Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, merker seg at den foreliggende proposisjonen om endringer i tobakksskadeloven er framstilt i tre hoveddeler:  

  • Oppheving av forbudet mot salg av e-sigaretter

  • Innføring av standardiserte tobakkspakninger og snusesker 

  • Unntak fra aldersgrense for salg av tobakksimitasjoner som lakrispiper og annet tobakkslignende godteri, samt unntak fra oppstillingsforbudet m.m.

Komiteen vil understreke at bruk av tobakk representerer en av de største helseutfordringene i vår tid. Spesielt røyking fører til nedsatt helse og tidlig død for svært mange mennesker over hele verden. Komiteen vil påpeke at det særlig er bekymringsfullt at røyking har sammenheng med fattigdom, lav sosial status og manglende utdanning. Folkehelseinstituttet beregnet i 2015 at røyking fører til over 6 000 dødsfall i Norge hvert år. Dette utgjør 15 prosent av alle dødsfall i landet og er hovedårsak til de mange tilfellene av hjerte- og lungesykdommer. Selv om andelen røykere har gått ned i befolkningen, røyker fortsatt en femtedel av unge i alderen 6–24 år. Det er også dokumentert at snusbruk har tatt seg kraftig opp, særlig blant unge. Selv om det er ulike syn på graden av helseskader ved snusbruk og det kan hevdes at den er mindre enn ved røyking, har komiteen merket seg at bruk av snus er blitt stadig mer populært blant ungdom, og at sortimentet er stort.

Komiteen viser til at EU-direktivet om produksjon, presentasjon og salg av tobakk og relaterte produkter – det såkalte tobakksdirektivet – ble vedtatt i EU i april 2014. Prosessen med innlemmelse i EØS-avtalen er påbegynt, og direktivet vil først tre i kraft hos oss etter at Stortinget eventuelt har samtykket i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse.

Komiteen vil bemerke at medlemsstater har vid adgang til å innføre nasjonale regler f.eks. om standardiserte tobakkspakninger når dette er begrunnet av hensyn til folkehelsa, jf. EU-domstolens avgjørelse av 4. mai 2016 i den såkalte «Philip Morris-saken», der Storbritannia vant over tobakksgiganten Philip Morris om rett til å kunne innføre nøytrale tobakkspakker.

Komiteen viser til at Norge har lang tradisjon for å gå i front i kampen mot tobakksskader.

Komiteen viser til at et nytt tobakksdirektiv trådte i kraft i mai i 2016. Dette er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men vurderes som EØS-relevant. Prosessen med innlemmelse i EØS-avtalen er allerede påbegynt. Direktivet viderefører og forsterker en del tidligere virkemidler, slik som større helseadvarsler med bilde på røyketobakk og mer omfattende rapporteringsplikter for tobakksindustrien. Men EU har også vedtatt nye reguleringer, som forbud mot smakstilsetninger i røyketobakk, forbud mot villedende elementer på pakningen og en helt ny regulering av e-sigaretter.

Komiteen viser videre til at Norge har sluttet seg til de globale målene om 25 prosent reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer innen 2025. For å nå dette målet må vi redusere tobakksbruken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det vil være nødvendig å redusere tobakksbruken med minst 30 prosent samt å satse på effektive og veldokumenterte tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Norge under forrige regjering fikk kritikk fra Verdens helseorganisasjon for at vi ikke lenger var i førersetet når det gjaldt tobakkstiltak. Disse medlemmer viser til at regjeringen med dette lovforslaget ønsker å ta tilbake Norges plass som et foregangsland innen tobakkspolitikk.

Disse medlemmer viser til at man tidligere primært har satset på reguleringer av hvor folk kan bruke tobakk, og opplyst om helsefarene. Dette er viktige tiltak som videreføres. Men heller enn å legge ansvaret på den enkelte flytter en nå byrden over på tobakksindustrien og dens produkter. Disse medlemmer mener vi endelig har nok kunnskap til å gå direkte på produktene og regulere grensene for deres innhold og utforming. Disse medlemmer peker på at dette markerer et historisk veiskille innenfor tobakkspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet må dessverre konstatere at et viktig forebyggende tiltak som innføring av ensfargede tobakkspakker uten merkevarenavn – som har som mål å hindre tobakksindustrien i å drive reklame inn mot voksne potensielle røykere – i stor grad blir nøytralisert når regjeringen vil oppheve aldersgrense og oppstillingsforbud for naturtro sjokoladesigaretter og tyggegummisigaretter, som nå fritt skal kunne stilles ut og selges som kioskvare. Disse medlemmer viser videre til at helseminister Bent Høie i komiteens høring framholdt at tobakksindustrien både er hardtslående og kynisk. Det er et faktum at tobakksindustrien har uttalt seg meget positivt til tobakksgodteri. Det er etter disse medlemmers mening grunn til å forvente at den samme industrien vil finne den nye norske «reklamekanalen» for tobakk både spennende og innbringende, og at dette vil kunne medføre at vi får et stort sortiment av tobakksgodteri i norske butikker og kiosker, slik man har i de land som har tillatt dette. At regjeringen først foreslår å endre loven slik at man åpner tobakksindustriens reklamemulighet overfor barn – og så etterpå tenker at man skal appellere til handelsnæringens samvittighet – er etter disse medlemmers mening direkte uansvarlig og skremmende naivt. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag vil kunne bidra til at barn og unge blir utsatt for fargerik og fristende sigarettreklame, med det sannsynlige resultat at mange rekrutteres til et liv som røykere.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at røyking er den enkeltfaktoren som har størst betydning for folkehelsen, og mener sterkere virkemidler må til om vi skal nå målet om et tobakksfritt samfunn.

Disse medlemmer mener innføring av standardiserte tobakks- og snuspakninger er et viktig og nødvendig tiltak for å bidra til at færre gjør seg avhengig av nikotinholdige produkter og tobakk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er inkonsekvent å foreslå unntak fra standardiseringskravet i forskriftsform for enkelte spesielle utsalgssteder og spesifikke produktkategorier, som eksempelvis sigarer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at den rød-grønne regjeringen i 2012 fremmet endringer i tobakksskadeloven, jf. Prop. 55 L (2012–2013) og Innst. 247 L (2012–2013), om en rekke bestemmelser med formål å hindre barns tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking. Stortinget vedtok i den forbindelse å innføre en kommunal bevillingsordning for salg av tobakk. Bakgrunnen for vedtaket var å begrense tobakksbruk hos mindreårige, erfaringen med at aldersgrensen for tobakk i for liten grad håndheves ved utsalgsstedene, og at det i dag ikke er noen som har ansvar for å føre tilsyn med utsalgsstedenes overholdelse av aldersgrensen. Et stort flertall av mindreårige rapporterer at de aldri blir spurt om legitimasjon når de forsøker å kjøpe tobakk. En rekke andre land har allerede innført ulike former for bevillings- og tilsynssystem for salg av tobakksvarer, bl.a. Sverige, Finland, Island, Frankrike, Irland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, deler av USA, Canada og Australia.

Disse medlemmer registrerer at Høyre og Fremskrittsparti-regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å innføre en bevillingsordning for salg av tobakk. Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen står at departementet for tiden arbeider med forslag til en ny tilsynsordning for tobakkssalg som nettopp skal hindre salg av tobakksvarer til mindreårige. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen nå har brukt over tre år på å utrede en ny tilsynsordning.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig fremme forslag om en kommunal tilsynsordning for tobakkssalg, for å hindre salg av tobakksvarer til mindreårige.»

Komiteen viser til at tobakk er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og død som kan forebygges. Norge har kommet langt i arbeidet med å forebygge tobakksskader, men fortsatt er tobakk den viktigste enkeltårsaken til dårlig helse og tidlig død. En reduksjon av andelen røykere er den viktigste enkeltinnsatsen som kan gjøres for å bedre folkehelsen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at et røykfritt Norge i 2030 er et naturlig nasjonalt mål.

