Forsvarsbygg, drift

-74,0

1710.45

Forsvarsbygg, større utstyrsanskaffelser og vedl.

-50,0

1710.47

Forsvarsbygg, nybygg og anlegg

-150,0

1720.01

Felles ledelse og kommandoapparat

-76,9

1725.01

Forsvarsstaben

-50,0

1733.01

Luftforsvaret

-144,4

1740.01

Forsvarets logistikkorganisasjon

-31,7

1760.01

Forsvarsmateriell, drift

-28,0

1761.45

Nye kampfly med baseløsning, større utstyrsanskaffelser og vedl.

-300,0

1761.47

Nye kampfly med baseløsning, nybygg og anlegg

-200,0

Sum ramme 8: forsvar

-78,5

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 2 S (2016–2017) og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke Hæren, Heimevernet, Sjøforsvaret og Cyberforsvaret med totalt 1 130 mill. kroner i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Etter inndekninger og omdisponeringer foreslås rammeområde 8 økt med 135 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Dette medlem understreker betydningen av å prioritere et sterkt nasjonalt forsvar. Investeringene i 52 F-35 kampfly vil legge beslag på så store deler av fremtidige forsvarsbudsjett at det vil gå ut over bevilgningene til landmakt og sjøforsvar. Hær og heimevern, sjøforsvar og cyberforsvar må styrkes. Dette kan oppnås innenfor en økonomisk forsvarlig ramme, med en reduksjon i antallet F-35 kampfly. Dette medlem ser det som åpenbart at Norges geostrategiske posisjon generelt, og den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen spesielt, tydeliggjør nødvendigheten av at Norge bygger opp et sterkt nasjonalt forsvar som er i stand til å løse et bredt sett av oppgaver, også uten alliert hjelp. Dette medlem viser for øvrig til merknader fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. 62 S (2016–2017), der dette medlem redegjør utførlig for Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

3.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 8 (Forsvar)

Regjeringen Solberg la 6. oktober 2016 frem Prop. 1 S (2016–2017). I del 2 til Prop. 1 S (2016–2017) fra Forsvarsdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programområde 4 militært forsvar.

Komiteens merknader til de enkelte kapitler innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.

Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

412 061

Prop. 1 S (2016–2017)

1 296 389

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

2 371

Prop. 1 S (2016–2017)

24 655

Komiteen merker seg at budsjettet for Forsvarsdepartementet reelt økes med 45,6 mill. kroner og at dette er knyttet til merinntekter, finansiering av nasjonalt HEMMELIG nett og drift av nyetablert nødstrømanlegg. Komiteen merker seg at bidraget til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør 3,2 mill. kroner.

Komiteen merker seg at bevilgningene som tidligere har vært fordelt på kap. 1700 og kap. 1719, fra og med 2017 samles på kap. 1700 for å skape bedre kontroll, oversikt og sporbarhet. Komiteen merker seg at denne sammenslåingen fører til at post 1 Driftsutgifter nominelt øker med 394 mill. kroner.

Komiteen merker seg videre at utgiftene dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten alle utgifter til Forsvarsdepartementets andel av Norges delegasjon til NATO, militærmisjonen i Brussel, Forsvarsdepartementets spesialutsending til de norske ambassadene i Washington og London, en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen, samt forsvarsattacheer og militærrådgivere ved norske utenriksstasjoner.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen merker seg at posten videreføres på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2016, og at inntektene gjelder viderefakturering av husleie og andre driftskostnader knyttet til Forsvarsdepartementets lokaler på Akershus festning, mens 6,3 mill. kroner gjelder brukerbetaling for tilkobling til nasjonalt BEGRENSET nett. Komiteen merker seg at bevilgningene som tidligere har vært fordelt på kap. 4700 og kap. 4719, fra og med 2017 samles på kap. 4700 for å skape bedre kontroll, oversikt og sporbarhet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets arbeid for å avgrensa byråkrati på alle nivå, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvingane til Forsvarsdepartementet med 30 mill. kroner.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

5 286 636

Prop. 1 S (2016–2017)

5 538 963

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

4 387 092

Prop. 1 S (2016–2017)

3 591 259

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Komiteen har merket seg at komponentutskifting fra og med 2017 vil finansieres over kap. 1710 post 47. I tråd med dette blir det ikke fremmet forslag til bevilgning på kap. 1710 post 46, men disse midlene er fra og med 2017-budsjettet lagt inn i post 47.

Komiteen foreslår at investeringsposten for eiendom, bygg og anlegg, kap. 1710 post 47, reduseres med 50 mill. kroner for 2017. Komiteen vil presisere at reduksjonen ikke indikerer et varig redusert investeringsnivå i eiendom, bygg og anlegg for kommende år, og at budsjettposten årlig må tilpasses det investeringsnivå som Forsvarets struktur og omstillingsplaner gjør nødvendig.

Komiteen er gjort kjent med, og merker seg, at de korrekte bevilgningsreduksjonene til miljøopprydding og de nasjonale festningsverk over kap. 1710 post 1 skal være henholdsvis 10 og 20 mill. kroner. Komiteen foreslår videre at det øremerkes 10 mill. kroner i 2017 til styrking av EBA-tiltak i forbindelse med innføring av allmenn verneplikt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det fra 2016 til 2017 er gjort budsjettekniske endringer som gjør det vanskelig å se at forslaget til kap. 1710 post 1 Driftsutgifter reelt innebærer en reduksjon på 179,1 mill. kroner, slik det framgår av den tilhørende budsjett-teksten.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at å fase ut bruken av fossil energi til oppvarming i bygg, er eit viktig klimatiltak. Denne medlemen meinar staten bør gå føre i denne prosessen. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett under kap. 1710 føreslår å løyve 10 mill. kroner til utfasing av oljefyr i bygg tilhøyrande Forsvaret.

Denne medlemen viser til at driftsbudsjettet til Forsvarsbygg vert auka med om lag 174 mill. kroner. Denne medlemen viser til Senterpartiets arbeid for å avgrensa byråkrati på alle nivå, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvingane til Forsvarsbygg med 100 mill. kroner.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

188 763

Prop. 1 S (2016–2017)

162 479

Komiteen merker seg at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er på 162,5 mill. kroner, en nominell reduksjon sammenliknet med saldert budsjett 2016 på 26,3 mill. kroner. Den reelle reduksjonen på 20 mill. kroner skyldes et ettårig nedtrekk av instituttets frie virksomhetskapital. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,9 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at nedtrekket ikke vil medføre en redusert forskningsaktivitet i 2017.

Komiteen registrerer videre at i overkant av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen, og at denne finansieringen er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging. Komiteen understreker viktigheten av instituttets selvstendige rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

Kap. 1719 og 4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Komiteen viser til at kapitlet tidligere har dekket fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd til frivillige organisasjoner og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter. Komiteen støtter regjeringens forslag om å samle bevilgningene til Forsvarsdepartementet på kap. 1700 fra 2017.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å samle inntektene til Forsvarsdepartementet på kap. 4700.

Kap. 1720 og 4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

3 842 312

Prop. 1 S (2016–2017)

5 310 768

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

67 066

Prop. 1 S (2016–2017)

107 247

Komiteen merker seg at posten reelt er økt med 201,4 mill. kroner.

Komiteen støtter at Forsvarets operative hovedkvarters (FOH) evne til å lede nasjonale fellesoperasjoner skal videreutvikles i 2017.

Komiteen vil understreke viktigheten av at FOH viderefører arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt økt kompetanse og situasjonsforståelse for alliansens maritime flanke.

Komiteen merker seg at Forsvarets spesialstyrker (FS) vil være beredskapsklare i henhold til operative ambisjoner og at aktivitetsnivået i all hovedsak vil videreføres på samme nivå som i 2016, inkludert samtrening mellom spesialstyrkene, fellesoperative ressurser i Forsvaret og politiet. Komiteen ser positivt på at FS styrkes i 2017 gjennom etableringen av en reserveenhet for å legge til rette for økt fleksibilitet og utholdenhet, i tråd med Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016). Komiteen merker seg at FS på anmodning skal yte bistand til justissektoren i forbindelse med kontraterroroperasjoner, med et særskilt oppdrag innenfor maritim kontraterror mot offshoreinstallasjoner. Komiteen ser positivt på og støtter at det meget gode arbeidet som er gjennomført med å rekruttere kvinner til operative stillinger gjennom egen jegertropp, videreføres i 2017.

