Definisjon av friluftsliv

Komiteen har merket seg at det i stortingsmeldingen legges opp til å videreføre norske friluftslivstradisjoner, med vekt på det enkle, miljøvennlige og ikke motoriserte norske friluftslivet, samtidig som det åpnes for et større mangfold av friluftslivsaktiviteter.

Komiteen viser til at stortingsmeldingen legger til grunn følgende definisjon av friluftsliv:

«Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.»

Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at det er formålet med friluftsliv som må være det sentrale, og ikke hvordan det utøves. Flertallet vil bemerke at friluftsliv kan oppfattes og utøves ulikt ut ifra hvor man befinner seg i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig at definisjonen av friluftsliv videreføres, og at motorisert ferdsel ikke omfattes av friluftslivsbegrepet. Dette flertallet mener det er viktig at muligheten til å oppleve stillhet og komme vekk fra støy og forurensning er en sentral del av friluftslivet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at friluftslivet er i endring, og vi opplever i dag at stadig nye aktiviteter tar naturen i bruk for friluftsliv og leik. Det må være et klart mål at det skal legges til rette slik at det er plass til alle som ønsker å bruke naturen.

Komiteen viser til at dersom vi skal nå et felles mål om å styrke norsk friluftsliv fremover, må vi også legge til rette for at nye grupper skal ta del i naturopplevelser og friluftslivsaktiviteter, og vi må bidra til å legge til rette for at flere kommer seg ut i naturen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det må konkretiseres tydeligere hvilke tiltak som skal gjøres, både nasjonalt og lokalt.

Flertallet mener det må legges til rette for at de ulike friluftsaktivitetene er tilpasset hverandre, slik at raske og arealkrevende aktiviteter ikke kommer i konflikt med tradisjonelle aktiviteter som tur og skigåing. Derfor er det viktig med god dialog mellom ulike brukergrupper og ulike interesser.

Nasjonale mål for friluftslivspolitikken

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til meldingens forslag til nasjonale mål for friluftslivspolitikken. For å gjøre målene mer konkrete og målbare, foreslår flertallet å supplere de foreslåtte målene, friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder og stimulering til friluftslivsaktivitet for alle.

Flertallet foreslår følgende delmål for den nasjonale friluftslivspolitikken:

1. Ta vare på og styrke gratis ferdsel, opphold og høsting i norsk utmark gjennom allemannsretten, på en måte som ivaretar hensynet til natur, grunneiere og andre brukere.

2. Ta vare på sammenhengende naturområder og verdifulle landskapstyper for friluftsliv gjennom nasjonale og regionale planer som nasjonalparkplan, nasjonal landskapsstrategi og regionale planer.

3. Legge til rette for at naturen i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

4. Styrke aktivitetstilbud og tilrettelegge for friluftsliv i regi av friluftslivsorganisasjoner og friluftsråd, slik at en større andel av befolkningen oppfyller helsemyndighetenes krav til fysisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår i tillegg følgende delmål:

1. Alle kommuner skal kartlegge sine friluftslivsområder, vedta markagrenser rundt byer og tettsteder og sikre alle innbyggere tilgang til sti eller turvei maksimalt 500 meter fra der de bor.

Friluftslivets folkehelseverdier

Komiteen understreker friluftslivets viktige betydning for folkehelsen. Det gjelder så vel fysisk som psykisk helse. Friluftslivet er en god arena for mestring og skaper gode sosiale arenaer, både for barn og voksne. Gjennom friluftsliv styrkes den enkeltes helse og trivsel. Ifølge rapporten «Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv» utarbeidet av Vista Analyse på vegne av Norsk Friluftsliv, er innsparingspotensialet beregnet til opp mot 80 mrd. kroner pr. år om en større del av befolkningen utøver friluftsliv på jevnlig basis. Friluftsliv har også et stort potensial i integreringsarbeidet som en arena for inkludering, aktivitet og språktrening.

Komiteen mener at samarbeidet mellom regionale og kommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner er svært viktig for å utløse friluftslivets potensial i folkehelsesammenheng.

Komiteen mener at kombinasjonen friluftsliv og fysisk aktivitet vil gi positive helsemessige effekter for befolkningen generelt og spesielt for den enkelte, gjennom økt livskvalitet og flere leveår. Komiteen viser til Helsedirektoratets rapport fra 2014 «Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet», og deler rapportens syn på at det er store velferdsgevinster å hente ved å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen gjennom forebyggende arbeid i skole, arbeidsliv og innen helse- og eldreomsorg.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Det forutsettes at arbeidet med handlingsplanen skjer i nært samarbeid med de sentrale friluftsorganisasjonene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at kanskje den største utfordringen i dag er inaktivitet blant ungdom og befolkningen generelt, og ikke nødvendigvis mangelen på tilgjengelige friluftslivsarealer for å utøve friluftslivsaktiviteter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det bør kreves en opptrapping av friluftslivsarbeidet gjennom økte ressurser og bedre samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale myndigheter.

Motorferdsel i utmark

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at vi vil få økt snøskuterkjøring i utmark som en følge av at kommunene har fått mulighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter, og at dette var en viktig grunn til at partiene gikk imot lovendringen. For å redusere ulovlig kjøring og konflikter med annet friluftsliv mener flertallet at oppsyn og kontroll med snøskuterkjøringen må styrkes.

Flertallet viser til Innst. 253 L (2014–2015), jf. Prop. 35 L (2014–2015) om Endringer i lov om motorferdsel, hvor det heter:

«Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen skriver at det bør innhentes kunnskap om effekten av lovendringen bl.a. for friluftsliv, naturmangfold, naturbasert reiseliv og annen lokal næringsvirksomhet, inkludert reindrift, slik at dette kan benyttes i den videre utviklingen av regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag. For å ha et reelt sammenligningsgrunnlag er det nødvendig å kunne referere til status fra både før og etter at en evalueringsperiode er avsluttet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at for å sikre en inngangsreferanse kreves det derfor at det foreligger en faglig utredning som beskriver det etablerte friluftslivet, naturmangfoldet, friluftsbasert reiseliv og omfanget av ulovlig kjøring i aktuelle områder før åpning av nye løyper finner sted. Flertallet mener denne evalueringen bør gjennomføres innen fem år etter at loven er vedtatt.»

Flertallet understreker at det er viktig at konsekvensene av lovendringen evalueres, og på denne bakgrunn ber om at regjeringen legger fram en evaluering for Stortinget senest fem år etter at lovendringen ble gjort, det vil si senest i 2020. Her må virkningene og konsekvensene av endringen utredes, for å få klarhet i virkning for både natur og det generelle friluftslivet og friluftsloven.

Flertallet har merket seg at i de mest populære områdene langs kysten og i større innsjøer er det utfordringer og konflikter knyttet til motorisert ferdsel. Økende trafikk med stadig større og mer hurtiggående fritidsbåter og vannskutere medfører støy og forstyrrelser, og kan representere en sikkerhetsrisiko for de som seiler, padler, ror eller bader. Flertallet har merket seg at regjeringen i meldingen skriver:

«Regjeringen ser det som viktig at de ikke motoriserte fremkomstmidlene på sjøen og i vassdrag ikke blir fortrengt av motoriserte fremkomstmidler. Kystverkets pågående arbeid med kartfesting av fartsbegrensninger i en digital kartløsning og evalueringen av vannskuterregelverket vil være viktige bidrag for å nå denne målsetningen».