Komiteen er bekymret for de høye dødstallene og alvorlige sykdommene som er forbundet med røyking av tobakk. For komiteen er det grunnleggende at politikken reduserer sosial ulikhet i helse, og komiteen mener reduksjon av sykdommer og tidlig død forbundet med røyking er et slikt utjevnende tiltak.

Komiteen mener det også er viktig at vi ikke rekrutterer nye brukergrupper til tobakksbruk, og komiteen mener det er nødvendig å hindre påvirkning av barn og unge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er derfor bekymret for den økningen vi har sett de siste årene i snusbruk blant unge, og mener det er nødvendig med flere tiltak rettet mot barn og unge for å forebygge denne utviklingen. Flertallet anerkjenner at reklame og design virker på unge, og det er godt dokumentert at reklame for tobakk har betydning for forbruket. Flertallet viser til at hensikten med standardisert innpakning er at tobakksindustrien skal slutte å påvirke barn og unge til å begynne med tobakk. De fleste som begynner med tobakk i dag, er mindreårige, og flertallet mener myndighetene har en plikt til å beskytte mindreårige mot de fremtidige helseskadene ved tobakk. Flertallet mener derfor det er viktig å følge nøye med på utviklingen særlig blant unge, og at det forskes på hvorvidt de som begynner med snus, vil begynne med røyking senere. Flertallet mener at selv om røyking er langt farligere enn snus, så er det heller ikke ønskelig at unge skal begynne med snus, som er svært avhengighetsskapende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener derfor at snusprodusentene har et moralsk ansvar for ikke å utforme produkter for å øke attraktiviteten blant unge.

Komiteens medlem fra Venstre støtter innføring av mange og varierte tiltak for å fremme folkehelsen og stiller seg fullt og helt bak både nasjonale og internasjonale mål for å redusere omfanget av tobakksbruk. Dette medlem ønsker en storstilt innsats de neste årene for alle som ønsker å slutte å røyke. Dette medlem ønsker å ta i bruk alle virkemidler for å få flest mulig til å slutte med røyketobakk, slik som røykeavenningsmedisiner for særlig KOLS- og hjertepasienter, snus, motivasjonskurs og andre tiltak. På bakgrunn av dette ønsker dette medlem inntil videre ikke å innføre nøytrale snuspakninger. For dem som ønsker å bruke snus til røykeavvenning, er det viktig at snuspakningen inneholder produktinformasjon, noe som vil bli en utfordring med nøytrale pakninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til «Nasjonal strategi for arbeidet mot tobakksskader 2013–2016 – En fremtid uten tobakk» for å forsterke innsatsen mot tobakksskader. Målet for strategien var å unngå at unge begynner å røyke og snuse, og motivere ved å tilby hjelp til snus- og røykeslutt. Blant annet ble det satt som mål at barn og unge som er født etter år 2000, ikke skal begynne å røyke eller snuse, og at andelen barn og unge (16–24 år) som røyker daglig skal være under 6 prosent, samt å stanse den kraftige økningen i daglig snusbruk blant barn og unge. Flertallet ser med bekymring på at vi ikke har klart å nå disse målene. Flertallet viser til at det ifølge SSB var 25 prosent som brukte snus daglig eller av og til i aldersgruppen 16–24 år i 2015, og det er lite som tyder på at dagens 16-åringer, født i år 2000, ikke begynner å snuse. Flertallet mener særlig gutter i den alderen er utsatt, og at det er vanskelig for dem å foreta en realistisk risikovurdering av hvor avhengighetsskapende snus er. Flertallet er derfor bekymret hvor lett det er for ungdom under 18 år å få tak i snus. Flertallet mener alle distributører har et særlig ansvar for ikke å selge snus til mindreårige, og at kontrollene av dette må intensiveres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at det er viktig å nå målet om 25 prosent reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer og tidlig død innen 2025, og at tiltak for å redusere tobakksbruk er viktig for å nå disse målene. Disse medlemmer mener det derfor er naturlig at vi i større grad tar i bruk prinsippet om skadereduksjon i norsk tobakkspolitikk. Det betyr f.eks. at det vil redusere helserisiko og fremme folkehelsen dersom flere som røyker går over til snus, e-sigaretter eller røykeavvenningsprodukter, noe det derfor bør legges til rette for. På samme måte mener disse medlemmer det er naturlig å ha langt lavere avgifter på drikke med lav alkoholprosent i forhold til drikke med høyt alkoholinnhold.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at om vi skal nå målet om 25 prosent reduksjon av for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer innen 2025, holder det ikke at vi bare klarer å få de unge til ikke å begynne å røyke. Disse medlemmer mener det er nødvendig å innføre refusjon av legemidler mot nikotinavhengighet for enkelte pasientgrupper, og at det er et mål å få utsatte røykere over på snus som et bedre og helsefremmende alternativ fremfor røyking.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve § 14-14 i legemiddelforskriften og åpne opp for at legemidler mot nikotinavhengighet kan vurderes for refusjon for pasienter med alvorlig lungesykdom.»

2.1 Elektroniske sigaretter

Komiteen merker seg at hele 23 høringsinstanser, herunder Den norske legeforening, støtter forslaget om å oppheve forbudet mot salg av e-sigaretter, og at de fleste også er enig i at salg av slike sigaretter skal reguleres i henhold til bestemmelsene i tobakksskadeloven. Helsedirektoratet framholder i en rapport fra 2015 at det er et klart behov for bedre reguleringer av e-sigaretter, da dette er produkter som ofte kjøpes over nett. En annen begrunnelse for å oppheve forbudet mot salg av e-sigaretter, er at disse kan hjelpe flere til røykeslutt. Det er imidlertid foreløpig ikke mulig å fastslå hvorvidt e-sigaretter er et bedre hjelpemiddel for røykeslutt enn allerede tilgjengelige verktøy. Komiteen noterer seg at foreliggende studier, blant annet fra SIRUS, nå Folkehelseinstituttet, viser at det likevel kan se ut som om de som røyker e-sigaretter nesten utelukkende er personer som tidligere har hatt erfaring med tobakk.

Komiteen viser til at e-sigaretter først ble lansert på verdensmarkedet i 2006, og at man dermed har begrenset forskning og kunnskap om helserisiko ved bruken. Folkehelseinstituttet har derfor foretatt en risikovurdering av de viktigste enkeltkomponentene i e-sigarettene. Hovedkonklusjonen er at røyking av e-sigaretter ikke er uten risiko, men at det sammenlignet med tobakksrøyking er langt mindre skadelig, særlig når det gjelder fare for kreft. Komiteen merker seg at bruken av e-sigaretter øker på verdensbasis, og at WHO i en rapport fra 2014 har fremhevet hvilke generelle regulatoriske mål landene bør etterstrebe for e-sigaretter, hvor et av rådene er å beskytte tobakkspolitiske virkemidler fra kommersielle interesser og industriell påvirkning.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at salg av e-sigaretter skal reguleres ut fra bestemmelser i tobakksskadeloven, herunder krav til registreringsordning, krav til merking og emballasje, samt bruksanvisning. Det foreslås også at bruk av e-sigaretter markedsovervåkes, og at røykeforbudet skal gjelde e-sigaretter både med og uten nikotin.

Komiteen merker seg imidlertid at regjeringen har hatt forslag på høring om det kan være aktuelt å gjøre unntak for e-sigaretter fra nåværende lov og bestemmelsene om oppstillingsforbud og reklameforbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener proposisjonens formulering «…når det gjelder forslaget om unntak for e-sigaretter fra oppstillingsforbudet og reklameforbudet, tar departementet sikte på å følge dette opp i forskriftsreguleringen…» kan skape uklarhet om regjeringen faktisk vil gå inn for unntak eller ikke.