Komiteen merker seg at Cyberforsvaret skal styrkes i 2017 for å øke utholdenheten og tilgjengeligheten. Komiteen viser til det skal sikres en tydelig og helhetlig ledelse av IKT-virksomheten underlagt forsvarssjefen, og at Cyberforsvarets ledelse samles på Jørstadmoen.

Komiteen vil påpeke at videreutvikling av IKT som samvirker med NATO skal fortsette for å kunne oppnå bedret samhandling i fremtidige operasjoner. Komiteen merker seg at realisering av gevinster i porteføljen av IKT-systemer og oppgaver som kun kan løses av Forsvaret, herunder bedre evnen til å beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur, skal prioriteres. Ved innføring av nye løsninger skal driften av utgående systemer og tilhørende eiendom, bygg og anlegg avvikles.

Komiteen merker seg at Forsvarets sanitet (FSAN) videreføres som Forsvarets fagmyndighet innenfor sanitet og veterinærtjenester, men at allmennhelsetjenestene 1. januar 2017 overføres til forsvarsgrenene, Heimevernet og Cyberforsvaret. Komiteen ser positivt på at FSAN styrkes for å legge til rette for økt tilgjengelighet og utholdenhet ved at beredskapsbeholdninger og nødvendig materiell anskaffes.

Komiteen merker seg at FSAN i 2017 skal styrkeprodusere og bemanne de felles militærmedisinske kapasitetene i samarbeid med det sivile samfunnet, og at arbeidet med å etablere et helthetlig medisinsk evakueringskonsept som dekker fred, krise og væpnet konflikt, vies særskilt oppmerksomhet. Komiteen merker seg videre at en del av tjenestene som i dag ligger i FSAN, skal utredes for bortsetting til sivile leverandører. Komiteen ser positivt på at FSAN skal gjennomføre et forskningsprosjekt knyttet til kulde, frost og hypotermi, relatert til Forsvarets militære operasjoner i kaldt klima.

Komiteen merker seg at FoU-virksomheten ved Forsvarets høgskole skal bidra til å gi forsvarssektoren og samfunnet for øvrig relevant kunnskap om forsvars- og sikkerhetsfaglige spørsmål og at institutt for forsvarsstudier viderefører forskningen innenfor tre områder: globale og regionale maktforhold, håndteringen av Norges sikkerhetsutfordringer og militærmaktens plass i samfunnet. Komiteen merker seg videre at forsvarsomstilling er etablert som et viktig forskningsfelt ved instituttet, og videreføres i 2017. Komiteen viser til at de sikkerhets- og forsvarspolitiske implikasjonene av utviklingen i Russland og samarbeidet i NATO og med USA forblir prioriterte områder.

Komiteen merker seg at store deler av Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) i Oslo avvikles og flyttes til eksisterende lokaler i Harstad, på Elverum og Hamar, og at Forsvarets lønnsadministrasjon skal inngå som en del av FPVS. Komiteen merker seg også at eksisterende teknologi skal videreutvikles for å ivareta Forsvarets fremtidige behov for forvaltning av personell.

Komiteen viser til at NATOs kommandostruktur og tilstøtende flernasjonale ledelsesstrukturer, som blant annet NATOs styrkestruktur, må endres og tilpasses de endrede sikkerhetspolitiske rammene. Komiteen støtter at Norge i 2017 aktivt følger opp dette arbeidet. Komiteen viser til at det er viktig for Norge å ha tilstrekkelig representasjon i NATOs kommandostruktur og øvrige multinasjonale ledelsesstrukturer for å sikre ivaretakelse av norske interesser. Komiteen understreker at Norges internasjonale representasjon til enhver tid skal være tilpasset NATOs byrdefordelingsprinsipp, nasjonale behov og balanse mellom stillinger innenlands og utenlands.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at en av hovedaktivitetene i 2017 vil være feltøvelsen Joint Viking 2017, som skal gjennomføres i Finnmark, og kommandoplassøvelsen Gram i oktober, som kobles til NATOs kommandoplassøvelse Trident Javelin 17, som Norge er vertskap for. Trident Javelin 17 er et ledd i forberedelsene til NATOs høyprofiløvelse Trident Juncture i 2018. Flertallet ser meget positivt på at Trident Juncture skal avholdes i Norge. Flertallet merker seg videre at deler av øvingsaktiviteten i 2017 skal benyttes til å revidere og utvikle nasjonalt og NATOs forsterkningsplanverk, herunder en vektlegging av totalforsvaret og vertslandstøtte. Videre skal øvingsaktivitetene i 2017 benyttes til å øve konseptutvikling innenfor nettverksbasert forsvar og øving av nye kapasiteter.

Kap. 1723 og 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

224 962

Prop. 1 S (2016–2017)

258 716

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

9 182

Prop. 1 S (2016–2017)

11 392

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sammen med Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste utgjør de tre nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Komiteen viser til at handlingsrommet for NSM reelt sett økes med 9 mill. kroner i budsjettforslaget når interneffektiviseringen, kompensasjoner og tekniske endringer medregnes.

NSM skal styrke sin evne til å gjennomføre tilsyn med tekniske IKT-sikkerhetstiltak, videreutvikle akkrediteringsordningen for leverandører av sikkerhetstjenester, styrke sin fagmyndighetsrolle innen personellsikkerhet og utvikle e-læringskurs ved kurssenteret for forebyggende sikkerhet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at NSM spiller en koordinerende, men også dels utøvende, rolle i Cyberforsvaret. Med tanke på en rask teknologiutvikling, og understrekninger fra forskere og militæreksperter om viktigheten av et sterkt cyberforsvar, ber dette medlem regjeringen sette inn en større innsats for å styrke de viktige aktørene i Cyberforsvaret. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 hvor støtten til NSM foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke deres rolle i Cyberforsvaret. Dette medlem viser for øvrig til merknaden fra dette medlem under kap. 1735 om Etterretningstjenestens rolle i Cyberforsvaret.

Kap. 1725 og 4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

2 038 487

Prop. 1 S (2016–2017)

845 032

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

60 682

Prop. 1 S (2016–2017)

24 622

Komiteen viser til at Forsvarets fellestjenester (FFT) ble opprettet som en ny driftsenhet fra august 2016 og består av tolv avdelinger: Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Feltprestkorpset, Forsvarets veterantjeneste, Oslo garnisonsforvaltning, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Regelverksenheten, Forsvarets FIF-administrasjon, Forsvarsmuseene, Forsvarets musikk og Forsvarets kommandantskap.

Komiteen merker seg at posten er redusert med 1 184,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016, på grunn av flytting av enheter til kap. 1720, slik at den reelle endringen er 2 mill. kroner. I den nominelle endringen inngår også avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 6,4 mill. kroner. Det interne effektiviseringskravet for å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren, utgjør 7,5 mill. kroner for dette kapitlet i 2017.

Komiteen merker seg at Forsvarsstaben i 2017 skal forberede iverksettelse av tiltak for å realisere målene for Forsvarets nye utdanningsordning iht. Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016). Forsvarsstaben vil også etablere en enhet som får det overordnede ansvaret for helhetlig styring av Forsvarets utdanning og kompetanseproduksjon.

Kap. 1731 og 4731 Hæren

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

5 262 935

Prop. 1 S (2016–2017)

5 362 228

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

65 911

Prop. 1 S (2016–2017)

63 993

Komiteen merker seg at Hæren styrkes gjennom en satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk, herunder ammunisjonsbeholdninger, og at øvingsaktiviteten for Panserbataljonen og 2. bataljon økes. Aktivitetsnivået for resten av Brigade Nord videreføres på samme nivå som for 2016. Komiteen merker seg at Hæren fortsetter videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Komiteen viser til at styrkingen for Hæren i 2017 inngår som del av en langsiktig satsing for at Hæren skal få en reell og troverdig operativ evne og økt kampkraft.