Flertallet ser det som avgjørende viktig, i forbindelse med en eventuell endring av vannskuterregelverket, at man ikke øker presset og dermed konfliktene i de helt kystnære områdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er opptatt av at motorisert ferdsel i utmark i størst mulig grad forvaltes lokalt, innenfor nasjonale retningslinjer, og at aktiviteten skal skje innenfor et fysisk avgrenset område og i godkjente løyper eller traseer. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til behandlingen av Prop. 35 L (2014–2015) Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv., hvor kommunene fikk ansvar for tilrettelegging og forvaltning av snøscooterløyper og snøscooterkjøring.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at Stortingets vedtak om å tillate motorferdsel i utmark er en alvorlig trussel mot muligheten til å oppleve stillhet, ro og urørt natur i Norge. I tillegg kan lovendringen få negative konsekvenser for dyrelivet. Det svenske Naturvårdsverket har også gått gjennom 19 vitenskapelige studier som slår fast at økt motorferdsel i naturen påvirker dyrelivet negativt. Disse medlemmer vil peke på at et klart flertall i befolkningen var motstandere av lovendringen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der adgangen til fornøyelseskjøring med snøscooter i norsk natur oppheves.»

Allemannsretten

Komiteen vil understreke at allemannsretten til ferdsel, opphold og høsting er av stor betydning for mulighetene for å utøve friluftsliv. Komiteen viser til at friluftsloven ble til i en tid da særlig fotturer og høstingsaktiviteter utgjorde kjernen i friluftslivet i Norge. Friluftslivet i Norge har siden loven ble vedtatt blitt stadig mer mangfoldig og aktivitetene gjerne mer spesialiserte. Komiteen viser til at ferdselsretten i utmark er den mest grunnleggende og viktigste delen av allemannsretten, da den er forutsetningen for all utøvelse av friluftsliv.

Komiteen vil bemerke at utøvelsen av allemannsretten skal gjøres med aktsomhet, jf. friluftsloven § 11, for å unngå eller redusere konflikter med for eksempel grunneiers rettigheter og annen virksomhet.

Komiteen viser til at allemannsretten er en del av norsk kulturarv og et viktig grunnlag for norsk friluftsliv. Allemannsretten gir alle rett til å ferdes og opphold ute i naturen uavhengig av hvem som eier grunnen. Komiteen vil understreke at den gjelder når en er i skogen, på fjellet, sjøen og elven, i vannene – uavhengig av hvem som er grunneier, og den gir en rett til å høste av naturen: plukke bær, sopp og blomster, eller fiske saltvannsfisk.

Allemannsretten er i dag nedfelt i friluftsloven. Prinsippet om fri ferdsel er likevel stadig under press, blant annet i strandsonen og på fjellet. Utbygging som hindrer fri ferdsel, inngjerding og innføring av betalingsløsninger er noe av det som utfordrer allemannsretten i dag.

Komiteen viser til at allemannsretten gir alle rett til å ferdes ute i naturen uavhengig av hvem som eier grunnen, og er i dag nedfelt i friluftsloven. Prinsippet om fri ferdsel er likevel stadig under press, blant annet i strandsonen og på fjellet. Utbygging som hindrer fri ferdsel, inngjerding og innføring av betalingsløsninger er noe av det som utfordrer allemannsretten i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at friluftsloven gir vide rettigheter for allmenheten, og gjennom allemannsretten skal alle kunne sikres rett til ferdsel, opphold og høsting av naturens ressurser. Friluftslivet har siden friluftsloven ble vedtatt i 1957 endret seg mye, og utviklingen har medført at en del av dagens friluftsutøvelse kan medføre interessemotsetninger mellom ulike grupper. Derfor er det viktig å understreke at allemannsretten gir oss en rett, men også en plikt til å ferdes hensynsfullt i naturen.

Flertallet viser til at det i enkelte områder er stor slitasje på naturen og omgivelsene med økt press fra turisme. Lofoten, Trolltunga og Prekestolen er områder som i løpet av de siste årene har opplevd at økningen av turister sliter på naturen. Flertallet mener likevel det er positivt med økt turisme, og at Norge som reisemål er blitt mer attraktivt og tilgjengelig. I forbindelse med økt turisme er det viktig at det gis god informasjon om allemannsretten og ansvaret hver enkelt har som bruker av naturen. Flertallet mener dette arbeidet bør styrkes samtidig som det i de områdene som i dag har slitasje på grunn av økt turisme, må utarbeides tiltak som begrenser slitasje på naturen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen har et særskilt ansvar for å følge opp dette arbeidet.

Disse medlemmer mener det er viktig å få kartlagt hvilke tiltak som kan igangsettes for å minske belastningen på utsatte områder og hvordan allemannsretten og plikten bedre kan bli kjent blant tilreisende.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at for å sikre at all lovgivning og forvaltning av norsk utmark er i tråd med allemannsretten bør allemannsretten forankres i grunnloven, jf. eget forslag om dette som ligger til behandling i Stortinget, Dokument 12:2 S (2015–2016).

Gratis bruk av natur

Komiteen understreker prinsippet om at ferdsel i naturen skal være gratis. Stortingsmeldingen slår fast at friluftsloven i dag ikke gir adgang til å legge obligatorisk avgift på skiløyper, stier og lignende. Komiteen mener at dette prinsippet må videreføres, og at det ikke skal åpnes for en utvidelse av adgangen til å avgiftsbelegge ferdsel i i utmark. Komiteen viser til at det har vært en del tvil om reglene for avgrensede, opparbeidede skianlegg, og har merket seg at regjeringen utarbeider et rundskriv til friluftsloven som presiserer hvilke deler av idrettsanlegg som kan regnes som innmark.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at barn under 16 år i dag har lov til å drive gratis innlandsfiske med stang og håndsnøre i perioden 1. januar–20. august. Unntaket er i vassdrag eller deler av vassdrag hvor det er laks, sjøørret eller sjørøye. Reglene gjelder heller ikke krepsefangst og fiske i kunstige fiskedammer. I tillegg er det flere grunneiere som velger å tilby gratis innlandsfiske til flere aldersgrupper, samt at på Statskogs grunn utenfor statsallmenninger i Sør-Norge kan alle opp til 20 år fiske gratis etter innlandsfisk med stang og håndsnøre. Disse medlemmer mener alle under 18 år bør ha rett til gratis fiske i elver og vann i perioden 1. januar–20. august, med de rammer dagens regler setter for gratis fiske for barn under 16 år.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide retten til gratis fiske i elver og vann for barn og unge under 18 år, med de samme rammer som i dag gjelder for barn under 16 år.»