Disse medlemmer viser til at Nasjonalforeningen for folkehelsen sier dette i sitt notat til komiteens høring:

«Nasjonalforeningen for folkehelsen ber helse- og omsorgskomiteen om å anmode regjeringen om å ikke oppheve oppstillingsforbudet når det gjelder e-sigaretter, samt å initiere arbeidet med å innføre reklamefrie pakninger for e-sigaretter.»

Disse medlemmer mener spørsmålet om unntak for oppstillingsforbud og reklameforbud for e-sigaretter er viktig, og at dette bør avklares i Stortingets behandling av proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter at e-sigaretter kan innføres og selges i Norge. Det er etter disse medlemmers mening svært viktig at slike sigaretter blir et reelt verktøy for røykeslutt, og ikke et fristende produkt for introduksjon til røyking. E-sigaretter kan bli et godt hjelpemiddel for dem som vil kutte røyken, dersom dette produktet blir håndtert på linje med øvrige tobakksimitasjoner og surrogater. Disse medlemmer viser til at regjeringen har hatt på høring forslag til at e-sigaretter skal kunne unntas reklame- og oppstillingsforbudet. Disse medlemmer viser til at komiteen har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om tilbakemelding på hvordan regjeringen ut fra høringsinnspillene vil følge opp dette, da den videre håndtering fra regjeringens side ikke kommer tydelig fram i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at helse- og omsorgsminister Bent Høie i sitt svarbrev til komiteen av 8. november 2016 opplyser at departementet ikke har ferdigstilt vurderingene av hvorvidt man vil unnta e-sigaretter fra oppstillings- og reklameforbudet. Helseministeren viser til at 15 høringsinstanser støtter forslaget om unntak fra oppstillingsforbudet, primært tobakks- og e-sigarettbransjen, samt Norsk Dampselskap og SIRIUS. Disse medlemmer merker seg at de 11 som er negative til unntak fra forbudet, er blant andre Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Sykepleierforbundet. De høringsinstansene som er negative til unntak fra reklameforbud, er blant andre Kreftregisteret, Sykepleierforbundet og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Disse medlemmer er enig med flere av høringsinstansene som framholder at e-sigaretter bør reguleres på linje med andre tobakksvarer for å hindre rekruttering av unge, og advarer mot at unntak vil kunne bidra i negativ retning. Disse medlemmer mener at røykere som ønsker å bruke e-sigaretter til røykeslutt – som må være hensikten med produktet – vil være fortrolige med å finne tobakksvarer, tobakksimitasjoner m.m. som er omfattet av oppstillings- og reklameforbudet, og de vil etter all sannsynlighet ikke ha problem med å finne de ønskede e-sigarettene. Disse medlemmer er innforstått med at det allerede i dag er hjemmel for å gjøre unntak fra reklame- og oppstillingsforbud i forskrift, jf. tobakksskadeloven § 22 femte ledd og § 24 fjerde ledd. Disse medlemmer ønsker imidlertid ikke at disse unntakshjemlene skal gjelde for e-sigaretter, og fremmer derfor følgende forslag:

«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) gjøres følgende endringer:

§ 22 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:

Unntak kan ikke gjøres for elektroniske sigaretter.

§ 24 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Unntak kan ikke gjøres for elektroniske sigaretter.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen i forskriftshøringen har foreslått unntak fra oppstillingsforbudet og et begrenset unntak fra reklameforbudet for e-sigaretter. Flertallet viser til at det virker urimelig å tillate en helt ny produktkategori uten at kundene får se produktene. Flertallet mener et forbud vil gjøre det vanskelig for e-sigaretter å konkurrere mot tobakkssigaretter.

Flertallet viser til statsrådens svar datert 8. november 2016 på brev fra helse- og omsorgskomiteen datert 26. oktober 2016 med spørsmål om avklaring på regjeringens konklusjon når det gjelder unntak for e-sigaretter fra oppstillings- og reklameforbudet. Flertallet viser til at statsråden i sitt brev redegjør for at det allerede i dag finnes hjemmel for Kongen/departementet til unntak fra oppstillings- og reklameforbud i forskrift, jf. tobakksskadeloven § 22 femte ledd og § 24 fjerde ledd. Departementet vurderte derfor at det ikke var behov for en omfattende redegjørelse. Flertallet viser videre til at statsråden i sitt brev skriver at han politisk sett ønsker å fastsette unntak for e-sigaretter fra oppstillings- og reklameforbud, men at dette må vurderes opp mot Norges EØS- og WTO-rettslige forpliktelser. Denne vurderingen foregår parallelt med arbeidet med å ferdigstille nye forskrifter. Flertallet viser til at flertallet av høringsinstansene, primært tobakks- og e-sigarettbransjen, var positive til et unntak for e-sigaretter fra oppstillingsforbudet, i hovedsak med begrunnelse at skadereduksjon i form av overgang fra tobakkssigaretter til e-sigaretter må oppmuntres, og at synlig oppstilling vil kunne gi e-sigaretter et konkurransefortrinn overfor tobakkssigaretter. I tillegg var et flertall av høringsinstansene for et begrenset unntak fra reklameforbudet, slik at nettbutikker kan vise bilder av og gi en nøktern produktinformasjon om e-sigaretter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har på prinsipielt grunnlag ikke ønske om å åpne opp for enda et nikotinholdig produkt i Norge. Disse medlemmer merker seg at helserisikoen ved bruk av elektroniske sigaretter er antatt mindre enn ved tobakksrøyking, og at Folkehelseinstituttet vurderer det dithen at røyking av e-sigaretter ikke er uten risiko, men at det er lavere risiko for å utvikle kreft enn ved bruk av tobakk. Det argumenteres i proposisjonen med at tilgangen til e-sigaretter kan bidra til at flere slutter med tradisjonell tobakksrøyk, men det kan vises til få signifikante funn vedrørende røykeslutt som følge av bruk av e-sigaretter. I proposisjonen opplyses det at SIRUS, nå Folkehelseinstituttet, mener at det per i dag ikke er mulig å trekke bastante konklusjoner om rekruttering av ikke-røykere ut ifra eksisterende forskning og erfaringer, hverken i Norge eller internasjonalt. Disse medlemmer er bekymret for at elektroniske sigaretter kan rekruttere flere unge brukere, da det forfektes at produktene er mindre helseskadelige enn tradisjonell tobakk, samt at innføringen får en normgivende effekt som bidrar til at det igjen blir mer akseptert å røyke.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti påpeker at selv om e-sigaretter med nikotin antakelig er mindre helseskadelig enn vanlig røyking, inneholder disse like fullt nikotin og har helseskadelig effekt både for den som bruker dem, og for dem som er i nærheten. Dette medlem er skeptisk til å tillate et produkt vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om hverken skadevirkningene av, eller hvorvidt det vil ha innvirkning på nyrekruttering og røykeslutt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Verdens helseorganisasjon i en rapport fra 2014 fremhever hvilke generelle regulatoriske mål landenes myndigheter bør etterstrebe når det gjelder e-sigaretter, herunder at markedsføring vanskeliggjøres, samt bruk blant ikke-røykere, gravide og ungdom, forby udokumenterte helsepåstander om e-sigaretter og å beskytte eksisterende tobakkspolitiske virkemidler fra kommersielle interesser og industriens påvirkning. Det anbefales videre konkrete tiltak for å oppnå disse målene, herunder å forby helsepåstander om e-sigaretter, forby markedsføring av e-sigaretter, sette krav til standard og innholdsstoffene og informasjonen om dem, innføre helseadvarsler som står i rimelig forhold til helserisikoen og overvåke bruken av e-sigaretter.