Komiteen merker seg at Hæren også i 2017 har avdelinger og enheter på kontinuerlig nasjonal beredskap for å raskt kunne møte uforutsette hendelser i militær sektor, men også for å kunne bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Komiteen stiller seg bak Hærens hovedbidrag til deltakelse i flernasjonal krisehåndtering for 2017 med en avdeling som skal deployere til Litauen for en periode på om lag seks måneder. Avdelingen vil bidra til å styrke NATOs fremskutte nærvær i regionen. Komiteen merker seg også at Hæren vil delta i «Operation Inherent Resolve» i Irak, samt bidra med stabsoffiserer til øvrige pågående operasjoner og misjoner i utlandet. Hæren vil i 2017 fortsette bidraget til «NATO Response Force» (NRF), med en lokaliserings- og ildledelsestropp som del av «Very High Readiness Joint Task Force» (VJTF).

Komiteen viser til at regjeringen skal iverksette en særskilt utredning av landmakten (Hæren og Heimevernet), og merker seg at spørsmålet om helikopterstøtte til Hæren vil være enn del av denne utredningen. Komiteen forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en helhetlig anbefaling.

Komiteen merker seg at sjef Hæren (tidligere generalinspektøren for Hæren) i 2017 får et helhetlig ansvar som styrkesjef, lokalisert på Bardufoss, at det tas sikte på å samordne Hærens taktiske ledelse med brigadekommandoen og at Hæren vil søke å effektivisere ledelses-, stabs og forvaltningsfunksjoner ytterligere.

Komiteen merker seg at grensevakten videreutvikles og forsterkes med ett jegerkompani. Etableringen vil starte i 2017.

Komiteen merker seg at staben til Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte på Sessvollmoen, fagavdeling logistikk, teknisk avdeling, Logistikkskolen, Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole, Forsvarets transportskole og operasjonsstøtte skal, i tråd med Innst. 62 S (2016–2017), organisatorisk overføres til Forsvarets logistikkorganisasjon. Avdelingene videreføres på Sessvollmoen.

Komiteen merker seg at Hæren beholder logistikkbase land, Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet, Forsvarets ABC-skole, Forsvarets hundeskole og Forsvarets militærpolitiavdeling. Avdelingene videreføres lokalisert på Sessvollmoen og omstruktureringen gjennomføres i 2017.

Komiteen merker seg videre at Hæren reetablerer logistikk som ett kompetansemiljø, fagskole logistikk, under Hærens våpenskole, for å ivareta fagansvar for landbasert logistikk.

Komiteen merker seg at allmennhelsetjenesten overføres til Hæren fra Forsvarets sanitet.

Komiteen merker seg at ny karriere- og tjenesteplan for generalister og spesialister, og en tilpasset utdanning, implementeres i 2017 og at oppfylling av Hærens styrkestruktur med kompetent personell på rett nivå er et satsingsområde.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Hæren er det viktigaste verktøyet i Forsvaret for å behalde suverenitet over eige territorium. Hæren er i dag underfinansiert. Naudsynte investeringar som Stortinget har vedteke for inneverande periode er framleis ikkje gjennomførte, og blir heller ikkje sikra finansiering gjennom korkje neste års statsbudsjett eller regjeringa sitt forslag til ny langtidsplan.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre viser til at ei rekkje utgreiingar dei siste åra har peika på at Forsvaret treng ei mekanisert brigade. Hæren manglar i dag naudsynte kapasitetar som luftvern, fungerande stridsvogner og artilleri. I tillegg tilrår forsvarssjefens fagmilitære råd at det vert oppretta ei stridsgruppe i Porsangmoen og eitt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV).

Desse medlemene viser til at nær alle NATO-land har ein mekanisert struktur på sin hær. Alle det er naturleg for Noreg å samanlikne seg med, også våre næraste allierte og potensielle motstandarar, moderniserer sitt kampluftvern, artilleri, stridsvogner og kampvogner.

Desse medlemene viser til at eit samla storting gjennom handsaminga av Prop. 113 S (2014–2015) røysta for å gå i gang med naudsynte oppgraderingar av Hærens stridsvogner. I Prop. 113 S (2014–2015) skreiv regjeringa mellom anna følgjande:

«Hovudkampsystemet Leopard 2 er ein føresetnad for dei mekaniserte kampbataljonane sin stridseffektivitet gjennom ein kombinasjon av mobilitet, vern og eldkraft. Konfliktar det siste tiåret har stadfesta at eit slikt system er effektivt både mot konvensjonelle styrkar og asymmetriske truslar. Teknologisk har det av fleire nasjonar vore satsa store summar på å utvikla ei erstatning for denne kapasiteten, men i dag er situasjonen den at andre samanliknbare nasjonar moderniserer sine stridsvogner tilsvarande det prosjektet som no er føreslege godkjend» (…) «den planlagde moderniseringa av stridsvognene vil avhjelpa manglar på desse områda, og gje Hæren ein teknologisk balansert struktur. Dette sikrar vidare at strukturen ikkje har vesentlege veikskapar som kan verta nytta av ein motstandar».

Desse medlemene viser til at regjeringa i Prop. 84 S (2014–2015) stadfesta følgjande:

«Artilleri er ein viktig operativ kapasitet for Forsvaret, og Stortinget har tidlegare vedteke at denne kapasiteten skal vere ein del av strukturen. Dette ligg fast, og Forsvarsdepartementet har difor byrja arbeidet med å finne alternativ til Archer. Eksisterande artillerisystem av typen M109 har ei forventa levetid fram til 2020. Ei erstatning for M109-systemet må vere på plass innan denne tida. Kva for eit artilleri Hæren skal ha i framtida, vil fyrst bli klart etter ei grundig vurdering av mogelege alternativ. Ein prosess for å skaffe eit nytt artillerisystem er både tidkrevjande og omfattande. Det er difor naudsynt å få ei avklaring så snart som råd. Det er venta at ei avklaring om val av system vil kunne kome i 2014.»

Desse medlemene viser til at forsvarssjefen gjennom sitt fagmilitære råd frå i fjor haust gjorde det klårt at risikoen knytt til reduksjonar i landmakta

«i liten grad kompenseres av NATO, med mindre det stasjoneres styrker på norsk jord til daglig, (…)» «uten evne til å yte motstand på bakken, er det en betydelig risiko for at en motpart kan nå sine territorielle mål uten at vårt nasjonale forsvar kan påvirke situasjonen.».

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at Senterpartiet gjennom sitt alternative forsvarsbudsjett vil gjere det som er naudsynt for å sikre ein sterk hær. Det trengst betydelege investeringar, noko Senterpartiet tek konsekvensen av. Senterpartiet løyver 1 mrd. kroner meir til Hæren enn det regjeringa føreslo i sitt forsvarsbudsjett. Med desse midlane kan Hæren gå i gang med investeringar til kampluftvern, artilleri, stridsvogner og kommando- og kontrollsystem. Samstundes sikrar dette finansiering til å gå i gang med investeringane som trengst for å etablere ei mekanisert stridsgruppe på Porsangmoen. Alle desse investeringane følgjer forsvarssjefen si tilråding frå sitt fagmilitære råd.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 62 S (2016–2017) om langtidsplanen for Forsvaret, og merknadene knyttet til Hæren fra Sosialistisk Venstreparti. Dette medlem viser til flere høringsuttalelser som påpeker at det foreslåtte nivået for driftsmidler til Hæren, kombinert med kravet om effektivisering, vil føre til mindre øvingstid for Hæren, noe som igjen kan redusere forsvarsevnen på sikt. Dette medlem er svært kritisk til en slik svekkelse av forsvarsevnen, som følge av manglende bevilgninger til Hæren. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor driftsmidler til hæren styrkes med 300 mill. kroner ut over det som er foreslått i Prop. 1 S (2016–2017).

Dette medlem registrerer at den vedtatte langtidsplanen inneholder en rekke svært viktige og nødvendige investeringer i nytt utstyr og materiell til Hæren. Dette medlem noterer seg imidlertid at det ikke er avsatt midler til flere av de viktige investeringene i 2017. Dette medlem vil be regjeringen igangsette nødvendige investeringer i luftvern og artilleri allerede i 2017. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås 100 mill. kroner til oppgradering av luftvern og 100 mill. kroner til nytt artilleri til Hæren.

