Generelt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at for eventuelle enkeltvedtak gjort av utbyggingsselskapet etter delegert myndighet gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven. Disse medlemmer mener proposisjonen burde belyst forholdet mellom forvaltningsloven og aksjeloven, og hvilken lov som gjelder når det skal fattes enkeltvedtak av et aksjeselskap.

Veglova § 1

Disse medlemmer viser til at det i høringsnotatet ble foreslått endringer i veglova § 1. Disse medlemmer viser til Vegdirektoratets høringsuttalelse som legger til grunn at det overordnede ansvaret for å bygge ut, drifte og vedlikeholde riksvegnettet i Norge bør ligge til staten, også etter at utbyggingsselskapet for veg er etablert. Disse medlemmer støtter dette synet og er tilfreds med at regjeringen ikke fremmer forslaget til endring til § 1 i veglova.

Veglova § 9

Disse medlemmer viser til at departementet ikke har full oversikt over hvilke områder det kan være aktuelt å tildele utbyggingsselskapet myndighet på. Disse medlemmer viser til Vegdirektoratets høringsuttalelse som savner en omtale av når det kan være aktuelt med en delegering av myndighet. Disse medlemmer viser til at heller ikke proposisjonen avklarer når eller om det er behov for delegering av myndighet. Departementet mener at det kan oppstå behov for å treffe enkeltvedtak. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke vurdere konsekvensene av lovforslaget. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke støtte en lovendring som gir en vid adgang til å delegere myndighet til selskapet. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et eventuelt lovforslag om delegering av myndighet når det samlede opplegget for selskapets ansvar for drift og vedlikehold er fortsatt, og regjeringen har oversikt over hvilke områder det kan være aktuelt å delegere myndighet på.

Veglova § 11

Disse medlemmer støtter at Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak som blir fattet av utbyggingsselskapet for veg etter en eventuelt delegert myndighet. Disse medlemmer savner en begrunnelse for hvorfor departementet skal kunne gi andre bestemmelser enn hva som fremgår av forslaget til ny § 11 annet ledd første punktum. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslaget til ny § 11 annet ledd annet punktum.

Plan- og bygningsloven § 3-17

Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra klima- og miljødepartementet, hvor departementet mener at forslaget til endringer i § 3-7 er upresis. Klima- og miljødepartementet peker på at selskapets ansvar for planprogram og kommunedelplan er en forsøksordning som er begrenset til prosjektene E 18 Dørdal–Tvedestrand og E 18 Arendal–Grimstad. Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet anerkjenner dette i proposisjonen, og vil understreke at før denne myndigheten eventuelt kan gjøres gjeldende for andre strekninger, forutsetter det Stortingets tilslutning.

Disse medlemmer har merket seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt om en tydeligere beskrivelse av selskapets ansvar for kommunedelplan og reguleringsplan i proposisjonen. Disse medlemmer kan ikke se at dette er gjort på en tilstrekkelig måte. Disse medlemmer forventer at regjeringen vil tydeliggjøre dette ved et eventuelt forslag om å videreføre ordningen etter forsøket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringens og samarbeidspartienes mål er å bygge ut infrastrukturen raskere og mer helhetlig enn tidligere, og at Nye Veier AS er det fremste virkemiddelet for å få til det. Flertallet vil peke på at Nye Veier AS bygger opp en slank byggherreorganisasjon som skal sikre effektiv gjennomføring av prosjektene og minst mulig byråkrati. Nye Veier AS har et avgrenset oppdrag knyttet til å gjennomføre utbygging av vegstrekninger som de har overtatt fra Statens vegvesen. Dermed erstattes behovet for byggherreorganisasjon for disse strekningene for Statens vegvesen, og Nye Veiers organisasjon kommer i stedet for, ikke i tillegg til, Statens vegvesens organisasjon. Dette vil etter flertallets mening bidra til at Statens vegvesen får en benchmark på hvordan veibyggingen utføres, noe som kan bidra til en sunn konkurranse mellom to offentlige veibyggere. Flertallet vil videre peke på at det er en klar målsetting om at veiselskapet skal sørge for mer vei for pengene, blant annet ved å utfordre standarder og arbeidsmetoder for å kunne redusere kostnader, byråkrati og prosjekt- og anleggsperioden. En totalt sett mer effektiv, sammenhengende og helhetlig veiutbygging er veldig viktig når kostnadsutviklingen i vegsektoren tas i betraktning.

Flertallet er svært tilfreds med de initiativene Nye Veier AS har tatt til nå, ved å utfordre krav som stilles i veinormalene, antallet kryss som planlegges på motorveier og en rekke særnorske standardkrav. Flertallet viser til at Nye Veier AS på transport og logistikk-konferansen 17. oktober 2016 viste til at de har kartlagt at dagens veinormaler og håndbøker til sammen inneholder nær 8 000 «skal»-krav og over 2 000 «bør»-krav, og poengterte at de ønsker en utvikling i retning funksjonskrav. Flertallet mener denne graden av detaljert kravspesifikasjon er svært byråkratiserende, og at Nye Veier AS i så måte vil kunne avbyråkratisere veibygging. Flertallet mener derfor at alle påstander om et økt byråkrati på grunn av selskapet er tilbakevist, og at selskapet tvert imot viser tegn på det motsatte.