Disse medlemmer synes det er selvmotsigende at regjeringen på den ene side vurderer å foreslå at e-sigaretter skal unndras fra oppstillingsforbudet med den begrunnelse at om det innføres et nytt produkt, må dette synliggjøres for potensielle kunder, mens de på den annen side fremhever viktigheten av effektive forebyggingstiltak. E-sigaretter er tross alt et nikotinholdig, avhengighetsskapende produkt. Disse medlemmer mener e-sigaretter ikke kan unndras fra oppstillingsforbudet, eller at noen form for markedsføring av produktet skal tillates. Disse medlemmer viser til at Verdens helseorganisasjon i sin rapport anbefaler at all form for markedsføring vanskeliggjøres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at dersom forbudet mot elektroniske sigaretter skulle bli opphevet i Norge, må e-sigaretter reguleres tydelig i tobakksskadelovgivningen, inkluderes i røykeforbudet ved et generelt forbud mot bruk av slike sigaretter hvor det i dag er røykeforbud, samt at oppstillingsforbudet, reklameforbudet og forbud mot gratis utdeling opprettholdes.

Dette medlem er spesielt bekymret for økt bruk av e-sigaretter i risikogrupper, særlig blant unge, og dersom salg av e-sigaretter tillates i Norge, må regjeringen overvåke utviklingen i bruk blant unge og andre risikogrupper for å avdekke om produktet bidrar til nyrekruttering. Dette medlem viser til at det i proposisjonen vektlegges at innføring av e-sigaretter kan bidra til skadereduksjon ved at flere brukere går fra tobakk til e-sigaretter. Derfor er dette medlem opptatt av at dersom ny kunnskap viser at e-sigaretter rekrutterer en rekke nye unge brukere, må endringer i lov og forskrift og ytterligere tiltak vurderes.

Dette medlem mener det er krevende å skulle innføre et nytt avhengighetsskapende produkt uten tilstrekkelig kunnskap om hvor skadelig produktet er, og hvilke effekter det vil ha for folkehelsen. Samtidig viser dette medlem til at Kristelig Folkeparti ikke foreslår å forby verken alkohol eller røyk, selv om dette medlem mener dette neppe hadde blitt tillatt om det ble foreslått innført i moderne tid, men dette medlem mener det er helt nødvendig å jobbe for en restriktiv politikk på området. Da er pris og tilgjengelighet de mest effektive virkemidlene vi har. Dette medlem viser til at andre land i Europa ser til Norge for å få bukt med sine utfordringer når det gjelder bruk og misbruk av alkohol, tobakk og andre rusmidler. Om nye avhengighetsskapende produkter tillates i Norge, er det nødvendig at regjeringen gjennomfører en årlig kartlegging av utviklingen innen nikotinholdige produkter som snus og e-sigaretter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det bør gjennomføres en helhetlig evaluering innen 2 år hvor man undersøker hvordan salg av e-sigaretter påvirker folkehelsen, og hvor kartlegging innen risikogruppene vektlegges spesielt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering etter 2 år hvor man kartlegger hvordan salgstillatelse av flere nikotinholdige produkter påvirker folkehelsen, og hvorvidt det bidrar til nyrekruttering blant unge.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at Helsedirektoratet viser til at det nikotinholdige produktet snus har gått fra å være en måte å slutte å røyke på, til at det nå har blitt inngangsporten til tobakk blant unge. I forbindelse med en undersøkelse Opinion utførte på vegne av Helsedirektoratet i år, uttalte divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, følgende:

«Vi er i ferd med å få en ny ungdomsgenerasjon som er nikotinavhengige. De unge som snuser, har ikke byttet ut røyk med snus. De har gått rett til snusen. (...) Unge blir lettere avhengig av nikotin enn voksne, og mange unge undervurderer risikoen for å bli avhengig når de begynner med snus.»

Dette medlem er opptatt av at e-sigaretter ikke skal bli «den nye snusen» blant unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at departementet i proposisjonen skriver at det er store usikkerhetsmomenter knyttet til hvordan økt tilgjengelighet til e-sigaretter vil påvirke røykevaner i ulike deler av befolkningen. SIRUS drøfter i sin rapport potensialet for rekruttering av ikke-røykere, og påpeker at kunnskapsgrunnlaget foreløpig er svakt. SIRUS finner at det er vanskelig å finne en «gateway-effekt», det vil si at e-sigaretter fungerer som en inngangsport til tradisjonelle sigaretter. Det er ifølge SIRUS heller ikke mulig å påvise den motsatte effekten, om hvordan tilgjengelighet vil redusere rekrutteringen til røyking blant ungdom. Flertallet viser til at departementet i proposisjonen påpeker at dersom e-sigaretter brukes for å slutte helt med å røyke tobakkssigaretter, vil det ha betydelig positiv innvirkning på folkehelsen. Men dersom e-sigaretter bare blir et tillegg til eller til erstatning for enkelte av dagens sigaretter, vil den positive effekten på folkehelsen bli betydelig mindre, fordi også et lavt nivå av tobakksrøyking påfører betydelig helseskade. Selv om lite i dag tyder på at e-sigaretter er populære blant ikke-røykere, kan man ikke utelukke at nye varianter kan appellere mer og føre til en normalisering av atferden. Flertallet ber regjeringen følge med på denne utviklingen, og vurdere en evaluering på sikt av hvordan innføring av e-sigaretter påvirker røykevanene i ulike deler av befolkningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at den overordnede visjonen i tobakksskadelovens formålsbestemmelse er et tobakksfritt samfunn, og støtter departementets vektlegging av å gjøre tobakk mindre tilgjengelig, særlig for barn og unge. Dette medlem viser til at Senterpartiet støtter å oppheve forbudet mot e-sigaretter, ut fra en samlet vurdering og vektlegging av høringsinstansenes innspill. Dette medlem vil likevel peke på at etter at e-sigaretter kom på markedet i 2006, har bruken vært jevnt økende. Eurobarometer i 2015 viser at 4 prosent av befolkningen i Frankrike og Storbritannia oppgir at de bruker e-sigaretter. Data fra andre land viser at bruken av e-sigaretter er økende i de yngste aldersgruppene, og at dobbeltbruk av e-sigaretter og vanlige sigaretter er vanlig. I den danske skolebarnundersøkelsen fra 2014 fremkom det at i aldersgruppen 11–15 år brukte opp mot 7 prosent e-sigaretter, og blant 15-åringer var andelen omkring 15 prosent. I Sverige viste målingen i 2014 av ungdoms tobakksvaner at en femtedel av ungdom i de øvre tenårene brukte e-sigaretter. Ifølge en kanadisk rapport fra 2015 eksperimenterer ungdom der like mye med e-sigaretter som med vanlige sigaretter. Omtrent 20 prosent av kanadisk ungdom mellom 15 og 19 år bruker e-sigaretter. I USA viser føderale data en tredoblet økning i e-sigarettbruk blant unge fra 2013 til 2014. Dette tallet er høyere enn for dem som røyker tobakkssigaretter. Nye tall fra 2015 viser en økning på ytterligere et par prosentpoeng.

Dette medlem er derfor bekymret for at innføring av e-sigaretter i Norge vil kunne føre til samme utvikling her i landet, der ungdom i økende grad tar i bruk det nye tobakksproduktet. At innføring av et nytt tobakksprodukt kan være normvridende, der det igjen blir mer akseptert å røyke, er også et forhold som blir påpekt av flere høringsinstanser. Også SIRUS drøfter i sin rapport potensialet for rekruttering av ikke-røykere og påpeker at kunnskapsgrunnlaget foreløpig er svakt. Dette medlem mener derfor det er viktig å følge utviklingen nøye, spesielt med hensyn til hvordan innføring av e-sigaretter vil kunne påvirke nyrekruttering av ikke-røykere i Norge, og da særlig ungdom. Økt rekruttering av ikke-røykere vil bidra til å utslette helsegevinsten i befolkningen som ellers kan være resultatet av en overgang fra røyking til e-sigarett-bruk.