Strandsonen

Komiteen vil understreke viktigheten av at alle kommuner skal kartlegge tilgjengeligheten til strandsonen, fjerne ulovlige stengsler og bidra til forbedring av allmennhetens tilgang, blant annet ved å tilrettelegge og merke kyststier. Komiteen understreker at arbeidet med oppkjøp og varige bruksavtaler for verdifulle strandområder der allemannsretten ikke er tilstrekkelig, må videreføres og forsterkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til den store betydningen kysten har for friluftsliv, og at tilgang til strandsonen er et knapphetsgode i deler av landet. Flertallet har merket seg at det i stortingsmeldingen omtales at strandsonearealene som er tilgjengelig for friluftsliv, krymper. Til tross for at det har vært et byggeforbud i strandsonen langs sjø og vassdrag siden 1965, har nedbygging av strandsonen i samme periode økt. Strandsonen er under press for nedbygging og privatisering, og det er flere steder ulovlige stengsler som hindrer mennesker å drive med friluftsliv. Praktiseringen av dagens regelverk varierer fra kommune til kommune.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, forutsetter at regjeringen fortsatt bidrar med juridisk hjelp og økonomisk støtte til kommunene i dette krevende arbeidet, som er av nasjonal betydning. Friluftsloven § 34 gir mulighet til å legge ut statens grunn til «friluftsmark». I dag er store utmarksområder i offentlig eie gjennom bl.a. Statskog, Forsvaret og Kystverket. Å legge ut disse til friluftsmark vil være en måte å sikre at friluftslivsinteressene prioriteres og ivaretas på statlige eiendommer.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en gjennomgang av tilgjengelighet i strandsonen og analyse av hvordan dagens regelverk fungerer, og hvordan allmennhetens tilgang til strandsonen kan styrkes.»

Tilrettelegging for et mangfoldig friluftsliv

Komiteen mener at vi må videreføre tilrettelegging av stier og områder for et mangfold av aktiviteter. Kommunene må legge til rette for at utfartsområder er godt tilrettelagt med god tilgjengelighet for alle deler av befolkningen.

Komiteen mener det er positivt å bruke naturen til ulike aktiviteter. Det er derfor viktig med dialog og godt holdningsskapende arbeid for å hindre konflikter mellom ulike bruker- og interessegrupper.

Komiteen viser til at det i Norge er mange som er daglige brukere av natur og utmark. Mange av disse er hundeeiere som bidrar til økt friluftsliv, bedre folkehelse og økt livskvalitet for svært mange mennesker. Hunden er med på å aktivisere både eldre, barn og unge, og det viser seg at familier med barn tar ofte en aktiv rolle i omsorgen av hunden og bruker naturen mer enn andre barn. Komiteen mener at å tilrettelegge for et mer aktivt hundehold vil raskt kunne få positive folkehelseeffekter for store deler av befolkningen. Det er viktig at flere kommuner legger til rette egne områder, slik at flere hunder kan løpe fritt i trygge omgivelser. Dette gjelder særlig i byer og tettsteder hvor det er få og små grøntområder.

Komiteen vil understreke betydningen av å bevare og tilrettelegge områder for friluftsliv. Komiteen vil bemerke at kommunene har en viktig rolle i å tilrettelegge arealer til friluftsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser behovet for å regulere arealkrevende og arealintensive friluftslivsaktiviteter i egne sti- eller løypenett for sesongbaserte aktiviteter, som for eksempel ski, rulleski, sykling, terrengsykling, sykling med elsykkel, jogging, turgåing med barnevogn, turgåing med rullator eller rullestol, hesteridning eller med hest og vogn eller hundespannkjøring. I tillegg må grunneier og kommunen se på muligheter for å tilrettelegge traseer for flere alternative ferdselsformer samtidig, som for eksempel separate løyper for skigåere og gående i samme trase, men ved siden av hverandre.

Flertallet forutsetter at all planlegging og tilrettelegging av traseer for friluftslivsaktiviteter gjøres i samråd med grunneierne. Dette for å unngå eller redusere konfliktnivået med grunneiers rettigheter eller annen virksomhet på inn- eller utmark. Her har kommunene det overordnede koordineringsansvaret.

Flertallet ser for seg at man i forbindelse med planarbeidet for tilrettelegging av permanente løyper og traseer for friluftslivsaktiviteter i egne opparbeidede traseer eller langs skogsbilveier, også tar høyde for planlegging og tilrettelegging for sesongbetonte løyper og traseer som for eksempel skiløyper.

Flertallet har merket seg at hundeeiere er aktive brukere av natur og utmark. Hundehold bidrar til å bedre folkehelsen gjennom økt aktivitet og stimulerer til mer friluftsliv.

Flertallet vil bemerke at båndtvang i hovedsak skal praktiseres i perioden 1. april til 20. august, men med fortsatt mulighet for lokal utvidelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at det må tilrettelegges mer slik at flere hunder kan løpe fritt i trygge omgivelser.

Dette flertallet viser til Norsk Kennel Klubbs forslag til tiltak for å tilrettelegge for økt hundehold og et mer aktivt friluftsliv, som er følgende:

• Sikring/tilrettelegging av områder for trening/aktivitet med hund.

• Egne hundeskoger etter dansk modell.

Ferdsel

Komiteen har merket seg at regjeringen vil foreta en gjennomgang av de enkelte verneforskriftene i eksisterende nasjonalparker og landskapsvernområder. Komiteen forutsetter at naturmangfoldlovens prinsipp om likebehandling av all aktivitet i verneområdene videreføres, og at det avgjørende for om en aktivitet kan tillates er om den kan skade verneverdiene eller ikke, og er helt uavhengig av karakteren eller formålet med aktiviteten.

Komiteen har også merket seg at regjeringen i gjennomgangen av de enkelte verneforskriftene vil åpne for sykling på stier og veier i eksisterende nasjonalparker og landskapsvernområder. Komiteen forutsetter at sykling i gjennomgangen av verneforskriftene vil bli likebehandlet med andre aktiviteter, slik at det avgjørende er om sykling kan skade verneverdiene eller ikke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at regjeringen «speilvender» friluftslivslovens bestemmelser om hva som er tillatt ferdsel i utmark. Nå skal i utgangspunktet alle former for ikke-motorisert ferdsel være tillatt, dersom ikke annet er spesielt definert. Dette vil være en styrking av allemannsretten fordi det gjør lovverket enklere og mer forståelig og sender et tydelig signal om at alle er velkomne ut i naturen. Flertallet mener at det må fortsatt settes begrensninger på ferdsel der det kan oppstå skade på natur og dyreliv.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre, deler regjeringens syn på å likebehandle kommersiell og ikke-kommersiell aktivitet i nasjonalparker, og heller rette oppmerksomheten mot i hvilken grad ulike aktiviteter kan påvirke verneverdiene i det enkelte tilfelle. Dette flertallet er av den formening at det utslagsgivende kriteriet for om organisert aktivitet som for eksempel skiidrett eller orientering skal tillates, er om aktiviteten kan påføre verneområdene varig skade.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at regjeringen vil definere ferdselsretten etter friluftsloven generelt slik at dagens regulering av ferdsel med visse fremkomstmidler oppheves. Dette vil utvide ferdselsretten. Disse medlemmer er skeptisk til dette, og mener blant annet at riding og sykling som hovedregel skal foregå på etablerte stier.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at ridesentre, sykkelklubber og andre skal måtte avtale med grunneier om nye løypetraseer skal komme. Plantefelt er dessuten definert som utmark, og dette medlem mener det er helt galt å åpne for fri ferdsel for syklende/ridende her.

Grunneiers og allmennhetens interesser

Komiteen viser til at friluftsloven gir vide rettigheter for allmennheten, men også en beskyttelse av grunneiers interesser.

Komiteen vil understreke viktigheten av at grunneiere og eventuelt deres organisasjoner involveres tidlig i prosesser hvor det planlegges tilrettelegging for friluftsliv.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er en svakhet ved meldingen at den i liten grad problematiserer spørsmålet om kommersiell aktivitet på annen manns grunn. Dette medlem har forståelse for at grunneiere i slike sammenhenger etterlyser ordninger som gir godtgjørelse som står i forhold til tilretteleggingsgrad og eventuelle ulemper.

