Innhold

5. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

Ved Stortingets vedtak 5. desember er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 10 726 972 000, jf. Innst. 2 S (2016–2017). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Komiteen viser til at det 3. desember 2016 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag 5. desember 2016. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

5.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes, Arbeiderpartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1–5

H, FrP, KrF, V

A

Utgifter (i tusen kroner)

300

Kulturdepartementet

1

Driftsutgifter

164 074

163 670 (-404)

164 074 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

1 836

1 831 (-5)

1 836 (0)

315

Frivillighetsformål

21

Forskning og utredning

5 985

5 967 (-18)

5 985 (0)

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

1 319 900

1 319 900 (0)

1 369 900 (+50 000)

71

Tilskudd til frivilligsentraler

0

0 (0)

171 000 (+171 000)

72

Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

5 960

5 960 (0)

10 960 (+5 000)

73

Etterslep idrettsanlegg

0

0 (0)

200 000 (+200 000)

79

Til disposisjon

16 560

26 860 (+10 300)

16 560 (0)

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

175 920

175 920 (0)

205 920 (+30 000)

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

153 022

152 621 (-401)

153 022 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

3 000

2 946 (-54)

3 000 (0)

55

Norsk kulturfond

893 956

893 956 (0)

918 956 (+25 000)

321

Kunstnerøkonomi

73

Kunstnerstipend m.m.

170 800

178 800 (+8 000)

190 800 (+20 000)

74

Garantiinntekter og langvarige stipend

128 714

128 714 (0)

136 714 (+8 000)

75

Vederlagsordninger

186 347

190 347 (+4 000)

193 347 (+7 000)

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

18 306

18 257 (-49)

18 306 (0)

74

Søknadsbasert nybygg og rehab. Sør-Vestlandet.

0

0 (0)

65 000 (+65 000)

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

90 333

89 623 (-710)

90 333 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

61 128

60 947 (-181)

61 128 (0)

71

Region-/landsdelsinstitusjoner

756 680

756 680 (0)

768 680 (+12 000)

73

Region- og distriktsopera

56 470

58 470 (+2 000)

76 470 (+20 000)

78

Ymse faste tiltak

273 432

279 432 (+6 000)

293 432 (+20 000)

325

Allmenne kulturformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

13 414

13 407 (-7)

13 414 (0)

78

Ymse faste tiltak

41 160

44 360 (+3 200)

134 160 (+93 000)

85

Gaveforsterkningsordning

51 150

51 150 (0)

0 (-51 150)

86

Talentutvikling

36 100

36 100 (0)

0 (-36 100)

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

599 781

598 209 (-1 572)

599 781 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

15 029

14 999 (-30)

15 029 (0)

55

Forfatterhonorar

0

0 (0)

15 000 (+15 000)

73

Språkorganisasjoner

21 290

22 590 (+1 300)

21 290 (0)

78

Ymse faste tiltak

51 580

51 880 (+300)

55 580 (+4 000)

328

Museum og visuell kunst

70

Det nasjonale museumsnettverket

1 462 990

1 476 690 (+13 700)

1 462 990 (0)

78

Ymse faste tiltak

77 920

79 120 (+1 200)

118 920 (+41 000)

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

360 492

359 478 (-1 014)

360 492 (0)

334

Film- og medieformål

1

Driftsutgifter

166 886

166 417 (-469)

166 886 (0)

50

Filmfondet

494 600

494 600 (0)

534 600 (+40 000)

335

Mediestøtte

71

Produksjonstilskudd

303 000

313 000 (+10 000)

326 000 (+23 000)

73

Medieforskning og etterutdanning

22 130

22 130 (0)

30 130 (+8 000)

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

19 000

19 000 (0)

24 000 (+5 000)

75

Tilskudd til samiske aviser

27 500

27 500 (0)

30 500 (+3 000)

76

Tilskudd minoritetsspråklige aviser

0

0 (0)

1 000 (+1 000)

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

73

Regional filmsatsing

0

0 (0)

10 000 (+10 000)

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

78 608

78 410 (-198)

78 608 (0)

Sum utgifter

10 812 548

10 867 436 (+54 888)

11 601 298 (+788 750)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

140 464

140 464 (0)

140 464 (0)

Sum netto

10 672 084

10 726 972 (+54 888)

11 460 834 (+788 750)

5.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens flertall medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet mener kulturpolitikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv av høy kvalitet. Et rikt kulturliv ivaretas best gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget av frihet og integritet. Frivillighet og ildsjelers store engasjement gjør det mulig å få til et slikt kulturliv i hele landet, og disse medlemmer ser det som grunnleggende viktig at det legges til rette for dette.

Flertallet mener en god kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse og tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap. I en tid med stor sosial endring er kulturlivet med på å gi enkeltmennesker identitet, forankring, innsikt og dannelse for deltagelse og utfoldelse i det moderne demokratiske samfunn.

Flertallet fremhever at regjeringens kulturpolitikk bygger på ønsket om et sterkt og selvstendig kulturliv, og at dette sikrer spredning av makt og uavhengighet og fremmer kvalitet. Et kulturliv som vokser nedenfra, forutsetter en politikk som legger til rette for entreprenørskap i kultursektoren, og samarbeid mellom staten og private aktører. Kulturlivet må være fritt og i minst mulig grad avhengig av politisk styring, og skal ikke brukes som redskap for å oppnå politiske mål på andre områder.

Flertallet påpeker samtidig at Stortinget skal bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte, og at Norge bør ha et kulturliv av høy kvalitet, med kulturuttrykk som holder internasjonal standard. Flertallet vil påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der frivilligheten, publikum, private aktører og markedet ikke strekker til. Flertallet mener derfor at det alltid vil være et behov for offentlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet, men ser at dette bør kombineres med en kontinuerlig forbedring, tilrettelegging og forenkling av det offentlige byråkrati for å stimulere til private initiativ.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen fortsetter arbeidet med spredning av makt og stimulering til vekst og idéskaping nedenfra på kulturfeltet, med et overordnet mål om økt kulturbruk og høyere kvalitet. Flertallet viser også til regjeringens ønske om å styrke sivilsamfunnet gjennom tiltak rettet mot idrett og frivillighet, ved å skape stabile rammebetingelser for den frivillige innsatsen. Flertallet viser til hvordan statsbudsjettet overordnet sett fortsetter regjeringens arbeid med vekt på forenkling og lokal tilpasning på kultur- og frivillighetsfeltet.

Det er viktig å utnytte potensialet i den kreative næringen slik at flere kunstnere får styrket mulighetene for egeninntjening og kan bidra til flere nye arbeidsplasser, og flertallet peker på at flere økonomiske ben å stå på er det Norge trenger i fremtiden. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen nå legger opp til en helhetlig tilnærming, der flere skal kunne kan leve av kunsten og kulturen produserer, i tillegg til at det er en god offentlig finansiering av kunst og kultur. Flertallet støtter den kreative næringspakken på 70 mill. kroner og mener det er viktig å bygge opp virkemiddel- og støtteapparatet rundt de utøvende og skapende kunstnerne i det frie feltet slik at mer norsk kunst og kultur når et større publikum.

Videre mener flertallet det er viktig å bygge på kompetanse som finnes regionalt over hele landet i den videre utviklingen av kulturell og kreativ næring. Flertallet mener etableringen av Kreativt Norge, og med det flytting av oppgaver og stillinger fra Kulturrådet ut av Oslo, er et viktig og riktig grep. Kreativt Norge skal også bidra til å styrke regionale kompetansemiljøer over hele landet, ikke bare der kontoret skal etableres.

Flertalletmerker seg at gaveforsterkningsordningen regjeringen lanserte i 2014, økte i 2015 og utvidet til å gjelde flere tilskuddsmottakere, har vært en suksess som blir ytterligere styrket i neste års budsjett. Gaveforsterkningsordningen stimulerer til økte privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver, og flertallet stiller seg positive til at regjeringen stimulerer til en bredere finansiering av kulturen og frivilligheten gjennom slike ordninger. Flertallet stiller seg positive til at regjeringen gir kulturlivet flere økonomiske ben å stå på og stimulerer til en bredere finansiering av kulturen og frivilligheten gjennom slike ordninger.

Flertallet vil trekke frem at regjeringen fortsetter sin satsing på Talent Norge, hvor privat og statlig kapital tilfører viktige bidrag til talentsatsingen i norsk kulturliv. DFlertallet merker seg at Talent Norge for hver statlige krone har fått inn tre kroner til kulturfeltet. DFlertallet mener det er imponerende at Talent Norge på ett og et halvt år har satt i gang Talent Norge er nå oppe i 14 talentutviklingsprogrammer innen alle kunstsjangre. Programmene løper over 3-6 år og gir til sammen 1 200 talentutviklingsplasser med ulik lengde på plassene.

Etter flere år med en ustrukturert spillpolitikk er det etter flertalletets oppfatning viktig med en grundig gjennomgang av hele det norske spillmarkedet med sikte på å sikre Norsk Tippings enerettsmodell og bekjempelse av spillavhengighet. Flertallet ser i den anledning frem til regjeringens varslede stortingsmelding om spillpolitikk, som legges frem for Stortinget denne høsten. Overskuddet fra Norsk Tipping er et viktig bidrag til frivillighet og organisasjonsliv, en sektor som må være sikret finansiering også i en ny digital hverdag med en utfordrende konkurransesituasjon.

Flertallet viser til at regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre. I forslaget til statsbudsjett for 2017 fortsettes arbeidet med forenkling og effektiv ressursbruk i alle budsjettposter og tilskuddsposter under Kulturdepartementets budsjett. Flertallet fremhever at Kulturdepartementet i 2017 fortsetter forenklingslingsarbeidet for frivilligheten og legger til rette for å forenkle og effektivisere tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd, og viser til at elektronisk saksbehandling nå er tatt i bruk for alle de viktigste ordningene under Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. Dette gir økt fleksibilitet og transparens i Norsk kulturråds forvaltning av fonds- og stipendmidler.

Flertallet vil påpeke de store endringer og utfordringer mediebransjen møter i overgangen til den digitale, og dermed internasjonale, hverdagen for brukerne. Lanseringen av nye løsninger skjer raskt, og utviklingen av brukervanene er foreløpig lite forutsigbar. Flertallet mener det er viktig å innrette det offentlige bidraget mot kvalitet, mangfold og innovasjon, noe som vil være et viktig fortrinn i konkurransesituasjonen. Flertallet viser til at Stortinget i løpet av kort tid vil få flere saker til behandling som vil bidra til avklaring og forutsigbarhet for bransjen.

Flertallet merker seg at budsjettet synliggjør en ny virkelighet der det ikke lenger årlig er friske penger tilgjengelig for nye satsinger til sektorens beste. Flertallet registrerer at det i budsjettet likevel på en skånsom måte er gjort omprioriteringer som gir rom for satsing på utvikling og innovasjon. Aktørene blir dermed solidarisk med på satsinger som kommer hele sektoren til gode.

5.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Kultur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener kulturen skal ha en sentral plass i politikken, og at dette skal synes i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at Kulturløftet, som den rød-grønne regjeringen gjennomførte fra 2005 til 2014, styrket alle delene av kulturfeltet og hadde som mål å gjøre kulturtilbud tilgjengelig for alle uavhengig av lommebok og bakgrunn. Kulturløftet skulle også gi aktørene i kulturlivet selvtillit, forutsigbarhet og tro på framtida, og viktige løft ble tatt på område etter område.

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens skrinlegging av både Kulturløftet og målet om at én pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål, gir mindre forutsigbarhet og dårligere rammevilkår for kulturfeltet. Disse medlemmer mener at ambisjonene er erstattet av tro på sponsing og privatisert styring av tilbud, og viser til at kulturbudsjettets andel av statsbudsjettet er synkende under Solberg-regjeringen.

Disse medlemmer vil ivareta og videreutvikle det levende kulturlivet i hele landet og mener en sterkere kultursatsing er nødvendig for at alle skal få muligheten til å oppleve kultur, også de som vanligvis ikke oppsøker kulturtilbud. Derfor prioriterer disse medlemmer den kulturelle grunnmuren slik at kulturlivet får et løft over hele landet. Derfor mener også disse medlemmer det er viktig å styrke blant annet den kulturelle spaserstokken og flytte den tilbake til kulturbudsjettet. Disse medlemmer ønsker et løft på kulturbudsjettet som også gjør det mulig å styrke bibliotekene som levende møteplasser i lokalsamfunnet, samt styrke museene, scenekunsten, musikken, litteraturen og kulturvernet. Disse medlemmer vil dessuten vise til behovet for å gi kunstnerøkonomien et løft fordi mange kunstnere har for dårlige levekår. Disse medlemmer vil understreke at et sterkt og dynamisk kulturliv, med et mangfold av kulturuttrykk, er en sentral del av et inkluderende og moderne samfunn med plass til alle.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til frivillighetens uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk, integrering og demokratiske holdninger. Frivillig innsats utgjør nærmere 150 000 årsverk, og verdien av det ulønnede arbeidet er på over 70 mrd. kroner, ifølge SSBs siste satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner. Gjennom engasjementet og samfunnsdeltakelsen de frivillige bidrar med, får barn gode oppvekstvilkår i lokalmiljøet, og alle får muligheten til å inkluderes i et fellesskap.

Disse medlemmer vil minne om at frivilligheten trenger gode økonomiske rammer, den trenger lokaler og uteområder til aktivitetene sine, og den trenger frihet til å dyrke sin egenart.

Disse medlemmer viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene gir et meningsfullt tilbud til barn og unge samtidig som de er de viktigste rekrutteringsarenaene for videre frivillig engasjement. Barne- og ungdomsorganisasjonene har hatt god medlemsvekst de siste årene, og disse medlemmer mener det er nødvendig at denne veksten følges av en vekst i den økonomiske støtten organisasjonene får, slik at det blir mer aktivitet i hele landet.

Disse medlemmer viser til at økt tilrettelegging og styrket økonomi for særlig ungdomsorganisasjonene og frivilligsentralene vil kunne utløse mye frivillig engasjement i alle aldersgrupper. Den forskjellen frivillige utgjør i dagens flyktningsituasjon, er uvurderlig og må stimuleres.

Medier og film

Disse medlemmer vil peke på at det er en styrke i Norge at vi har et mangfold av aviser og andre medier i hele landet. Mangfoldet sørger for at folket får informasjon om alt fra de minste lokalsakene til de store nasjonale og internasjonale nyhetene. Mediepolitikken har stor betydning for å sikre dette mangfoldet og for å ivareta ytringsfrihet og norsk språk og kultur. Disse medlemmer mener mediestøtten må styrkes for å støtte opp om et reelt mangfold av uavhengig journalistikk og nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet.

Disse medlemmer viser til at de tradisjonelle mediene har en stor omstillingsutfordring, og mener dette gjør mediestøtten ekstra viktig. Den kan gi mediene mulighet til forskning og innovasjon og bidra til at flest mulig lykkes i overgangen til nye plattformer og finansieringsmodeller.

Disse medlemmer vil fremheve NRK som en av våre viktigste kulturinstitusjoner og et svært viktig mediepolitisk virkemiddel. NRK har vært gjennom flere år med sterke effektiviseringstiltak og møter en stadig mer utfordrende konkurransesituasjon. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen likevel ønsker å holde lisensen uendret, i strid med Stortingets føring om at NRK bør få kompensasjon for pris- og lønnsvekst (Innst. 178 S (2015–2016)). Disse medlemmer foreslår å øke kringkastingsavgiften i tråd med Stortingets føring.

Etter disse medlemmers mening nedprioriterer regjeringen norsk film og tv-drama. Disse medlemmer vil i stedet ha en ambisiøs og offensiv filmpolitikk som også skal gjenspeiles i budsjettet. De norske filmene og tv-seriene bygger identitet, styrker språket og gir oss selvtillit. I tillegg skapes det arbeidsplasser. Disse medlemmer mener både filmfondet og regional filmsatsing må styrkes for å sørge for mer utvikling og produksjon av norsk film, tv-drama og spill.

Idrett

Disse medlemmer viser til at idretten er vårt største frivillige fellesskap. Med sine over to millioner medlemmer tilbyr den aktiviteter og fellesskap til folk i alle aldre og over hele landet. Idretten bidrar også med organisasjonskunnskap og gjør et prisverdig holdningsskapende arbeid.

Idrett er folkehelse. Den skaper engasjement og begeistring og gir økt livskvalitet, trivsel og gode oppvekstvilkår. Men idretten er avhengig av haller, baner og arenaer. Over hele landet er det et gedigent behov for idrettsanlegg. Disse medlemmer mener det trengs et «idrettsløft» til anlegg for å fjerne etterslepet.

Momskompensasjonsordningen må etter disse medlemmers mening endres fra å være rammestyrt til regelstyrt, slik at den sikrer full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg. Det vil gi forutsigbarhet og bedre arbeidsvilkår for lag og foreninger landet over.