Dette medlem viser til at hovedkonklusjonen i Folkehelseinstituttets rapport er at bruk av e-sigaretter ikke er uten helserisiko, verken for brukeren eller personer i nærheten. Helserisikoen er imidlertid mindre enn ved tobakksrøyking. Folkehelseinstituttet understreker også at det er behov for mer forskning, særlig om langtidseffektene. Dette medlem viser også til at Folkehelseinstituttet i sin rapport om helserisiko ved bruk av e-sigaretter viser til at e-sigaretter kan ha negative helsekonsekvenser særlig for utsatte grupper, herunder barn og unge. Dette medlem forutsetter at regjeringen sikrer at det blir forsket mer på bruk av e-sigaretter, inkludert forskning på langtidseffekter.

Dette medlem vil presisere at dersom e-sigaretter tillates for salg i Norge, må produktet få samme krav til oppstillings- og reklameforbud som for andre tobakksprodukter. Det bør også vurderes å regulere smakstilsetninger i e-sigaretter, slik EU-direktivet åpner opp for.

Dette medlem vil understreke at det i dag er tunge kommersielle interesser som er pådrivere for økt utbredelse av e-sigaretter. I 2014 omsatte denne industrien for nesten 15,6 mrd. kroner, og departementet skriver i proposisjonen at tallene spås å overstige 78 mrd. kroner innen 2017.

Dette medlem mener tiltak for røykeslutt må intensiveres. Særlig gjelder dette for personer med alvorlig kols eller astma. For disse pasientgruppene er det viktig at forbudet mot røykeavvenningsmidler på blå resept blir opphevet.

Enkelte mindre lovtekniske justeringer

Komiteen er blitt gjort oppmerksom på at det er en feil i forslag til tobakksskadeloven § 2 niende ledd.

I proposisjonen foreslås det at dette leddet skal lyde som følger:

«Med engrossalg forstås i denne lov overdragelse av tobakksvarer mot vederlag som ikke omfattes av syvende ledd.»

Komiteen viser til at korrekt henvisning skal være til åttende ledd, og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) gjøres følgende endringer:

§ 2 niende ledd skal lyde:

Med engrossalg forstås i denne lov overdragelse av tobakksvarer mot vederlag som ikke omfattes av åttende ledd.»

Komiteen viser også til at Legemiddelverket etter at proposisjonen ble lagt frem, har påpekt at bestemmelsene i § 30 a Helseadvarsel og produktpresentasjon, bør endres, slik at begrepet «nikotinholdige» tas ut av første, annet og tredje ledd, og det settes inn en ny setning i tredje ledd om at bestemmelsene ikke skal gjelde for nikotinfrie elektroniske sigaretter til engangsbruk og nikotinfrie gjenoppfyllingsbeholdere.

Komiteen støtter dette og legger til grunn at endringen er av ren språklig art, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) gjøres følgende endringer:

§ 30 a skal lyde:

§ 30 a Helseadvarsel og produktpresentasjon

Det er forbudt å føre inn i Norge eller selge tobakksvarer, elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere samt urtebaserte røykeprodukter, som ikke er merket med helseadvarsel.

Det er forbudt å føre inn i Norge eller selge tobakksvarer, urtebaserte røykeprodukter, elektroniske sigaretter eller gjenoppfyllingsbeholdere merket med elementer, herunder tekst, navn, varemerke, symboler, illustrasjoner eller andre tegn, som

a) fremmer eller oppfordrer til bruk ved å gi et villedende inntrykk av produktets egenskaper, helseeffekt, risiko eller utslipp,

b) inneholder informasjon om mengden nikotin, tjære eller karbonmonoksid,

c) gir inntrykk av at et spesielt produkt er mindre helseskadelig enn andre eller har vitaliserende, energigivende, helbredende, foryngende, naturlige, økologiske egenskaper eller andre helsemessige eller livsstilsmessige fordeler,

d) henviser til smak, lukt eller andre tilsetningsstoffer eller fraværet av slike,

e) ligner et næringsmiddel eller kosmetikk eller

f) gir inntrykk av at et produkt har miljømessige eller økonomiske fordeler.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for nikotinfrie elektroniske sigaretter til engangsbruk og nikotinfrie gjenoppfyllingsbeholdere. Forbudet mot informasjon om nikotininnhold i annet ledd bokstav b og smakstilsetninger i annet ledd bokstav d gjelder ikke for elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere. Annet ledd bokstav d og bokstav f gjelder ikke for urtebaserte røykeprodukter, men det kan likevel ikke oppgis at produktet er fritt for tilsetningsstoffer eller smakstilsetninger.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kravene i første og annet ledd samt gjøre unntak fra dem.»

Komiteen er også blitt gjort oppmerksom på at Helsedirektoratet har påpekt overfor Helse- og omsorgsdepartementet at det mangler et par paragrafangivelser (§ 24 og § 32) i tobakksskadeloven § 35 om tilsynsansvar. Disse har ved en inkurie falt ut av lovforslaget. § 35 første ledd lyder i dag som følgende:

Ǥ 35 Tilsynsansvar

Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i §§ 19, 20, 21, 21 a, 22, 23, 30, 31, 33, 34, 34 c og 34 d og bestemmelser gitt i medhold av disse lovbestemmelsene, overholdes. Det samme gjelder kravene i § 30 a når det gjelder tobakksvarer og urtebaserte røykeprodukter.»

På bakgrunn av dette foreslår komiteen at det gjøres endringer i § 35 første ledd for å rette opp dette, og fremmer følgende forslag:

«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) gjøres følgende endringer:

§ 35 skal lyde:

Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i §§ 19 til 24, 30 til 34, 34 c og 34 d og bestemmelser gitt i medhold av disse lovbestemmelsene, overholdes. Direktoratet fører tilsyn med kravene i §§ 30 a og 32 når det gjelder tobakksvarer og urtebaserte røykeprodukter.»

Komiteen er også blitt gjort kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt innspill fra Legemiddelverket vedrørende begreper som kan bidra til å skape misforståelser om meningsinnholdet i proposisjonen. Dette gjelder forslag til § 35 om tilsynsansvar, der proposisjonen foreslår at det i annet ledd føyes til at Legemiddelverket kan føre tilsyn med kravene om helseadvarsel og produktpresentasjon i § 30 a når det gjelder elektroniske sigaretter. Legemiddelverket foreslår at dette kravet i tillegg skal gjelde for gjenoppfyllingsbeholdere.

Komiteen støtter dette og legger til grunn at endringen er av ren språklig art, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) gjøres følgende endringer:

Tobakksskadeloven § 35 annet ledd skal lyde:

Statens legemiddelverk fører tilsyn med at bestemmelsene i §§ 34 a og 34 b og bestemmelser gitt i medhold av disse, overholdes. Det samme gjelder kravene om helseadvarsel og produktpresentasjon i § 30 a når det gjelder elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere.»

2.2 Standardiserte tobakkspakninger

Komiteen viser til at hovedintensjonen bak forslaget om nøytrale tobakkspakninger er å minske effekten merkevarelogoer og tidsriktig design kan ha på forbrukerne. Komiteen merker seg at forslaget innebærer lik utforming og nøytral design av alle tobakkspakninger innenfor hver kategori, slik at det ikke er tillatt med bruk av produsentens logoer, varemerker, symboler, bilder, farger eller annen form for reklame. Pakningene skal fortsatt påføres helseadvarsler.

Komiteen vil peke på at et stort antall høringsinstanser har uttalt seg i saken. Høringsinstansene er delt i synet på forslaget. Det er alt vesentlig representanter for tobakksindustrien og handelsnæringen som mener at forslaget går for langt, at man ikke treffer godt nok og at forslaget ikke hensyntar immateriellretten. Forslaget støttes av blant andre Den norske legeforening, Sykepleierforbundet, Kreftforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Komiteen er enig i at moderne og smakfull design på innpakningen kan være et virkningsfullt verktøy for å påvirke særlig unge til å begynne med tobakk.