Kap. 1732 og 4732 Sjøforsvaret

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

3 890 479

Prop. 1 S (2016–2017)

4 191 223

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

54 305

Prop. 1 S (2016–2017)

54 761

Komiteen merker seg at budsjettet for Sjøforsvaret foreslås økt nominelt med 253,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om langtidsplanen for Forsvaret, Innst. 62 S (2016–2017), og til enigheten om forsvarsbudsjettet i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, Innst. 2 S (2016–2017). Komiteen viser til at utgifter til at Kystjegerkommandoen, som var foreslått nedlagt i langtidsplanen (Prop. 151 S (2015–2016)), opprettholdes, fører til at budsjettet øker med 140 mill. kroner, hvorav 65 mill. kroner på dette kapitlet.

Forliket innebærer også at Sjøforsvarets driftsbudsjett reduseres med 20 mill. kroner i 2017, som omdisponeres midlertidig til Hæren i 2017. Komiteen er kjent med at kostnadene ved å opprettholde Kystjegerkommandoen øker fra 2017 til 2018 og 2019 og at dette forutsettes ivaretatt gjennom økning av de årlige budsjettrammene.

Komiteen noterer seg at interne effektiviseringskrav gjennom regjeringens langtidsplan innebærer en reduksjon på 9,6 mill. kroner.

Komiteen ser at regjeringens budsjettforslag styrker Sjøforsvaret gjennom en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk, samt materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst, noe som vil øke utholdenheten og tilgjengeligheten til Sjøforsvarets struktur.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Sjøforsvarets kapasiteter skal skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og sørge for maritim sikkerhet i norske havområder og mener budsjettet styrker den operative evnen.

Komiteen registrerer også at en undervannsbåt fortsatt vil stasjoneres ved Ramsund orlogsstasjon, noe som åpner for 250 seilingsdøgn i nordområdene med ubåt. Komiteen mener dette medfører en økt maritim operativ tilgjengelighet og en betydelig økning av tilstedeværelsen i Nord-Norge, noe som legger til rette for å møte ambisjonene som settes til Sjøforsvarets moderniserte struktur, tilstedeværelse og aktivitetsnivå.

Komiteen merker seg at Sjøforsvaret prioriterer trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, og registrerer at Sjøforsvaret i 2017 skal delta i NATOs stående styrker og vil lede en av NATOs stående fregattstyrker i hele 2017, samtidig som aktivitet i Nord-Norge videreføres på samme nivå som i 2015 og 2016. Dette er mulig siden det i 2017 er fire fregatter som seiler. Komiteen merker seg også bidragene til NATOs stående minerydderstyrke (SNMCMG1), «Initial Follow-on Forces Group» (IFFG) og «NATO Guidance for Shipping» (NCAGS).

Komiteen merker seg at styrkestrukturen i Marinen videreføres, med unntak av to mineryddingsfartøyer som fases ut 1. januar 2017, uten at dette medfører redusert aktivitet. Komiteen merker seg videre at et nytt logistikkfartøy innfases og vil være operativt i løpet av 2017, og at oppdateringen av undervannsbåtene fortsetter. Komiteen mener dette samlet sett vil styrke fleksibiliteten og utholdenheten i Sjøforsvarets styrkestruktur.

Komiteen merker seg innsatsen knyttet til implementeringen av ny militærordning med særlig vekt på å sikre rekruttering av spesialister, herunder fra sivil sektor, og vernepliktige mannskap. Komiteen mener dette viser en vilje til å styrke den sjømilitære kompetansen og bemanning av fartøyene og at det vil sikre en økt kontinuitet i bemanningen av fartøyene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett, der Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til Sjøforsvaret med 120 mill. kroner samanlikna med regjeringa si opphavlege budsjettforslag. Desse midlane skal mellom anna verte nytta til å vidareføre Kystjegerkommandoen som ein del av Sjøforsvaret med base på Trondenes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Kystjegerkommandoen er planlagt nedlagt i det opprinnelige forslaget til statsbudsjett fra regjeringen. Dette medlem viser til merknad om nedleggelse av Kystjegerkommandoen fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. 62 S (2016–2017). Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås bevilget 150 mill. kroner til Kystjegerkommandoen for å sikre dem fra nedleggelse. Dette medlem er videre kritisk til at ikke det bevilges mer midler til økt seilingstid i Sjøforsvaret. Suverenitetshevdelse på havet er en helt sentral oppgave for Sjøforsvaret, og midler til tilstrekkelig seilingstid er en avgjørende komponent for å realisere dette. Dette medlem ber derfor regjeringen sikre nok midler til å opprettholde seilingstiden i Sjøforsvaret og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås 145 mill. kroner økning i driftsmidler til Sjøforsvaret for nettopp dette formål.

Kap. 1733 og 4733 Luftforsvaret

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

4 759 844

Prop. 1 S (2016–2017)

4 774 506

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

183 233

Prop. 1 S (2016–2017)

109 250

Komiteen merker seg at posten foreslås økt nominelt med 14,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. Komiteen noterer at i nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 19,4 mill. kroner.

Komiteen merker seg at budsjettet foreslås styrket for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase. Komiteen viser til at innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre, NH90, vil kreve mer ressurser.

Komiteen ser at regjeringens budsjettforslag styrker Luftforsvaret gjennom en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk.

Komiteen merker seg at virksomheten i Luftforsvaret vil også i 2017 være preget av nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser som følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget under behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).

Komiteen noterer at regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Luftforsvaret for å øke vedlikeholdet, reservedels- og beredskapsbeholdningene, er i tråd med Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), og at disse tiltakene vil øke utholdenheten og tilgjengeligheten til Luftforsvarets kapasiteter.

Komiteen merker seg at Luftforsvarets organisasjon og styrkestruktur i 2017 vil være om lag på samme nivå som i 2016.

Komiteen er tilfreds med at anskaffelse av nye kampfly er i rute og at de tre første F-35 vil komme til Norge i løpet av 2017.

Komiteen merker seg at utbyggingen av kampflybasen på Ørland er i gang og at rullebanen på Ørland skal utbedres og vil være delvis stengt i første halvår 2017.

Komiteen noterer at utfasingen av F-16-systemet vil være balansert mot innfasingen av F-35.

Komiteen merker seg at ett DA-20 fly skal utfases, og at dette betyr at antall flytimer reduseres og at kalibreringstjenester kjøpes kommersielt.

Komiteen oppfatter at den operative helikoptervirksomheten vil opprettholdes på samme nivå ved alle detasjementene i 2017 og forventer at aktivitet og tilstedeværelse på Bardufoss gjennomføres i tråd med opplegget i Prop. 151 S (2015–2016) og tilhørende vedtak i Innst. 62 S. 2016–2017). Komiteen oppfatter at levering av NH90 i endelig utgave forventes å starte i 2017. Komiteen ser positivt på at de første nye redningshelikoptrene av typen AW101 vil ankomme Norge i 2017 og at operativ testing og evaluering vil bli gjennomført på Sola.

Komiteen merker seg at luftkommando- og kontrollstrukturen skal moderniseres og videreutvikles, og at dette ses i sammenheng med implementeringen av NATOs nye kommando- og kontrollsystemet Air Command and Control System (ACCS). Luftoperasjonssenteret (NAOC) på Reitan vil videreutvikles i takt med innføringen av ACCS og innfasingen av nye kampfly. Komiteen viser til at ACCS er installert på Luftforsvarets stasjon Sørreisa, og at det legges opp til at systemet vil være operativt i løpet av 2017.

Komiteen merker seg at sjef Luftforsvaret (tidligere generalinspektøren for Luftforsvaret) videreføres samlokalisert med Luftforsvarsstaben og luftoperativt inspektorat på Rygge. Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla i samarbeid med Sjøforsvaret.

Kap. 1734 og 4734 Heimevernet

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 213 630

Prop. 1 S (2016–2017)

1 245 353

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

6 012

Prop. 1 S (2016–2017)

5 598

Komiteen merker seg at regjeringa i Prop. 1 S (2016–2017) føreslår å løyve 1 245 mill. kroner til Heimevernet, og at posten vert føreslått auka nominelt med 31,7 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2016.

Komiteen syner til at den mest grunnleggjande oppgåva til ein stat er å tryggje landet sine innbyggjarar. For at Noreg skal ha eit forsvar med tilstrekkeleg forsvarsevne, er Heimevernet særs viktig. Noreg har eit stort landareal, med litt over fem millionar innbyggjarar. Noreg har eit større landareal enn Italia, men med ein tidel av folketalet. Komiteen vil understreke at for å kunne forsvare heile Noreg må det bu folk i heile landet, og at eit breitt forankra forsvar må ha kompetanse til å forsvare landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2016–2017) foreslår å bevilge 1 245 mill. kroner til Heimevernet, og at posten er foreslått økt nominelt med 31,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016.