Fordeling av spilleoverskuddet

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har fulgt opp vedtaket om å endre tippenøkkelen, slik det ble forutsatt i Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen. Disse medlemmer viser til at det finnes noen særlig kostnadskrevende idrettsanlegg, som bob- og akebanen på Lillehammer og skiflygingsbakken i Vikersund.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det avsettes 10 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddeltildelingen til driftsstøtte til kostnadskrevende anlegg av en unik nasjonal og internasjonal karakter, og som ivaretar funksjoner for internasjonale arrangementer.»

Effektiviseringsreformen

Disse medlemmer viser til budsjettforliket, hvor den såkalte effektiviseringsreformen økes med 0,3 pst. Disse medlemmer støtter forslaget, men har teknisk valgt å legge kuttene i sin helhet på kap. 2309 post 1, under finanskomiteens rammeområde.

5.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre, og i ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er en viktig offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst og utvikling i norsk kulturliv. Dette medlem mener staten har et stort og viktig ansvar for å bidra til både kvalitativ og kvantitativ vekst i kulturlivet.

Kunstens og kulturens egenverdi

Dette medlem legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet.

Mediepolitikken

Dette medlem viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling. Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet og at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøtten med 15 mill. kroner.

Frivillig kulturliv og idrett

Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under rammeområde 2.

Dette medlem viser videre til at 1/3 av Frifond har blitt bevilget over statsbudsjettet, noe som har skapt forutsigbarhet for ordningen. Dette medlem er kritisk til at regjeringen foreslår å la tippemidlene i sin helhet finansiere Frifond. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprettholde bevilgningen over denne posten med 18,4 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter (VSA) skal brukes som eksempelanlegg av Norges Skiforbund (NSF) og som kursarena for nasjonale anleggsseminarer. VSA blir på mange måter et pilotprosjekt. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 6 mill. kroner i statlig tilskudd til dette.

Et løft for kor- og vokalmusikk

Dette medlem viser til at korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten, og det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger i korkunsten. Derfor foreslår dette medlem å styrke ensemblestøtten i Norsk kulturråd for å gi et løft til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med 15 mill. kroner.

Kunstnere

Dette medlem viser til kunstnerundersøkelsen som har vist at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktig for å få dette til. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke satsene i stipendet gjennom økte bevilgninger på totalt 8 mill. kroner.

Scenekunst

Dette medlem viser til at formålet til Skuespiller- og danseralliansen AS er å sikre de tilsatte dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag, samt legge til rette for ekstern sysselsetting og arbeide for kompetanseoppbygging og kunnskap om scenekunstens vilkår. Dette medlem har merket seg at evalueringer har kunnet dokumentere svært positiv effekt av tiltaket. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 8 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å kunne ansette enda flere skuespillere og dansere.

Dette medlem viser til at Operaen i Østfold gjennom flere år har vært underfinansiert. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 3 mill. kroner for å rette opp i dette.

Dette medlem viser til at Protestfestivalen tidligere mottok støtte fra Kulturrådet, men at de nå ikke anses å være innenfor Kulturrådets kriterier. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner til fortsatt drift av festivalen.

Museum

Dette medlem viser til at Fortidsminneforeningen gjennom mange år har drevet et viktig frivillig arbeid for å bevare noen av våre viktigste «kulturelle arvesmykker». Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner i driftsstøtte som museum til Fortidsminneforeningen for å kunne profesjonalisere deler av virksomheten. Gjennom driftsstøtte vil de blant annet kunne styrke formidlingsarbeidet, vedlikehold og istandsetting, gjenstandsforvaltning og forskningsvirksomhet.

Dette medlem ønsker videre å blant annet styrke formidlingsarbeidet ved en rekke andre museer og institusjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge, utover regjeringens forslag, 15 mill. kroner til oppstartsmidler for museumsbygg Skien, 5 mill. kroner til Aust-Agder Museum og Arkiv for å fullfinansiere konsolideringsprosessen, 6 mill. kroner til å oppgradere Maihaugen scene, 0,8 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo, 0,4 mill. kroner til Jødisk kulturfestival og 0,8 mill. kroner til Jødisk museum i Trondheim.

Allmenne kulturformål og språk

Dette medlem viser til at Leveld Kunstnartun er et arbeidssted der utøvende kunstnere, kulturarbeidere og kunstfagfolk kan arbeide i kortere eller lengre perioder, og der utøvere med ulik bakgrunn kan arbeide på tvers av sjangre. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 0,4 mill. kroner til dette positive arbeidet.

Dette medlem viser til at Sound of Happiness er et kompetansesenter med formål å drive opplæring av utviklingshemmede innenfor områdene musikk, sang og andre former for kunstneriske og kulturelle uttrykk. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner til dette viktige arbeidet.

Dette medlem viser til at Litteraturhuset i Skien, i motsetning til de tre andre litteraturhusene, ikke mottar støtte over statsbudsjettet. Dette medlem viser til at forskjellen er at de ikke drifter eget hus, men leier lokaler på Ibsenhuset, og arrangementene er i samarbeid med folkebiblioteket som er i samme bygg. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 0,3 mill. kroner i statlig tilskudd til dette.

5.2 Kap. 300 Kulturdepartementet, jf. kap. 3300

Komiteen viser til Prop. 1 S (2016–2017) fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet. Komiteen viser til at departementet også har det samlede ansvaret for tros- og livssynssaker.

5.3 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen mener at frivillig sektor utgjør grunnmuren i samfunnet og at bidraget fra frivilligheten er uvurderlig. I tillegg til de store og målbare verdiene er sektoren med på å skape det samfunnet vi har i dag. Deltagelse i frivillighet er også en del av hvert enkelt individs personlige utvikling. Ønsket om å delta og gleden ved å bidra er noe som kjennetegner oss mennesker. Frivilligheten er blitt kalt limet i lokalsamfunnet, noe komiteen anerkjenner. Frivilligheten er grunnlaget for, og bidrar til å skape, gode lokalsamfunn. Gode oppvekstvilkår, bedre folkehelse, fellesskapsfølelse, økt livskvalitet og bedre integrering er konkrete resultater av det frivillige arbeidet. Frivillig sektor representerer både materielt og immaterielt verdier som ikke kan overvurderes. Komiteen merker seg at målene for den frivillige aktiviteten er rammebetingelser som bidrar til bred aktivitet og deltakelse, forenkling og forutsigbarhet for frivillig sektor, og at politikken på området skal være kunnskapsbasert. Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i samråd med Venstre i verbalforslag nr. 45 i budsjettforliket, bes om at regjeringen vurderer å sikre tilskudd til egenorganisert idrett, herunder til en paraplyorganisasjon eller felles styringsorgan, gjennom tildeling av tippemidler. Flertallet har et mål om at alle innbyggere skal ha et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud, både i regi av den frivillige, medlemsbaserte idretten og gjennom muligheten for egenorganisert aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stoltenberg-regjeringens idrettsmelding (Meld. St. 26 (2011–2012), som slo fast at den statlige anleggspolitikken skal ta hensyn til både idrettens behov for anlegg til konkurranseaktivitet og anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet. Derfor blir det allerede gitt spillemidler til anlegg som primært brukes til egenorganisert aktivitet, og i 2016 er dette beløpet 300 mill. kroner, ifølge NIFs anleggsstatistikk. Disse midlene blir brukt på skateparker, svømmehaller, turstier osv.

Post 21 Forskning og utredning

Komiteen viser til at det tverrdepartementale forskingsprogrammet «Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017» videreføres. Hovedtemaer i forskningsprogrammet er: perspektiver på frivillig deltakelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring, finansieringsordninger og andre rammevilkår. Det er komiteens mening at dette kan gi grunnlag for forenkling og forutsigbarhet for frivillig sektor. Derfor understreker komiteen at dette arbeidet bør føre til faktisk opplevd forenkling blant de frivillige organisasjonene, slik at de kan konsentrere ressursene i størst mulig grad til formålet og i minst mulig grad til byråkrati.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet gjennom kompensasjoner for kostnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere organisasjoner i komiteens budsjetthøring påpekte at momskompensasjonsordningen fortsatt er langt fra målet om å dekke de reelle utgiftene til moms som frivilligheten betaler inn, og at regjeringen ikke følger opp bevilgningsbehovet knyttet til momskompensasjon. Flere medlemmer og økt aktivitet møtes med reduksjon i offentlig støtte. Lotteri- og stiftelsestilsynet sier følgende:

«Det kom inn 1 444 søknader om momskompensasjon i 2016. Det er flere enn i 2015, en økning på 7 pst. Også søknadsbeløpet har økt med 124 mill. kroner sammenlignet med året før.»

Dersom alle søknader innvilges, blir innvilgelsesprosenten på 75 pst.

Disse medlemmer viser til at avkortingen har økt de siste årene. Ifølge svar på spørsmål 463 til finanskomiteen var avkortingen i momskompensasjonen i 2014 på 17,1 pst., i 2015 på 21,7 pst., og alt tyder på at den fortsatt vil øke.

Kulturdepartementet bekrefter i pressemelding 5. desember at avkortingen i 2016 øker til 23,7 pst.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i 2017 har regjeringen foreslått en bevilgning på 1,319 mrd. kroner. Denne regjeringen har økt ordningen med 350 mill. kroner i perioden 2013–2016. Flertallet viser til at ordningen er den største tilskuddsordningen over Kulturdepartementets budsjett, og at regjeringen allerede har økt ordningen med mer enn 100 mill. kroner utover det som opprinnelig var lovet sektoren (regjeringen Stoltenberg II), nemlig 1,2 mrd. kroner.

Post 71 (Ny) Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil gjenta sin sterke skepsis mot å flytte bevilgningen til frivilligsentraler fra kulturbudsjettet og over på kommunenes frie inntekter, og viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å tilbakeføre disse midlene fra kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, til 315.71, og i tillegg øke bevilgningen slik at bevilgningen under posten blir 171 mill. kroner totalt.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Barne- og ungdomsorganisasjoner er en viktig del av frivilligheten over hele landet. Komiteen viser til at denne delen av frivilligheten er en sentral del i svært mange barn og unges utvikling. Deltagelse på dette nivået er noe som bør stimuleres, da dette er en av mange brikker i den menneskelige utvikling.

Frifond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i sitt forslag foreslår at Frifond i sin helhet skal finansieres av spillemidler til kulturformål, og som en følge av dette kutter bevilgningen til denne posten med 18,4 mill. kroner. Endringen gjør ordningen mindre tilgjengelig og mindre forutsigbar for den unge frivilligheten, gjennom at frivillige lag og foreninger må vente til overskuddet fra Norsk Tipping er klart i mai måned. Disse medlemmer ønsker å styrke satsingen på Frifond over statsbudsjettet, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at selv om Frifond skal finansieres av spillemidler til kulturformål betyr det ikke at ordningen blir mer utilgjengelig eller mindre forutsigbar.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at 1/3 av Frifond har blitt bevilget over statsbudsjettet, noe som har skapt forutsigbarhet for ordningen. Dette medlem er kritisk til at regjeringen foreslår å la tippemidlene i sin helhet finansiere Frifond. Dette medlem mener dette bidrar til mindre forutsigbarhet, mindre mulighet til påvirkning og dessuten er uheldig for de av organisasjonene som av etiske grunner ikke har ønsket å motta midler fra spillvirksomhet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprettholde bevilgningen over denne posten med 18,4 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Støtte til idrettsanlegg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er langt flere søknader som er godkjent for å få utbetalt spillemidler enn tilgjengelige midler, og at det er et betydelig etterslep som varierer mellom fylkene. Disse medlemmer viser til at mange av disse idrettsanleggene er eid av idrettslag og andre frivillige organisasjoner og bygget med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet for utbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinansiere anleggene med banklån. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår bevilget 200 mill. kroner for å bidra til å tette etterslepet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er et stort behov for midler til bygging av idrettsanlegg, og i 2016 ble det tildelt 1 276 mill. kroner av spillemidlene til bygging av idrettsanlegg. Det var en økning på 144 mill. kroner fra året før. Dette førte til at ventetiden på spillemidler gikk ned fra et snitt på 2,7 år i 2015 til 2,4 år i 2016. I 2013 var ventetiden på 3,1 år. Dette viser at regjeringen vil satse på og gi tilskudd til bygging av idrettsanlegg.

Post 74 Frivillighetsregister, kan overføres

Komiteen ser at arbeidet med videreutvikling av Frivillighetsregisteret videreføres. Komiteen er opptatt av at dette fortsetter å være et nyttig og enkelt verktøy for de frivillige organisasjonene.

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at ordningen med herreløs arv videreføres og er tilfreds med det.

Post 76 Tilskudd til tiltak mot barnefattigdom

Komiteen viser til posten og deler synet på at deltakelse i frivillig organisasjonsliv gir tilgang til opplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen ser bevilgningene til Frivillighet Norge og inkluderingsarbeidet i sammenheng med det komiteen tidligere har anført om frivillighetens unike plass i samfunnet.

Komiteen merker seg at Innsamlingsregisteret/ nnsamlingskontrollen ikke nevnes i budsjettforslaget fra regjeringen. Komiteen mener kutt i den offentlige støtten på sikt vil svekke det eneste organet som kontrollerer innsamlinger i Norge.

For å sikre forutsigbarhet mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet at Innsamlingskontrollen bør gjeninnføres som fast tiltak under kap. 315 post 78 ved en omfordeling fra kap. 315 post 79.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre Innsamlingsregisteret/Innsamlingskontrollen som fast tiltak under kap. 315, post 78 Ymse faste tiltak.»

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norsk Revyfestival – NM i Revy fyller 30 år i 2017. I 2015 ble det solgt 9 000 billetter på festivalen, 13 000 dugnadstimer ble forbrukt og 600 dugnadsarbeidere deltok. 90 revygrupper fra hele landet med 243 nummer meldte seg på, hvorav 80 nummer gikk videre til NM i Revy. Disse medlemmer ber regjeringen ta initiativ til drøftinger for å bidra til jubileet gjennom økt støtte til Norsk Revyfaglig Senter og ved å gi statlig støtte til Norsk Revyfestival, og foreslår at midler tas fra kap. 315 post 79 Til disposisjon.

Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter

Komiteen viser til at Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter (VSA) skal brukes som eksempelanlegg av Norges Skiforbund (NSF) og som kursarena for nasjonale anleggsseminarer. VSA blir på mange måter et pilotprosjekt. Derfor bistår NSF VSA med en egendedikert og topp kvalifisert anleggsgruppe fra hovedkontoret på Ullevål som skal bidra til å sikre kvalitet. Komiteen mener den massive støtten fra sentrale aktører i idretten viser at planene er i tråd med fremtidsrettet tenking. Vegårshei har i dette prosjektet tatt et initiativ som har bred støtte både i og langt utenfor Aust-Agders grenser. Fylkeskommunen ser dette som et viktig bidrag til bedre folkehelse og til økt sportslig aktivitet i deres region.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 6,0 mill. kroner til Vegårshei Ski- og aktivitetssenter. Flertallet understreker at tilskuddet skal benyttes til investeringer i anlegget. Tilskuddet kan ikke nyttes til drift og er et engangstilskudd for 2017.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 6 mill. kroner til statlig tilskudd til dette.

Sykkelvelodrom i Asker

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket der det bevilges 4,3 mill. kroner til prosjektering av sykkelvelodrom i Asker. Flertallet viser til at det ikke eksisterer innendørs sykkelbaner i Norge, og at norgesmesterskapet i banesykling i februar som en konsekvens av dette ble holdt i Odense i Danmark. Flertallet understreker at dette er et engangstilskudd i 2017 som ikke på noen måte kan anses som en erstatning for for eksempel den planlagte sykkelvelodromen i Sola kommune. Flertallet viser for øvrig til idrettens egne prosjektprioriteringer.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen viser til at posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen anerkjenner også formålet med ordningen, å lette finansieringen av investeringene for nevnte lag og foreninger. Denne ordningen har bidratt til samhold og engasjement, og erfaringen viser også at eierskapet foreningene føler til sine anlegg, styrkes. Det er komiteens mening at denne ordningen styrker dugnadsånden og at ordningen i de årene den har eksistert, i stor grad har virket etter hensikten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det fortsatt er behov for å øke forutsigbarheten, og vil ta til orde for at det utarbeides en helhetlig plan, med regionale prioriteringer. Det er også flertallets oppfatning at selv om ordningen stadig har blitt mer forutsigbar, både gjennom flytting av frist for tildeling og gjennom den praksis som har vært ført med full kompensasjon, er det rom for enda mer forutsigbarhet som kan følge av en slik plan.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er en gjennomsnittlig ventetid på utbetaling av spillemidler på 2,4 år og beløpsmessig på 2,8 mrd. kroner. Det er altså langt flere godkjente søknader om spillemidler til anlegg enn det er tilgjengelige spillemidler, og etterslepet er stort. Etterslepet på utbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinansiere anleggene eksempelvis med banklån. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslår bevilget 200 mill. kroner som bidrag til å ta igjen dette etterslepet.