Komiteen viser til at både sigarettpakker og snusesker er utformet for å markedsføre produktene som et element i en livsstil som skal framstå som spennende og attraktiv. Dette er også hovedbegrunnelsen for andre land som har valgt å innføre nøytrale tobakkspakker, eller startet en prosess med dette.

Komiteen viser til at SIRUS har siden 2012 levert flere kunnskapsoppsummeringer om effekten av nøytrale forpakninger, med vekt på tre hovedmål: å gjøre tobakkspakkene mindre attraktive, helseadvarslene mer synlige og redusere pakningens mulige evne til å skape feiloppfatninger om helserisiko ved bruk av produktet. Analysene viser at standardiserte pakninger ble rangert som mindre attraktive hos forbrukerne enn tilsvarende pakninger med logo og merkevaredesign. Mange oppfattet også at innholdet i nøytrale pakninger var av dårligere kvalitet enn pakninger med merkevarelogo. Ikke-røykere og ungdom reagerte mer negativt enn røykere. Det synes også som om helseadvarslene kommer mer tydelig fram på nøytrale pakninger.

Komiteen merker seg at en befolkningsundersøkelse i 2015 om holdningen til nøytrale tobakkspakker, også utført av SIRUS, viser at ca. en tredjedel er for slike pakker. Kreftforeningens undersøkelser viser en enda større tilslutning i befolkningen til slike pakker, ca. 65 prosent.

Komiteen viser til at standardiserte tobakkspakninger ble innført i Australia i 2012 og i mai 2016 i Storbritannia, Irland og Frankrike. En rekke land har til vurdering samme tiltak, herunder Sverige, Finland og Canada. Komiteen merker seg at også kunnskapsoppsummeringer som er foretatt i de landene som har innført slike pakninger, viser med sannsynlighet at nøytrale pakker minsker produktenes attraktivitet, og at det særlig har effekt overfor unge. Når det gjelder snuseskene, finnes det mindre forskning enn for sigaretter. Folkehelseinstituttet viser imidlertid til at den samlede dokumentasjonen tyder på at også nøytrale snusesker med helseadvarsel har mindre appell enn esker med merkevarenavn.

Komiteen merker seg at proposisjonen foreslår en unntakshjemmel for enkelte spesielle utsalgssteder og spesifikke produktkategorier, som f.eks. sigarer, med begrunnelse i at disse produktene er lite utbredt blant unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at nøytrale tobakkspakker og snusesker bør innføres også her i landet. Det er grunn til å anta, ut fra erfaringene fra andre land, at dette vil ha effekt særlig overfor unge mennesker som i dag introduseres for tobakkspakker og snusesker med fin design og positiv fremtoning. Nøytrale pakker med advarsler om helseskader kan minske produktenes attraktivitet og dermed framstå som mindre fristende. Det ser også ut til at de evalueringer som er foretatt, kan tyde på at dette virker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener kunnskap og forskning er viktig som grunnlag for politiske beslutninger. I september 2016 omtalte VG en uttalt uenighet blant forskere tilknyttet Folkehelseinstituttet vedrørende effekten av nøytrale snusesker. I VGs artikkel ble det fra enkelte forskere hevdet at rapporter som ikke støttet Helse- og omsorgsdepartementets syn i saken, ble holdt unna offentligheten av departementet selv.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fant denne saken så spesiell at det den 26. september 2016 ble sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet med anmodning om en redegjørelse. I sitt svar av 14. oktober 2016 tilbakeviser helse- og omsorgsminister Bent Høie påstandene som kommer fram i VGs omtale, noe disse medlemmer velger å ta til orientering. Det er likevel grunn til å understreke betydningen av at ulike synspunkter og forskjellige forskningsresultater kommer til orde og blir eksponert både for offentligheten og for aktuelle lovgivere, særlig i saker som kan være kontroversielle. Dette vil etter disse medlemmers mening gi større legitimitet til beslutningene og understøtte iverksettelse av vedtakene på en bedre måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at vi har et særlig ansvar for å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk. I Norge er det fortsatt rundt 100 000 unge som røyker. Hensynet til barn og unge er også hovedformålet bak forslaget om standardiserte tobakkspakninger.

Flertallet viser til at bruk av snus har økt betydelig det siste tiåret, og brukes nå av mer enn 150 000 unge. Hver tredje unge mann og nær hver femte unge kvinne bruker snus. For 10–15 år siden snuste 10 prosent unge menn og ingen unge kvinner. Folkehelseinstituttet har kalt utviklingen for en epidemi, og mener det er grunn til bekymring for antallet krefttilfeller som følge av økt snusbruk blant unge.

Flertallet er spesielt bekymret for den økende snusbruken blant unge kvinner og gravide. Ny kunnskap viser at dette er svært farlig for fosteret, med lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel som mulige konsekvenser.

Formålet med standardiserte tobakkspakninger er å redusere tobakksbruken gjennom å gjøre tobakksvarer mindre tiltrekkende på unge, gjøre helseadvarslene mer synlige og redusere pakningenes evne til å skape positive misoppfatninger om helserisiko.

Flertallet viser til at selve tobakkspakningen er en av de siste kanalene for tobakksreklame i Norge. Det er godt dokumentert at tobakksindustrien bruker designelementer som farger og logo for å tiltrekke seg nye målgrupper, særlig unge og kvinner. Flertallet viser til at ingen av selskapene innrømmer å bruke design og smakstilsetninger for å tiltrekke seg unge. Men det er grundig dokumentert at tobakksindustrien har drevet utstrakt forskning knyttet til markedsføring og produktutvikling rettet mot barn og unge.

Flertallet viser til at forslaget om standardiserte tobakkspakninger fikk stor tilslutning i høringsrunden, og at kritikken nesten utelukkende har kommet fra tobakksindustrien selv eller fra aktører som er sponset av tobakksindustrien. Flertallet mener tobakksindustriens iherdige kamp mot tiltaket på mange måter er det beste beviset for at det faktisk vil ha den ønskede effekten.

Flertallet er bekymret for at vi får en helt ny ungdomsgenerasjon som er avhengig av tobakk, og viser til at mange unge som starter med snus ikke ville startet med å røyke. Flertallet støtter derfor regjeringens forslag om standardiserte tobakkspakninger, og mener dette er et viktig skritt på veien mot en tobakksfri ungdomsgenerasjon. 

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tobakksprodukter allerede er underlagt streng lovgivning, alderskontroll ved salg, oppstillingsforbud og er ilagt høye avgifter i et forsøk på å begrense befolkningens bruk av produktene. Disse medlemmer peker også på at produktene er lovlige og tillatt solgt i det norske markedet, men underlegges et stadig strengere system for kontroll.

Disse medlemmer ønsker ingen regulering av tobakksprodukter gjennom standardisering av emballasje, såkalt «plain packaging», og støtter således ikke regjeringens forslag om endring av tobakksskadeloven § 30 Standardisert utforming av pakninger og varer. Fremskrittspartiet vil derfor stemme mot forslaget til ny § 30.

Disse medlemmer understreker at de selvsagt tar helsefaren knyttet til bruk av tobakksprodukter på det aller største alvor, både med tanke på hva det koster samfunnet i ekstra utgifter til helsevesenet, sykdom og smerte den enkelte kan bli utsatt for som følge av bruk av produktene, og også forventet reduksjon i antall leveår ved for tidlig død som en følge av sykdom knyttet til bruk av tobakksprodukter.