Flertallet viser til at Heimevernet har et landsdekkende territorielt ansvar, og at Heimevernets hovedoppgaver er å etablere evne til territoriell overvåking og kontroll samt etablere evne til vakthold og sikring av utpekte militære og sivile objekter. Heimevernet skal også ha evne til nedkjemping av mindre fiendtlige styrker, til grensevakt og til styrkebeskyttelse av nasjonale og allierte styrker.

Flertallet vil understreke at Heimevernet utgjør et vesentlig bidrag til løsning av Forsvarets oppgaver om forsvar av Norge innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar samt avverging og håndtering av episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

Flertallet peker også på at Heimevernet utgjør en potensielt betydelig ressurs for sivil sektor, og kan bli anmodet om å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer, ulykker, leteaksjoner og terrorhendelser. Således er Heimevernet viktig for Forsvarets oppgave om å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til at arbeidet med objektsikring i Noreg må styrkast. Dette fleirtalet viser mellom anna til at Riksrevisjonens rapport om den årlege revisjon og kontroll for budsjettåret 2015, Dokument 1 (2016–2017), konkluderer med at manglande objektsikring gir risiko for at viktige samfunnsfunksjonar vert sett ut av spel i kritiske situasjonar. Dette fleirtalet viser til at Riksrevisjonen mellom anna slår fast følgjande:

«Riksrevisjonen ser det som svært alvorlig at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikkje har sørget for å styrke og betre samarbeidet mellom politiet og Forsvaret om sikring og beskyttelse av utpekte eiendommer (objekter) ved bruk av sikringsstyrker. Viktige tiltak som skal sikre godt samarbeid og gode forberedelser, er ikkegjennomført. Det er derfor risiko for at verken politiet eller Forsvaret, sammen eller hver for seg, vil være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse og sikring av viktige objekter ved en trusselsituasjon. De to departementene har heller ikke sørget for at Politidirektoratet og Forsvaret har etablert en permanent grunnsikring for egne skjermingsverdige objekter i henhold til kravene i lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) og forskrift om objektsikkerhet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter regjeringens satsing på å bedre Heimevernets operative evne gjennom å øke vedlikehold av materiellet, anskaffelse av reservedeler samt oppfylling av beredskapslagre, i tråd med den opptrappingen som er skissert i langtidsplanen.

Disse medlemmer merker seg at det høye aktivitetsnivået i Heimevernets innsats- og områdestyrker videreføres. Disse medlemmer anbefaler en styrking av øvingen for innsatsstyrken til HV-distriktet i Finnmark (HV-17).

Disse medlemmer viser til at regjeringen skal iverksette en særskilt utredning av landmakten, og merker seg at Heimevernets fremtidige oppgaver og struktur vil være enn del av dette. Disse medlemmer forventer at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig anbefaling.

Disse medlemmer viser til Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016) og sine merknader der. Disse medlemmer viser videre til at distriktstaben i HV-11 og Setnesmoen videreføres i 2017 i påvente av anbefalinger fra landmaktstudien. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om å styrke stabene til HV-16 og HV-17 og at denne styrkingen skal starte allerede i 2017.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om at Sjøheimevernet legges ned i tråd med regjeringens forslag i Prop. 151 S (2015–2016), men ønsker at det i første halvdel av 2017 gjennomføres noe aktivitet i Sjøheimevernet i Nord-Norge.

Disse medlemmer registrerer at HVs skole- og kompetansesenter på Dombås videreføres, og at kull 17/18 er det siste kullet på HVs befalsskole på Porsangmoen før skolen nedlegges.

Disse medlemmer merker seg at sjef Heimevernet (tidligere generalinspektøren for Heimevernet) i 2017 får et helhetlig ansvar som styrkesjef, og videreføres med sin stab på Terningmoen. Det etableres et nasjonalt territorielt ledelseselement (NTK) for taktisk ledelse av Heimevernets styrker. Disse medlemmer viser til at dette vil styrke sjef Heimevernets evne til å lede og koordinere Heimevernets operasjoner over hele landet, for eksempel ved styrkebeskyttelse av nasjonale eller allierte styrker eller ved overføring av HV-styrker mellom distrikter.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med objektsikring i Norge må styrkes. Disse medlemmer merker seg derfor at regjeringen i budsjettet for 2017 foreslår å bevilge 27 mill. kroner til innkjøp av sperremateriell, noe som vil øke Heimevernets evne til objektsikring.

Disse medlemmer viser også til at omvæpning i Heimevernet til HK-416 har startet. Med en heimevernsstruktur på 35 000 mannskaper i områdestrukturen har Heimevernet et tilstrekkelig antall av HK-416 for å fylle opp strukturen, noe komiteen ser positivt på.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Noreg er avhengig av eit forsvar med rask reaksjonsevne, men også med tilstrekkeleg evne til halde ut for å kunne utføre oppgåvene sine over tid. Desse medlemene viser til at det å beherske terreng er heilt avgjerande for å kunne halde ut under eit åtak mot Noreg. Desse medlemene vil peike på at Heimevernet med sin unike lokalkunnskap utgjer ein naudsynt ressurs for at Forsvaret samla skal innfri si hovudoppgåve, forsvaret av norsk territorium.

Desse medlemene vil understreke at Heimevernet skal vere ein desentralisert, landsdekkjande og attkjennande del av Forsvaret som utgjer ein vesentleg ressurs militært, men også for det sivile samfunnet. Heimevernet skal byggje rekrutteringa si på verneplikta.

Desse medlemene viser til at Heimvernet, saman med Sivilforsvaret og friviljuge organisasjonar, er heilt avgjerande for at samfunnet skal kunne yte maksimal støtte i samband med ulukker og andre alvorlege hendingar. I ei tid med fleire naturkatastrofar og andre alvorlege hendingar er det viktig at Heimevernet har ein struktur som er eigna til å handtere dette.

Desse medlemene viser også til at omvæpning i Heimevernet til HK-416 våpensett er starta, men at Forsvaret i dag manglar våpen for å fylle opp strukturen. Desse medlemene vil peike på at Forsvaret må sikrast ressursar til å sluttføre denne omvæpninga innan få år.

Desse medlemene peiker på at det er eit stort behov for investeringar i Heimevernet. Heimevernet treng å fornye sine uniformer og hjelmar, og dei treng utrusting med skotsikre vestar. HV-soldatane har ikkje skotsikre vestar i dag. Dette kan medføre at HV-soldatar i fredstid overtek objektsikring frå politiet der politiet på grunn av trugsmål har nytta moderne skotsikre vestar og hjelmar, medan HV-soldatane ikkje har dette vernet. Desse medlemene peiker på at HV-soldatane burde ha same vern som politiet har, når dei oppheld seg i same risikosituasjon som politiet.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringa har sett investeringar i Hæren og Heimevernet på vent fordi ein ikkje veit korleis landmakta skal dimensjonerast i framtida. Desse medlemene ser ikkje logikken i at regjeringa likevel føreslår å gå i gang med nedbygging av Heimevernet med 7 000 mann, å avvikle Sjøheimevernet og å leggje ned tre av Heimevernets baser i Prop. 151 S (2015–2016). Desse medlemene viser til at det ikkje på nokon måte er utdatert å ha menn og kvinner over heile landet trena og motivert for å tryggje sine landsmenn mot ei rekkje ulike trugsmål.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett, der Senterpartiet vil styrke Heimevernet sitt budsjett med 300 mill. kroner. Denne finansieringa medfører eit historisk løft for Heimevernet. Denne medlemen viser til at Heimevernet i dag er underfinansiert. Regjeringa har ikkje klart å fylle opp områdestrukturen i HV.

Denne medlemen viser til at HV-lova heimlar årleg trening med seks dagar for soldatane og ni dagar for befal. Dei manglande ressursane tvingar Heimevernet til å trene vesentleg mindre enn dette, om lag fire dagar for soldatane og seks dagar for befal i to av tre år. Denne medlemen understreker at det er naudsynt å auke treningane i Heimevernet, og at dette vil vere eit svært kostnadseffektivt sikkerheitspolitisk tiltak. Denne medlemen peikar på at ein også treng oppgradering av våpen og utstyr i Heimevernet.