Disse medlemmer viser til at kommunene har full momskompensasjon når det bygges anlegg i offentlig regi, mens lokale lag og foreninger er avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til uforutsigbarheten knyttet til at reglene for momskompensasjonsordningen er rammestyrt, og videre til at disse medlemmer gjentatte ganger har foreslått å gjøre ordningen regelstyrt, for å sikre lokale lag og foreninger forutsigbarhet for mottak av momskompensasjon. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslår en økning på 30 mill. kroner til denne posten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen for momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg regelstyrt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på at en regelstyrt ordning er noe man i utgangspunktet benytter til lovhjemlede rettigheter. Det er flertallets oppfatning at dette formålet ikke er av en slik karakter. Flertallet viser også til at den rød-grønne regjeringen ikke fremmet forslag om å gjøre ordningen regelstyrt.

Post 86 Tilskudd for internasjonale sykkelritt i Norge

Komiteen viser til bevilgningen og deler departementets ønske om å bidra til å utvikle og skape økt oppmerksomhet om kvinnesykling. Komiteen viser videre til bevilgningen til Sykkel-VM i Bergen 2017 og ser frem til arrangementet.

Post 87 Tilskudd til X Games

Komiteen viser til bevilgningen, og det er komiteens syn at X Games er et arrangement som treffer nye grupper. Komiteen er tilfreds med at det forutsettes en tilfredsstillende antidopingsløsning for arrangementet, med godkjenning av Antidoping Norge.

Komiteen har merket seg at X Games-arrangementet som omfatter snowboard og ski, planlegges gjennomført i Hafjell, og at det er dette arrangementet den statlige støtten går til.

5.4 Kap. 320 Norsk kulturråd

Komiteen viser til at dette kapittelet som tidligere het Allmenne kulturformål, er gitt nytt navn: Norsk kulturråd. Komiteen merker seg videre at bevilgningene til Norsk kulturfond, som før var budsjettert under seks ulike budsjettkapitler, er nå samlet under kap. 320. Komiteen støtter opp om målene om å legge til rette for produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk, utvikle museumssektoren og styrke internasjonalt samarbeid på kulturfeltet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås å gi Kulturrådet i oppdrag å gjennomføre en omstilling for å etablere et nytt kontor under Kulturrådet utenfor Oslo – Kreativt Norge. Komiteen merker seg videre at det er et mål at flere kunstnere skal livnære seg av eget kunstnerisk virke ved å styrke apparatet rundt kunstnerne via nytt kontor. Komiteen merker seg at det foreslås at statens utstillingsstipend som Norsk kulturråd har hatt ansvaret for, overføres til de 15 regionale kunstsentrene i Norge, koordinert av landsforeningen Kunstsentrene i Norge.

Komiteen merker seg at finansieringen av de tidligere knutepunktfestivalene er blitt overtatt av Norsk kulturråd. Det vises til Prop. 1 S (2016–2017) som beskriver at ny festivalordning ikke er på plass, og derfor videreføres tilskuddene til de tidligere knutepunktfestivalene på samme nivå som i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at flere utredninger har pekt på utfordringen kunstnere har med å sikre inntekt fra kunsten sin. Flertallet mener det er viktig å utnytte potensialet i den kreative næringen slik at flere kunstnere får styrket mulighetene for egeninntjening og kan bidra til flere nye arbeidsplasser. Flertallet er derfor tilfreds med den tydelige og offensive satsingen regjeringen har gjort gjennom å omprioritere penger til å etablere «Kreativt Norge». Målet med satsingen er at flere kunstnere kan livnære seg av eget kunstnerisk virke, og at apparatet rundt kunstnerne styrkes. Flertallet støtter satsingen og ser frem til at en målrettet satsing på kompetanseheving omkring inntjening vil gi kunstnerne bedre rammer for sin virksomhet. Flertallet peker videre på at flere økonomiske ben å stå på er det Norge trenger i fremtiden. Flertallet er fornøyd med en helhetlig tilnærming der flere skal kunne leve av kunsten og kulturen de produserer, i tillegg til at det er en god offentlig finansiering av kunst og kultur. Flertallet støtter kreativ næringspakke på 70 mill. kroner. Flertallet mener det er viktig å bygge opp virkemiddel- og støtteapparatet rundt de utøvende og skapende kunstnerne i det frie feltet slik at mer norsk kunst og kultur når et større publikum.

Flertallet mener det er viktig å bygge videre på kompetanse som finnes regionalt over hele landet i den videre utviklingen av kulturell og kreativ næring. Flertallet mener det er riktig å etablere Kreativt Norge og med det bidra til å flytte oppgaver og stillinger fra Kulturrådet ut av Oslo. Kreativt Norge skal også bidra til å styrke regionale kompetansemiljøer over hele landet, ikke bare der kontoret skal etableres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at under post 1 Driftsutgifter foreslås det å gi Kulturrådet i oppdrag å gjennomføre en omstilling for å etablere et nytt kontor under rådet – utenfor Oslo – Kreativt Norge. Målet er at flere kunstnere skal kunne livnære seg av eget kunstnerisk virke, og at apparatet rundt kunstnerne styrkes. Det foreslås blant annet at kontoret skal fungere som sekretariat for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

I NTLs høringsuttalelse sies følgende:

NTL legger til grunn a både Kulturutredningen 2014 og rapporten gjennomgang av Norsk kulturråd 2014 konkluderte med at en oppdeling ville svekke et allerede lite fagmiljø, og slik gi dårligere forutsetninger for å oppfylle kulturrådets oppdrag. NTL ber komiteen om å avvise forslagene om opprettelse av kontoret Kreativt Norge og utflytting av sekretariatsfunksjonene for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

NTL viser blant annet til at det ikke er administrasjon i rådet, men eksterne komiteer og utvalg som behandler søknadene. At de oppnevnte medlemmene sikrer bred faglighet og geografisk representativitet, og styrker administrasjons kunst- og kulturfaglige kompetanse.

Disse medlemmer synes det er positivt at det foreslås å etablere et nytt kontor for satsing på kulturnæring utenfor Oslo, Kreativt Norge. Disse medlemmer støtter denne etableringen. Disse medlemmer viser til høring og innspill fra mange organisasjoner som fraråder å legge ut sekretariatet for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

Disse medlemmer støtter derfor ikke at Fond for lyd og bilde samt Statens kunstnerstipend legges ut i det nye regionkontoret.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at Kulturrådet enda ikke har fått på plass kriteriene for en ny helhetlig festivalstøtteordning. Flertallet viser til viktigheten av forutsigbarhet for festivalene som i stor grad må booke sine attraksjoner i god tid, og minner om viktigheten av at ny ordning kommer på plass så snart som mulig etter de kriterier Stortinget la til grunn for ordningen. Flertallet viser også til at aktørene fra den gamle knutepunktordningen i påvente av ny ordning ikke må utsettes for unødvendig usikkerhet om tildelingene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng også til Kulturrådets mulighet til å omdisponere mellom formålene.

Dette flertallet mener det er viktig å utnytte potensialet i den kreative næringen slik at flere kunstnere får styrket mulighetene for egeninntjening og kan bidra til flere nye arbeidsplasser. Dette flertallet peker videre på at flere økonomiske ben å stå på er det Norge trenger i fremtiden. Dette flertallet er fornøyd med en helhetlig tilnærming der flere skal kunne leve av kunsten og kulturen de produserer, i tillegg til at det er en god offentlig finansiering av kunst og kultur. Dette flertallet støtter kreativ næringspakke på 70 mill. kroner. Dette flertallet mener det er viktig å bygge opp virkemiddel- og støtteapparatet rundt de utøvende og skapende kunstnerne i det frie feltet slik at mer norsk kunst og kultur når et større publikum.

Dette flertallet mener det er viktig å bygge videre på kompetanse som finnes regionalt over hele landet i den videre utviklingen av kulturell og kreativ næring. Dette flertallet mener det er riktig å etablere Kreativt Norge og med det bidra til å flytte oppgaver og stillinger fra Kulturrådet ut av Oslo. Kreativt Norge skal også bidra til å styrke regionale kompetansemiljøer over hele landet, ikke bare der kontoret skal etableres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen la ned knutepunktordningen og overlot det til Kulturrådet å finne ny finansieringsmåte for festivalene. Disse medlemmer vil uttrykke undring over at tidligere knutepunktfestivaler og eventuelle nye festivaler inn under statlig finansiering, heller ikke i 2017 har fått framlagt ny finansieringsordning. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2016–2017) hvor knutepunktfestivalene videreføres som om de hadde knutepunktstatus og ikke prisjusteres i forhold til pris og lønnsvekst. Disse medlemmer deler derfor festivalenes bekymring for at det betyr kutt i statlig bevilgning. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og foreslår å øke med 10 mill. kroner for å prisjustere tidligere knutepunktinstitusjoner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har en festivalpolitikk og at regjeringen la ned knutepunktordningen uten å lansere ny festivalordning for både dem som var i ordningen og dem som vil komme til å søke om statlig støtte. Disse medlemmer viser til Enger-utvalgets rapport som påpeker behovet for å bygge den lokale grunnmur for kultur. Disse medlemmer påpeker videre at festivaler innen alle sjangre nettopp er med på å bygge kulturnasjonen Norge. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår en økning på 10 mill. kroner til nye festivaler i hele landet.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår å øke med 5 mill. kroner til å styrke arbeidet med visuell kunst.

Musikkensembler, kor i det frie kulturfeltet

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten, og det er viktig både å bevare og fornye den nasjonale verdien som ligger i korkunsten. Derfor foreslår dette medlem å styrke ensemblestøtten i Norsk kulturråd for å gi et løft til kor og musikkensembler i det frie kulturfeltet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med 15 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til regjeringens satsing på kor, og er tilfreds med at det siden regjeringsskiftet høsten 2013 har vært en vesentlig satsing på kor på alle ambisjonsnivåer. Flertallet viser til at den statlige finansieringen av kor er nær tredoblet fra 16 mill. kroner i 2013 til 44 mill. kroner i 2016.

Med strategien vil regjeringen synliggjøre mangfoldet innenfor kor og ensemblesang i Norge, og peke på utfordringer og satsingsområder for den videre utviklingen av korfeltet. Flertallet er fornøyd med at regjeringen vil legge til rette for at kor skal ha utviklingsmuligheter og profesjonelle kunstneriske betingelser for produksjon og formidling, at regjeringen ønsker å bidra til profesjonelle rammevilkår for kor i alle landets regioner, og at regjeringen vil videreføre satsingen på amatørkor på alle ambisjonsnivåer. Flertallet vil fremheve regjeringens ønske om å legge til rette for rekruttering til og utviklingen av korfeltet i Norge gjennom et løft for kordirigenter. Endelig vil flertallet peke på regjeringens arbeid med forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner. Det overordnede målet for forenklingsarbeid er at det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke og rapportere tilskudd fra staten.

Flertallet viser til at korfeltet i Norge spenner fra et stort antall amatørkor rundt om i hele landet til profesjonelt drevne kor og vokalensembler med høyt utdannede sangere. Koralliansen anslår at over 100 000 nordmenn synger i kor, noe som gjør korsang til den største folkebevegelsen etter idretten. I tillegg kommer korsang i skolen, barnehager, ved eldreinstitusjoner og i andre sammenhenger. Satsingen har nådd alt fra profesjonelle kor til amatørkor, og er dermed «flerstemt» både i musikalsk og samfunnsmessig forstand.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at det finnes en skjevfordeling mellom sjangrene innenfor nettverkene for rytmisk musikk, og at folkemusikkfeltet som det eneste feltet fremdeles mangler to kompetansesentre for at hele landet skal være dekket. Norsk folkemusikk og dans er en rikt utviklet og særegen kulturarv, en verdi som vi er alene i verden om å forvalte. Kompetansesentrene bidrar til å gi kompetanseheving og levelige vilkår for de profesjonelle, samtidig som de styrker rekrutteringen og skaper økt aktivitet på hele feltet. Sentrene samarbeider i nettverk i fem regioner i landet, hvorav tre – Nord-Norge, Midt-Norge og Vestlandet – har fått løyvinger til folkemusikksenter fra 2014. Disse medlemmer registrerer at det nå har kommet et initiativ fra Telemark folkemusikksenter, som vil kunne fylle rollen i region sør (Telemark/Agder). I denne regionen finnes sterke tradisjonsområder for folkemusikken. Disse medlemmer mener det bør avsettes midler til Telemark folkemusikksenter på linje med folkemusikksentrene i de andre regionene.

5.5 Kap. 321 Kunstnerøkonomi

Komiteen merker seg at målet for 2017 er å lette etablering og stimulere utvikling av profesjonelt kunstnerisk virke samt sikre opphavsmenn vederlag for offentlig bruk av åndsverk.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til levekårsundersøkelsen for kunstnere, og følger opp de anbefalinger som gis med å styrke kunstnerstipend. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 8,0 mill. kroner til kunstnerstipend.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er et sterkt behov for å bedre kunstnernes økonomi. Satsing på kunstnerstipendene, sammen med en rekke andre virkemidler og statlige ordninger, er svært viktig for å få dette til. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil videre understreke kunstnerstipendenes store betydning for utviklingen av kunstnerskap. De ulike stipendordningene gir økonomisk forutsigbarhet som setter kunstnerne i stand til å vie tid til fordypning og utvikling av sitt kunstnerskap på fritt grunnlag.

Disse medlemmer gir sin tilslutning til forslaget om etablering av et nytt organ for kreative næringer. Disse medlemmer har merket seg forslaget om å flytte ut sekretariatet for statens kunstnerstipend og samlokalisere dette med kontoret for kreative næringer, og er uenig i dette. Etter disse medlemmers mening fordrer utvikling av kulturnæringer andre og mer bransjerettede virkemidler, og en annen kompetanse enn utvikling av kunstnerskap gjennom stipendordninger.

Disse medlemmer mener derfor at forslaget om å legge sekretariatet for Statens kunstnerstipend til dette nye organet er uheldig. Stipendordningene har, etter disse medlemmers mening, en helt annen innretning enn en satsing på kulturelt entreprenørskap og kulturnæringer. Det er derfor vanskelig å se at satsingen på kreative næringer vil ha fordeler av å bli samlokalisert med sekretariatet for Statens kunstnerstipend, en stipendordning som er rettet mot det kunstneriske og ikke det næringsmessige. Det er også uklart hvilke fordeler forvaltningen av Statens kunstnerstipend vil ha av at sekretariatet legges til det nye organet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å beholde og videreutvikle et sterkt faglig miljø i Kulturrådet med hensyn til forvaltning av og kunnskap om kunstfeltet. Kulturrådet har en liten stab med høy kunst- og kulturfaglig kompetanse, og det er viktig at Statens kunstnerstipends sekretariat er tett forankret i dette fagmiljøet. Å splitte dette lille fagmiljøet vil, etter disse medlemmers mening, ikke styrke norsk kunst- og kulturpolitikk.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av sekretariatets og utvalgets dialog og tette samarbeid med stipendkomiteene og kunstnerorganisasjonene for blant annet å sikre at ordningen forvaltes i samsvar med lov og forskrift. Stipendkomiteenes medlemmer kommer fra hele landet og har sine møter i Oslo, der de respektive kunstnerorganisasjonene er lokalisert. En utflytting av sekretariatet vil svekke muligheten for dette.

Disse medlemmer ber departementet vurdere om det er andre funksjoner eller organisasjoner/miljøer som det kan være mer hensiktsmessig å samlokalisere i et nytt kontor for kreative næringer.

Post 75 Vederlagsordninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til levekårsundersøkelsen for kunstnere som tydeliggjør behovet for å finne treffsikre ordninger for å bedre kunstnernes inntekter. Det vises til regjeringens arbeid med å målrette kunstnerpolitikkens virkemidler. Flertallet viser i denne sammenheng til kulturministerens positive innstilling til å utrede en kunstnerassistentordning, en målrettet ordning som ikke minst kan gi unge kunstnere økt kunnskap og erfaring, og gjennom det et styrket grunnlag for utvikling og videre inntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til høring og innspill om behovet for å øke muligheten for utstillingshonorar. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 7 mill. kroner.

Komiteen viser til høring og innspill om behovet for en kunstnerassistentordning som kan bidra til tett samarbeid mellom nyutdannede og etablerte kunstnere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Dokument 8:112 S (2015–2016) Representantforslag om opprettelse av en kunstnerassistentordning. Stortinget vil i denne saken gi tilbakemelding til regjeringen på videre behandling av en slik ordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter opprettelse av en slik ordning og viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslår å øke bevilgningen med 8 mill. kroner til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket der det bevilges 4,0 mill. kroner til en kunstnerassistentordning.

Komiteen viser til at Sverige siden 1998 har hatt assistentstipendium for kunstnere, som er en god ordning for erfarings- og kompetanseoverføring mellom nyutdannede kunstnere og etablerte kunstnere. Ordningen vil kunne styrke både profesjonalitet og produktivitet.