Arealplanlegging

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at en god og helhetlig arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å ivareta arealer som er verdifulle for friluftsliv. Det er kommunene, gjennom sin arealplanlegging, som har den viktigste rollen med å ivareta arealer for friluftsliv. I forbindelse med kartlegging av alle friluftslivsområder er det viktig at dette skjer i samarbeid med grunneier og ulike brukerinteresser. Landbruket og dets grunneiere er en viktig premissgiver for arealbruken. Både av hensyn til grunneiers utnyttelse av egen eiendom, og for å unngå konflikter mellom de ulike brukergruppene av utmark og kulturlandskap, er flertallet av den formening at dette må ligge til grunn i arealplanlegging i den enkelte kommune.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,viser til at det er kommuner og fylkeskommuner som har hovedansvaret for arealplanleggingen i Norge. Dette flertallet vil understreke betydningen arealplanlegging har for muligheten til å utøve friluftsliv og oppleve natur. Dette flertallet vil derfor understreke at hensynet til regionale og nasjonale natur- og friluftsverdier må veie tungt i all planlegging. Miljømyndighetene og fylkesmannen må følge utviklingen nøye, og bruke adgangen til å fremme innsigelse hvis lokale eller regionale vedtak går på tvers av regionale og nasjonale hensyn til natur og friluftsliv og gjeldende planretningslinjer.

Kartlegging av kommunenes friluftslivsområder

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til svar fra statsråd Helgesen 8. september 2016 på spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG), der han skriver:

«Status er at 80 kommuner er ferdige med kartleggingen og verdsettingen, og at 100 kommuner er i gang med arbeidet. Det forventes at om lag 90 nye kommuner starter arbeidet i løpet av 2016. Ved å legge dette til grunn, vil 270 kommuner (ca 55%) være i gang eller ha gjennomført arbeidet ved utgangen av 2016.

Det er fylkeskommunene som leder arbeidet i de enkelte fylker. Det foreligger prosjektplaner fra alle fylker, som inkluderer oppstart og gjennomføring i de resterende kommuner. Målsettingen som er satt fra de enkelte fylkeskommunene er at alle resterende kommuner enten er i gang eller er ferdig innen utgangen av 2018. Enkelte fylker har kommet senere i gang enn andre med arbeidet, og har derfor meldt fra at det trolig blir nødvendig med et ekstra prosjektår for å bli ferdig.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at kommunene må ha et godt kunnskapsgrunnlag som synliggjør verdien ulike områder har for friluftslivsaktiviteter. Disse medlemmer viser til «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv», som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg i 2013, med et mål om at alle kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftslivsområder i henhold til Miljødirektoratets veileder innen 2018.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp at kommunene når fristen for å kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder innen 2018, og bidra med tilskuddsmidler til gjennomføringen. Regjeringen bes videre komme tilbake med årlig status for dette arbeidet i forbindelse med budsjettproposisjonen, og i den forbindelse vurdere nødvendige virkemidler, slik at målet nås.»

Friluftslivskompetansen i kommunene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at en stor del av natur- og arealforvaltningen i dag ligger til kommunene. Derfor er det viktig at kommunene har god kapasitet og relevant kunnskap til å utføre sine oppgaver. Disse medlemmer mener at det å tilrettelegge kurs, e-læring og nettbasert veiledning om miljøhensyn og friluftsliv i arealplanleggingen rettet mot kommuner er viktig, men at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse. Disse medlemmer mener det er et stort behov for økte ressurser og gjennomføringskompetanse i kommunene til å forvalte både miljø, natur og friluftsliv på en god måte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en kartlegging av kommunenes kompetanse og kapasitet innen miljø-, natur og friluftsliv, slik at de kan ivareta sitt ansvar for miljø-, natur- og friluftslivforvaltning.»

Statlig sikring av friluftslivsområder

Komiteen viser til at behovet for sikring av arealer til friluftsformål er ofte størst i og i nærheten av byer og tettsteder, der presset på arealbruken er spesielt sterkt. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i kommunene vil bidra til å avdekke eventuelle konkrete områder som er aktuelle for statlig sikring.

Komiteen viser til at i de tilfeller hvor hensynet til allmennheten og behovet for sikring av arealer er størst, kan det være nødvendig at det offentlige skaffer seg rådighet over arealer til allmennhetens friluftslivsbruk gjennom kjøp eller langvarige avtaler om bruk og tilrettelegging.

Etablere markagrenser rundt alle byer og tettsteder

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at naturområder nær byer og tettsteder er svært mye brukte turområder, og har stor betydning for muligheten til å drive friluftsliv ofte. Dette har igjen stor betydning for folkehelsen. Samtidig opplever mange byer og tettsteder stor tilflytting og utbyggingspress, og at viktige tettstednære naturområder bygges ned.

Disse medlemmer understreker betydningen av å definere grenser for utbygging, og at kommuner med by- og tettstedsnære naturområder definerer en langsiktig utbyggingsgrense mot markaområdene og en plan for forvaltningen av marka innen 2021.

Disse medlemmer viser til at markaloven har gitt lovfestet beskyttelse til viktige friluftsområder i Osloregionen. Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelser og idrett. Disse medlemmer mener tilsvarende lovgivning bør være aktuell flere steder i landet for å sikre landets mest brukte friluftsområder for fremtidige generasjoner.

Disse medlemmer vil understreke at markaområdene ikke bare skal sikres for de kommende tiårene, men også i et perspektiv på ti eller tjue generasjoner fremover. Det er ingen grunn til å tro at utbyggingspresset mot de viktigste friluftsområdene vil bli mindre i fremtiden. Derfor er det viktig å etablere en lovfestet garanti mot at hver generasjon bygger ned litt mer.

Marin forsøpling

Komiteen viser til at marin forsøpling er et alvorlig internasjonalt miljøproblem, og det er påvist betydelige mengder søppel langs norskekysten og på Svalbard. Store mengder menneskeskapt avfall tilføres havene hvert år, og svært lite tas ut. Omfanget av problemet er økende og medfører store samfunnsøkonomiske kostnader hvert år.

Komiteen mener marin forsøpling er med på å redusere kystens kvalitet som rekreasjonsområde, og avfallet gjør stor skade på dyrelivet, både under og over havoverflaten.

Komiteen viser til at vi i dag har en helt annen kunnskap om omfang og skadevirkninger av marin forsøpling enn for bare få år siden. Marin forsøpling er et problem som krever økt innsats både fra kommuner og miljømyndigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Miljøkonsekvensene er store, og forsøplingen forringer og fortrenger også kystfriluftslivet.

Komiteen viser til at det er stor folkelig mobilisering mot marin forsøpling i forbindelse med «Hold Norge Rent»s strandryddeaksjoner, og et godt samarbeid mellom frivillige, kommuner og friluftsråd, dels gjennom Skjærgårdstjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke at det mange steder er et betydelig og positivt engasjement blant innbyggerne for å rydde opp i strandsonen i sitt nærmiljø.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 ble igangsatt en satsing på tiltak mot marin forsøpling. Denne satsingen er forsterket i statsbudsjettet for 2016.