Denne medlemen viser til at regjeringa i Forsvarets langtidsplan føreslår å leggje ned Sjøheimevernet. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil behalde Sjøheimevernet, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett sikrar finansiering av full trening også for Sjøheimevernet, samstundes som Sjøheimevernet sine basar på Grunden 22 og Nærøysund vert vidareførte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler komiteens vurdering av behovet for utstyr og våpen til Heimevernet, og mener at slike investeringer må starte allerede fra 2017. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der bevilgninger til investeringer i nødvendige våpen og utstyr til Heimevernet foreslås økt med 100 mill. kroner.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 549 955

Prop. 1 S (2016–2017)

1 714 268

Komiteen vil vise til at økt internasjonal etterretningsvirksomhet de siste 15 år har forebygget mulige terroranslag. Det gjelder ikke minst samarbeid over landegrensene. Komiteen er enig med departementet som i proposisjonen understreker at en relevant og effektiv utenlandsetterretningstjeneste er viktig for å sikre et relevant beslutningsgrunnlag for norske myndigheter. Dette er også en viktig forutsetning for sikkerhet og trygghet.

Komiteen vil vise til et uforutsigbart og ustabilt trusselbilde. Dette krever en kompetent og høyteknologisk etterretningstjeneste. På denne bakgrunn støtter komiteen den foreslåtte budsjettøkningen til tjenesten.

Komiteen vil vise til at Etterretningstjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11. Etterretningstjenesten skal innhente opplysninger om den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde.

Komiteen vil videre vise til at vi ser større usikkerhet i våre nærområder og problematisk utvikling i Midtøsten og Nord-Afrika. En rekke stater har liten eller ingen statlig kontroll, noe som gir grobunn og friområder for terrororganisasjoner, internasjonal organisert kriminalitet og menneskesmuglere. Komiteen ser store utfordringer som følge av krigen i Syria og de store gruppene med flyktninger og migranter. Komiteen er urolig over framferden til ISIL og andre terrororganisasjoner.

Komiteen ser også med uro på framveksten av høyreekstreme miljøer i et Europa med økonomisk og sosial uro og store migrant- og flyktningstrømmer.

Komiteen merker seg at Etterretningstjenesten i 2017 vil prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene, det digitale rom og utfordringene fra internasjonal terrorisme, i tillegg til Midtøsten og Nord-Afrika.

Komiteen har videre merket seg at det tilligger Etterretningstjenesten å gi etterretningsstøtte til norske styrker i internasjonale operasjoner. Komiteen vil vise til at tjenesten samarbeider med våre allierte og med NATO.

Komiteen ser det som viktig med økt samarbeid mellom Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Komiteen vil også vise til at det er etablert et felles kontraterrorsenter (FKTS) med folk fra PST og Etterretningstjenesten. Komiteen registrerer videre at det skal etableres et felles cyberkoordineringssenter for å styrke evnen til å motvirke truslene i det digitale rom.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av å styrke Cyberforsvaret og de viktigste aktørene involvert i dette, inkludert Etterretningstjenesten. Dette medlem viser til merknad fra Sosialistisk Venstreparti under kap. 1723 og ønsker med samme begrunnelse å øke midlene til Etterretningstjenestens arbeid innen cyberforsvar. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 35 mill. kroner til dette formål.

Kap. 1740 og 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 295 007

Prop. 1 S (2016–2017)

1 797 022

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

76 263

Prop. 1 S (2016–2017)

82 943

Komiteen viser til at regjeringen foreslår posten økt nominelt med 502 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2016. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 6,6 mill. kroner.

Komiteen viser til at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) leverer logistikktjenester til øvrige deler av Forsvaret på bakgrunn av blant annet inngåtte leveranseavtaler. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret.

Komiteen viser til at logistikkvirksomheten i forsvarssektoren fra 2016 fikk en ny innretning med etableringen av etaten Forsvarsmateriell. Samarbeidet med Forsvarsmateriell legger til rette for funksjonelle og effektive løsninger. Komiteen noterer at FLO er underlagt forsvarssjefen og blir 1. januar 2017 organisert med en fagstab som inkluderer en Nasjonal logistikkommando (NLK), en forsyningsdivisjon med regionale logistikkledelser og en vedlikeholdsdivisjon med verksteder. NLK utgjør det taktiske ledelseselementet for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte.

Komiteen merker seg at budsjettet foreslås styrket blant annet for å bidra til en vellykket implementering av allmenn verneplikt gjennom anskaffelse av riktig personlig bekledning og utrusting for kvinner.

Komiteen noterer at FLO styrkes i budsjettforslaget gjennom en satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk og at styrkingen legger til rette for å dekke et identifisert, men ikke finansiert vedlikeholdsbehov. Komiteen merker seg at FLO styrkes for å redusere klartiden til vertslandsstøttebataljonen ved mottak av allierte forsterkninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om langtidsplanen for Forsvaret, Innst. 62 S (2016–2017), og til enigheten om forsvarsbudsjettet i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre, Innst. 2 S (2016–2017), som innebærer at FLO Vedlikehold Horten, som i dag driver støttevirksomhet for Forsvaret, videreføres.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at driftsutgiftene til Forsvarets logistikkorganisasjon vert auka med over 500 mill. kroner. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt arbeid for å avgrensa byråkrati på alle nivå, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kutter løyvingane til Forsvarets logistikkorganisasjon med 40 mill. kroner.

Kap. 1760 og 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

6 705 125

Prop. 1 S (2016–2017)

6 572 522

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

100 621

Prop. 1 S (2016–2017)

101 286

Komiteen viser til Prop. 1 S (2016–2017) der regjeringen foreslår å bevilge 6 572,522 mill. kroner under kap. 1760 Forsvarsmateriell, større anskaffelser og vedlikehold. Komiteen viser til at etaten Forsvarsmateriell ble etablert i januar 2016 for å styrke den strategiske styringen, og bidra til en kvalitetsforbedring av materiellinvesteringer og materiellforvaltning i forsvarssektoren.

Komiteen viser videre til at post 1 finansierer driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell, gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter og materiellforvaltning i forsvarssektoren. Komiteen har merket seg at post 1 reelt økes med 84,6 mill. kroner, og at bidraget til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør 6,4 mill. kroner.

Komiteen viser til post 45 som i hovedsak omfatter investeringer i materiell til Forsvaret unntatt nye kampfly med baseløsning, og at posten har en reell økning på 93,4 mill. kroner. Komiteen er tilfreds med at materiellinvesteringsporteføljen styrkes i budsjettet.

Komiteen merker seg at det i denne proposisjonen ikke legges frem forslag om godkjenning av endring av prosjektomfang og kostnadsramme for Kategori 1-prosjekter.

Komiteen viser videre til at utbetalinger til materiellinvesteringer i hovedsak gjelder påbegynte kategori 1-prosjekter som logistikk- og støttefartøy, bekledning og beskyttelser, kampvogner til Hæren, landbasert indirekte ildstøtte, anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM), AEGIS COTS-oppdatering, oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter, videre oppdatering av Ula-klasse undervannsbåter og nye NH90 enhetshelikoptre til Forsvaret foruten utbetalinger til strukturoppgradering av P-3 Orion overvåkningsfly og anskaffelse av nye transportfly. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen merker seg at det nye logistikkfartøyet KNM Maud, som skal understøtte Forsvarets maritime kapasiteter og inngå som en viktig plattform i allianseforsvaret, er under bygging og at det etter planen vil bli levert primo 2017 og være operativt i løpet av samme år.

Komiteen viser til Innst. 353 S (2015–2016), jf. Prop. 110 S (2015–2016), der regjeringen informerte om at logistikkprosjektet i Forsvaret vil bli avsluttet i 2017 etter at første delleveranse er ferdig, og at LOS-programmet i Forsvaret etter dette vil bli lagt ned som egen avdeling.

Komiteen merker seg at beklednings- og beskyttelsesprosjektet er foreslått forlenget med to år for å spre utbetalingene over flere år.