Komiteen viser til verbalforslag nr. 33 i budsjettforliket i samråd med Venstre, blir bedt om å legge til rette for rettighetshavere som ønsker å utvikle kommersielle produkter knyttet til sine åndsverk. Komiteen viser til at det er en rekke opphavspersoner som har gjort stor kommersiell suksess både i Norge og i utlandet med sine kunstneriske åndsverk. Det er viktig å legge til rette for slik kommersialisering og økonomisk utnyttelse av kunstneriske åndsverk, både for apparatet rundt og for rettighetshaverne. At rettighetshavere kan ha kontroll på kommersialisering og økonomisk utnyttelse av åndsverk er viktig for å forsterke den kreative næringen i Norge. Komiteen viser til at regjeringen er i gang med en revisjon av åndsverksloven som skal legge bedre til rette for dette.

5.6 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Komiteen viser til at bevilgningene til bygg og offentlig rom, som tidligere ble gitt over kap. 320 Allmenne kulturformål og kap. 322 Visuell kunst, fra 2017 er samlet under kap. 322 Bygg og offentlig rom. Komiteen merker seg også de andre tekniske endringene under kapittelet.

Komiteen ser det som positivt at departementet anerkjenner viktigheten av at alle skal få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet.

Komiteen viser til at kapittelet omhandler den statlige virksomheten Kunst i offentlig rom (KORO), investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg, og driftstilskudd til flere mindre institusjoner og tiltak innenfor området arkitektur og offentlig rom.

Komiteen merker seg at tiltak til bygg, arkitektur og offentlig rom er preget av samhandling mellom flere ulike faggrupper og sektorer, både nasjonalt og internasjonalt.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at denne posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kunst i offentlig rom (KORO), samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid.

Post 50 Kunst i det offentlige rom

Komiteen viser til at denne posten skal dekke tilskuddsordninger KORO forvalter utover midler til kunstprosjekter i statlige nybygg. Komiteen merker seg at det skal bygges tre minnesmerker etter 22. juli-tragedien i 2011, to permanente og ett midlertidig, og at det kan påløpe ekstra kostnader grunnet usikker ferdigstillelse og søksmål mot staten.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteen viser til at denne posten skal dekke tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Komiteen mener det er viktig å satse på kunst over hele landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, registrerer at antallet gode, støtteberettigede byggeprosjekter innenfor kultursektoren langt overstiger de rammer Stortinget har til disposisjon for formålet. Flertallet vil berømme regjeringen for balansen mellom å løfte store, krevende prosjekter og å bidra til løsning av viktige byggeprosjekter rundt i landet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil imidlertid påpeke at det er noen byggeprosjekter der forutsetningene for tidligere planer er endret eller nye muligheter synliggjøres, og at det er behov for en avklaring av veien videre for å kunne drive utviklingsarbeid i virksomheten. Et eksempel på en slik situasjon er behovet for nye arealer ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng vise til denne regjeringens vellykkede inngripen i prosjektet Saemien Sijte, som gjennom bearbeidelse og endring av byggeprosjektet gis en realisering langt tidligere enn det som ellers ville vært mulig.

Komiteen ser de store behovene for rehabilitering og nybygg som kommer i årene fremover, behov som er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende arbeidsforhold, mulighet for videre utvikling, mulighet for å utføre samfunnsoppdraget, eller en arena for opprettholdelse av kvalitet og engasjement i et sterkt kulturliv. Nationaltheatret i Oslo, Den Nationale Scene i Bergen, visningslokaler ved Telemark Museum i Skien og nytt opera- og kulturhus i Kristiansund er eksempler på slike prosjekt. Komiteen ser behovet for en helhetlig gjennomgang av prosjektene med den hensikt å skape større forutsigbarhet og forventningsavklaring overfor søkerne.

Saemien Sijte

Komiteen viser til at arbeidet med prosjektering av Saemien Sijte er igangsatt, men ikke ferdigstilt. I 2016 ble det bevilget midler fra spillemidlene til kulturformål for å ferdigstille forprosjektet. Komiteen forutsetter at regjeringen følger fremdriften nøye.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, peker på at forprosjektet om kort tid vil være fullført og at en realisering av selve byggeprosjektet er en naturlig oppfølging av dette. Flertallet ser frem til at regjeringen melder tilbake til Stortinget om realiseringen av prosjektet på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ber om en sluttdato for forprosjektet fra Statsbygg og for ferdigstillelse av hele prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter videre at regjeringen følger opp prosjektet med bevilgning til byggestart senest i nasjonalbudsjettet for 2018.

Telemark museum

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Telemark Museums planer om nybygg i Skien. Telemark Museums nedslagsfelt dekker tre fjerdedeler av fylkets befolkning, men mangler et helårsåpent tilbud til befolkningen. Disse medlemmer vil vise til at nybygget skal inkludere utstillingsareal, publikumsfunksjoner, arkiv og verksted, som er et svar på samfunnsoppdraget museumssektoren er gitt av staten. Disse medlemmer vil videre vise til at det også mangler tilfredsstillende arbeidsforhold for de ansatte, på grunn av gamle, umoderne og uisolerte bygninger. Telemark Museum var tidlig ute med å følge opp konsolideringsoppdraget fra staten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 15 mill. kroner i oppstartsmidler til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at både kommune og fylke nå ser ut til å bevilge midler til prosjektet. Disse medlemmer ser det som naturlig at også staten bidrar i et slikt spleiselag og ber derfor departementet være i tett dialog med Telemark fylkeskommune og Skien kommune om realisering av prosjektet.

Post 74 Kulturbygg

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjetthøringene og bekymringen fra flere av aktørene om kutt i statlig støtte til regionale og lokale kulturbygg. Disse medlemmer viser til en forutsigbar støtteordning på 120 mill. kroner i perioden 2009–2013, og dagens støtte på i underkant av 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til den alvorlige arbeidsledighetssituasjonen på Sør-Vestlandet og har i finansinnstillingen foreslått å øke med 40 mill. kroner til søknadsbasert nybygg og rehabilitering av lokale og regionale kulturbygg.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, og foreslår følgende oppstartsbevilgninger: Beaivvas 5 mill. kroner, Opera og kulturhus Kristiansund 10 mill. kroner, Sentralbadet Bergen 10 mill. kroner, Nye Folkets Hus Sauda 5 mill. kroner, Maritimt Vitensenter Randaberg 5 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Statlige byggeprosjekter

Komiteen merker seg at gjeldende praksis er at det for nasjonale institusjoner, statlige etater og samiske prosjekter bygges via Statsbygg og at midler bevilges fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at det finnes sterke fagmiljøer i alle landets regioner som med sin regionale kunnskap og kjennskap vil kunne bidra med gode alternativ til Statsbyggs løsninger. Flertallet mener regjeringen i langt større grad bør se på disse alternativene når nye byggeprosjekter skal forberedes og realiseres. Større konkurranse om byggemetoder, arealløsninger og materialvalg vil kunne gi et langt bedre grunnlag for å gjøre de riktige valg både med hensyn til pris, miljøgevinst og velfungerende løsninger for brukerne.

5.7 Kap. 323 Musikk og scenekunst

Komiteen viser til at det fra 2017 foreslås å føre bevilgningen til musikk- og scenekunstformål under samme budsjettkapittel. Bevilgningene var tidligere fordelt på to budsjettkapitler: kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Scenekunstformål. Komiteen har merket seg at målene for 2017 er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike musikk- og scenekunstuttrykk.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Riksteatret har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger årlig på faste spillesteder over hele landet. Komiteen vil understreke behovet for et bredt samarbeid – formelt og uformelt – mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til regjeringens forslag.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Dansens hus, Den Norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien, Stiftelsen Musikkselskapet Harmonien, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen viser til at finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionene bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V, nr. 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til våre region- og landsdelsinstitusjoner og legger inn Scenekunst Østfold som nytt regionteater. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet legger inn 2 mill. kroner.

Disse medlemmer ser behovet for å gi statlig støtte til frie ensembler som ikke tilhører en institusjon. Disse medlemmer ønsker å gi en forutsigbarhet for drift til disse og viser til Arbeiderpartiets finansinnstilling hvor det foreslås: Stella Polaris 4 mill. kroner, Jo Strømgren Company 4 mill. kroner, Cirkus Xanti 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti merker seg bekymringen hos de aktører som er inne på ensemblestøtteordningen hos Kulturrådet og som gradvis får nedtrapping i sin statlige støtte. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvilken statlig støtte de i framtiden kan ha mulighet til å søke om.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen mener region- og distriktsoperaene gjennom et utstrakt samarbeid mellom profesjonelle og amatører er med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge. Komiteen merker seg at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene jf. forslag til vedtak V, nr. 2.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 2 mill. kroner til Opera Østfold. Flertallet forutsetter at tilskuddet skal nyttes til økt kunstnerisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innspill om økt støtte til operaproduksjon i hele landet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor det foreslås følgende: Opera Østfold 3 mill. kroner, Opera Rogaland 3 mill. kroner, Operaen i Kristiansund 3 mill. kroner, Bergen Nasjonale Opera 3 mill. kroner, Opera Nordfjord 2 mill. kroner, Opera Trøndelag 2 mill. kroner, OscarsborgOperaen 2 mill. kroner, Ringsakeroperaen 2 mill. kroner.

Komiteen mener at en snarlig realisering av planene om nytt opera- og kulturhus i Kristiansund vil være av stor betydning og ha store ringvirkninger på Nordmøre og i resten av Møre og Romsdal. Prosjektet vil generere stor aktivitet i anleggsperioden og muliggjøre etablering av nye kulturarbeidsplasser i et område av landet som er særlig hardt rammet av den økonomiske krisen i petroleumsbasert næringsliv.

Komiteen viser til at prosjektet vil være en unik arena og et kvalitetsløft for kulturlivet i hele regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kristiansund kommune i mars 2014 leverte en likelydende søknad til staten v/Kulturdepartementet og Møre og Romsdal fylkeskommune om medfinansiering av nytt opera- og kulturhus i Kristiansund. Byggeprosjektet hadde da en total kostnadsramme på 761,528 mill. kroner. I finansieringsplanen var det forutsatt at Kristiansund kommune som byggherre skulle finansiere 353,366 mill. kroner av kostnadsrammen, mens staten v/Kulturdepartementet og Møre og Romsdal fylkeskommune ble bedt om å finansiere likelydende beløp på 204,081 mill. kroner hver.

Disse medlemmer er kjent med at fylkestinget i Møre og Romsdal i april 2014 gjorde vedtak om å bevilge et årlig samlet tilskudd på 13,877 mill. kroner i 30 år som finansiering av et låneopptak på 204,081 mill. kroner for å finansiere nytt opera- og kulturhus i Kristiansund. Disse medlemmer er videre kjent med at fylkestinget i Møre og Romsdal i oktober 2016 fattet vedtak i sak om uttale til statsbudsjettet for 2017, der det blir påpekt at Operaen i Kristiansund har et sterkt behov for bedre forhold for aktører og publikum. I vedtaket blir det også understreket at en snarlig realisering av dette prosjektet vil være en vitamininnsprøyting for Nordmøre både i kraft av et kulturelt senter og viktige arbeidsplasser.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på musikk- og scenekunstfeltet. Bevilgningen er forslått økt som følge av at tilskudd til tiltak på scenekunstfeltet, som tidligere ble gitt under kap. 324 post 78, er overført til denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at støtteordningen Aktivitetsmidler for kor bidrar til å realisere konsertprosjekter der profesjonelle og amatører samarbeider. Disse medlemmer viser til rapporten «Syng ut», en evaluering av støtteordningen Aktivitetsmidler for kor utført av Oxford Research AS på oppdrag fra Kulturdepartementet og Norsk kulturråd i 2014, hvor det fremgår at store deler av korfeltet ikke opplever ordningen som åpen og tilgjengelig slik forutsetningen var da ordningen ble etablert. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at ordningen blir reelt tilgjengelig for alle kor uavhengig av organisasjonstilknytning for å sikre åpenhet og bredde i tilskuddene, og disse medlemmer vil derfor peke på paraplyorganisasjonen Norsk musikkråd som mulig ny forvalter av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innspill på høring fra Ung Kultur Møtes (UKM) som er Norges største kulturmønstring for ungdom. Disse medlemmer merker seg behovet for økte driftsmidler som vil komme hele landet til gode og et ønske om å satse mer på talent etter mønstringene. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet legger inn 10 mill. kroner til UKMs arbeid innen disse felt.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 2 mill. kroner til Dansearena Nord.

Skuespiller- og danseralliansen AS

Komiteen viser til at formålet til Skuespiller- og danseralliansen AS er å sikre de tilsatte dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold og oppdrag, samt legge til rette for ekstern sysselsetting og arbeide for kompetanseoppbygging og kunnskap om scenekunstens vilkår. Komiteen har merket seg at evalueringer har kunnet dokumentere svært positiv effekt av tiltaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 6,0 mill. kroner til Skuespiller- og dansealliansen. Flertallet legger til grunn at økningen skal gå til å øke antallet kunstnere i alliansen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 8 mill. kroner utover regjeringens forslag, for å kunne ansette enda flere skuespillere og dansere.

Operaen i Østfold

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til at Operaen i Østfold gjennom flere år har vært underfinansiert. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen med 3 mill. kroner for å rette opp i dette.

BIT Teatergarasjen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser videre til at det gjennom mange år har vært arbeidet aktivt for å utvikle Bergen som kulturby. Disse medlemmer viser til at BIT Teatergarasjen har vært uten fast bopel i ni år, siden 2008. Om to år står Carte Blanche også på gaten, uten muligheter for å produsere og vise forestillinger i hjembyen. Disse medlemmer mener dette er en alvorlig situasjon, ikke bare for kulturlivet i Bergen, men også nasjonalt.

Disse medlemmer viser til at kunstfeltet i Bergen preges av tverrkunstnerisk tenkning, med utstrakt samarbeid i alle retninger – mellom kunstartene og mellom store og små aktører. Det er denne samarbeidsånden som gjør Bergen til en interessant og aktiv kulturby. BIT Teatergarasjen er selve navet som gjør at dette går rundt. Scenekunsten er av natur tverrkunstnerisk, og står i nær kontakt med både billedkunsten og samtidige musikkuttrykk. Når BIT Teatergarasjen har dårlige arbeidsvilkår, rammer det alle kunstfelt i byen.

Disse medlemmer viser til at Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har tatt initiativ til å starte planlegging av hvordan Sentralbadet kan bli den nye scenekunstsentralen. For at dette skal kunne bli en realitet, må imidlertid staten på banen.

5.8 Kap. 325 Allmenne kulturformål

Komiteen merker seg at kapittelet er nyopprettet i 2017 og omfatter den statlige virksomheten Kulturtanken, forsknings- og utviklingsmidler, prosjekter på kulturområdet under Norges forskningsråd, kulturell og kreativ næring, norsk-russisk og annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene, bevilgninger til EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Nobels Fredssenter, gaveforsterkningsordningen, talentutvikling og ymse tiltak. Komiteen merker seg videre at målene for 2017 er å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike kunstuttrykk, støtte kulturforskning og talentutvikling, internasjonalt kultursamarbeid, kultur i nordområdene og vekst i kulturell og kreativ næring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, vil peke på og er glade for at det i budsjettforliket er vedtatt å reversere kutt i tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål på Utenriksdepartementets budsjett. Posten inneholder et bredt spekter av oppgaver, blant annet næringsutvikling og synliggjøring av norsk kultur. Målsettingen er blant annet å styrke norsk kulturlivs muligheter og kontaktflater internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett på Utenriksdepartementet hvor disse medlemmer øker bevilgningen med 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Den kulturelle spaserstokken ble lagt til fylkeskommunene og pengene flyttet til fylkeskommunenes rammetilskudd etter budsjettforliket i Stortinget for statsbudsjettet 2015. I 2016 lå også midlene i fylkeskommunenes rammetilskudd, fordelt etter samlet kostnadsnøkkel. Midlene er videreført i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettforslag for 2017.

Post 71 Kulturell og kreativ næring

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er viktig å utnytte potensialet i den kreative næringen slik at flere kunstnere får styrket mulighetene for egeninntjening og kan bidra til flere nye arbeidsplasser. Flertallet peker videre på at flere økonomiske ben å stå på er det Norge trenger i fremtiden. Flertallet er fornøyd med en helhetlig tilnærming der flere skal kunne leve av kunsten og kulturen de produserer, i tillegg til at det er en god offentlig finansiering av kunst og kultur. Flertallet støtter kreativ næringspakke på 70 mill. kroner. Flertallet mener det er viktig å bygge opp virkemiddel- og støtteapparatet rundt de utøvende og skapende kunstnerne i det frie feltet slik at mer norsk kunst og kultur når et større publikum.