Skjærgårdstjenesten

Komiteen viser til at Skjærgårdstjenesten drifter offentlig sikrede friluftslivsområder langs kysten fra svenskegrensen til Bergensområdet. Staten gjennom Klima- og miljødepartementet bidrar gjennom et spleiselag med kommunene og fylkeskommunene til driftskostnadene til et felles båtbasert driftsapparat for de offentlige friluftslivsområdene som ikke kan ha landbasert drift.

Komiteen viser til at Skjærgårdstjenesten ble evaluert i 2013, og evalueringen viste at ordningen i stor grad er velfungerende.

Komiteen er opptatt av at staten skal fortsatt støtte Skjærgårdstjenesten. Komiteen mener det er viktig at kommunene og fylkeskommunene bidrar til å opprettholde stabile økonomiske rammer for driften.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Skjærgårdstjenesten er etablert fra kysten ved svenskegrensa til Hordaland for å forvalte statlig sikrede friluftsområder. Tjenesten er en spleiselagsmodell mellom staten, fylkeskommuner og kommuner/friluftsråd, og er nylig evaluert som vellykket. Flertallet mener at det er behov for å utvide Skjærgårdstjenestens aktiviteter til også å innbefatte rydding i strandsonen og langs holmer og skjær der det ikke er mulig å komme til fra land.

Flertallet er kjent med at flere kommuner nord for Hordaland har gått sammen om et driftsansvar for de statlige oppkjøpte friluftsområdene på øyer og skjær. Her har friluftsrådet selv gått til innkjøp av en skjægårdstjenestebåt for å kunne drifte disse områdene.

Flertallet mener at kommunene skal få myndighet til å bøtelegge forsøpling og mulighet til å finansiere opprydning gjennom renovasjonsavgiften.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, foreslår:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en utvidelse av Skjærgårdstjenesten der det er lokale initiativ og en forpliktende lokal medfinansiering.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Skjærgårdstjenesten er et spleiselag mellom kommuner, fylkeskommuner og staten, og dette flertallet mener at tilskuddsordningene til Skjærgårdstjenesten bør gjenspeile den samlede kystlinjen og områdene den enkelte tjeneste har ansvar for, i tillegg til antall brukere og innbyggertall. Dette vil kreve en bedre fordeling og økte bevilgninger i de kommende statsbudsjetter.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Skjærgårdstjenesten i sin tid ble etablert på bakgrunn av lokalt initiativ blant annet fra Oslofjordens Friluftsråd. Dette flertallet har merket seg at den praktiske driften av Skjærgårdstjenesten organiseres av vertskommuner som har ansvar for båter og mannskap.

Dette flertallet mener det er en forutsetning for en utvidelse av Skjærgårdstjenesten, og at dette skjer på bakgrunn av lokalt initiativ og medfinansiering fra kommuner og fylkeskommuner. Dette flertallet erkjenner at marin forsøpling er et stort problem, men vil understreke at strandrydding kun er en del av Skjærgårdstjenestens virksomhet.

Dette flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan arbeidet med tiltak mot marin forsøpling kan styrkes. Det forutsettes at frivillige og lokale initiativ som Hold Norge Rent og Skjærgårdstjenesten tas med i vurderingen».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det bør etableres Skjærgårdstjeneste langs hele norskekysten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot marin forsøpling, bl.a. gjennom Hold Norge Rent og Skjærgårdstjenesten, og å utvide Skjærgårdstjenesten til å gjelde hele kysten.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Skjærgårdstjenesten er innrettet for å vedlikeholde og skjøtte offentlige friluftsområder som besøkes av et stort antall mennesker som bruker båt til friluftsopplevelser. Disse medlemmer mener at Skjærgårdstjenestens oppgaver og struktur tilsier at den er best egnet for områder som er tett befolket, og at det derfor er uhensiktsmessig å utvide den til å gjelde hele kysten.

Villrein

Komiteen viser til at i fjellområdene er det særlige utfordringer knyttet til forholdet mellom friluftslivsaktiviteter og hensynet til villreinens behov for uforstyrrede leveområder.

Komiteen mener at gjennom god tilrettelegging kan det meste av friluftsaktivitetene styres utenom viktige funksjonsområder for villrein, som kalvingsområder og trekkveier.

Komiteen viser til at villrein nylig ble oppført som en truet art på Verdens naturvernunions (IUCN) globale rødliste, og at villrein i tillegg er en norsk ansvarsart. Komiteen mener hensynet til villrein derfor må veie tungt i all planlegging og bruk av fjellområdene i Sør-Norge.

Komiteen viser til at det er utarbeidet fem regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge, og at det fremdeles arbeides med to regionale planer til. De regionale planene er i dag retningsgivende, og komiteen vil understreke betydningen av at planene følges, og at det ikke tillates aktiviteter som kan påvirke villrein negativt i områder som er definert som nasjonale villreinområder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,forventer at miljømyndighetene og Fylkesmannen følger utviklingen i villreinområdene nøye, og bruker retten til å fremme innsigelse dersom energimyndighetene, kommuner eller fylkeskommuner ikke følger opp de regionale planene.

Ferdselsårer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at sammenhengende ferdselsårer er avgjørende for å drive friluftsliv. Det er viktig at stier og løyper kartlegges og innarbeides i det offentlige kartgrunnlaget, og at kommunene planlegger slik at ferdselsårer for friluftsliv er tilgjengelig der folk ferdes.

Flertallet forutsetter at arbeidet med ferdselsårer for friluftsliv gjøres i samarbeid med friluftsorganisasjonene, friluftsrådene og grunneiere.

Flertallet viser til at regjeringen vil legge til rette for at stier og løyper kartlegges, og at disse dataene innarbeides i det offentlige kartgrunnlaget (DOK), som er grunnlag for å utarbeide planer etter plan- og bygningsloven.

Komiteens medlem fra Senterpartiet noterer at regjeringen vil legge til rette for at stier og løyper kartlegges, og at disse dataene innarbeides i det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Dette medlem er motstander av dette.

500 meter til nærmeste sti eller turvei

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,understreker at alle kommuner skal utarbeide grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder i henhold til Miljødirektoratets veileder fra 2014, og at alle kommuner bør sikre innbyggerne maksimalt 500 meter til nærmeste tursti eller turvei fra der de bor.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, understreker at alle bør ha tilgang til natur- og grøntområder for å kunne drive friluftsliv i nærheten av der de bor. Tilgjengeligheten til områder for å drive friluftsliv er en viktig faktor for folkehelsen. Maksimum avstand fra bolig til stier eller turveier bør innlemmes i kommuneplanen.

Tilrettelegging for friluftsliv

Komiteen viser til at de statlig sikrede friluftslivsområdene og mange av våre nasjonalparker og landskapsvernområder har stor verdi for friluftslivet, og brukes flittig til friluftsliv. Komiteen ønsker at enda flere skal kunne oppleve disse områdene på en måte som opprettholder naturmiljøet.

Komiteen vil peke på at besøksstrategier, kanalisering av ferdsel, tilrettelegging i form av stier, klopping og steinsetting bidrar til å gjøre natur- og friluftsopplevelsene lettere tilgjengelige for folk, samtidig som det reduserer slitasje i sårbare områder som fjell og myr. Informasjon om verneverdiene og begrunnelser for de aktuelle reguleringene i verneområdene må ses på som en integrert del av tilretteleggingen for friluftslivet. Komiteen mener det er behov for skjøtsel, tilrettelegging og veiledning i de statlig sikrede områder og verneområder, både for å ta vare på verneverdiene og for å fremme friluftslivet.