Likevel viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiets landsmøte i 2015 vedtok å si nei til innføring av nøytrale og standardiserte pakninger for både sigaretter og snus. Forslaget har vært ute på høring, og et overveldende flertall – 56 av 78 – høringsinstanser er negative, blant dem Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Dagligvareleverandørenes forening og Oslo Handelsstand Forening. Blant de viktigste innvendingene er at dette vil være et betydelig inngrep i immaterielle rettigheter for de berørte bedrifter.

Disse medlemmer henviser til Fremskrittspartiets program, hvor det heter:

«Vi vil likevel motsette oss byråkratiske tiltak som tar sikte på å hindre at voksne mennesker kan nyte lovlige produkter. FrP mener det må være lov å markedsføre alle produkter som lovlig kan omsettes i Norge.»

Disse medlemmer mener også at man må skille produktene fra hverandre i større grad enn hva det legges opp til i proposisjonen, blant annet med tanke på at bruk av snus og e-sigaretter i langt større grad må sees på som røykeavvennings- og sluttprodukter. Det vises i den forbindelse til følgende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet i Innst. 247 L (2012–2013) om endringer i tobakksskadeloven:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kritiske til at regjeringen går langt i å likestille røykfri tobakk, primært snus, og sigaretter. Disse medlemmer mener lovverket på en uheldig måte ser bort fra de forskjeller som er i skadevirkning mellom snus og sigaretter, ikke minst med tanke på effekter på tredjepart.»

Det vises også til tall fra Statistisk sentralbyrå, som viser en nedgang i bruken av snus blant ungdom fra 2013 til 2014, med en videre nedgang i 2015.

Disse medlemmer understreker at ingen tobakksprodukter i seg selv er helsefremmende, men basert på at snus er anslagsvis en tiendedel så farlig å konsumere som sigaretter, vil bruk av snus som substitutt og/eller røykeavvenningsprodukt bidra til å redusere helseskadene. Dette er også påpekt fra forskere ved Folkehelseinstituttet.

Disse medlemmer mener det er riktig at e-sigaretter skal unntas fra oppstillingsforbudet, all den tid dette er et nytt produkt som skal implementeres i varesegmentet.

Komiteens medlem fra Venstre mener snus kan være et viktig supplement og hjelp til dem som skal slutte å røyke, men anerkjenner dilemmaet ved at snus også kan føre til rekruttering av røykere. Økt kunnskap om snus og helseeffekter generelt, og hvorvidt det rekrutterer til røyking, er derfor viktig. Dette medlem mener på bakgrunn av det ovennevnte at det er naturlig å regulere røyking av tobakk strengt, men ønsker å avvente innføring av standardisering av emballasje på snusprodukter på dette tidspunkt. For dette medlem er det en vesensforskjell på produktene når det kommer til negative helseeffekter, og dette bør også synliggjøres i lovgivningen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlemfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forskrift til tobakksskadeloven § 30 unnta snusprodukter fra kravet om standardiserte tobakkspakker.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet subsidiært vil stemme for dette forslaget fra Venstre.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at dersom man ikke lykkes med å hindre rekruttering av unge til bruk av snusprodukter, og forskning og monitorering viser at det er sannsynlig at produktemballasje påvirker bruken av snusprodukter blant unge, vil dette medlem støtte innføring av standardisering også for disse produktene. Dette medlem mener snusprodusenter må kunne bevise, innen rimelig tid, at deres produkter ikke fører til økt rekruttering blant unge, og at andel unge snusbrukere synker i årene fremover. Samtidig mener dette medlem at snusprodusenter også bør sannsynliggjøre at standardisering vilutgjøre et stort hinder for at etablerte røykere går over til å bruke snus som en måte å slutte å røyke på, siden dette er noe av argumentasjonen som er brukt for å unnta snusprodukter i denne omgang. Dette medlem anerkjenner at det mangler forskning på konsekvenser av snusbruk, og mener det påhviler bransjen å bevise påstander om at snus er mindre skadelig enn det som hevdes av bl.a. Kreftforeningen.

2.3 Unntak for aldersgrensen for tobakksimitasjoner m.m.

Komiteen viser til at ved endring av tobakksskadeloven i 2012 ble aldersgrensen for salg av tobakksvarer i loven § 17 utvidet til også å gjelde for tobakksimitasjoner, herunder lakrispiper, sjokoladesigaretter m.m. Tobakkskonvensjonen artikkel 16 nr. 1 bokstav c oppfordrer partene til å forby salg av tobakkslignende godteri, leker og andre produkter som appellerer til mindreårige. Regjeringens forslag går ut på at det inntas en generell forskriftshjemmel i § 17 tredje ledd som gir departementet hjemmel til å gjøre unntak fra aldersbestemmelsen. Videre tar departementet sikte på å ta i bruk forskriftshjemmelen i dagens § 24, slik at tobakksgodterier kan unntas fra oppstillingsforbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at forbudet mot synlig oppstilling av tobakk i butikkene også omfatter såkalte tobakksimitasjoner. Flertallet viser videre til at regjeringen har som mål å forenkle regelverk og fjerne unødvendige forbud. Flertallet anser at det ikke er av avgjørende betydning for tobakkspolitikken at godteri som lakrispiper skjules for forbrukerne, og mener det er viktig at vi satser på de mest effektive tiltakene for å forbedre folkehelsen.

Flertallet er opptatt av å forenkle regelverk og fjerne unødvendige forbud, men er også svært opptatt av å hindre rekruttering av barn inn i nikotinavhengighet. Det er for flertallet overhodet ikke ønskelig med en utvikling der matvarebransjen importerer eller produserer naturtro godteri utformet som tobakksprodukter med glansfulle, fargerike pakninger mv.

Flertallet ber derfor regjeringen i forskrift tydeliggjøre at unntaket fra aldersgrense og oppstillingsforbud i §§ 17 tredje ledd og 24 fjerde ledd kun skal gjelde for godteri som klart ikke er egnet til å bli forvekslet med eller promotere tobakk.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kun å gjøre unntak i forskrift etter tobakksskadeloven §§ 17 tredje ledd og 24 fjerde ledd for godteri som kan minne om tobakksprodukter, men som klart ikke er egnet til å bli forvekslet med eller promotere tobakk. Det skal ikke gjøres unntak for mer realistiske imitasjoner.»

Flertallet har tiltro til at Matbransjens Faglige Utvalg, tobakksbransjen selv og andre relevante aktører i bransjen ser sitt moralske ansvar og hindrer en slik utvikling uten påbud og regler. Flertallet vil ikke akseptere en uheldig utvikling der denne typen tobakksimitasjoner øker i omsetning, og mener slike tobakksimitasjoner fort kan tolkes som reklame rettet mot barn og unge. Flertallet vil følge nøye med på utviklingen de neste årene. Dersom andre produkter enn lakrispiper, som neppe fører til rekruttering av røykere, finner sin vei til butikkhyllene med mål om å påvirke barn og unge, vil flertallet vurdere å stramme inn ytterligere. Det må gjøres helt tydelig for tobakksbransjen at ethvert forsøk på å bruke godteri utformet som tobakk til å markedsføre produktene for tobakksindustrien, er helt uakseptabelt. Flertallet antar at denne holdningen gjelder for hele komiteen, men at måten dette skal håndteres på er ulik. Flertallet er for at det kan gjøres unntak for enkelte produktkategorier eller utsalgssteder, men at dette skal praktiseres strengt og gjelde produkter rettet mot voksne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at det foreslåtte unntaket fra aldersgrensen for salg av tobakkslignende godteri og unntak fra oppstillingsforbudet for slike varer, blir sterkt kritisert av høringsinstansene. Flere peker på at forslaget står i sterk motstrid til intensjonene i proposisjonen for øvrig. Forslaget vil gjøre det mulig for dagligvarebutikker og andre salgssteder å ha fritt oppstilt sjokolade- og tyggegummivarer, f.eks. formet som sigaretter, sigarer og piper og med fargede pakninger, mange påført Disney-logoer. Nasjonalforeningen for folkehelsen kaller forslaget for «oppsiktsvekkende» og hevder at det går imot blant annet Verdens helseorganisasjons Framework Convention on Tobacco Control (FCTC), som Norge er bundet av og som oppfordrer landene til å forby salg av godteri utformet som tobakk.