Flertallet mener det er viktig å bygge videre på kompetanse som finnes regionalt over hele landet i den videre utviklingen av kulturell og kreativ næring. Flertallet mener det er riktig å etablere Kreativt Norge og med det bidra til å flytte oppgaver og stillinger fra Kulturrådet ut av Oslo. Kreativt Norge skal også bidra til å styrke regionale kompetansemiljøer over hele landet, ikke bare der kontoret skal etableres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet synes det er positivt at det foreslås å etablere et nytt kontor for satsing på kulturnæring utenfor Oslo, Kreativt Norge. Disse medlemmer viser til høring og innspill fra mange organisasjoner som fraråder å legge ut oppgaver som sekretariatet for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. Disse medlemmer synes det er unaturlig å se disse administrative oppgaver i sammenheng med det nye kontorets funksjon med tanke på å fremme vekst i kulturnæring i Norge og internasjonalt.

Post 78 Ymse faste tiltak

Protestfestivalen

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Protestfestivalen har eksistert årlig siden 2000. Arrangementet består av debatter, foredrag, samtaler, dokumentarfilmer, kunst, musikk, kafeteria og mye annet. Dette medlem viser til at festivalen tidligere mottok støtte fra Kulturrådet, men at de nå ikke anses å være innenfor Kulturrådets kriterier. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 0,3 mill. kroner til fortsatt drift av festivalen.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 300 000 kroner til Protestfestivalen i Kristiansand.

Melahuset

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket der det bevilges 2,0 mill. kroner til en økning i driftsbevilgningen til Melahuset for å videreføre tilsvarende bevilgning gjort i revidert nasjonalbudsjett for 2016. Flertallet viser til at Stiftelsen Horisont gjennom Melahuset og Melafestivalen gjør et svært viktig arbeid for å tilby en arena der minoriteter kan utøve sin kultur på egne premisser.

Den kulturelle grunnmur

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Enger-utvalgets anbefalinger om å styrke den kulturelle grunnmur. Disse medlemmer vil ta i bruk kulturelle ordninger som støtter opp under dette arbeid. Disse medlemmer mener at alle har like stort behov for og rett til kunstneriske og kulturelle opplevelser, i hele landet.

Disse medlemmer viser til at Den kulturelle spaserstokken var et viktig initiativ for å nå eldre mennesker og andre i samfunnet som ellers har liten eller ingen tilgang på gode kulturtilbud- og opplevelser. Videre viser disse medlemmer til at Kristelig Folkeparti og Venstre avviste regjeringens forslag om å avvikle tilbudet i 2015, og at ordningen ble foreslått videreført gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene i budsjettforliket. Det var liten tvil om at stortingsflertallet ønsket tilbudet videreført.

Svar på spørsmål til regjeringen (nr. 473) om status for ordningen etter innlemmelsen i rammetilskuddet, tilsier at det ikke er mulig å spore hvordan det har gått med kulturtilbudet som særlig ble gitt i omsorgstjenestene. Dette er etter disse medlemmers syn ikke godt nok.

I Prop. 1 S (2015–2016) for 2016 for Kommunal- og regionaldepartementet ble ordningen omtalt slik:

«Den kulturelle spaserstokken har som mål å styrke kulturtilbudet for omsorgstjenestens brukere. Ordningen ble videreført i 2015 gjennom en økning i fylkeskommunens inntekter med 30,8 mill. kroner, i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. Ordningen foreslås videreført i 2016, og midlene er prisjustert. Midlene bevilges som del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Fylkeskommunene står fritt til selv å vurdere hvordan de administrerer ordningen, uten krav om rapportering til departementet.»

Ordningen er ikke omtalt i 2017-budsjettet fordi det ikke er foreslått noen endringer (midlene er videreført innenfor rammen). Siden det ikke er krav om rapportering fra fylkeskommunene, kan vi ikke si noe om hvordan midlene er brukt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha Den kulturelle spaserstokken tilbake slik den var ment å fungere, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår 45,8 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer vil styrke Kulturtanken (Den kulturelle skolesekken). Disse medlemmer viser til dagens ordning som er en stor suksess både for elever og for kunstnere i hele landet. Disse medlemmer styrker ordningen med å innføre den på videregående nivå. Disse medlemmer ser dette i sammenheng med å gi alle rett til kunstnerisk og kulturell opplevelse. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 20 mill. kroner til ordningen.

Disse medlemmer vil at alle barn i barnehage skal få tilgang til kunst og kulturopplevelser. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil at alle ungdommer skal få tilgang til kunst og kulturopplevelser. Disse medlemmer viser til at kulturopplevelser kan være kostbart og medvirke til at mange unge utestenges fra kulturaktiviteter som kino, fotballkamper, teater og konserter. Disse medlemmer vil opprette en fornyet utgave av Kulturkort for ungdom gjennom applikasjon med stedlige tilbud i hele landet. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 30 mill. kroner til ordningen.

Disse medlemmer viser til ønsket om å gjøre Musikkutstyrsordningen sjangerfri. Disse medlemmer er opptatt av at ordningen kommer hele landet og alle sjangre til gode. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Prop.1 S (2016–2017) der regjeringen foreslår å kutte støtten til Norsk kulturforum. Disse medlemmer er opptatt av at forumet er en viktig faginstans for kommunene og gir tilbud om kompetansehevende kurs og opplæring. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte den statlige støtten. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 1 mill. kroner til forumet.

Disse medlemmer viser til Prop.1 S (2016–2017) der regjeringen foreslår å kutte støtten til Norsk publikumsutvikling. Disse medlemmer er opptatt av at denne organisasjon driver kompetansehevende tiltak for kulturfeltet. Disse medlemmer ønsker ikke å kutte den statlige støtten. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår 1,5 mill. kroner til organisasjonen.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår 0,3 mill. kroner til Litteraturhuset i Skien og 0,2 mill. kroner til Poesiparken i Larvik.

Sound of Happiness

Komiteen viser til at Sound of Happiness er et kompetansesenter med formål å drive opplæring av utviklingshemmede innenfor områdene musikk, sang og andre former for kunstneriske og kulturelle uttrykk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 0,5 mill. kroner til stiftelsen Sound of Happiness i Kristiansand.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 0,5 mill. kroner til dette viktige arbeidet.

Leveld Kunstnartun

Komiteen viser til at Leveld Kunstnartun er et arbeidssted der utøvende kunstnere, kulturarbeidere og kunstfagfolk kan arbeide i kortere eller lengre perioder, og der utøvere med ulik bakgrunn kan arbeide på tvers av sjangre. Leveld Kunstnartun tilbyr et bygdenært og stille sted, der naturen, årstidene og lyset gir inspirasjon og gode rammevilkår. Bygd på dette innholdet ønsker Leveld Kunstnartun å bli et lærested som kan tilby kurs og undervisning. I tillegg legger også Leveld Kunstnartun vekt på formidling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges 400 000 kroner til Leveld Kunstnartun.

Post 85 Gaveforsterkningsordning

Komiteen merker seg at gaveforsterkningsordningen foreslås økt med 6,2 mill. kroner i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at gaveforsterkningsordningen regjeringen lanserte i 2014, opptrappet i 2015 og 2016 og utvidet til å gjelde flere tilskuddsmottakere, har vært en suksess som blir ytterligere styrket i neste års budsjett. Gaveforsterkningsordningen stimulerer til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver, og flertallet stiller seg positiv til at regjeringen gir kulturlivet flere økonomiske ben å stå på og stimulerer til en bredere finansiering av kulturen og frivilligheten gjennom slike ordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til ordningen med gaveforsterkning. Disse medlemmer viser til at denne ordningen treffer uten å måle kunstnerisk kvalitet, geografiske tildelinger og heller ikke etter prinsippet om en rettferdig fordeling av statlige kroner. Disse medlemmer støtter ikke ordningen der private aktører styrer hvor de statlige kroner skal gå til deler av kulturlivet, og er bekymret for utviklingen som viser enorme forskjeller på hvor i landet ordningen treffer.

Post 88 Talentutvikling

Komiteen merker seg at posten for talentutvikling gjennom Talent Norge AS foreslås økt med 5 mill. kroner i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil trekke frem at regjeringen fortsetter sin satsing på Talent Norge, hvor privat og statlig kapital tilfører viktige bidrag til talentsatsingen i norsk kulturliv. Flertallet merker seg at Talent Norge for hver statlige krone har fått inn 3 kroner til kulturfeltet. Flertallet mener det er imponerende at Talent Norge på 1½ år har satt i gang 12 talentutviklingsprogram innen alle kunstsjangre og etablert 1 200 talentutviklingsplasser over 4 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at en sterk offentlig satsing på kultur over hele landet, med økt tilgjengelighet og bredde for barn og unge, er den viktigste investeringen i talentutvikling. Disse medlemmer viser til talentordningen Talent Norge AS som ble etablert i 2015. Disse medlemmer viser til selskapet som pr. i dag i all hovedsak knytter til seg talent innen få sjangre. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag om at bl.a. UKM innenfor sin ramme gir rom for stipend og støtte til å jobbe videre for talent i alle kunsteristiske sjangre. Disse medlemmer påpeker at nasjonale, regionale og lokale institusjoner i hele landet jobber godt med å fremme nye talent. Disse medlemmer er godt kjent med utfordringen de samme organisasjonene har for å løse ut tilskudd som nettopp treffer deres arbeid med talentsatsing. Disse medlemmer vil berømme dette arbeidet og ser verdien av at nye talent får utøve sin kunst i etablerte og profesjonelle miljø som våre institusjoner er. Disse medlemmer viser til sitt arbeid med å heve levekår for kunstnere tidlig i sin karriere og vil se på muligheter for ordninger som kan treffe unge talent som knyttes til institusjoner i deres talentprogram.

5.9 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Komiteen slutter seg til de overordnede målene for 2017, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet. Komiteen er opptatt av at flere skal få mulighet til å gjøre seg kjent med poesi og litteratur. Det er, slik komiteen ser det, viktig at dette gjøres mer tilgjengelig og synlig for alle. Komiteen er kjent med at det finnes gode tiltak rundt om i landet som bidrar til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve regjeringens satsing på folkebibliotekene som et viktig grep for å øke mulighetene for det lokale kulturelle engasjementet i hele landet. Flertallet vil særlig understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet.

Flertallet viser til regjeringens nasjonale bibliotekstrategi (2015–2018), hvor fellestjenester styrkes og utvikles for å frigjøre lokale bibliotekressurser, mens en ny modell for utviklingsmidlene skal utvikle bibliotekene som debatt- og litteraturhus. Videre skal flere e-bøker og mer digitalt innhold gjøres tilgjengelig i folkebibliotekene.

Flertallet peker på at regjeringen vil bidra til at folkebibliotekene blir kulturarenaer for fremtiden, og strategien følger opp økningen i statens utviklingsmidler, som er regjeringens bidrag til å stimulere det fremtidsrettede arbeidet som allerede gjøres i hele landet. Bibliotekene er av våre best likte og mest brukte kulturinstitusjoner. Flertallet mener derfor det er viktig med pulserende bibliotek som sprer informasjon, kunnskap og kulturarv, samtidig som de skal være arenaer for samtale, refleksjon og dannelse som er tilgjengelige for alle.

Flertallet viser til at kommunene og bibliotekene selv har hovedansvaret for utviklingen av folkebibliotekene, og at mange kommuner har tatt ansvar for dette gjennom satsing på fornyelse og utvikling, samt investering i tjenlige lokaliteter. Bibliotekstrategien tydeliggjør hvordan staten konkret vil bidra til å utvikle bibliotekene.

Komiteen viser til at biblioteket er den mest populære offentlige institusjonen, og at Norsk bibliotekforening viser til at det totale besøkstallet økte til 22,4 millioner i 2015. Antall arrangement i folkebibliotekene økte også til 22 000. Komiteen vil understreke bibliotekenes rolle som demokratifremmende møteplasser, arena for offentlig samtale og debatt, og at de i tillegg er viktige institusjoner for integrering, livslang læring og bedre leseevne.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

Komiteen merker seg at tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift som forvaltes av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, foreslås videreført på samme nivå som 2016.

Komiteen peker på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, og Språkrådet må arbeide for at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv.

Komiteen vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Komiteen vil videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til at posten gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer, særlig knyttet til oppgraderinger og utskiftinger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin. Komiteen viser til regjeringens forslag og støtter dette.

Post 55 Forfatterhonorar

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til utredningen om kunstnerøkonomi, og finansinnstillingen fra Arbeiderpartiet som foreslår å styrke forfatterhonorar med 15 mill. kroner.

Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteen viser til at det fra denne posten gis tilskudd til språkorganisasjoner og -tiltak. Komiteen har merket seg at det foreslås å styrke Språkrådet som språkpolitisk og språkfaglig forvaltningsorgan. Fra og med 2017 foreslås det derfor at Språkrådet forvalter bevilgningen på denne posten og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene etter en faglig vurdering.

Komiteen viser til at det norske språk er identitetsskapende og felleseie. Samtidig utfordres det i stadig større grad av ulike internasjonaliseringstrender.

Komiteen mener at Stortinget fortsatt skal ha hånd om bevilgningene knyttet til tiltak og organisasjoner, og vil derfor ikke støtte regjeringens forslag til ny forvaltning av midlene.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen å sørge for at Stortinget fortsatt skal ha hånd om bevilgningene knyttet til språkpolitiske tiltak og språkorganisasjoner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket der det på denne posten til sammen er bevilget 1,3 mill. kroner til ulike tiltak for å fremme nynorsk. Flertallet viser til at budsjettforliket innebærer en økning i tilskuddene til Nynorsk pressekontor med 0,5 mill. kroner, til Nynorsk avissenter med 0,5 mill. kroner og til Landssamanslutninga for nynorskkommunar med 0,3 mill. kroner. Flertallet understreker Norges ansvar for å ta vare på det språklige mangfoldet, og mener det er særdeles viktig å sørge for at nynorsk er et aktivt og synlig bruksspråk i mediebildet og i de kommunene der nynorsk er hovedmål for store eller mindre deler av befolkningen. Lokalaviser er store nynorske tekstprodusenter, og gode nynorskjournalister er viktige både for journalistikken og for at innbyggerne skal få mulighet til å møte nynorsk i hverdagen. Flertallet framhever også tiltak som gjør moderne nynorsk synlig for barn og ungdom i skoler og barnehager.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteen viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Komiteen viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteen viser til at arbeidet med Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB), etter oppdaterte planer og private finansieringstilsagn fra en rekke private bidragsytere, nå ligger an til at verket kan publiseres som gratis, digital ordbok på Internett i 2017.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke med 4 mill. kroner til forfattersentrum.

Litteraturhuset i Skien

Komiteen viser til at Litteraturhuset i Skien, i motsetning til de tre andre litteraturhusene, ikke mottar støtte over statsbudsjettet. Komiteen viser til at forskjellen er at de ikke drifter eget hus, de leier lokaler på Ibsenhuset, og arrangementene er i samarbeid med folkebiblioteket som er i samme bygg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 0,3 mill. kroner til statlig tilskudd til dette.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det vedtas å bevilge 0,3 mill. kroner til Litteraturhuset i Skien.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteen viser til at posten gjelder tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak. Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter den endelige fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering.

5.10 Kap. 328 Museums- og visuell kunst

Komiteen viser til at kapittelet omhandler tilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket, tiltak på museums- og kulturvernområdet, samt tiltak til flere institusjoner og formidling av visuell kunst.

Komiteen viser til departementets mål om at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, fremme kunstnerisk utvikling, samt bevare og formidle vår kulturarv. Komiteen mener det er viktig å sikre et tilbud av visuell kunst til flest mulig innbyggere. Komiteen ønsker at den norske kunstscenen skal være et mangfold av kunstutrykk spredt over hele Norge.

Komiteen anser museene som viktige aktører når det kommer til arbeidet med å ta vare på og spre vår kulturarv. Museene sørger for et samarbeid mellom fagfolk, frivillige og myndigheter.

Komiteen mener det er viktig at museene selv definerer mål for sin virksomhet og styrer etter dette.

Komiteen viser til at Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) forvalter og formidler kunnskap knyttet til Olav Haraldsson / Olav den hellige. I 2030 er det tusen år siden Olavs fall på Stiklestad. Slaget fikk vidtfavnende konsekvenser for det norske samfunnet.

Årene frem mot jubileet må derfor være et samlet nasjonalt løft som utvikler ny kunnskap og skaper refleksjonsgrunnlag for en bred samfunnsdialog knyttet til hva Norge har vært, er og skal være. Dette arbeidet må inkludere samhandling med relevante aktører og miljø både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Særlig sentralt vil samarbeidet mellom Stiklestad og miljøene i Trondheim være. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har et særskilt ansvar for forberedelsene til det forestående jubileet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener derfor at Stiklestad Nasjonale Kultursenter må gis mulighet til å starte et koordinerende arbeid og til å videreutvikle framtidsrettet formidling basert på kjernehistorien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillinger der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til Stiklestad Nasjonale Kultursenter med 1 mill. kroner.