Komiteen foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for økt skjøtsel, kanalisering og tilrettelegging, for å ta vare på naturverdiene og fremme friluftslivet i nasjonalparker og andre store verneområder.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at de fleste kommuner, frivillige organisasjoner og interkommunale friluftsråd jobber godt og aktivt sammen med grunneiere om å tilrettelegge for friluftsliv. Det er mange eksempler på godt samarbeid, men flertallet mener det er et potensial for å inkludere grunneiere og friluftslivsorganisasjonene bedre i dette arbeidet. Det gjelder både i et tidlig stadium i prosessene for å unngå konflikter, og slik at den enkelte grunneier får innflytelse over tiltak som berører egen eiendom.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er positivt at stadig flere søker naturopplevelser i våre nasjonalparker og andre verneområder, men økt ferdsel kan også føre til slitasje, særlig i sårbare fjell- og myrområder. Derfor må natur i særklasse forvaltes slik at verdiene ikke forringes. Dette krever økt fokus på skjøtsel, forvaltning og tilrettelegging.

Dette flertallet mener at Naturveilederne som er knyttet til nasjonalparkene og sentrene, har en viktig rolle i å formidle kunnskap om naturen. Å forstå de små og nære tingene som omgir oss, er begynnelsen på å forstå de store sammenhengene. Naturveiledning gir økt forståelse og engasjement for hvordan vi både kan bruke naturen og hvordan vi kan ta vare på den. En naturveileder byr på spennende aktiviteter og gode opplevelser. Dette flertallet mener at en god naturveiledning er en god investering for å videreføre rike naturopplevelser og økt kunnskap og forståelse for natur og friluftsliv.

Dette flertallet har merket seg at regjeringen skal igangsette en prosess for å endre nasjonalparkforskriftene, slik at det utslagsgivende kriteriet for om organisert ferdsel er søknadspliktig eller ikke, er om ferdselen kan skade verneverdiene.

Dette flertallet understreker at hensynet til villrein må veie tungt og særlig vurderes i gjennomgangen av de enkelte verneforskriftene, og at føre-var-prinsippet er førende og skal gjelde for hele gjennomgangen av de enkelte verneforskriftene. Dette flertallet mener det er viktig at begrensninger av ferdsel i naturen skal være faglig begrunnet og forståelige for dem som ønsker å ta i bruk naturen. Dette vil gjøre friluftslivet lettere tilgjengelig og øker legitimiteten til vernebestemmelsene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er naturveiledere i regi av Statens Naturoppsyn ved alle naturinformasjonssentre og nasjonalparksentre i Norge.»

Regionale planer for større fjellområder

Komiteen viser til at mange av de viktige fjellområdene for friluftsliv går på tvers av kommune- og fylkesgrenser. For å ta vare på store sammenhengende fjellområder for friluftsliv er det viktig at fylkeskommunene samarbeider, og at det lages felles regionale planer som ivaretar muligheter for friluftsliv, basert på resultatene fra kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Komiteen mener at et slikt planarbeid bør gjennomføres i alle fylkeskommuner med store sammenhengende fjellområder.

Statlig planretningslinje for fjellområdene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er et stort utbyggingspress på bygging av hytter i fjellet, og ofte ligger de mest attraktive hyttetomtene i viktige natur- og friluftslivsområder i fjellområdene. En statlig planretningslinje for fjellområdene vil bidra til felles kjøreregler og saksbehandling, og det blir lettere å ivareta hensyn til natur, landskap og friluftsliv i planleggingen. Dette kan bidra til at en unngår utbygging av viktige friluftslivsområder og sårbare naturområder.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene for å sikre mer helhetlig planlegging i fjellområdene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil påpeke at fjellområder ofte deles av flere kommuner, og at det er viktig med en helhetlig planlegging i fjellområdene. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen ser behovet for bedre veiledning, og at det skal vurderes en geografisk avgrensning for områder med særlig utbyggingspress der utarbeidelse av en statlig planretningslinje for deler av fjellområdene kan være en aktuell modell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det norske landskapet endres, og store deler av norsk natur går tapt for hvert år. Nedbygging av verdifulle natur- og friluftslivsområder skjer uten at det finnes noen helhetlig plan for hvilke landskapsverdier vi ønsker å ta vare på for fremtiden. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass en oversikt over norske landskapsverdier og en strategi for å ta vare på felles landskapsverdier for fremtiden.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal landskapsstrategi for å peke ut hvilke verdier vi skal ta vare på ved det norske landskapet, og blant annet sikre at vi tar vare på den unike norske naturen og områder som er viktige for å drive med friluftsliv, og ber om at Stortinget orienteres om dette arbeidet senest i statsbudsjettet for 2018.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at et økologisk grunnkart med stedfestet informasjon om landskapstyper og påfølgende verdisetting vil, i kombinasjon med arbeid med klargjøring av tilstand i økosystemene og fastsetting av forvaltningsmål for disse, være et godt grunnlag for forvaltning av landskap i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av naturmangfoldmeldingen og anmodningsvedtak av 23. mai 2016, hvor det framgår at Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge med naturtyper, arter og landskapstyper.

Disse medlemmer viser videre til at Miljødirektoratet nylig har fått i oppdrag å gjennomføre en behovsanalyse for en systematisk og strategisk ivaretakelse av økologiske sammenhenger i landskapet. Disse medlemmer mener det er avgjørende å få på plass en oversikt over norske landskapsverdier for å ta vare på disse for fremtiden.

Komiteen vil trekke frem DNTs system av ubetjente og selvbetjente hytter som et svært verdifullt tilbud, som gjør store naturområder og friluftslivsopplevelser tilgjengelige for folk flest. Det samme gjelder muligheten til lån og billig leie av Kystledhyttene og Statskogs hytter.

Komiteen mener det bør jobbes målrettet for å øke tilgangen på denne typen «delingsløsninger» som gjør hyttebasert friluftsliv tilgjengelig for flere, uavhengig av om man har tilgang på egen hytte. I noen områder vil det være behov for å gjøre flere hytter tilgjengelige for allmennheten, i andre områder er etterspørselen allerede godt dekket, mens kunnskapen om muligheten til å ta hyttene i bruk er ofte liten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ber regjeringen styrke arbeidet med å informere om muligheten til å låne og leie hytter som eies av det offentlige.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ber regjeringen samarbeide med blant annet store grunneiere, DNT og Statskog for å legge til rette for at flere hytter gjøres tilgjengelige for allmennheten.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil peke på at antallet hytter i Norge nærmer seg en halv million. Mange av disse står tomme store deler av året, også i ferier. Samtidig medfører utbygging av nye hytter store naturinngrep hvert år. Dette medlem vil rette oppmerksomheten mot det store potensialet for økt deling av hytter for å redusere behovet for nybygging. Økt deling av hytter kan gjøre norsk natur tilgjengelig for en stor del av befolkningen som ikke har mulighet eller ønske om å investere i egen hytte. Dette medlem ser positivt på at tjenester som Airbnb kan øke utnyttelsen av eksisterende hytter, og mener det er viktig at regjeringen legger til rette for dette.