Komiteen viser til at det hittil er levert 75 vogner i anskaffelsen av i alt 144 nye kampvogner i ulike versjoner av typen CV90 til Hæren, den største materiellinvesteringen i Hæren noensinne, og at det i 2017 er satt av hele 1,9 mrd. kroner til fortsatt innfasing av flere kampvogner.

Komiteen viser til prosjektet landbasert indirekte ildstøtte, og merker seg at en avklaring av valg av nytt system er utsatt til 2017. Komiteen imøteser denne avklaringen av hensyn til nødvendig utskifting av gammelt artilleriskyts.

Komiteen har merket seg at nye overflate sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr nå er produsert i regi av norsk forsvarsindustri, at det er gjennomført testskyting av missilets kapasiteter og egenskaper ved Andøya rakettskytefelt og at prosjektet avsluttes i 2017.

Komiteen viser til Innst. 337 S (2014–2015), jf. Prop 113 S (2014–2015), der prosjektet «AEGIS COTS Baseline update», som har som mål å opprettholde ytelsen på Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer, ble vedtatt utvidet i omfang til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Komiteen har merket seg at aktivitetene vedrørende klargjøring for helikopter, radarsystem, sensorsystem mv. videreføres, og at man er i sluttfasen når det gjelder satellittkommunikasjon.

Komiteen viser til prosjektet som angår oppdatering av Ula-klassen undervannsbåter slik at ubåtene holdes teknisk tilgjengelige frem til nye ubåtkapasiteter innføres. Komiteen vil understreke betydningen av at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet og viser i den forbindelse til Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016) Langtidsplan for forsvarssektoren, der Stortinget har vedtatt anskaffelse av fire nye fartøyer, en ny generasjon ubåtvåpen.

Komiteen viser til prosjekt 6615 Anskaffelse av nytt ytre kystvaktfartøy, samt Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), og merker seg at et revidert prosjekt med anskaffelse av tre like fartøyer vil bli fremlagt Stortinget med ny kostnadsramme. Komiteen viser for øvrig til at anskaffelsen av nye kystvaktfartøy vil bli tildelt norske verft av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, noe komiteen slutter seg til.

Komiteen viser til Stortingets vedtak, jf. Innst. 337 S (2014–2015) om anskaffelse av kampluftvern til Hæren som skal forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep, og til Innst. 62 S (2016–2017) der Stortinget har besluttet å gjennomføre denne anskaffelsen uavhengig av landmaktutredningen.

Komiteen viser til leveransen av i alt 14 nye NH90-helikoptre til Kystvakten og fregattene, som er vesentlig forsinket og at det så langt er levert seks helikoptre med initiell operativ evne. Komiteen merker seg videre at leveranse av de resterende åtte helikoptrene og rekonfigurering av de seks først leverte maskinene er planlagt gjennomført i perioden 2017–2020. Komiteen vil understreke forventningen om at alle 14 helikoptre er fullt ut konfigurert og levert iht. kontrakt i perioden 2017–2020 gitt Forsvarets behov for økt operativ evne og Kystvaktens oppdrag om å gi supplerende støtte i søk- og redningsaksjoner, som ligger under redningstjenestens ansvarsområde.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at regjeringa vil slå saman og framskunde bygginga av tre nye kystvaktfartøy. Denne medlemen viser vidare til at regjeringa slår fast at bygginga ut frå sikkerheits- og beredskapsomsyn skal gjerast på norske verft, men at saka like fullt først skal leggast fram for Stortinget våren 2018. Denne medlemen meiner derfor det i budsjettet for 2017 bør setjast av 30 mill. kroner til ei design- og utviklingsfase mellom Forsvaret og norsk industri, noko som vil gje meir effektive og miljøvennlege skip i tillegg til at verftsnæringa får lenger planleggingshorisont og at prosessen vert meir føreseieleg.

Denne medlemen viser til at driftsutgiftene til etaten Forsvarsmateriell vert auka med 114 mill. kroner. Denne medlemen viser til Senterpartiets arbeid for å avgrensa byråkrati på alle nivå, og at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett kuttar løyvingane til etaten Forsvarsmateriell med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra dette medlem under kap. 1731 i denne innstillingen, der raskere innfasing av investeringer i artilleri og kampluftvern er omtalt.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

8 552 032

Prop. 1 S (2016–2017)

8 787 215

Komiteen viser til at arbeidet med kampflybasen videreføres med nytt skvadronbygg, nytt vedlikeholdsbygg og ny hovedinfrastruktur og forlengelse av rullebanen, og forutsetter at framdriften sikrer at de første F-35 flyene kan tas imot som planlagt i 2017.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidet med anskaffelse av inntil 52 F-25 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandling av Innst. 388 (2011–2012), jf. Prop. 73 (2011–2012), videreføres og vil understreke viktigheten av at arbeidet følges opp i tråd med den leveranseplan som regjeringen informerte om i Prop. 136 (2012–2013), jf. Innst. 490 S (2012–2013).

Flertallet viser til at regjeringen i denne proposisjonen fremmer forslag om bestillingsfullmakt for seks kampfly med planlagt levering i 2021 og ytterligere seks fly for levering i 2022. Disse kommer i tillegg til de 28 flyene Stortinget tidligere har gitt fullmakt til å bestille.

Flertallet viser til at i proposisjonen synliggjøres fordelingen av utgiftene mellom ordinær bevilgning over kap. 1761og den midlertidige styrkingen av forsvarsbudsjettet med inntil 28 mrd. 2012-kroner som ble vedtatt i forbindelse med beslutningen om anskaffelsen av nye kampfly.

Flertallet viser til at post 45 Større utstyrsanskaffelse og vedlikehold, økes med 333,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett som en følge av at flere fly nå er under levering og at forventet vekslingskurs mot USD er høyere enn i 2016. Flertallet er innforstått med at oversikten over utbetalinger i 2017 er basert på estimater og vil kunne bli justert gjennom året.

Flertallet merker seg at hensikten med den flerårige anskaffelsen er å oppnå reduserte enhetspriser for hele partnerskapet, og at det anslås en kostnadsreduksjon for de norske flyene som planlegges levert i 2021 og 2022 på om lag 385 mill. kroner.

Flertallet merker seg at usikkerhetsanalysen som ble gjennomført for hele kampflyanskaffelsen våren 2016, viste at valutakursen på allerede inngåtte forpliktelser utgjorde en økning på om lag 2 mrd. kroner og at det i tillegg ble identifisert kostnadsreduksjoner og redusert usikkerhet. Det akkumulerte økonomiske omfanget av fullmakten som foreslås i denne proposisjonen, øker med 9,2 mrd. kroner til 55,8 mrd. kroner.

Flertallet merker seg at bestillingen av 12 fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester for levering i 2021 og 2022, likevel ligger innenfor de estimater som ligger til grunn for kampflyprogrammets ramme som ble fastsatt gjennom behandlingen av Innst. 7 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om fullmakt til å bestille til sammen 12 F-35 kampfly, med levering i 2021 og 2022. Dette er en dobling av den årlige bestillingen av kampfly, sammenlignet med de to siste årene. Dette medlem viser til Venstres merknader i Innst. 62 S (2016–2017) hvor dette medlem argumenterer for nødvendigheten av å redusere det planlagte antallet kampfly. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der man reduserer bestillingen av antall kampfly til tre stk. i 2017 og tre stk. i 2018.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om fullmakt til å bestille til sammen 12 F-35 kampfly, med levering i 2021 og 2022. Dette er en dobling av den årlige bestillingen av kampfly, sammenlignet med de to siste årene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 62 S (2016–2017) hvor dette medlem argumenterer for nødvendigheten av å redusere det planlagte antallet kampfly, både av økonomiske og forsvarspolitiske årsaker. Dette medlem står ved vurderingene gjort av dette medlem i Innst. 62 S (2016–2017), og ber regjeringen redusere bestillingen av antall kampfly til tre stk. i 2017, og at regjeringen kommer tilbake med bestillinger for 2018 i forslaget til neste års statsbudsjett.