Komiteen mener det er positivt at det er satt av midler til oppgradering og oppussing på Sør-Vestlandet der arbeidsledigheten er ekstra stor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti vil likevel minne at også andre deler av landet trenger slik oppgradering, og at det ville være fornuftig å lage en plan for dette.

Disse medlemmer viser til at også i budsjettet for 2017 er det minimal økning i midler til museumsdrift, og er lavere enn lønns- og prisstigningen. Disse medlemmer mener det er grunn til å være oppmerksom på de utfordringene museumsdriften kan få med bakgrunn i dette. Disse medlemmer viser til det fortsatt store behovet for økte ressurser til bygningsvernet, og spesielt til museer med ansvar for store kulturverdier i fredede kulturmiljø.

Disse medlemmer merker seg at det nå er 51 pst. av nettsidene til museene som følger Web Accessibility Initiative (WAI), som er standard for universelt tilgjengelige nettsteder, og at dette har økt fra 43 pst. fra forrige år. Det er slik disse medlemmer ser det, fremdeles viktig å innføre dette, slik at flest mulig kan delta og følge med.

Disse medlemmer merker seg at det er en økning i planer for sikring, noe som er positivt, men det er fremdeles kun 63 pst. som har vedtatte planer. Dette arbeidet er det viktig at fortsetter, og disse medlemmer mener det er grunn til å øke kompetanse og bevissthet ytterligere. Det er slik disse medlemmer ser det positivt at Norsk kulturråd nå har et prosjekt for sikring og risiko- og sårbarhetsanalyse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Nordisk Bibelmuseum som er en stiftelse som forvalter Nordens største private bibelsamling, og som er den desidert største (med mer enn 2 000 bibler) i Norden og inneholder en rekke meget verdifulle verk, blant annet Nordens første samiske bibel fra 1811. Samlingen inneholder også de fire eldste biblene i Norden: Gustav Wasas bibel fra 1541, Christian den tredjes bibel fra 1550, Fredrik den andres bibel fra 1589 og Christian den fjerdes bibel fra 1633. Disse medlemmer viser til at Nordisk Bibelmuseum ønsker et privat-offentlig samarbeid om driften av et nordisk bibelmuseum lokalisert i Oslo, dette for å gjøre samlingen tilgjengelig for allmennheten. Bibelen er en viktig del av vår kulturhistorie og har betydd mye for utvikling av språk, verdier, samfunnet og vår lovgivning. Disse medlemmer ber regjeringen legge til rette for et privat-offentlig samarbeid slik at et nordisk bibelmuseum kan bli etablert.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen viser til at denne posten gjelder ordinære driftstilskudd til museer i det nasjonale museumsnettverket. I 2016 er det 65 enheter i nettverket. Komiteen mener det er viktig at fylkeskommuner, kommuner og andre som nyter godt av museenes kompetanse og andre tjenester, også har et ansvar for å være med på å finansiere disse.

Komiteen er positiv til at en særlig tiltakspakke mot ledighet er med i statsbudsjettet og at det settes av 10 mill. kroner til restaurering, vedlikehold og istandsetting av museer i Rogaland og Hordaland. Komiteen merker seg at museene i Sør-Trøndelag har et høyt besøkstall og at tilskuddet styrkes.

Komiteen ser at innlån av kunst fra utlandet kan bidra til et større kunstnerisk mangfold og bedre publikumsopplevelser. Komiteen ser derfor viktigheten av å ha gode ordninger for forsikringsansvar når det kommer til innlån av kunst. Komiteen ser at denne ordningen gir norske museer og gallerier muligheten til å vise kunst av svært høy kvalitet. Komiteen viser til at Norsk kulturråd har ansvar for denne ordningen og at det aldri har vært fremmet krav om utbetalinger fra ordningen siden den ble etablert i 1985.

Komiteen mener det er gledelig at mange benytter seg av museene i Norge. De museene som fikk tilskudd over Kulturdepartementets budsjett, hadde i 2015 6,7 millioner besøkende. Dette viser en positiv trend for museer under Kulturdepartementet.

Komiteen ser den stadige utviklingen innen teknologi og hvordan dette kan supplere de tradisjonelle museene. Komiteen anerkjenner at en omfattende digitalisering av museene er nødvendig for å gjøre samlingene mer tilgjengelige og sikre en mer effektiv forvaltning av samlingene.

Komiteen anerkjenner museenes viktige rolle som en arena for kunnskapsformidling i samarbeid med forskningsmiljøer, og viser til de mange åpne møter, seminarer og foredrag som avholdes på museene.

Komiteen merker seg at det går sakte med tilpassing av universell utforming, men er kjent med at dette ofte skyldes gamle bygg med store utfordringer og kostnader.

Nynorsk kultursenter, Vinje

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket der det er 1,2 mill. kroner til prosjektoppstart for Vinje-senteret for dikting og journalistikk, et nasjonalt senter som er knyttet til dikteren Aasmund Olavsson Vinje og som er opprettet i et samarbeid mellom Vinje kommune og Stiftinga Nynorsk kultursentrum, som fra før driver Ivar Aasen-tunet i Ørsta og Olav H. Hauge-senteret i Ulvik.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter opp under arbeidet Telemark fylkeskommune har igangsatt med opprettelse av Vinje-senteret.

Ruija kvenmuseet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket der det bevilges 3,5 mill. kroner til nødvendige bygningsmessige tilpassinger og ny utstilling for Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Flertallet viser til at Ruija kvenmuseum er ansvarsmuseum for kvensk/norskfinsk historie og kultur, og at det i nærmere 20 år har blitt arbeidet for å gi museet et godt tilpasset, tilgjengelig og innholdsrikt bygg. Det gamle NRK-bygget i kommunen er nå klart til bruk, og det er tverrpolitisk enighet om tiltaket lokalt og på fylkesnivå.

Norsk Vassdrags- og Industristadmuseum, Odda

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket der det bevilges 3,0 mill. kroner til Norsk Vassdrags- og Industristadmuseum (NVIM) i Tyssedal i Odda. Flertallet påpeker at museet er hovedsamarbeidspart i NVEs museumsordning, med nasjonalt ansvar for tema vann og vassdrag som kraftkilde, vassdragsvern og konsesjonsbehandling. Tyssedal kraftanlegg er et nasjonalt kulturminne, og museets fokus på fornybar energi gjør NVIM til en viktig kunnskapsbank og diskusjonsarena i det grønne skiftet. Flertallet legger til grunn at 2,5 mill. kroner går til styrking av driftstilskuddet, mens 0,5 mill. kroner går til å gjøre Senter for industriarkiv (SINDARK) til del av museet.

Maihaugen scene

Komiteen viser til at Maihaugsalen har vært i drift i 23 år og fungerer som regional kulturscene for Lillehammer-området. Det tekniske styresystemet for salen er utdatert og er ikke lenger mulig å vedlikeholde/oppgradere. Det må investeres i nytt styresystem for sceneteknikken. Komiteen har merket seg at salen er viktig og brukes av mange, blant annet Norsk Litteraturfestival, Riksteatret, Teater Innlandet og kommersielle arrangører som leier Maihaugsalen hvert år. Hvert år selges det ca. 40 000 billetter til ulike arrangement i salen, en betydningsfull arena for mange. Komiteen mener scenen må oppgraderes.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det vedtas å bevilge 6,0 mill. kroner til rehabilitering av Maihaugen scene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 6 mill. kroner for å bidra til dette.

Aust-Agder Museum og Arkiv

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at konsolideringsprosessen i stor grad har blitt gjennomført i Aust-Agder, med unntak av Næs Jernverksmuseum. I prosessen ble det argumentert med at dette var en forutsetning for økt ramme til museumssektoren i fylket, noe som imidlertid ikke har blitt fulgt opp fra statlige myndigheters side. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å fullfinansiere konsolideringsprosessen gjennom å bevilge 5 mill. kroner til Aust-Agder Museum og Arkiv (AAMA).

Handlingsplan mot antisemittisme Jødisk museum i Oslo og Trondheim

Komiteen viser til at det gjennom flere år har blitt arbeidet for å få på plass en handlingsplan mot antisemittisme, og at handlingsplanen ble lagt fram av regjeringen i oktober 2016. Komiteen ønsker å styrke arbeidet mot antisemittisme ytterligere og viser til arbeidet som drives ved Jødisk Museum i Oslo og Trondheim.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge henholdsvis 0,8 mill. kroner til Jødisk Museum i Oslo, 0,8 mill. kroner til Jødisk Museum i Trondheim og 0,4 mill. kroner til Jødisk kulturfestival i Oslo.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det bevilges kroner 600 000 til hvert av de to jødiske museene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen satser på gaver og sponsorinntekter for å bedre museenes inntekter. Disse medlemmer er skeptiske til gaveforsterkningsordningen, da det er uforutsigbart og tilfeldig hvem som får. Disse medlemmer ser behovet for å øke den statlige støtten til Telemark Museum med 9 mill. kroner for helårsdrift, Anno museum med 10 mill. kroner, Skogfinsk museum med 2 mill. kroner, Barnemuseum på Finnsnes med 5 mill. kroner, Kvensk museum i Vadsø med 2 mill. kroner, Kaupang formidlingssenter i Vestfold med 4 mill. kroner, Lillehammer kunstmuseum med 1 mill. kroner, Kongsgården på Avaldsnes med 4 mill. kroner og Stiklestad Nasjonale Senter med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjaldt nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Prosjektet «Isfronten» er tenkt etablert i Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon, et militært anlegg fra den kalde krigen som kan gi en helt troverdig opplevelse, siden anlegget er bygd som et svar på de forsvarsmessige utfordringene vi så i denne tidsperioden. Disse medlemmer ser at prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie, og ber departementet bidra slik at prosjektorganisasjonen kan videreføres, fram til rammebetingelsene for en slik etablering er avklart. Disse medlemmer vil videre påpeke at Norsk Luftfartsmuseum har et stort ansvar for å innhente informasjon fra tidsvitner, og mener det haster med å få innsamlet informasjon fra de gjenlevende. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere om det er behov for tiltak som kan bidra til at innsamling av kunnskap fra tidsvitnene kan iverksettes raskere.

Fortidsminneforeningen

Komiteen mener det er grunn til å berømme de over 230 000 frivillige som jobber for å bevare kulturarven vår, alt fra stavkirker til lokalhistorie. Komiteen er kjent med at mye av arbeidet gjøres i samarbeid med museer, historielag og internasjonale nettverk, men har merket seg at det er lite offentlig støtte til driften av organisasjonene. Komiteen mener det bør sees på bedre løsninger i samarbeid med organisasjonene for å ivareta vår felles kulturarv på en god måte.

Komiteen vil peke på det viktige ansvaret Fortidsminneforeningen tar på seg med formidling, museumsdrift og ivaretakelse av 39 kulturhistoriske eiendommer og mange gjenstander.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at Fortidsminneforeningen må få forutsigbarhet i sin statlige støtte til drift.

Komiteen minner igjen på det fragmenterte feltet kulturminnevern er, der Kulturdepartementet har ansvar for «løse» og immaterielle kulturminner, mens Klima- og miljødepartementet har ansvar for faste kulturminner, noe komiteen ser det er vanskelig å forholde seg til. Komiteen mener fortsatt det er viktig å ha et bedre samarbeid mellom departementene i dette, dersom det ikke skal samles i ett.

Komiteen vil nok en gang minne fylkeskommunene på det store ansvaret de har som regional kulturminneforvalter, noe som har stor betydning for kulturminnepolitikken og forvaltningen av denne. Komiteen mener det er viktig at kommunene følger opp med egne kulturminneplaner og følger opp arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer i egen kommune.

Komiteen viser til at Fortidsminneforeningen gjennom mange år har drevet et viktig frivillig arbeid for å bevare noen av våre viktigste «kulturelle arvesmykker».

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner i driftsstøtte som museum til Fortidsminneforeningen for å kunne profesjonalisere deler av virksomheten. Gjennom driftsstøtte vil de blant annet kunne styrke formidlingsarbeidet, vedlikehold og istandsetting, gjenstandsforvaltning og forskningsvirksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket der det er bevilget 5,0 mill. kroner til museumsdrift og formidlingsarbeid knyttet opp til Fortidsminneforeningens bygninger.

5.11 Kap. 329 Arkivformål, jf. kap. 3329

Komiteen viser til at kapittelet omhandler bevilgningene til den statlige virksomheten Arkivverket. I tillegg inngår også tilskudd til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Stiftelsen Asta og VID historiske arkiv.

Komiteen viser til det overordnede målet om å samle inn, dokumentere, bevare og formidle vår kulturarv. Komiteen anerkjenner Arkivverkets viktige samfunnsoppdrag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten skal dekke lønns- og driftskostnader for Arkivverket. Norsk lokalhistorisk institutt blir fra 1. januar 2017 innlemmet i Nasjonalbiblioteket. Komiteen merker seg at med bakgrunn i dette blir posten redusert med 6,9 mill. kroner, men med en tilsvarende økning i kap. 326 post 1.

Komiteen registrerer at departementet ser Arkivverkets viktige samfunnsfunksjon og at de foreslår å øke bevilgningene med 5 mill. kroner for å styrke Arkivverkets lovpålagte oppgaver knyttet til tilsyn og mottak av arkivmateriale.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til det positive samarbeidet som arkivaktører fra privat og offentlig sektor gjør når det gjelder utvikling i prosjektet Samla samfunnsdokumentasjon for å sikre dokumentasjon fra alle viktige områder i samfunnet. Disse medlemmer merker seg at det er spesiel satsing når det gjelder kommunalt arkiv, privatarkiv og arkiv i elektronisk forvaltning.

Det er slik disse medlemmer ser det, fremdeles store utfordringer når det gjelder digitalt skapte dokumenter, og merker seg at det er et stort etterslep av leveringspliktig materiell. Disse medlemmer er også bekymret for bevaringen av privatarkiv, men merker seg at Riksantikvaren har en strategi, og mener det er viktig at denne følges opp.

Disse medlemmer viser til at det blir en økt magasinkapasitet, og et nytt arkivmagasin i Mo i Rana kan bidra til å bedre bevaringen.

Disse medlemmer merker seg at arkivforskriften revideres i 2016, men mener fremdeles at loven ikke er oppdatert.

Disse medlemmer viser til at arkivloven er fra 1999 og er laget før digitalisering og bruk av data, og loven har av den grunn flere mangler. Disse medlemmer mener derfor at loven nå bør revideres, og at dette arbeidet nå settes i gang.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det igangsettes en revidering av arkivloven av 1999.»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at denne posten skal dekke utgiftene som er forbundet med Arkivverkets oppdragsvirksomhet. Komiteen merker seg at bevilgninger kun kan benyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter fra oppdragsvirksomheten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at utredningsarbeidet som har vært foretatt viser en betydelig innsparing i investeringskostnadene til arkivprosjektet ved å gjennomføre en modell med nybygg for et digitaliseringsanlegg for norsk helsearkiv på Tynset, og et depot for bevaring av eldre og avsluttede papirbaserte arkiv samlokalisert med Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er positivt at arbeidet med opprettelse av Norsk helsearkiv på Tynset nå kommer i gang etter lang tids usikkerhet skapt av regjeringen Solberg. Det er hele tre år siden regjeringen Stoltenberg II foreslo oppstartbevilgning for å iverksette prosjektet.

Disse medlemmer mener det er viktig at Statsbygg nå får ansvaret for prosjektet, og at staten skal eie og drifte dette, slik forutsetningen var i de opprinnelige planene. Det er betryggende at regjeringen går bort fra sitt tidligere forslag om en såkalt OPS-løsning hvor staten bare skal leie et privat bygg.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å realisere Norsk helsearkiv har vært støttet av en bred allianse av politikere, lokalt næringsliv og fagpersoner innen både arkiv og medisin. Disse medlemmer viser til at Tynset kommune har lagt ned mye arbeid med reguleringsplaner, eiendomsovertakelser og vegsystemer knyttet til etableringen, totalt ca. 40 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen mangler faglige grunner til å splitte opp den helhetlige arkivsatsingen hvor papirjournalene også skulle oppbevares på Tynset, slik regjeringen Stoltenberg II opprinnelig la opp til. Disse medlemmer mener en fullstendig arkivløsning som inkluderer oppbevaring av papirjournalene på Tynset, er det som best oppfyller helsearkivets faglige formål.

Disse medlemmer viser til at Statsbygg nå er i gang med å planlegge og klargjøre for byggestart på Tynset. Norsk helsearkivs oppdrag med trygg oppbevaring av befolkningens pasientjournaler vil stille høye krav til sikkerhet for deler av bygget. Et slikt bygg stiller derfor også ekstra krav til ressurser. Disse medlemmer peker på at det vil kunne by på utfordringer å realisere et godt prosjekt innenfor den øvre kostnadsgrensen for prosjektet på 230 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Norsk helsearkiv er en institusjon som skal bygges med et svært langsiktig formål. Statsbygg må ha rammer for prosjektet som gjør det mulig å oppfylle statens egne krav og mål for klimatilpassede løsninger spesielt med tanke på materialvalg.