Inngrepsfrie naturområder

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at registreringer av INON-områder har pågått i mer enn 100 år tilbake i tid – for å følge og dokumentere utvikling, rapportere om Norges oppfølging av internasjonale forpliktelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at natur uten vesentlige og tunge naturinngrep har en egenverdi, og er en særlig opplevelsesverdi for mange mennesker. Det skjer omfattende endringer i norsk natur der stadig større deler blir berørt av tyngre naturinngrep som veiutbygginger, utbygging til energiformål m.m., slik at urørte områder er et knapphetsgode. Begrepet «inngrepsfrie naturområder» (INON) har vært brukt som et forvaltningsverktøy for å følge utviklingen i omfanget av urørte naturområder.

For å ha et redskap for å styre utviklingen, mener dette flertallet at det er viktig at INON fortsatt brukes som et forvaltningsverktøy.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at INON i seg selv ikke skal være et argument ved behandling av enkeltsaker, men at INON er en viktig miljøindikator, og at urørt natur en viktig miljøverdi som vurderes konkret i den enkelte sak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at nasjonalparkene med store sammenhengende naturområder og få tekniske inngrep er viktige for både naturmangfold og friluftsliv. De oppsøkes av mange for rekreasjon og avkobling. Av de nesten 40 nasjonalparkene i Fastlands-Norge er det få som omfatter kyst- og skogsområder. Flertallet mener derfor det er behov for en ekstra innsats i årene som kommer, for å få etablert flere nasjonalparker langs kysten og i skogene våre.

Flertallet viser også til Stortingets vedtak 671, der det heter at:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fatte vedtak i sakene om nasjonalparkene Jomfruland, Raet, vurdere vernevedtaket knyttet til Lofotodden og varsle Stortinget om dette på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at det ofte vil være et klart og uproblematisk sammenfall mellom urørthet, intakt natur og høy opplevelsesverdi for friluftslivet. Det er for eksempel ingen tvil om at opplevelsesverdien i gammel og lite berørt skog er langt høyere enn i tette ensaldrede bestander, som er resultatet av det moderne hensynet til opplevelsesverdier og rekreasjon, og bør etableres som et nytt selvstendig kriterium i forvaltningen av de naturområdene i landet som har størst betydning for friluftsliv og naturglede.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at det i slike områder må planlegges aktivt for å gjenoppbygge opplevelsesverdiene gjennom restaurering, der disse har gått tapt på grunn av ensidig skogbruk eller andre inngrep.

Friluftslivsaktivitet

Komiteen viser til «Den naturlige skolesekken», et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet for å øke kunnskapen og bevisstheten om miljøspørsmål i undervisningen, med vekt på bruk av natur og nærmiljø som læringsarena. Komiteen mener dette er en ordning som er viktig å videreføre og styrke, og at det er viktig å vektlegge at undervisningen skal ta i bruk naturen som klasserom og bruke friluftsliv som undervisningsmetode.

Komiteen viser til at ordningen med leirskole gir elevene viktig friluftslivskompetanse og unike opplevelser ute i naturen. I dag er andelen elever som får tilbud om leirskole synkende. Komiteen understreker at leirskoleopphold skal være gratis, og mener at alle elever skal gis tilbud om overnattingsturer. Komiteen mener at dette kan bli ivaretatt gjennom sterkere føringer i læreplanene, slik statens føringer for skolens innhold normalt gis. Komiteen viser til Innst. 155 S (2015–2016), hvor et flertall i Stortinget vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan læreplanene kan bidra til å ivareta at alle elever får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet og med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemål i skolens læreplaner, for eksempel gjennom leirskole, studieturer eller andre løsninger i regi av skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen har merket seg regjeringens forslag om at det skal være et nasjonalt mål at «Naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge». Alle barn og unge bør få erfaring med friluftsliv og lære å ferdes i naturen på en trygg og miljøvennlig måte. Det legger grunnlag for gode naturopplevelser og god helse gjennom hele livet. Skolen er en viktig arena for opplæring i friluftsliv for alle, fordi man der når alle uansett familiebakgrunn. Undervisning ute i naturen og nærmiljøet kan øke læringsutbyttet i skolen. Ved å ta i bruk naturen som klasserom lærer elevene bedre og er mer i aktivitet i løpet av skoledagen.

Komiteen vil bemerke at det viktigste arbeidet med å stimulere befolkningen til å delta i friluftsliv skjer på lokalt nivå, i et samspill mellom kommuner, interkommunale friluftsråd, frivillige organisasjoner, grunneier og andre private aktører.

Komiteen mener at skolene bør, innenfor rammen av gjeldende læreplaner, fremheve friluftsliv og bruke naturen som læringsarena gjennom blant annet friluftslivsaktiviteter til ulike årstider, som for eksempel tursti eller skidag, eller gjennom leirskoleordningen.

Komiteen er positiv til at skoler prioriterer leirskoleopphold, og ønsker at flere skoler benytter dette tilbudet.

Komiteen vil understreke betydningen av natur- og friluftsområder nær barnehager og skoler som kan brukes som aktivitetsområder og læringsarenaer. Slike områder kan også ha stor betydning som nærfriluftsområder for allmenn bruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener uteskole og friluftsliv som metode må gjøres til en obligatorisk del av grunnskolelærerutdanningen, slik at alle lærere har grunnleggende kompetanse til å undervise i friluftsliv og til å bruke naturen som klasserom og friluftsliv som metode i ulike fag. Friluftsliv må også styrkes i barnehagelærerutdanningen, slik at alle barnehagelærerne skal kunne bruke naturen til lek og læring i barnehagehverdagen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til målsettingen om én times fysisk aktivitet hver dag. Dette er en egnet måte for å nå dette målet uten å utvide skoledagen, i tillegg til at man kan øke læringsutbyttet og gi større variasjon i skolehverdagen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener leirskoletilbudet i Norge kan trappes opp betydelig. Det bør settes et mål om at to opphold på leirskole i løpet av grunnskolen – ett ved kysten og ett på fjellet – blir hovedregelen. Dette vil gi mange barn og unge muligheten til å bli kjent med flere typer norsk natur i løpet av oppveksten. Dette medlem oppfordrer regjeringen til å kartlegge hvordan en slik opptrapping kan gjennomføres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan leirskoletilbudet i Norge kan trappes opp med sikte på at to leirskoleopphold i løpet av grunnskolen blir hovedregelen.»

Friluftslivsutstyr

Komiteen viser til at flere kommuner og organisasjoner har ordninger hvor de låner ut friluftslivsutstyr. Disse ordningene bidrar til at alle kan drive med friluftsliv, uavhengig av familiens økonomi. Dette er viktig for å inkludere nye grupper i friluftslivet. Noen steder driver kommunene utstyrssentralene selv, og noen steder er andre aktører inne, som frivillige organisasjoner, friluftsråd eller kommersielle aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at det må legges til rette for at alle kommuner skal ha et tilbud om gratis utlån av friluftslivsutstyr. Regjeringen skal bidra til at kommunene får etablert en slik utstyrsordning, slik at alle barn og unge har tilgang på det som trengs for en aktiv og meningsfull fritid. Utlånsordningene kan drives av frivillige organisasjoner eller i et samarbeid mellom kommune og frivillige.