Kap. 1790 og 4790 Kystvakten

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 043 933

Prop. 1 S (2016–2017)

1 094 428

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

1 079

Prop. 1 S (2016–2017)

1 106

Komiteen understreker det viktige arbeidet Kystvakten gjør. Hovedfunksjonen til Kystvakten er å hevde suverenitet og å utøve myndighet, og komiteen understreker viktigheten av at Kystvakten bidrar til god situasjonsforståelse og operativ evne langs hele kysten, og særlig i nordområdene. Komiteen viser til Kystvaktens betydning for ressursforvaltning og kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. Komiteen merker seg at Kystvakten også gir viktige bidrag for redningsberedskap, sjøtrygghet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver. Komiteen vil understreke det viktige i at Kystvakten opprettholder norsk suverenitet og ressursforvaltning i henhold til internasjonal rett og avtaler. Den er en stabilitetsskapende faktor i ressursrike og strategisk viktige havområder. Komiteen viser til at nordområdene er et svært viktig strategisk satsingsområde i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Tilstedeværelse i nord er en av de viktigste nasjonale oppgavene for Forsvaret. Kystvakten er sentral i å hevde Norges suverenitet i nordområdene. Komiteen merker seg omtalen av investeringene i nye helikopterbærende fartøy og understreker viktigheten av å få gjennomført denne investeringen så raskt som mulig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler komiteens vurdering av Kystvaktens viktighet, og mener det er nødvendig med en ytterligere styrking for at Kystvakten skal kunne utøve de oppgaver beskrevet her på en god måte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å økte midlene til Kystvakten med 150 mill. kroner.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

865 496

Prop. 1 S (2016–2017)

925 343

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

802 216

Prop. 1 S (2016–2017)

838 289

Komiteen vil vise til at utgifter til Forsvarets 330 skvadron, redningshelikoptertjenesten, fordeles etter en fastlagt nøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Komiteen har merket seg at et omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogram for Sea King-helikoptre ble iverksatt i 2013 og skal videreføres fram til 2020.

Komiteen vil vise til at Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner 330-skvadronen som omfatter 12 Sea King-helikoptre og er administrativt underlagt 139 Luftving på Bardufoss.

Komiteen viser for øvrig til at søk og redningsoppdrag styres fra hovedredningssentralene, mens militære oppdrag styres av Forsvarets operative hovedkvarter.

Kap. 1792 og 4792 Norske styrker i utlandet

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

703 768

Prop. 1 S (2016–2017)

823 497

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

10 296

Prop. 1 S (2016–2017)

25 117

Komiteen viser til at posten foreslås økt nominelt med 119,7 mill. kroner, og at posten reelt er økt med 101,4 mill. kroner, som hovedsakelig skyldes bidrag til «Inherent Resolve» med utgangspunkt i Jordan, en kompanistridsgruppe i «enhanced Forward Presence» (eFP) til Litauen og en videreføring av det militære bidraget til EU-operasjonen i Middelhavet (Triton). Komiteen merker seg at det norske militære styrkebidraget til den internasjonale koalisjonen som bidrar til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak gjennom operasjon «Inherent Resolve», i 2017 vil være et av Norges største internasjonale militære bidrag.

Komiteen merker seg at Norge i 2017 vil stille et bidrag på om lag 60 personer til operasjon «Inherent Resolve» med utgangspunkt i Jordan. Styrken vil bidra til koalisjonens program for trening, rådgivning og støtte til lokale syriske grupper som bekjemper ISIL i Syria. Bidraget vil bestå av personell som tilhører spesialstyrkene.

Komiteen merker seg at Norge vil videreføre sin innsats i FN-operasjonen «Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali» (MINUSMA) med et mindre bidrag i 2017 etter å ha hatt ett transportfly i operasjon i ti måneder i 2016.

Komiteen noterer at NATO besluttet å videreføre «Resolute Support Mission» (RSM) i 2017 på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Norge vil fortsette å bidra med om lag 50 personer til opplæring og støtte til den afghanske spesialpolitienheten «Crisis Response Unit» (CRU) i Kabul.

Komiteen viser til at som del av styrkingen av NATOs evne til avskrekking og kollektivt forsvar har alliansen besluttet å etablere et forsterket fremskutt nærvær (eFP) med multinasjonale styrker deployert til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Komiteen merker seg at Norge i 2017 vil tilby en mekanisert kompanistridsgruppe på om lag 200 personer til Litauen med en varighet på omkring seks måneder.

Komiteen merker seg at Norges bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2016-nivå, men med mulighet for tilpasninger i det norske bidraget på basis av endrede behov og prioriteringer.

Komiteen viser til at Norge i 2017 vil melde inn en rekke kapasiteter til NATOs hurtigutrykningsstyrke (VJTF).

Komiteen viser til at deltakelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, oppfatter at dette også bidrar til at vi støtter opp om FN, opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, oppfatter at bidraget til NATO også bidrar til å styrke forholdet til EU og andre viktige internasjonale institusjoner.

Komiteen er enig i at slik deltakelse vil bidra til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere.

Komiteen merker seg at Norge i tillegg vil videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av NATO, EU og FN.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at Noreg ikkje bør avgi militære styrkar til internasjonale operasjonar utanfor NATO utan forankring i FN-pakta og eit klart FN-mandat.

Disse medlemmer deler regjeringens ønske om å bidra i kampen mot ISIL og kampen for en varig og stabil fred i Irak og Syria. Disse medlemmer tror imidlertid ikke at det nåværende norske militære bidraget er den beste måten å oppnå dette på.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der disse prioriteringene er reflektert.

Dette medlem viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen er i stadig endring. Forholdet til Russland har blitt mer usikkert de siste årene, og viktigheten av å søke løsninger som fører til avspenning er større enn noensinne. Dette medlem viser til at en opptrapping av militært utstyr og soldater nær den russiske grensen ikke er et bidrag til en slik avspenning, men snarere noe som kan føre til økt spenning mellom NATO og Russland. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der vi foreslår å avslutte vårt bidrag i eFP i Litauen.

Dette medlem viser til at deltakelse i internasjonale operasjoner ikke alltid bringer de ønskede resultater. Dette medlem viser til NOU 2016:8 «En god alliert», som kritiserer Norges militære bidrag i Afghanistan siden 2001. Rapporten argumenterer med at det eneste Norge lyktes med i Afghanistan, var å være en god alliert for NATO og USA, mens målene for utvikling og demokratisering i Afghanistan i all hovedsak var mislykket. Dette medlem mener det er viktig at lærdommene fra denne rapporten blir førende også i videre vurderinger av hvilke internasjonale operasjoner Norge skal delta i og ikke. Dette medlem understreker at de internasjonale operasjoner Norge deltar i, må være støttet av et klart FN-mandat.

Kap. 1795 og 4795 Kulturelle og allmennyttige forhold

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

267 403

Prop. 1 S (2016–2017)

248 238

Inntekter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

9 684

Prop. 1 S (2016–2017)

8 223

Komiteen vil understreke den betydning videreføringen av fem fullverdige musikkorps har både for Forsvaret og for norsk kulturliv og forutsetter at de gjennom den nye finansieringsmodellen tilføres ressurser nok til både å utføre interne oppgaver i Forsvaret og fortsatt ha en aktiv utadrettet konsertvirksomhet.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2016–2017) foreslår en bevilgning på 248 238 mill. kroner under kap 1795.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap. Komiteen mener kultur og tradisjon er en viktig del av Forsvaret, og at bevilgningene til kulturelle og allmennyttige forhold bidrar til å bygge bro mellom Forsvaret og samfunnet for øvrig.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Forsvarets musikkorps representerer over 200 år med nasjonal kulturarv. Forsvarets musikk har òg ei viktig rolle som brubyggjar mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett, der Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til musikkorpset med 40 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt budsjettforslag, for å behalde musikkkorpset. Samstundes ønskjer Senterpartiet at delar av budsjettet for musikkorpsa framover vert finansiert av Kulturdepartementet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill som understreker viktigheten av Forsvarets musikk, både for norsk kulturliv og forsvar. Videre viser dette medlem til beregninger fra Musikernes fellesorganisasjon som anslår at det trengs 70 mill. kroner utover det som er bevilget i Prop. 1 S (2016–2017) for å beholde fem fullverdige forsvarskorps med full kapasitet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås å øke bevilgningene til Forsvarets musikk med 70 mill. kroner.

Kap. 4799 Militære bøter

Utgifter

I tusen kroner

Saldert budsjett 2016

500

Prop. 1 S (2016–2017)

500

Komiteen merker seg at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere årene.