Disse medlemmer ber derfor regjeringen vurdere å øke Statsbyggs ramme for prosjektet og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i revidert budsjett 2017.

Disse medlemmer forventer at arbeidet med etablering av hele organisasjonen til Norsk helsearkiv på Tynset fortsetter som opprinnelig planlagt. Dette inkluderer digital lagring og digitaliseringsanlegg for både Norsk helsearkiv og Arkivverkets materiale.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til det viktige arbeidet som foreningen Slekt og Data gjør ved å bidra til økt kunnskap om egen slekt og nær historie, og på den måten ta vare på den immaterielle kulturarven. Heller ikke denne foreningen, som flere andre kulturvernforeninger, har støtte eller tilskudd, men er basert på frivillig innsats. Komiteen er kjent med at flere lag og foreninger melder om utfordringer med å rekruttere nye medlemmer, og at det kan være grunn til bekymring for at kunnskap kan gå tapt dersom ildsjeler slutter. Komiteen vil vise til at dette spesielt gjelder historielag og lokalarkiv som tar vare på viktig dokumentasjon for ettertiden.

5.12 Kap. 334 Film- og medieformål, jf. kap. 3334

Komiteen viser til at kapittelet omfatter driftstilskudd til de statlige virksomhetene Medietilsynet og Norsk filminstitutt (NFI). Kapittelet omfatter også tilskudd til audiovisuelle produksjoner, filmformidling og tilgjengeliggjøring, regional filmsatsing og andre tiltak på filmområdet. Komiteen viser videre til at regjeringens overordnede mål for bevilgningene til filmformål er å legge til rette for:

  • Et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet.

  • God formidling og tilgjengeliggjøring for publikum.

  • Solid publikumsoppslutning.

  • En profesjonell filmbransje med sunn økonomi.

Komiteen viser videre til at post 51 avvikles som følge av at avtalen mellom Kulturdepartementet og TV 2 AS, som fastsetter at selskapet skal betale et årlig vederlag til audiovisuelle produksjoner, opphører 31. desember 2016.

Komiteen viser til at regjeringen i Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst, varslet at forslag om å utvide tekstekravene til å gjelde hele døgnet og på alle plattformer ville bli sendt på høring. Komiteen etterlyser oppfølging av dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Meld. St. 38 (2014–2015) hvor regjeringen blant annet konkluderte med at det bør stilles krav om at direktesendte riksdekkende TV-program bør tekstes hele døgnet, med forbehold om at dette er teknisk og praktisk mulig. Det ble videre også konkludert med at program som har vært tekstet på TV, også skal gjøres tilgjengelige med teksting når programmet blir lagt ut som audiovisuell bestillingstjeneste. Flertallet ser frem til at regjeringen i forbindelse med en revisjon av kringkastingsloven vil fremme forslag om endringer i tråd med ovennevnte, samt øvrige krav til universell utforming av NRKs allmennkringkastingsinnhold.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Medietilsynet og Norsk filminstitutt (NFI). Videre finansierer bevilgningen nasjonale eksperter til Kreativt Europa, jf. kap. 325 post 75. Enkelte utredningsoppgaver og utvalg mv. innenfor programkategori 08.30 kan også dekkes over denne posten. Komiteen viser til at bevilgningen på posten er foreslått økt med 12,3 mill. kroner som følge av innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse, og også at det er innarbeidet en reduksjon på 4 mill. kroner som følge av at Norsk filminstitutt i 2016 fikk en engangsbevilgning til å etablere nye tilskuddsordninger, samt etablere en filial i Bergen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt og Medietilsynet.

Post 50 Filmfondet

Komiteen viser til at utgifter under denne posten omfatter de statlige tilskuddsordningene til produksjon og formidling av audiovisuelle verk. Ordningene forvaltes av Norsk filminstitutt i henhold til gjeldende forskrifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker en sterkere satsing på norsk film og norske tv-serier, samt norske filmaktører, enn regjeringen legger opp til. Med regjeringens forslag opplever norsk film et reelt kutt. Det står ikke i forhold til regjeringens lovnader om at insentivordningen ikke skal gå på bekostning av norsk film (Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk).

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner, noe som etter disse medlemmers syn vil kunne gi rom for økt produksjonstilskudd, økte coproduksjonsmidler, insentiv for etterproduksjon i Norge, økt støtte til filmfestivaler, samt teksting av dubbede filmer. Disse medlemmer vil presisere at cinematek utenfor Oslo må sikres driftsmidler. Disse medlemmer har merket seg bekymringen som kommer til uttrykk gjennom høringsuttalelsene fra 86 kinoer til utkastene til ny forskrift og underforskrift om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk, der alle kinoene viste bekymring for manglende støtte til å sikre videre kompetanse og drift av Film & Kino og mulighetene for en desentralisert kinostruktur også i fremtiden. Disse medlemmer ber regjeringen ta initiativ til dialog med berørte parter for å sikre en fortsatt desentralisert kinostruktur, kompetanse og drift av Film & Kino, lokale film- og kinotiltak, drift av Filmfestivalen i Haugesund samt tilskudd til New Nordic Films. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere øremerking av midler for å sikre dette. Disse medlemmer etterlyser videre en tilbakemelding fra regjeringen på hvordan man skal sikre Bygdekinoen for fremtiden, slik Stortinget ba om i filmforliket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til ny forskrift fra Norsk filminstitutt (NFI) fra oktober 2016. Her er blant annet hensynet til en desentralisert kinostruktur eksplisitt omtalt. Etter den nye forskriften er det mulig for alle tiltakene Arbeiderpartiet nevner, å søke tilskudd fra NFI. Videre viser flertallet til at ingen bransjeorganisasjoner på filmfeltet får statstilskudd til sin drift. Film & Kino kan imidlertid søke NFI om tilskudd til virksomhet/tiltak som hører innunder forskriften. Det er flertallets oppfatning at øremerking av midlene vil videre være i strid med den fordelingsmyndigheten NFI fikk gjennom filmmeldingen og filmforliket, der de fikk ansvaret for å fordele midlene i filmfondet til beste for norsk film. Videre mener flertallet at øremerking av midler til tiltakene nevnt i Arbeiderpartiets merknad vil hindre innovasjon og utvikling og sementere store deler av tilskuddsmidlene på filmformidlingsfeltet. Flertallet forventer at regjerningen arbeider med å finne gode modeller for finansiering av Bygdekinoen i framtiden og ser frem til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Post 72 Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker tilskudd til insentivordningen for film- og serieproduksjoner som ble innført i 2016. Ordningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge. Norsk filminstitutt forvalter ordningen og følger kriterier for tildeling som er fastsatt i forskrift.

Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår en økning på 10,8 mill. kroner til ordningen i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget til økt bevilgning, men er kritisk til at regjeringen har gått bort fra sin lovnad om at insentivordningen ikke skal gå på bekostning av norsk film (Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk). Disse medlemmer viser til at Stortinget i filmforliket ba om en videreutvikling av ordningen for å sikre en mer dynamisk justering av rammen og for å sikre en økt forutsigbarhet for bransjen. Stortinget ba videre regjeringen vurdere tiltak og endringer i tilskuddsmidlene som stimulerer til at færre norske produksjoner flagges ut av landet, slik at flere aktører i den norske filmbransjen kan få flere oppdrag og økt inntjening. Disse medlemmer ber regjeringen redegjøre for hvordan filmforliket er fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen foreslår å styrke ordningen med 10,8 mill. kroner i 2017 og at denne økningen er friske midler. Når det gjelder å vurdere tiltak for å hindre at norske produksjoner flagges ut av landet, viser flertallet til at Norsk filminstitutt er bedt om å følge opp dette spesielt i tildelingsbrevet for 2016. Flertallet vil også peke på at de to utenlandske innspillingene som fikk støtte i 2016 fra insentivordningen, førte at norske filmarbeidere har fått flere oppdrag enn forventet og økt inntjening.

Post 73 Regional filmsatsing, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak, og at den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken. Komiteen viser videre til at tilskuddene til de regionale filmsentrene og filmfondene forvaltes av Norsk filminstitutt og ikke kan nyttes til drift.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 0,8 mill. kroner til Tvibit. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Regionale filmsentre

Komiteen viser til at de regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, utvikling av dataspill, kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge, og at et regionalt filmsenter må ha et etablert filmmiljø i regionen og lokal og regional politisk oppslutning.

Komiteen viser til at det i samarbeid med Norsk filminstitutt og FilmReg er utarbeidet en ny beregningsmodell for fordeling av tilskudd til regionale filmsentre, der tilskudd til regionale filmsentre beregnes ut fra følgende indikatorer:

  • Produksjon på nasjonalt nivå.

  • Reisekostnad til Oslo.

  • Arealveid folketall.

Regionale filmfond

Komiteen viser til at de regionale filmfondene har som formål å bygge og styrke en profesjonell filmbransje i regionen. Det statlige tilskuddet skal behandles som offentlige midler, og kan ikke inngå i grunnlaget for beregning av etterhåndstilskudd eller lanseringstilskudd hos Norsk filminstitutt.

Komiteen viser til at de regionale fondene består av et grunntilskudd og et aktivitetsbasert tilskudd, og at grunntilskuddet foreslås å utgjøre 13 mill. kroner av bevilgningen til regionale filmfond. Komiteen viser videre til at det aktivitetsbaserte tilskuddet baseres på en vurdering av oppnådde resultater i regionen samt realistiske planer for fondet, og at regjeringen foreslår at denne delen av tilskuddet skal utgjøre 7,3 mill. kroner i 2017.

Komiteen merker seg at kravene om matchingsmidler videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i samråd med Venstre i verbalforslag nr. 34 i budsjettforliket blir bedt om å vurdere behovet for å endre tildelingskriteriene til de regionale filmfondene. Flertallet viser til behandlingen av Meld. St. 30 (2014–2015) der det blant annet var tverrpolitisk enighet om å forbeholde tilskuddene til regionale filmfond til de fondene som deltok i en konsolidering med andre filmfond. Flertallet merker seg at den nye finansieringsordningen er innrettet slik at fondene får et fast grunntilskudd og et aktivitetsbasert tilskudd som fondene konkurrer om. Flertallet legger til grunn at de regionale filmfondene skal stimulere til høy aktivitet og skape sterke filmmiljøer, og ber regjeringen sikre en likeverdig behandling i tildeling av midler til regionale filmfond. Flertallet viser til at det i filmforliket bes om at virkningen av konsolideringen av de regionale filmfondene evalueres etter tre år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å styrke den regionale filmsatsingen. Økningen skal gi rom for 2 mill. kroner i styrket talentsatsing gjennom filmsentrene og 8 mill. kroner til de regionale filmfondene for å oppnå likt grunntilskudd og økt aktivitetstilskudd. Utjevning av grunntilskudd bør skje ved friske midler og ikke ved omfordeling innen dagens ramme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Prop. 1 S (2015–2016) hvor:

«Det foreslås at tilskuddet til de regionale fondene består av et grunntilskudd og et aktivitetsbasert tilskudd. Grunntilskuddet forslås å utgjøre 13 mill. kroner av bevilgningen til regionale filmfond. Ved fastsettelse av grunntilskuddet skal det tas hensyn til antall fylker som deltar i konsolideringen. For å gi best mulig forutsigbarhet for fondene mener departementet at grunntilskuddet bør ligge på dette nivået de neste årene.»

Flertallet finner det derfor underlig at Arbeiderpartiet, bare ett år etter at dagens fordelingskriterier ble vedtatt i Stortinget med en tidshorisont for ordningen på minst 3 år, nå vil gjøre om på måten midlene fordeles på. Flertallet vil peke på at dersom det er likebehandling mellom fondene som er intensjonen, oppfylles ikke denne ved å bruke friske midler til å jevne ut grunntilskuddet, siden det er stor forskjell på hvor store regioner de tre fondene dekker. Filmfond Nord dekker tre fylker, Filminvest3 dekker tre fylker, og Mediefondet Zefyr dekker syv fylker. En slik utjevning vil ifølge flertallet tvert imot være en urimelig forskjellsbehandling.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten dekker ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet, blant annet medlemskap i internasjonale programmer.

Komiteen viser videre til at posten foreslås økt med 3,7 mill. kroner til å dekke kontingentene til Eurimages og Nordisk Film & TV Fond. Økningen skyldes i hovedsak valutakursendringer, men det er også forventet at medlemskontingenten vil øke med om lag 4 pst. fra 2016 til 2017.

Komiteen viser til at posten er foreslått redusert med 408 000 kroner fordi regjeringen anbefaler å avvikle tilskuddet til New Nordic Films som følge av den nye arbeidsdelingen mellom departementet og Norsk filminstitutt. Komiteen viser videre til at midler til filmvederlagsavtalen overføres til kap. 321 post 75 fra og med 2017.

5.13 Kap. 335 Mediestøtte

Komiteen viser til at kapittelet omfatter midler til produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, lokalkringkasting, medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og samiskspråklige sider i andre aviser, og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.

Komiteen viser videre til at bevilgningen på kap. 335 skal legge til rette for:

  • Et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk på alle plattformer.

  • Forskning på medieområdet for å oppnå økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen.

Komiteen viser til at bevilgningene under kapittelet i hovedsak forvaltes av Medietilsynet i henhold til forskrifter fastsatt av departementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til anmodningsforslag nr. 44 i budsjettforliket som ber regjeringen vurdere utvidelse av momsfritak for medier til å gjelde all digital journalistikk, og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Grunnloven § 100 forplikter myndighetene til å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». En mangfoldig og differensiert presse er en forutsetning for åpenhet og for at alle innbyggere skal kunne orientere seg om det som skjer, slik at de kan treffe sine egne valg for fremtiden og delta i den offentlige samtalen. Samtidig gjennomgår mediene betydelige økonomiske utfordringer som kan legge press på journalistikken og redusere mangfoldet. I denne situasjonen mener disse medlemmer det er behov for å styrke mediestøtten.

Disse medlemmer viser til at Norsk Journalistlag i sitt høringsnotat til budsjettet skriver:

«Dessverre settes viktige deler av mediepolitikken ut til Mediemangfoldsutvalget. I den grad statsråden tar aktive grep, er de negative som kutt i pressestøtten og frys i NRK-lisensen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at regjeringen ikke har lyktes i å få på plass en avtale om kommersiell allmennkringkasting.

I sum vitner dette om en regjering som ikke tar mediekrisen på alvor og som skyver problemene foran seg. Hver dag som går uten tiltak som kan styrke mediene betyr færre journalister. Over 500 journaliststillinger er blitt borte i norske medier de siste fem årene, og nedbemanninger pågår kontinuerlig. Derfor trengs snarlige signaler om at det er politisk vilje til å stille opp og hjelpe mediene gjennom en vanskelig omstilling.

Å vente på utvalget betyr at mange flere journalister vil miste jobben og at redaksjonene svekkes, med de negative konsekvensene det har for hele vårt demokratiske samfunn.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser peker på at mva-fritaket for elektroniske nyhetstjenester har en altfor snever avgrensning og ikke fanger opp produkter og titler som i stor grad bidrar til nyhets- og aktualitetsformidling og samfunnsdebatt. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere å justere eksisterende mva.-fritak for elektroniske nyhetstjenester, slik at også dybde/nisje-journalistikken og salg av enkeltartikler omfattes.

Disse medlemmer ber regjeringen vurdere ordninger som kan sikre at norsk musikk blir eksponert på radio også etter at digitaliseringen er gjennomført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at innføringen av merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester har vært en suksess og at dette er i ferd med å gi god økonomisk effekt for norske medier. Det er flertallets oppfatning at merverdiavgiftsfritaket er det viktigste enkelttiltaket for å støtte norsk mediemangfold. Det er videre flertallets oppfatning at de ulike støtteordningene som er innført gjennom mange år, på mange vis er umoderne og ikke så treffsikre som de burde være i en medieverden i hastig omstilling. Flertallet ser frem til regjeringens varslede saker om fremtidig finansiering av NRK og ny avtale om kommersiell kringkasting. Det er flertallets mening at de to sakene, sammen med Mediemangfoldsutvalgets rapport som legges frem i mars, vil danne bedre grunnlag for å se på den samlede støtten til norske medier under ett.