Disse medlemmer mener at det bør etableres en statlig støtteordning til utstyrsutlån, for eksempel gjennom spillemiddelordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at nettopp det lokale initiativet er årsaken til at mange ordninger for utlån av sports- og friluftsutstyr har blitt et populært tiltak. Disse medlemmer mener det først og fremst er en kommunal oppgave å prioritere eventuell støtte til denne type ordninger, og viser til at behov og løsninger vil variere med lokale forhold.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at friluftsliv er en aktivitet som krever minimalt med investeringer i infrastruktur og utstyr. Dette gjør friluftslivet til en arena som gir naturopplevelser, helsegevinst og sosiale arenaer helt uavhengig av økonomisk bakgrunn. Disse medlemmer vil derfor uttrykke bekymring for en utvikling der kravene til kostbart utstyr og dyre tilrettelagte anlegg for ulike typer friluftsliv, er stadig økende. Denne utviklingen bidrar også til at kravene til brukerbetaling øker, og at mange opplever økt terskel for å delta i friluftsaktiviteter og idrett. Disse medlemmer mener det er nødvendig å samarbeide med idretten for å redusere kostnader og utstyrskrav.

Frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at frivilligheten har en sterk posisjon i det norske samfunnet, og er av stor betydning for enkeltindivid, fellesskap og samfunn. Flertallet vil bemerke at de frivillige organisasjonene er viktige i arbeidet med å stimulere til friluftslivsaktivitet. Friluftslivsorganisasjonene er de mest sentrale, men også idrettslag, historielag, naturvernorganisasjoner, kulturvernorganisasjoner og humanitære organisasjoner spiller viktige roller i rekruttering og stimulering til friluftsliv.

Flertallet mener at tilskuddsordningene til friluftslivsaktivitet i størst mulig grad bør prioritere lavterskelaktiviteter for å få mest mulig deltakelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at de frivillige friluftslivsorganisasjonene og interkommunale friluftsrådene er navet i friluftspolitikken, og har en nøkkelrolle når det gjelder å få folk i gang med både uorganiserte og organiserte aktiviteter, og med å heve friluftslivskompetansen i befolkningen.

Dette flertallet mener at skal man lykkes med målene om å få flere i aktivitet, må støtten til organisasjonene og støtten til friluftsaktiviteter over statsbudsjettet styrkes, slik at de blir økonomisk i stand til å tilrettelegge for både organiserte og uorganiserte aktiviteter og iverksette enda større frivillig dugnadsinnsats. Det må særlig satses på aktiviteter som retter seg inn mot barn og unge, flerkulturelle og grupper med særlig behov for økt aktivitet eller som opplever hindre for deltagelse i friluftslivet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det enkle friluftslivet har et stort potensial for å få folk i aktivitet. Turstier, turveger, skiløyper og andre ferdselsårer for ikke-motorisert ferdsel er de viktigste anleggene for fysisk aktivitet. Friluftsliv er et lavterskel aktivitetstilbud som når brede deler av befolkningen og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i helse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen utfordrer spilleoverskuddet til Norsk Tipping gjennom sin liberalisering, samtidig som man foreslår å overføre stadig nye formål til spillemiddeloverskuddet. Parallelt med dette tydeliggjøres det at konkurransesituasjonen på spillmarkedet blir stadig mer krevende, slik det også er redegjort for av Norsk Tipping i stortingshøringer. Disse medlemmer mener at regjeringens politikk på dette området er svært urovekkende, og viser til at tilskudd fra tippemiddeloverskuddet er av avgjørende betydning for norsk idrett, store deler av norsk frivillighet, kultur, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er kjent med at regjeringen nå har gjennomført en opptrapping av ny tippenøkkel. Disse medlemmer vil understreke at det i denne sammenheng er viktig at fordeling av overskuddet som tildeles samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, er forutsigbare, og at de frivillige lag og foreninger har gode rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at anlegg for friluftsformål og til friluftstiltak for barn og unge bør få mer penger fra spillemidlene.

Høsting av naturressurser i friluftsliv

Komiteen vil understreke at vi har en rik høstingstradisjon i Norge og gode muligheter for å høste fra naturen.

Komiteen viser til at det er lange tradisjoner for jakt i Norge, og det er stor aksept i samfunnet for vilt som høstingsressurs. Komiteen vil samtidig bemerke at det er viktig å øke kunnskapen om jakt og forvaltning av vilt som høstingsressurs.

Komiteen vil understreke at god forvaltning av fiskeressursene er en forutsetning for attraktive fiskemuligheter.

Komiteen forutsetter at forvaltning av jakt- og fiskeressursene og andre naturressurser som blant annet sopp og bær, må være kunnskapsbasert, og en effektiv og kunnskapsbasert lokal forvaltning er avhengig av at alle aktørene har enkel tilgang til relevant informasjon om bestandene.

Komiteen vil bemerke at god organisering er viktig for at allmennheten enkelt kan få tilgang til jakt- og fiskekort. Komiteen vil vise til at tilrettelagte tilbud for jakt og fritidsfiske er høyt etterspurt, og omsetning av jakt og fiske som et reiselivsprodukt har et betydelig potensial.

Komiteen viser til at Statskog SF er landets største grunneier, og forvalter mesteparten av statens grunn som utgjør om lag 1/5 av Fastlands-Norge.

Komiteen viser til at fjellstyrene er tillagt deler av administrasjonen av bruksrettene og lunnende (herligheter) i statsallmenningene. Dette innebærer at fjellstyrene har retten til å leie ut jakt- og fiskerettigheter, og har ansvaret for å legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt og fiske.

Komiteen ser arbeidet til Statskog SF og fjellstyrene som et viktig bidrag til rekruttering og til å gi gode rammer for et høstingsbasert friluftsliv med vekt på jakt og fiske.

Fiske

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av gode rammevilkår for villfisk som grunnlag for fritids- og sportsfiske. Flertallet viser til at det i forbindelse med de siste års statsbudsjetter er prioritert satsing på vannmiljøtiltak, anadrome fiskearter og ikke minst kalking av elver og vassdrag.

Samarbeid og samordning

Komiteen har merket seg at Norsk Friluftsliv, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges naturvernforbund og Friluftsrådenes Landsforbund har gått sammen om å etablere organisasjonen Forum for natur og friluftsliv. Gjennom sine fylkeskontakter skal disse arbeide for å styrke organisasjonenes arbeid med natur- og friluftsfaglige saker på fylkesnivå. Komiteen ser positivt på dette samarbeidet. Komiteen ser organisasjonenes samarbeid som et viktig virkemiddel i å styrke kunnskapsbasert disponering av natur- og friluftsområder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil likevel understreke at dette samarbeidet på fylkesplan ikke skal gå på bekostning av kommunens arbeid med planlegging og tilrettelegging, samt grunneiers rettigheter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er viktig at alle kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd, og at kommunene følger opp lokalt med å opprette egne kommunale friluftsråd.

Digitale informasjonsløsninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet,viser til betydningen av lett tilgjengelig informasjon om friluftslivsområder og aktivitetstilbud. Gode digitale informasjonsløsninger er avgjørende for å nå ut til flest mulig. Det krever både et godt kartgrunnlag med inntegnede turstier og brukervennlig informasjon om friluftsområder og aktivitetsmuligheter. Sammen med et økologisk grunnkart kan kobling av friluftslivsinformasjon sammen med andre informasjonsløsninger gi nye muligheter, for eksempel kan informasjon om naturmangfold, snøforhold og tilstand for broer gi viktig sikkerhetsinformasjon for ferdsel i naturen.