Disse medlemmer peker på at også Helsedirektoratet, Kreftforeningen og Nasjonalt råd for tobakksforebygging mener regjeringen med dette særlig utsetter barn for lokkende tobakksreklame – med andre ord nettopp det som lovforslaget for øvrig er ment å demme opp for. Helseminister Bent Høie påpeker at han vil jobbe mot dagligvarebransjen for å hindre at man selger tobakkslignende produkter rettet mot barn. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke kan veie opp for en liberalisering på området, og mener at det ikke bør gjøres unntak for aldersgrensen og oppstillingsforbudet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen foreslår å innføre en hjemmel for å unnta tobakksgodteri fra aldersgrense og oppstillingsforbud, som er gjeldende lovverk i dag. I klartekst betyr dette at sjokolade og tyggegummi formet som naturtro sigaretter og presentert i fargerike pakker, fritt kan stilles ut i butikker og kiosker og selges til barn. Dette står etter disse medlemmers mening i motstrid til det som skulle være den foreliggende proposisjonens hovedanliggende: å hindre at tobakksrøyking framstår som attraktivt og at folk dermed fristes til å begynne å røyke. Det er meningsløst og uansvarlig av regjeringen å fremme et forslag som gjør det lettere for tobakksindustrien å indirekte reklamere for tobakk overfor de mest sårbare og lettpåvirkelige forbrukerne – nemlig barn og unge.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens forslag bunner i en ambisjon om å forenkle lovverket generelt og fjerne unødige forbud. Det er vanskelig å skjønne at dette skal være viktigere enn det klare behovet samfunnet har for å skjerme barn og unge fra utilbørlig og skadelig markedsføring – i dette tilfelle av svært helsefarlige tobakksprodukter. Disse medlemmer viser til at særlig Fremskrittspartiet etter regjeringsskiftet snakket mye om alle lover og påbud som skulle fjernes av det nye regimet. Her ble særlig lakrispiper framholdt som et viktig produkt å få lagt ut til fritt salg, noe som er uproblematisk ut fra dagens lovverk. 

Disse medlemmer vil i likhet med Kreftforeningen bemerke at det er fullt mulig å gjøre unntak fra aldersgrense og oppstillingsforbud for produkter som ikke har stor likhet med tobakksvarer, som f.eks. lakrispiper, dersom regjeringen insisterer på at dette er et presserende behov i befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på formuleringen i tobakksskadeloven § 2, som viser at regjeringen har stort handlingsrom når det gjelder definisjon av hva som kan regnes som tobakksvarer:

«Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som skal regnes som tobakksvarer, tobakkssurrogater, tobakksimitasjoner og røykeutstyr, og nærmere kriterier for hva som menes med spesialforretning. I tvilstilfeller kan departementet avgjøre spørsmålene med bindende virkning.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etter tobakksskadeloven § 2 åttende ledd første punktum, i forskrift presisere at det kan gjøres unntak fra definisjonen som tobakksvarer, tobakkssurrogater, tobakksimitasjoner eller røykeutstyr for godteri som kan minne om tobakksprodukter, men som klart ikke er egnet til å bli forvekslet med eller promotere tobakk. Det skal ikke gjøres unntak for mer realistiske imitasjoner».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at sigarettliknende godteri som er svært naturtro utformet, som har glansfulle, fargerike pakninger og som til forveksling likner på tobakksprodukter, ikke under noen omstendigheter bør omfattes av en hjemmel som tillater fritt salg og markedsføring overfor barn.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til at tobakkskonvensjonen oppfordrer land til å forby salg av «godteri utformet som tobakk som appellerer til mindreårige», jf. artikkel 16 nr. 1 bokstav c. Disse medlemmer mener regjeringen heller burde følge denne oppfordringen, istedenfor å gjøre det motsatte – nemlig å legge til rette for salg og markedsføring av tobakksgodteri og dermed med vitende og vilje svekke effekten av de øvrige tiltakene i proposisjonen – noe som særlig vil ramme barn og unge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en tilføyelse i tobakksskadeloven § 17 som vil kunne gi unntak for aldersgrensen når det gjelder salg av tobakkslignende godteri som sjokoladesigaretter, tyggegummitobakk m.m.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringen med forslaget i proposisjonen legger opp til en politikk der barn kan rekrutteres til en karriere som røykere ved hjelp av forlokkende tobakksgodteri, fritt utstilt i butikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at disse partiene vil stemme mot en endring av tredje ledd i tobakksskadeloven § 17 som vil åpne for unntak fra aldersgrensen for næringsprodukter formet som tobakksvarer. Disse medlemmer viser videre til at de ikke vil at unntakshjemmelen i § 24 om oppstillingsforbud skal kunne gjelde for tobakksgodteri, og fremmer derfor forslag om å unnta slike produkter fra å omfattes av forskriftshjemmelen. Det fremmes to alternativer, avhengig av utfallet av forslag i denne innstillingen om endring av § 24 fjerde ledd om at unntak fra oppstillingsforbudet ikke kan gjøres for e-sigaretter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) gjøres følgende endringer:

Alternativ 1)

§ 24 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Unntak kan ikke gjøres for tobakksgodteri.

Alternativ 2)

§ 24 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Unntak kan ikke gjøres for tobakksgodteri.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at forslaget om at departementet i forskrift etter tobakksskadeloven § 2 kan presisere at det kan gjøres unntak fra definisjonen som tobakksimitasjoner, tobakksgodteri, mm., har flere hensikter. For det første vil det være formålstjenlig med mer objektive kriterier når man skal innta i definisjonen produkter som skal omfattes av tobakksskadeloven, som man f.eks. gjør i den foreliggende proposisjonen. Samtidig vil slike kriterier være nødvendige dersom produkter, f.eks. lakrispiper, skal tas ut av definisjonen. Disse medlemmer har merket seg at EUs nye tobakksdirektiv anbefaler at landene forbyr salg av tobakksgodteri, leker og andre produkter som appellerer til mindreårige, og at EØS er i en prosess for implementering av direktivet. Disse medlemmer vil peke på at dersom Norge skulle beslutte å følge oppfordringen fra EU om å forby slike produkter, vil det også bli nødvendig å definere tydeligere hva slags produkter som kan karakteriseres som tobakksgodteri og som da skal omfattes av et slikt forbud. Disse medlemmer viser til at § 2 åttende ledd i tobakksskadeloven slår fast at slik definisjonsmyndighet tilligger departementet.

Disse medlemmer er glad for at komiteens flertall foreslår en innsnevring av proposisjonens forslag om et generelt unntak for tobakksgodteri fra bestemmelse om aldersgrense i § 17, og likeledes en innsnevring for unntak av samme produkter fra oppstillingsforbudet i § 24. Disse medlemmer vil derfor subsidiært stemme for dette forslaget, dersom Arbeiderpartiets primærforslag om å avvise forslaget om et generelt unntak for aldersgrense og begrensing i unntak for oppstillingsforbud, ikke får flertall.

Disse medlemmer viser til at tobakksgodteri ikke først og fremst handler om lakrispiper, men om svært naturtro etterligninger av sigaretter i sjokolade, med pakker i flotte farger og med blant annet Disney-figurer som appellerer sterkt til barn. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at barn skal utsettes for dette fordi regjeringen hevder at man ønsker å forenkle lover og regler. Disse medlemmer mener regjeringen heller burde rydde opp i det omfattende byråkratiet man har skapt på flere områder, istedenfor å skyve sårbare barn foran seg i en politikk som setter regjeringens troverdighet i helsepolitikken på en alvorlig prøve.