Svalbard

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er gjort kjent med at det finnes særskilte utfordringer knyttet til avisdrift og distribusjon av aviser på Svalbard. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere initiativ som kan bidra til å sikre muligheter for fortsatt avisdrift på Svalbard.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteen viser til at produksjonstilskuddet er den mest sentrale ordningen for direkte mediestøtte. Det skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til de ledende mediene i større markeder. Komiteen viser videre til at produksjonstilskuddet forvaltes av Medietilsynet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i samråd med Venstre, viser til budsjettforliket hvor det foreslås å bevilge 10,0 mill. kroner ekstra til produksjonstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at regjeringen i tillegg til ikke å justere for pris- og lønnsvekst foreslår å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner, noe som tilsvarer et reelt kutt på 17–18 mill. kroner. Disse medlemmer stiller seg kritiske til at regjeringen nok en gang foreslår kutt i produksjonstilskuddet, i en tid da mediene sliter mer enn på mange tiår. Avisene har i mange år hatt nedgang i annonseinntektene på papir. I år har det også vært nedgang i avisenes digitale annonseinntekter. Dette er dramatisk for mange. Bransjen opplever vekst i leserinntekter først og fremst ved at flere tegner digitale abonnement. Det er viktig at myndighetene støtter opp slik at denne positive utviklingen fortsetter. Det kan bli vanskelig dersom avisene må fortsette å kutte journalister som lager innholdet som brukerne skal betale. For økt leserbetaling kan langt ifra erstatte tapet i annonseinntekter. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 23 mill. kroner, for å gi rom for økt produksjonstilskudd og økt støtte til de minste lokalavisene som foreslått i Dokument 8:64 S (2015–2016).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier. Flertallet ser at noen få aktører mottar en uforholdsmessig stor andel av det totale støttebeløpet og viser til regjeringserklæringen hvor man tar til orde for å legge om ordningen og på sikt redusere den. Det er flertallets syn at man i en moderne medieverden må se på alle støtteordningene under ett, og Flertallet ser derfor frem til Mediemangfoldsutvalgets rapport.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever en aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling. Dette medlem viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet og at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker pressestøtten med 15 mill. kroner.

Post 73 Medieforskning og etterutdanning

Komiteen viser til at bevilgningen på posten går til medieforskning og etterutdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Landslaget for lokalaviser (LLA) har søkt om støtte til å samordne innovasjonstiltak for de minste lokalavisene. Lokalavisene på papir er en internasjonal suksess, og de trenger ekstra støtte til å lykkes enda bedre – også digitalt. Videre viser disse medlemmer til innspill fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) om en ny medieinnovasjonsordning rettet både mot etablerte mediebedrifter som trenger fornyelse og mot mediestartups. Disse medlemmer støtter forslagene fra LLA og MBL, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen med 8 mill. kroner, herunder 2 mill. kroner til innovasjonsstøtte for små lokalaviser og 6 mill. kroner til en medieinnovasjonsordning rettet både mot etablerte mediebedrifter som trenger fornyelse og mot mediestartups

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen under posten omfatter tilskudd til lokalkringkastingsformål.

Komiteen viser videre til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 24 (2014–2015) Rammevilkår for lokalradio i samband med digitaliseringa av radiomediet, vedtok å øremerke halvparten av midlene på post 74 til støtte til digitalisering av lokalradio. Komiteen viser til at regjeringen har fastsatt et nytt regelverk for tilskuddsordningen som åpner for tilskudd til digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å bidra til at flere lokalradioer får mulighet til å få tilgang til slike midler, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår 5 mill. kroner til økt støtte til digitalisering av lokalradio, ut over regjeringens forslag om en økning på 5,2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at posten økes med 5,2 mill. kroner i 2017 for å øke satsingen på digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteen viser til at bevilgningen omfatter tilskudd til samiske aviser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at regjeringens forslag vil svekke mulighetene for samisk dagspresse. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 3 mill. kroner for å sikre en økning i tilskuddet til samiske aviser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at tilskudd til samiske aviser har vært pris- og lønnsjustert siden 2014.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteen viser til at bevilgningen omfatter det særskilte distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark.

Post 78 Minoritetsspråklige medietilbud

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det kan være grunnlag for å vurdere å bidra til fremvekst av medietilbud for språklige minoriteter og nyankomne flyktninger, og for å øke forståelsen hos etniske nordmenn for utfordringer og berikelser et flerkulturelt samfunn fører med seg. Dette kan skje enten i eksisterende medier eller i form av nyetableringer. Disse medlemmer viser til «Nordlige Regnbue», som er en egen avis laget av innvandrere ved Levanger voksenopplæring og som trykkes i lokalavisa Innherred. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan man kan støtte opp om flere slike tiltak som kan bidra til økt forståelse og bedre integrering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår en bevilgning på 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til komiteens merknader i Innst. 178 S (2015–2016), hvor komiteen skriver:

«Komiteen viser til at meldingen nevner at NRK har lavere oppslutning i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen totalt sett. Siden meldingen ble lagt frem, har situasjonen knyttet til flyktninger, mangfold og integrering blitt aktualisert ytterligere. Det er mange som ikke behersker det norske språket, og i enkelte tilfeller er det også en realitet at slik språkmestring ikke kommer til å finne sted i resten av levetiden. Komiteen ønsker at allmennkringkasterrollen kan benyttes til å gi informasjon om norske tilstander og norsk offentlig debatt også til dem som ikke mestrer norsk.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Innst. 178 S (2015–2016) hvor komiteen anførte at man ønsker at allmennkringkasterrollen kan benyttes til å gi informasjon om norske tilstander og norsk offentlig debatt også til dem som ikke mestrer norsk.

5.13.1 Kringkasting

Komiteen viser til at NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt virkemiddel for å nå de mediepolitiske målene. Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt NRK ved siden av en sunn privat og kommersiell sektor.

Komiteen viser til at verbalforslag nr. 46 i budsjettforliket, i samråd med Venstre, tar til orde for å fremme forslag som kan stimulere til bruk av norsk musikk hos radiotilbydere og kanaler i DAB-nettet i forbindelse med overgangen til DAB-radio. Komiteen viser til at dagens konsesjonsvilkår opphører i forbindelse med overgangen til DAB-radio i 2017 når det gjelder bruk av norsk musikk på kommersielle radiostasjoner. Radiospilling er en svært viktig inntektsstrøm i norsk musikknæring, i tillegg er det en viktig kanal for synliggjøring og er ofte første ledd i en næringskjede med konserter, salg, strømmetjenester mm. Aktiv bruk av norsk musikk på radio er også viktig for å synliggjøre vår felles kulturarv. Komiteen mener derfor det er viktig at radio i Norge bruker norsk musikk i sine program. Komiteen ser videre at norsk musikk kringkastes på en rekke ulike internettbaserte plattformer og ber regjeringen vurdere en plattformnøytral stimuleringsordning for kringkasting av norsk musikk.

Forslag til kringkastingsavgift for 2017

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at kringkastingsavgiften videreføres på samme nivå som i 2016, jf. forslag til vedtak VI, nr. 3.

Komiteen viser til at 86 pst. av alle over 12 år bruker ett eller flere av NRKs tilbud daglig. Det er samme andel som i 2014. NRK har også over lang tid hatt et godt omdømme i befolkningen. På Ipsos' årlige omdømmemåling sier 83 pst. av befolkningen at de har et meget eller ganske godt helhetsinntrykk av NRK. For aldersgruppen 18–24 er tallet 77 pst. Tallene tyder på at NRK og kringkastingsavgiften har høy oppslutning og legitimitet i befolkningen som helhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til flertallets merknad i Innst. 178 S (2015–2014) til Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst, der det står:

«Flertallet mener derfor NRK bør få gode og forutsigbare rammevilkår og legger til grunn at NRK bør få kompensasjon for pris og lønnsvekst i årene som kommer.»

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ikke tar hensyn til Stortingets vedtak i denne saken, og med det påfører NRK en unødvendig uforutsigbarhet knyttet til inntekt. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor kringkastingsavgiften foreslås økt med 30 kroner ekskl. mva. i forhold til 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at for 2017 skal kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være 2 607 kroner ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd skal være 15 pst. av kringkastingsavgiften.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at kringkastingsavgiften til NRK har økt mer enn den generelle prisstigningen de siste ti årene, samtidig som antallet lisensbetalere har økt. Nominelt har kringkastingsavgiften økt med 664 kroner fra 2006 til 2015. Avgiftens prosentvise vekst har i den samme perioden vært nesten dobbelt så høy som den generelle prisstigningen (KPI). I tillegg har antallet lisensbetalere siden 2006 økt med om lag 227 000.

Flertallet vil peke på at når man tar hensyn til både økt avgift og økt antall lisensbetalere, har lisensinntektene samlet sett økt med nominelt 1 831 mill. kroner, fra 3 581 mill. kroner i 2006 til 5 412 mill. kroner i 2015. Dette tilsvarer en økning på 51,1 pst. Videre viser flertallet til at NRK har gjennomført flere effektiviserings- og innsparingstiltak de siste årene. Inntektsutviklingen de ti siste årene, i tillegg til effektiviseringen NRK har vært gjennom, tilsier at det er økonomisk handlingsrom til å videreutvikle NRK innenfor nåværende utgiftsrammer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det bør etableres et nytt profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK, som skal ha institusjonelle forutsetninger for å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Et nytt profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et stort internasjonalt marked. Dette medlem viser til at korbevegelsen har vært en sentral faktor gjennom hele vår musikkhistorie. Til tross for dette har kormusikk ikke hatt samme status som kunstnerisk uttrykksmiddel som andre musikkensembler i vårt samfunn. Dette medlem mener en av årsakene til dette er at en ikke har hatt et profesjonelt korliv som kunne bidra til å løfte korsangen opp på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart med den symfoniske musikkutøvelsen. Dette medlem mener et nyetablert kringkastingskor i NRK kan utvikles som et ensemble på høyeste nivå. I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet til landsdekkende turnering og samarbeid om opera- og orkesterproduksjoner, og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Et nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk korkunst både innenlands og utenlands og vil dessuten representere en betydelig inspirasjon i utviklingen av det norske musikklivet også på komposisjonssiden.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et profesjonelt kringkastingskor i tilknytning til NRK, med sikte på å utvikle et nytt ensemble som skal ha institusjonelle forutsetninger for å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.»

5.14 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteen viser til at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Beløpet fordeles også til rettighetshavere innen EØS-området i henhold til utvekslingsavtaler.

5.15 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser, jf. kap. 3339

Komiteen vil understreke viktigheten av at det føres en politikk på området som ivaretar ansvarlighet når det gjelder spillavhengighet. Fremtidens spillpolitikk må veie viktigheten av å sikre at inntektene fra pengespill og lotterier tilfaller ideelle formål mot hensynet til spillavhengige. Tilbudet til spillere skal med andre ord balansere mellom attraktivitet og ansvarlighet. Komiteen ser at om begrensningene blir for sterke, vil det kunne akselerere trenden hvor utenlandske spill øker, men ser samtidig fordelene begrensninger gir når det gjelder å forebygge spillavhengighet.

Komiteen ser frem til stortingsmeldingen om spill som er varslet i 2016. Komiteen peker på tidligere års merknader og antar at både rammevilkår for Bingo, Rikstotos posisjon og drøftinger rundt tendensen med økt spill hos utenlandske aktører, drøftes. Komiteen viser til at Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter stiftelser og ordningene for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, samt for bygging av idrettsanlegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen skal legge frem en melding om spillpolitikken. I den sammenheng vil disse medlemmer understreke behovet for å ta vare på Norsk Tipping og enerettsmodellen, og å legge bort ideen om en lisensordning for utenlandske spillselskap. Disse medlemmer vil i den sammenheng også vise til initiativet fra 16 av de største frivillige organisasjonene, som har henvendt seg med følgende opprop til regjering og storting:

«En ansvarlig spillpolitikk som bidrar til å begrense faren for spillproblemer må være målet for norsk spillpolitikk. Over 100 000 nordmenn har et problematisk forhold til spill. Dette rammer ikke bare spilleren selv, men også familie, venner og arbeidsgivere.

For organisasjoner som mottar spillemidler er det helt avgjørende at inntektene er etisk forsvarlige og ikke bidrar til spilleproblemer. Regjeringen utreder nå en lisensmodell for å vurdere om utenlandske spillselskap skal få innpass på det norske markedet.

Vi støtter en videreføring av enerettsmodellen som den beste løsningen for å begrense omfanget av spillproblemer, og ber derfor om at en lisensmodell ikke innføres i Norge.»

Videre viser disse medlemmer til at regjeringens Strategiutvalg for idrett, som la frem sin innstilling 8. juni i år, sier følgende:

«Enerettsmodellen – en verdibasert garantist for norsk idrett

  • Den norske enerettsmodellen for finansiering av idrettsformål bør beskyttes og bevares. Utvalget understreker at spillemidler til idrettsformål fortsatt kun skal gå til formål og mottakere som ikke er underlagt fortjenestebaserte eierformer.

  • Regjeringen bør ikke innføre en lisensordning for utenlandske spillselskaper i Norge»

Disse medlemmer viser til at lotteri- og stiftelsestilsynets årlige rapport om ansvarlig spill viser at omfanget av problemspill i Norge er relativt lavt sammenlignet med internasjonale studier. Rapporten viser imidlertid at nær halvparten av dem som spiller hos utenlandske spillselskap er risiko- eller problemspillere, og at antallet har økt fra 33 pst. fra tilsvarende rapport i 2013. Disse medlemmer viser videre til at Lotteritilsynet for 2015 estimerer at nordmenn har tapt om lag 1,5 mrd. kroner på pengespill via internett hos utenlandske tilbydere som ikke har tillatelse i Norge. Dessuten at omfanget av TV-reklame for spillselskaper uten norsk tillatelse ifølge Medietilsynets undersøkelse indikerer å ha økt fra 432 mill. kroner i 2014 til 609 mill. kroner i 2015. Disse medlemmer er kjent med at Lotteri- og stiftelsestilsynet jobber aktivt med å stanse nettreklame, og at dette gir resultater. Samtidig er det et stort behov for å få stoppet flommen av TV-reklame. Disse medlemmer forutsetter – som tidligere – at regjeringen tar reelle grep for å stoppe TV-reklamen nå, og siden dette dreier seg om ulovlig reklame, ser en ikke behov for å avvente en stortingsmelding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at hovedhensynet bak pengespillpolitikken er hensynet til de spilleavhengige og at pengespill skal skje på en ansvarlig måte. Den teknologiske utviklingen har også på dette feltet medført nye utfordringer blant annet knyttet til lekkasje av spilling til, og omfattende markedsføring fra, uregulerte aktører. Det foreligger derfor et behov for en helhetlig gjennomgang av politikken for pengespill. Sist gang dette ble gjort var i forbindelse med avviklingen av det private gevinstautomatmarkedet i 2003. Flertallet viser til at regjeringen har varslet at den kommende stortingsmeldingen vil inneholde en vurdering av ulike tiltak som skal sikre en helhetlig og ansvarlig spillpolitikk i fremtiden. Hvilke veivalg som vil være best egnet for å ivareta dette vil bli drøftet i meldingen. Flertallet viser derfor til behandlingen av den kommende meldingen som stedet for synspunkter om dette.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ExtraStiftelsen tildeles 6,4 pst. av spilleoverskuddet til Norsk Tipping AS, og at det dermed gis et betydelig beløp til forsknings- og helseprosjekter innen forebygging og rehabilitering. Disse medlemmer ser positivt på stiftelsens ønske om større synliggjøring av hvilke formål som muliggjøres gjennom virksomheten, og ber om at dette imøtekommes på egnet måte i kommende budsjetter.

5.16 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til at posten gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av Kunst i offentlig rom (KORO).

5.17 Kap. 3323 Musikk og scenekunst

Komiteen har ingen merknader.

5.18 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Komiteen har ingen merknader.

5.19 Kap. 3329 Arkivformål

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til at posten gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og ulike samarbeidsprosjekter og tjenester i Arkivverket.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteen registrerer at oppdragsinntektene i Arkivverket i stor grad stammer fra overføringer fra Helse- og omsorgsdepartementet for å finansiere driften av interimsorganisasjonen Norsk helsearkiv.

5.20 Kap. 3334 Film- og medieformål

Komiteen viser til regjeringens forslag og har ingen merknader.

Post 1 Ymse inntekter

Komiteen viser til at posten gjelder inntekter fra salg og distribusjon av film, video og DVD, inntekter fra Cinemateket i Oslo og Filmmuseet, samt inntekter knyttet til mediedesken i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. I tillegg omfatter posten inntekter fra egenandeler for kurs og diverse andre inntekter ved Norsk filminstitutt.

Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til at posten gjelder inntekter fra oppdragsvirksomheten ved Norsk filminstitutt og Medietilsynet, jf. kap. 334 post 21.

Post 70 Gebyr

Komiteen merker seg at gebyrinntektene foreslås redusert til 2,5 mill. kroner som følge av den sterke nedgangen i salg av DVD.

5.21 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Komiteen ønsker å uttrykke bekymring for at Norsk Tippings fremtidige overskudd kan bli utfordret av spill hos utenlandske aktører. Andelen spillere som foretrekker landbaserte spill er synkende, og andelen som spiller online er økende. Norsk Tipping har mange online-spill, men tendensen er at økningen i online-spill er kraftigere hos utenlandske aktører enn hos Norsk Tipping. Om disse tendensene holder seg, vil det over tid føre til at Norsk Tippings overskudd vil bli lavere.